Forslag til innstilling

Møteinnkalling 

Utvalg: 

Møtested: 

Bystyret 

Dato: 29.03.2012 

Tidspunkt: 10:00 

Rådhuset, Bystyresalen 

Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat telefon 75 55 50 12, e-post: 

pol.sek@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. 

Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. 

Dagsorden 

09.00 Komite for plan, næring og miljø og Komite for levekår 

09.30 Åpen halvtime 

10.00 Iris Salten v/Trud Berg: 

“Interkommunal eierstrategi - Hva samarbeider vi om, og hva ønsker vi for fremtiden “ 

Godkjenning av innkalling og saksliste. 

Side 1

Saksliste 

Saksnr 

PS 12/23 

PS 12/24 

PS 12/25 

PS 12/26 

PS 12/27 

PS 12/28 

PS 12/29 

PS 12/30 

PS 12/31 

Innhold 

Trafikksikkerhetssentret i Bratten aktivitetspark, fullfinansiering 

Betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradeling-, oppmålings- og 

eierseksjoneringssaker 

Sosial eiendomsskatt 

Tilskuddsordninger - idrett-, friluftog nærmiljøseksjonen 

Status for taksering av kommunale barnehager 

Bodøsjøveien 50 - spørsmål om omdisponering av næringsarealer 

Organisering av barnehagekontoret 

Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Nedre Kvannåsen 

Planlegging av ny småbåthavn med molo samt videreutvikling av bystranda i 

Breivika 

PS 12/32 Smittevernplan 2012-2016 

PS 12/33 Beredskapsplan for Kristeamet 2012-2016 

PS 12/34 

PS 12/35 

PPT - status 

Utleiereglement for gymnastikksaler tilhørende skoler i Bodø kommune 

PS 12/36 Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer - 

folkehelseforskriften. 

PS 12/37 

PS 12/38 

PS 12/39 

PS 12/40 

Prosjekt Ungdom i Sentrum - videreføring 

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune 

Krav om lovlighetskontroll i tilleggssak PS 12/21 Daniel Bjarmann-Simonsen (H) 

- søknad om fritak fra politiske verv 

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg 

PS 12/41 Sykefravær 2011 

PS 12/42 

PS 12/43 

Rune Madland - søknad om fritak fra vervet som meddommer i Hålogaland 

lagmannsrett 

Referatsaker 

RS 12/2 Innspill/høring til Regional Transportplan (RTP) 

RS 12/3 Høringssvar på forslag til revidert fastlegeforskrift 

RS 12/4 Bodø studentråd - årsmelding 2011 

RS 12/5 Internasjonalt senter - Årsregnskap-og beretning 2011 

RS 12/6 Kjerringøy kommunedel årsmelding 2011 

RS 12/7 Tverlandet kommunedelsutvalgs årsmelding for 2011 

RS 12/8 Skjerstad kommunedelsutvalgs årsmelding for 2011. 

Side 2

RS 12/9 Saltstraumen kommunedelsutvalg - Årsmelding 2011 

RS 12/10 Kontrollutvalgets protokoll fra møte 12.03.12 

RS 12/11 Sølvsuper helseog velferdssenter - driftsplanlegging 

PS 12/44 Ny organisering av kommunalteknisk område 

PS 12/45 Årnesveien 4 - Alternativ lokalisering 

PS 12/46 Ibtihal Zakout (AP) - søknad om fritak fra politiske verv 

PS 12/47 Geoffrey Armstrong (AP) - søknad om fritak fra politiske verv 

PS 12/48 Ellen Belsom (H) - søknad om fritak fra verv som medlem av styret for Bodø 

Havn KF 

PS 12/49 Ekspropriasjon og forhåndstiltredelse - fortau Ripnes 

Bodø, 27. mars 2012 

Ole-Henrik Hjartøy (H) 

ordfører 

Linda K. Storjord 

formannskapssekretær 

Side 3

Bratt'n Aktivitetspark 

Saksframlegg 

Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 

08.02.2012 8780/2012 2010/2883 614 

Saksnummer Utvalg Møtedato 

12/20 Formannskapet 22.02.2012 

12/23 Bystyret 29.03.2012 

Trafikksikkerhetssentret i Bratten aktivitetspark, 

fullfinansiering 

Saksopplysninger 

Trafikksikkerhetssentret i Bratten aktivitetspark er et samarbeidsprosjekt mellom Bodø kommune 

og Nordland fylkeskommune. Det er finansiert gjennom et ”spleiselag” mellom fylkeskommunen 

(8. mill. kr), DA Bodø (5,5 mill. kr), Gjensidigestiftelsen (1 mill. kr) og Bodø kommune (2,5 mill. 

kr). I tillegg er det lagt inn mva-kompensasjon på 3 mill. kr. Total ramme er på 20 mill. kr, i 

overensstemmelse med kalkylene for prosjektet. 

Da prosjektet ble lagt ut på anbud høsten 2011 kom det inn ett anbud, og med en ”prislapp” på 26,5 

mill. kr. Gapet mellom kalkyle og anbud var en konsekvens av det store presset i bygg- og 

anleggsmarkedet som hersker i Bodø for tiden. 

For å løse denne utfordringen og komme videre med prosjektet ble anbudskonkurransen avlyst, og 

arkitekten og Eiendomskontoret gikk sammen for å endre bygget, med hensikt å ta ned kostnadene 

uten at det i særlig grad gikk ut over kvaliteten. Resultatet ble en reduksjon på 5,5 mill. kr. slik at 

den nye kalkylen er på 21. mill. kr. Dette er fortsatt en mill. kr over ramma, og utfordringen er nå å 

skaffe til veie dette beløpet slik at det ikke oppstår nye forsinkelser i framdriften. Så langt har 

Nordland fylkeskommune gått inn med ytterligere 200.000 kr, og det er søkt om tilsvarende beløp 

fra DA Bodø og Salten Regionråd (RDA-midlene). Disse søknadene vil bli behandlet i nærmeste 

framtid. 

Vurderinger 

Utbyggingen av Bratten aktivitetspark har pågått siden 2000, og framdriften har hele tiden vært 

styrt av tilgjengelig finansiering. Trafikksikkerhetssentret er inne i en kritisk fase nå; flere forhold 

har ført til at utbyggingen er mer enn ett år forsinket. Bodø kommune som prosjekteier må forholde 

seg til tidsfrister, bl.a. i forhold til tilsagn om økonomiske tilskudd, inngåelse av kontrakter m.m. I 

tillegg handler dette også om hele prosjektets troverdighet. Trafikksikkerhetssentret har etter hvert 

fått en betydelig nasjonal oppmerksomhet, og tunge aktører som SINTEF, Trygg Trafikk, Statens 

vegvesen, Høgskolen i Nord-Trøndelag m.fl. er involvert i den faglige utviklingen. Sentret er også 

utfordret i forhold til trafikksikkerhet i Nord-områdene, og arbeidet med utvikling av strategier her 

starter opp i disse dager. 

Side 4

I forbindelse med regnskapsavslutningen tas det en gjennomgang av ubenyttede fondsmidler og her 

også vurdert om det finnes ledige midler som kan benyttes i dette prosjektet. 

Tre fond peker seg ut: 

- Uterom barnehage tiltakspakke. Dette er gjenstående midler av statlig finansieringspakke på 

31,0 mill kr som ble tildelt kommunen 2009 i forbindelse med finanskrisen. Saldo på fondet 

er kr 558.824, og kan disponeres fritt ettersom hele tiltakspakken er rapportert inn og disse 

gjenstående midlene er således forskuttert av kommunen. Noe av dette fondet foreslås 

benyttet til taksering av kommunale barnehager. Tilgjengelig gjenstående beløp som kan 

overføres Trafikksikkerhetssenteret er kr 288.824. 

- Breivika Bystrand, saldo kr 412.590. 

- Byutviklingsfond for forskjønnelse av Solparken, gjenstår ca 100.000 kr. 

Konklusjon og anbefaling 

Det er særskilt viktig å opprettholde framdriften i utbyggingen av Trafikksikkerhetssenteret nå, av 

grunner nevnt over. Det legges opp til at det benyttes ubenyttede fondsmidler for å få prosjektet 

fullfinansiert samt at det søkes om eksterne tilskudd fra ulike bidragsytere. 

Forslag til innstilling 

For å sikre framdriften av Trafikksikkerhetssentret i Bratten aktivitetspark velges følgende løsning 

for fullfinansiering: 

1. Det søkes om eksterne tilskudd gjennom ulike bidragsytere. 

2. Gjenstående midler kr 800.000 finansieres gjennom omdisponering av følgende fond: 

kr 288.824 fra “Uterom barnehage tiltakspakke”, kr 412.590 fra “Breivika bystrand” og kr 

98.856 fra byutviklingsfond. 

Formannskapets behandling i møte den 22.02.2012: 

Votering 

Innstillingen enstemmig tiltrådt. 

Formannskapets innstilling 

For å sikre framdriften av Trafikksikkerhetssentret i Bratten aktivitetspark velges følgende løsning 

for fullfinansiering: 

3. Det søkes om eksterne tilskudd gjennom ulike bidragsytere. 

4. Gjenstående midler kr 800.000 finansieres gjennom omdisponering av følgende fond: 

kr 288.824 fra “Uterom barnehage tiltakspakke”, kr 412.590 fra “Breivika bystrand” og kr 

98.856 fra byutviklingsfond. 

Side 5

Rolf Kåre Jensen 

Rådmann 

Arne Øvsthus 

Kommunaldirektør 

Saksbehandler: Leif Håkestad/Arne Vinje 

Side 6

Byggesakskontoret 

Saksframlegg 


25.01.2012 5546/2012 2011/348 201 



12/24 Bystyret 29.03.2012 

Betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradeling-, oppmålingsog 


Sammendrag 

Denne saken er utarbeidet med bakgrunn i bystyrets vedtak i PS 11/6 om grunnlaget for 

betalingsregulativ for byplan-, byggesaks- og geodata-kontorene. 

Nytt regulativ er utviklet med endringer i tråd med bystyrets vedtak, der gebyrsatsene er økt som 

forutsatt og tilpasset endringer med ny plan- og bygningslov 2008 og matrikkelloven. 

Nytt regulativ er bygd opp ut fra basisgebyr M, og det enkelte gebyr fremkommer i forholdet til 

dette. Senere endringer vil fastsettes av bystyret. Hvis det ikke gjøres endringer reguleres 

basisgebyr og timesats den 01.01. hvert år etter endring i Statens kartverks indekstall for oktober. 

Videre er det innarbeidet forslag til reduksjon av gebyrer ut fra distriktshensyn i samsvar med 

bystyrets vedtak. 

Årlige gebyrinntekter vil avhenge av saksmengde og type saker. 

Saksopplysninger med vurderinger 

Etter bystyrets vedtak i møte 17.02.11 i sak 11/6, har det vært utarbeidet høringsutkast for nytt 

betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradeling-, oppmålings- og eierseksjoneringssaker. 

Betalingsregulativ er å betrakte som forskrift etter forvaltningsloven, og i tråd med bestemmelser i 

forvaltningsloven er utkastet til nytt regulativ forhåndsvarslet med kunngjøring i Avisa Nordland 

med høringsfrist 09.01.2012. I tillegg var høringsdokumentet kunngjort på kommunens hjemmeside 

og lagt ut i servicekontorets lokaler i Postgården, Herredshuset og Misvær i høringsperioden. 

Det kom ingen innspill eller merknader til høringsutkastet innen høringsfristen. 

Høringsutkastet har senere blitt gått gjennom av berørte fagkontorer, og det er gjort flere endringer 

fram til forslag til nytt regulativ 2012 slik dette fremkommer av vedlegg. 

Endringene er gjort for bestemmelser slik at det sikrer god service og forvaltningsskikk, og at 

regulativet er tilpasset ny særlovgivning. Endringene vil forenkle bruken av regulativet i 

forvaltningen. Ingen av endringene går utover de rammer som lå til grunn for høringsutkastet. 

Gebyrforslaget er i oppbygging basert på de samme prinsipper som tidligere regulativ, men er 

tilpasset ny lovgivning på området. Satsene er øket innenfor rammer gitt i bystyrets vedtak. 

Side 7

I forslaget innføres basisgebyr M= kr 1.800 og satsene i regulativet baseres på dette i all hovedsak. 

Unntak gjelder for satser fastsatt av statens kartverk og rettsgebyr som grunnlag for gebyrer for 

eierseksjonering. 

I forslaget videreføres ordning med årlig regulering basert på endringer i kostnadsindeks. Andre 

endringer av regulativet krever vedtak i bystyret. 

I forslaget er det innarbeidet bestemmelser for reduksjon av gebyr ut fra distriktsbetraktning, jfr 

A13. Her angis aktuelle områder og forskjellig reduksjon for boliger og næringsetableringer. 

Årlige gebyrinntekter vil avhenge av saksmengde og type saker. 

Nytt gebyrregulativ må være vedtatt av bystyret, og dette krever kunngjøring i Norsk Lovtidende 

før det kan gis ikrafttreden. 


Forslag til betalingsregulativ for plan-, bygge, fradeling-, oppmålings- og eierseksjoneringssaker 

datert 24.01.2012 fremlegges for sluttbehandling i bystyret med hjemmel i plan- og bygningslov, 

matrikkellov og lov om eierseksjoneringer. 


Bystyret vedtar med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og 

bygningsloven) av 27.06.2008 § 33-1, lov om eigedomsregistrering (matrikkel1ova) av 17.06.2005 

§ 32 og samme lovs forskrift til § 16, og lov om eierseksjoner (eierseksjoneringsloven) av 

23.05.1997 § 7 betalingsregulativ for plan-, bygge, fradeling-, oppmålings- og 

eierseksjoneringssaker slik det fremkommer av vedlegg datert 24.januar 2012. 

Regulativet trer i kraft etter kunngjøring i Norsk Lovtidende. 


Forslag 

Fra Svein Olsen (R): 

Betalingsregulativ.. 

Fellesbestemmelser pkt. A13 A: 15% erstattes med 25%. 

Votering 

Innstillingen med forslag fra Olsen (R) ble enstemmig tiltrådt. 

Formannskapets innstiling 

Bystyret vedtar med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og 

bygningsloven) av 27.06.2008 § 33-1, lov om eigedomsregistrering (matrikkel1ova) av 17.06.2005 

§ 32 og samme lovs forskrift til § 16, og lov om eierseksjoner (eierseksjoneringsloven) av 

23.05.1997 § 7 betalingsregulativ for plan-, bygge, fradeling-, oppmålings- og 

eierseksjoneringssaker slik det fremkommer av vedlegg datert 24.januar 2012. 

Side 8

Regulativet trer i kraft etter kunngjøring i Norsk Lovtidende. 

Tillegg endringer i betalingsregulativ: 

Fellesbestemmelser pkt. A13 A: 15% erstattes med 25%. 


rådmann 

Saksbehandler: Annelise Bolland, Tor Åseng, Vesa Jäntti 

Henrik K. Brækkan 

kommunaldirektør 

Trykte vedlegg: 

1 Forslag til betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradeling-, oppmålings- og 


Utrykte vedlegg: 

1 Utdrag av protokoll fra bystyrets møte 17.02.2011, sak 11 

2 Kunngjøring av høring 

Side 9

Utdrag av protokoll fra bystyrets møte 17/02/2011: 

PS 11/6 Grunnlaget for betalingsregulativ teknisk avdeling 

for byplan-, byggesaks- og geodatakontorene 


1) Bystyret tar saken til orientering 

2) Bystyret ber rådmannen snarest utarbeide et nytt gebyrregulativ basert på de 

prinsipper som er 

redegjort for i saken og med en prinsipiell økning på: 

Alternativ b) 

- byplankontoret kostnadsdekning på 33,3 % 

- byggesakskontoret: kostnadsdekning 90 %. 

- geodatakontoret: 100 % på de saker som kan konkurranseutsettes 

Kostnadsdekning 66,7 % på forvaltningssaker 

Bystyrets behandling i møte den 17.02.2011: 


Fra Tom Cato Karlsen (FRP): 

Saken utsettes. 

Bystyret ber om det utarbeides parametere som sikrer at prinsippet om kostpris 

ivaretas. Herunder 

innhentes i første omgang pristilbud fra private aktører på de tjenester som kan 

konkurranseutsettes. 

Fra Svein E. Olsen (R): 

1. Bystyret ber rådmannen legge frem forslag til alternativ prisdifferensiering mellom 

sentrumsnære utbyggingspressa områder og kommunens “distrikter”, med formål å 

stimulere til både næringsetablering og boligbygging. 

2. Planer med reguleringsformål næring subsidieres ikke i 

sentrumsnære/utbyggingspressa 

områder. 

Fra Eva Leivseth (H): 

Bystyret ber om det utarbeides parametere som sikrer at prinsippet om kostpris 

ivaretas. Herunder 

innhentes i første omgang pristilbud fra private aktører på de tjenester som kan 

konkurranseutsettes. 

Votering 

Utsettelsesforslag fikk 16 stemmer (10FRP, 5H, 1V) og falt. 

Innstillingens pkt. 1 enstemmig vedtatt. 

Innstillingens pkt. 2 ble vedtatt ved alternativ votering mot forslag fra H som fikk 17 

stemmer 

(10FRP, 5H, 1V, 1AP) og falt. 

Forslag fra Rødt 

Pkt. 1 ble enstemmig vedtatt. 

Pkt. 2 fikk 2 stemmer (R) og falt. 

Vedtak 

1) Bystyret tar saken til orientering 

2) Bystyret ber rådmannen snarest utarbeide et nytt gebyrregulativ basert på de 

prinsipper som er 

redegjort for i saken og med en prinsipiell økning på: 

Side 10

Alternativ b) 

- byplankontoret kostnadsdekning på 33,3 % 

- byggesakskontoret: kostnadsdekning 90 %. 

- geodatakontoret: 100 % på de saker som kan konkurranseutsettes 

Kostnadsdekning 66,7 % på forvaltningssaker 

3) Bystyret ber rådmannen legge frem forslag til alternativ prisdifferensiering mellom 

sentrumsnære 

utbyggingspressa områder og kommunens “distrikter”, med formål å stimulere til 

både 

næringsetablering og boligbygging. 

Side 11

(u 

vt 

C o 

C 

c 

ro 

i 

.E ogl 

c 

r,l 

Lq 

E tō 

Itl 

c 

lo 

åå 

ru = =E l!tl 

å Er 

.s=E 

ot.E 

= E qc 

raa 

6,TE 

t- I 

E E,b 

j 

,o 

r_0 9 

I oi 

:Eio 

:Hg 

l- 9 

38 

oo E 

o 

nd€ 

De 

O 

t 6') c ^: 

frE EE 

'å Ec! 

o Q-Vå 

E*-r{ 

c g4 b 

5 €X.E 

= oL=\i 

o - 

r/ = c, lu =@ E(\t 

hE_6{ 

t >\oO 

lli CD o- F 

I. gE 

å* E ågå 

'Eå 

*ååi 

'^4 zlTP 

åå åå* 

låeåååt 

-- 

CO . alt -L 

IH e_a; { E 3$ 

å€3 sil e E;ER 

s!å='l å SE#5 

ååEsF å !+ E 

FågEå*E g;EE 

:a;ååiå ååeE 

g';ååå.sg.Ei-Er 

qF;9E*e..gqE€ 

EåH FgEE ,EåEF 

= P! o o ø6 .l erdi= 

ååE€å g:-F 

-åå Eåe**€ ;+ åg 

åfi: E E E: BE:å E 

såffiååå $aEE 

åå.,0 

I 

l"s å! 

E o-'g c 

Iå s 

gfis å 

FEEE 5 

å sE E * 

å-gEi å 

rtrE * 

:E ;"P € 

EåIE E 

.!Cg6 C 

5-9 85 s 

--:5 r1 

Ẹ 

) 

y- 

r- r) 

t 

Tṣ) 

\r 

\b 

t 

o 

L 

c! 

a gr! 

& 

0) 

.F 

v) 

L o 

v 

q, 

'o g 

/ 

.tO 

b3'* 

h0idE 

€EH 

3# [ 

EF $ 

g; - 

h 

qt 

E Eqt 

d 

Fl 


FORSLAG 

BETALINGSREGULATIV 

FOR 

PLAN-, BYGGE-, FRADELING-, OPPMÅLINGS- OG 

EIERSEKSJONERINGSSAKER 

2012 

Betalingsregulativ 

24.01.2012 

side 1 av 28 sider 

Side 13


Innholdsfortegnelse: 

A. FELLESBESTEMMELSER.......................................................................................................5 

A1 Betalingsplikt .......................................................................................................................5 

A2 Grunnlag- Basisgebyr M og timesats.................................................................................5 

A3 Betalingsbestemmelser........................................................................................................5 

1. Beregningstidspunkt ..........................................................................................................5 

2. Krav til betaling..................................................................................................................5 

3. Sakkyndig hjelp..................................................................................................................6 

4. Ved avslag ...........................................................................................................................6 

5. Fornyet søknad ...................................................................................................................6 

6. For mye betalt gebyr ..........................................................................................................6 

7. Innfordring .........................................................................................................................6 

8. Tidsfrister............................................................................................................................6 

A4 Beregning av tiltakets størrelse ..........................................................................................6 

A5 Forhøyet gebyr.....................................................................................................................6 

A6 Reduksjon i gebyr................................................................................................................7 

A7 Gebyr for sak som trekkes/eller returneres grunnet mangler ........................................7 

A8 Gyldighet. .............................................................................................................................7 

A9 Endring av regulativet eller gebyrsatsene med indeksregulering...................................7 

A10 Klagebehandling.................................................................................................................7 

A11 Merverdiavgift. ...................................................................................................................7 

A12 Urimelig gebyr. ...................................................................................................................8 

A13 Reduksjon av gebyr ut fra distriktsbetraktning..............................................................8 

B. PLANSAKER OG KONSEKVENSUTREDNINGER...........................................................9 

B1 Reguleringsplaner.................................................................................................................9 

1. Gebyr ..................................................................................................................................9 

2. Tillegg i gebyret .................................................................................................................9 

3. Reduksjon i gebyret ........................................................................................................10 

4. Avslag ...............................................................................................................................10 

B2 Mindre endring i reguleringsplan.....................................................................................10 

B3 Prinsippsaker ......................................................................................................................11 

B4 Konsekvensutredning.........................................................................................................11 

C. REFUSJON. ............................................................................................................................12 

C1 Refusjonssaker...................................................................................................................12 

D. DELINGS- OG BYGGESAKER OG DISPENSASJONER. .............................................13 

1. Forhåndskonferanse.........................................................................................................13 

D1. DELINGSSAKER .............................................................................................................13 

D2. BYGGESAKER.................................................................................................................14 

1. Generelt ............................................................................................................................14 

2. Betalingsplikt ...................................................................................................................14 

3. Felles plan- og byggesak .................................................................................................14 

4. Avslag fra annen myndighet...........................................................................................14 


24.01.2012 


Side 14


5. Forhold som øker gebyret...............................................................................................14 

6. Forhold som reduserer gebyret......................................................................................15 

7. Endring av tillatelse ........................................................................................................15 

8. Enebolig uten sekundærleilighet....................................................................................15 

9. Boligbygg med flere boenheter.......................................................................................16 

10. Andre nybygg, tilbygg, påbygg. ....................................................................................16 

11. Søknadspliktige fasadeendringer..................................................................................16 

12. Bruksendring. .................................................................................................................16 

13. Riving...............................................................................................................................17 

14. Skilt og reklame..............................................................................................................17 

15. Terrenginngrep...............................................................................................................17 

16. Bygningstekniske installasjoner- oppføring, endring, reparasjon.............................17 

17. Øvrige søknadspliktige tiltak ........................................................................................17 

18. Igangsettingstillatelse. ....................................................................................................18 

19. Beliggenhetskontroll og oppdatert situasjonskart. .....................................................18 

20. Midlertidig brukstillatelse. ............................................................................................18 

21. Ferdigattest på eldre saker ............................................................................................18 

22. Ansvarsrett......................................................................................................................19 

D3. DISPENSASJONER ........................................................................................................19 

E. ARBEIDER TILKNYTTET OPPMÅLING M.V.................................................................20 

E1 Oppretting av matrikkelenhet..........................................................................................20 

1. Oppretting av grunneiendom og festegrunn.................................................................20 

2. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn.....................................................20 

3. Oppmåling av uteareal på eierseksjon .........................................................................20 

4. Oppretting av anleggseiendom......................................................................................20 

5. Registrering av jordsameie............................................................................................20 

E2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning..............................20 

1. Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering ................................................21 

E3 Grensejustering..................................................................................................................21 

1. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie...................................................................21 

2. Anleggseiendom..............................................................................................................21 

E4 Arealoverføring..................................................................................................................21 

1. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie....................................................................21 

2. Anleggseiendom..............................................................................................................22 

E5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved 

oppmålingsforretning...............................................................................................................22 

E6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / 

eller klarlegging av rettigheter................................................................................................22 

E7 Privat grenseavtale ............................................................................................................22 

E8 Matrikkelføring av matrikkelenhet i saker utført av andre off. enheter .....................22 

E9 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken..............................................22 

E10 Utstedelse av matrikkelbrev ............................................................................................22 

E11 Tinglysingsgebyr...............................................................................................................23 

E12 Tillegg for innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med 


E13 Timesats for arbeider etter matrikkelloven ...................................................................23 

E14 Påvisning av tiltak ............................................................................................................23 


24.01.2012 


Side 15


1. Fast pris for påvisning av byggelinje for tiltak.............................................................23 

E15 Beliggenhetskontroll.........................................................................................................24 

E16 Utarbeiding av dokumenter til tinglysing, veirett mv. i forbindelse med 


F. GEBYRER FOR KART ...........................................................................................................25 

F1 Situasjonskart......................................................................................................................25 

F2 Analoge kart i andre sammenheng og format faktureres:..............................................25 

F3 Digitale kart.........................................................................................................................26 

F4 Fastmerkeopplysninger med dokumentasjoner..............................................................26 

F5 Etablering av nye fastmerker ...........................................................................................26 

G. SEKSJONERING....................................................................................................................27 

H .IKRAFTTREDEN. ..................................................................................................................28 


24.01.2012 


Side 16


Dette betalingsregulativ fastsetter gebyrer til Bodø kommune for saksbehandling i henhold til 

plan- og bygningsloven § 33-1, matrikkelloven § 32 og samme lovs forskrift til § 16, og 

eierseksjonsloven § 7. 

A. FELLESBESTEMMELSER. 

A1 Betalingsplikt 

Alle som får utført tjenester som omfattes av dette regulativ, skal betale gebyr. 

Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver, hjemmelshaver. For noen tjenester rettes kravet mot 

rekvirent eller bestiller. 

A2 Grunnlag- Basisgebyr M og timesats. 

Gebyr etter dette regulativet uttrykker del av kommunens gjennomsnittlige kostnad ved 

behandling og tilsyn av saker etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven. 

For behandling av begjæring om seksjonering innkreves gebyr i henhold til eierseksjoneringslovens 

maksimalgebyr, se bokstav G. 

Basisgebyret (M) fastsettes til kr 1.800,-. 

For behandling av tiltak og saksforhold som spesielt ikke er nevnt i dette reglementet betales 

1 M. 

For søknader/arbeid som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever unormalt 

større arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller og lignende, kan gebyret beregnes etter 

medgått tid. For slikt arbeid beregnes kr 850,- pr time. 

For gebyr beregnet på grunnlag av medgått tid kommer i tillegg reisekostnader, materialforbruk 

og eventuell instrumentleie. 

A3 Betalingsbestemmelser 

1. Beregningstidspunkt 

Gebyr beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig planforslag, søknad, 

tilleggs- eller endringssøknad, rekvisisjon eller bestilling er mottatt. 

For forslag til reguleringsplaner beregnes gebyr etter gjeldende regulativ på det tidspunkt 

komplett forslag foreligger. 

2. Krav til betaling 

Gebyrene faktureres når vedtak fattes eller tjenesten er levert om ikke annet fremkommer av 

regulativet, og forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 

Ved betalingsmislighold for samme eiendom behandles nye søknader, uten at vedtak vil bli 

oversendt før gebyr i tidligere sak og saker er dokumentert betalt. 


24.01.2012 


Side 17


3. Sakkyndig hjelp 

Kommunen kan engasjere sakkyndig hjelp for spesifiserte utrednings- og kontrolloppgaver. 

I forbindelse med prosjektering/kontroll kan kommunen engasjere særskilt sakkyndig for 

uavhengig kontroll dersom tiltakshaver ikke selv har besørget dette. 

Til dekning av nevnte utgiftene kan det kreves gebyr tilsvarende medgåtte utgifter. 

4. Ved avslag 

Der søknad om tillatelse blir avslått, reduseres gebyret med 25%. Men dersom avslaget medfører 

en revidert søknad innen 3 mnd., og denne blir godkjent, skal 50% av første innbetalt gebyr gå til 

fradrag i nytt gebyr. 

Ved omgjøring av avslag etter klage oppkreves tilleggsgebyr tilsvarende reduksjon etter dette 

punktets 1. setning. 

5. Fornyet søknad 

Ved fornyet søknad etter bortfall av tillatelse i henhold til pbl § 21-9 betales fullt gebyr som for 

ny sak. 

6. For mye betalt gebyr 

Dersom en kunde av forskjellige årsaker har betalt for mye i gebyr, skal kommunen så snart 

forholdet er klarlagt, tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg for 

denne delen av betalt gebyr. Det forutsettes at faktura betales innen fristen for å unngå merarbeid. 

Kreditnota blir eventuelt sendt kunden. 

7. Innfordring 

Ved for sen innbetaling påløper forsinkelsesrente, jfr Lov om rente ved forsinket betaling, samt 

purregebyr i henhold til gjeldende regler. Faktura som ikke blir betalt sendes til inkasso for 

tvangsinnfordring. 

8. Tidsfrister 

Tidsfrister for saksbehandling beregnes i saker etter A3 siste avsnitt ut fra tidspunkt når vedtak er 

fattet selv om dette ikke er utsendt, og gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyr etter A7. 

Jfr pbl § 21-4 og SAK 10 § 7-2. 

A4 Beregning av tiltakets størrelse 

Der hvor betalingssatsene er knyttet flateinnhold brukes dette for å beregne gebyret. 

Der betalingssatsene er knyttet til bygningers størrelse skal det benyttes bruksareal for 

bygningen(-e) for å beregne gebyret, se D2 annet avsnitt. 

A5 Forhøyet gebyr 

Innsendte søknader som ikke tilfredsstiller forskriftsmessige krav eller nødvendig 

dokumentasjon, kan medføre forhøyet gebyr. Beregningen gjøres med grunnlag i det merarbeid 

dette representerer etter medgått tid, og timesats gitt i A2. 

Eller etter bestemmelser i dette regulativet. 


24.01.2012 


Side 18


A6 Reduksjon i gebyr 

Ved overskridelse av saksbehandlingsfrister nedsettes (eventuelt tilbakebetales) gebyret i 

henhold til regler i plan- og bygningsloven og i lov om eiendomsregisrering (matrikkelloven). 

Gebyr etter eierseksjoneringsloven kan ikke nedsettes. 

For tidsfrist se bestemmelsen til A3.8. 

A7 Gebyr for sak som trekkes/eller returneres grunnet mangler 

Saken belastes med ett gebyr som fremkommer av del B til F. 

Minimum skal det betales i forhold til det saksbehandlingsarbeidet som er lagt ned. Ved 

beregning benyttes reglene i A5, andre setning. 

A8 Gyldighet. 

Regulativet gjelder fra kunngjøring, og gebyrene beregnes etter det regulativ som gjelder på det 

tidspunkt fullstendig søknad foreligger. 

A9 Endring av regulativet eller gebyrsatsene med indeksregulering 

Endringer av gebyrregulativet vedtas av bystyret, normalt i forbindelse med bystyrets behandling 

av budsjettet for kommende år. 

Når ikke regulering følger av bystyrevedtak, vil satsene for minstegebyr M og timesats bli 

indeksregulert den 01.01. hvert år i forhold til Statens kartverks indekstall for oktober. Unntak 

gjelder for satser som fastsettes av Statens kartverk gitt i E10, og det til enhver tid gjeldende 

rettsgebyr som grunnlag for gebyr ifølge Eierseksjonsloven gitt i G. 

Gebyrkrav avrundes til nærmeste 10-kroner. 

A10 Klagebehandling 

Gebyrfastsettelse i den enkelte sak i samsvar med regulativets satser, eller den fastsatte 

timesatsen kan ikke påklages. Dette gjelder ikke i tilfeller der gebyret fastsettes skjønnsmessig. 

Avgjørelser av søknad om reduksjon av gebyr etter regulativets A12 og B1.3, eller etter medgått 

tid og/eller medgåtte utgifter kan påklages til Fylkesmannen i Nordland for saker etter plan- og 

bygningsloven og matrikkelloven. 

Klage fremsettes overfor aktuelt fagkontor, og klage utsetter ikke betalingsfristen. 

Fastsetting av gebyr etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) § 32 første ledd, kan 

påklages etter kapittel IV og VI i forvaltningsloven. 

A11 Merverdiavgift. 

Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av gebyrene. 


24.01.2012 


Side 19


Unntak er fotokopi av målebrev, bruk av grunnkart, bruk av kart i digital form, etablering av 

fastmerker, påvisning av tiltak og beliggenhetskontroll og gebyr beregnet på grunnlag av medgått 

tid. 

A12 Urimelig gebyr. 

Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader 

vedkommende kontor har hatt med saken, eller anses urimelig av andre grunner, kan kontorleder 

eller kommunaldirektøren etter eget tiltak, eller etter grunngitt søknad fastsette annet gebyr enn 

det som framgår av regulativet. 

En rimelighetsvurdering etter denne bestemmelsen bør ta utgangspunkt i gebyr for 

sammenlignbare saker eller en timepris som angitt i A2. 

Saker av prinsipiell art skal forelegges kommunaldirektøren til avgjørelse. 

Personlige/sosiale forhold regnes ikke som særlig grunn, og kan heller ikke legges vekt på for 

vurdering av urimelighet. 

Søknad om nedsettelse av gebyret utsetter ikke betalingsfristen. 

A13 Reduksjon av gebyr ut fra distriktsbetraktning 

A Bosetting ytterdistrikt som angitt i bestemmelse til kommuneplanens arealdel § 3.1.1 og 

§ 3.3.3 gis det ved fullstendig søknad ved første gangs innsending jfr pbl 21-4, reduksjon i gebyr 

for behandling av søknad om deling og byggetiltak for boligtomt, bolig og garasje med 15 % 

etter plan- og bygningsloven. 

Omfatter ikke søknad om ansvarsretter eller kartbruk. 

B Næringsetableringer i områder som angitt i bestemmelse til kommuneplanens arealdel § 3.1.1, 

nord for Misten, Straumøya og sør og øst for denne gis det ved fullstendig søknad ved første 

gangs innsending jfr pbl 21-4, reduksjon i gebyr for behandling. 

Reduksjonen med 25 % gis for søknad om deling for næringstomt, og byggetiltak for 

næringsformål med aktiv virksomhet, etter plan- og bygningsloven. 

Omfatter ikke søknad om ansvarsretter eller kartbruk, og heller ikke til rene lagerbygg. 


24.01.2012 


Side 20


B. PLANSAKER OG KONSEKVENSUTREDNINGER. 

Bestemmelse om M og timesats er gitt i fellesbestemmelsenes A2 

B1 Reguleringsplaner 

Omfatter behandling av reguleringsplaner. 

1. Gebyr 

Enkel plan Gebyr 34 M 

Sammensatt plan Gebyr 50 M 

Komplisert plan 

Gebyr 70 M 

Enkel plan 

Sammensatt plan 

Komplisert plan 

I samsvar med rammer i overordnet plan, manglende 

detaljavklaringer eller marginale avvik. 

Ingen eller små konfliktpunkt 

Få arealspørsmål 

Delvis i samsvar med overordnet plan, men behov for avklaring 

av rammer/avvik. 

Manglende detaljavklaringer. 

Flere mulige konfliktpunkt 

Flere og sammensatte arealspørsmål 

Utredningspliktig på overordnet nivå/krav om planprogram 

I strid med overordnet plan, regelverk, plan eller offentlig vedtak. 

Flere eller store konfliktpunkt 

Flere og kompliserte arealspørsmål 

Utredningspliktig på overordnet nivå/krav om planprogram 

Byplansjefen avgjør rammen for gebyr basert på vurdering av de ovennevnte kriterier hver for 

seg og samlet. 

Gebyret dekker plankontorets saksbehandling, annonsering, utsending m.m 

2. Tillegg i gebyret 

Det forutsettes at planen som er levert til behandling er fremstilt etter Nasjonal spesifikasjon for 

arealplan og digitalt planregister og godkjent av kommunen etter denne. 

1. Tilleggsgebyr mindre oppretting 

Ved digitale planforslag der de tekniske kravene ikke kan oppfylles vil planforslaget bli returnert 

forslagsstiller med melding om mangler som må rettes før ny oversendelse til kommunen. Der 

det bare er mindre opprettingsarbeid som kreves utfører kommunen disse rettingene mot et 

tilleggsgebyr. Tilleggsgebyr beregnes etter medgått tid jfr timesats i A2 begrenset til 4 M. 

2. Tilretteleggingsgebyr 

Dersom de tekniske kravene til plankartets datastruktur og innhold ikke kan oppfylles vil 

forslagsstiller bli belastet et tilretteleggingsgebyr, der kommunen foretar nødvendig endring og 


24.01.2012 


Side 21


konvertering av digitale data til SOSI versjon som kreves av kommunen. Tilretteleggingsgebyr 

beregnes etter medgått tid jfr timesats i A2 begrenset til 8 M og minimum 1 M 

3. Plankontroll 

Ved innlevering til kontroll etter ikke godkjent førstegangskontroll betales det gebyr: 

Andre gangs plankontroll 

Gebyr 4 M 

Tredje gangs plankontroll 

Gebyr 8 M 

Om planen ikke blir godkjent etter tredje gangs plankontroll, overtar kommunen 

planfremstillingen og fakturerer arbeider med dette etter medgått tid, jfr A2 

4. Høringer 

Planforslag som endres slik at dette medfører nytt offentlig ettersyn og høring. 

Andre gangs høring 

Gebyr 18 M 

3. Reduksjon i gebyret 

1. Reduksjon 

Dersom planen kun inneholder næringsformål reduseres gebyret med 50 %. 

Ved blandet formål, der næring utgjør minst halve arealet reduseres gebyret med 25 %. 

Dersom reguleringsplanen omfatter et helt kvartal eller et område som på tilsvarende måte utgjør 

en helhet, reduseres gebyret med 25 %. 

Dersom planen er utenfor byutviklingsområdet inkludert Tverlandet tettsted, slik dette er definert 

i kommuneplanens arealdel reduseres gebyret med 15 %. 

Ved stor forskjell mellom de verdier som realiseres gjennom planen og plangebyret vises til 

bestemmelsene i A12. 

2. Saken trekkes 

Dersom saken trekkes etter at det har vært til offentlig ettersyn og før saksbehandlingen har 

startet beregnes halvt gebyr. 

4. Avslag 

Ved vedtak om ikke å legge planen ut til offentlig ettersyn betales 50 % av gebyr for enkel plan, 

for andre plantyper gis ikke reduksjon. 

B2 Mindre endring i reguleringsplan 

Gebyr for mindre endringer i reguleringsplan, uten behov for 

offentlig ettersyn Gebyr 9 M 

Hvis behov for offentlig ettersyn, behandles saken gebyrmessig som ”enkel plan” 

Ved avslag gis reduksjon etter A3.4. 


24.01.2012 


Side 22


B3 Prinsippsaker 

Omfatter de tilfeller der forslagstiller eller byplankontoret krever forelagt et reguleringsspørsmål 

som prinsippsak til komite for plan, næring og miljø (PNM) eller bystyret. Gebyr 18 M 

Ved avslag gis reduksjon etter A3.4. 

B4 Konsekvensutredning. 

I de tilfeller hvor kommunen er ansvarlig godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredning 

etter pbl kapittel 4 skal det for kommunens arbeider betales gebyr. 

Gebyr betales etter medgått tid, jfr A2, med tillegg av eventuelle utgifter kommunen måtte ha hatt 

til fagkyndig bistand og andre eksterne utgifter. 


24.01.2012 


Side 23


C. REFUSJON. 


C1 Refusjonssaker. 

Behandling av krav om refusjonsutligning i hht. pbl kapittel 18. Satsene tar utgangspunkt i antall 

parter. Med part forstås eier(e)/fester(e) av eiendom innenfor avgrensingen av refusjonspliktig 

areal og som er refusjonspliktig, jfr. pbl § 18-6 

l - 5 parter …………………………………………….……................. Gebyr 12 M 

6 - 10 -"- ..........………………………………………………............ Gebyr 16 M 

11 - 20 -"- ...........……………………………………………..…….... Gebyr 21 M 

21 - 40 -"- .....…………………………………………..…….............. Gebyr 30 M 

41 parter eller flere ………………………………….……................ Gebyr 40 M 


24.01.2012 


Side 24


D. DELINGS- OG BYGGESAKER OG DISPENSASJONER. 


Gebyr for dispensasjonsbehandling etter D3 og for bruk av kart kommer i tillegg til gebyr etter 

D1 og D2. 

Gebyr etter dette kapitlet legger til grunn at søknader er fullstendig ved første gangs innsendelse, 

og er fremmet elektronisk gjennom ByggSøk. 

Basisgebyr forutsetter bruk av ByggSøk 

Unntatt er søknader etter pbl § 20-2 og SAK10 §§ 3-1 og 3-2 som er fullstendig ved første gangs 

innsendelse, og er fremmet enten elektronisk gjennom ByggSøk eller papirbasert. Begge 

søknadsformer likestilles uten tillegg etter D2.5. Det samme gjelder for søknader etter D1 og for 

søknader kun etter D3. 

Tilsynsvirksomheten finansieres av byggesaksgebyret. Av de samlede inntektene fra 

byggesaksbehandlingen brukes ca 10 % til tilsynsvirksomhet. 

1. Forhåndskonferanse 

Forhåndskonferanse etter pbl § 21-1 1 M 

Om bygningsmyndigheten berammer forhåndskonferanse oppkreves ikke gebyr. 

Ved fristoverskridelse etter krav i SAK10 § 7-1 a med inntil 2 uker reduseres gebyret med 

50 %, ved ytterligere fristoverskridelse oppkreves ikke gebyr. 

D1. DELINGSSAKER 

Denne del av regulativet omfatter behandling av søknader om delingstillatelse, jfr pbl § 20-1 

bokstav m. 

Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven kommer i tillegg etter bokstav E. 

D1-1 Fradeling av 1 byggetomt med grenser som er i samsvar 

med fastsatt plan: 1,5 M 

D1-2 Fradeling av 1 byggetomt i regulert område, 

men hvor tomtedeling ikke fremgår av vedtatt plan, 

eller ved uendret bruk eller at denne er bebygd: 

2,5 M 

D1-3 Fradeling av 1 tomt i uregulert strøk: 4 M 

D1-4 Fradeling av tilleggsparsell, grensejustering eller 

arealoverføring betales for hver eiendom som berøres 

av justeringen: 0,75 M 


24.01.2012 


Side 25


Delingssaker ut over en arealenhet faktureres med 1 M pr enhet 

D2. BYGGESAKER. 

Denne del av regulativet omfatter behandling av søknad om tillatelse til tiltak, søknad om lokal 

godkjenning av foretak for ansvarsrett, plassering av tiltak samt annen saksbehandling etter pbl 

§§ 20-1 og 20-2. Se også innledning til D. 

Hvor annet ikke er særskilt angitt refererer arealene seg til bruksareal (BRA) definert i NS 3940. 

BRA skal beregnes for alle etasjer, også kjeller og loft. Det beregnes ikke teoretiske etasjeplan 

for bygninger med etasjehøyder over 3,0 meter inn i grunnlaget for gebyrberegninger etter denne 

delen av dette regulativet. 

1. Generelt 

Gebyr beregnes separat for hvert enkelt tiltak, selv om søknaden gjelder flere tiltak samtidig. 

2. Betalingsplikt 

Ved betalingsmislighold kan kommunen utsette å sende underretning om vedtak inntil fakturerte 

gebyrer er betalt., se bokstav A3.2, andre avsnitt. 

3. Felles plan- og byggesak 

50 % av byggesaksgebyret faktureres sammen med plangebyret og resten ved rammetillatelsen, 

se A3.2b. 

4. Avslag fra annen myndighet 

Om en tillatelse etter plan- og bygningsloven ikke kan benyttes grunnet avslag fra annen 

myndighet etter særlov og klageadgang etter vedkommende lov er benyttet uten resultat skal 

behandlingsgebyr etter iberegnet tilleggsgebyr og dispensasjonsgebyr reduseres etter A3, 4. 

avsnitt, 1. setning. 

Dersom en søknad utløser midlertidig forbud mot tiltak betales 

2 M 

5. Forhold som øker gebyret 

Dette gjelder ikke for gebyr for foretaksgodkjenninger og ansvarsretter. 

Det beregnes i tillegg ekstra gebyr for endringer, dispensasjoner m.m. og det gis ikke reduksjon 

på dette beløpet. 

.1 Papirbaserte søknader, fullstendige søknader 

Søknader etter pbl § 20-1 som kommer inn papirbaserte fra foretak, og som er godt dokumentert 

og fullstendige ved første gangs innsendelse, gis et tillegg på 15 % i gebyret. 


24.01.2012 


Side 26


.2 Ufullstendige søknader 

Søknader etter pbl § 20-1 som kommer inn elektronisk eller papirbaserte fra foretak, og som har 

mangler som krever innsendelse av tilleggsdokumentasjon regnes ikke som komplette eller 

fullstendige og hvor det registreres som avvik med krav til avviksrapport. 

I slike saker gis et tillegg på 35 % av gebyret, men ikke mindre enn 5 M. 

.3 Merarbeid ved søknad i ettertid. 

Merarbeid ved behandling av søknader i ettertid belastes med gebyr i forhold til det merarbeid 

dette representerer etter medgått tid, og timesats gitt i A2. 

Besiktigelse i slike saker oppkreves med gebyr for faktisk medgått tid og reiseutgifter i tillegg til 

gebyr etter første punktum. 

6. Forhold som reduserer gebyret 

Dette gjelder ikke for gebyr for foretaksgodkjenninger og ansvarsretter. 

Hva som kreves for at søknaden skal være fullstendig fremgår av pbl med tilhørende forskrifter 

og dette regulativet. Søknaden må inneholde alle nødvendige vedlegg for å være fullstendig. 

Videre må ByggSøk være fullstendig utfylt (med bl.a. med registrerte navn og adresser på alle 

parter). Søknad som forutsetter innsendelse av tilleggsdokumentasjon eller at deler av 

dokumentet sendes separat, regnes ikke som fullstendig i denne sammenheng. 

Det beregnes i tillegg ekstra gebyr for endringer, dispensasjoner m.m. og det gis ikke reduksjon 

på dette beløpet. Reduksjoner gis ikke som kombinasjoner av punktene 1 til 2 i denne 

bestemmelsen. 

.1 Redusert gebyr i seriesaker 

Ved samtidige søknader innen samme prosjekt/felt om 3 eller flere helt like (identiske) tiltak 

reduseres det totale behandlingsgebyret med 10 %. 

.2 Søknad i samsvar med regelverk. 

Gjelder søknader om tillatelse til tiltak etter §§ 20-1 og 20-2 der tiltaket er i samsvar med 

§ 21-7 annet ledd, reduseres det totale behandlingsgebyret med 10 %. 

7. Endring av tillatelse 

Ved endringer av tillatelse etter pbl §§ 20-1 eller 20-2 beregnes tilleggsgebyr med 1,5 M. 

I tillegg betales ordinært gebyr for endringen etter D2. 

8. Enebolig uten sekundærleilighet. 

Søknad etter pbl § 20-1 

Areal i m2: Gebyr: Areal i m2: Gebyr: 

0 - 100 5,5 M 151 - 200 9,5 M 

101 - 150 7 M over 200 12 M 


24.01.2012 


Side 27


9. Boligbygg med flere boenheter. 


Gjelder til-/påbygg hvor det etableres nye boenheter 

Gebyr pr. leilighet: 

1-roms leiligheter 3 M 4-roms leiligheter 6,5 M 

2-roms -"- " 4 M Større -"- 8 M 

3-roms -"- " 5,5 M 

10. Andre nybygg, tilbygg, påbygg. 

Søknad etter pbl §§ 20-1 og 20-2 

Gjelder andre søknadspliktige tiltak etter pbl § 20-1, inkludert tilbygg, påbygg, underbygg, 

ombygging og midlertidige bygg, der det ikke etableres nye boenheter. Ved kombinasjonsbygg 

som inneholder boligdel anvendes pkt D2.9 på boligdelen og pkt D2.10 på annet areal. 

Areal i m2: Gebyr: Areal i m2: Gebyr: 

0 - 10 1 M 201 - 400 11,5 M 

11 - 30 2 M 401 - 700 16,5 M 

31 - 50 3 M 701 - 1000 21 M 

51 - 100 5 M over 1000 + 7,5 M 

101 - 200 8 M pr. påbegynt 500 m2. 

.1 I områder med bevaringsverdig bygningsmiljø, fasadevern, og mot offentlige byrom i 

sentrum, og deler av Storgata, beregnes et tilleggsgebyr for eksteriørmessige tiltak på 

2 M 

11. Søknadspliktige fasadeendringer. 

Søknad etter pbl § 20-1 c 

.1 På boliger med inntil 3 boenheter, fritidsboliger, 

garasjer, uthus og lignende tiltak mindre enn 100 m2 1 M 

.2 Større bygg 3 M 

.3 Tillegg i områder med bevaringsverdig bygningsmiljø, fasadevern, 

og mot offentlige byrom i sentrum, og deler av Storgata 

2 M 

12. Bruksendring. 

Søknad etter pbl § 20-1 d og g 

.1 Uten bygningsmessige endringer 2 M 

.2 Medfører oppdeling av bruksenheter, etablering av nye boenheter 

eller som omfatter til-/påbygg betales gebyr som for tilsvarende 

nytt tiltak etter satsene i D2.10 og/eller D2.11. 


24.01.2012 


Side 28


.3 Medfører bygningsmessige endringer innenfor en bruksenhet eller 

sammenføyning av bruksenheter, betales 50 % av grunntakst for 

tilsvarende nytt tiltak dersom endringen er søknadspliktig, 

jf pkt D2.10 og/eller D2.11. Minstegebyr 2M. 

13. Riving. 

Søknad etter pbl § 20-1 e 

.1 Mindre bygninger (garasjer, uthus o.l.) 0,5 M 

.2 Eneboliger, tomannsboliger, rekkehus o.l. 3 M 

.3 Andre bygg 4,25 M 

14. Skilt og reklame. 

Søknad etter pbl § 20-1 i 

Gebyr gjelder pr skilt 

1,25 M 

Det betales ikke eget gebyr for søknad om skilt som inngår i søknad om nybygg eller 

utvendig ombygging eller ved fasadeendring. 

15. Terrenginngrep. 

Søknad etter pbl § 20-1 k 

.1 Vesentlig terrenginngrep, tiltaksklasse 1 2 M 

.2 Vesentlig terrenginngrep, tiltaksklasse 2 3,5 M 

.3 Vesentlig terrenginngrep, tiltaksklasse 3 5 M 

16. Bygningstekniske installasjoner- oppføring, endring, reparasjon 

Søknad etter pbl § 20-1 f 

.1 Vann- og avløps-, ventilasjons-, kulde- og varmepumpe-, og 

brannalarmanlegg, heiser og lignende 

1,5 M 

.2 Installasjon av enkel trappeheis for bevegelseshemmede i bolig 1 M 

.3 Saksbehandling etter sikkerhetskontroll utført av Norsk heiskontroll 1,5 M 

.4 Oppgradering brannsikkerhet i bestående bygg, med ny prosjektering 3 M 

17. Øvrige søknadspliktige tiltak 


.1 Private vann- og avløpsledninger 1,5 M 

.2 Offentlige, og private fellesanlegg, vann- og avløpsledninger, lengde ≤ 5 km 2,5 M 

.3 Offentlige, og private fellesanlegg, vann- og avløpsledninger, lengde > 5 km 4 M 

.4 Nedgraving av tanker/tanker på terreng (slamavskillere, oljetanker o.l.) 1,5 M 


24.01.2012 


Side 29


.5 Parkeringsplasser inntil 10 personbiler 1,5 M 

.6 Parkeringsplasser over 10 personbiler 3 M 

.7 Landingsplass helikopter 3 M 

.8 Kaier, lekeplasser og idrettsanlegg, areal inntil 500 m2 1,25 M 

.9 Kaier, lekeplasser og idrettsanlegg, areal inntil 1.000 m2 2 M 

.10 Kaier, lekeplasser og idrettsanlegg, areal over 1.000 m2 3 M 

.11 Damanlegg, basseng, brønn, støttemurer, støyavskjerminger, grave- og 

fyllingsarbeider, master 3 M 

.12 Søknadspliktig våtrom inklusive ansvarsrett jfr SAK10 § 2-2 1 M 

.13 Midlertidige konstruksjoner og anlegg etter pbl § 20-1 j 2 M 

For andre tiltak som krever tillatelse beregnes gebyr etter medgått tid og timesats gitt i A2, men 

ikke mindre enn 1 M. 

18. Igangsettingstillatelse. 


For hver søknad om igangsettingstillatelse etter gitt rammetillatelse. 

1,5 M 

19. Beliggenhetskontroll og oppdatert situasjonskart. 

Søknad etter pbl § 21-2 og kartforskriften § 8 

Ved søknad om midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest skal det leveres data for foretatt 

beliggenhetskontroll med angivelse av avvik i forhold til omsøkt og tillatt plassering, videre skal 

det leveres oppdatert situasjonskart i målestokk med korrigerte avstandsmål, jfr pbl § 2-1 og 

kommunen kan kreve digitale kart med krav til disse. 

Ved mangel kan kommunen foreta nødvendig oppmålingsarbeider og utarbeidelse av oppdatert 

kart med gebyr beregnet etter medgått tid og timesats gitt i A2 med tillegg for reiseomkostninger 

og instrumentleie, men ikke mindre enn 1 M 

20. Midlertidig brukstillatelse. 


Gebyr : 

1,5 M 

21. Ferdigattest på eldre saker 


For utstedelse av ferdigattest for tiltak hvor det er gått mer en 5 år etter at tillatelse 

er gitt, betales gebyr på 2 M. 


24.01.2012 


Side 30


22. Ansvarsrett 

Søknad etter pbl §§ 21-4, 22-3, og kap. 22. SAK10 § 6-8, og kapitlene 9- 12 

.1 Lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett der foretak ikke har sentral 

godkjenning, og for selvbygger: 

1,25 M 

For lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett, og for selvbygger 

og inkluderer ansvarsrett pr godkjenning 

.2 Lokal godkjenning for ansvarsrett for foretak med sentral godkjenning 

pr foretak: 

0,25 M 

D3. DISPENSASJONER 

Gebyr for dispensasjonsbehandling kommer i tillegg til gebyr etter D1 og D2 og for bruk av kart. 

Søknader må fremmes etter bestemmelsene i pbl kapittel 19 være godt dokumentert og begrunnet 

samt være nabovarslet etter pbl § 21-3, søknaden kan fremmes separat eller sammen med 

søknader om tillatelse(-r) etter kapittel 20. 

D3-1 Dispensasjon for mindre avvik fra formål, bestemmelse og/eller der 

dispensasjonsforholdet er vurdert tidligere fritas for gebyr. 

D3-2 Dispensasjon fra formål, eller bestemmelse med høring av lokalutvalg, 

kommunale fagkontorer og kommunale myndigheter 

2 M 

D3-3 Dispensasjon fra formål, eller bestemmelse med full høring 

av kommunalt, regionalt og statlig nivå 4 M 


24.01.2012 


Side 31


E. ARBEIDER TILKNYTTET OPPMÅLING M.V. 


Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens § 32, forskriftene § 16). 

E1 Oppretting av matrikkelenhet 

1. Oppretting av grunneiendom og festegrunn 

areal fra 0 – 500 m² (og punktfeste) 9 M 

areal fra 501 – 2000 m² 

10,5 M 

areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da 1 M 

Ved fradeling av eiendom som består av flere teiger, eller tilleggsareal til ny parsell, 

betales i tillegg til arealgebyret et tillegg på pr ekstra teig 1 M 

Ved grensejustering samtidig med fradeling av ny parsell, 

betales et tillegg på pr grensejustering. 2 M 

2. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn 

Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking i marka 

(kontorforretning) betales for (Jfr. Matr.l. §34 og forskriftens §40) 5 M 

Hvis grensene skal merkes og måles gebyr som E1.1 

3. Oppmåling av uteareal på eierseksjon 

Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon 

areal fra 0 – 50 m² 5 M 

areal fra 51 – 250 m² 6 M 

areal fra 251 – 2000 m² 7 M 

areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da. 1 M 

4. Oppretting av anleggseiendom 

Gebyr som for oppretting av anleggseiendom. 

volum fra 0 – 2000 m³ 14 M 

volum fra 2001- økning pr påbeynt 1000 m³ 2 M 

Ved oppmåling av anleggseiendom betales et tillegg på 40% 

5. Registrering av jordsameie 

Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid, jfr A2. 

E2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning 

Viser til E1.1, E1.2, E1.4 og E1.5. 


24.01.2012 


Side 32


I tillegg kommer tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning på 2 M 

1. Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering 

Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg 

matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan 

fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter E1 og E2 

E3 Grensejustering 

1. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie 

Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 

% av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan 

imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før 

justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser 

gjelde. 


areal fra 251 – 500 m² 

10,5 M 

2. Anleggseiendom 

For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, 

men den maksimale grensen settes til 1000 m³ 

Gebyr som for grensejustering av anleggseiendom. 

volum fra 0 – 250 m³ 6 M 

volum fra 251- 1000 m³ 7 M 

Ved oppmåling av anleggseiendom betales et tillegg på 40 % 

E4 Arealoverføring 

1. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie 

Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. 

Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og 

jernbaneformål. 


areal fra 251 – 500 m² 9 M 

areal fra 501 – 2000 m² 

10,5 M 

arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på 1 M 

Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid, jfr A2. 


24.01.2012 


Side 33


2. Anleggseiendom 

For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - 

ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en 

matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal 

utgjøre et sammenhengende volum. 

Gebyr for arealoverføring på anleggseiendom. 

volum fra 0 – 250 m³ 

8 M 

volum fra 250 - 1000 m³ 

10 M 

areal fra 1001 m³ – økning pr. påbegynt 500 m³ økning av gebyret på 1 M 

Ved oppmåling av anleggseiendom betales et tillegg på 40 % 

E5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved 

oppmålingsforretning 

For inntil 2 punkter 

2,5 M 

For overskytende grensepunkter, pr. punkt 

0,5 M 

E6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / 

eller klarlegging av rettigheter 

For inntil 2 punkter 

4 M 

For overskytende grensepunkter, pr. punkt 

1 M 

Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid, jfr A2 

E7 Privat grenseavtale 

Gebyr for privat grenseavtale fastsettes etter medgått tid. 

Minstegebyr 

3 M 

E8 Matrikkelføring av matrikkelenhet i saker utført av andre off. enheter 

Gebyr for matrikkelføring pr. matrikkelenhet 3 x rettsgebyret R, jfr G 

E9 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken 

Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, 

opprettholdes likevel gebyret. 

E10 Utstedelse av matrikkelbrev 

Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,00 

Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,00 

Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige 

kostnadsutviklingen 


24.01.2012 


Side 34


E11 Tinglysingsgebyr 

Endring i tinglysingsgebyr reguleres av Statens kartverk. 

E12 Tillegg for innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med 


Innhenting av opplysninger faktureres etter faktiske utgifter. 

E13 Timesats for arbeider etter matrikkelloven 

Startgebyr 

Timepris følger av A2. 

1 M 

E14 Påvisning av tiltak 

1. Fast pris for påvisning av byggelinje for tiltak. 

For bygg t.o.m. 50 m2 BYA 

For bygg f.o.m. 51 m2 t.o.m. 100 m2 BYA 

Ved samtidig påvisning av garasje betales et tillegg på 

For bygg f.o.m.101 m2 t.o.m. 200 m2 BYA 


For bygg over 200 m2 BYA 


2,5 M 

3,5 M 

1,5 M 

5 M 

1,5 M 

7 M 

1,5 M 

Ved evt. ny påvisning - uendret beliggenhet - betales 50% av fast pris. 

Ved evt. ny påvisning - justert beliggenhet - betales 75% av fast pris. 

Andre tiltak: Gebyr beregnes etter medgått tid, jfr A2. 

Minste gebyr 

2,5 M 

I fastprisene inngår lønn til personell, administrasjonsutgifter, instrument-, kontor- og 

utstyrshold, bilhold m.m. Mva kommer i tillegg. 

Det forutsettes at det foreligger en entydig situasjonsplan og at tomtegrensene på forhånd 

er avmerket og uomtvistet. 

Der tomtegrensene ikke er avmerket kan disse, dersom det foreligger målebrev med 

tilfredstillende nøyaktighet, rekvireres utsatt av kommunal oppmåling. Der så ikke er 

tilfelle, eller det er grensetvist partene imellom, kan grensen/ene klarlegges gjennom 

kommunal kartforretning eller gjennom rettsapparatet. For disse tjenester betales egne 

gebyr/ rettsomkostnader. 


24.01.2012 


Side 35


E15 Beliggenhetskontroll 

Gebyret er på 50 % av pkt. E14 når kommunen har utført påvisningen og påvisningen 

foretas fra grunnmur eller lignende. Hvis ikke - samme som pkt. E14. Mva kommer i 

tillegg. 

E16 Utarbeiding av dokumenter til tinglysing, veirett mv. i forbindelse med 


Utarbeiding av dokumenter faktureres med 

Pr. dokument 

0,6 M 


24.01.2012 


Side 36


F. GEBYRER FOR KART 


Denne del av regulativet omfatter avgift på bruk av kart som kommunen helt eller delvis 

har bekostet og/eller ajourført. 

Betaling av avgift gir rett til viderekopiering av materialet til eget bruk. Ervervsmessig 

kopiering er ikke tillatt. 

Gebyrsatsene for salg av kart er eksklusive merverdiavgift. 

F1 Situasjonskart 

Avgift for bruk av standard situasjonskart (kartpakke) blir fakturert i forbindelse av 

byggesaken. 

Avgift fastsettes til 

0,6 M 

Et situasjonskart består normalt av et utsnitt av kommunens mest detaljrike grunnkart, 

supplert med opplysninger om aktuelle eiendomsforhold, eksisterende ledningsnett, 

vedtatte planer og andre offentlige klausuler som er av betydning for vedkommende 

prosjekt. Dette kartet skal ikke utgis i mindre målestokk enn 1 : 1000. 

Der grunnlagsdataene foreligger i digital form og rekvirenten ønsker disse, betales avgift 

etter pkt. F 3. 

F2 Analoge kart i andre sammenheng og format faktureres: 

Utskrift av kart på papir eller levert som PDF-fil 

Format A 2 Format A 1 Format A 0 

FKB¹ – strekkart 0,14 M 0,17 M 0,20 M 

Tilleggsutskrift 0,02 M 0,04 M 0,06 M 

Kart med fargeflater 0,16 M 0,20 M 0,25 M 

I tillegg kommer ekspedisjonsgebyr 

0,1 M 

I tillegg faktureres arbeid på medgått tid om dette overstiger 1 time 

Eksempelvis kan disse kartene være kart i målestokk 1 : 2000, 1 : 5000(ØK), 

jordskiftekart o.l. med tilgjengelig informasjon som for situasjonskart. 

FKB (felles kartdatabase) standardene er definert i SOSI (samordna opplegg for stadfesta 

informasjon) standarden. FKB-B tilsvarer kommunale tekniske kart i M = 1 : 1000, FKB-C 

tilsvarer Økonomisk kartverk i M = 1 : 5000 og FKB-D tilsvarer M = 1 : 50 000. 


24.01.2012 


Side 37


F3 Digitale kart 

Digitale kartdata bestilles elektronisk via Internett og faktureres via Infoland. 

Ved spesielle tilfeller kan dette gjøres manuelt: 

For digitale plandata, temadata annet kartdata og ortofoto kopiert direkte fra kartbasen og levert på 

CD eller E-post: 

Betaling etter Statens Kartverks priskalkulator eller 0,17 M pr. 1000m2 , der kalkulatoren 

ikke er egnet. 

Minstepris: 

0,5 M 

F4 Fastmerkeopplysninger med dokumentasjoner 

Gebyr beregnes etter medgått tidsbruk, 

minstegebyr: 

1 M 

F5 Etablering av nye fastmerker 

For etablering av nye fastmerker betales et gebyr etter medgått tidsbruk, jfr A2 

Minstegebyr: 

1 M 


24.01.2012 


Side 38


G. SEKSJONERING. 

For saksbehandling ved søknad om seksjonering kan kommunen i flg. Lov nr. 31 av 23. mai 

1997, § 7, kreve gebyr som tilsvarende tre ganger rettsgebyret eller fem ganger rettsgebyret 

dersom det må holdes befaring. 

Rettsgebyr R betales etter statens satser, som pr 20.09.11 er kr 860. 

I de tilfeller seksjoneringen krever egen oppmålingsforretning kommer gebyr for denne i tillegg 

til gebyret for seksjonering. 

I tillegg skal gebyr for tinglysning av seksjoneringsbegjæringen innbetales til kommunen. 

Tinglysningsgebyr betales etter statens satser. 

G1-1 Seksjoneringsak uten befaring 3 R 

G1-2 Seksjoneringssak med befaring 5 R 

G1-3 Trukket sak og avslag. 

Ved trukket sak, og der tillatelse ikke blir gitt kreves 50 % gebyr etter G1-1 eller G1-2 

G1-4 Måledokument 

For utarbeidelse av særskilt måledokument over tilleggsdeler i tomt kreves gebyr for 

oppmålingsforretning jfr bokstav E. 


24.01.2012 


Side 39


H .IKRAFTTREDEN. 

Dette regulativ vil ha ikrafttreden etter kunngjøring i Norsk Lovtidende etter bystyrets vedtak. 


24.01.2012 


Side 40

Teknisk avdeling 

Saksframlegg 


06.02.2012 8173/2012 2010/7726 232 



12/25 Bystyret 29.03.2012 

Sosial eiendomsskatt 

Sammendrag 

Bystyret vedtok i forbindelse med behandlingen av budsjett/økonomiplan for inneværende år 

følgende: 

Eiendomsskatten rammer uavhengig av inntekt. For å gjøre ordningen mer rettferdig ber Bystyret 

Rådmannen utrede muligheten for å lage fritaksordning for eiendomsskatt for husstander med et 

gitt antall G i brutto årsinntekt. 

Det fremgår av brev fra Finansdepartementet av 6. januar 1997 til en kommune, at det ikke er 

adgang til å fatte generelle vedtak om nedsettelse eller ettergivelse av utlignet eiendomsskatt. Hvert 

enkelt tilfelle må vurderes for seg. 


Eiendomsskatt er en objektskatt, dvs. at den beregnes på grunnlag av et takstmessig verdianslag for 

fast eiendom, og at det er eiendommen som er gjenstand for beskatning. I forarbeidene til 

eiendomsskatteloven uttales det at skatteevnen og økonomien til eieren ikke har noe å si for 

utligningen av eiendomsskatten. 

Eiendomsskatteloven § 28 åpner imidlertid for at utlignet skatt i visse tilfelle kan frafalles helt eller 

delvis. Bestemmelsen har slik ordlyd: 

Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart 

innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet. 

Det er altså to vilkår som må være til stede for at eiendomsskatten skal kunne settes ned eller 

ettergis i henhold til § 28: 

det må foreligge ”særlige grunner” og 

disse særlige grunnene må gjøre det ”særs urimelig” om hele eiendomsskatten blir innkrevd. 

Dette er strenge vilkår og det er ansett at det skal svært mye til for at en skattyter kan gis medhold i 

at skatten settes ned eller ettergis ut fra såkalte rimelighetsgrunner. Det fremgår for eksempel av 

lovforarbeidene at betalingsvansker som har sin årsak i sykdom, ulykke, varig invaliditet eller 

lignende, og at vedkommende ikke har formue som han kan betale eiendomsskatten med, kan gi 

grunnlag for nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatten. 


Det skal på bakgrunn av ovennevnte mye til for at en skattyter oppfyller lovens krav for å få satt 

ned eller ettergitt eiendomsskatten. Pensjonister, herunder minstepensjonister, kan heller ikke få satt 

Side 41

ned eller ettergitt skatten på generell basis. Det må også for denne gruppen foreligge en særlig 

grunn som etter en konkret helhetsvurdering gjør det særlig urimelig å kreve inn hele skatten. 

Lovens begrensninger kan ikke lovlig omgås ved at kommunen gir tilskudd til grupper av skattytere 

etter retningslinjer som kobles direkte til eiendomsskatten. 


Bystyret tar rådmannens redegjørelse om nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt til 

orientering. 


Votering 



Bystyret tar rådmannens redegjørelse om nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt til 

orientering. 

Saksbehandler: Henrik K. Brækkan 


rådmann 




Ingen 


Ingen 

Side 42

Avdeling for oppvekst og kultur 

Saksframlegg 


17.02.2012 11010/2012 2012/1437 



12/26 Bystyret 29.03.2012 

Tilskuddsordninger - idrett-, friluftog nærmiljøseksjonen 

Sammendrag 

Tidligere har det vært beskrivelser av åtte ulike tilskuddsområder som idrettslagene har forholdt seg 

til ved søknader om støtte. Administrasjonen har sett behovet for å forenkle tilskuddsområdene for å 

gjøre dem lettere tilgjengelig for lag og foreninger i Bodø kommune. Under dette arbeidet har det 

blitt forsøkt utarbeidet tilfredsstillende retningslinjer og søknadsskjema for tilskuddsordningene. 

Det foreslås en endring av tilskuddsområdene hvor disse reduseres til to ulike tilskuddsordninger; 

tilskudd til private anlegg og tilskudd til fysisk aktivitet, som skal ivareta idrettslagene og 

friluftsorganisasjonene i like stor grad som tidligere ordninger. 

Det er utarbeidet ny rutinebeskrivelse for saksbehandling av søknader om tilskudd til idrettslag og 

friluftsorganisasjoner. Det har også blitt utarbeidet nye generelle retningslinjer for tilskudd, 

retningslinjer for de to tilskuddsordningene og tilhørende søknads- og rapportskjema. Det er tenkt 

en felles søknadsfrist for tilskuddsordningene. 

I 2012 foreslås det søknadsfrist satt til 15. mai. Behandlingstiden som er nevnt i vedlagte 

rutinebeskrivelser foreslås justert forholdsmessig og søknadene vil da bli lagt fram for politisk 

behandling i formannskapet 27. juni 2012. 

Fra 2013 blir søknadsfristen 15. januar, som er samme frist som det er for de statlige spillemidlene. 

Begrunnelsen for å slå sammen tilskuddsordningene er å samordne, forenkle og forbedre 

søknadsprosessen og saksbehandlingen av de ulike tilskuddsordningene. Det vil også gi Bodø 

kommune en økt kontroll over at tilskuddsmidlene blir brukt til det formålet de er søkt til. 

Administrasjonen anbefaler formannskapet å slutte seg til de nye retningslinjene for tilskudd og 

rutinebeskrivelsene i “Tilskuddsordninger – idrett-, friluftog nærmiljøseksjonen”. 


I bystyrets budsjettvedtak for 2012 står det følgende: 

“Punkt 27. Tilbakeføring av søkbare kulturmidler: 

OK-avdelingen kan i dag bevilge inntil 50.000,- til ulike prosjekter etter søknad. Beløp over dette 

behandles av formannskapet. Dette endres til at OK-avdelingen kan bevilge inntil 10.000,- etter 

søknad, og beløp over dette skal behandles av formannskapet. Midlene legges i sin helhet under 

politisk budsjett og Formannskapets disposisjon.” 

Side 43

Administrasjonen har med utgangspunkt i vedtaket hatt en gjennomgang av tilskuddsområdene og 

utarbeidet klare rutinebeskrivelser og retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd, hvor 

det kommer fram tidsfrister og hvem som er ansvarlig for at oppgavene blir utført. 

Det er også utarbeidet et søknads- og rapportskjema som er enkelt å fylle ut og lite tidkrevende. 

Dette vil forenkle og gjøre saksbehandlingen og søknadsprosessen mindre tid- og ressurskrevende. 

I dag har vi følgende ordninger: tilskudd til barneidrettsskoler, tilskudd til breddeidrett, tilskudd til 

toppidrett, tilskudd til utstyr, tilskudd til trening (subsidiering), tilskudd til private anlegg, tilskudd 

til drift av anlegg og tilskudd til drift av anlegg og subsidiering. 

Administrasjonen har i denne prosessen sett behovet for å forenkle tilskuddsordningene og gjøre 

dem lettere tilgjengelige for lag og foreninger i Bodø Kommune. Økt tilgjengelighet vil klargjøre 

lagenes og foreningenes behov. 

Tidligere års variable tilskudd har vært brukt til å gi støtte til blant annet arrangementer, kjøp av 

utstyr, mindre utredninger/ konsulentarbeid, mindre vedlikeholdsarbeid på anlegg, 

barneidrettsskoler og utviklingsprosjekter. 

Tilgjengelige midler til variable tilskudd vedtas årlig av Bodø bystyre under budsjettbehandlingen 

ved årets slutt. For 2012 er kr. 705.400,- tilgjengelig for de to foreslåtte tilskuddsordningene. 

Tidligere har det vært løpende saksbehandling for tilskuddsordningene. Det foreslås nå en fast 

søknadsfrist for tilskudd hvert år, satt til 15. januar, som også er fristen for å søke om statlige 

spillemidler. 

I 2012 foreslås søknadsfristen satt til 15. mai. Søknadsfrist 15. januar blir gjeldende fra 2013. 

Økonomi 

Idrett-, friluftog nærmiljøseksjonen har en ramme for faste og variable tilskudd til idrett og 

friluftsliv på totalt kr. 5.734.400,- etter bystyrets budsjettvedtak for 2012. 

Av dette er kr. 4.829.000,- faste tilskudd til idrettslag, organisasjoner og idrettsanlegg. 

Det er satt av kr. 705.400,- til variable tilskudd på idrett-, friluftog nærmiljøseksjonen i 2012. 

Tilskuddstype Faste tilskudd Variable Total ramme 

tilskudd 

Tilskudd til idrett for aktive med 

utviklingshemming 

210.000,- 

Tilskudd til friluftsliv 395.000,- 

Tilskudd til private anlegg 3.631.000,- 

Tilskudd til kommunale anlegg 593.000,- 

Sum: 4.829.000,- 705.400,- 5.534.400,- 

Vurderinger 

Ved å utarbeide klare rutinebeskrivelser og retningslinjer for tilskuddsordningene vil det forenkle 

saksbehandlingen, og administrasjonen vil enklere kunne forvalte tilskuddsordningene. 

Klare retningslinjer og et søknads- og rapportskjema som krever lite ressursbruk vil også lette 

søknadsprosessen for idrettslagene og friluftsorganisasjonene. Søknads- og rapportskjema gir også 

administrasjonen mulighet for å få tettere kontakt med de ulike organisasjonene underveis og etter 

gjennomført tiltak. 

Side 44

En fast søknadsfrist i året vil gjøre tildelingen mellom søkerne likeverdig når alle søknadene blir 

behandlet på samme tid. 

Tilskuddsordningene får ingen økonomiske konsekvenser for Bodø kommune utover bystyrets 

budsjettvedtak. 


Administrasjonens forslag til tildeling blir levert formannskapet. Forslaget vil inneholde alle 

søknadene som er mottatt, også søknader under kr. 10.000,- som er behandlet administrativt. 

Det tildeles 80% av de variable tilskuddsmidlene ved tildelingen, med forbehold om bystyrets 

budsjettvedtak. De resterende 20% foreslås det å fordele administrativt gjennom året til blant annet 

egenorganiserte aktiviteter hvor også administrasjonen kan behandle og tildele midler på søknader 

over kr. 10.000,-. Disse midlene brukes til mindre utredningsarbeid, kartlegging og prosjekter for 

lag og foreninger og informasjonsmateriell for administrasjonen (brosjyrer, skilting o.l.). Bruken av 

disse midlene rapporteres fra administrasjonen til formannskapet ved budsjettårets slutt. 

Det foreslås en likeverdig fordeling av de resterende variable midlene på de to tilskuddsordningene. 

50% til tilskudd til fysisk aktivitet og 50% til tilskudd til private anlegg. Dette utgjør i 2012 kr. 

352.700,- for hver ordning. 

Idrettslag og friluftsorganisasjoner som jobber målrettet med integrering av funksjonshemmede, 

flyktninger/innvandrere og barn og unge blir prioritert ved tildeling av tilskudd. 

Forslag til vedtak 

1. Bodø formannskap vedtar nye retningslinjer for tilskudd fra idrett-, friluftog 

nærmiljøseksjonen til private anlegg og fysisk aktivitet. 

2. Vedlagte retningslinjer for tilskudd – og søknads- og rapportskjema – legges til grunn for 

behandlingen av søknader. 

3. Vedlagte rutinebeskrivelser legges til grunn for Bodø kommunes saksbehandling når det 

gjelder tilskuddssøknader. 




1. Saken legges frem for bystyret. 

2. Administrasjonens forslag til tildeling, innafor budsjettramme, legges årlig frem for 

levekårskomiteen før endelig behandling. (Rutinebeskrivelse pkt. 10 justeres tilsvarende) 

Votering 

Forslag fra Olsen (R): 

Pkt. 1 enstemmig tiltrådt. 


Side 45


4. Bodø bystyre vedtar nye retningslinjer for tilskudd fra idrett-, friluftog nærmiljøseksjonen 

til private anlegg og fysisk aktivitet. 

5. Vedlagte retningslinjer for tilskudd – og søknads- og rapportskjema – legges til grunn for 

behandlingen av søknader. 

6. Vedlagte rutinebeskrivelser legges til grunn for Bodø kommunes saksbehandling når det 

gjelder tilskuddssøknader. 

Saksbehandler: Rune Lund Sommerseth 


Rådmann 

Arne Øvsthus 



Vedlegg 

1 Rutinebeskrivelse 

2 Generell informasjon om tilskuddsordningene 

3 Søknads- og rapportskjema 

4 Tilskudd til private anlegg 

5 Tilskudd til fysisk aktivitet 

Rutinebeskrivelse 

Generell informasjon om tilskuddsordningene 

Søknads- og rapportskjema 

Tilskudd til private anlegg 

Tilskudd til fysisk aktivitet 

Side 46

Rutinebeskrivelser tilskuddsordninger – idrett-, friluftog nærmiljøseksjonen. 

Følgende rutinebeskrivelser gjelder for de følgende ordningene: 

# Oppgaver Frist Ansvarlig 

1. Kriteriene og fristene for ordningen gjennomgås av enheten. 1. nov Leder 

2. Avklare hvem som blir saksbehandler for ordningen. 1. nov Leder 

3. Kriteriene legges ut på nett med alle opplysninger tilgjengelig 15. des Saksbehandler 

(kriterier, frister, budsjettramme, behandlingstid, etc.) 

Bystyret vedtar budsjettrammen for tilskuddsordningen. 

4. Annonse i avisen for alle tilskuddsordninger på idrett-, friluftog 

nærmiljøseksjonen. 

1. des Idrettsseksjonen. 

5. Søknadsfrist til Bodø kommune – papir eller elektronisk. 15. jan 

6. Melding sendes søker innen tre uker om mottatt søknad – og 1. feb Saksbehandler 

behandlingstid. Melding sendes søkere som ikke 

tilfredsstiller kriteriene om avslag, eller de får to ukers frist til 

å supplere med opplysninger. 

7. Søknadsmatrise utarbeides med opplysninger om hvem som 15. feb Saksbehandler 

søker, hva de søker på, kostnader for tiltakene, søknadssum 

og anbefalt tilsagn. 

8. Forslag på tilskuddsstørrelse vurderes felles i seksjonsmøte. 15. feb Seksjonsleder 

Forslaget sendes på høring til Bodø Idrettsråd, Bodø 

Friluftsforum og Bodø Ungdomsråd. 

9. Politisk sak med vurderinger og forslag til vedtak leveres Ca. 20. feb Saksbehandler 

kultursjef. 

10. Formannskapets behandling. 1. mars Formannskapet 

11. Formannskapssekretær sender melding om vedtak til 15. mars Formann- 

saksbehandler. 

12. Det utarbeides tilsagns-/avslagsbrev som sendes søkerne. 

Skal inneholde melding om vedtak, kriterier for utbetaling 

(rapport og regnskap), frist for anmodning om utbetaling er 

1. desember. Signeres av saksbehandler og seksjonsleder. 

13. Det er søkers ansvar å rapportere og anmode om utbetaling 

innen fristen 1. desember. Blir ikke dette gjort innen 1. 

desember inndras midlene, dersom ikke annen avtale er 

gjort. 

14. Søkers skriftlige anmodning om utbetaling vurderes og 

avgjøres for utbetaling av saksbehandler. Utbetaling skjer 

fortløpende etter rapportering. 

15. Søker kan be om utsettelse for gjennomføring av prosjektet 

med inntil ett år. Saksbehandler/seksjonsleder avgjør 

innvilgelse i hvert enkelt tilfelle. 

16. Saksbehandlers beslutning om utbetaling attesteres skriftlig 

og gis til seksjonsleder. Seksjonsleder anviser deretter til 

utbetaling. Saksbehandler på enheten oppbevarer kopi. 

17. Seksjonsleder og saksbehandler er sammen ansvarlig for å ha 

kontroll på at utbetalte beløp er i henhold til vedtak. 

18. Oversikt over hvem som har søkt midler og melding om 

vedtak blir lagt ut på Bodø kommunes hjemmeside. 

skapssekretær 

15. mars Saksbehandler 

1. des Saksbehandler 

Innen 20. 

desember. 

Innen 1. 

desember 

Innen 20. 

desember 

Saksbehandler 

Seksjonsleder 

Saksbehandler 

Seksjonsleder 

Saksbehandler 

Seksjonsleder 

Seksjonsleder 

Saksbehandler 

Saksbehandler 

Side 47

Generell informasjon om tilskuddsordningene 

Tilskuddsstørrelse 

Bodø kommune har i 2012 til fordeling; 

- Tilskudd til aktivitet kr. 352.700,- 

- Tilskudd til anlegg kr. 352.700,- 

Ved hovedfordeling tildeles 80 % av tilskuddsrammen. Resterende midler fordeles administrativt i 

løpet av siste halvår. 

Det kan gis tilskudd på inntil 50 % av dokumenterte kostnader opp til maksimum kr. 50.000,-. 

Tilskudd vurderes med grunnlag i søknadens budsjett og detaljert søknadsbeskrivelse. 

Innvilgede tilskuddsbeløp utbetales i sin helhet etter gjennomført tiltak og avgitt rapport med 

regnskap. 

Krav til mottaker av tilskudd 

Tilskudd gis under forutsetning av at tiltaket gjennomføres i samsvar med søknaden. Ved vesentlige 

endringer skal saksbehandler i kommunen kontaktes. 

Dersom tilskuddet ikke benyttes i samsvar med forutsetningene, kan tilskuddet bli redusert. 

Mottaker av tilskudd kan ikke søke nye tilskudd før rapport og regnskap er levert inn. 

Alle som innvilges støtte bes å opplyse om at tiltaket er støttet av Bodø kommune. 

Det er søkers ansvar å rapportere og anmode om utbetaling innen to måneder etter fullført tiltak, 

senest 1. desember. 

Søknadsfrist: 15. januar. 

Gjeldende søknadsskjema skal benyttes. Alle punktene på skjemaet fylles ut. 

Saksbehandling 

Søknadsskjemaet sendes pr e-post til postmottak@bodo.kommune.no 

Avslag på søknad om tilskudd kan påklages i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Eventuell 

klage må sendes Bodø kommune innen 3 (tre) uker etter at avslagsbrev er mottatt. 

Side 48

SØKNADS- OG RAPPORTSKJEMA 

seksjon idrett/friluft/nærmiljø 

Søknaden gjelder tilskudd til FYSISK AKTIVITET [ ] 

(sett kryss) PRIVAT ANLEGG [ ] 

Søknadsskjema sendes innen 15. mai 2012 til 

Bodø kommune ved seksjon idrett/friluft/nærmiljø, pb 319, 8001 Bodø, eller 

postmottak@bodo.kommune.no 

Organisasjon:_________________________________ Organisasjonsnr.:_____________--_________ 

Kontaktperson:_____________________________________________ tlf.:________-____________ 

Adresse:___________________________________________________________________________ 

E-postadresse:______________________________________________________________________ 

Konto for overføring av tilskudd:_______________________________________________________ 

Navn på tiltaket:____________________________________________________________________ 

Kort omtale av tiltaket:_______________________________________________________________ 

__________________________________________________________________________________ 

__________________________________________________________________________________ 

__________________________________________________________________________________ 

__________________________________________________________________________________ 

__________________________________________________________________________________ 

__________________________________________________________________________________ 

__________________________________________________________________________________ 

Målgruppe:________________________________________________________________________ 

__________________________________________________________________________________ 

Planlagt gjennomføringstidsrom:__________________________ - ___________________________ 

Annen relevant informasjon om tiltaket:________________________________________________ 

__________________________________________________________________________________ 

__________________________________________________________________________________ 

Side 49

BUDSJETT OG REGNSKAP FOR TILTAKET 

Kostnader 

Kostnadstype Budsjett Regnskap 

SUM 

Finansiering 

Inntektstype Budsjett Regnskap 

Søknadssum (maks 50 % av dokumenterte kostnader) 

Egeninnsats/dugnad 

Andre offentlige tilskudd 

Sponsorinntekter 

Annet (oppgi hva) 

SUM 

Dato:___________________ Underskrift søknad:__________________________________________ 

Søker beholder kopi av dette søknadsskjemaet, og rapporterer på samme skjema når tiltaket er 

gjennomført. Rapportering innen to måneder etter gjennomført tiltak, eller senest 1. desember. 

Er tiltaket gjennomført etter planen Vesentlige avvik skal kommenteres: 

__________________________________________________________________________________ 

__________________________________________________________________________________ 

__________________________________________________________________________________ 

__________________________________________________________________________________ 

Dato:__________ Underskrift søknad med budsjett:_______________________________________ 

Dato:__________ Underskrift rapportering inklusiv regnskap:_______________________________ 

Side 50

Tilskudd til private anlegg for idrett, friluft og nærmiljø 

Formål 

 

 

 

 

Tilskuddet kan benyttes til å hjelpe med løpende vedlikehold og mindre 

vedlikeholdsoppgaver på egne private anlegg. 

Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i 

organiserte eller egenorganiserte former prioriteres særskilt. Anleggene bør fungere som 

gode sosiale møteplasser i lokalmiljøene. 

Foreninger som jobber målrettet med integrering av funksjonshemmede, 

flyktninger/innvandrere og barn og unge blir prioritert ved tildeling av tilskudd. 

Tilskudd kan gis til kjøp av nødvendig utstyr for å drive søkers idrett. 

Tilskuddsordningen gjelder: 

Engangsbeløp til kjøp av utstyr. 

Utvikling og vedlikehold av egne eller leide private idrettsanlegg. 

Utvikling av lekeplasser/nærmiljøanlegg. 

I hovedsak skal tilskuddet dekke deler av de dokumenterte utgiftene som generer aktivitet. 

Forutsetning for tilskudd 

Det forutsettes at anlegget er åpent for allmenn idrettslig og fysisk aktivitet. 

Det gis ikke støtte til: 

Utbygging eller rehabilitering av eksisterende anlegg, eller til nye planlagte anlegg der hvor 

dette er spillemiddelberettiget. For disse formålene kan man søke statlige spillemidler. 

Dekning av gjeld eller underskuddsgaranti. 

Kjøp av personlig treningsutstyr. 

Side 51

Tilskudd til fysisk aktivitet 

Formål 

 

 

 

Tilskuddsordningen har som formål å opprettholde eller øke aktiviteten i 

idrettslaget/friluftsorganisasjonen, samt stimulere til flere og større idrett – og 

friluftsarrangement i Bodø. Tilskudd gis både til deltaker og publikumsarrangement. 

Tilskuddet skal bidra til å stimulere til nye aktiviteter, samarbeid og et aktivt og mangfoldig 

tilbud av aktiviteter i nærmiljøet. 

Idrettslag og friluftsorganisasjoner som jobber målrettet med integrering av 

funksjonshemmede, flyktninger/innvandrere og barn og unge blir prioritert ved tildeling av 

tilskudd. 

Tilskuddsordningen gjelder; 

Nyoppstartede breddeidrettslag/friluftsorganisasjoner i Bodø kommune. 

Nye aktivitetstilbud i eksisterende idrettslag/friluftsorganisasjoner. 

Prosjektstøtte inntil 3 år. 

Arrangementer: Lokale, regionale, nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer i Bodø 

kommune. 

Forutsetning for tilskudd 

Det forutsettes at laget, foreningen eller organisasjonen driver aktiviteter direkte rettet mot barn og 

unge. 

Arrangementene skal være åpne for publikum, og annonseres på vanlig måte. 

Funksjonshemmede som kjøper billett eller betaler startavgift skal kunne ta med seg 

ledsager gratis på arrangementet, når gyldig ledsagerbevis framvises. 

Det forutsettes at ungdom i alderen 13-19 år som har Bodø kommunes kulturkort for 

ungdom gis rabattert pris på inngang til, eller deltagelse i arrangementet på minst 25% av 

normal pris. 

Regionale/fylkesorganisasjoner kan innvilges tilskudd dersom midlene øremerkes virksomhet i Bodø 

kommune, og det ikke finnes lokallag i Bodø kommune som ivaretar denne aktiviteten. 

Det gis ikke støtte til: 

Å dekke utgifter til leie av treningstimer, da idrettslagene allerede mottar slik støtte ved 

trening i de kommunale idrettsanleggene. 

Kommersielle tiltak, bedriftsidrettslag, barnehager, skoler eller studentorganisasjoner. 

Å dekke underskudd ved gjennomførte arrangementer. 

Utgifter til servering, premiering samt utgifter til honorar, reise og opphold for deltagere på 

ulike arrangementer er ikke berettiget støtte. 

Kommunale, fylkeskommunale og statlige enheter/etater/virksomheter er ikke berettiget til støtte 

fra denne ordningen. 

Side 52

Økonomikontoret 

Saksframlegg 


06.02.2012 8339/2012 2011/5001 



12/27 Bystyret 29.03.2012 

Taksering av kommunale barnehager 

Sammendrag 

Bystyret vedtok i sak 11/156 Økonomiplan 2012-2015 blant annet følgende verbalforslag: “Bystyret 

ber Rådmannen komme med en taksering av verdi og en plan som muliggjør overføring av både 

drift og eiendom av de kommunale barnehagene til driftsledere, ansatte eller andre interessenter. I 

denne prosessen ser man også på muligheten for å realisere Bodøsjøen barnehage som en privat 

barnehage.” 


Bodø kommune driver dag 28 kommunale barnehager hvorav 4 i oppvekstsentre lokalisert med 

skoler. Av disse virksomhetene eier kommunen 23 bygg, mens 5 av barnehagene drives i leide 

lokaler. I tillegg til dette er det er det 8 avtaler der private barnehager fester tomt av Bodø 

kommune. 

Kostnad for taksering av byggene ligger på ca 10.000 kr pr enhet og ca 5.000 kr for festetomtene, 

totalt ca 270.000 kr. Det er ikke bevilget midler til dette arbeidet i budsjettet og finansiering må 

derfor avklares før oppdraget kan settes ut på anbud. I forbindelse med regnskapsavslutningen tas 

det en gjennomgang av ubenyttede fondsmidler og her også vurdert om det finnes ledige midler 

som kan dekke takseringsarbeidet. Det gjenstår midler av statlig finansieringspakke på 31,0 mill kr 

som ble tildelt kommunen 2009 i forbindelse med finanskrisen. Saldo på fondet knyttet til uterom i 

barnehagene er kr 558.824, og kan disponeres fritt ettersom hele tiltakspakken er rapportert inn og 

gjenstående beløp er således forskuttert av kommunen. Noe av dette fondet kan dermed benyttes til 

taksering av kommunale barnehager. 

Når det gjelder oppstart av plan som muliggjør overføring av drift og eiendom til private 

interessenter, er det naturlig at et slikt arbeid igangsettes når en taksering foreligger. Det er videre 

bedt om å vurdere muligheten for at nye Bodøsjøen miljøbarnehage, som åpnes høsten 2012, kan 

realiseres i privat drift. Bystyret vedtok i sak 11/9 at barnehagen skal drives i kommunal regi og 

leiekontrakt med Miljøbarnehagen ble således underskrevet den 25.03.2011. Det er derfor ikke 

hensiktsmessig å særskilt vurdere overføring av denne barnehagen på nåværende tidspunkt. Denne 

vil likevel vurderes på lik linje med de andre kommunale barnehagene i forbindelse med plan når 

den foreligger. 

Side 53


1. Det settes i gang taksering av kommunale barnehager og festetomter. Kostnad kr 270.000 

finansieres gjennom omdisponering av midler fra fond “Uterom barnehager tiltakspakke”. 



Fra Hild Marit Olsen (AP): 

Det settes ikke i gang taksering av kommunale barnehager og festetomter. 

Votering 

Innstillingen ble tiltrådt ved alternativ votering mot forslag fra Olsen (AP) som fikk 4 stemmer 

(3AP, 1R). 


Det settes i gang taksering av kommunale barnehager og festetomter. Kostnad kr 270.000 

finansieres gjennom omdisponering av midler fra fond “Uterom barnehager tiltakspakke”. 

Saksbehandler: Ronny Seljeseth 


Rådmann 

Arne Øvsthus 


Side 54

Byplankontoret 

Saksframlegg 


07.02.2012 8549/2012 2012/771 L12 



12/28 Bystyret 29.03.2012 

Prinsippsak. Bodøsjøveien 50 - spørsmål om omdisponering av 

næringsarealer 

Sammendrag 

Eiendommen, som har et areal på 54 dekar, er i Kommunedelplan for Bodøsjøen avsatt til 

industriformål. Kommunedelplanen ble vedtatt av bystyret den 6. mai 2004. Formålet var i tråd med 

den virksomheten som da eksisterte i området. 

Bodøsjøveien 50 eies i dag av Bodøsjøveien Eiendom AS, eiere Gunvald Johansen AS og Elektro 

AS. 

Da Bodøsjøveien Eiendom AS har hatt vanskelig med å få kjøpere/leietakere i samsvar med 

reguleringsformålet, er det fra eiers side tatt initiativ til å starte en planprosess med sikte på å 

omdisponere deler av eiendommen til boligformål. 

Det er en generell mangel på ledige næringsarealer i sentrum og sentrumsnære områder i Bodø. I 

den sammenheng gjorde formannskapet et vedtak den 13.09.2006 (PS 06/137), som blant annet ga 

som føring at det ikke skal skje omdisponeringer av næringsarealer til boligformål. 

Bodøsjøveien Eiendom AS har i brev av 20.01.12 argumentert for hvorfor det er ønskelig å 

omdisponere deler av eiendommen til boligformål. Brevet følger som trykt vedlegg til saken. 


Bodøsjøveien Eiendom AS hevder at man siden 2007 har gjort gjentatte forsøk på å få en rekke 

næringsrelaterte etableringer på tomta, uten å lykkes. 

I foreliggende sak har Bodøsjøveien AS presentert foreløpige planer som viser utbyggingsområder 

for både boligbygging og næringsvirksomhet. I de foreløpige skissene er boligbebyggelsen foreslått 

i området nærmest sjøen og delvis opp mot Bodøsjøveien, og næringsarealene er foreslått plassert 

på deler av området opp mot Bodøsjøveien. Skissene viser et samlet boligområde med plass til ca. 

300 boenheter, fordelt på blokker og rekkehus. Bruttoarealer i næringsbygg er satt til mellom 

25.000 og 28.000 m2. 

Nevnte vedtak av 13.09.06 ble gjort i forbindelse med sak om “Næringsarealer-status og 

utviklingsmuligheter”, der det uttrykkes at situasjonen for alminnelige bedrifter ikke er 

Side 55

tilfredsstillende når det gjelder behov for sentrumsnære næringstomter. Det vises videre til at dette 

krever et aktivt engasjement for å beholde og utvikle dagens næringsområder og finne løsninger på 

kort og lang sikt. I vedtaket ligger det et 10-punktsprogram som er retningsgivende for kommunens 

engasjement på dette området. Her heter det blant annet: 

“Kortsiktige grep som kan avbøte problemer: 

Ingen nye omdisponeringer av næringsarealer til boligformål 

 

 

Dette gjelder i forhold til gjeldende planer og til innholdet i den nye kommunedelplanen for 

Sentrum 

Kommunen bør i enkeltsaker fastholde og tydelig kommunisere en fast politikk på dette 

området” 

Bystyret vedtok den 19. mai 2011 Strategisk næringsplan for Bodø 2011-2015 og handlingsplan for 

perioden 2011-2012. PS 11/79. I vedtakets punkt 2 sier bystyret: “Eksisterende næringsarealer 

skal i utgangspunktet ikke omdisponeres til andre formål”. 

I brev av 20.01.12, fra Bodøsjøveien AS, redegjøres det altså for planene om omdisponering av 

deler av Bodøsjøveien 50 til boligformål, og det bes i den sammenheng om at nevnte 

formannskapsvedtak revurderes, spesielt for denne eiendommen. 

Kommunens administrasjon mener seg bundet av bystyrets vedtak i PS 11/79, derfor bringes 

spørsmålet om delvis omdisponering av næringsarealene i Bodøsjøveien 50 fram for bystyret. 

Søknaden fra Bodøsjøen Eiendom AS ble sendt Eiendomskontoret og Team Bodø KF til uttalelse. 

Team Bodø har i brev av 20.02.12 frarådet omdisponering av næringsarealene i Bodøsjøveien 50. 

Det påpekes i brevet at eiendommen har vært avsatt til industriformål i flere år, også på det 

tidspunktet den ble kjøpt av dagens eiere, som således må ha vært innforstått med reguleringsstatus. 

I brevet vises det videre til at mangel på næringsarealer svekker kommunens konkurransekraft for å 

tiltrekke seg nye virksomheter og å videreutvikle eksisterende bedrifter. Nærhet til sentrum er ett av 

kriteriene bedrifters etableringer ønsker seg. I mangel av ledige kommunale næringsarealer, har 

kommunen anbefalt flere bedrifter å søke kontakt med de private eierne av den aktuelle tomta. 

Team Bodø peker ellers på den uheldige situasjonen som inntrer når det blir nærhet mellom boliger 

og næringsvirksomhet. Næringsvirksomheten vil da lett få strammere betingelser og mindre 

“armslag”. 

I følge Team Bodø arbeider kommunen planmessig, og med fysiske grep, for å øke tilgangen til 

næringsarealer. I denne sammenhengen vil det være en paradoksal situasjon dersom det aksepteres 

omdisponering av et stort sammenhengende, sentrumsnært areal til boligformål. 

Eiendomskontoret har i notat oversendt den 21.02.12, vist til den generelle mangelen på næringsarealer 

til nyetablering i sentrum og sentrumsnære områder av byen. Som en konsekvens av dette er 

Eiendomskontoret skeptisk til å omdisponere arealer som i dag er regulert til næringsformål. 

Eiendomskontoret mener likevel at kommunen ikke bør stille seg i en situasjon der spørsmålet om 

omregulering fra næringsformål til boligformål blir til hinder for en fornuftig utvikling av Bodø, 

sett i en større sammenheng. Terskelen for å gjøre en slik omdisponering bør være relativ høy, og 

Side 56

det må forutsettes at en eventuell omdisponering fra næring til bolig/eventuelt til andre formål i et 

område, ses i sammenheng med en omdisponering i et annet område. 

Et moment som taler for å tillate en omdisponering av hele /deler av området Bodøsjøveien 50 fra 

nærings- til boligformål, er at infrastruktur er opparbeidet og at skole/barnehager er etablert i 

området. Det er mulig at en eventuell omdisponering kan/bør ses i sammenheng med 

omdisponering til næringsformål på Rønvikjordene og Mørkved Sør. 

Vurderinger 

Plan om omdisponering av arealene i Bodøsjøveien 50 vil være klart i strid med kommunedelplanen 

for Bodøsjøen. En evt. omdisponering vil dessuten være i strid med de retningslinjene som er 

trukket opp i forannevnte formannskapsvedtak. Formannskapets vedtak gjelder først og fremst vern 

om eksisterende næringsområder i kommunen som det er en betydelig mangel av. I tillegg er 

spørsmålet om omdisponering av arealer fra næringsformål til andre utbyggingsformål et 

arealbruksspørsmål etter plan- og bygningslovens bestemmelser, og som får sin behandling i PNMkomiteen 

og bystyret. 

Den generelle mangelen på ledige næringsarealer for nyetableringer i sentrum og sentrumsnære 

områder av byen, er noe av bakgrunnen for formannskapets vedtak i PS 06/137. Planberedskapen 

for næringsetableringer i disse områdene er begrenset og vil bli ytterligere svekket ved at det tillates 

omdisponeringer, naturlig nok. 

I planskissene til Bodøsjøveien Eiendom AS er det vist to hovedformål; boligbygging og næring, 

der boligdelen er den klart dominerende. Dersom en følger tanken om to hovedformål, som nevnt, 

bør det etter byplankontorets syn inngå en betydelig andel av næringsarealer på eiendommen, for 

eks. i områdene opp mot Bodøsjøveien. Ved å legge “rene” næringsarealer nærmest Bodøsjøveien 

og “rene” boligområder nærmest sjøen, vil en kunne utvikle de to utbyggingsområdene hver for seg, 

mens infrastrukturen ses i sammenheng. Dersom boligområdene utvikles først, vil det kanskje i 

løpet av utbyggingsprosessen oppstå etterspørsel etter næringstomter på området avsatt til det 

formålet. Det er en tenkbar fordeling av de to hovedformålene gjøres slik: Ca. en tredjedel av tomta 

settes av til næringsområde langs Bodøsjøveiens sørside, i hele tomtas lengde, mens resten av 

tomta, dvs. ca. to tredjedeler, settes av til boligformål. I tilknytning til et evt. boligområde, bør det 

settes av et grøntbelte langs sjøen der det gis plass til forlengelse av eksisterende kyststi i området. 

En fordeling mellom bolig- og næringsarealer som nevnt foran, vil medføre at næringsområdet sør 

for Bodøsjøveien får en viss sammenheng med eksisterende næringsområde på nordsiden av 

Bodøsjøveien. En eventuell framtidig reguleringsplanprosess vil måtte ta stilling til den detaljerte 

arealbruken på eiendommen. 


Bodøsjøveien 50 er i privat eie, noe som blant annet betyr at eierne selv har hånd om framdrift av 

utviklingen av området, innenfor den arealbruken som tillates. 

Som Eiendomskontoret uttaler, er at infrastruktur er opparbeidet og skole og barnehager er etablert. 

Dette, sammen med en attraktiv orientering av området mot Saltfjorden, gjør at deler av området er 

interessant som boligområde, mens den delen av området som ligger nærmest Bodøsjøveien er best 

egnet som næringsområde, slik det ligger inn til hovedsamleveien gjennom Bodøsjøenområdet. 

Dersom det utarbeides en reguleringsplan med sikte på omdisponering av arealer, vil de ulike 

sidene ved saken bli gjenstand for konsekvensutredning. 

Side 57


Bystyret stiller seg positivt til at det igangsettes en reguleringsplanprosess med sikte på en ny 

vurdering av arealbruken i Bodøsjøveien 50. I tilfelle det blir snakk om omdisponering av arealene 

til annet enn næring, skal det gjennomføres en konsekvensutredning. 


Votering 

Innstillingen tiltrådt mot 1 stemme (R). 


Bystyret stiller seg positivt til at det igangsettes en reguleringsplanprosess med sikte på en ny 

vurdering av arealbruken i Bodøsjøveien 50. I tilfelle det blir snakk om omdisponering av arealene 

til annet enn næring, skal det gjennomføres en konsekvensutredning. 


rådmann 



Annelise Bolland 

byplansjef 

Saksbehandler: Bjørn Føre 


1. Forminsket plankart Kommunedelplan for Bodøsjøen 

2. Illustrasjonsplan/idéskisse fra Arkitektstudio 

Side 58

3. Kartskisse byplankontoret 


4. Brev av 20.01.12, fra Bodøsjøen Eiendom AS 

5. Notat av 09.02.12, fra byplankontoret, sak til høring 

6. Brev av 20.02.12, fra Team Bodø KF 

7. Notat av 17.02.12, fra Eiendomskontoret 

Side 59

Side 60

Side 61

Side 62

Barnehagekontoret 

Saksframlegg 


22.02.2012 12010/2012 2012/1567 



12/29 Bystyret 29.03.2012 

Organisering av barnehagekontoret 

Sammendrag 

Bystyret bad i verbalforslag 32 i budsjettvedtaket rådmannen utarbeide en sak på organisering av 

barnehagekontoret der man skiller forvaltning og drift av barnehager. 


I bystyresak 04/64 (økonomiplan) ble det vedtatt å opprette et utvalg som skulle se på 

organiseringen av hele barnehagesektoren i Bodø. 

Utvalget fikk følgende mandat 

- Skille mellom tilsyn, forvaltning og drift 

- Organisatoriske endringer som medfører en mer rasjonell drift 

- Økt samarbeid mellom private og kommunale barnehager/eiere 

På bakgrunn av mandatet kom utvalget frem til følgende 

“utvalget ønsker at muligheten for (a) kommunalt foretak og (b) egen kommunal driftsenhet utredes 

videre og at en som del av disse modellene vurderer større driftsenheter, og mulighet for barnehage 

som del av skole og samordnet med øvrige tiltak i området i de områder hvor det kan være naturlig. 

Disse to alternativer sikrer skille i drift og forvaltning, likebehandling av offentlige og private 

barnehager, samt økt og ensrettet fokus på drifting av barnehagene innenfor denne enheten.” 

Det ble besluttet å ikke gå videre med oppfølging av denne saken. 

Barnehagekontoret har 3 ansatte. Oppgavene består i følgende hovedområder: 

- betjener 70 virksomheter, 28 kommunale og 42 private. 

- personalledelse og oppfølgning av 28 kommunale styrere 

- betjening av det politiske organ gjennom framlegging av saker 

- tildeling av barnehageplasser for både kommunale og private barnehager 

- tilsyn med 70 virksomheter 

- faglig utvikling av barnehageområdet 

- sikre nok barnehageplasser 

- delta i mange arbeidsgrupper innenfor oppvekstarbeidet 

Vurderinger 

Side 63

Ansvar for drift av barnehagene ligger hos styrer i virksomheten. Barnehage kontoret tar seg av 

forvaltning og tilsyn. 

Tilsynet har inntil nå vært utført av ansatte på barnehagekontoret både for kommunale og private 

barnehager. For å sikre balanse mellom private og kommunale barnehager vil tilsynet fremover bli 

utført av både representanter fra private barnehager og barnehagekontoret. 

Ut over dette skal vektlegges at barnehagekontoret står overfor utredning av 2 store saker 

- den administrative organisering av de kommunale barnehagene. Denne saken bringes frem 

til politisk behandling i mai 2012. (verbalforslag 1 i budsjettet) 

- driftsoverføring av kommunale barnehager. Første del av saken som tar opp taksering av 

eiendommer legges frem for formannskapet 07.03.2012. (verbalforslag 21) 

Konklusjon 

Barnehagene står foran to store saker som kan endre behovet for tjenester fra barnehagekontoret og 

det er derfor ønskelig at disse sakene utredes ferdig før det eventuelt gjøres endringer i organisering 

av barnehagekontoret ved å skille forvaltning og drift av barnehagene. 

Den nye tilsynsordningen tas i bruk i inneværende år. 




Pkt. 2 Tilsyn med alle barnehager utføres, som nå, av ansatte på barnehagekontoret. 

Votering 

Innstillingens pkt. 1 ble enstemmig vedtatt. 

Innstillingens pkt. 2 ble vedtatt ved alternativ votering mot forslaget fra Olsen (R) som fikk 1 

stemme (R). 

Innstillingens pkt. 3 ble vedtatt mot 1 stemme fra (R). 

Vedtak 

1. Saken tas til orientering 

2. Tilsyn med alle barnehagene praktiseres som beskrevet i saken 

3. Endring i forhold til drift og forvaltning av barnehagene ses i sammenheng med 

oppfølging av verbalforslagene om administrasjon barnehager og driftsoverføring av 

barnehagene. 

Side 64

Vedtak 

4. Saken tas til orientering 

5. Tilsyn med alle barnehagene praktiseres som beskrevet i saken 

6. Endring i forhold til drift og forvaltning av barnehagene ses i sammenheng med oppfølging 

av verbalforslagene om administrasjon barnehager og driftsoverføring av barnehagene. 


Rådmann 

Arne Øvsthus 


Saksbehandler: Heidi Larsen 

Side 65


Saksframlegg 


20.02.2012 11145/2012 2010/7475 L12 


12/16 Komite for plan, næring og miljø 08.03.2012 

12/30 Bystyret 29.03.2012 

Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Nedre 

Kvannåsen 

Sammendrag 

Saken gjelder sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Nedre Kvannåsen ved Husvatnet og 

Storvatnet, 3,5 km sør for Breivik, i tidligere Skjerstad kommune. Formålet med planen er å fortette 

hytteområdet med nye hytter. Planforslaget har vært ute til høring og offentlig ettersyn og det kom 

inn i alt 11 uttalelser til planframlegget, hvorav en innsigelse. Innsigelsen ble reist av 

Reindriftsforvaltningen i Nordland v/områdestyret, men denne har blitt løst etter offentlig ettersyn i 

dialog mellom tiltakshaver og reindriftsnæringa. Byplansjefen anbefaler at planforslaget blir 

vedtatt. 


Formål 

Formålet med planforslaget er å fortette eksisterende hytteområde med i alt 19 nye hytter. Foruten 

byggeområder for hytter, både eksisterende og nye, omfatter planforslaget naustområde, adkomst og 

parkering. 

Kartutsnittet viser planområdets 

beliggenhet nord for Storvatnet og øst 

for Husvatnet. 

Side 66

Planstatus 

Planområdet omfatter det samme området som er satt av til eksisterende fritidsbebyggelse i 

kommuneplanens arealdel, område; H90, H91, H92 og H93. Den sørlige delen av planområdet er i 

tillegg omfattet av en eldre reguleringsplan; reguleringsplan for Nedre Kvannåsen vedtatt av 

Skjerstad kommunestyre 29.08.1982 og denne erstattes av ny detaljplan. 

Planforslaget 

Hytteområdet er i all hovedsak satt av til landbruk,- natur og friluftsliv, samt reindrift (LNFR). 

Byggeområdene i planen er satt av til henholdsvis fritidsbebyggelse og naustbebyggelse, og i 

planen er det lagt til rette for å øke antall fritidsboliger fra 24 til 37. Av disse er det 15 nye tomter i 

forhold til dagens situasjon. Grunneierne i området står bak planforslaget og har gjennom 

grunneiermøter hatt mulighet til å påvirke planforslaget. 

Planområdet omfatter et areal på i alt 1495 dekar. Adkomst til området skal skje via eksisterende 

traktorveg/grusveg fra Breivika. I planen er det lagt til rette for parkering langs med hovedvegen inn 

i området, og ettersom de fleste hyttene er plassert ved veien i den sørlige delen av planområdet, vil 

dette gi lett tilkomst til hyttene. Adkomstveien er vinterstengt og i planen er det lagt til rette for 

vinterparkering ved grendehuset i Breivika. 

Maksimal mønehøyde er satt til 5,5m og størrelsen på nye tomter er satt til 1 dekar. Det er satt av 

plass til 2 parkeringsplasser pr. fritidsbolig. Største tillatt bebygd areal (BYA) er satt til 120m² 

eksklusiv parkering og naust. 

Planprosessen 

Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Avisa Nordland den 13.10.2009 og ved brev datert 

12.10.2009 til berørte parter, naboer og offentlige myndigheter. Det kom inn i alt 6 merknader ved 

varsel om oppstart av planarbeidet og merknadene var fra; Statens Vegvesen, 

Reindriftsforvaltningen, Fylkesmannen i Nordland, Saltfjellets Reinbeitedisktrikt, Nordland 

Fylkeskommune og Sametinget. For nærmere informasjon om innholdet i merknadene, se vedlagt 

planbeskrivelse. 

Planforslaget var ute til offentlig ettersyn i perioden 29.06.2009 – 29.08.2009, og det kom inn i alt 

11 merknader til planforslaget, hvorav en innsigelse. 

Uttalelser 

1. Skjerstad Lokalutvalg 

Skjerstad lokalutvalg har ingen merknader til planen. 

2. Bodø kommune v/Byggesakskontoret 

Generelt: Byggesakskontoret etterlyser en vurdering av planens konsekvenser i forhold til 

Naturmangfoldsloven, friluftsinteresser, samt informasjon om radon. Videre er det påpekt at 

parkeringsplassene (vinterparkering) bør inngå som et eget plankart med bestemmelser. 

Reguleringsbestemmelser: 

Til §2: Byggesakskontoret ønsker en avklaring av om tidligere reguleringsplan for området 

fortsatt skal gjelde og foreslår at teksten i §2 endres slik: Planen erstatter reguleringsplanen for 

Nedre Kvannåsen H904, vedtatt av kommunestyret 29.08.1982. 

Til § 2.2b og 3b: 

I første setning tillates fradeling inntil 100 kvm pr tomt/naust, dette er i tråd med bestemmelser i 

Side 67

kommuneplanen. I dette vassdraget med vatn som ikke er regulert vil vannstanden kun variere 

med årstidsvariasjoner. Forholdet til den allmenne ferdsel langs vassdraget tilsier at tomtearealet 

burde reduseres da naust maks kan bebygges med tiltak inntil 20 kvm. Tomtearealet bør av 

nevnte grunner reduseres til 50 kvm, om ikke, vil nausttomtene gjennomgående bli 100 kvm. 

Anbefaler at første setning i begge §§ endres til: Det kan fradeles inntil BYA= 50 m2 pr 

tomt/naust. 

Til § 2.2g og 3c: For å harmonisere bestemmelsen med kommuneplanens § 2.4.1 må det 

tilføyes: Maksimal bredde for naust er 3,5 m regnet til utvendig kledning/veggliv. 

Til § 7.1a: Byggesakskontoret anbefaler at parkeringsplass som angitt i § 4.3a i sin helhet skal 

være opparbeidet før det kan gis igangsettingstillatelse for nytt byggetiltak på en av de angitte 

tomtene. Eksempelvis dersom H44 skal bygges krever det at P20 er opparbeidet for 6 

parkeringsplasser for H21+H24+H44. 2. Før nye hytter kan tillates i planområdet må 

vinterparkeringsplass FP1 være opparbeidet og gitt ferdigattest, plassene kan da merkes med de 

nye tomtene den gjelder for. Ut fra dette foreslås bestemmelsene endret tilsvarende slik at det 

klart fremgår hva som skal være opparbeidet av parkeringsplasser før ramme- og 

igangsettingstillatelse for hytte, anneks eller uthus kan gis på nye tomter. Tilsvarende bør 

bestemmelsen kreve det samme for nye byggetiltak på eksisterende hyttetomter. 

Geodatakontoret: Ingen merknader til planforslaget 

Landbrukskontoret: Ingen merknader til planforslaget. 

3. Fylkesmannen i Nordland 

Fylkesmannen hadde merknader til at planforslaget hadde bestemmelser om vinterparkering 

som gjaldt utenfor planområdet, samt landskapstilpassing av byggeområde H43. 

4. Sametinget 

Ingen merknader. 

5. Inge J. Johnsen 

Grunneier har merknader til eiendom m/gnr. 238 bnr. 29 der han ønsker at planforslaget åpner 

for bygging av naust i tilknytning til denne. 

6. Statens Vegvesen 

Statens vegvesen opplyser at tiltakshaver må søke om avkjøringstillatelse etter vegloven for 

parkeringsplass merket Fpl-3. 

7. Erling Sannes 

Grunneier på gnr. 137 bnr. 1 og 2, ønsker svar på om reguleringsplanen tar hensyn til 

parkeringsbehovet for andre fritidseiendommer i nærområdet, samt svar på hvor de skal parkere 

i framtiden. 

8. Svein Larsen 

Ønsker hyttetomt innenfor planområdet. 

9. Nordland fylkeskommune 

Ingen merknader. 

10. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 

NVE er positiv til at planen har fastsatt byggegrense mot vassdrag og at ny bebyggelse er 

planlagt et stykke fra vassdraget. NVE anbefaler imidlertid at det fastsettes bestemmelser om at 

Side 68

det er forbudt å gjennomføre særskilte bygge- og anleggstiltak, jamfør plan- og bygningsloven 

§12-7 nr. 2. NVE forutsetter ellers at eksisterende kantvegetasjon langs med vassdraget blir 

opprettholdt. 

11. Reindriftsforvaltningen i Nordland. 

Områdetstyret ga innsigelse til planforslaget ved offentlig ettersyn. Innsigelsen ble blant annet 

begrunnet med at en ytterligere fortetting innenfor området vil forverre situasjonen for 

reindrifta, samt påvirke reinens trekkruter. 

Prosess etter offentlig ettersyn 

Med bakgrunn i at det var fremmet innsigelse til planforslaget ble det den 01.11.2011 gjennomført 

en befaring i planområdet. Til stede på befaringen var representanter fra grunneierlaget, 

reindriftsnæringen, Reindriftsforvaltningen og Bodø kommune v/saksbehandler. 

På befaringen diskuterte partene seg fram til enighet om endret plassering for de mest konfliktfylte 

hyttene i området. Grunneierlaget utarbeidet deretter et nytt revidert kart som ble forelagt 

reindriftsforvaltningen til vurdering. Bodø kommune mottok deretter et brev fra 

Reindriftsforvaltningen datert den 21.12.2011 der det framgikk at innsigelsen var trukket. 

Naturmangfoldsloven 

§8 (kunnskapsgrunnlaget) 

Som en del av denne planprosessen er det innhentet informasjon om naturverdier gjennom 

Direktoratet for Naturforvaltning (DN) sin nettside - naturbasen. I denne basen er det opplyst at det 

finnes et yngleområde for Storlom i Storvatnet. I følge fylkesmannen er det også registrert toppand, 

smålom, hegre, og siland i Storvatnet. Det er i tillegg registrert tiurleik i nærheten av elva mellom 

Storvasskråga og Småvatnan. Rapport utarbeidet av Bioreg i 2008 konkluderer med at det er 

observert mest fugl som er relativt utbredd og av trivielle arter i området. 

Vi vurderer at det kunnskapsgrunnlaget som er innhentet i forbindelse med dette planarbeidet er 

tilstrekkelig. 

§9 (føre-var prinsippet) 

I planbeskrivelsen er det gjort rede for naturverdiene i og ved planområdet. Planområdet er i all 

hovedsak avsatt til LNFR områder, med unntak av byggetomtene og naustområdene. Revidert 

planutkast er avstemt i forhold til reindriftsinteressene. 

Byplankontoret vurderer at de negative konsekvensene av dette planforslaget vil være lave. 

§10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) 

Vi vurderer at den samlede belastningen for planområdet vil være moderat. 

§11 (kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) 

Vi vurderer at den samlede belastningen for planområdet vil være moderat og at det ikke er aktuelt 

å gjennomføre tiltak for å hindre eller begrense skade. 

§12 (miljøforsvarlige teknikker) 

Vi vurderer at den samlede belastningen for planområdet vil være moderate og at det ikke er aktuelt 

å sette krav til materialbruk for å begrense skade på naturmangfoldet. Det vil imidlertd ikke være 

tillatt med byggeaktivitet i hekkeperioden for Storlom. 

Side 69

Vurderinger 

Planforslaget, slik det foreligger, innebærer en moderat fortetting i forhold til vedtatt 

reguleringsplan for Nedre Kvannåsen. Ny plan omfatter imidlertid et større område enn denne 

planen og følger avgrensning i kommuneplanens arealdel. 

Planforslaget har imidlertid blitt justert etter offentlig ettersyn, dette for å imøtekomme innsigelse 

reist av Reindriftsforvaltningen og for å få til en bedre landskapstilpasning av enkelte hytter. 

Justeringen har i hovedsak medført at de hyttene som har ligget på markerte høydedrag eller i bratte 

skrenter har blitt flyttet nærmere vegen. Planen har også blitt endret slik at vinterparkeringen blir 

løst gjennom i benytte eksisterende parkeringsplass i tilknytning til grendehuset i Breivika. 

Det var ønsker om en utvidelse av planområdet mot vest for en fritidsbolig på andre siden av elven, 

men dette er ikke tatt med i planforslaget da det vil være i strid med overordnet plan. I planforslaget 

er det ikke lagt opp til nye hytter nærmere Storvatnet enn eksisterende hytter. Planlagt utbygging 

foregår i stor grad i et allerede bebygd område og det er lagt inn byggegrense fra vann og vassdrag 

for å ivareta kantsoner. Det vil bli noe økt bruk av området i forbindelse med planlagt hyttebygging, 

men det er liten grunn til å tro at dette vil påvirke dyre- og fuglelivet vesentlig mer enn dagens bruk 

av hytteområdet. Dette vil også gjelde ved en eventuell økning i bruk av området i 

friluftssammenheng. Det antas å bli mest støy i byggeperioden og det vil ikke bli tillatt med 

bygging i hekkeperioden for storlom ved Storvatnet. Tiltaket vurderes til små negative 

konsekvenser for dyre- og fugleliv. 

I planen legges det stort sett opp til fortetting i forbindelse med eksisterende hytter i området og det 

er konsentrert lengst sør i planområdet. Det er liten grunn til å tro at en fortetting av hytter vil 

påvirke bruken av området til friluftsliv og det vil fortsatt være store områder som er ubebygde. 

Tiltaket vurderes til å gi ingen/små negative konsekvenser for friluftsliv. 


Byplansjefen anbefaler at forslag til detaljregulering for Nedre Kvannåsen, vedtas slik det er vist på 

revidert plankart datert 04.01.2012 med planid. 930, samt med tilhørende reguleringsbestemmelser 

datert 06.12.2012 og planbeskrivelse datert 06.01.2012. 


Med hjemmel i plan- og bygningslovens §12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplan 

for Nedre Kvannåsen, slik det er vist på plankart med planid. 930, datert 04.01.2012, samt 

tilhørende reguleringsbestemmelser datert 06.12.2012 og planbeskrivelse datert 06.01.2012. 

Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 08.03.2012: 


Fra Brigt Kristensen (R): 

Tillegg – med følgende endring: 

Største tillatt bebygd areal skal være i samsvar med kommuneplanens bestemmelse (90m2+30m2). 

Side 70

Votering 

Innstillingen enstemmig vedtatt. 

Forslag fra Kristensen (R) fikk 6 stemmer (4AP. 1R, 1SV) og falt. 

Innstilling fra komite for plan, næring og miljø 

Med hjemmel i plan- og bygningslovens §12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplan 

for Nedre Kvannåsen, slik det er vist på plankart med planid. 930, datert 04.01.2012, samt 

tilhørende reguleringsbestemmelser datert 06.12.2012 og planbeskrivelse datert 06.01.2012. 


byplansjef 


rådmann 



Saksbehandler: Kjetil Christensen 


Vedlegg 

1 Plankart, planid 930, datert 04.01.2012 

2 Planbeskrivelse 

3 Planbestemmelser 


Plankart i rett målestokk; 3 stk. 

Side 71

R=110.00 

R=110.00 

R=4.50 

6.00 

R=4.50 

R=4.50 

R=4.50 

R=4.50 

R=4.50 

R=4.50 

R=100.00 

R=30.00 

30.0 

R=50.00 

R=15.00 

R=30.00 

3.00 

R=100.00 

R=100.00 

R=80.00 

R=80.00 

Y 506400 

Y 506700 

Y 507000 

Y 507300 

TEGNFORKLARING 

X 7451700 PBL. § 12 - REGULERINGSFORMÅL 

X 7451700 

Y 507600 

Y 507900 

Y 508200 

Y 508500 

BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL § 12-5, nr.1) 

H - Fritidsbebyggelse 

NO - Naustområde 

N - Naust 

SAMFERDSELANLEGG OG TEKNISK 

INFRASTRUKTUR (PBL § 12-5, nr.2) 

FA - Kjøreveg 

PV - Privat kjøreveg 

P - Parkering 

LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER 

SAMT REINDRIFT (PBL § 12-5, nr.5) 

X 7451400 X 7451400 

LNFR - Landbruks-, natur-, og friluftsområder samt reindrift 

R=9.00 

R=9.00 

R=38.00 

R=38.00 

R=40.00 

R=40.00 

R=100.00 

6.00 

3.00 

FA1 

R=150.00 

BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL § 12-5, nr.6) 

Friluftsområder i sjø og vassdrag 

R=40.00 

R=40.00 

R=30.00 

R=30.00 

LINJE- OG PUNKTSYMBOLER 

Planens begrensning 

Formålsgrense 

Byggegrense 

Bebyggelse som inngår i planen 

Regulert senterlinje 

Regulert kant kjørebane 

Regulert parkeringsfelt 

Målelinje/Avstandslinje 

BAKGRUNNSKART 

Høydekurve 5 m 

Innsjøkant 

Elv/Bekk 

Eiendomsgrense 

Bygning punkt 

Vegkant 

Sti 

Svartvatnet 

X 7451100 X 7451100 

LNFR 

74.6 daa 

H1 

1.0 daa 

R=7.00 

R=100.00 

R=50.00 

R=25.00 

R=25.00 

N1 

R=30.00 

R=40.00 

R=8.00 

P1 

R=15.00 

R=10.00 

R=50.00 

R=50.00 

R=7.00 

R=50.00 

R=20.00 

PV1 

R=25.00 

R=20.00 

R=6.00 

R=3.00 

R=50.00 

R=4.00 

R=20.00 

R=30.00 

R=30.00 

R=30.00 

R=30.00 

R=40.00 

R=40.00 

R=60.00 

R=50.00 

R=100.00 

R=4.50 

R=20.00 

P2 

H2 

1.0 daa 

N2 

R=30.00 

Bodø kommune 

Ekvidistanse: 5 m 

A0, Målestokk: 1:3000 

0 

30 120 m 

R=130.00 

R=130.00 

R=50.00 

LNFR 

219.3 daa 

Detaljregulering for 

Nedre Kvannåsen 

SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 

Oppstartsmøte 

Kunngjøring om igangsatt planlegging 

Administrativt vedtak 

Husvatnet 

X 7450800 Offentlig ettersyn i tidsrommet 

29.06. - 29.08.2010 S.B.L. 

X 7450800 

1. gangs behandling 

Offentlig ettersyn i tidsrommet 

2. gangs behandling 

Offentlig ettersyn i tidsrommet 

Vedtatt i kommunestyret 

Reguleringsplanen vist på kartet er i samsvar med kommunestyrets vedtak. 

Bestemmelsene til planen er vist i eget dokument. 

Dato 

ordførerens underskrift 

Kartgrunnlag: FKB, Bodø kommune (2011) 

Kartreferanse: UTM sone 33, Euref89 (NN54) 

Dato 

02.09.2009 

13.10.2009 

29.06.2010 

Planident: 930 

Sign. 

R.H.B. 

R.H.B. 

S.B.L. 

R=40.00 

R=4.50 

R=100.00 

R=150.00 

R=7.50 

R=7.50 

R=4.00 

R=4.00 

R=1.50 

3.00 

3.00 

P3 

6.00 

R=40.00 

R=100.00 

R=100.00 

R=40.00 

R=40.00R=60.00 

R=40.00 

R=20.00 

R=100.00 

R=30.00 

R=100.00 

R=100.00 

R=40.00 

PLANEN ER UTARBEIDET DEN 15.03.2010 AV 

Revidert: 

Jf. avtale reindrift/adm 04.01.2012 R.H.B. 

R=60.00 

R=40.00 

R=40.00 

PV2 

R=300.00 

H3 

A/S Salten Kartdata 

for Øvre Breivik Grunneierlag 

0.8 daa 

FA1 

R=100.00 

R=100.00 

R=50.00 

R=50.00 

R=100.00 

R=100.00 

X 7450500 X 7450500 

R=50.00 

R=50.00 

R=50.00 

R=100.00 

R=80.00 

3.00 

6.00 

R=40.00 

50.0 

H4 

1.0 daa 

P4 

R=4.50 

R=5.00 

R=40.00 

R=50.00 

R=50.00 

R=150.00 

R=40.00 

R=40.00 

R=20.00 

R=10.00 

R=10.00 

R=15.00 

R=40.00 

R=100.00 

N3 

R=40.00 

R=15.00 

R=30.00 

R=100.00 

R=100.00 

H28 

1.0 daa 

X 7450200 X 7450200 

R=15.00 

R=15.00 

R=15.00 

R=20.00 

R=20.00 

R=50.00 

R=50.00 

H29 

1.0 daa 

R=60.00 

R=50.00 

R=50.00 

R=15.00 

R=15.00 

R=15.00 

R=25.00 

R=25.00 

R=4.50 

R=4.50 

P5 

R=35.00 

R=35.00 

LNFR 

73.7 daa 

P7 

R=40.00 R=100.00 

R=50.00 

R=50.00 

R=20.00 

R=20.00 

R=100.00 

R=20.00 

R=15.00 

R=15.00 

R=15.00 

50.0 

P6 

R=4.50 

R=4.50 

R=50.00 

R=50.00 

PV3 

R=100.00 

R=20.00 

R=30.00 

R=30.00 

R=30.00 

R=30.00 

R=30.00 

R=50.00 

R=15.00 

R=50.00 

R=50.00 

R=50.00 

Småvatnan 

R=4.50 

R=20.00 

R=20.00 

R=4.50 

R=4.50 

R=20.00 

R=30.00 

R=25.00 

H5 

1.0 daa 

R=100.00 

X 7449900 X 7449900 

R=50.00 

R=10.00 

H30 

1.0 daa 

R=40.00 

FA1 

R=100.00 

R=25.00 

6.00 

3.00 

R=50.00 

R=50.00 

R=30.00 

R=50.00 

R=50.00 

H31 

1.0 daa 

R=50.00 

R=100.00 

R=4.50 

R=4.50 

P8 

X 7449600 X 7449600 

R=60.00 

R=60.00 

R=20.00 

R=50.00 

R=80.00 

R=80.00 R=100.00 

R=100.00 

R=100.00 

R=100.00 

R=70.00 R=70.00 

R=5.00 

R=5.00 

R=4.50 

P9 

R=85.00 

R=50.00 

R=20.00 

R=30.00 

R=30.00 

Stamvatnet 

P10 

R=50.00 

R=25.0 

R=15.00 

R=30.00 

R=30.00 

R=5.00 

R=50.00 

R=65.00 

R=25.00 

R=15.00 

R=15.00 

R=40.00 

R=85.00 

LNFR 

874.7 daa 

R=4.50 

R=50.00 

R=21.00 

R=55.00 

H6 

1.0 daa 

X 7449300 X 7449300 

R=4.50 

R=25.00 

R=40.00 

R=25.00 

R=25.00 

50.00 

R=50.00 

R=50.00 

R=50.00 

R=60.00 

R=30.00 

R=30.00 

R=4.50 

P11 

P11 

R=30.00 

R=30.00 

H41 

1.0 daa 

H18 

0.5 daa 

H17 

0.5 daa 

P16 

R=4.50 

R=4.50 

R=70.00 

R=70.00 

R=70.00 

P15 

R=4.50 

R=4.50 

R=100.00 

R=100.00 

H36 

1.0 daa 

H35 

0.6 daa 

R=16.00 

R=25.00 

R=25.00 

R=4.50 

P12 

R=10.00 

R=8.00 

P13 

H13 

1.0 daa 

R=10.00 

R=20.00 

PV4 

R=10.00 

R=40.00 

H7 

1.0 daa 

H8 

1.0 daa 

N4 

NO1 

0.4 daa 

H9 

0.9 daa 

H32 

1.0 daa 

P17 

H15 

1.0 daa 

H14 

3.00 

50.00 

H23 

1.0 daa 

H22 

1.0 daa 

P19 

R=4.50 

H40 

1.0 daa 

R=40.00 

R=30.00 

R=30.00 

R=4.50 

H39 

1.0 daa 

P18 

H38 

1.0 daa 

H16 

1.0 daa 

H37 

1.0 daa 

1.0 daa 

NO2 

1.1 daa 

N7 

P14 

H12 

2.0 daa 

H34 

1.0 daa 

H11 

1.0 daa 

N5 

50.0 

R=4.50 

H19 

X 7449000 X 7449000 

1.0 daa 

R=15.00 

R=20.00 

R=20.00 

R=4.50 

P21 

R=30.00 

R=4.50 

P20 

H42 

1.0 daa 

N6 

H25 

1.0 daa 

P22 

R=4.50 

R=4.50 

R=25.00 

R=10.00 

NO3 

H21 

1.0 daa H20 

0.3 daa 

1.0 daa 

30.00 

30.00 

H46 

1.0 daa 

H45 

1.0 daa 

H27 

1.3 daa 

R=6.00 

R=6.00 

R=15.00 

FA1 

P23 

R=4.50 

R=500.00 

3.00 

H43 

1.0 daa 

H24 

1.0 daa 

50.00 

H10 

1.0 daa 

LNFR 

163.2 daa 

30.00 

20.00 

R=4.50 

R=4.50 

H26 

1.0 daa 

H44 

1.0 daa 

P24 

H33 

1.0 daa 

N8 

NO4 

1.5 daa 

Storvatnet 

X 7448700 X 7448700 

X 7448400 X 7448400 

Målestokk: 1:3000 

0 

30 120 m 

Y 508500 

Y 508200 

Y 507900 

Y 507600 

Y 507300 

Y 507000 

Y 506700 

Y 506400 

Side 72

Forslag til detaljregulering for 

NEDRE KVANNÅSEN 

(930) 

PLANBESKRIVELSE 

Planforslag Nedre Kvannåsen 

Bodø kommune Rev. 06.01.2012 

Side 73

15.03.2010 Planbeskrivelse 

______________________________________________________________________________ 

INNHOLD 

1.0 Innledning 3 

1.1 Oppdragsgiver 3 

1.2 Eiendomsforhold 3 

1.3 Planlegger 4 

1.4 Hensikten med planen 4 

1.5 Gjeldende planverk 4 

1.6 Konsekvenser endret plan 6 

2.0 Registreringer 6 

2.1 Planområdet 6 

2.2 Eksisterende arealbruk 6 

(2.3 Demografiske forhold) 6 

2.4 Barn og unge 6 

2.5 Infrastruktur 6 

2.6 Topografi/grunnforhold 7 

2.7 Kulturminner 7 

2.8 Naturverdier og biologisk mangfold 7 

2.9 Friluftsliv 7 

2.10 Klimatiske forhold 7 

2.11 Støy 7 

2.12 Risiko- og sårbarhet (ROS) 7 

3.0 Planfremstilling 7 

3.1 Planforslag 7 

3.2 Vinterparkering 8 

3.3 Plan uteareal 9 

3.4 Klima 9 

3.5 Arealoppgave 9 

3.6 Tilgjengelighet 9 

(3.7 Skole/barnehage) 9 

(3.8 Utbyggingsavtale) 9 

4.0 Planprosess og medvirkning 9 

4.1 Deltakere i planprosessen 9 

4.2 Kunngjøring igangsatt planarbeid 9 

4.3 Innkomne forhåndsmerknader 9 

4.4 Samarbeid 11 

5.0 Vedlegg 11 

______________________________________________________________________________ 

2 

Side 74


______________________________________________________________________________ 

1.0 Innledning 

1.1 Oppdragsgiver 

Breivik Øvre Grunneierlag v/Jørn Mortensen, Hundestedveien 10, 8003 Bodø. Mob. 90 63 47 15. 

E-post: jorn.mortensen@tine.no. 

1.2 Eiendomsforhold 

Planområdet omfatter både bebygde og ubebygde eiendommer, se tabell nedenfor: 

Gnr. Bnr. Fnr. Hjemmelshaver Adresse Poststed Annet 

238 69, 73 Alstad Grete Isdamveien 7 A 8009 Bodø 

238 15 Andereassen Anita Breivik Øvre 8103 Breivik i Salten 

238 5 4 Fredriksen Helene Ukjent 8102 Skjestad 

238 68, 70 Fredriksen Lillian Ø Kneiken 4 8021 Bodø 

238 68, 80 Fredriksen Trond Kneiken 4 8021 Bodø 

238 12, 67 Frendal Jan-Fredrik Breivik Øvre 8103 Breivik i Salten 

238 15 1 Hamran Nina Djupos 8215 Valnesfjord 

238 61 Hansen Helge Kongsdatterveien 25 8028 Bodø 

238 18 1 Hansen Kjell Harald 8103 Breivik i Salten 

238 20 2 Hansen Rune Håkon Runden 7 8250 Rognan 

238 19 Heggdal Hjørdis J Olsen 6797 Utvik 237/1 

238 2 Jakobsen Eva Kristin Breivik Øvre 8103 Breivik i Salten 237/1 

238 74 Jakobsen Per Asbjørn Breivik Øvre 8103 Breivik i Salten 

238 3 Johansen Bjarne Arvid Breivik Øvre 8103 Breivik i Salten 237/1 

238 29 1 Johnsen Inge Jann Breivik Nedre 8103 Breivik i Salten 

238 4 1 Johnsen Jarl Idar 8103 Breivik i Salten 

238 69, 73 Karlsen Tony Endre Isdamveien 7 A 8009 Bodø 

238 14 Kristensen Maren Kristine Breivik Øvre 8103 Breivik i Salten 237/1 

238 11 1 Kristiansen Eva Helene Baggerødgata 31 3182 Horten 

238 26 Krokslett Kristian Breivik Øvre 8103 Brevik i Salten 

238 2 Larsen Ronny Breivik Øvre 8103 Breivik i Salten 237/1 

238 28 Lundal Torill S Testad Breivik Øvre 8103 Breivik i Salten 237/1 

238 14 Lundal Vegard Breivik Øvre 8103 Breivik i Salten 237/1 

238 18 Midtgard Evelyn Sylvie Breivik Øvre 8103 Breivik i Salten 

238 20 Mortensen Jørn Gunnar Hundestedveien 10 8003 Bodø 

238 6, 10 Nilsen Odd Jørgen Breivik Øvre 8103 Breivik i Salten 237/1 

238 16 1 Olsen Jon Børge Elveveien 7 8150 Ørnes 

238 14 1 Olsen Knut Åge Langåsveien 28 C 8010 Bodø 

238 16 Olsen Leif Johan Breivik Øvre 8103 Breivik i Salten 

238 8 Olsen Åse Bergljot Breivik Øvre 8103 Breivik i Salten 237/1 

238 17 Pedersen Knut Arne Leif Aunes Vei 4 A 8012 Bodø 

238 4, 7 Larsen Svein Ørnflågveien 16 8230 Sulitjelma 

238 26 1 Storå Anne Sofie Estensen 8102 Skjerstad 

238 26 1 Storå Jan kyrre 8102 Skjerstad 

238 5 1 Thoresen Børre Lillegjerdåsen 12 8023 Bodø 

______________________________________________________________________________ 

3 

Side 75


______________________________________________________________________________ 

Forts. tabell eiendomsforhold 

Gnr. Bnr. Fnr. Hjemmelshaver Adresse Poststed Annet 

238 5 1 Thoresen Frank Veslefrikk 8 A 8028 Bodø 

238 5 Thoresen Frithjof K Johan Breivik Øvre 8103 Breivik i Salten 237/1 

238 5 3 Thoresen Steinar Diket 14 8050 Tverlandet 

238 5 1 Thoresen Tom Rokkerud 2436 Våler i Solør 

238 29 Thoresen Tore Sofus Wulff 8103 Breivik i Salten 237/1 

238 11 Våheim Anne Judith 8103 Breivik i Salten 237/1 

238 15 2 Wærnes Elin Helene Hauanveien 2 8200 Fauske 

238 9 Aamodt Grethe Hinnsteinveien 61 9415 Harstad 237/1 

238 22 Aasmo Øystein Kaare Nedre Rønvik Terrasse 30 8012 Bodø 237/1 

238 20 1 Mortensen Jørn Gunnar Hundestedveien 10 8003 Bodø 

238 20 3 Mortensen Stig Arne Steinrøysa 8 8006 Bodø 

237 1 Kvannåsen Felleseie Se under Annet 

238 69, 73 Alstad Grete Isdamveien 7 A 8009 Bodø 

1.3 Planlegger 

A/S Salten Kartdata, Eliasbakken 7, 8205 Fauske. Tlf. 75 40 24 80 og e-post: firmapost@skd.no. 

Organisasjonsnr. 943 551 413. 

1.4 Hensikten med planen 

Det skal legges til rette for 19 nye fritidsboliger innenfor planområdet. Planen omfatter også 

tilhørende atkomst, parkering og friluftsområder. I planen vises også eksisterende fritidsboliger, 

naust og vegsituasjon i området. 

1.5 Gjeldende planverk 

Gjeldende plan for området er reguleringsplan Nedre Kvannåsen H904, vedtatt av 

kommunestyret 29.08.1982 og denne erstattes av ny plan. Området inngår i kommuneplanens 

arealdel vedtatt av kommunestyret 18.06.2009, som hytteområde H90, H91, H92 og H93. 

Storvatnet 

______________________________________________________________________________ 

4 

Side 76


______________________________________________________________________________ 

1.6 Konsekvenser endret plan 

Ny plan medfører endringer i forhold til vedtatt reguleringsplan for Nedre Kvannåsen, ved at 

antallet fritidsboliger innenfor gjeldende plan økes fra 24 til 37 fritidsboliger. Av disse er det 15 

nye tomter i forhold til dagens situasjon innenfor området. Ny plan omfatter et større område enn 

denne planen og følger avgrensning i kommuneplanens arealdel. Grunneierne i området står bak 

planforslaget og har gjennom grunneiermøter hatt mulighet til å påvirke utforming av 

planforslaget. Det var ønsker om en utvidelse av planområdet mot vest for en fritidsbolig på 

andre siden av elven, men dette ble ikke fremmet pga kommunens signaler om at 

planavgrensning er låst i forhold til overordnet plan. Det vil være rom for forslag om dette i neste 

rullering av kommuneplanens arealdel. Ingen av grunneierne har gitt signaler om at planen 

medfører negative konsekvenser for eksisterende fritidsboliger. 

Det planlegges ingen nye hytter nærmere Storvatnet enn eksisterende hytter. Planlagt utbygging 

foregår i stor grad i et allerede bebygd område og det er lagt inn byggegrense fra vann og 

vassdrag for å ivareta kantsoner. Det vil bli noe økt bruk av området i forbindelse med planlagt 

hyttebygging, men det er liten grunn til å tro at dette vil påvirke dyre- og fuglelivet vesentlig mer 

enn dagens bruk av hytteområdet. Dette vil også gjelde ved en eventuell økning i bruk av området 

i friluftssammenheng. Det antas å bli mest støy i byggeperioden og det vil ikke blir tillatt med 

bygging i hekkeperioden for storlom ved Storvatnet. Tiltaket vurderes til små negative 

konsekvenser for dyre- og fugleliv. 

Storvasskråga sett mot sørvest. 

I planen legges det stort sett opp til fortetting i forbindelse med eksisterende hytter i området og 

det er konsentrert lengst sør i planområdet. Dette er i tråd med kommuneplanen og regionale 

retningslinjer om fortetting i bebygde områder fremfor nye når det er mulig. Det er liten grunn til 

å tro at en fortetting av hytter vil påvirke bruken av området til friluftsliv og det vil fortsatt være 

store områder som er ubebygde. Tiltaket vurderes til å gi ingen/små negative konsekvenser for 

friluftsliv. 

Ny plan gir positive konsekvenser i form av en oppdatert plan i forhold til eksisterende situasjon 

og i henhold til gjeldende standarder samt kommunens regelverk. 

______________________________________________________________________________ 

5 

Side 77


______________________________________________________________________________ 

2.0 Registreringer 

2.1 Planområdet 

Planområdet er på ca 1495,1 daa og ligger langs/mellom Husvatnet og Storvatnet ca 3,5 km sør 

for Breivik. Området består av eksisterende fritidsboliger, naust og veger. 

Breivik ca 3,5 km nord for planområdet 

2.2 Eksisterende arealbruk 

Området består i dag av flere fritidsboliger og det går veg gjennom hele planområdet. De fleste 

fritidsboligene ligger samlet ved Storvatnet. 

(2.3 Demografiske forhold) 

2.4 Barn og unge 

Planarbeid er annonsert i hht. plan- og bygningsloven. 

2.5 Infrastruktur 

I Breivik går fylkesveien et lite stykke forbi samfunnshuset før den kommunale vegen fortsetter. 

Innenfor planområdet går det privat veg med avkjørsel fra den kommunale vegen. I dag brøytes 

det frem til der den kommunale vegen slutter. Den private vegen frem til området brøytes ikke pr 

i dag og det er ikke planer om brøyting i fremtiden, kun ved åpning av veg om våren. 

______________________________________________________________________________ 

6 

Side 78


______________________________________________________________________________ 

2.6 Topografi/Grunnforhold 

Området ligger langs en åsrygg vest for Blåfjell og langs Husvatnet, Småvatnan, Storvatnet og 

Stamvatnet. Grunnforholdene er kjent da deler av området allerede er utbygd. De fleste hyttene 

står på pilarer og er lite telehiv. Området består mest av fjell, morenegrus/stein og myr. 

Vegetasjonen består av gress, lyng, kratt og skog. På bakgrunn av dette er det vurdert at det ikke 

er behov for egne grunnundersøkelser. 

2.7 Kulturminner 

Det forligger ingen opplysninger om verneverdige kulturminner innenfor området. 

2.8 Naturverdier og biologisk mangfold 

Det er i henhold til naturbasen registrert et yngleområde for storlom i Storvatnet (2001). I følge 

Fylkesmannen er det i artsbanken også registrert toppand, smålom, hegre og siland i Storvatnet. 

Det er og registrert tiurleik i nærheten av elva mellom Storvasskråga og Småvatnan. 

Rapport utarbeidet av Bioreg AS i 2008 opplyser at det ble oppservert mest fugl som er relativt 

utbredd og av trivielle arter eks. trost, meis samt et rypekull. Det ble også oppservert fossekall i 

nærheten av elva mellom Storvasskråga og Småvatnan. Grunneier opplyser også om at det er 

oppservert hønsehauk, men det er grunn til å tro at denne er identisk med paret som hekker 

nærmere bygda (trives best i furuskog). 

2.9 Friluftsliv 

I følge kommunens friluftskartlegging er området en del av et større område definert som svært 

viktige friluftsområder. Det er sannsynlig at denne klassifiseringen også henger sammen med 

bruk av eksisterende hytter og privat veg gjennom planområdet. Sistnevnte benyttes også av 

allmennheten. 

2.10 Klimatiske forhold 

Store deler av planområdet har sol hele dagen fra tidlig morgen til langt på kveld. Området er 

ikke spesielt utsatt for vind, men en del områder har noe mer vind enn andre. Planforslaget vil 

ikke medføre endringer av klima, eller sol/skyggeforhold. 

2.11 Støy 

Det går privat atkomstveg gjennom området og evt. støy fra denne antas ikke å være i konflikt 

med formålet i planen. 

2.12 Risiko- og sårbarhet (ROS) 

Fylkesmannen i Nordlands sjekkliste for ROS er utfylt og følger vedlagt. 

3.0 Planfremstilling 

3.1 Planforslag 

Plannavn er Nedre Kvannåsen og planid er 930. Planforslaget består av: 

plankart av 15.03.2010 (rev. 04.01.2012), målestokk 1:2500 (vedlagt i A0) 

reguleringsbestemmelser av 15.03.2010 (rev. 06.01.2012) 

Reguleringsforslaget følger avgrensning i kommuneplanen og dekker et større område enn 

gjeldende reguleringsplan ved Storvatnet. Formål i ny plan er det samme som i gjeldende plan. 

______________________________________________________________________________ 

7 

Side 79


______________________________________________________________________________ 

Planforslaget viser fritidsboliger, naust, veg og friluftsområder. Maksimal mønehøyde er satt til 

5,5 m. Størrelse på nye tomter samt tomter til eksisterende fritidsboliger som ikke har egen tomt 

er satt til 1 daa. Det er satt av 2 parkeringsplasser pr fritidsbolig, både nye og eksisterende. 

Byggegrense fra elv er i utgangspunktet 50 m, men for H31, H45 og H46 er den satt til 30 m. Her 

er det platå som skrår bratt mot elv. Årsak er flytting av tomter etter avtale med reindrifta. 

Forholdet mellom bebygd areal og areal til utendørs opphold, se pkt.3.5. Bestemmelsene er 

utformet i henhold til gjeldende lover og kommunens vedtekter med tanke på størrelser bygg, 

tomter, veg, biloppstilling m.m. 

3.2 Vinterparkering 

Innenfor planområdet er det avsatt minimum 1,5 parkeringsplasser pr fritidsbolig. Når det gjelder 

parkering om vinteren anser kommunen behovet som mindre og parkeringsplassen ved 

”samfunnshuset” opprettholdes. Denne gir 37 p-plasser og litt over 50 % parkeringsdekning. 

Fp1 

Nedenfor vises to tidligere alternativer til vinterparkering, som etter 1.gangs behandling ikke 

lenger er aktuelle. Her var det henholdsvis avsatt 35 parkeringsplasser på FP2 (gnr.238 bnr.12) og 

38 parkeringsplasser på FP3 (gnr.238 bnr.1). 

Alt. løsning for FP3 

Fp2 

Fp3 

______________________________________________________________________________ 

8 

Side 80


______________________________________________________________________________ 

3.3 Plan uteareal 

Avfallshåndteringen tas i forbindelse med byggsakene. 

3.4 Klima 

Det forligger ingen opplysninger om at området har spesielle lokalklimatiske forhold, som det må 

tas særlig hensyn til ved utbygging av området. 

3.5 Arealoppgave 

Planområdet er på ca 1495,1 daa. Nedenfor vises forhold mellom blant annet byggeområder og 

fellesområder. 

Eksisterende fritidsboligareal 

Ubebygd fritidsboligareal 

Naustareal 

LNFR 

Vann/elv 

Felles veg m/grøft 

Privat veg m/grøft 

Parkering 

Sum 

28,6 daa 

17,5 daa 

3,9 daa 

1411,2 daa 

6,1 daa 

23,0 daa 

0,9 daa 

3,9 daa 

1495,1 daa 

I tillegg utgjør vinterparkering ca 1,4 daa. 

3.6 Tilgjengelighet 

Det er ca 3,0 km fra vinterbrøytet veg. Flere av tomtene ligger like ved veg, som vil gjøre 

atkomsten mye enklere for bevegelseshemmede. 

(3.7 Skole/barnehage) 

(3.8 Utbyggingsavtale) 

4.0 Planprosess og medvirkning 

4.1 Deltakere i planprosessen 

Bodø kommune: Byplankontoret v/Svein Bjørgo Larsen, Lill Margrete Hildonen og Kjetil 

Christensen. 

4.2 Kunngjøring igangsatt planarbeid 

Oppstart planarbeid ble annonser i Avisa Nordland 13.10.2009. Det ble sendt ut melding om 

planlegging 12.10.2009 til offentlige myndigheter, naboer og andre berørte parter. 

4.3 Innkomne forhåndsmerknader 

4.3.1 Statens vegvesen, 22.10.2009 

Planområdet ligger i Breivik i Skjerstad og formålet er ny hyttebebyggelse i tråd med 

kommuneplanens arealdel. Området får atkomst fra offentlig veg gjennom kommunal veg. 

Ingen merknader til oppstart. 

______________________________________________________________________________ 

9 

Side 81


______________________________________________________________________________ 

4.3.2 Reindriftsforvaltningen Nordland, 16.11.2009 

Området ligger innenfor Saltfjellet reinbeitedistrikt, som bruker området til flere årstider 

og hovedsakelig til vinter og vårbeite, deler av området er også klassifisert som tidlig 

vårbeite og kalvingsland. Ikke skilt mellom nåværende og fremtidige byggeområder i 

avsatt hytteområde i kommuneplanens arealdel. I tidligere kommuneplan for Skjærstad 

var det avsatt som eksisterende byggeområde, som forvaltningen anser som ferdig 

utbygde. Legger til grunn at nye hytter kommer innenfor områder avsatt til fremtidig 

bebyggelse og ikke i tidligere regulerte og avklarte områder. Området i kommuneplanens 

arealdel for Bodø er større enn i tidligere Skjerstad kommune. Ønsker avklaring på om 

foreslåtte regulering ligger innenfor område med status som fremtidig hytteområde og 

avklaring eksisterende hytter fordelt på H90-H93. 

Vår kommentar: Planforslag er utarbeidet i tråd med vedtatt kommuneplan for Bodø. 

Planbeskrivelse og bestemmelser viser forhold eksisterende og nye hytter i H90-H93. 

Befaring avholdt 01.11.2011 med forvaltning og næring. Vedtak 20.12.2011 i 

Områdestyret vedr. flytting av 4 tomter nærmere vei m.m. 

4.3.3 Fylkesmannen i Nordland, 17.11.2009 

Planfaglige merknader: Viser til planstandard Nordland og MDs veileder T-1450 om 

planlegging fritidsbebyggelse. Viser til ny planbygningslov trådte i kraft 01.07.2009, §12- 

11 vedr. iverksetting innen 5 år. Miljøfaglige merknader: Viktig å ivareta strandsonen og 

kantvegetasjon gjennom tilstrekkelig ”bufferareal” mellom bebyggelse og strandlinje. 

Etablerte stier bør ivaretas for å sikre allmenne friluftsinteresser. Energibruk og 

sammenheng størrelse/utnyttelsesgrad. Beredskapsfaglige merknader: Legge til rette for 

bedre forebygging av risiko og sårbarhet i planleggingen samt bruk av hensynssoner for 

skred, ras, flom, akutt forurensning eller radonstråling, støysone osv. i fremstillingen. 

Kommunens konklusjoner fra vurderingene av aktuell risiko og sårbarhet skal 

synliggjøres i plandokumentene. 

Vår kommentar: Dette er i hovedsak tatt hensyn til i plankart- og bestemmelser. Det 

planlegges ikke innlagt vann, avløp eller strøm i fritidsboligene. Fylkesmannens sjekkliste 

er vedlagt. 

4.3.4 Saltfjellet Reinbeitedistrikt, 18.11.2009 

Går imot bygging av flere hytter i dette området. Området er viktig vinterbeiteområde, 

noe det er lite av i distriktet. Området er også flytte- og trekkvei for reinen. 

Vår kommentar: Planforslag er utarbeidet i tråd med vedtatt kommuneplan for Bodø. 

4.3.5 Nordland fylkeskommune, 23.11.2009 

Planfaglig innspill: Viser til gjeldende fylkesplan med mål for arealpolitikken i perioden 

og St. meld. Nf 21 (2004-2005) vedr. arealpolitiske føringer til fritidsbebyggelse samt 

veileder T-1450 vedr. landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. Kulturminnefaglig 

innspill: Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Ikke 

gjennomført fornminneregistreringer her. Sannsynlig at det finnes kullgroper og andre 

kulturminner fra middelalder og førhistorisk tid i planområdet da Breivik nevnt i 

middelalderkilder. Nødvendig med befaring som kan gjennomføres vår/forsommer 2010. 

Befaring belastes tiltakshaver med kr 4 650,- (7,5 t à kr 620,-). Plan kan ikke 

egengodkjennes før forhold til automatisk fredete kulturminner er avklart. 

______________________________________________________________________________ 

10 

Side 82


______________________________________________________________________________ 

Vår kommentar: Det ble avholdt befaring av Nordland fylkeskommune 29.06.2010 og 

rapporten sier at det ikke ble påvist automatisk fredete eller andre verneverdige 

kulturminner. 

4.3.6 Sametinget, 08.12.2009 

Har kjennskap til en rekke automatisk fredete samiske kulturminner i de nærliggende 

områder. Avventer endelig uttalelse til resultat befaring Nordland fylkeskommune 

foreligger. Minner om at det ikke må foretas inngrep i marken før planen er endelig 

avklart fra kulturminnemyndighetenes side. 

Vår kommentar: Viser til kommentar under pkt. 4.3.5. 

4.4 Samarbeid 

Det ble avholdt oppstartskonferanse 02.09.2009 med Bodø kommune, v/Svein Bjørgo Larsen. 

Det ble avholdt befaring 29.06.2010 av Nordland fylkeskommune. Det er avholdt befaring 

01.11.2011 med representanter fra grunneierlaget, Reindriftsforvaltning v/Yngve G. Stang og 

reindriftsnæringen ved Olof A. og Jon A. Kuhmunen. 

5.0 Vedlegg 

1. Plankart i A0, M 1:2500 

2. Plan vist på ortofoto i A0, M 1:2500 

3. Bestemmelser. 

4. Kopi av oppstartsmelding, annonse og innkomne forhåndsmerknader. 

5. ROS-sjekkliste. 

6. Situasjonsplan, vinterparkering i A3, M 1:1000. 

7. Rapport kartlegging naturverdi av Bioreg AS (13.11.2008) 

Alle dokumenter leveres i ønsket format (pdf, word og sosi) i henhold til avtale med Bodø 

kommune. 

______________________________________________________________________________ 

11 

Side 83

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR NEDRE 

KVANNÅSEN (Planid. 930) 

Dato for siste behandling i planutvalget den ……………………………………….. 

Vedtatt av bystyret i møte den 

Under K. Sak nr. 

 

………………………………………………………………………………………… 


----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 

PLANBESTEMMELSER 

§ 1 

GENERELT 

Bestemmelsene gjelder for det området som på plankartet (planid: 930) er vist med 

reguleringsgrense. Området reguleres til følgende formål: 

1. Bebyggelse og anlegg: Fritidsbolig, Naustområde, Naust. 

2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg, Privat kjøreveg, Parkering. 

3. Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift: Landbruks-, natur og friluftsområder 

samt reindrift. 

4. Bruk og vern av sjø og vassdrag: Friluftsområder i sjø og vassdrag. 

Planen erstatter reguleringsplan for Nedre Kvannåsen H904, vedtatt av kommunestyret 

29.08.1982. 

§ 2 

Side 84

2.1 Fritidsbebyggelse, H1-H46. 

§ 3 

BEBYGGELSE OG ANLEGG 

a) H1-H27 er eksisterende hytter/tomter. De kan opprettholdes og vedlikeholdes i sin 

nåværende størrelse og utforming. Eventuell utvidelse eller endring må tilpasses 

bestemmelsene. 

b) Det kan fradeles inntil 1 daa pr tomt/hytte. Tomteavgrensning som er vist på kartet kan 

justeres for å tilpasse terrengform og eiendomsgrenser. 

c) Største tillatt bebygd areal (BYA) pr hytte skal ikke overstige 120 m² eksklusiv 

parkering og naust. Tak skal utføres som saltak med takvinkel mellom 20 og 30 

grader. Bygninger skal oppføres i 1. etasje og maks. gesimshøyde på 3,0 og maks. 

mønehøyde på 5,5 m over gjennomsnittlig planert terreng. 

d) Bebyggelsen skal ligge så lavt som mulig i terrenget, og evt. fundament skal lukkes 

inne. For den enkelte tomt skal det legges ved profiler av eksisterende og nytt terreng 

med bygning inntegnet i samme målestokk (1:100). 

e) Bebyggelsen skal ha god form og materialbehandling. Utvendige farger på 

kledning/tak skal være matte og helst i mørk farge. Tak skal være saltak. Anneks/uthus 

skal tilpasses tilhørende hytte med hensyn til materialvalg, form og farge. 

f) Minimumskrav til uteoppholdsareal på egen tomt settes til 100 m 2 pr fritidseiendom. 

g) Inngjerding eller oppføring av andre stengsler er ikke tillatt på tomtene. 

Terrasse/balkong kan lukkes inne mot beitedyr. Eventuell opparbeidelse og 

beplantning på tomten gjøres på eget ansvar, ift beitedyr. 

h) Det er ikke tillatt med innlagt vann i hyttene. Vann hentes fra nærliggende vannkilder. 

i) Kjemikalieklosett og lignende tillates ikke. Som toalett skal brukes utedo eller bio-do 

av godkjent type. Eventuell mulighet for avrenning skal hindres ved plassering av 

doene i god avstand fra naturlige vannsik. 

2.2 Naustområde, NO1-NO4. 

a) Eksisterende naust innenfor område regulert til NO1-NO4 kan opprettholdes og 

vedlikeholdes i sin nåværende størrelse og utforming. Eventuell utvidelse eller endring 

må tilpasses bestemmelsene. 

b) Det kan fradeles inntil BYA=50 m 2 pr tomt/naust. Tomteavgrensning som er vist på 

kartet kan justeres for å tilpasse terrengform og eiendomsgrenser. 

c) I område NO1 kan det fradeles to nausttomter i tillegg til eksisterende nausttomter 

238/69 og 238/70. 

d) I område NO2 kan det fradeles tre nausttomter, i tillegg kan det fradeles tomt til 

eksisterende naust på 238/10. 

Side 85

e) I område NO3 kan det fradeles en nausttomt, i tillegg kan det fradeles tomt til 

eksisterende naust på 238/11. 

f) I område NO4 kan det fradeles tre nausttomter fordelt med en på 238/9, en på 238/26 

og en på 238/28. 

g) Største tillatt bebygd areal (BYA) pr naust skal ikke overstige 20 m² . Naust skal 

oppføres i 1. etasje, ha god form og materialbehandling. Tak skal utføres som saltak. 

Mønehøyden skal maks. være 3,5 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng. 

Maksimal bredde for naust er 3,5 m regnet fra utvendig kledning/veggliv. Utvendige 

farger på kledning/tak skal være matte og helst i mørk farge. Bygningen skal ikke ha 

vindu, og skal ikke innredes til overnatting. 

h) Plassering av naust skal være til minst mulig sjenanse for allmennhetens frie ferdsel. 

Det skal ikke settes opp stengsler o.l. som fører til privatisering av strandsonen. 

2.3 Naust, N1-N8. 

a) N1-N8 er eksisterende naust. De kan opprettholdes og vedlikeholdes i sin nåværende 

størrelse og utforming. Eventuell utvidelse eller endring må tilpasses bestemmelsene. 

b) Det kan fradeles inntil BYA=50 m 2 pr tomt/naust. Tomteavgrensning som er vist på 

kartet kan justeres for å tilpasse terrengform og eiendomsgrenser. 

c) Største tillatt bebygd areal (BYA) pr naust skal ikke overstige 20 m² . Naust skal 

oppføres i 1. etasje, ha god form og materialbehandling. Tak skal utføres som saltak. 

Mønehøyden skal maks. være 3,5 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng. 

Maksimal bredde for naust er 3,5 m regnet fra utvendig kledning/veggliv. Utvendige 

farger på kledning/tak skal være matte og helst i mørk farge. Bygningen skal ikke ha 

vindu, og skal ikke innredes til overnatting. 

i) Plassering av naust skal være til minst mulig sjenanse for allmennhetens frie ferdsel. 

Det skal ikke settes opp stengsler o.l. som fører til privatisering av strandsonen. 

4.1 Kjørevei, FA1. 

§ 4 

SAMFERDSELANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 

a) FA1 er felles atkomst for alle hyttene i planområdet og tilstøtende eiendommer og 

reindriften. For drift og vedlikehold av veien henvises til veilovens § 54. 

4.2 Privat kjørevei, PV1-PV4. 

a) PV1-PV4 er privat atkomst til følgende fritidsboliger: 

Side 86

+ + 

Privat kjørevei Fritidsbolig 

PV1 

H1 

PV2 

H3 

PV3 

H29 

PV4 H12 H13 H3 4 

4.3 Parkeringsplass, P1-P24. 

a) Det skal settes av minimum 2,0 parkeringsplasser pr fritidsbolig innenfor planområdet. 

P1-P24 er parkeringsplasser tilhørende følgende fritidsboliger: 

+ 

+ + 

+ + 

+ 

+ + + 

+ + 

+ + 

+ 

+ 

+ + 

+ 

+ + + 

Parkeringsplass Fritidsbolig 

P1 

H1 

P2 

H2 

P3 

H3 

P4 

H4 

P5 

H28 

P6 

H29 

P7 H5 H3 0 

P8 

H31 

P9 

H32 

P10 

H9 

P11 H6 H7 H8 

P12 H10 H11 H3 3+ H3 5 

P13 

H13 

P14 H12 H3 4 

P15 H14 H15 H3 6 H3 7 

P16 H16 H20 H 38 

P17 H17 H18 H4 1 

P18 H19 H 39 

P19 H22 H4 0 

P20 H21 H24 H4 2 

P21 H23 H4 3 

P22 

H25 

P23 

H44 

P24 H26 H27 H45 H4 6 

§ 5 

LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT 

5.1 Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift, LNFR 

a) Innenfor områdene regulert til LNFR skal det ikke føres opp bygninger og andre 

tekniske anlegg. Området skal kunne brukes aktivt til reinbeite. Området kan benyttes 

i henhold til bestemmelsene i friluftsloven og reindriftsloven. 

§ 6 

BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 

Side 87

6.1 Friluftsområder i sjø og vassdrag 

a) Innenfor områdene regulert til friluftsformål i sjø og vassdrag skal det ikke plasseres 

anlegg som er til hinder for fiske eller alminnelig båttrafikk gjennom området. 

7.1 Utbygging - rekkefølgebestemmelser 

§ 7 

DIVERSE BESTEMMELSER 

a) Det skal ikke gjennomføres byggearbeid i perioden fra 1.april til 15.juli pga hekking 

(storlom). Dette gjelder også for nye byggetiltak på eksisterende hyttetomter. 

b) Før det gis ramme- og igangsettingstillatelse for oppføring av nye hytter, skal hele 

parkeringsplassen som vedkommende hytte sokner til være ferdig opparbeidet jf. § 4.3 

a). Dette gjelder også for nye byggetiltak på eksisterende hyttetomter. Fradeling av 

tomter kan gjøres uavhengig av dette. 

c) Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller levninger, for 

eksempel ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner, som 

viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes 

kulturminnemyndighetene omgående, jf. Lov 9. Juni 1978 nr. 50 om kulturminner, § 

8. Sametinget skal ha særskilt varsel. 

oooooooooooooooo 

Planbestemmelsene utarbeidet den 15.03.2010 av 

A/S Salten Kartdata på vegne av Breivik Øvre Grunneierlag. 

Revidert: SKD, 06.01.2012 

Side 88


Saksframlegg 


04.10.2011 58355/2011 2011/3518 L12 



12/31 Bystyret 29.03.2012 

Planlegging av ny småbåthavn og bystrand i Breivika 

Sammendrag 

Denne saken er et tilsvar på Bystyrets vedtak i sak PS 11/21 som ble fattet februar 2011. 

Det utredes anlagt ei offentlig flerbrukshavn/småbåthavn med molo i Breivika i kombinasjon med 

videreutvikling av bystranda. Forundersøkelsene viser at det er teknisk mulig å anlegge moloen og 

havna og dette lar seg forene med videreutviklingen av bystranda. Det er derfor planlagt igangsatt et 

reguleringsarbeid for ei ny småbåthavn og bystranda i Breivika. 


Bystyret vedtok 17.02.2011, i sak PS 11/21 “Molo vest - sentrumsnære anlegg for småbåter” bl.a. 

følgende:“… Breivika utredes som mulig framtidig permanent småbåthavn, kombinert med 

videreutvikling av bystranda …”. 

De foreløpige tekniske undersøkelsene 

(bunnforhold, strømforhold osv.) viser at 

prosjektet lar seg gjennomføre og forene med 

videreutvikling av bystranda. 

Multiconsult har utført stabilitetsberegninger 

for en evt. molo i Breivika i forbindelse med 

prosjektet “Molo vest”. Rapporten ble 

ferdigstilt desember 2010 og konkluderer med 

at det er mulig å anlegge moloen og at det er 

nødvendig med motfylling for å oppnå 

stabilitet. 

Videre ble det den 17.08.11 avholdt en “oppstartkonferanse” hvor bl.a. SINTEF byggforsk var til 

stedet. SINTEF bemerket at problemer knyttet til strømforhold når det gjelder naboskap mellom 

moloen og bystranda er løsbare. 

For å komme videre med saken ble det avholdt et møte 10.01.2012 mellom administrasjonen og 

representanter fra Bodø båtforening og Bodø seilforening. Rådmannen, kommunaldirektør, 

byplansjef og saksbehandler var til stede fra administrasjonen. 

Side 89

Konklusjonen fra dette møtet var at byplankontoret tar ansvar for å utarbeide reguleringsplan for et 

område som dekker land- og sjøarealer til ny småbåthavn med molo og området for bystranda med 

tilhørende infrastruktur. Det videre utviklingsarbeidet med realisering og finansiering tas ikke 

stilling til i arealplanarbeidet. Kommunen tar ikke på seg noen økonomiske forpliktelser til 

gjennomføring av tiltaket ved utarbeiding av reguleringsplanen. Det er imidlertid nødvendig å få 

reguleringsplanen på plass slik at denne kan danne grunnlag for utbygging av moloen og 

småbåthavna. Det vil bli invitert til nært samarbeid om planleggingen med særlig berørte parter. 

Første trinn i planarbeidet vil være utarbeiding av forslag til planprogram. Det vil bli vurdert her om 

det er behov for ytterligere faglige utredninger enn det som allerede er gjennomført. Forslag til 

planprogram vil forelegges PNM før det sendes ut til offentlig ettersyn og på høring. 

Det videre arbeidet vil bestå av 2 selvstendige prosjekter, dvs. anlegg av småbåthavna og 

videreutvikling av bystranda. Man er nødt til å se de to prosjektene i sammenheng pga. hverandres 

naboskap og de konsekvensene dette innebærer. 

Det har allerede blitt avholdt møter, bl.a. med grunneierne og Bodø båtforening/seilforening 

(referansegrupper). Prosjektgruppa består av Bodø havn KF, Kommunalteknisk kontor, OKavdeling 

og Byggesakskontoret. 

Det vises også til at Bodø havn startet opp et reguleringsarbeid for ny flerbrukshavn i Indre havn. 

Flerbrukshavn her vil være av midlertidig karakter og skal avvikles når behovet for kaiområdet til 

opprinnelig regulert formål kommer til gjennomføring. 

Vurderinger 

Utarbeiding av en reguleringsplan for området vil være første skritt i realisering av en mulig molo 

og småbåthavn i Breivika. Planen vil også danne grunnlag for videreutvikling av bystranda med 

tilhørende serviceanlegg, parkering og atkomst. 

Byplankontoret har allerede gjort et forarbeid men den formelle planprosessen starter når bystyret 

gir sin tilslutning til denne foreslåtte arbeidsmåten. 

Konklusjon 

Utarbeiding av en reguleringsplan for ny småbåthavn, molo og bystranda skal legge til rette for og 

gi et formelt grunnlag for gjennomføring av disse prosjektene. Det er ikke lagt føringer for hvem 

som evt. skal stå for gjennomføring av planen. Dette må tas opp seinere som egen sak. 

Side 90


Bystyret tar saken til orientering. 

Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 08.03.2012: 

Votering 

Innstillingen enstemmig vedtatt. 

Innstilling fra komite for plan, næring og miljø 

Bystyret tar saken til orientering. 


Byplansjef 


Rådmann 

Henrik Brækkan 


Saksbehandler: Soia Finoana Rahasindrainy 


Referat fra møte med Bodø båtforening og seilforening den 10.01.12 


Bystyrets sak PS 11/21 

Side 91

Helsekontoret 

Saksframlegg 


20.02.2012 11509/2012 2010/15054 X20 


12/5 Eldrerådet 05.03.2012 

12/5 Ruspolitisk råd 06.03.2012 

12/4 Råd for funksjonshemmede 06.03.2012 

12/8 Komitè for levekår 08.03.2012 

12/32 Bystyret 29.03.2012 

Smittevernplan 2012 – 2016. 

Sammendrag 

Lov om vern mot smittsomme sykdommer i 1994 ga et samlet lovverk for å beskytte befolkningen 

mot smittsomme sykdommer. Smittevernloven har som et virkemiddel at alle kommuner skal lage 

en smittevernplan basert på lokale forhold, jfr. § 7-2. Dette arbeidet er tillagt kommuneoverlegen 

med ansvar for smittevern. 

Helsemessig- og sosial beredskapsplan er en delplan av Bodø kommunes kriseog katastrofeplan. I 

helsemessig- og sosial beredskapsplan er det egne delplaner for: psykososial oppfølging - 

kriseteamet, smittevern og pandemi. Andre relevante planer for smittevernarbeidet er risiko og 

sårbarhets analyser (ROS-analyse) for Bodø kommune og Sikkerhets- og beredskapsplan for 

vannforsyning. 

Målet er at smittevernarbeidet skal sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å 

1. Forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer. 

2. Motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. 

Planen beskriver de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og 

motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. 

Planen skal sikre at smittevernlovens krav oppfylles, og at tiltak og ressurser samordnes. 

Fra 1. januar 2012 er den nye Folkehelseloven trått i kraft. Forebyggende og helsefremmende tiltak 

er etter denne loven et ansvar for alle sektorer og nivåer, ikke bare helsesektoren alene. 


Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet 

i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for 

smittevern, kommunestyret og andre offentlige etater. Vern mot smittsomme sykdommer er et 

viktig offentlig ansvarsområde på alle forvaltningsnivå slik det fremgår av den nye 

Folkehelseloven. 

Side 92

Svineinfluensapandemien er et illustrerende eksempel på rollefordeling mellom sentrale statlige 

helsemyndigheter (Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet), fagressurser 

(Folkehelseinstituttet), regionale myndigheter (Helsetilsynet i Nordland), Regionale helseforetak 

(Helse Nord RHF), Helseforetak (Nordlandssykehuset HF) og kommunene. 

I tillegg kommer en rekke samarbeidslinjer, både i Norge og til internasjonale organer, eksempelvis 

Verdens helseorganisasjon (WHO) og European Centers for Disease control (ECDC). 

Det er en stor samhandlingsstruktur med komplisert logistikk. Oppdaterte og samstemte planer på 

alle sektorer og alle nivå er viktig for forebygging, behandling og epidemibekjempelse. Regelverk 

og planer kan ikke skreddersys for enhver tenkbar framtidig situasjon, men kan bidra til å redusere 

behovet for improvisasjon. Oppdatert og operativ fagkunnskap kombinert med mulighet for rask og 

fleksibel nettverksorganisering har vist seg å være effektivt. 

Ingen deler av samfunnet er uberørt av smitteproblematikk. Det blir tydeligere i en pandemi, men 

gjelder på mange måter ellers også. Forslaget til revidert smittevernplan for Bodø kommune viser 

de mange arbeidsområdene som er berørt. Både mikrober og samfunnsforhold endrer seg i høyt 

tempo, dermed også behovet for å revidere planen. Men revisjonsarbeidet bør samordnes med 

revisjon av kommuneplanene for øvrig slik at det til enhver tid er samsvar. 

God velferdspolitikk er god helsepolitikk. Bedring av levestandard var et viktigere bidrag til 

bekjempelse av tuberkulose enn oppfinnelsen av medikamenter mot sykdommen. Tilrettelegging 

for gode levekår og helsefremmende livsstil har stor betydning for vern mot smittsomme 

sykdommer. Smittevernplanen er i dette perspektivet bare en liten del av en større sammenheng, jf 

den nye loven om folkehelsearbeid. Det vises for øvrig til oversikt over aktuelt regelverk i 

planvedlegg. 

Vurderinger 

Foreliggende plan møter kravene i smittevernloven. 

Det er satt av relativt små ressurser til smittevernarbeidet i Bodø kommune. Det vil være nødvendig 

å hente ressurser fra andre avdelinger i organisasjonen i spesielle situasjoner, jfr. svineinfluensa 

pandemien. 

Det vil være en stor kommunal oppgave å implementere den nye Folkehelseloven, også i forhold til 

smittevern. Dette vil også kunne ha effekt på smittesituasjonen i befolkningen. 


Smittevernplanen som en del av kommunens øvrige planverk må revideres i takt med dette. Mindre 

endringer foretas av administrasjon fortløpende. 


Vedlaget forslag til Smittevernplan for perioden 2012 – 2016 vedtas. 

Side 93

Eldrerådets behandling i møte den 05.03.2012: 

Felles forslag fra eldrerådet 

Vedlagt forslag til Smittevernplan for perioden 2012 – 2016 vedtas. Eldrerådet ber om at 

eldrehelsetjenesten styrkes med tanke på “eldrebølgen”. 

Votering 

Enstemmig tiltrådt 

Eldrerådets uttalelse 

Vedlagt forslag til Smittevernplan for perioden 2012 – 2016 vedtas. Eldrerådet ber om at 

eldrehelsetjenesten styrkes med tanke på “eldrebølgen”. 

Ruspolitisk råds behandling i møte den 06.03.2012: 

Vedtak 

Saken ble enstemmig tatt til orientering 

Råd for funksjonshemmedes behandling i møte den 06.03.2012: 

Enstemmig fellesforslag fra råd for funksjonshemmede 

Tas til orientering 


Vedlagt forslag til Smittevernplan for perioden 2012 – 2016 vedtas. 

Komitè for levekårs behandling i møte den 08.03.2012: 

Votering 

Innstillingen ble enstemmig tiltrådt 

Innstilling fra komite for levekår 

Forslag til Smittevernplan for perioden 2012 – 2016 vedtas. 

Side 94


Rådmann 

Saksbehandlere: Stian Wik Rasmussen og Kai Brynjar 

Hagen 

Ingunn Lie Mosti 

Kommunaldirektør. 


Vedlegg 

1 Smittevernplan inkl pandemiplan 


Side 95

Smittevernplan inkl. pandemiplan 

2012 - 2016 

Side 96

Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 

20.02.2012 59551/2010 2010/15054 

Helse- og sosialavdelingen 

Innholdsfortegnelse: 

1 Innledning ...................................................................................................................................4 

1.1 Forord ...................................................................................................................................4 

1.2 Målsetting.............................................................................................................................4 

1.3 Regelverk .............................................................................................................................4 

1.4 Definisjoner..........................................................................................................................5 

1.5 Kommunale oppgaver ..........................................................................................................6 

1.6 Økonomi...............................................................................................................................6 

1.7 Revisjon av smittevernplanen ..............................................................................................6 

2 Lokale forhold ............................................................................................................................7 

2.1 Demografiske data................................................................................................................7 

2.2 Organisering av helseog omsorgstjenester.........................................................................7 

3 Personell og materiell.................................................................................................................8 

3.1 Smittevernlege......................................................................................................................8 

3.2 Allmennleger........................................................................................................................8 

3.3 Helsestasjoner og skolehelsetjeneste....................................................................................8 

3.4 Helsetjenesten for flyktninger ..............................................................................................9 

3.5 Vaksinasjon- og smittevernkontoret.....................................................................................9 

3.6 Vaksineklinikken..................................................................................................................9 

3.7 Bedriftshelsetjeneste.............................................................................................................9 

3.8 Den kommunale omsorgstjenesten.....................................................................................10 

3.9 Materiell .............................................................................................................................10 

3.10 Eksterne samarbeidspartnere..............................................................................................10 

4 Smittevernarbeid i den daglige kommunale drift .................................................................12 

4.1 Helseopplysning.................................................................................................................12 

4.2 Vaksinasjon ........................................................................................................................12 

4.3 Diagnostikk og behandling.................................................................................................13 

4.4 Meldesystem for smittsomme sykdommer ........................................................................13 

4.5 Stikkuhell på sprøyter.........................................................................................................13 

4.6 Næringsmidler....................................................................................................................14 

4.7 Drikkevann .........................................................................................................................14 

4.8 Avfall..................................................................................................................................15 

4.9 Avløp..................................................................................................................................15 

4.10 Skadedyr.............................................................................................................................16 

4.11 Andre virksomheter............................................................................................................16 

4.11.1 Skoler og barnehager..................................................................................................16 

4.11.2 Helseinstitusjoner og hjemmetjeneste........................................................................16 

4.11.3 Overnattingssteder og forsamlingslokaler..................................................................16 

4.11.4 Bassengbad.................................................................................................................17 

4.11.5 Friluftsbad ..................................................................................................................17 

4.11.6 Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet.........................................17 

4.11.7 Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol ........................17 

5 Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon ...........................................................................18 

5.1 Generelle prinsipper ...........................................................................................................18 

5.1.1 Ansvars- og arbeidsfordeling .....................................................................................18 

Smittevernplan inkl pandemiplan 2 av 58 

Side 97

5.1.2 Informasjon ................................................................................................................19 

5.1.3 Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak .................................................................19 

5.2 Spesielle sykdomsutbrudd..................................................................................................19 

5.2.1 Vannbåren infeksjon ..................................................................................................19 

5.2.2 Matbåren infeksjon.....................................................................................................20 

5.2.3 Meningitt ....................................................................................................................20 

5.2.4 Tuberkulose................................................................................................................21 

5.2.5 Infeksjon med dråpesmitte .........................................................................................21 

5.2.6 Infeksjon med blodsmitte...........................................................................................22 

5.2.7 Seksuelt overførbar sykdom.......................................................................................22 

5.2.8 Beredskap mot biologiske våpen................................................................................22 

5.2.9 Vannbåren kjemisk forurensning ...............................................................................23 

5.2.10 HIV/ AIDS-infeksjon .................................................................................................23 

5.2.11 Melding om smittsom sykdom fra skip......................................................................23 

6 Tuberkulosekontrollprogram .................................................................................................24 

6.1 Risikogrupper og tiltak.......................................................................................................24 

6.2 Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter .......................................................25 

7 Beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa .................................................26 

7.1 Overordnet fagmyndighet ..................................................................................................26 

7.2 Organisering i kommunen: pandemigruppe.......................................................................26 

7.3 Kommunikasjon med befolkningen ...................................................................................27 

7.4 Medisinskfaglig forankring................................................................................................27 

7.5 Vurdering av risiko.............................................................................................................27 

7.6 Virustype som smitter lett og har et mindre alvorlig sykdomsforløp ................................27 

7.7 Virustype som ikke smitter lett, men gir mer alvorlig sykdomsforløp ..............................28 

7.8 Fortløpende informasjonsinnhenting og evaluering...........................................................28 

8 Allmennfarlig smittsom sykdom, melding og varsling .........................................................29 

8.1 Allmennfarlige smittsomme sykdommer ...........................................................................29 

8.2 Melderutiner for smittsomme sykdommer.........................................................................29 

8.3 Tuberkulose........................................................................................................................31 

9 Vedlegg ......................................................................................................................................32 

9.1 Forskrifter...........................................................................................................................32 

9.2 Huskeliste for smittevernlegen...........................................................................................33 

9.3 Varslingsliste......................................................................................................................34 

9.4 Telefonliste.........................................................................................................................35 

9.5 Leger...................................................................................................................................36 

9.6 Apotek ................................................................................................................................38 

9.7 Kommunens kriseog katastrofeledelse ............................................................................38 

9.8 Helsestasjoner/familiesenter...............................................................................................39 

9.9 Virksomheter i Helse- og sosialavdelingen........................................................................40 

9.10 Skoler .................................................................................................................................43 

9.11 Barnehager .........................................................................................................................44 

9.12 Organisasjonskart HS-avdelingen ......................................................................................46 

9.13 Henvisningsskjema tuberkulose.........................................................................................47 

9.14 Henvisningsskjema miljøundersøkelse ..............................................................................48 

9.15 Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen..................................50 

9.16 Fordelingsliste ....................................................................................................................57 

9.17 Henvisninger/Litteraturliste ...............................................................................................58 


Side 98

1 Innledning 

1.1 Forord 

Lov om vern mot smittsomme sykdommer i 1994 ga et samlet lovverk for å beskytte befolkningen 

mot smittsomme sykdommer. Smittevernloven har som et virkemiddel at alle kommuner skal lage 

en smittevernplan basert på lokale forhold, jfr. § 7-2. Dette arbeidet er tillagt kommuneoverlegen 

med ansvar for smittevern. 

Helsemessig- og sosial beredskapsplan er en delplan av Bodø kommunes kriseog katastrofeplan. I 

helsemessig- og sosial beredskapsplan er det egne delplaner for: psykososial oppfølging - 

kriseteamet, smittevern og pandemi. Andre relevante planer for smittevernarbeidet er ROS-analyse 

for Bodø kommune og Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyning. 

Helsepersonell i smittevernarbeidet må selv ajourføre eget bibliotek når endringer finner sted. Se 

også Smittevern 18 - Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten. 

1.2 Målsetting 

Smittevernarbeidet skal sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å 

1. forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer. 

2. motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. 

Planen beskriver de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og 

motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. 

Planen skal sikre at smittevernlovens krav oppfylles, og at tiltak og ressurser samordnes. 

1.3 Regelverk 

 

Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for 

smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege 

med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes 

at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter. 

 

Lov om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (2011) (helseog 

omsorgstjenesteloven) – Lovens formål er å: 

- forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt 

funksjonsevne, 

- fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og 

likestilling og forebygge sosiale problemer, 

- sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og 

meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 

- sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 

- sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre 

at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med 

respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 


Side 99

- bidra til at ressursene utnyttes best mulig 

 

 

 

 

Lov om folkehelsearbeid (2011) (folkehelseloven) – Formålet med denne loven er å bidra til 

en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. 

Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige 

forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse 

Lov om matproduksjon og mattrygghet (2003) (Matloven) - Loven danner den rettslige 

basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon 

og frambud av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften (også 

hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes lokalt av 

Mattilsynet. 

Lov om helsemessig og sosial beredskap (2000) - Hjemler nødvendige tiltak i forhold til 

befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon. 

Lov om vern mot forurensning og om avfall (1981) (Forurensningsloven) - Teknisk sektor 

er delegert myndighet etter § 35, siste ledd, og § 37 i forhold til avfall i samband med 

utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter § 

79, siste ledd. 

Se www.helsetilsynet.no. 

Oversikt over relevante forskrifter finnes i vedlegg 9.1. 

1.4 Definisjoner 

 

Smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme 

(smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant 

mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra 

mikroorganismer. 

 

 

Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre 

hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører 

til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller 

rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for 

folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak 

eller helbredende behandling for den. 

Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever 

særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et 

alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. 

LOV-1994-08-05-55 Lov om vern mot smittsomme sykdommer(Smittevernloven). 

 

Smittevernlege bruker vi i planen som betegnelse på den kommuneoverlege med stedfortreder 

som i kommunen er tillagt ansvar for smittevernarbeidet, jfr. smittevernlovens § 7-2, og som i 

loven omtales som kommunelegen. 


Side 100

1.5 Kommunale oppgaver 

En rekke ordinære kommunale arbeidsoppgaver er ledd i den generelle smittevernberedskap, som 

helseopplysning, vaksinasjon, diagnostikk og behandling av smittsomme sykdommer, organisering 

av drikkevannsforsyning og renovasjon og næringsmiddelkontroll. Kommunale organer er også 

tillagt særskilt myndighet etter smittevernloven ved utbrudd av smittsom sykdom. 

1.6 Økonomi 

Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift, og ved tilskudd fra rikstrygdeverket 

til leger. Personer som har allmennfarlig smittsom sykdom skal ha nødvendig 

helsehjelp uten begrensinger av eventuell svak kommunal økonomi, og får gratis legehjelp og 

behandling jfr. forskrifter om legehjelp m.m. 

FOR-2007-06-28-814 Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) 

FOR-2007-12-21-1573 Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse 

(IHR-forskriften) 

FOR-2003-06-27-959 Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske 

laboratorie- og røntgenvirksomheter 

1.7 Revisjon av smittevernplanen 

Smittevernlegen er ansvarlig for å ta initiativ til og revidere smittevernplanen. Helse- og miljøtilsyn 

Salten bistår etter behov. Planen skal revideres hvert 4. år, eller oftere ved behov. Navnelistene 

gjennomgås en gang per år, senest 01.10. 

Følgende instanser er hørt før revidert plan legges fram for politisk behandling, og evt. merknader 

er innarbeidet i planen: 

- Kommunale enheter: rådmannen, Helse- og sosialavdelingen, Avdeling for oppvekst og 

kultur, Teknisk avdeling og alle kommuneoverlegene 

- Mattilsynet 

- Helse- og miljøtilsyn Salten 

- Fylkesmannen i Nordland, helseavdelingen 

- Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN) 


Side 101

2 Lokale forhold 

2.1 Demografiske data 

Per 01.01.2011 er innbyggertallet i Bodø kommune: 47 847. 

Kommunen deles inn i 11 bydeler/distrikt: 

Sentrum 10 558 innbyggere 

Rønvik/Saltvern 10 311 innbyggere 

Alstad 6 367 innbyggere 

Hunstad 5 663 innbyggere 

Mørkved/Bertnes 5 682 innbyggere 

Nordsia 3 038 innbyggere 

Saltstraumen 1 014 innbyggere 

Tverlandet 

3 761 innbyggere 

Skjerstad 942 innbyggere 

Kjerringøy 343 innbyggere 

Værran 

168 innbyggere 

Kommunen har 

10 sykehjem, se organisasjonskart HS 

15 bokollektiv/ bofelleskap/ døgnavlastning, se organisasjonskart HS 

70 barnehager 

25 grunnskoler 

2 videregående skoler 

I tillegg er det følgende store virksomheter i Bodø: Nordlandssykehuset, Bodø Lufthavn, Forsvaret, 

Politihøgskolen og Universitetet i Nordland. 

2.2 Organisering av helseog omsorgstjenester 

Helse- og sosialavdelingen: 

Kommunaldirektør med ansvar for: 

Helsekontoret med blant annet kommuneoverlegene, smittevernlege, vaksinasjons- og 

smittevernkontor og legevakt. 

Øvrige omsorgstjeneste med blant annet sykehjem og hjemmetjenester, se organisasjonskart. 

Se organisasjonskart for avdelingen i vedlegg 9.12. 

Oppvekst- og kulturavdelingen: 

Kommunaldirektør med ansvar for: 

Helsesøstertjenesten 

Flyktninghelsetjenesten 

Helsetjenesten for asylsøkere 

Skoler og barnehager 


Side 102

3 Personell og materiell 

3.1 Smittevernlege 

Kommuneoverlegen for smittevern og internasjonal helse i Bodø har ansvar etter smitte-vernloven, 

i planen kalt smittevernlege. En av de andre kommuneoverlegene vil være stedfortreder for 

smittevernlegen ved behov. Smittevernlegen skal ha oversikt over infeksjonssykdommer i 

kommunen, og mottar gjenpart av alle nominative meldinger om alvorlige infeksjonssykdom. 

LOV-1994-08-05-55 Lov om vern mot smittsomme sykdommer( Smittevernloven), § 7-2. 

3.2 Allmennleger 

Fastleger 

Fastlegene er i smittevernloven tillagt ansvar for oppfølging og veiledning av smittede personer. 

Legene er pålagt å melde alvorlige infeksjonssykdommer, som beskrevet i kap 8.2. Fortegnelse over 

fastleger finnes i vedlegg 9.5. Pr. 01.01.2012 har Bodø kommune 40 fastleger på 14 legekontor/- 

sentre. 

Legevakt 

 

 

 

 

Bodø legevakt er åpen fra kl 15:30 til kl 08:00 alle hverdager og hele døgnet på i helger, 

hellig- og høytidsdager. Det er til enhver tid lege og sykepleiere på vakt. Legevakten 

betjenes av kommunens fastleger samt kommunalt ansatte sykepleiere. 

Det er innført en dagberedskapsordning mellom 08:00 og 15:30 på hverdager. Sykepleier 

som besvarer denne telefonen henviser til den av kommunens fastleger som til enhver tid 

har dagberedskap. 

Legen ved Misvær legekontor har vaktsamarbeid med legene i Beiarn kommune. 

Det interkommunale overgrepsmottaket er lokalisert på legevakta. Her er det egne 

prosedyrer for smitteverntiltak. 

3.3 Helsestasjoner og skolehelsetjeneste 

Helsestasjoner for barn 

I kommunen er det til sammen 10 helsestasjoner. Virksomheten er organisert under Oppvekst- og 

kultur avdelingen. Helsestasjonene har hovedansvar for forebyggende arbeid og vaksinasjon blant 

barn, og har jordmor som står for svangerskapskontroll. 

Helsestasjon for ungdom 

Ved Sentrum helsestasjon er det helsestasjon for ungdom én gang i uka. Dette er tverrfaglig tilbud. 

Her blir det gitt veiledning og behandling vedrørende smittsomme sykdommer, inklusiv seksuelt 

overførbare sykdommer samt gratis prevensjonsveiledning. 

Skolehelsetjenesten 

Alle grunnskoler og videregående skoler har skolehelsetjeneste med helsesøster 


Side 103

Fortegnelse over helsestasjonene finnes i vedlegg 9.8. Fortegnelse over skoler og barnehager finnes 

hhv. vedlegg 9.10 og 9.11 

Helsestasjon for rusavhengige 

Prinsen helsestasjon er et lavterskel helsetiltak for rusavhengige, og er organisert under 

Helsekontoret. Helsestasjonen har åpent 3 ganger i uken og bemannes av psykiatriske sykepleiere. 

De gir hepatittvaksiner og smittevernveiledning, samt kartlegger smittestatus (blodprøver). Ved 

helsestasjonen er det også utdeling av rene sprøyter og kanyler, samt mottak av brukt brukerutstyr. 

Helsestasjonen bistår med urin-prøvetaking av personer som er i legemiddelassistert rehabilitering. 

Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten – smittevern 18 

Helsestasjon for eldre 

Helsestasjon for eldre er lokalisert til Sentrum helsestasjon. De driver forebyggende arbeid blant 

pensjonister og har åpent to dager i uka ved hver helsestasjon. Det er 2 årsverk 

helsesøster/psykiatrisk sykepleier knyttet til denne tjenesten. Helsestasjon for eldre gir tilbud om 

helsestasjonstjenester, hjemmebesøk og helseog trivselskurs. Helsestasjonen deltar også i 

planlegging og gjennomføring av den årlige influensavaksinering av byens befolkning. 

3.4 Helsetjenesten for flyktninger 

Helsetjenesten for flyktninger er lokalisert til Flyktningkontoret. Helsetjenesten har åpent 2 dager i 

uka. De bemannes av helsesøster og lege, som foretar førstegangs helseundersøkelse av flyktninger, 

inkludert tuberkuloseundersøkelse på personer med flyktningstatus, som ikke har vært innom 

transittmottak i Norge. 

Smittevern 7 – Forebygging og kontroll av tuberkulose 

3.5 Vaksinasjon- og smittevernkontoret 

Vaksinasjon- og smittevernkontoret er samlokalisert med Sentrum helsestasjon, hvor en utfører 

rådgivning og vaksinering. Det gis veiledning og vaksine til utenlandsreisende for å forebygge at 

reisende blir syke og at smittsomme sykdommer blir innført til landet. Det årlige 

vaksinasjonsprogrammet mot influensa koordineres herfra. Tuberkulosekontroll av voksne og barn, 

som ikke omfattes av helsestasjonene, utføres her, se kap. 6. Havna Legesenter har det 

medisinskfaglige beredskapsansvaret for kontoret. 

3.6 Vaksineklinikken 

Vaksineklinikken er en privat virksomhet som tilbyr vaksinering og veiledning. 

3.7 Bedriftshelsetjeneste 

Kommunens bedriftshelsetjeneste ivaretar kommunens ansatte, og er organisert under 

Sentraladministrasjonen. 


Side 104

3.8 Den kommunale omsorgstjenesten 

Tjenesten driver forebyggende arbeid i henhold til infeksjonsforebyggende plan. Ved smittsom 

sykdom, som bla. pandemi (kap. 5.2.5 og kap. 7) vil personellet være en viktig ressurs i 

prøvetaking, diagnostikk, behandling og vaksinasjon. Oversikt over sykehjem og Organisering av 

hjemmetjenesten se vedlegg 9.9. Det gjennomføres årlige møter med smittevernlegen. 

FOR-2005-06-17-610 - Forskrift om smittevern i helsetjenesten 

3.9 Materiell 

Folkehelseinstituttet leverer vaksiner til vaksinasjonsprogram, reisevaksiner og vaksiner til utsatte 

grupper. Ved behov for ekstra smittevernberedskap kan apotek raskt kobles inn for å sikre 

nødvendige legemiddelleveranser. Liste over apotek finnes i vedlegg 9.6. Legekontorene har egne 

mindre lager av laboratorieutstyr til prøvetaking. 

3.10 Eksterne samarbeidspartnere 

Helseforetakene 

Nordlandssykehuset Bodø somatikk: Sykehuset er primærsykehus ved innleggelse for diagnostikk 

og behandling ved smittsom sykdom. Sykehuset har egen smittevernseksjon som ledes av egen 

smittevernlege. Medisinsk avd. har seksjon for infeksjonsmedisin. Lungepoliklinikken har ansvar 

for undersøkelse og behandling ved mistanke om tuberkulose 

Tuberkulosekoordinator for Nordland har koordineringsansvar etter tuberkuloseforskriftens 

§ 4-4. 

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Regionsykehus for pasienter med særlig alvorlige eller 

spesielle sykdommer. 

Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN): Regional smittevernlege har myndighet til å 

fatte vedtak etter smittevernlovens § 7-3. 

Mattilsynet: Mattilsynet er et statlig organ som er tillagt ansvar innenfor hele mat- og 

drikkevannsområdet inklusive levende dyr, dyrevern, fôr og kosmetikk. Mattilsynet fører også 

tilsyn med dyrehelsepersonell. Det er inngått avtale om retningslinjer for samarbeid mellom 

Mattilsynets distriktskontor for Salten og Bodø kommune ved kommuneoverlegen for 

folkehelse/smittevernlegen om samarbeid på det medisinskfaglige området. 

Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS: Helse- og miljøtilsyn Salten (HMTS) utfører oppdrag med 

befaringer, tilsyn og rådgivning innen miljørettet helsevern for kommuneoverlegen for 

folkehelsearbeid. 

Folkehelseinstituttet: Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS), med mottak av meldinger og 

informasjon til kommunene. Råd og veiledning ved utbrudd av smittsom sykdom. 

Helsetilsynet i Nordland: Tilsyn, klagesaksbehandling etter Smittevernlovens §§ 4-2 og 5-8. 

Fylkesmannen i Nordland: Sekretariat for smittevernnemda (jfr. Smittevernlovens §§ 7-5 til 7-7). 


Side 105

Politi: Avgi melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov/ tuberkuloseforskrifter. Leder 

lokal redningssentral. 

Toll og annen offentlig myndighet: Bistå helsemyndigheter jfr smittevernlovens § 4-10 

(informasjonsplikt, bistandsplikt). 

Offentlige og private arbeidsgivere: Informere ansatte som har plikt til å la seg undersøke etter 

tuberkuloseforskriftens § 3-1. 


Side 106

4 Smittevernarbeid i den daglige kommunale drift 

4.1 Helseopplysning 

Helseopplysning er en naturlig del av kommunehelsetjenestens daglige arbeid. Helsestasjonene, 

skolehelsetjenesten og smittevernlegen har dette ansvar overfor barn og skoleungdom, og er 

involvert i rådgivning til skoler og barnehager om f.eks. barn bør holdes hjemme for å hindre 

smittespredning ved infeksjonssykdommer. 

Helsesøstertjenesten: Bidrar med generell informasjon til skoleungdom omkring forebygging av 

seksuelt overførbar sykdom og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet 

informasjon er nødvendig. 

4.2 Vaksinasjon 

 

 

 

 

 

 

 

Barnevaksinasjonsprogram 

Helsestasjon og skolehelsetjenesten har ansvar for å tilby alle barn og unge vaksinasjon etter 

vaksinasjonshåndbokas kap 1.5 (smittevern 14), det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet 

(kap 1.5). Målet i dette arbeidet er 100 % dekning, vår kommune har en dekning på 98-99 %. 

Influensavaksine 

Personer med kroniske hjerte/lunge sykdommer og alle personer over 65 år blir årlig tilbudt 

influensavaksinasjon, etter Folkehelseinstituttets retningslinjer. Som et ledd i kommunens 

pandemiplan, har vaksinasjon mot årlig sesonginfluensa blitt arrangert som en øvelse i 

massevaksinasjon siden 2006. Bodø Kulturhus og Sentrum helsestasjon er blant de lokaliteter 

som brukes til dette. Det tilbys også influensavaksine ved byens legekontorer. Pleie- og 

omsorgstjenesten tilbyr vaksine til sine brukere og til beboere i institusjoner, samt at ansatte 

med pasientkontakt i kommunen får tilbud om vaksine. Bodø bedriftshelsetjeneste tilbyr 

vaksine til kommunens ansatte med pasientkontakt. 

Pneumokokkvaksine 

Tilbys til de samme grupper som ovenfor, og i tillegg til personer som har fjernet milt og til 

HIV-positive. 

Reisevaksine 

Vaksinasjonskontoret tilbyr rådgiving, vaksinasjon og forebyggende medisiner til personer som 

skal på utenlandsreiser. Rådgivning gis av helsesøster/ 

sykepleier, i samarbeid med ansvarlig lege. Helsetjenesten er godkjent gulfeber-vaksinatør. 

Rådgiving bygger på Folkehelseinstituttets råd i MSIS-meldinger og retningslinjer i 

«International Travel and Health» (WHO-publikasjon), og i særlige tilfeller kontakter med 

Folkehelseinstituttet. Vaksinetilbud finnes også ved den private Vaksineklinikken. 

Hepatitt B-vaksine 

Hepatittvaksinasjon til utsatte grupper tilbys på Vaksinasjon- og smittevernkontoret. 

Kommunens ansatte får slik vaksine ved Bodø bedriftshelse-tjeneste. Hepatitt B vaksine tilbys 

til nyfødte der minst en av foreldrene kommer fra høyendemisk område. Første dose settes 

samtidig med BCG-vaksine på fødeavdelingen, mens de øvrige doser settes på helsestasjonene. 

BCG-vaksinasjon 

Utover barnevaksinasjonsprogram tilbys dette til uvaksinerte i henhold til veileder for 

tuberkulosekontroll; se Smittevern 7: Forebygging og kontroll av tuberkulose. 

Tetanus (stivkrampe)/difteri 

Skal oftest anbefales ved legekontakt ved sårskader når det er gått 10 år etter basisvaksinasjon. 


Side 107

Ansatte i bedrifter som er utsatt for smitterisiko i yrkessammenheng kan få vaksine mot hepatitt, 

poliomyelitt og difteri/stivkrampe etter nasjonale retningslinjer. Utføres ved Vaksinasjon- og 

smittevernkontoret. 

Vaksinasjonsboka 

4.3 Diagnostikk og behandling 

Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienter med smittsom sykdom, med 

særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom, som skal ha gratis legehjelp og 

medisiner. Behandlende lege kan søke råd og hjelp hos smittevernlege i dette arbeidet. 

4.4 Meldesystem for smittsomme sykdommer 

Alt helsepersonell, og særlig leger, er gitt varslingsplikt og meldeplikt ved mistanke om tilfeller av 

allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling og melding avhengig av 

sykdommens art (se kap 8.2), men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig 

sykdom, melder og eventuelt varsler Folkehelseinstituttet og smittevernlege i pasientens 

hjemstedskommune. Se telefonliste i vedlegg 9.4. Oversikt over statistikk fra Meldingssystem for 

smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet finnes på www.msis.no. 

LOV-1994-08-05-55 Lov om vern mot smittsomme sykdommer( Smittevernloven), § 7-2. 

I-11/2003 Om MSIS og Tuberkuloseregisterforskriften 

4.5 Stikkuhell på sprøyter 

Risikoen for smitteoverføring ved stikk på uren kanyle er 10-30 % for hepatitt B, 3-5 % for hepatitt 

C og ca. 0,3 % for HIV-infeksjon. 

Førstehjelp 

Hvis det blør, la det blø litt. Vask med såpe og vann. Desinfiser med jodsprit 2% eller 

desinfeksjonssprit. Forsøk og finne ut hepatitt/HIV-status til den som har brukt kanylen. 

Når HIV- og hepatittstatus til personen som har brukt kanylen er ukjent 

Så raskt som mulig og innen 48 timer etter stikkskaden, start hepatitt B-vaksinering og gi 

spesifikt immunglobulin (HBIG). HBIG skal kun gis der smittekilden er sikker HBsAgpositiv.Etter 

48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine. HBIG gis hos egen lege eller 

ved legevakten. HBIG oppbevares på Sykehusapotek NORD, Bodø. Legevakten kan gi råd og 

veiledning ved stikkskader. 

Vaksine gis ved 0, 1 og 2 måneder, og booster etter ett år. Ta kontakt med Vaksinasjon- og 

smittevernkontoret for dette. Tlf. 75 55 54 40/50. 

Ta nullprøve mhp. HIV, hepatitt B (HBsAg og anti-HBc) og hepatitt C. Prøve tas hos fastlegen 

eller legevakta. I institusjoner kan prøven eventuelt rekvireres av ansvarlige lege. 

Pasienten følges opp med nye blodprøver etter 6 uker, 3 måneder og 6 måneder. 

Negativ HIV-test etter 3 måneder gir meget høy sannsynlighet for at en ikke har blitt HIVsmittet, 

og ytterligere HIV-kontroller kan sløyfes. 


Side 108

Når HIV- og hepatittstatus er kjent 

Hepatitt B: Følg prosedyrene over.HIV: Det kan være aktuelt å gi antiviral medikamentell 

posteksponeringsprofylakse. Rask henvisning til infeksjonsmedisiner anbefales. Graviditetstest 

bør utføres dersom man ikke kan utelukke at den som har stukket seg er gravid. 

Hepatitt C: Ingen spesifikke tiltak er mulig. 

Blodprøver tas som ovenfor beskrevet. 

Når det ikke er mulig å fastslå HIV- og hepatittstatus 

Det gjøres en risikovurdering om sannsynligheten for at den som kanylen har vært brukt på kan 

være HIV- eller hepatittsmittet. Dersom risikoen anses som neglisjerbar eller svært liten, trenger 

man ikke følge opp med tiltak eller blodprøver. Dersom man ikke kan utelukke en viss risiko for 

smitteoverføring, følges prosedyrer som ved kjent HIV/ hepatitt status. 

Utgifter til vaksine og HBIG dekkes av Folketrygden og bestilles fra Folkehelseinstituttet, tlf. 21 07 

70 00. Utenom åpningstid: Smittevernvakta, tlf. 21 07 63 48. Si at det gjelder øyeblikkelig hjelp og 

posteksponeringsprofylakse. Be om å få snakke med lege eller farmasøyt ved Avdeling for vaksine. 

4.6 Næringsmidler 

Mattilsynet godkjenner og fører tilsyn med at virksomheter som produserer og/eller frembyr 

næringsmidler (næringsmiddelbedrifter, matvarebutikker, serveringssteder m.fl.), oppfyller de krav 

som matloven fastsetter. Tilsynet har ansvar for importkontroll av næringsmidler og for 

kjøttkontroll. Dersom det er mistanke om at mat eller dyr har vært årsak til sykdom (matforgiftning) 

deltar Mattilsynet i oppklaringsarbeidet i samarbeid med kommuneoverlegen for folkehelse. Det er 

tillagt kommunelegen for folkehelse/smittevernlegen et særskilt ansvar for å lede 

oppklaringsarbeidet innenfor befolkningen. Mattilsynet har ansvaret for å lede og organisere 

oppklaringsarbeidet innen matkjeden. Forbrukeren kan henvende seg til tilsynet med klager som 

gjelder næringsmidler/næringsmiddelbedrifter og veiledningsbehov. 

4.7 Drikkevann 

Mattilsynet godkjenner vannforsyningssystemer og er tilsynsmyndighet for disse. 

Kommuneoverlegen for folkehelse/Helse- og miljøtilsyn Salten uttaler seg til søknader og kan i 

spesiell tilfeller også føre tilsyn, spesielt i forhold til områdehygiene. Vannverkseier har ansvar for 

daglig drift og kontroll og har informasjonsplikt til Mattilsyn, helsemyndigheter og forbruker ved 

svikt som kan medføre fare for smitte gjennom drikkevannet og andre kvalitetsavvik. 

Vannverkseier har det daglige driftsansvaret og skal drive internkontroll, herunder tilsyn med 

desinfeksjon og bakteriekontroll. For de kommunale vannverkene utøves eieransvaret av teknisk 

avdeling, kommunalteknisk seksjon. 

Dersom drikkevannet fra vannverk blir forurenset er prosedyren følgende: 

1. Mattilsynet/Labora AS varsler vannverkseier, kommunens miljøvernleder og 

kommuneoverlegen for folkehelse om kokevarsel (gjelder kun ved mikrobiologisk 

forurensning) 

2. Vannverkseier tar nye vannprøver av råvannsvannkilde, ledningsnett og kran. 

3. Dersom resultatet av prøve 2 er av en slik karakter at helsefare kan oppstå, varsles abonnentene 

snarest gjennom aviser og radio, slik at hver enkelt får nødvendig informasjon om hva de skal 

foreta seg. Ansvarlig: Vannverkseier. 


Side 109

4. Vannverkseier påser at internkontrollsystemet fungerer som forutsatt etter 

drikkevannsforskriften. 

2001-12-04 nr. 1372 Forskrift om vannforsyning og drikkevann 

Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i Bodø kommune 

4.8 Avfall 

I den daglige drift legges rutiner opp slik at det motvirker overføring av smittsomme sykdommer. 

Noe smittefarlig avfall (humanbiologisk avfall inkludert stikkende/skjærende gjenstander brukt 

på beboere/pasienter) ivaretas av Salten Forvaltning – IRIS – for å sikre forsvarlig destruksjon, 

ellers som vanlig avfall. Ved større utbrudd av smittsom sykdom vil personell i pleie- og 

omsorgstjenesten være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, vaksinasjon og behandling. 

Humanbiologisk avfall: Sekreter fra slimhinne- øye, luftveier, munnhule, hud; urin, avføring, 

blod og vevsdeler. 

Smitteavfall/risikoavfall: Avfall som inneholder smittestoff/mikrober. Smitteavfallet kommer 

direkte fra pasienter som for eksempel puss, blod, urin, avføring, oppkast, ekspektorat eller 

indirekte via bandasje, forurenset engangsutstyr, tekstiler og annet som skal kastes. 

Stikkende/skjærende gjenstander: Sprøytespisser, veneflon, kniv, saks, hetteglass/glassampuller. 

Husholdningsavfall 

Bodø kommune har en interkommunal renovasjonsordning (Salten Forvaltning - IRIS). Det er 

innført kildesortering. 

Næringsavfall og spesialavfall 

Smittefarlig avfall (avfall som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som kan 

forårsake sykdom hos mennesker eller andre levende organismer) fra all helsepersonell/kontorer i 

kommunen skal leveres til godkjent behandlingsanlegg. Helsepersonellet må påse at dette avfallet 

til enhver tid under lagring og ved levering til transport er forsvarlig emballert og tydelig merket. 

Slam 

Slam og matavfall komposteres av Salten Forvaltning – IRIS på Vikan. Det er angitt grenseverdier 

for å begrense mulighet for smitteoverføring. Fylkesmannen og Mattilsynet har tilsynsansvar. De 

som vil starte hjemmekompostering av matavfall må søke IRIS om tillatelse. 

1983-10-01 Forurensningsloven 

4.9 Avløp 

Kommunens teknisk avdeling har driftsansvaret for avløpsnett og renseanlegg. Tilsyn med dette er i 

hovedsak en oppgave etter forurensningsloven. Lekkasjer i kloakknettet kan med-føre smitterisiko, 

derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning. 

LOV 1983-10-01 Forurensningsloven 

LOV 1982-11-19-66 Kommunehelsetjenesteloven 


Side 110

4.10 Skadedyr 

Teknisk avdeling har ansvar for rottebekjempelse på kommunal eiendom, som for eksempel 

avløpsnettet, og samarbeider med kommuneoverlegen for folkehelse om dette arbeidet. 

Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange dyr som duer, måker og katter, for omplassering 

eller avliving, etter samråd med dyrevernsnemnda og Mattilsynet. Hjemmel for avliving kan være 

kommunehelsetjenestelovens §4a, smittevernloven, eller dyrevernlovgivning om dyr som lider. 

Folkehelseinstituttet har oversikt over skadedyrbekjempere, og link hit finnes på http://hmts.no/dyr/ 

FOR-2000-12-21-1406 Forskrift om skadedyrbekjempelse 

4.11 Andre virksomheter 

4.11.1 Skoler og barnehager 

Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer motvirkes. De kan 

bruke helsesøster/smittevernlege som rådgivere når det oppstår smittsomme sykdommer. Alle 

skoler og barnehager i Bodø kommune har internkontrollsystemer for å påse at forskrift om 

miljørettet helsevern i skoler og barnehager etterleves. Kommuneoverlegen for folkehelse/Helse- og 

miljøtilsyn Salten fører tilsyn med og godkjenner anleggene. 

1995-01-12 nr.928 Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. 

MSIS 10/96 Råd om syke barn og barnehage (3) 

Se vedlegg 9.10 og 9.11 for oversikt over skoler og barnehager. 

4.11.2 Helseinstitusjoner og hjemmetjeneste 

Institusjoner og hjemmebaserte tjenester skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer 

begrenses mest mulig. Se vedlegg 9.9 for oversikt over sykehjem og hjemmetjeneste. 

I noen tilfeller er det krav om tuberkulosekontroll og spesielle bakterieundersøkelser for dem som 

skal arbeide i helsetjenesten og/eller med barn. Ansvaret for å påse dette påhviler arbeidsgiver. 

Kommuneoverlegen for folkehelse/Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at generell hygiene 

ivaretas. 

2003-25-04 nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern 

1996-05-07 nr. 700 Forskrift om antibiotikaresistente bakterier. Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen 

helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier 

FOR-2005-06-17-610 Forskrift om smittevern i helsetjenesten 


4.11.3 Overnattingssteder og forsamlingslokaler 

Mattilsynet i Salten utfører tilsyn i overnattingssteder med hensyn på næringsmiddelhygieniske 

forhold. Noen slike har også meldeplikt. Forsamlingslokaler med matservering omfattes også av 

næringsmiddellovgivning. Kommuneoverlegen for folkehelse/Helse- og miljøtilsyn Salten fører 

tilsyn med at generell hygiene ivaretas. 


Side 111


2003-12-19-124 Matloven 

4.11.4 Bassengbad 

Bassengeier er ansvarlig for at bassenganleggene driftes etter forskriften. En viktig målsetting er å 

sikre desinfeksjon og renhold og hindre smittespredning. Kommuneoverlegen for folkehelse/Helseog 

miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at forskriften etterleves. 

1996-13-06 nr. 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. 

4.11.5 Friluftsbad 

Ved lengre varmeperioder tas vannprøver fra badeplasser i kommunen. Prøvene tas av 

kommuneoverlegen for folkehelse/Helse- og miljøtilsyn Salten, som igjen varsler publikum hvis 

normer for badevannskvaliteten ikke er oppfylt. 

4.11.6 Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet 

Virksomhetene skal ha internkontrollsystem og har meldeplikt ved oppstart/endring. Virksomheter 

som tatoverer og/eller tar hull skal godkjennes. Kommuneoverlegen for folkehelse/Helse- og 

miljøtilsyn Salten fører tilsyn med disse virksomheter med tanke på hygieniske forhold som har 

betydning for overføring av smittsomme sykdommer. 

1998-06-05 nr.581 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. 

4.11.7 Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via 

aerosol 

Kommuneoverlegen for folkehelse/Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med slike (dusjanlegg, 

kjøletårn, m.m.). 



Side 112

5 Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon 

5.1 Generelle prinsipper 

5.1.1 Ansvars- og arbeidsfordeling 

Smittevernlegen er ansvarlig i en beredskapssituasjon og er tillagt oppgaver i henhold til 

smittevernlov med forskrifter. Smittevernlegen leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke 

smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, utpeker kommunaldirektøren i Helse- og 

sosialavdelingen en lege til å ta ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og 

faglige retningslinjer. Se også kommunens Helse- og sosial beredskapsplan. 

Ved utbrudd eller fare for utbrudd av smittsom sykdom skal smittevernlegen varsle lokale leger og 

annet helsepersonell om behov for økt oppmerksomhet mot den aktuelle sykdom. Spesielt utsatte 

grupper bør tilbys helseundersøkelse, organisert av smittevernlegen. Dersom det er påkrevd med 

strakstiltak utenom vanlig arbeidstid, kan lege ved Bodø legevakt starte nødvendige 

smitteverntiltak. 

Smittevernarbeidet kan i bestemte tilfelle kreve tvangstiltak, som loven gir mulighet til. 

Smittevernlegen må i så fall forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i 

smittevernloven og kontakte fylkesmannen i Nordland ved Helseavdelingen og fylkets 

smittevernlege. I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak iverksettes av Mattilsynet. 

Myndighetsdeling i kommunen til å fatte vedtak om bruk av særlig virkemidler i smittevernarbeidet 

er listet opp: 

Bystyret 

Smittevernloven Tiltak 

§ 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 

§ 4-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom, jfr. 1. ledd 

§ 4-6 første ledd Vedta forholdsregler ved gravferd 

§ 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 

§ 4-9 andre ledd Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 

§ 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 

§ 7-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter §§ 3-1 og 3-8 (undersøkelse 

og vaksinering) 

Smittevernlegen 

Smittevernloven Tiltak 

§ 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 

§ 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 

§ 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak 

§ 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 

§ 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 

§ 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse 


Side 113

5.1.2 Informasjon 

Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. Smittevernlegen har ansvar for 

informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Dette skal skje i samråd med 

kommunaldirektør i Helse- og sosialavdelingen og / eller kriseog katastrofeledelsen. Det er viktig 

å vurdere om informasjon kan gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan komme i konflikt 

med taushetsplikten. Smittevernlegen kan samarbeide med helsesøster, andre leger, 

bedriftshelsetjeneste og mattilsyn for å gi rask og korrekt informasjon. Se også kommunens Kriseog 

katastrofeplan. 

Informasjon til: 

Helsepersonell; leger, legevakten, helseleder, smittevernlege ved 

Nordlandssykehuset, legevaktsjef i Bodø kommune og komm.dir. HS. 

Den/de som er syke og nære pårørende 

Om sykdomsforløp og tiltak for å hindre smittespredning 

Om behov for å gå ut med offentlig informasjon 

Institusjoner (skoler, barnehager, bedrifter) 

Skriftlig og muntlig informasjon bør gis fortløpende 

Rådmann 

Ordfører 

Lokalbefolkning via media (ev pressemelding) 

For å hindre smittespredning 

Øke årvåkenhet ved tidlig sykdom 

Begrense unødig bekymring 

Folkehelseinstituttet og fylkesmannens helseavdeling 

Ansvarlig: 

Smittevernlege 

Fastlege/sykehuslege 


Smittevernlege og helsesøster, 

evt. bedriftshelsetjeneste 

Smittevernlege, komm.dir. HS. 

Rådmann, komm.dir. HS. 

Ordfører/ rådmann/ komm.dir. 

HS./ Smittevernlege 


5.1.3 Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak 

I mange tilfeller vil det være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved utbrudd av smittsom sykdom (f.eks. 

meningokokk type C og ved hepatitt A og B). I noen tilfeller er det aktuelt å tilby forebyggende 

antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby behandling straks etter eksponering for 

smittestoff. Dette et tiltak som skal vurderes og evt. iverksettes av behandlende leger, evt. i samråd 

med smittevernlege, infeksjonsmedisinere, smittevern-legen ved Nordlandssykehuset eller 

Folkehelseinstituttet. 

5.2 Spesielle sykdomsutbrudd 

Vi omtaler i det følgende noen sykdomskategorier som etter en risikovurdering oppfattes som 

moderat til svært sannsynlig, og samtidig alvorlige, enten fordi enkelttilfeller er svært alvorlig eller 

fordi utbrudd kan bli omfattende. 

5.2.1 Vannbåren infeksjon 

Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der svært 

mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være mage/tarminfeksjoner som skyldes salmonella, 

campylobakter, hepatitt A, giardia lamblia og ulike virus, som Norovirus. Rask reaksjon ved 

mistanke om svikt i de hygieniske barrierer som skal beskytte mot forurensning er viktig. Se også 

Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i Bodø kommune. 


Side 114

Tiltak 

Avstenging av vannkilde til hygienisk forhold er tilfredsstillende dersom det 

finnes reservevannkilde 

Ved kjemisk forurensning: Avklare om årsak er innsug på nettet og 

gjennomføre tiltak i forhold til dette 

Rette opp svikt eller mangler i vannbehandlingsanlegg eller legge til 

reserveklorering 

Informasjon om koking av drikkevann via lokalradio/lokalavis/internett 

Prøvetaking av vannkilde og syke for å identifisere smittestoff 

Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre 

smitte, sykemelde fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er 

over 

Ansvarlig 

Vannverkseier, evt. etter pålegg fra 

Mattilsynet eller 

kommuneoverlegen 

Vannverkseier 

Vannverkseier 

Vannverkseier/smittevernlege/ordfører/rådmann/komm.dir. 

tekn.avd. 

Vannverkseier/smittevernlege/ordfører/rådmann/komm.dir. 

tekn.avd. 

Allmennleger/smittevernlege/ ordfører/rådmann/komm.dir. 

HS. 

5.2.2 Matbåren infeksjon 

Dette vil oftest være mage/tarminfeksjoner og toksinindusert matforgiftning med bakterietoksiner 

der mange får en kortvarig sykdom etter fellesmåltider. Dersom slike utbrudd blir meldt raskt til 

Mattilsynet vil det være mulig å rette på evt. hygieniske mangler ved næringsmiddelbedrifter eller - 

utsalgssteder. Viser til ”Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen” – 

vedlegg 9.15. 

Tiltak 

Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre 

smitte, sykemelde fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til sikker 

symptomfrihet 

Kartlegge utbrudd 

Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter, for å hindre 

videre smitte og kartlegge antall syke 

Intervju av syke for å identifisere smittekilde 

Kontroll av næringsmiddelbedrifter 

Ansvarlig 

Allmennleger/sykehus/ 


Mattilsynet/smittevernlege 

Smittevernlege/helsesøstre/ 

Bedriftshelsetjenesten/Mattilsynet 


Mattilsynet 

5.2.3 Meningitt 

Meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig, men 

opptrer relativt sjelden, oftest blant barn og ungdom. Det er i de aller fleste tilfeller enkeltstående 

tilfeller, og da kan antibiotika til nær familie under 15 år og vaksinasjon i nærmiljø (ved 

meningokokk type C), være aktuelt. Ved flere enn ett tilfelle i samme område, kan det bli aktuelt at 

smittevernlegen, eventuelt i samarbeid med helsesøster, vurderer mer omfattende tiltak, som 

vaksinering og forebyggende antibiotikabehandling, samt restriksjoner på aktiviteter. Dette bør 

drøftes med Folkehelseinstituttet. Rask og korrekt informasjon til nærmiljø er viktig ved 

meningokokksykdom. 

Varsling: 

Ved innleggelse av sikker eller mistenkt meningitt/ meningokokksykdom skal smittevernlegen i 

pasientens bostedskommune umiddelbart varsles. Dersom smittevernlegen, eller dennes 

stedfortreder, ikke kan nås, varsles legevakten (se også pkt 5.1.2). 

Varsel til legevakten erstatter ikke sykehusets plikt til å varsle smittevernlegen så raskt som mulig. 

Legevakten skal ha varslet i anonym form, med angivelse av pasientens alder, kjønn, bosted, evt. 

type infeksjon. I utgangspunktet meldes alle meningitter/ meningokokksykdommer. 

Smittevernlegen skal varsle smittevernleger i nabokommunene. 


Side 115

Profylakse/vaksinasjon: 

Den legen som stiller diagnosen skal også vurdere antibiotikaprofylakse/ vaksinasjon til pasientens 

nærmeste familie. Det gjelder også pårørende som oppholder seg nær pasienten på sykehuset over 

lengre tid. 

Smittevernlegen har ansvar for å gi informasjon i pasientens nærmiljø (barnehage, skole, naboer, 

idrettslag osv.), og skal vurdere eventuelt ytterligere profylakse/vaksinasjon. 

Tiltak etter ett tilfelle av meningokokksykdom 

5.2.4 Tuberkulose 

Se kap. 6.0: ”Tuberkulosekontrollprogram” 

5.2.5 Infeksjon med dråpesmitte 

Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner, som er blant de vanligste infeksjonssykdommer av 

relativt uskyldig art, sjeldnere enkeltstående tilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom sykdom. 

Det har vært utbrudd av kikhoste over flere år, og årlige influensaepidemier som har vært alvorlig 

for noen. Det tilrådes derfor vaksiner i definerte risikogrupper. 

Influensa: Det er en reell fare for et mer alvorlig utbrudd av influensasykdom ved endringer i 

virusegenskaper. Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder slik at vi 

kan være forberedt via internasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slikt utbrudd må vi raskt kunne 

vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. I tillegg til helsesøster og 

allmennleger må vi da bruke ressurser i helseog omsorgsavdelinger med personell, sykehjem og 

eventuelt overnattingssteder som sykestuer. Det vises for øvrig til Nasjonal beredskapsplan for 

pandemisk influensa. Se kap. 7 i planen; beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa. 

Legionellose: Legionellabakterien overføres via luftsmitte, dvs at bakterien pustes ned i lungene 

ved å puste inn aerosoler (bitte små vanndråper) som inneholder bakterien spredd via ulike anlegg 

eller ved aspirasjon av vann som inneholder legionellabakterier. Bakterien overføres ikke fra person 

til person. Sykdommen kan ha et alvorlig forløp med betydelig dødelighet hos eldre og 

immunsvekkede personer. Ved påvist legionellasmitte må det umiddelbart kartlegges hvor 

pasienten har oppholdt seg den siste tiden og tas prøver fra aktuelle dusjanlegg, m.m. 

Tiltak 

Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke og familie for å 

hindre videre smitte 

Kartlegge utbrudd. Ved legionella: Kartlegge bevegelsesmønster, intervju av 

syke m/familie for å identifisere smittekilde. Prøvetaking av mulige kilder 

Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter for å hindre 

videre smitte og kartlegge antall syke 

Ansvarlig 

Smittevernlege/allmennleger/sykehus 

Smittevernlege/evt. 

sykehus./Helse- og miljøtilsyn 

Salten 

Smittevernlege/ ordfører/rådmann, 

komm.dir. HS. 


Side 116

5.2.6 Infeksjon med blodsmitte 

I denne gruppen er alvorlige sykdommer som Hepatitt B og Hepatitt C og HIV, og i noen grad også 

Hepatitt A-infeksjoner. For tiden er det landsomfattende økning av hepatitt av alle typer blant 

injiserende stoffmisbrukere. En viktig smittekilde er bruk av urene sprøyter. 

Tiltak 

Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre 

videre smitte. Tilby vaksine til familie/nære kontakter ved Hepatitt A og B 

Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell 

Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre videre smitte 

og kartlegge antall syke 

Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og kontakter i 

utsatt miljøer 

Ansvarlig 

Allmennleger/sykehus, 

helsestasjon for ungdom, 

Prinsen helsestasjon 


Smittevernlege/ ordfører/ 

rådmann/ komm.dir. HS. 

Smittevernlege/ordfører/rådmann/komm.dir. 

HS/ helsesøstre/allmennleger. 

Hepatitt B – posteksponeringsimmunisering: 

Den legen som kommer i kontakt med aktuelle personer skal vurdere tiltak i henhold til 

retningslinjer i MSIS. Det er inngått avtale med Nordlandssykehuset Bodø om at spesifikt 

immunglobulin (HBIG) til enhver tid oppbevares på sykehuset og kan tas i bruk etter rekvisisjon fra 

lege i kommunen. 

Vaksinasjonsboka 

Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten – smittevern 18 

5.2.7 Seksuelt overførbar sykdom 

Chlamydia meldes nå kun summarisk via laboratorium, slik at det ikke er mulig å ha noen lokal 

oversikt over forekomst. Det viktigste ved chlamydiatilfeller er aktiv smitteoppsporing utført av den 

legen som diagnostiserer sykdom. Helsestasjon for ungdom er aktiv i prøvetaking, smitteoppsporing 

og behandling av chlamydia. Gonorrhoe og syfilis er nominativt meldbare sykdommer som fortsatt 

kan opptre som enkelttilfeller. 

5.2.8 Beredskap mot biologiske våpen 

Fra høsten 2001 er beredskap mot angrep med biologiske våpen blitt en ny og reell trusselsituasjon 

som også norske myndigheter må forholde seg til. De agens som er beskrevet som aktuelle er 

pestbakterier, sporer av miltbrannbasiller, toksiner fra botulismebakterier og koppevirus. Mange av 

disse agens er påvirkelige av antibiotisk behandling dersom den startes tidlig. 

De ovennevnte agens representerer alle gruppe A-sykdommer som skal meldes umiddelbart til 

smittevernlegen, Folkehelseinstituttet, politiet og Fylkesmannen. Dersom biologisk agens er spredt 

via mat eller dyr, skal Mattilsynet straks varsles. 


Side 117

5.2.9 Vannbåren kjemisk forurensning 

Dette kan dreie seg om radioaktivt utslipp, kjemikaliutslipp, olje eller annen gift. Se også 

Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i Bodø kommune. 

Tiltak 

Avstengning av vannkilde til hygieniske forhold er under kontroll 

(hvis det finnes reservevannforsyning) 

Ved kjemisk forurensning: Avklare om årsak er innsug på nettet og 

gjennomføre tiltak i forhold til dette 

Skaffe alternativt drikkevann til forurensningen er fjernet/nøytralisert 

Prøvetaking av vannforsyningssystemet. 

Prøver av den syke for identifikasjon smittestoff 

Diagnostikk og behandling, informasjon til de syke for å hindre videre 

smitte, sykemeldte personer fra nærings-middelbedrift eller 

helsetjeneste til smittefare er over 

Informasjon om restriksjoner på bruk 

Ansvarlig 

Virksomhet for plan og utvikling etter 

pålegg fra Mattilsynet eller 

kommuneoverlegen 

Vannverkseier 

Vannverkseier i samråd med kommunen 

og mattilsynet 

Vannverkseier 


Allmennleger/smittevernlegen 

Vannverkseier/Mattilsynet 

5.2.10 HIV/ AIDS-infeksjon 

HIV smitter gjennom seksuell kontakt, blodsøl, stikkskader og blodprodukter. Det er risiko for 

overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap, fødsel og amming. Spytt, tårevæske, 

avføring og urin kan inneholde virus, men spiller sannsynligvis liten eller ingen rolle i 

smitteoverføring. Folketrygden yter full godtgjøring av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, 

kontroll og behandling. 

Tiltak: 

Ved nyoppdaget HIV-positivitet hos pasienten skal allmennlegene gjøre følgende: 

1) Gi grundig informasjon om sykdommen. 

2) Gi smittevernveiledning. 

3) Tilby psykososial oppfølging 

4) Henvise pasienten til infeksjonsmedisinsk poliklinikk ved Nordlandssykehuset for videre 

medisinsk antiviral behandling og rådgivning. 

Pasientens fastlege er ansvarlig for smitteoppsporing samt å melde bekreftet HIV-infeksjon til 

MSIS og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. AIDS-sykdom er også meldepliktig. I særs vanskelige 

tilfeller kan smitteoppsporing overlates til smittevernlegen etter skriftlig melding. 

Folkehelseinstituttet – HIV-infeksjon/Aids 

5.2.11 Melding om smittsom sykdom fra skip 

Smittevernlegen kan etter ønske fra skipskaptein begjære medisinsk tilsyn ved sykdomsutbrudd på 

skipet. Smittevernlegen har ansvar sammen med eventuelt Mattilsynet for å føre tilsyn med skipet 

for å avklare alle forhold rundt en epidemi, samt vurdere medisinske tiltak i forhold til dette. 


Side 118

6 Tuberkulosekontrollprogram 

Bodø kommune er i henhold til Forskrift om tuberkulosekontroll av 21. juni 2002 pålagt å ha et 

tuberkulosekontrollprogram som en del av smittevernplanen. Tuberkulosearbeidet finnes detaljert i 

Smittevern 7: Forebygging og kontroll av tuberkulose. 

 

 

Smittevernlegen er ansvarlig for organiseringen av tuberkulosearbeidet i kommunen. 

Vaksinasjon-/smittevernkontoret og skolehelsetjenesten er ansvarlig for kartlegging av 

tuberkulinstatus (Mantoux) iht. tuberkuloseforskriften. 

6.1 Risikogrupper og tiltak 

Kommunen har ulike risikogrupper i forbindelse med mulig tuberkuløs sykdom. Dette er 

flyktninger, asylsøkere, innvandrere, familiegjenforente og adoptivbarn fra land med høy forekomst 

av tuberkulose, samt rusmisbrukere. 

Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg i landet i mer enn 3 

måneder, meldes fra politiet og blir innkalt av Vaksinasjon- og smittevernkontoret til Mantoux 

(alle) og henvisning til røntgen av lungene (personer som har fylt 15 år). Arbeidsinnvandrere og 

utenlandske studenter skal kun til røntgen av lungene. Bosatte og gjenforente flyktninger gis samme 

tilbud av helsesøster ved Flyktningkontoret. 

Personer som kommer fra eller har oppholdt seg minst 3 måneder i land med høy forekomst av 

tuberkulose, og som skal arbeide i helseog sosialtjenesten eller med barn, innkalles til de samme 

undersøkelser av Bodø bedriftshelsetjeneste (kommunalt ansatte) eller Vaksinasjon- og 

smittevernkontoret (ansatte i andre bedrifter). 

Tuberkulintesting og BCG-vaksinering 

Utføres av skolehelsesøstre, Flyktningehelsetjenesten, helsetjenesten for asylsøkere og 

Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av 

tuberkulose vaksineres før de utskrives fra fødeavdelingen eller på helsestasjonen. Ved vaksinering 

av større barn skal tuberkulintest gjennomføres før BCG-vaksine gis. 

Henvisning til lungepoliklinikk 

Skjer etter retningslinjer gitt av Folkehelseinstituttet. I tillegg til legene, kan også 

helsesøster/sykepleier henvise. Personer som ved Mantouxtest vurderes til å være omslagere eller 

superinfiserte, henvises til røntgen av lungene, samt til undersøkelse hos lungespesialist ved 

Nordlandssykehuset. 

Påvist smittsom tuberkulose/smitteoppsporing 

Det er spesialisthelsetjenesten som påviser smittsom tuberkulose. Denne varsler smittevernlegen i 

kommunen og gir anbefalinger om smitteoppsporing. Smittevernlegen og Vaksinasjon- og 

smittevernkontoret har ansvaret for gjennomføring av smitteoppsporing etter gjeldende prinsipper. 

Dette skjer i nært samarbeid med lungepoliklinikken ved Nordlandssykehuset, 

tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. 

Behandlingsmøte 

Nordlandssykehusets tuberkulosekoordinator varsler smittevernlegen, og kaller inn til møte. 

Tuberkulosekoordinator, legerepresentant fra sykehuset og smittevernlegen/helsesøster er til stede 


Side 119

sammen med pasienten og eventuelt pårørende. Det legges opp en plan for DOT-behandling 

(direkte observert terapi) og andre tiltak (miljøundersøkelse), avhengig av behov i hvert enkelt 

tilfelle. 

Behandling og oppfølging 

Lungelege ved Nordlandssykehuset er ansvarlig for DOT-behandlingen, mens hjemmetjenesten 

administrerer medikamentene. Tuberkulosekoordinator påser at behandlingen gjennomføres etter 

planen. Pasienten skal til regelmessige kontroller hos lungelege i løpet av behandlingstiden. 

Flytting til annen kommune 

Når en person med tuberkulose flytter til en annen kommune, oversender smittevernlegen 

nødvendige opplysninger til smittevernlegen i den nye kommunen. Flyktninghelsetjenesten 

oversender dokumenter angående bosatte flyktninger eller gjenforente familier. 

Tuberkulosekoordinator ser til at igangsatt behandling blir videreført på det nye bostedet. 

6.2 Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter 

Formål 

Å kunne evaluere i hvilken grad målene for tuberkulosekontrollen oppnås. 

Fastlegene 

Ved nytt tilfelle av tuberkulose skal melding sendes samme dag. Meldingen sendes 

smittevernlegen, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Personen det angår skal 

informeres om dette. 

Lungeseksjonen, Nordlandssykehuset 

Sender melding om igangsetting av behandling for tuberkulose til smittevernlegen, 

tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Regelmessige meldinger om oppfølgingen skal 

også gis. 

Nasjonalt Folkehelseinstitutt 

Sender melding om igangsettelse av behandling for tuberkulose til legen som har meldt pasienten. 

Melding om kontroll av tuberkulosebehandling sendes til behandlende spesialist. Etter ni måneder 

sendes samme skjema igjen, da med spørsmål om behandlingsresultat. 

Vaksinasjon- og smittevernkontoret 

Sender, på vegne av smittevernlegen, melding om personer som er henvist til lungepoliklinikk i 

forbindelse med smitteoppsporing. Også rapport om resultat av smitteoppsporing skal sendes. 

Alle meldinger som smittevernlegen mottar journalføres på Helsekontoret og oppbevares innelåst 

der. 

FOR-2002-06-21-567 Forskrift om tuberkulosekontroll. 


Side 120

7 Beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa 

Pandemiplanen er en del av smittevernplanen, deretter følger hierarkisk helseog sosial 

beredskapsplan og kommunens overordnede plan for kriser og beredskap. 

7.1 Overordnet fagmyndighet 

Helsedirektoratet er nasjonal helsemyndighet og forvalter Nasjonal pandemiplan. Dersom det blir 

erklært pandemi gis melding om iverksetting av lokale planer til Fylkesmannen og videre til den 

enkelte kommune. Hjemmeside http://www.helsedirektoratet.no 

Folkehelseinstituttet vil gi helsefaglig informasjon som oppdateres på www.fhi.no 

Kommunikasjonskanaler mellom kommunen og Fylkesmannen i Nordland: 

E-post: 

beredskap@bodo.kommune.no 

postmottak@fmno.no 

Telefon: 

Mobiltelefon: 

Faks: 

Kommunikasjonskanaler mellom kommunen og Folkehelseinstituttet: 

E-post: 

Telefon: 

7.2 Organisering i kommunen: pandemigruppe 

Kommunen må kunne respondere raskt på viktige utfordringer, være fleksibel og disponere 

begrensede ressurser riktig. Smittevernlegen oppretter en nettverksorganisasjon – pandemigruppe - 

med en følgende faste medlemmer: 

- smittevernlegen (leder av pandemigruppen) 

- kommuneoverlege med hovedarbeidsområde legevakt og helse-/sosial beredskap (nestleder 

av pandemigruppen, stedfortreder for smittevernlegen) 

- helseleder 

- leder smittevern- og vaksinasjonskontoret 

- rådmannens representant på helseog sosial beredskapsplan 

- leder kommunens informasjonstjeneste 

- personalsjef 

- representant oppvekst- og kulturavdelingen (organiserer helsestasjoner og 

skolehelsetjeneste) 

Andre tiltrer gruppens møter ved behov. 

Smittevernlegen sørger for at kommunaldirektøren for helseog sosialavdelingen, rådmann og 

ordfører holdes løpende orientert. 

Smittevernlegen og/eller gruppen samlet møter eksterne samarbeidspartnere, spesielt 

Nordlandssykehuset HF, Avinor, Universitetet i Nordland og frivillige organisasjoner. Se for øvrig 

helseog sosial beredskapsplan. 


Side 121

7.3 Kommunikasjon med befolkningen 

Informasjonkilder lokalt: 

- kommunens hjemmeside www.bodo.kommune.no Lenker til sentrale informasjonskilder 

- pandemitelefon (nr blir annonsert) 

- annonser 

- pressemeldinger til Avisa Nordland og NRK, ev intervju/reportasjer 

7.4 Medisinskfaglig forankring 

Smittevernlegen holder seg fortløpende oppdatert om helsefaglige spørsmål vedrørende pandemien 

og holder nødvendig kontakt med Folkehelsa, Nordlandssykehuset HF og andre eksterne ressurser. 

Viktige kunnskapskilder er Folkehelsa (www.fhi.no) og European Centre for Disease Prevention 

and Control (www.ecdc.europa.eu ). 

Smittevernlegen arrangerer ved behov dialogmøter med helsepersonell i kommunen, spesielt 

fastlegene, legevakta, helsesøstre og ansatte innen pleie- og omsorg. Hensikten er å sørge for at hver 

enkelt er tilstrekkelig informert og kvalifisert for nye arbeidsoppgaver som krever omstilling. 

7.5 Vurdering av risiko 

Det er to viktige forutsetninger for risikovurdering 

- oppdaterte demografiske data om ”de som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen” 

(sitat kommunehelseloven) 

- kunnskap om aktuelt pandemivirus (smittemåter, smittsomhet, sykdomsforløp mv) 

Under pandemien 2009 – Influensa A(H1N1) ble det publisert en artikkel med beskrivelse av hvor 

stor andel av befolkningen i de enkelte aldersgrupper som ble ansett å ha økt risiko for alvorlig 

sykdomsforløp. Ref: www.ecdc.europa.eu 

Dette kan gi grunnlag for planlegging av vaksinasjon og/eller kapasitet for behandling. 

Eventuelt kan det utarbeides en egen Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) vedr viktige 

samfunnsfunksjoner. 

7.6 Virustype som smitter lett og har et mindre alvorlig sykdomsforløp 

2009 influensa A(H1N1) pandemien er et eksempel på dette. Aktuelle tiltak kan være: 

opprette prøvetakingssted hvor pasienter kan møte fram 

forberede sykestuefunksjoner for pasienter som ikke kan klare seg hjemme, men som ikke 

trenger sykehusinnleggelse 

forberede etablering av influensalegevakt 

opprette pandemitelefon 

planlegge for massevaksinasjon og individuell vaksinasjon 


Side 122

7.7 Virustype som ikke smitter lett, men gir mer alvorlig sykdomsforløp 

Slike virus krever spesiell tilnærming da den individuelle sykdomsrisiko/dødsrisiko er høy. 

Aktuelle tiltak: 

- ”Feberpatrulje” som kan oppsøke pasienter i hjemmet for helsehjelp og prøvetaking 

- Opprette sykestuefunksjon med behandlingsplasser med forsterket smitteverntiltak 

- Opprette egen influensalegevakt med forsterket smitteverntiltak 

- Opprette pandemitelefon 

- Vaksinasjonsplanlegging 

7.8 Fortløpende informasjonsinnhenting og evaluering 

Smittevernlegen og pandemigruppen må sørge for å innhente viktig informasjon fra befolkningen, 

helsetjenestene og andre for å ha best mulig oversikt over situasjonen og kunne planlegge videre 

tiltak. 


Side 123

8 Allmennfarlig smittsom sykdom, melding og varsling 

8.1 Allmennfarlige smittsomme sykdommer 

Botulisme Hepatitt C virusinfeksjon Meningokokksykdom 

Caphylobakter Hivinfeksjon Poliomyelitt 

Chlamydiainfeksjon genital Kikhoste Rabies 

Difteri Kolera Sars 

Flekktyfus Kopper Shigellose 

Gonore Legionellose Syfilis 

Gulfeber Lepra Tilbakefallsfeber 

Influensa Meningokokksykdom Tuberkulose 

Hemoragisk feber Miltbrann Tyfoidfeber 

Hepatitt A virusinfeksjon Paratyfoidfeber Yersinia pestis 

Hepatitt B virusinfeksjon 

I tillegg kommer sykdom forårsaket av meticillinresistente gule stafylokokker, av multiresistente 

pneumokokker, av vancomycinresistente enterokokker og av enteropatogen E. Coli. 

8.2 Melderutiner for smittsomme sykdommer 

Her følger oversikt over melderutiner for sykdommer i gruppe A, B og C. For gruppe C er det kun 

laboratorier som skal melde chlamydia, og utvalgte legekontor som skal melde influensaen. 

Gruppe A: 

Varslingsrutiner: Gjelder enhver lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som får befatning med et 

tilfelle: 

 

 

 

Ved alle mistenkte og bekreftede tilfeller skal det gis muntlig melding umiddelbart til 

smittevernlegen der pasienten bor. Hvis pasienten oppholder seg i en annen kommune enn 

bostedskommunen, skal det også gis melding dit. Smittevernlegen skal varsle i henhold til 

regelverk og situasjonen krever. (Smittevernvakta tlf. 21 07 70 00). Dernest skal legen sende 

MSIS-melding på vanlig måte. 

Skriftlig melding sendes samme dag til de samme instansene (gult trykk til smittevernlegen). 

Kopi av meldingen (grønt trykk) skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal 

rettes. 

For tuberkulose skal MSIS-meldingen i tillegg sendes tuberkulosekoordinator ved 

Nordlandssykehuset. 

Gruppe A-sykdommer: Difteri, kikhoste, kusma, meslinger, poliomyelitt, røde hunder, systemisk 

haemophilus influenzae-sykdom, tetanus, tuberkulose, hepatitt A-C, botulisme, campylobacteriose, 

E.coli-enteritt, giardiasis, lisreiose, salmonellose, yersiniose, brucellose, ekinokokkose, lyme 

borreliose, miltbrann, nephropathia epidemica, rabies, trikinose, tularemi, flekktyfus, gulfeber, 

hemorrhagisk feber, kolera, lepra, malaria, pest, shigellose, tilbakefallsfeber, atypisk 

mykobakterieinfeksjon, legionellose, aids, sars, encefalitt, kopper, paratyfoidfeber, 

prionsykdommer, systemisk meningokokksykdom/systemisk pneumokokksykdom, systemisk 


Side 124

gruppe A streptokokksykdom, systemisk gruppe B streptokokksykdom, tyfoidfeber, MRSA, 

infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker, infeksjoner med vancomycinresistente 

enterokokker. 

Gruppe B: 

Varslingsrutiner: Gjelder leger som i sin yrkespraksis får befatning med et tilfelle: 

 

 

 

Mistenkte og bekreftede tilfeller skal meldes enkeltvis og med fødselsnummer skriftlig 

til smittevernlegen og til MSIS, Folkehelseinstituttet. 

Stilles diagnosen ved hjelp av laboratorieprøve, benyttes skjema som følger det 

positive prøvesvaret fra laboratoriet, og kopi sendes til smittevernlegen. 

Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes og 

meldes. 

Gruppe B-sykdommer: Gonoré, HIV-infeksjon og syfilis. 

Gruppe C: 

Varslingsrutiner: Gjelder alle yrkesaktive leger: 

 

 

 

 

Mistenkte og bekreftede tilfeller skal m 

eldes enkeltvis uten personidentifikasjon. 

Meldingen skal bare sendes til MSIS, Folkehelseinstituttet. Meldingskjemaet blir sendt 

ut fra laboratoriet sammen med prøvesvaret. 

Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes og 

meldes. 

Gruppe C-sykdommer: Genital chlamydiainfeksjon og influensaliknende sykdom. 

Annen alvorlig infeksjonssykdom: 

Sjeldne eller nye alvorlige smittsomme sykdommer som ikke står på lista over meldingspliktige 

sykdommer kan også meldes til MSlS, Folkehelseinstituttet. Formålet er å oppdage nye 

infeksjonstrusler. Skjemaet for nominativ melding benyttes, men navn og fødselsdag oppgis 

ikke. MSIS, Folkehelseinstituttet vil gi beskjed gjennom MSIS-rapporten dersom bestemte 

sykdommer ønskes meldt på denne måten. 

Varsling om utbrudd av meldingspliktig smittsom sykdom, utbrudd av andre særlig alvorlige 

sykdommer, utbrudd med mistenkt sammenheng med næringsmidler eller særlig omfattende 

utbrudd utenfor institusjon: 

Leger varsler smittevernlegen. Smittevernlegen skal videre varsle i henhold til regelverk 

og det situasjonen krever. Eget skjema for utbruddsvarsling bør benyttes (MSIS 

30/2003). 


Side 125

Varsling om utbrudd i kommunal helseinstitusjon av smittsom sykdom: 

Utbrudd skal varsles til smittevernlegen. 

Øvrige varslingsrutiner: 

Ved mulig smittsom sykdom overført via næringsmidler skal smittevernlegen varsle 

Mattilsynet. 

Ved mulighet for smitte via dyr eller til dyr skal smittevernlegen varsle Mattilsynet. 

Ved mulighet for smitte fra medisinsk utstyr m.v. skal legen varsle fylkesmannen og 


Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en 

annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom, eksempelvis MRSA, skal varsle lege 

ved den andre institusjonen dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. 

Mistenkt eller påvist tilfelle av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av 

overlagt spredning av smittestoffer skal varsles smittevernlegen, fylkesmannen og 


Den meldende lege har plikt til å informere den meldingen angår om hvem som får meldingen 

og hva den skal brukes til (jfr. Helseregisterloven). 

Se vedlegg 9.2: Huskeliste for smittevernlegen. 

8.3 Tuberkulose 

Se kap 6: Tuberkulosekontrollprogram 


Side 126

9 Vedlegg 

9.1 Forskrifter 

- 1995.01.01 nr 0100: Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. 

- 2009-02-13 nr 205: Forskrift om tuberkulosekontroll. 

- 2003.06.20 nr 0740: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem 

for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om 

smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften). 

- 1998.05.06 nr 0581: Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og 

hulltakingsvirksomhet m.v. 

- 2000.12.21 nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse. 

- 2005.10.11 nr 1196: Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. 

- 1998.04.03 nr 0327: Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd. 

- 2005.06.17 nr 0610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten. 

- 2007-06-28 nr 814: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. 

(blåreseptforskriften) 

- 2011-06-23 nr 675: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos 

lege 

- 1983.11.23 nr 1779: Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste. 

- 2008-04-03 nr 320: Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter 

helsehjelp 

- 2000.04.14 nr 0328: Forskrift om fastlegeordning i kommunene. 

- 2000.12.20 nr 1556: Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår 

i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. 

- 2003.04.03 nr 0450: Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i 

helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 

- 2003.04.25 nr 0486: Forskrift om miljørettet helsevern. 

- 2005.03.18 nr 0252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. 

- 2005.06.17 nr 0610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten. 

- 1995.12.01 nr 0928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 

- 1996.06.13 nr 0592: Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. 

- 1998.05.06 nr 0581: Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og 

hulltakingsvirksomhet m.v. 

- 2000.12.21 nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse. 

- 2001.12.04 nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). 

- 2005.10.11 nr 1196: Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. 

- 1988.10.10 nr 0836: Forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt i medhold av lov om helsetjenesten i 

kommunen. 

- 2003.12.19 nr 1728: Forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse 

med reise for å foreta undersøkelse eller behandling. 

- 2007-12-21 nr 1573: Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for 

internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) 


Side 127

9.2 Huskeliste for smittevernlegen 

Melding om 

infeksjonssykdom 

(Nominativ melding) 

Sekretær gir telefonisk 

melding til lege 

umiddelbart, 

skriftlig melding legges 

til lege, slik at den blir 

vurdert snarest samme 

dag 

SMITTEVERN- 

LEGEN 

Ja 

SMITTEVERNLEGE MÅ 

VURDERE ULIKE TILTAK I DEN 

AKTUELLE 

SMITTESITUASJON 

SMITTEVERN- 

TILTAK 

 

INHENTE MER 

INFORMASJON fra FHI, 

litteratur og spesialister 

NEI 

Ja 

SMITTEVERN- 

TILTAK 

Nei 

KALLE INN 

PERSONELL 

INFORMASJON - 

RASK OG KORREKT 

Vaksinasjon-og smittevernkontoret, helsesøstre, leger, 

mattilsyn, andre 

Mål: Øke årvåkenhet ved tidlige sykdom, gi råd for å 

hindre smittespredning, berolige med saklig info 

IInfo til: Involverte i nærmiljø i skole, barnehage, 

bedrift m.v Publikum via media (aviser/radio) 

Vurdere info til: Helsepersonell i kommune, 

Nabokommune, sykehus Andre helsemyndigheter. 

(Folkehelseinstituttet, Fylkeslege) 

ARKIV 

VAKSINASJON 

FORBYGGENDE BEHANDLING 

TILTAK RETTET MOT 

BEFOLKNINGEN FOR I HINDRE 

SMITTESPREDNING 

Vurdere om aktuelt ved denne sykdom, 

vurdere omfang av tiltak jfr retningslinjer, 

bruke helsesøstre/sykepleiere. 

Tvangstiltak Møteforbud Stenge 

bedrifter Skoler Restriksjoner på 

drikkevann eller andre næringsmidler 

INTENSIVERE DIAGNOSTIKK FOR 

Å GI RASK BEHANDLING 

Organisere helsekontroll, kalle inn de 

som er utsatt, bruke allmennleger 

VURDERE TILTAK OVER PÅ NYTT 

TID FOR Å AVSLUTTE 

SMITTEVERNTILTAK FOR 

AKTUELT UTBRUDD 

AVSLUTTES MED RAPPORT 

SOM LAGRES I ARKIV 


Side 128

9.3 Varslingsliste 

Oppdatert 08.11.10 

Instans / navn Telefon Telefaks 

Kommunaldirektør Helse- og sosialavd. 

Ingunn Lie Mosti 75 55 41 11 75 55 50 08 

Leder for Helsekontoret 

Stian Wik Rasmussen 75 55 41 32 75 55 41 38 

Kommuneoverlege/smittevernlege 75 55 41 30 75 55 41 38 

Kai Brynjar Hagen 

75 55 41 35 

Bodø legevakt 75 55 70 00 75 55 70 08 

Kommuneoverlege helseberedskap 75 50 45 00 75 50 45 02 

Legevaktsjef Raymond Dokmo 

75 52 05 00(ø.hj) 

Ledende helsesøster/koordinator 

75 55 60 19 75 55 60 08 

Inger Øvereng 

974 71 923 

Vaksinasjon- og smittevernkontoret 75 55 54 40/50 75 55 54 48 

Karin Snøve Wiik 

Kommuneoverlege/folkehelsearbeid 75 55 49 30 75 55 41 18 

Trond Mikkelsen, Misvær 

Kommuneoverlege geriatri og 

allmennlegetjeneste 

Stefan Kjelling 

75 53 82 40 

75 55 41 35 

Miljøvernsjef 

Jan Wasmuth 75 55 50 14 75 55 50 08 

Vann problemer etter kl 15 v/Salten Brann. 75 55 74 00 

Se også varslingsliste i kommunens Krise- og katastrofeplan. 


Side 129

9.4 Telefonliste 

Oppdatert 

Instans / navn Telefon Telefaks 

Ambulanse/AMK 113 

Barnehagesjef, OK-avd., Heidi Larsen 75 55 50 16 

Bodø bedriftshelsetjeneste, 

75 55 40 90 75 55 40 98 

Ragnhild Skålbones 

Bodø hovedflystasjon, sykestua 

75 53 72 55 75 53 72 59 

Kjetil Lunde, stasjonslege 

Bodø legevakt 75 55 70 00 75 55 70 08 

Nasjonalt Folkehelseinstitutt 

21 07 70 00 22 35 36 05 

Seksjon for forebyggende infeksjonsmedisin 

Fylkeslegen i Nordland, Jan-Petter Lea 75 53 15 22 75 52 49 36 

Ledende helsesøster, Inger Øvereng 75 55 60 19 75 55 60 08 

Kommunaldirektør H/S-avd., 

75 55 41 11 75 55 50 08 


Kommuneoverlege, Trond A. Mikkelsen 

Miljørettet helsevern 

75 55 49 30 

75 55 49 31 

Kommuneoverlege med ansvar for akutt- 75 50 45 00 75 50 45 02 

Medisin og beredskap, Raymond Dokmo Sentrumslegene 

Helse og miljøtilsyn Salten IKS 40 00 77 77 75 56 63 01 

Kommunaldirektør Teknisk avd. 

755 55 52 11 


Kommunaldirektør OK-avd. 

Arne Øvsthus 

Undervisningssjef OK-avd. 

75 55 60 11 

75 55 60 40 

Ulrik Bollerud Thomsen 

Kriseteamet Bodø kommune 

Stian Wik Rasmussen, leder 75 55 41 32 75 55 41 38 

Mattilsynet Salten 75 56 68 10 75 56 68 11 

Nordlandssykehuset Bodø: 

Avd.overlege mikrobiologisk avd.: Liisa 

Mortensen. 

Hygienesykepleier: Børre Johnsen 

Hygienesykepleier: Åse M. Bøckmann 

Mikrobiolog/sm.vernlege: Sandra Åsheim 

Smittevernlege: Johan Nøjd/Ulf Carlsson 

Smittevernlege: Torunn Nygård 

75 53 40 00 

75 57 83 80 

75 57 83 94 

75 57 83 96 

75 57 83 81 

(calling) 

75 57 83 95 

75 53 41 11 

(administrasjonen) 

Smittevernlege/kommuneoverlege 

75 55 41 35 75 55 41 38 

Kai Brynjar Hagen, Helsekontoret 

Ring mobil først: 97 50 50 10 

Statens helsetilsyn 21 52 99 00 21 52 99 99 


Side 130

9.5 Leger 

Legekontor Kontakt Leger 

Alstad legesenter 

Trålveien 56 

8013 Bodø 

Tlf: 75 53 06 00 

Fax: 75 53 06 65 

Ø.hj: 75 53 06 66 

Karin Breckan 

Egil Eliassen 

Laila Herstad 

Thor Steinsvik 

Torfinn Endresen 


Bodin legekontor 

Østensenveien 9 

8009 Bodø 

Fredensborgklinikken 

Fredensborgvn. 118 

Boks 994 

8001 Bodø 

Havna legesenter 

Moloveien 20 

8003 Bodø 

Innstranda legekontor 

Mørkvedsentret 17 

8028 Bodø 

Misvær legekontor 

8100 Misvær 

Mørkved legesenter 

Sambogården Mørkved 

8028 Bodø 

NMS 

Tollbugt. 10 

8006 Bodø 

Tlf: 75 50 70 40 

Fax: 75 50 70 49 

Ø.hj.: 75 50 70 41 

Tlf: 75 54 99 49 

Fax: 75 54 99 30 

Ø.hj.: 75 54 99 36 

Tlf: 75 55 40 00 

Fax: 75 55 40 08 

Ø.hj.: 75 55 40 01 

Tlf:75 55 02 00 

Fax:75 55 02 01 

Ø.hj:75 51 60 11 

Tlf: 75 55 49 30 

Tlf: 75 53 82 40 

Fax: 75 53 83 16 

Ø.hj/vakt mobil: 

478 14 243 

Tlf: 75 51 55 00 

Fax: 75 51 44 24 

Ø.hj.: 75 51 55 36 

Tlf: 75 50 65 50 

Fax: 75 50 65 55 

Ø.hj.: 75 50 65 59 

Bjørn F. Arntsen 

Karin Nilsen 

Stian Holmvik 

Lisa Bøckmann 

Stein Pedersen 

Leif Erik Traasdahl 

Kai Brynjar Hagen 

Guro Føre 

Mari Kristin 

Johansen 

Gro Thomassen 

Turnuslege 

Salwan Al Ani 

Gro Merete Reppen 

Kristin Alise 

Jakobsen 

Jannicke Fosdahl 

Trond A. Mikkelsen 

Magne Edvardsen 

Marius Johnsen 

Carl Knutssøn 

Jonne Karlstad 

Michael Haugen 

Kine Holmvik 


Side 131

Legekontor Kontakt Leger 

Dr. Odinakas Clinic 

Dronningensgt 42 

Tlf: 75 52 26 90 

Pb. 1196 

Fax: 75 52 34 12 

Odinaka 

8001 Bodø 

Ø.hj.: 75 52 34 12 

Ijeabounwu 

Tore Michaelsen 

Rønvik legesenter 

Fjellveien 1 

8012 Bodø 

Saltstraumen legekontor 

Knaplund 

8056 Saltstraumen 

Sentrumslegene 

Sjøgata 6 

8006 Bodø 

Tore Tveraabak Aspmyra 

Stadion 

8003 Bodø 

Tverlandet legesenter AS 

Pb. 143 

8058 Tverlandet 

Tlf: 75 58 60 10 

Fax: 75 58 60 25 

Ø.hj.: 75 58 40 00 

Tlf: 75 55 79 20 

Fax: 75 55 79 28 

Ø.hj.: 75 55 79 21 

Tlf: 75 50 45 00 

Fax: 75 50 45 02 

Ø.hj.: 75 52 05 00 

Tlf: 75 50 33 05 

Fax: 75 50 33 01 

Ø.hj.: 75 50 33 04 

Tlf: 75 50 71 31 

Fax: 75 50 71 39 

Ø.hj.: 75 50 71 30 

Nils A. Fikke 

Natalia Danielsen 

Randi Sjøvoll 

Turnuslege 

Betjenes av leger fra 

Tverlandet legesenter 

på onsdager 

kl 0800 - 1530 

Bernt Inge Embrå 

Synne Berild 

Stefan Kjelling 

Raymond Dokmo 

Geir Haugen 

Gerd Teigland/ 

Cecilie Krane Strand 

Tore Tveraabak 

Per Allan Stenberg 

Antje Stockamp 

Håvard Solbakken 

VivaKlinikken 

Dronningensgt 28 

Tlf: 75 52 82 02 

Fax: 75 52 82 30 

Ø.hj.: 75 52 82 03 

Johnson Atepo 


Side 132

9.6 Apotek 


Apotek Adresse Telefon Telefax 

Apotek 1 City Nord* Stormyra, 8008 Bodø 75 55 70 90 75 55 70 91 

Apotek 1 Mørkved* Tiurveien 5, 8028 Bodø 75 53 01 88 75 51 64 67 

Apotek 1 Tordenskjold* Storgt 32, 8006 Bodø 75 54 43 40 75 54 43 41 

Boots apotek Sentrumsgården Sjøgata 6, 8006 Bodø 75 54 44 00 75 54 44 01 

Sykehusapotek Nord HF, Bodø Nordlandssykehuset 75 53 44 18 75 53 40 64 

Trekanten apotek Trekanten kjøpesenter 75 55 10 70 75 55 10 79 

Vitusapotek Hunstadsenteret Hunstadsenteret 75 51 12 80 75 51 48 10 

Vitusapotek Svanen, Bodø Glasshuset, Storgt. 12 75 53 50 20 75 53 50 21 

* Apokjeden har innkjøpsavtale med Bodø kommune. 

9.7 Kommunens kriseog katastrofeledelse 

Se oversikt i kommunens Krise- og katastrofeplan: 

Ordfører 

Varaordfører 

Rådmann 

Vara 

Kommunaldirektør HS avd 

Vara 

Kommunaldirektør Tekn. avd 

Vara 

Kommunaldirektør OK avd 

Eiendomssjef 

Informasjonsansvarlig 

Ole J. Hjartøy 

Tom Cato Karlsen 



Lillian Fritzon 


Arne Øvsthus 

Thor Arne Tobiassen 

Jan Wasmuth/Geir Mortensen 


Side 133

9.8 Helsestasjoner/familiesenter 

Oppdatert: 14.02.2012 

Helsestasjoner Adresse Telefon 

Rønvik familiesenter Skillbakken 3, 8012 Bodø 75 55 73 40 

469 12 429 (koordinator) 

Mørkved familiesenter Bjørndalsveien 14, 8028 Bodø 75 55 57 60 

41 48 53 59 (koordinator) 

Tverlandet familiesenter 

(inkl. tidligere Saltstraumen 

helsestasjon) 

Tunet (Ica-bygget), 8050 Tverlandet 75 55 77 70 

99 22 88 42 (koordinator) 

Sentrum helsestasjon Moloveien 20 

8003 Bodø 

75 55 54 41 

75 55 54 48 (fax) 

Alsgård helsestasjon Notveien 17, 8013 Bodø 75 55 72 00 

75 55 72 08 (fax) 

Misvær helsestasjon Furumoen helsesenter, 8100 Misvær 75 55 49 20 

Helligvær, Givær og 

Landegode 

Kjerringøy helsestasjon 

Henvendelse Sentrum helsestasjon 75 55 54 41 

Henvendelse Rønvik familiesenter 

(Bogodtveien 20, 8093 Kjerringøy) 


(lavterskel helsetilbud til 

rusmiddelavhengige) 

Sjøgata 22, 8006 Bodø 75 55 42 60 / 42 66 

Bodø mottak, Storgata 44, 8006 Bodø Tlf: 75 54 44 20 (123 beboere) 

Tverlandet mottak, 8050 Tverlandet Tlf: 75 58 45 01 Fax: 75 51 49 46 (187 beboere) 


Side 134

9.9 Virksomheter i Helse- og sosialavdelingen 

Sist oppdatert 26.09.2011 

Felles postadr for alle virksomhetene: Navn virksomhet, Postboks 319, 8001 Bodø 

Telefon Bodø kommune: 75 55 50 00 

Helse- og sosialavdelingen Telefon: 75 55 50 00 

Besøksadr: Rådhuset, Kongensgate 23, 8006 Bodø 

Kommunaldirektør: Ingunn Lie Mosti 

Stabsleder: Nils-Are Johnsplass 

Leder hjemmetjenesten: Bente Jane Østhaug Kleven 

Leder sykehjem: Kirsten Willumsen 

Tildelingskontoret Telefon: 75 55 41 70 

Besøksadr: Postgården, Havnegata 9, 8006 Bodø 

Leder: Lillian Fritzon 

Sykehjem 

Mørkved sykehjem Telefon: 75 55 46 00 

Besøksadr: Greisdalsveien 2, 8028 Bodø 

Virksomhetsleder Elsa Kommedahl 

Stadiontunet sykehjem Telefon: 75 55 58 50 

Besøksadr: Gamle Riksvei 20, 8008 Bodø 

Virksomhetsleder Gina W. Fiveltun 

Korttidsavdelingen Telefon: 75 55 43 90 

Besøksadr: Gamle Riksvei 18, 3.etg, 8008 Bodø 

Virksomhetsleder Ingrid Moland 

Rehabiliteringsavdelingen Telefon: 75 55 43 60 

Besøksadr: Gamle Riksvei 18, 2.etg, 8008 Bodø 

Virksomhetsleder Sverre Rasch 

Sentrum sykehjem Telefon: 75 55 45 00 

Besøksadr: Rensåsgata 4, 8006 Bodø 

Virksomhetsleder Ida Hansen 

Vollen sykehjem Telefon: 75 55 56 60 

Besøksadr: Vollveien 30, 8011 Bodø 

Virksomhetsleder Marte Bugge 


Side 135

Virksomheter som består av både sykehjemsdrift og hjemmetjeneste 

Vollsletta / Lillevollen / Vollveien Telefon: 75 55 56 30 

Besøksadr: Vollveien 28b, 8011 Bodø 

Virksomhetsleder Randi Huus 

Hjemmetjenesten Hovdejordet/Øvre Rønvik Telefon: 75 55 76 60 

Besøksadr: Vebjørn Tandbergsvei 7, 8076 Bodø 

Virksomhetsleder Ann-Kristin Pettersen 

Hjemmetjenesten Tverlandet Telefon: 75 55 71 20 

Besøksadr: Møllnbakken 40-48, 8050 Tverlandet 

Virksomhetsleder Åse Nygård 

Hjemmetjenesten Skjerstad / Furumoen sykehjem Telefon: 75 55 49 00 

Besøksadr: Furumoen helsesenter, 8100 Misvær 

Virksomhetsleder Unny N. Sivertsen 

Ren hjemmetjenestedrift 

Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik Telefon: 75 55 56 82 


Virksomhetsleder Mary-Ann Alstad 

Hjemmetjenesten Sentrum Telefon: 75 55 47 00 

Besøksadr: Gidsken Jakobsensvei 14, 8008 Bodø 

Virksomhetsleder Tove Rasch 

Hjemmetjenesten Kjerringøy / Værran Telefon: 75 55 78 90 

Besøksadr: Bo-Godt, 8093 Kjerringøy 

Virksomhetsleder Anne Nohr 

Hjemmetjenesten Mørkved / Alstad Telefon: 75 55 46 00 

Besøksadr: Greisdalsveien 2, 8028 Bodø 

Virksomhetsleder Randi Sandness 

Hjemmetjenesten Saltstraumen Telefon: 75 55 72 50 

Besøksadr: Straumbo, 8056 Saltstraumen 

Virksomhetsleder Marit Valstad 

Miljøtjenesten Sentrum Telefon: 75 55 54 30 

Besøksadr: Kongensgate 14, 8006 Bodø 

Virksomhetsleder Ann Kristin Johnsen 

Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus Telefon: 75 55 70 30 


Virksomhetsleder: Lena Breivik 


Side 136

Andre helseog sosialtjenester 

Avlastning/dagtilbud Telefon: 75 55 45 65 


Virksomhetsleder: Trude L. Ottesen 

ReHabiliteringssenteret Telefon: 75 55 43 00 

Besøksadr: Gamle Riksvei 18, 8008 Bodø 

Virksomhetsleder: Grete Willumsen 

Kjøkkenvirksomhet Telefon: 75 55 45 60 


Virksomhetsleder: Laila Solaas 

Helsekontoret Telefon: 75 55 41 32 

Besøksadr: Postgården, 8006 Bodø 

Virksomhetsleder: Stian Wik Rasmussen 

Boligkontoret Telefon: 75 55 42 20 

Besøksadresse: Postgården, 8006 Bodø 

Virksomhetsleder: Hege Eivik Rasmussen 

Krisesenteret i Bodø Telefon: 75 52 04 20 

Virksomhetsleder: Wanja Sæther 

NAV Bodø Telefon: 55 55 33 33 

Virksomhetsleder: Ivar Karlsen 


Side 137

9.10 Skoler 

Barne- og ungdomsskoler Elevtall skoleåret 2011/2012pr. 14.02.2012 

SONE SKOLE ANTALL ELEVER 

Sentrum Aspåsen skole 306 

Bankgata skole 307 

Østbyen 309 

Rønvik/Saltvern Rønvik skole 404 

Saltvern skole 707 

Alstad/Grønnåsen/Bodøsjøen Alberthaugen skole 13 

Alstad barneskole 337 

Alstad ungdomsskole 350 

Grønnåsen 358 

Bodøsjøen 305 

Hunstad/Mørkved/Bertnes Hunstad barneskole 305 

Hunstad ungdomsskole 401 

Mørkvedmarka skole 418 

Støver skole 156 

Løpsmark/Nordsia Løpsmark skole 353 

Skaug skole 71 

Kjerringøy Kjerringøy skole 24 

Væran/Landegode Skolen i Væran 16 

Tverlandet/Saltstraumen Løding skole 242 

Saltstraumen skole 148 

Tverlandet skole 387 

Skjerstad Misvær 54 

Skjerstad 40 

Private skoler Skoleåret 2011/12 pr. 14.02.2012 


St. Eystein 74 

Videregående skoler Elevtall skoleåret 2011/12 pr. 14.02.2012 


Sentrum Bodø v.g. skole 1404 

Mørkved Bodin v.g. skole 1033 

Høgskoler Studenttall skoleåret 2011/12 pr. 14.02.2012 


Mørkved Universitetet i Nordland Ca. 6000 

Politihøgskolen 

288 (+144 ute i praksis) 


Side 138

9.11 Barnehager 

Oppdaterte tall pr. 14.02.2012 

SONE BARNEHAGE ANTALL BARN 

(ca. antall) 

Sentrum Asphaugen 93 

Barnas Hus 35 

Parkveien 39 

Vestbyen 45 

Breivika 82 

Speiderhuset 34 

Stadionparken 75 

Labbetuss 26 

Rensåsen 112 

Rønvik/Saltvern Leif Aunes vei 35 

Årnesveien 35 

Bjerkenga miljøb.h. 45 

Hestehoven 27 

Jentoftsletta 85 

Kirkhaugen 55 

Lillevollen 71 

Nerenga 26 

Neståsen 32 

Vollen 98 

Vågønes 38 

Knert'n 35 

Rønvik menighetsbarnehage 28 

Stordalen 44 

Maskinisten 25 

Lille Frøbel Bodinvn. 47 

Holstveien fam.barnehage 4 

Alstad/Grønnåsen/Bodøsjøen Bodøsjøen 46 

Stokkvika 59 

Jensvoll 28 

Grønnåsen 32 

Nissebo 55 

Steinerbhg (Blomsterenga) 30 

Paradiset 41 

Skeidhaugen 22 

Lille Frøbel Bodøsjøen 100 

Lille Frøbel Notv. 94 

Musikanten fam 8 

Lille Parallellen 4 

Bjerkhaug 17 

Aurora 19 

Bamsebo 19 

Helligvær Helligvær 8 


Side 139

SONE BARNEHAGE ANTALL BARN 

(ca. antall) 

Hunstad/Mørkved/Bertnes Hunstad Øst 54 

Trollhula 13 

Regnbuen 18 

Messiosen 36 

Studentongan 74 

Mørkvedmarka 60 

Mellommyra 75 

Kjeldmyrlia 33 

Trollmyra 39 

Bjørneborgen 104 

Innstranden sanitetsfor. Bhg 19 

Mørkvedlia 27 

Abrakadabra 19 

Osphaugen 26 

Bjørnehiet fam 8 

Løpsmark/Nordsia Skivik 72 

Skau 31 

Kjerringøy Kjerringøy 18 

Tverlandet/Saltstraumen Løding 35 

Engmark 132 

Maurtua 29 

Tverlandet kirkes bhg 12 

Saltstraumen 31 

Diket fam 5 

Bakkegård fam 3 

Skjerstad Skjerstad bhg. 12 

Misvær bhg. 25 


Side 140

9.12 Organisasjonskart HS-avdelingen 



Hjemmetjenester 

Helsekontoret 

Sykehjem 

Tildelingskontoret 

stab 

NAV 

Hjemmetjenesten 

Kjerringøy / Værran 

Hjemmetjeneste 


Mørkved/Alstad 


Saltstraumen 


Straumbo 


Nordsia/Nedre Rønvik 

Legetjenesten, kommuneoverleger 

Vaksinasjons- og smittevernkontor 

Eldrehelsetjenesten 

Fengselshelsetjenesten 

Havna legesenter 

Rønvik legesenter 

Bodø legevakt 


helsestasjon rusmisbrukere 

Vollen sykehjem 

Mørkved sykehjem 

Sentrum sykehjem 

Stadiontunet sykehjem 

Stab 

Avlastning / dagtilbud 

Boligkontoret 

Kjøkken 


Trollmyra bofellesskap 

Garnveien bofellesskap 

Mørkved dagsenter 

Hjemmetj. Skjerstad/ 

Furumoen sykehjem 


Furumoen sykehjem 

Lysthushaugen 

Skjerstad dagsenter 


Tverlandet 


Ramnflogveien 1-3 




Sentrum 

Hjemmetjeneste (Bodøsjøen, Vestbyen, Østbyen) 

Bokollektiv Gamle Riksvei 18, 4.etg 

Stadiontunet dagsenter 

Sentrum dagsenter 

Miljøtjenesten Sentrum 

Korttidsavdelingen 

Rehabiliteringsavdelingen 

Hjemmetj Hovdejordet/ 

Øvre Rønvik 

Vollsletta/Lillevollen/ 

Vollveien 

Vollsletta sykehjem 

Lillevollen 26 

Vollveien 26 

Symra dagsenter 

Tiurveien avlastning 

Stadion avlastning 

Krisesenteret i Salten 

Produksjonskjøkken Mørkved sykehjem 

Produksjonskjøkken Stadiontunet sykehjem 

Produksjonskjøkken Furumoen sykehjem 

Mottakskjøkken Sentrum sykehjem 

Kantina Rådhuset 

Kantina Herredshuset 

Vaktmestertjenester HSavd 


Løding sykehjem 

Sørgjerdet bokollektiv 

Tverlandet bo- og servicesenter 

Miljøtjeneste 

Bokollektiv bofellesskap Kongensgt 14 

Oppfølgingstjenesten 

psykisk helse og rus 

ReHabiliteringssenteret 


Villa Vekst 

Vebjørn Tandbergsvei 14 

Fysioterapitjeneste 

Ergoterapitjeneste 

Bodø dagsenter 

Linjeenhet Stabsenhet Stabsfunksjon Strategisk ledergruppe 

Side 141

9.13 Henvisningsskjema tuberkulose 

Tilleggsopplysninger ved henvisning til spesialisthelsetjeneste 

Gjelder for henvisning til spesialist etter tuberkuloseundersøkelse av personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, jf. 

tuberkulosekontrollforskriften §. 3-1 nr. 1. 

Navn: 

Fødselsdato: (Personnr./Id-nr): Kjønn: 

Adresse: Telefon: 

Opprinnelsesland: Ankomst Norge (måned/år) 

Behov for tolk Ja Nei Årsak til opphold i Norge (asylsøker, flyktning 

arbeidsinnvandrer, etc.) 

Hvis ja, hvilket språk 

Arr etter BCG vaksine 

Ja Nei Usikkert 

År for vaksinering………………………….. 

Kommentarer………………………………. 

Planlagt varighet av oppholdet……………. 

Resultat av tuberkulinprøve i mm: 

(settedato, metode (PPD2TU), batchnumer, dato og signatur 

avleser) 

Nå………………………………………… 

Tidligere resultat (angi dato)……………… 

Røntgen thorax (skjermbilde) 

Utført Ja Nei 

Hvis ja, dato………………………………. 

Sted:………………………………………. 

Tidligere røntgen thorax, tidspunkt………… 

Hvor er bildet:………………………………. 

Symptomer på tuberkulose Hvis ja, beskriv: 

(hvilke symptomer og varighet) 

………………………………………………… 

………………………………………………… 

Tidligere behandlet for tuberkulose: Ja Nei 

Hvis ja, hvor, når og hvordan…………………… 

………………………………………………….. 

Funn ved røntgen thorax: …………………………………………………………………… 

Kjent tidspunkt for smitte (dvs nærkontakt med smitteførende syk de siste 2 år)…………… 

………………………………………………………………………………………………… 

Andre relevante sykdommer eller risiko (NB kjent HIV-.smitte, andre immunsvikt sykdommer, maligne lidelser, 

silikose, diabetes mellitus, etc) 

Henvisende lege/instans, telefonnummer: 

Side 142

9.14 Henvisningsskjema miljøundersøkelse 

Til enhver tid oppdatert skjema finnes på folkehelseinstituttest hjemmesider under ”diverse maler 

for helsetjenesten”. 

Henvisning til spesialisthelsetjenesten etter tuberkulose-undersøkelse i kommunen 

Etternavn: 

Fornavn: 

Fødselsnummer/ DUF/ D nr: Mann Kvinne 

Gateadresse: 

Poststed: 

Pårørende/ kontaktperson: 

Opprinnelsesland 

Behov for tolk Ja Nei 

Hvis ja, hvilket språk 

Arr etter BCG vaksine 

Ja Nei usikkert 

Tlf/ mobil 

Tlf/ mobil 

Ankomst Norge (måned/år): 

Årsak til opphold i Norge (asylsøker, flyktning 

arbeidsinnvandrer, familigjenforening, student, au pair): 

Planlagt varighet av oppholdet: 

Tuberkulinprøve i mm: 

dato/ batch: 

År 

Kommentarer 

Tidligere prøve dato: 

Resultat: 

Røntgen thorax 

Ja Nei 

Dato: 

Hvor: 

Funn: 

Tidligere røntgen thorax 

Dato: 

Hvor: 

Funn: 

IGRA –test (QFT) 

Dato: 

Pos Neg Inkonklusiv 

Evt. titer: 

Symptomer på tuberkulose 

Hoste Vekttap Red. allmenntilstand 

Annet: 

Tidligere behandlet for tuberkulose: Ja Nei 

Evt. hvor, når og hvilken behandling 

Kjent tidspunkt for smitte (nærkontakt med smitteførende syk de siste 2år, opphold i flyktningleir 

el): 


Side 143

Fylles ut hvis henvisning skyldes funn ved smitteoppsporing: 

Opplysninger om indekskasus (grunnlag for smitteoppsporingen) 

Diagnose: 

Resistensforhold: 

Grad av smittsomhet: 

Tuberkulosebakterier påvist Dir. mikroskopi Dir. PCR el lign. Dyrking 

Periode indekskasus antas å ha vært smittsom: 

Relasjon til indekskasus 

Relasjon: Husstand 

Arbeidssted 

Skole 

Fam./omg.krets 

Andre 

Kommentarer: 

Andre relevante helseforhold eller risiko hos den henviste: 

(Kjent HIV-smitte, andre immunsvikt sykdommer, maligne lidelser, silikose, diabetes mellitus,etc) 

Henvisende lege 

Navn 

Tittel 

Arbeidssted/ adresse (evt. stempel) 

Telefon/ mobil 

Annen kontaktperson i kommunehelsetjenesten 

Navn 

Arbeidssted 

Telefon/ mobil 


Side 144

9.15 Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen 

Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med 

forskrifter, kommunehelsetjenesteloven med forskrifter og matloven med forskrifter. 

Referanser i parentes viser til avsnitt og kapitler i Smittevern 13, Håndbok i oppklaring av utbrudd 

av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser. 

1. Formål 

Formålet med retningslinjene er å etablere klare og forpliktende rutiner som sikrer effektiv varsling, 

informasjonsflyt og samarbeid mellom Bodø kommune ved kommunelegen (medisinskfaglig 

ansvarlig rådgiver) og Mattilsynet, Distriktskontoret for Salten om smittsomme sykdommer hos 

mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets 

forvaltningsområde. Drikkevann er inkludert i begrepet næringsmidler. 

Formålet er også å etablere rutiner som sikrer at varslingsplikten til nasjonale myndigheter og at 

plikten til å sende inn smittestoffer, blir ivaretatt. 

2. Varsling fra Mattilsynet til kommunelegen 

Dersom Mattilsynet får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand 

hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets 

forvaltningsområde, skal tilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder både ved 

enkeltstående sykdomstilfeller og ved sykdomsutbrudd. 

Dersom Mattilsynet får mistanke om eller påviser smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos 

dyr som kan medføre smittefare for mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. 

Dersom Mattilsynet har kjennskap til eller påviser smittestoffer, mikrobielle toksiner, kjemiske 

fremmedstoffer eller andre forhold i næringsmidler som indikerer fare for sykdom hos mennesker, 

skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder også dersom Mattilsynet påviser 

slike forhold i andre kilder under sitt forvaltningsområde enn næringsmidler, dersom disse 

forholdene utgjør en risiko for sykdom hos mennesker. 

Dersom Mattilsynet ikke oppnår kontakt med kommunelegen, skal kommunen ved rådmannen, 

eventuelt fylkesmannen varsles. I mindre kommuner der kommunelegen ikke har beredskapsvakt, 

kan varsling via legevakten vurderes. 

Varsling fra Mattilsynet til helsetjenesten kan skje med personnavn, uten at vedkommende person 

har gitt sitt samtykke, dersom kommunelegen ber om det, (jf. smittevernloven § 2-2). Varslet skal 

som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, 

personens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og 

hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr 

som mistenkes og hvor det befinner seg (jf. avsnitt 5.1 i Smittevern 13). 


Side 145

Varslingen skal skje på følgende måte: 

 

Enkeltstående sykdomstilfeller hos mennesker 

Mattilsynet varsler kommunelegen via telefon, e-post eller telefaks. Mattilsynet sender deretter 

kopi av utfylt vedlegg C i Smittevern 13, eventuelt sammen med en vurdering. 

 

 

Mistanke om sykdomsutbrudd hos mennesker 

Mattilsynet varsler straks kommunelegen via telefon. Mattilsynet varsler Folkehelseinstituttet 

gjennom det internettbasert varslingssystemet på www.utbrudd.no. Mattilsynet gir utbruddets 

ID-kode til kommunelegen, slik at begge etater kan lese, oppdatere og supplere informasjonen 

om utbruddet (jf. avsnitt 5.1 i Smittevern 13). 

Andre varsler 

Mattilsynet varsler straks kommunelegen. 

Dersom e-post eller telefaks benyttes, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 

3. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet 

Dersom kommunelegen får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller 

smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under 

Mattilsynets forvaltningsområde, skal kommunelegen umiddelbart varsle Mattilsynets 

distriktskontor. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved utbrudd. 

Dersom kommunelegen ikke oppnår kontakt med Mattilsynets distriktskontor, skal regionkontoret 

varsles. 

Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet skal ikke skje med pasientnavn uten at vedkommende 

pasient har gitt samtykke til det. Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den 

antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt 

eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr 

skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg. 

Varslingen skal skje på følgende måte: 

 

 

Enkeltstående tilfeller 

Kommunelegen varsler Mattilsynet via telefon, e-post eller telefaks. 

Mistanke om utbrudd 

Kommunelegen varsler straks Mattilsynet via telefon. Kommunelegen varsler 

Folkehelseinstituttet gjennom det internettbasert varslingssystemet på www.utbrudd.no. 

Kommunelegen gir utbruddets ID-kode til Mattilsynet, slik at begge etater kan lese, oppdatere 

og supplere informasjonen om utbruddet (jf. avsnitt 5.1). 

Hvis varslet formidles via telefon, kan den døgnåpne vakttelefonen 06040 benyttes. Dersom e-post 

eller telefaks blir brukt, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 


Side 146

4. Varsling fra kommunelegen til Folkehelseinstituttet og fylkesmannen 

Kommunelegen har ansvaret for å påse at varslings- og meldingsplikten til Nasjonalt 

folkehelseinstitutt og fylkesmannen blir overholdt: 

 

 

Mistanke om utbrudd 

Dersom det foreligger mistanke om eller påvist utbrudd av smittsom sykdom hos mennesker, 

skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. kapittel 5). 

Utbruddsvarslingen skal fortrinnsvis skje gjennom det internettbaserte systemet på 

www.utbrudd.no. 

Varslingspliktige sykdommer 

Dersom det foreligger enkelttilfeller av visse alvorlige smittsomme sykdommer som omfattes av 

varslingsplikten i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften, skal kommunelegen umiddelbart 

varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. kapittel 5). Folkehelseinstituttet skal varsles 

ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon 22 04 23 48. Etter at varslet er formidlet, 

skal kommunelegen i tillegg sende MSIS-melding på vanlig måte. 

5. Varsling og informasjon til andre instanser 

Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen har kommunelegen ansvaret for å varsle 

eller informere legene i kommunen, legevakta, lokale medisinsk mikrobiologiske laboratorier og 

eventuelt også andre sykehusavdelinger, samt kommuneleger i nabokommuner, dersom det er 

nødvendig. 

Mattilsynets distriktskontor har ansvaret for å varsle Mattilsynets regionkontor og hovedkontor, i 

henhold til interne bestemmelser innen Mattilsynet. Mattilsynet har også ansvaret for å varsle lokale 

forurensningsmyndigheter samt teknisk etat og andre kommunale etater, dersom det er nødvendig. 

6. Innhenting av opplysninger, råd og bistand fra Folkehelseinstituttet 

Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd kan kommunelegen kontakte Nasjonalt 

folkehelseinstitutt for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal 

feltepidemiologisk gruppe (jf. kapittel 2). Folkehelseinstituttet kan kontaktes ved å ringe den 

døgnåpne Smittevernvakta på telefon 22 04 23 48. 

7. Ansvar, møter og samarbeidsgruppe 

Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen, har kommunelegen ansvaret for 

å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen befolkningen. Kommunelegen har ansvaret for å 

iverksette eventuelle tiltak rettet direkte mot befolkningen med medhold i blant annet 

smittevernloven eller kommunehelsetjenesteloven med forskrifter. 

Mattilsynets ansvar inntrer dersom det er mistanke om at utbruddet kan skyldes næringsmidler, dyr 

eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde. Mattilsynet har ansvaret for å lede og 

organisere oppklaringsarbeidet innen matkjeden. Mattilsynet har ansvaret for å iversette eventuelle 


Side 147

tiltak rettet mot smittekilden og innenfor produksjons- og distribusjonskjeden med medhold i 

matloven med tilhørende forskrifter. 

Mattilsynet og kommunelegen gir hverandre opplysninger, råd og bistand slik at de kan utføre 

oppklaringsarbeidet innen hvert sitt ansvarsområde. 

Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for å 

innkalle Mattilsynet og andre berørte instanser til møter, eventuelt etablere en samarbeidsgruppe for 

å fordele oppgaver og koordinere oppklaringsarbeidet, dersom det er behov for det. 

Oppgavene til samarbeidsgruppen kan blant annet være å: 

Klargjøre hvem som har ansvar for hva, fordele oppgaver, og koordinere 

oppklaringsarbeidet. 

Avtale rutiner for rapportering av fremdrift og resultater, i form av møter, telefonkontakt, e- 

post o.l 

Bli enige om relevante tiltak og hvordan disse skal iverksettes (kapittel 12). 

Beslutte hvilke prøver som skal samles inn og hvilke laboratorieundersøkelser som skal 

rekvireres. 

Ta beslutninger om å inspisere mistenkte virksomheter. 

Planlegge og gjennomføre intervjuundersøkelser. 

Planlegge informasjon til befolkningen gjennom massemedia (avsnitt 5.4). 

Avtale hva informasjonen skal bestå av og hvordan den skal utformes, og hvem som skal 

ivareta kontakt med massemedier og svare på henvendelser fra publikum, (avsnitt 5.4). 

Kontakte Folkehelseinstituttet for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra 

Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (kapittel 2). 

Informere andre relevante samarbeidspartnere. 

Utarbeide rapporter. 

Utbrudd der pasientene er bosatt i flere kommuner, for eksempel to eller flere nabokommuner, kan 

også håndteres av lokale myndigheter, dersom det er overveiende sannsynlig at smittekilden er 

lokal. I slike tilfeller utpeker de berørte kommunelegene i samråd en leder som får ansvaret for å 

koordinere oppklaringsarbeidet innen helsetjenestens ansvarsområde. 

8. Innsamling og analyse av prøvemateriale 

Mattilsynet har ansvaret for å samle inn prøvemateriale og rekvirere analyser av prøver fra 

næringsmidler, dyr, fôr, andre innsatsvarer, miljø og enhver annen kilde innen sitt 

forvaltningsområde. Analysene foretas av laboratoriet som utfører oppdrag for Mattilsynet. 

Kommunelegen har ansvaret for at det blir samlet inn prøvemateriale og rekvirert analyser av 

prøver fra mennesker, herunder pasienter, smittekontakter og mulige smittebærere. Analysene 

utføres ved det lokale medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet, med unntak av undersøkelse for 

botulinumtoksin som utføres ved Norges veterinærhøgskole, Seksjon for mattrygghet (jf. avsnitt 

7.2). Ved mistanke om virus- eller parasittetiologi kan det lokale laboratoriet gi opplysning om hvor 

prøvematerialet skal sendes. 

På vegne av og etter nærmere avtale med kommunelegen kan Mattilsynet dele ut prøvetakingsutstyr 

og emballasje til faecesprøver samt foreta innsamling og innsending av slike prøver fra mennesker. 

Kommunelegen sørger for at det blir fremskaffet nødvendige prøveglass og annet utstyr, samt 

emballasje og rekvisisjoner. Kommunelegen må på forhånd informere virksomheter eller pasienter 


Side 148

om begrunnelsen og hjemmelsgrunnlaget for prøvetakingen, og gi beskjed om at Mattilsynet 

kommer til å dele ut og samle inn prøveglassene på kommunelegens vegne. 

9. Innsending av smittestoffer 

Mattilsynet har ansvaret for å påse at laboratorier som utfører analyser på oppdrag fra tilsynet, 

ivaretar plikten til å sende inn smittestoffer til nasjonale referanselaboratorier. Samtidig skal et 

isolat sendes til Folkehelseinstituttet, sammen med nødvendige opplysninger, slik at 

Folkehelseinstituttet straks kan sammenligne smittestoff isolert fra mistenkte kilder med tilsvarende 

smittestoff fra pasientene i et utbrudd. Innsending til referanselaboratorier og Folkehelseinstituttet 

skal skje fortløpende og rutinemessig, uansett om det foreligger et sykdomsutbrudd eller ikke. 

10. Inspeksjoner 

Mattilsynet har ansvaret for inspeksjoner av: 

lokaler der mistenkte næringsmidler, fôr, innsatsvarer eller andre kilder under Mattilsynets 

forvaltning er produsert, videreforedlet, tilberedt, oppbevart eller frembudt, 

husdyrrom, beiteområder o.l. for husdyr, 

systemer for drikkevannsforsyning, inkludert vannverk og nedbørsfelt, og 

andre lokaler eller fasiliteter på ulike trinn i produksjons- og distribusjonskjeden. 

11. Intervjuer 

Ved sykdomsutbrudd blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for at det blir 

foretatt intervjuer av pasienter og eventuelle kontrollpersoner, dersom slike intervjuer er 

nødvendige for oppklaringsarbeidet. Dette gjelder både ved hypotesedannende pilotintervjuer (se 

avsnitt 9.2 og spørreskjemaet i vedlegg F) og ved epidemiologiske undersøkelser for å etterprøve 

hypoteser (avsnitt 10.2). 

For hvert enkelt utbrudd blir Mattilsynet og kommunelegen enige om hvilken etat som skal foreta 

intervjuene og analysere opplysningene som intervjuene frembringer. 

Kommunelegen har ansvaret for å innhente informert samtykke fra pasienter som skal intervjues, 

normalt ved hjelp av pasientenes primærleger (jf. avsnitt 9.2.5). Dersom det er nødvendig for rask 

oppklaring av et utbrudd av smittsom sykdom, kan kommunelegen eller Folkehelseinstituttet 

etablere direkte kontakt med pasienten, pasientens foreldre eller andre pårørende, uten først å 

kontakte primærlegen. 

Mattilsynet har ansvaret for å foreta primærintervjuer av personer som selv kontakter tilsynet med 

mistanke om sykdom som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets 

forvaltningsområde (jf. avsnitt 4.7 og spørreskjemaet i vedlegg C). Mattilsynet skal varsle 

kommunelegen om slike henvendelser, som beskrevet i punkt 2 i disse retningslinjene. 

Mattilsynet har ansvaret for å innhente informasjon fra virksomheter og fra enkeltpersoner ansatt i 

virksomheter som produserer, videreforedler, tilbereder, serverer eller distribuerer næringsmidler 

eller som holder husdyr, samt fra enhver annen virksomhet som er under Mattilsynets 

forvaltningsområde. 


Side 149

12. Lister over instanser som skal varsles eller informeres 

Kommunelegen og Mattilsynets distriktskontor har på sine respektive områder ansvar for at det blir 

laget og vedlikeholdt lister over personer og instanser som det er aktuelt å varsle eller informere ved 

mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen. Listene skal inneholde informasjon om 

hvordan kontakt kan etableres på kort varsel, også utenfor arbeidstiden. 

13. Oppbevaring og bruk av fortrolige opplysninger 

Opplysninger om personer og om virksomheter er fortrolige. Kommunelegen og Mattilsynet har 

begge et selvstendig ansvar for at slike opplysninger blir registrert, oppbevart, distribuert og brukt i 

henhold til gjeldende bestemmelser. 

14. Vedlikehold og evaluering av retningslinjene 

Retningslinjene skal evalueres årlig og revideres ved behov i forbindelse med kontaktmøter mellom 

Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området. 

Retningslinjene kan også revideres i forbindelse med den evaluering som foretas etter at 

oppklaringen av et sykdomsutbrudd er avsluttet (jf. kapittel 13). 


Side 150

Liste over instanser det er aktuelt å varsle eller informere 

Aktuelle instanser: Adresse Telefon, faks og e-post 

Kommunelegen * 

Kommunelegens stedfortreder 

Rådmannen i kommunen 

Mattilsynet distriktskontor * 

Mattilsynets regionkontor 

Nasjonalt folkehelseinstitutt * 

Folkehelseinstituttets referanselaboratorium 

Post: Felles postmottak, pb 

383, 2381 Brumunddal Besøk: 

Notveien 17, 8013 Bodø 

Post: Felles postmottak, pb 

383, 2381 Brumunddal Besøk: 

Strandgt 1, 8400 Sortland 

Postboks 4404 Nydalen 

0403 Oslo 

Postboks 4404 Nydalen 

0403 Oslo 

Tlf 75 56 68 10 

Faks 75 56 68 11 

Internpost.Salten@mattilsynet.no 

Tlf 76 19 25 00 

Faks 76 19 25 02 

Internpost.Nordland@mattilsynet.no 

I arbeidstiden: 22 04 26 43 

Smittevernvakta: 22 04 23 48 

utbrudd@fhi.no 

22 04 24 24 

SMAN-Reflab@fhi.no 

Fylkesmannen (fylkeslegen) * Molovn 10, 8002 Bodø Tlf 75 53 15 22 

Faks 75 52 49 36 


Medisinsk mikrobiologisk laboratorium 

Nordlandssykehuset, 

Mikrobiologisk lab, pb 3509, 

8092 Bodø 

Tlf 75 53 42 92 

Faks 75 53 40 75 

Oppdragslaboratorier for Mattilsynet Labora AS, Notv. 17, 8013 

Bodø 

Tlf 75 56 63 00 

Faks 75 56 63 01 

Lokal forurensningsmyndighet 

Kommunens tekniske etat 

Andre relevante kommunale etater 

Legevakta 

Legekontorene i kommunen 

Praktiserende veterinærer i kommunen: Bodø Dyreklinikk, Notveien 3 

Dyrlegene Bodø, Per 

Helgesens vei 94 

75 56 52 60 

75 56 18 00 

Kommuneleger i nabokommuner 

Norges veterinærhøgskole (botulinumtoksin) 

Seksjon for mattrygghet 

Hygienelaboratoriet 

Pb 8146 Dep, 0033 Oslo 

Tlf 22 96 48 40 

hyglab@veths.no 

Veterinærinstituttet Pb 8156 Dep, 0033 Oslo Tlf 23 21 60 00 

Faks 23 21 60 01 

* Disse instansene omfattes av regelverkets bestemmelser om pliktig varsling (jf. kapittel 5). 


Side 151

9.16 Fordelingsliste 

Følgende personer / instanser skal ha en kopi av planen nå og ved oppdateringer: 

Apotekene 

Barnehagekontoret 

Bodø bedriftshelsetjeneste v/Ragnhild Skålbones 

Beredskapsansvarlig til fordeling i h.h.t. Krise- og katastrofeplan for Bodø kommune 

Bodø legevakt 

Bodø hovedflystasjon v/Stasjonslege Lunde 

Helse Nord 

Helse- og miljøtilsyn Salten IKS 

Helsekontoret 

Kommunaldirektøren, Helse- og sosialavdelingen 

Kommuneoverlegene 

Ledende helsesøster 

Legekontor i kommunen (alle) 

Mattilsynet i Salten 

Nordlandssykehuset psykiatri 

Nordlandssykehuset ved seksjon for smittevern 

Politimesteren i Bodø 

Undervisningskontoret 

Skolekontoret 


Stedfortredende smittevernlege 

Teknisk avdeling v/ byingeniøren 

Vaksinasjon- og smittevernkontoret, Sentrum helsestasjon 

Vannverkseiere 


Side 152

9.17 Henvisninger/Litteraturliste 

Benenson AS, red. Control of communicable disease manual, Washington: American 

Public Health Assosiation, 1995 

Folkehelseinstituttet: http://www.fhi.no 

Granum PE, red. Smittsomme sykdommer fra mat. Oslo : Høyskoleforlaget, 1996 

Kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven med forskrifter er å finne på: 

http://www.helsetilsynet.no. 

Matloven 

Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa: Høringsutkast SHD 30.06.99 

http://www.odin.dep.no/shd/pupl/hoering/pandemi/ 

Smittevern 2 – Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom, 

Folkehelseinstituttet 

Smittevern 5 - Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten 2001, Folkehelsa 


Smittevernloven - en veileder, Helsetilsynet, IK-8/95 

Statens Helsetilsyn: http://www.helsetilsynet.no 

Veiledning om vaksinasjon 1998, Oslo. Statens institutt for folkehelse 

Aavitsland P, red. Metodebok, Oslo: Klinikk for seksuell opplysning 


Side 153


Saksframlegg 


17.02.2012 1560/2012 2010/15054 X20 



12/33 Bystyret 29.03.2012 

Beredskapsplan for Kriseteamet 2012-2016 

Sammendrag 

Beredskapsplan for Kriseteamet er en delplan av kommunens beredskapsplaner. Planen gir en 

beskrivelse av Kriseteamets arbeid og utfordringer. Da Kriseteamet ble etablert i Bodø kommune 

var utgangspunktet for Kriseteamets arbeid at kriser, ulykker og katastrofer som rammet få 

personer skulle håndteres i det ordinære hjelpeapparatet. 

I de siste årene er det skapt forventninger fra publikum og presse til at Kriseteamet skal aksjonere 

både ved små og store kriser, ulykker og katastrofer med få involverte. De fleste henvendelser 

gjelder få berørte personer og har et begrenset omfang mht oppfølgning fra Kriseteamet før 

oppfølgningen kan videreformidles til det ordinære hjelpeapparatet. 

Den største enkelthendelsen kommunens Kriseteam har håndtert er tragedien etter 22. juli. i 2011. 


Aktuelle lover 

Arbeidet med psykososial oppfølgning er forankret i bl.a. Lov av 2011-06-24 nr 30 Lov om 

kommunale helseog omsorgstjenester m.m. hvor det bl.a. heter; 

§ 3-1.”Kommunens overordnede ansvar for helseog omsorgstjenester. Kommunen skal 

sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig helseog 

omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder 

personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale 

problem eller nedsatt funksjonsevne”. 

§5-2 ”Beredskapsarbeid. Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helseog 

omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven. Planen skal samordnes med 

kommunens øvrige planverk”. 

I lov av 2000-06-23 nr 56: Lov om helsemessig og sosialberedskap heter det bl.a.; 

§1-1. ”Lovens formål og virkemidler. Formålet med loven er å verne befolkningens liv og 

helse og bidra til at nødvendig helseog omsorgstjenester kan tilbys befolkningen under krig 

og ved kriser og katastrofer i fredstid”. 

Kriseteamets medlemmer - organisatorisk forankring og godtgjøring 

Kriseteamet er organisatorisk underlangt kommunaldirektøren helseog sosialavdelingen. 

Kommunens kriseteam har bestått av medlemmer fra Bodø kommune ved følgende avdelinger: 

Helsekontoret, stab kommunaldirektøren helseog sosialavdelingen, oppfølgingstjenesten psykisk 

helse og rus, helsesøstertjenesten/utekontakt, barneverntjenesten og ”ytterdistriktene” ved 

virksomhetsledere i helseog sosialavdelingen fra Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad. Alle 

medlemmer av Kriseteamet utfører kriseteamarbeid i tillegg til ordinært arbeid. Medlemmene av 

Side 154

Kriseteamet har ikke beredskapsplikt, men har inngått en avtalte med arbeidsgiver om å bistå ved 

hendelser (kriser, ulykker og katastrofer) dersom det er behov for psykososial oppfølging. 

For dette arbeidet gis følgende godtgjørelse; 

Leder, nestleder og leder av oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, helsesøstertjenesten og 

barneverntjenesten har en fast godtgjøring på kr 10.000,- pr år og de andre medlemmene 100% 

overtidsbetaling fra første time ved utkalling. Videre har virksomhetsledere ved Kjerringøy, 

Saltstraumen og Skjerstad kr 5.000,- pr år i godtgjøring. 

Aktivitet 2011 

Kriseteamet har i 2011 fått forespørsel om bistand ved 11 hendelser og har rykket ut i 7 av tilfellene 

og 4 henvendelser er håndtert i det ordinære hjelpeapparatet f.eks. legevakten eller blitt henvist til 

fastlege og tildelingskontoret som har fattet vedtak på tjenester. De fleste ganger kommer 

henvendelsene fra politi, legevakt og AMK-sentral. 

I tillegg kommer den største enkelte hendelsen som Kriseteamet har vært involvert i ”oppfølgning 

etter 22. juli”. Flere personer får fortsatt oppfølgning i det ordinære hjelpeapparatet etter denne 

tragedien. I tillegg til at helsesøstertjenesten og utekontakten fortsatt har mye kontakt med ungdom 

som sliter etter 22.07. 

Økonomi 

I budsjett for 2011 var det bevilget kr 100.000,- til Kriseteamets arbeid, direkte oppfølgning av 

berørte personer hadde en kostnad på kr 116.615,-. I tillegg utgjorde kostnader for oppfølgning 

etter 22.07 utover ordinære tjenester kr 395.000,- som kommunen har fått dekket av staten. 

Budsjett for kriseteamarbeid 2012 er på kr 100.000,-. 

Plandokumentet 

Beredskapsplan for Kriseteamet er utarbeidet av helseleder, representanter fra oppfølgingstjenesten 

psykisk helse og rus, helsesøstertjenesten og stab kommunaldirektøren Helse- og sosialavdelingen. 

Planen har vært ute på høring til Kriseteamets samarbeidspartnere ved ulykker, kriser og katastrofer 

som er Den norske kirke, Nordlandssykehuset, Politi, Røde Kors og interne kommunale innstanser. 

Til planforslaget er kommet inn 4 høringsuttalelser. I tillegg er deler av evalueringen etter 22. juli 

vedr samarbeid mellom Bodø kommune og Spesialisthelsetjenesten lagt til grunn ved utarbeidelse 

av planforslaget. (Evalueringen av samarbeid mellom Bodø kommune og Spesialisthelsetjenesten 

etter 22. juli 2011 er unntatt offentligheten). Spesielt kan her likevel nevnes fra evalueringen at ved 

slik store hendelser vil et felles oppstartsmøte være viktig før arbeidet begynner. Rett tjenestevei til 

spesialisthelsetjenesten er at kommunen henvender seg til klinikksjefen i ordinær arbeidstid, og 

bakvakt utenom ordinær tjenestetid. Debrifing skal ikke ledes av noen som selv er involvert i 

hendelsen. 

Beredskapsplan for kriseteamet er utarbeidet for perioden 2012-2016. I plandokumentets 

ressurslister, oversikt over ledere og samarbeidspartnere m.m. er navn, adresser og telefonnummer 

tatt ut i vedlagte utgave. Det lages oppdaterte lister i kommunens fagsystemer. Oppdatert liste over 

medlemmer i Kriseteamet sendes ut 2 ganger i året til Bodø kommunes ledelse, samarbeidspartnere 

m.fl. 

Høringsuttalser 

Høringsuttalelsene kan oppsummeres slik: 

1. Den norske Kirke. 

Den norske Kirke uttaler at bare ansatte fra Bodø kommune er medlemmer i Kriseteamet - er 

for snevert. Både kirken og politiet bør være representert i kriseteamet. Ansatte i kirken – 

ikke minst – prester og diakoner har stor kompetanse på å møte mennesker i sorg og kriser 

og kan bidra med åpne kirkehus. Kirkens representanter kan også bistå med å knytte kontakt 

til ledere for andre trossamfunn. 

Side 155

2. Politiet 

Politiet presiserer nødvendigheten av at de impliserte får den nødvendige kontakt med det 

ordinære hjelpeapparatet. Videre at helsedirektoratets betegnelse er mer helhetlig og bruker 

”kriser, ulykker og katastrofer” som et samlebegrep. 

Begrepsavklaringer som er benyttet under noen av punktene er noe upresist beskrevet. 

Videre påpekes behovet for mer formalisert samarbeid mellom politiet og Kriseteamet. 

3. Nordlandssykehuset v/Salten DPS 

Det er gitt innspill på bedre bruk av ordet hendelse og forståelse av at det i den første tiden 

etter en ulykke ikke er bearbeiding som er i fokus, men informasjon, stabilisering, praktisk 

hjelp og støtte. 

Videre ønsker Salten DPS at flere i sykehussystemet kan anmode om bistand. De etterlyser 

retningslinjer for dokumentasjon i forbindelse med kriseteamarbeidet. De stiller spørsmål 

med hvordan opplæringen er tenkt gjennomført. De foreslår en medisinskfaglig ansvarlig – 

kommunelege 1- og evt. psykolog tilknyttes kriseteamet. Dette vil også være av betydning i 

forhold til vurdering av hvilke personer som skal henvises videre til spesialisthelsetjenesten. 

4. Bodø kommune v/Oppvekst- og kulturavdelingen. 

Oppvekst – og kulturavdelingen ønsker refleksjon over navnet til Kriseteamet og hvilke 

saker kriseteamet skal engasjere seg i. Klargjøring av roller mht varsling, og hva slags 

oppgave- og ansvarsfordeling det skal være mellom Kriseteamet, kommunen 

beredskapsleder og kriseledelsen i ulike typer kriser. Videre avklaring mellom hhv 1. og 2. 

linjetjenesten innen psykiatri, og evt. vaktording for døgnkontinuerlig tilgjengelighet, 

instruksjonsmyndighet, kriseteamets leder eller medlemmets linjeleder. Videre påpekes at 

følgende områder bør vurderes nærmere; dokumentasjonskrav, kriseteamets sammensetning 

og kompetansebehov, kriseomsorg over tid, oversikter – oppdateringer, organisasjonskart og 

økonomi. 

Uttalelsene etter høringsrunden følger i sin helhet den politiske behandlingen. 

Etter høringsutkastet/ -runden er det kommet en veileder fra Helsedirektoratet for psykososiale 

tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, datert august 2011. Momenter fra denne veilederen er 

innarbeidet i forslaget til Beredskapsplan for Kriseteamarbeid. 

Vurderinger 

Høringsuttalelsene er vurdert og følgende forslag er innarbeidet i planen; har medført 

følgende endringer i planen: 

Henvendelse til politi og Den norske Kirke om å være medlemmer i Kriseteamet. 

Kommunen ser klare fordeler med dette og avklarer konsekvenser med politiet og kirken og 

for å få oppnevnt ansatte som kan være med i Kriseteamet. 

Begrepsavklaringer som er benyttet under noen av punktene er noe upresist beskrevet. Dette 

er rettet opp i planen. 

Helsedirektoratets betegnelse er mer helhetlig og bruker ”kriser, ulykker og katastrofer” som 

et samlebegrep. Dette er rettet opp i planen. 

Innspill på bedre bruk av ordet hendelse og forståelse av at i den første tiden etter en ulykke 

er det ikke bearbeiding som er i fokus, men informasjon, stablisering, praktisk hjelp og 

støtte. Detter er rettet opp i planen. 

Behovet for mer formalisert samarbeid mellom politiet og Kriseteamet. Tatt til etterretning 

og innarbeidet i planen. 

Side 156

Uttalelser som er vurdert og utredes nærmere: 

Døgnkontinuerlig (ettermiddag- og nattevakt) eller helgevaktordning. Dersom dette skal 

innføres må Kriseteamet ha flere personalressurser og økonomiske ressurser for å utvide 

tjenesten. Dette må utredes nærmere. 

Uttalelser som er vurdert og ikke endres i planen eller er gitt en mer presis beskrivelse: 

Politiet presiserer nødvendigheten om at de impliserte får den nødvendige kontakt med det 

ordinære hjelpeapparatet. Dette er beskrevet i planen under pkt 2.1. Kriseteamet oppgaver 

og mål, kulepunkt 5 ”henvises videre i den ordinære tjenesteapparat” – ”Informasjon om 

hjelp”, vedlegg 8 i planen beskriver videre oppfølgning og informasjon til berørte. 

Videre ønsker Salten DPS at flere i sykehussystemet kan anmode om bistand. Kriseteamet 

skal bistå ved ulykker, kriser og katastrofer i ”akutt”-situasjonen og der vil politi, legevakt 

og AMK- være sentrale samarbeidspartnere. 

Det etterlyses retningslinjer for dokumentasjon i forbindelse med kriseteamarbeidet. 

Arbeidet med dokumentasjon er blitt nærmere beskrevet i planen og følger kommunes 

retningslinjer for dette arbeidet. 

Det foreslås en medisinskfaglig ansvarlig – kommunelege 1- og evt psykolog tilknyttes 

kriseteamet. Dette vil også være av betydning i forhold til vurdering av hvilke personer som 

skal henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Kriseteamet innhenter fagkompetanse i de 

hendelsene som det er behov for det. 

Det stilles spørsmål med hvordan opplæringen er tenkt gjennomført. I tillegg til at 

medlemmene har ansvar for selv å holde seg à jour med ny kunnskap, skal dette være tema 

på den ene samlingen som skal holdes i året for medlemmer av Kriseteamet. 

Det ønskes refleksjon over navnet til Kriseteamet og hvilke saker kriseteamet skal engasjere 

seg i. Navnet Kriseteam brukes i media og i annen omtale så det vil være vanskelig å endre 

navnet uten at det blir et internt kommunalt navn og et ”Kriseteam” som brukes av folk flest. 

Klargjøring av roller mht varsling, og hva slags oppgave- og ansvarsfordeling det skal være 

mellom Kriseteamet, kommunens beredskapsleder og kriseledelsen i ulike typer kriser. 

Planen er oppdatert med mer presis beskrivelse av hvilke oppgaver som kan være 

Kriseteamets ansvarsområde, etter beskrivelse fra ”Veileder for psykososiale tiltak ved 

kriser, ulykker og katastrofer. IS- 1810. Eventuelle endringer i ansvarsfordelingen mellom 

Kriseteam, kommunens beredskapsleder og kriseledelsen må vurderes i arbeid med 

overordnede plan for Krise- og katastrofeledelse. 

Avklaring mellom hhv 1. og 2. linjetjenesten innen psykiatri. I forbindelse med 

Kriseteamarbeidet følges de vanlige retningslinjer mellom 1. og 2. linjetjenesten innen 

psykiatri. I spesielt ”store” saker som Kriseteamet skal bistå med hjelp i en akuttfase vil 2. 

linjetjeneste kontaktes for drøfting om bistand slik det gjøres med annet fagpersonell som 

ikke er fast tilknyttet Kriseteamet. 


1. Den oppdaterte Beredskapsplan for Kriseteamet vedtas for perioden 2012-2016. 

2. Det utredes nærmere utvidet vaktording for Kriseteamet. 

3. Det tas kontakt med politiet og Den norske Kirke for å få oppnevnt representanter til et 

utvidet kriseteam og få klarlagt konsekvenser for oppnevningen. 



Side 157

5. Det utredes nærmere utvidet vaktording for Kriseteamet. 




Tilleggsforslag 

Fra Synne Bjørbæk (Rødt): 

I beredskapsplanen under punkt 1.5 sidestilles representanter fra andre religioner/livssyn med 

prest/diakon. 

Votering 

Punkt 1-3 i forslag til innstilling ble enstemmig tiltrådt 

Tilleggsforslag falt med 6 stemmer: 4 AP, 1 Rødt, 1 SV 



8. Det utredes nærmere utvidet vaktordning for Kriseteamet. 




rådmann 

Saksbehandler: Stian Wik Rasmussen/Randi Høiem 




Beredskapsplan for Kriseteamet for perioden 2012-2016 

Høringssvar fra Politiet, datert 23.08.2011 

Høringssvar fra Nordlandssykehuset v/Salten DPS, datert 14. september 2011 

Høringssvar fra Den norske Kirke, datert 13.09.2011 

Høringssvar fra Bodø kommune v/Oppvekst- og kulturavdelingen, datert 8. september 2011 


Høringsbrev med adresseliste, datert 06.07.2011 

Lov av 2011-06-24 nr 30 Lov om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. 

Lov av 2000-06-23 nr 56: Lov om helsemessig og sosialberedskap 

Side 158

Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, IS-1810 utgitt av 

Helsedirektoratet 

Side 159

2012-2016 

Beredskapsplan for 

kriseteamet 

Side 160

Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 

22.02.2012 12209/2012 2010/15054 X20 


Innholdsfortegnelse 

1. Innledning .............................................................................................................. 2 

1.1. Forord ..................................................................................................................... 2 

1.2. Hva er en krise...................................................................................................... 2 

1.3. Grunnlag for utrykning av kriseteamet .................................................................. 2 

1.4. Ansvarlig myndighet med fullmakt til å etablere kriseteamet ............................... 3 

1.5. Oppnevnelse av medlemmer til kriseteamet .......................................................... 3 

1.6. Kriseteamet: Vurdering av ulykker, kriser og katastrofer...................................... 4 

2. Ansvarsforhold og organisasjon............................................................................. 5 

2.1. Ansvar ved krisesituasjon....................................................................................... 5 

2.1.1. Lokal redningssentral (LRS) .............................................................................. 5 

2.1.2. Kommunens kriseog katastrofeledelse. ........................................................... 5 

3. Kriseteamets oppgaver og mål ............................................................................... 6 

4. Varsling og etablering av kriseteamet.................................................................... 7 

4.1. Varslingsrekkefølge ............................................................................................... 7 

4.2. Prosedyrebeskrivelse for kriseteamet..................................................................... 7 

4.3. Møteplass for kriseteamet ...................................................................................... 8 

4.4. Beredskapsbag........................................................................................................ 8 

4.5. Dokumentasjon av hendelser, forespørsel og sekretariat ....................................... 8 

5. Kommunikasjon og mediekontakt ......................................................................... 9 

5.1. Intern kommunikasjon............................................................................................ 9 

5.2. Ekstern kommunikasjon / mediekontakt................................................................ 9 

6. Opplæring/oppfølgning av kriseteamet................................................................ 10 

6.1. Opplæring............................................................................................................. 10 

6.2. Nye medlemmer ................................................................................................... 10 

6.3. Defusing/Debrifing............................................................................................... 10 

7. Begrepsavklaringer .............................................................................................. 11 

8. Vedlegg ................................................................................................................ 13 

8.1. Vedlegg 1: Bodø kommunes krise og katastrofeledelse: ..................................... 13 

8.2. Vedlegg 2: Ansvarlig myndighet med fullmakt til å etablere kriseteamet........... 14 

8.3. Vedlegg 3: Organisasjonskart for Kriseteamet .................................................... 15 

8.4. Vedlegg 4: Medlemmer kriseteamet med varslingsplan ...................................... 16 

8.5. Vedlegg 5: Liste over ressurspersoner og samarbeidspartnere. ........................... 17 

8.6. Vedlegg 6: Ressursgrupper/personer/tjenester..................................................... 18 

8.7. Vedlegg 7: Lokaler for mottak med kjøkken/kantine som kan benyttes til 

fellessamlinger etter ulykker - etablering av kriseteam. ...................................... 19 

8.8. Vedlegg 8: Bodø kommunes Kriseteam – informasjon om hjelp ........................ 20 

8.9. Vedlegg 9: Prosedyrebeskrivelse for kriseteamet ................................................ 21 

8.10. Vedlegg 10: Sjekkliste ved henvendelser: ........................................................... 22 

8.11. Vedlegg 11: Registreringsskjema ved mottakssenter av involverte og deres 

pårørende.............................................................................................................. 23 

8.12. Vedlegg 12: Rapportering etter uttrykning og/eller forespørsel om uttrykning av 

Kriseteamet .......................................................................................................... 24 

8.13. Vedlegg 13: Defusing, gjennomføring og formål ................................................ 25 

8.14. Vedlegg 14: Debrifing – ”Psykologisk utlufting”................................................ 26 

8.15. Aktuell lover og forskrifter .................................................................................. 28 

1 av 28 Plan for kriseteamet 2012-2016 

Side 161

1. Innledning 

1.1. Forord 

Som en del av kommunens akuttberedskap er det behov for å organisere psykososial omsorg 

og kriseberedskap – for å gi omsorg og støtte i akuttfasen ved kriser, ulykker og katastrofer. 

Kriseteamet skal i den første tiden av akuttberedskapen ha fokus på informasjon, stabilisering, 

praktisk hjelp og støtte. 

Ved kriser, ulykker og katastrofer av ekstraordinær karakter hvor psykososiale påkjenninger 

er store, bør reaksjoner bearbeides med hjelp av personell med kompetanse. 

Kommunen skal i følge lov om helsetjenester i kommunen sørge for nødvendig helsetjeneste 

for alle som bor, eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Både ved større kriser, ulykker 

og katastrofer, og i ulike ulykkessituasjoner av ekstraordinær karakter, kan det være behov for 

psykososial bistand. Behovet for psykiske og sosiale støttetiltak vil for en stor del være de 

samme ved ”kriser” som rammer enkeltmennesker og/eller familier som ved større 

katastrofer. 

Hovedregelen er at krisesituasjoner skal håndteres i det ordinære hjelpeapparatet. Dette 

innebærer at kommunens ordinære hjelpeapparat forventes å kunne håndtere situasjoner av 

begrenset alvorlighetsgrad og/eller med få involverte/rammede. Dersom ulykken har stort 

omfang kan politiet og sykehuset m.fl. be om bistand fra kommunens kriseteam for å håndtere 

akuttsituasjonen i tillegg til at kommunens kriseteam kan bli tilkalt av kommunens ledelse. 

Kriseteamet er en del av kommunens akuttberedskap og skal ikke gi tilbud som 

”omsorgsberedskap” over ”lengre tid” til den/de enkelte, men vurdere behov for 

oppfølgningstiltak ved å henvise/kontakte rette instans. 

Ved prinsipiell endring av Kriseteamets funksjon til også å drive utøvende ”kriseomsorg” 

over tid må mandat, personell og ressurser for dette utredes og innarbeides i kommunens 

planer og budsjetter. 

1.2. Hva er en krise 

En hendelse eller en situasjon som er slik at individets normale evne til å mestre ikke er 

tilstrekkelig. 

En krise er en situasjon som truer eller kan true en virksomhets kjernevirksomhet og/eller 

troverdighet. (ref. Rune Stuveland, kurs psykososial krisehjelp) 

1.3. Grunnlag for utrykning av kriseteamet 

Det presiseres at hovedregelen er at krisesituasjoner skal håndteres i det ordinære 

tjenesteapparatet. 

Dette innebærer at kommunens ordinære tjenesteapparat forventes å kunne håndtere 

situasjoner av begrenset alvorlighetsgrad og med få involverte/rammede. Kriseteamet er ikke 

et tiltak som utløses i forhold til ordinære sorg/tapsreaksjoner f.eks. som ved uventede 

dødsfall med normal årsak. 

Den faginstans som først blir involvert i hendelsen har forpliktelse til å vurdere behov for 

oppfølgningstiltak ved å henvise/kontakte rette instans. 

Plan for kriseteamet 2012-2016 2 av 28 

Side 162

1.4. Ansvarlig myndighet med fullmakt til å etablere kriseteamet 

Planen for psykososial omsorg iverksettes og kriseteamet trer i funksjon: 

 

 

 

Etter beslutning av Bodø kommunes kriseog katastrofeledelse (hele eller 

enkeltmedlemmer, se vedlegg 2) 

Etter beslutning av kriseteamets leder 

Og/eller etter anmodning fra politiet, AMK-sentral, kommuneoverlegen, legevaktsjef 

og vakthavende lege v/ Bodø legevakt. 

Se vedlegg 2: Ansvarlig myndighet med fullmakt til å etablere kriseteamet, med 

stilling/navn. 

1.5. Oppnevnelse av medlemmer til kriseteamet 

Lederen av kriseteamet har ansvar for å oppnevne medlemmer til kriseteamet. 

De mest sentrale personellgrupper som kriseteamet oppnevnes fra: 

lege/kommuneoverlege 

politi/lensmann 

prest/diakon 

psykiatrisk sykepleier/hjemmesykepleier 

psykolog/psykiater 

helsesøster 

sosionom 

barnevern/PPT 

representant fra skoleverket 

(Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, IS-1810) 

Medlemmer kriseteamet med varslingsplan. Se vedlegg 4 


Side 163

1.6. Kriseteamet: Vurdering av ulykker, kriser og katastrofer 

Saker til kriseteamet Ikke saker til kriseteamet Saker til vurdering 

Naturkatastrofer 

(flom, ras, ect) 

Store ulykker 

Transportulykker 

Storbranner 

Massedrap 

Vurdering av suicidale 

Plutselig spedbarnsdød 

Alvorlige sykdommer/ 

diagnoser 

Aktuell psykiatrisk sykdom 

Berusede personer 

Rusmisbruk 

Pårørende av psykisk syke 

eller rusmisbrukere dersom 

familiære belastninger i 

forbindelse med psykisk 

sykdom og/eller rus er 

årsaken til 

oppfølgningsbehovet 

Alvorlige og uventede 

hendelser, i sær de som 

rammer eller involverer barn 

og unge 

Selvpåført død eller død som 

kunne vært unngått, især 

blant barn og unge 

Persongrupper som har vært 

eksponert for 

traumatiserende 

sanseinntrykk eller opplevd å 

være truet på livet (drap, 

ulykker og gisseldrama, og 

lignende) 

Savnede eller pårørende til 

savnede 

(Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, IS-1810) 

(Listen er ikke uttømmende) 


Side 164

2. Ansvarsforhold og organisasjon 

2.1. Ansvar ved krisesituasjon 

Følgende instanser har kriseteam – beredskap/pårørende mottak i forbindelse med 

ulykker/hendelser: 

1. Politiet – har ansvaret for å underrette eller besørge underretning/varslig av pårørende, 

samt gi impliserte informasjon om politiets arbeid. Politiet skal sikre at involverte og 

deres pårørende blir godt ivaretatt enten via eget personell, eller andre. 

2. Sykehuset – har hovedansvaret når de som er rammet av en ulykke er innlagt på 

sykehuset/pasienter og de pårørende har behov for bistand for psykososial oppfølgning 

– f. eks ved sykehusets pårørendesenter. 

3. Bodø kommunes kriseteam – Ved kriser, ulykker og katastrofer av ekstraordinær 

karakter og katastrofer hvor psykososiale påkjenninger er store kan kommunens 

kriseteam gi bistand i akuttsituasjonen. 

Varsling og iverksetting av Kriseteamet etter beslutning av: 

Bodø kommunens kriseog katastrofeledelse (hele eller enkelt medlemmer 

ved: ordfører, rådmann, kommunaldirektørene for helseog sosial-, teknisk- og 

oppvekst- og kulturavdelingen). 

eller etter anmodning fra: 

politiet (LRS), Nordlandssykehuset (AMK-sentral), kommuneoverlegene, 

legevaktsjefen, vakthavende lege v/Bodø legevakt. 

2.1.1. Lokal redningssentral (LRS) 

Lokal redningssentral (LRS) er det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i 

politidistriktet under en redningsaksjon. Operasjonssentralen ivaretar daglig funksjon som 

lokal redningssentral (og er således i funksjons til enhver tid). Politimesteren kan ved 

større/kompliserte hendelser beslutte at det settes større stab og man kan kalle inn 

redningsledelsen som består av representanter for aktuelle myndigheter, etater og frivillige 

organisasjoner. 

2.1.2. Kommunens kriseog katastrofeledelse. 

Ved større kriser, ulykker og katastrofer vil kommuneledelsen vurdere å etablere krisekatastrofeledelsen 

for å organisere nødvendig tiltak som kommunen har ansvar for (Jfr. 

Kommunens Krise- og katastrofeplan). 


Side 165

3. Kriseteamets oppgaver og mål 

Kriseteamet skal gi kvalifisert omsorg og støtte til personer som er rammet av katastrofe, 

ulykke eller krise av ekstraordinær karakter. 

Slike oppgaver kan være: 

vurdere om psykososial hjelp skal ytes 

vurdere type hjelp 

registrere hvilke personer som trenger hjelp (vedlegg 11) 

vurdere og iverksette umiddelbare tiltak 

skjerme ofre og pårørende fra media 

defusing (bearbeiding av traumer umiddelbart/kort tid etter traumatisering - vedlegg 

13) 

henvise videre i det ordinære tjenesteapparatet – informasjon om hjelp (vedlegg 8) 

rapportering og evaluering (vedlegg 12) 

debrifing 

Mål for arbeidet: 

Kriseteamet skal tre raskt i funksjon. Hendelsen kan kreve utløsning av ressurser på 

meget kort tid, gjerne i løpet av en time. To personer fra teamet skal være sammen ved 

utrykning. 

 

 

 

Kriseteamet skal sørge for at de rammede opplever å bli ivaretatt ut fra et prinsipp om 

nærhet, omsorg og kontakt. 

Kriseteamet skal etablere kontakt med aktuelle samarbeidspartnere, herunder politiet. 

Kontakt mellom kriseteamet og politiet foregår mellom særskilte utpekte personer. 

Det bør så tidlig som mulig avtales hvordan kontakten mellom politiet og kriseteamet 

skal være under håndtering av aktuelle krise. 

Helse- og sosialavdelingen skal sørge for at ledelsen i Bodø kommune og berørte 

samarbeidspartnere (for eksempel AMK-sentral og politiet) til enhver tid har 

oppdaterte lister over medlemmer i kriseteamet. 

Beredskap: 

I ordinær arbeidstid kan medlemmer av kriseteamet bli pålagt å utføre 

arbeidsoppgaver for kriseteamet. Medlemmer av kriseteamet har ikke beredskapsvakt, 

noe som medfører at de ikke plikter å være tilgjengelige. Men så sant de er å treffe på 

fritiden, må de kunne bistå i en krisesituasjon. 


Side 166

4. Varsling og etablering av kriseteamet 

Alle medlemmer i kriseteamet må være forberedt på å bli kontaktet av myndighet med 

fullmakt til å iverksette eller anmode om psykososial krisehjelp. Vanligvis er det likevel leder 

av kriseteamet som tar ansvar for å sammenkalle teamet. 

Alle medlemmer i kriseteamets skal oppbevare en varslingsplan med navn og 

kontaktinformasjon til kriseteamets medlemmer, samt en sjekkliste som skal brukes ved alle 

henvendelser (vedlegg 10) 

4.1. Varslingsrekkefølge 

Kommunens kriseog katastrofeledelse kan beordre iverksettelse av kriseteamet. Politiet, 

AMK-sentralen, legevaktsjefen, vakthavende leder ved Bodø legevakt og 

kommuneoverlegene kan anmode om utkalling av kriseteamet. 

De instanser som kaller ut kriseteamet, skal først varsle kriseteamets leder. 

Dersom vedkommende ikke er å treffe, skal varsling skje i prioritert rekkefølge etter oppsett 

av medlemslista (vedlegg 4). Ved fravær/manglende kontakt ringes den neste på lista. 

Den første som varsles (utenom leder av kriseteamet), sjekker om leder er varslet og om 

vedkommende eventuelt er tilgjengelig. 

Dersom det ikke oppnås kontakt med leder av kriseteamet, fungerer den som først varsles som 

leder av kriseteamet. 

Leder av kriseteamet vurderer hvilke medlemmer av kriseteamet som skal kobles inn i den 

aktuelle saken. 

Leder av kriseteamet varsler kommunaldirektøren i helseog sosialavdelingen så snart som 

mulig ved utrykning av kriseteamet. 

Kommunaldirektør helseog sosialavdelingen har ansvar for å varsle rådmannen og ordfører. 

Ordfører evt rådmannen vurderer deretter hvilke andre som skal varsles og hvilke tiltak som 

evt. skal iverksettes. 

4.2. Prosedyrebeskrivelse for kriseteamet 

Prosedyrebeskrivelsen beskriver hvordan kriseteamet jobber fra teamet aktiveres til saken er 

avsluttet som kriseteamsak. (vedlegg 9) 


Side 167

4.3. Møteplass for kriseteamet 

Villa Vekst kan brukes dersom kriseteamet har behov for lokaler (for eksempel til møter, 

pårørendesenter og så videre). Adressen er Torvgata 16. 

Bruk av andre lokaler vurderes ut fra hver enkelt situasjon. 

Lokaler i distriktene (vedlegg 7) 

4.4. Beredskapsbag 

Beredskapsbag oppbevares ved: 

Bodø legevakt, Plassmyrveien 13, 8008 Bodø, telefon: 75 55 70 00 

4.5. Dokumentasjon av hendelser, forespørsel og sekretariat 

Alle aktiviteter som utføres av kriseteamet skal dokumenteres. 

Oppfølgning av berørte personer dokumenteres i Bodø kommunes journalsystem. Hver 

enkelt medlem av kriseteamet har ansvar for dette arbeidet. 

Annen dokumentasjon (enn personopplysninger/registreringer) dokumenteres i 

saksbehandlersystemet av hver enkelt medlem i kriseteamet, men i de fleste tilfellene vil det 

her være leder og nestleder av kriseteamet som utfører dette arbeidet. 

Dersom krisen er av et slikt omfang at dette ikke er mulig, skal det kalles inn en egen sekretær 

som skal jobbe med dette. Sekretæren vil for eksempel ha ansvaret for praktisk tilrettelegging 

i et mottakslokale, skaffe transport, registrere fremmøtte og så videre. Kommunaldirektør ved 

helseog sosialavdelingen har ansvaret for å utpeke en i staben som har ansvaret for dette. 


Side 168

5. Kommunikasjon og mediekontakt 

5.1. Intern kommunikasjon 

Leder varsles først. Leder avgjør og kontakter eventuelt informasjonsavdelingen. 

Representant for informasjonsavdelingen har ansvar for oppdatering av Servicekontoret, 

herunder sentralbordet. 

5.2. Ekstern kommunikasjon / mediekontakt 

Dersom en krise er av en slik art at politiet oppretter lokal redningssentral (LRS), vil LRS ha 

primæransvaret for informasjonsformidling innen eget ansvarsområde. 

Kommunikasjonstjenesten har taushetsplikt på lik linje med andre kommunale ansatte som 

deltar. 

Kommunens informasjonsansvarlig er ansvarlig for den samlede informasjonstjeneste lokalt 

ved beredskapssituasjoner og kriser, ulykker og katastrofer som angår Bodø kommunes 

ansvarsområde. 

I den grad det under et pågående arbeid i kriseteamet er behov for direkte kontakt med media 

(informasjonsbehov til befolkningen eller henvendelser/spørsmål fra media om innsats og så 

videre) er leder av kriseteamet ansvarlig for dette. Leder av kriseteamet kan delegere dette 

ansvaret. I den grad det er nødvendig skal informasjonsavdelingen bistå leder med råd og 

veiledning. 

Tjenestepersonell har ikke anledning til å snakke med media under pågående aksjon. 


Side 169

6. Opplæring/oppfølgning av kriseteamet 

6.1. Opplæring 

Lederen av kriseteamet har ansvar for opplæring av medlemmer i kriseteamet. Alle som er 

medlemmer i kriseteamet bør ha opplæring tilsvarende Sivilforsvarets POSOM-kurs. Videre 

har det enkelte medlem i kriseteamet ansvar for å holde seg a jour med ny utvikling innen 

området. 

Kriseteamet skal ha minimum to samlinger i året, hvorav den ene skal være en øvelse. 

Øvelsen søkes gjennomført med samarbeidspartnere, for eksempel lokal redningssentral 

(LRS), Sivilforsvaret og så videre. 

Tema i en av samlingene vil være videreformidling av kunnskap ift kriseteamarbeid. 

Lederen av kriseteamet har ansvar for at opplæring og øvelser blir gjennomført. 

6.2. Nye medlemmer 

Lederen av kriseteamet godkjenner nye medlemmer. Før oppstart skal vedkommende inn til 

samtale med leder av kriseteamet, og evt. virksomhetsleder. Alle nye medlemmer skal ha 

gjennomgang av beredskapsplan for kriseteamet for psykososial omsorg og kjennskap til 

aktuelle samarbeidspartnere. 

6.3. Defusing/Debrifing 

Lederen av kriseteamet skal sørge for at kriseteamet og eventuelt ressurspersoner får 

nødvendig defusing umiddelbart etter aktiv innsats. Det bør i tillegg gjennomføres debrifing 

(rekonstruksjonssamtale) ved hjelp av ekstern spesialkompetanse ved behov. Debrifingen bør 

skje innen en til tre dager. Avtale med psykolog om debrifing, se vedlegg 14. 


Side 170

7. Begrepsavklaringer 

Hovedredningssentralen (HRS) 

Hovedredningssentralen for Nord-Norge, som ligger i Bodø, har det operative ansvaret for 

søk – og redningsaksjoner nord for 65 grader. Politimesteren i Salten har det overordnet 

ansvar for Hovedredningssentralen Nord-Norge. Normalt koordinerer og leder HRS alle sjøog 

flyredningsaksjoner direkte, men landredning normalt koordineres av lokal 

redningstjeneste. 

Lokal redningssentral (LRS) 

Lokal redningssentral opprettes ved Salten politidistrikt og har ledelsen av redningstjenesten 

ved ulykker i politidistriktet. 

Innsatsleder (IL) 

Ved hendelser som krever koordinering skal politiet peke ut en innsatsleder som leder, 

koordinerer og kvalitetssikrer arbeidet i innsatsområdet. 

AMK-sentral 

Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, lokalisert ved Nordlandssykehuset i Bodø, avdeling 

somatikk. 

Beredskapsrådet 

Kommunens beredskapsråd har ordføreren som leder og oppnevnte medlemmer er rådmannen 

og kommunaldirektørene, kommuneoverlegen, politimesteren, havnedirektøren i Bodø, Bodø 

lokallag sivilforsvar og Bodø Røde Kors. 

Krise- og katastrofeledelse i Bodø kommune 

Kommunens kriseog katastrofeledelse har ordføreren som øverste leder. 

Navn og adresseliste, se vedlegg 2 

Administrativt og organisatorisk ansvar 

Helse- og sosialavdelingen har det administrative og organisatoriske ansvaret for kriseteamet i 

kommunen. 

Mottakssenter 

Et mottakssenter er et sted hvor man mottar større antall evakuerte fra en hendelse på sjøen 

eller i utlandet. Mottaket skal sikre at politiet får oversikt over hvor mange som er involvert i 

hendelsen og deres identitet. 

Evakuertsenter 

Et evakuertsenter er et oppholdssted for fysisk uskadde personer som har vært involvert i en 

hendelse, og som har behov for hjelp, som gjenforening med pårørende, samtaletjeneste og 

omsorg. 

Pårørendesenter 

Et pårørendesenter et oppholdssted for pårørende som har behov for informasjon, hjelp, 

omsorg og samtaletjenester. 


Side 171

Ressurspersonell 

innhentes ved behov etter vurdering av kriseteamet og/eller krisekatastrofeledelsen i Bodø 

kommune. 

Kriseteamet 

Kriseteamet har det daglige ansvaret for at den psykososiale støtteberedskapen fungerer. Det 

er krisens størrelse og art som bestemmer om alle, eller hvem av kriseteamets medlemmer 

som trer i funksjon. 

Defusing 

Defusing innebærer formalisert og/eller uformell bearbeiding av traumer umiddelbart/kort tid 

etter traumatisering. Dette står som motsats til «confusing» eller forvirring. God informasjon 

vil motvirke forvirring og minske grunnlaget for senskader. Direkte kontakt med 

redningspersonell med erfaring fra skadestedet er absolutt nødvendig, se vedlegg 13. 

Debrifing 

Psykologisk debrifing er ofte et gruppemøte som organiseres for detaljert å kunne gjennomgå 

de inntrykk og reaksjoner som oppleves av overlevende, etterlatte eller hjelpere under- og 

etter kritiske hendelser, ulykker og katastrofer. Metoden er utviklet primært for 

innsatspersoner. Det er hensiktsmessig å ha homogene grupper. Psykologisk debrifing kan 

også benyttes ovenfor enkeltpersoner. 


Side 172

8. Vedlegg 

8.1. Vedlegg 1: Bodø kommunes krise og katastrofeledelse: 

Ordfører 

Beredskapsrådgiver 

Informasjon 

Miljø 

IKT / Samband 

Rådmann 

Krise Web 

Servicetorg 

Arkiv 

Ekspedisjon 

Eiendomskontoret 

HS avdeling 

OK avdeling 

TK avdeling 

Kriseteam 

Barnhager 

Bodø Bydrift 

Smittevern 

Grunnskole 

Helseberedskap 

Barnevern 

Krise og katastrofeledelse 

Støttefunksjoner 


Side 173

8.2. Vedlegg 2: Ansvarlig myndighet med fullmakt til å etablere 

kriseteamet 

(se også organisasjonskart krise og katastrofeledelse): 

Funksjon 

Telefon arbeid 

- Ordfører 75 55 50 10 

- Varaordfører 75 55 51 70 

- Rådmann 75 55 50 11 

- Kommunaldirektør Helse- og sosialavdelingen 75 55 41 11 

- Kommunaldirektør Teknisk avdeling 75 55 52 11 

- Kommunaldirektør Avdeling for oppvekst og kultur 75 55 60 11 

Etter anmoding fra følgende: 

- Kommuneoverlege smittevern 75 55 41 35 

- Kommuneoverlege akuttmedisin og beredskap / Legevaktsjef 75 50 45 00 

- Kommuneoverlege folkehelse 75 55 49 31 

- Bodø legevakt – vakthavende lege 75 55 70 00 

- HRS – Hovedredningssentralen 75 55 93 00 

- LRS – Politiet 112 / 02800 

- AMK-sentralen – Nordlandssykehuset 113 / 75 53 40 00 

- Leder av kriseteamet 75 55 41 32 / 75 55 50 00 


Side 174

8.3. Vedlegg 3: Organisasjonskart for Kriseteamet 

Ordfører 

Rådmann 


v/ kommunaldirektør 

Kriseteamet 

v/ leder 

Nestleder 

Stab k.dir 

Sosialkontor / NAV 

Tildelingskontor 

Flyktningekontor 

Boligkontor 

Oppfølgingstjenesten 

psykisk helse og rus 

Leder 

4 medlemmer 

Helsesøstertjenesten 

Leder 

4 medlemmer 

Barneverntjenesten 

Leder 

2 medlemmer 

Distriktskontakter 

Virksomhetsledere 

Skjerstad, Saltstraumen og 

Kjerringøy 


Side 175

8.4. Vedlegg 4: Medlemmer kriseteamet med varslingsplan 

Funksjon 

Tlf arb - direkte/ekspedisjon 

Leder kriseteamet 75 55 41 32 / 75 55 50 00 

Nestleder kriseteamet 75 55 41 05 / 75 55 50 00 

Leder Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus 75 55 70 31/ 75 55 50 00 

Leder helsesøstertjenesten/Utekontakten 75 55 60 19/ 75 55 50 00 

Leder barneverntjenesten 75 55 55 40 

Psykiatrisk sykepleier 



Avdelingsleder Villa Vekst 75 55 72 70 

Helsesøster 

Helsesøster 

Barnevern 75 55 55 40 

Barnevern 75 55 55 40 

Kjerringøy: Virksomhetsleder 75 55 78 90 / 41 66 48 71 

Saltstraumen: Virksomhetsleder 75 55 72 51 / 75 55 72 50 

Skjerstad: Virksomhetsleder 75 55 49 11 / 75 55 49 00 

Varslingsrekkefølge: 

Varsling av kriseteamet skjer i prioritert rekkefølge etter oppsett over, ved fravær/manglende 

kontakt ringes neste på lista. 

Den første som varsles (utenom leder av kriseteamet), sjekker om leder er varslet og ev. er 

tilgjengelig. 

Er ulykken lokalisert på/eller i nærområde av Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad varsles 

medlem/er av kriseteamet på aktuelle sted før en går videre på lista. Dette gjøres med klar 

avtale. 

Varsling og iverksetting av kriseteamet etter beslutning av Bodø kommunes 

kriseog katastrofeledelse: 

Rådmann, eller annen representant for kommunens krisestab varsler kriseteamet, se pkt 1.4. 

Varsling av hendinger/(ulykker) fra andre enn kommunal kriseledelse: 

Politiet (LRS), AMK-sentral, kommuneoverlegen, legevakta m.fl., se pkt 1.4, varsler 

Kriseteamet om hendinger som nødvendiggjør innsats eller vurdering av slik innsats. 

Handling: Kommunaldirektør HS-avd eller annen overordnet underrettes så snart som mulig, 

dersom Kriseteamet rykker ut og ledelsen ikke er underrettet. 

Når det er besluttet at kriseteamet rykker ut følges: 

PROSEDYREBESKRIVELSE FOR KRISETEAMET, se vedlegg nr 9 


Side 176

8.5. Vedlegg 5: Liste over ressurspersoner og 

samarbeidspartnere. 

Funksjon 

Tlf. arbeid/ ekspedisjon 

Avlastning/Dagtilbud 75 55 45 65 / 75 55 50 00 

Barnehagesjef 75 55 50 16 

Barneverntj. 75 55 55 19 

Bodø legevakt 75 55 70 05 / 75 55 70 00 

Dag- Oppsøkende Rehabilitering 75 55 43 01 / 75 55 43 00 

Døgnrehabilitering 75 55 43 65 / 75 55 43 60 

Flyktningkontoret: Tolketjeneste. 75 55 40 50 

Havna legesenter 75 55 40 02 / 75 55 40 08 

Helsekontoret 75 55 41 32 

Helsesøstertjenesten, ledende 75 55 60 19 

Hovdejordet sykehjem /hjemmetjeneste 75 55 76 61 / 75 55 76 60 

Hjemmetjenesten Kjerringøy/ Værran 75 55 78 90 / 75 55 50 00 

Hjemmetjenesten Mørkved/Alstad 75 55 46 04 / 75 55 46 00 

Hjemmetjenesten Nordsia/ Nedre Rønvik 75 55 56 80 / 75 55 50 00 

Hjemmetjenesten Saltstraumen 75 55 72 51 / 75 55 72 50 

Hjemmetjenesten Skjerstad 75 55 49 11 / 75 55 49 00 

Hjemmetjenesten Tverlandet 75 55 71 21 / 75 55 71 00 

Hjemmetjenesten Vestbyen 75 55 54 31 / 75 55 54 00 

Hjemmetjenesten Østbyen 75 55 58 42 / 75 55 58 40 

Korttidsavdelingen 75 55 43 92 / 75 55 43 00 

Kjøkkentjenesten 75 55 45 60 / 75 55 45 00 

Mørkved sykehjem 75 55 46 21 / 75 55 46 00 

Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus 75 55 70 31 / 75 55 70 30 

PPT 75 55 60 49 

Rønvik legesenter 75 58 60 12 / 75 58 60 10 

Sentrum Sykehjem 75 55 45 01 / 75 55 45 00 

Stadiontunet sykehjem, Gamle Riksvei 75 55 58 52 / 75 55 58 50 

Tildelingskontoret 75 55 41 71 / 75 55 41 70 

Undervisningssjef 75 55 60 40 

Villa Vekst 75 55 72 71 / 75 55 72 71 

Vollen sykehjem, Vollveien 30 75 55 56 62 / 75 55 56 60 

Vollsletta Sykehjem 75 55 56 40 / 75 55 56 30 


Side 177

8.6. Vedlegg 6: Ressursgrupper/personer/tjenester 

Organisasjon 

Kontaktperson 

Navn: 

Tlf: 

arbeid/ 

privat/ 

mobil 

BUP 75 50 18 00/ 

75 50 12 22/ 

94 89 15 36 

Adresse: 

Arbeid/ 

privat 

Kløveråsveien 1 

Ressurser 

Spesialisthelsetjenester, 

psykososiale 

Debriefing: Helge Njøs 911 46 760 Norstrandveien Psykolog. Skal 

brukes til 

debriefing av 

kriseteamets 

medlemmer 

Kirken, 

Den norske 

(Prestenes 

beredskapstjeneste) 

916 55 879 

(Vakttelefon) 

Røde Kors 05 003 Adresse: 

Nordland Røde 

Kors 

Postboks 63 

8001 Bodø 

Sivilforsvaret 75 50 77 70 

(Vakttelefon) 

Salten DPS 75 50 76 00 

75 50 17 00 

Besøksadresse: 

Storgata 34, 2.etg. 

Nordland 

sivilforsvarsdistrikt 

Bodøterminalen, 

8006 Bodø 


Side 178

8.7. Vedlegg 7: Lokaler for mottak med kjøkken/kantine som kan 

benyttes til fellessamlinger etter ulykker - etablering av 

kriseteam. 

Distrikt/lokaler Lokaler Kontaktperson Telefon 

Hovedmottak, Bodø: Villa Vekst, Torvgata Elin Nordby 472 86 622 

16, 8005 Bodø 

Kjerringøy: Ungdomshuset Lillian Johansen 

Øyvind Søderbom 

918 57 800 

915 12 742 

Nohr 

Givær: Givær bedehus Sølvi Sivertsen 980 16 897 

Helligvær: Helsehuset Skyssbåten, v/ Tor 954 20 961 

Inge Olaussen 

Landegode/ Fenes Skolen på Fenes Margrethe Rånes 

Linda Wenberg 

416 95 366 

413 34 189 

Skjerstad: 

Kommunehuset i Unny Nome Sivertsen 991 04 840 

Misvær 

Saltstraumen: Bygg 2 Saltstraumen 

skole. Gymsal og 

kantine. Nøkkel 

oppbevares på 

Straumbo 

Marit Valstad 476 38 612 


Side 179

8.8. Vedlegg 8: Bodø kommunes Kriseteam – informasjon om 

hjelp 

1. Kriseteamets oppgaver. 

Kriseteamet er en del av kommunens akuttberedskap. 

 

 

Ved ulykker av ekstraordinær karakter og katastrofer hvor psykososiale 

påkjenninger er store, skal kriseteamet gi omsorg og støtte til personer som er 

berørt og ønsker det. 

Kriseteamet skal sørg for at de rammede opplever å bli ivaretatt ut fra prinsipp om 

nærhet, omsorg og kontakt. 

2. Oppfølgnings behov etter akuttfasen. 

 

Kriseteamet er en del av kommunens akuttberedskap og skal gi omsorgstilbud i 

akuttfasen (til nærmeste virkedag) til den/ de enkelte, men vurdere behov for 

oppfølgningstiltak av psykososial karakter og henvise/ kontakte rette instans. 

 

 

Kriseteamet skal så snart som mulig hjelpe personer som har behov for videre 

oppfølgning til det ordinære hjelpeapparatet, f.eks fastlege, kommunale instanser 

(helsesøstertjenesten, barnevern, tildelingskontoret m.fl.) og 

spesialisthelsetjenesten. 

o Er det behov for øyeblikkelig hjelp utenfor ordinær arbeidstid kan 

legevakta kontaktes, tlf 75 55 70 00. 

Videre oppfølgning er avtalt: 

Dato:……, kl…... 

Dato:……, kl…... 

Instans:……………………………… 

Instans:……………………………… 

Ved behov kan Kriseteamet kontaktes: 

……………………………………. 

navn/ adresse arbeid/ telefonnummer (til kontaktperson) 

eller: 

Tildelingskontoret, Havnegt 9, tlf 75 55 41 70/75 55 00 00 

(åpent hverdager fra 08.00 til 15.30) 

Bodø, den…………………. 

…………………………….. 

Kriseteamet (underskrift) 


Side 180

8.9. Vedlegg 9: Prosedyrebeskrivelse for kriseteamet 

Trinn Handling Ansvarlig Henvisning 

1. a) Kriseteamet blir utkalt av ledelsen og/eller andre samarbeidspartnere Se vedlegg 2 

med fullmakt til å iverksette psykososial hjelp. 

b) Kriseteamet vurderer om psykososial hjelp/-støtte skal ytes, eventuelt i 

samarbeid med andre. 

2. Vurder hvilken type hjelp som skal sette inn, samt omfang av hjelpen: 

Sammenkalle hele eller deler av teamet 

Fullt etablert støtte- og informasjonsapparat 

Skal informasjonstjenesten/servicetorget kontaktes 

Varsle medlem(ene), eventuelt lokale ressurspersoner 

Bistand fra krise- katastrofeledelse, informasjonsansvarlig eller 

annet hjelpeapparat 

3. Hvilke personer har behov for hjelp og støtte 

Fordeling av ansvar. 

Bruk registreringsskjema ved mottak av involverte og deres 

pårørende 

4. Sett i verk og gjennomfør tiltak 

Eventuell utrykking til ulykkesstedet. Det skal alltid rykke ut minst to 

personer. (ev. ved hjelp av ressurspersoner fra nærområdet der 

hendelsen har skjedd) 

Defusing av involverte. 

Behov for møtelokale for samtale, opplysning, bevertning. 

Vakt ved døra som hjelper pårørende og andre til rette. 

Ev. transport til lokaler (Nordlandsbuss, taxi, Røde Kors) 

Opprettelse av støttetelefon. Avtales med prest, politi/LRS, og HRS 

evt. opplyses i NRK. Organisere støttesamtaler (se også trinn 3) 

Holde informasjonstjenesten løpende oppdatert 

Samordne innsats 

Kontakt med politi/LRS, legevakt, PPT, skole 

Debrifing holdes innen tre dager. 

5 Vurdere behov for fellesmarkering: 

i kirken, skolen, andre steder 

6 Fra kriseteam til videre oppfølging: 

Dette skal gjøres så snart som mulig 

Fastlege 

Helsestasjon 

Utekontakten 

NAV 

Barnevern 

PPT 

Prest 

Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus 

Flyktningkontoret 

Spesialisthelsetjenesten 

Tildelingskontoret 

Andre 

7. Veilede til bruk av sosialt nettverk: 

Familie / venner / naboer / arbeidskamerater / skole / lag / 

organisasjoner / menighet 

Selvhjelpsgrupper / Frivillighetssentralen / kirken 

8. Sørge for informasjon ut til publikum 

Informasjonen må samkjøres sammen med andre involverte, for 

eksempel politi og/eller sykehus 

Sørge for at servicetorget og sentralbord er informert 

Oppdatere hjemmeside 

Vurderer medietiltak – for eksempel pressemelding, intervju eller 

pressekonferanse. 

9. Evaluering av innsats og rapportering / tilbakemelding til administrasjonen. 

Ta med berørte samarbeidspartnere 

Leder ev. andre i 

Kriseteamet 

Leder ev. andre 

i kriseteamet 

Leder ev. andre i 

kriseteamet. 

Vedlegg 11 

Leder fordeler arbeidet. 

Vedlegg 13 

Vedlegg 7 

Avtale med 

Krise-/katastrofe-ledelsen. 

Informasjonsansvarlig. 

Leder 

Leder i samarbeid med 

andre i kriseteamet 

Leder i samarbeid med 

andre i kriseteamet 

Leder kriseteamet, og/eller 

krise-katastrofeledelsen 

i samarbeid med 

informasjonstjenesten. 

Leder kriseteamet 


Side 181

8.10. Vedlegg 10: Sjekkliste ved henvendelser: 

1)Hvem ringte: ___________________________ tlf _________________ kl ___________ 

2) 

a) Hvem er involvert 

navn (evt. antall), 

alder, bosted. 

b) Hva har hendt (konkret) 

c) Når skjedde det 

d) Hvor – åsted 

Adresse, navn på arbeidsplass 

etc. 

e) Hva skal kriseteamet ta 

ansvar for (ønske) 

f) Hvilke andre hjelpe innstanser 

er involvert 

allerede 

3) Oppgi et telefonnummer der du kan treffes (mobil, sentralbord el. l) 

a) Er andre i kriseteamet kontaktet:... Ja Nei 

Hvem: 

___________________________________________________________________ 

b) Be om at ditt telefonnummer blir gitt til andre som er koblet inn i saken. 

4) Prøv å få kontakt med andre i teamet. 

Konsultasjon mellom to av teamets medlemmer kan være tilstrekkelig for å vurdere 

intervensjonsnivå. 

5) Vurder og prioriter tiltak: 

a) Sammenkalle teamet Telefonmøte 

b) Innhente ytterligere informasjon 

c) Utrykning til ulykkesstedet 

d) Samlingssted for pårørende 


Side 182

8.11. Vedlegg 11: Registreringsskjema ved mottakssenter av 

involverte og deres pårørende 

Når det opprettes mottak for involverte og deres pårørende, skal alle som møter 

registreres med navn og adresse. 

Navn på involvert: 

Adresse: 

Telefon: 

Ankomst dato _____________ kl. ______________ 

Andre opplysninger ved ankomst: 

Pårørende navn : 

Adresse: 

Beskjed gitt: Dato _________________ kl. ______________ 

Andre opplysninger: 

Telefon: 

Pårørende navn : 

Adresse: 

Beskjed gitt: Dato _________________ kl. ______________ 


Telefon: 

Annet: 

Forlot mottak, dato ________________ kl ______________ 


Dato…………….. 

Underskrift …………………….. 


Side 183

8.12. Vedlegg 12: Rapportering etter uttrykning og/eller forespørsel 

om uttrykning av Kriseteamet 

(utfylles av den som mottok henvendelsen) 

Sendes til leder kriseteamet m/kopi til kommunaldirektøren H/S-avd påfølgende 

arbeidsdag. (Leder kriseteamet har ansvar for journalføring av rapportering i ephorte). 

Dato …………… 

Forespørsel om bistand/uttrykning Klokkeslett Merknader/notater 

fra Kriseteamet 

Hvem ba om bistand 

Hvem besluttet av Kriseteamet skulle 

rykke ut/ikke rykke ut 

(Evt. hvem konfererte og tok beslutningen) 

Hvem rykket ut fra Kriseteamet og 

når 

Ble det etablert mottak I tilfelle 

hvor og når(Evt. hjemme hos berørte, 

pårørende, politi, legevakta eller lign.) 

Hvem og hvor mange var involvert 

(Eget registreringsskjema ved mottak – vedlegg) 

Beskriv hendelsen/ulykken – kort evt på 

eget ark: 

Er andre overordnede orientert I 

tilfelle hvem 

(Komm.dir H/S skal ha beskjed så snart som 

mulig.) Komm.dir mobilnr: (Ingunn Lie Mosti 907 

55 699) 

Samarbeid med andre offentlige, 

frivillige instanser – hvilke: 

Var det Kriseteamet som ba om bistand 

Når ble bistanden avsluttet 

Påfølgende arbeidsdag. Hvilke andre 

offentlige instanser ble kontaktet for 

videre oppfølgning av berørte: 


Side 184

8.13. Vedlegg 13: Defusing, gjennomføring og formål 

1. Gjennomføring av defusing 

Max 30 personer, 1-3 ganger 20-60 min 

Moderat til mild faktor på stress (stressor) 

Forsøk å overflødiggjøre debrifing 

Innledning til debrifing 

Kan gjennomføres fra dag 0 

Formål: forebygge psykiske etterreaksjoner: 

Spørsmål: Hva hendte 

Hva gjorde du 

Hvilke tanker gjorde du deg 

Gjerne intern leder 

2. Formål med defusing 

Det vi kan oppnå ved defusing er: 

Å redusere stressplagene for den enkelte både på kort og lang sikt 

Å øke muligheten for fortsatt arbeid, innsats og mestring 

Å øke muligheten for avreagering og emosjonell læring 

Å øke gruppesamhold og solidaritet 

Å klargjøre og gjennomgå mulige årsaksforhold og redusere behovet for en 

uhensiktsmessig jakt på syndebukker 

Å hindre unødige ”sammenbrudd”. 


Side 185

8.14. Vedlegg 14: Debrifing – ”Psykologisk utlufting” 

Definisjon 

Psykologisk debrifing er ofte et gruppemøte som organiseres for detaljert å kunne gjennomgå 

de inntrykk og reaksjoner som oppleves av overlevende, etterlatte eller hjelpere under- og 

etter kritiske hendelser, ulykker og katastrofer. Metoden er utviklet primært for 

innsatspersoner. Det er hensiktsmessig å ha homogene grupper. Psykologisk debrifing kan 

også benyttes ovenfor enkeltpersoner. 

Hensikten med psykologisk debrifing: 

Klargjøre hendelsen og åpne opp for bearbeiding 

Forsterke og utdype læring av hendelsen 

Gjenkjenne og akseptere følelser og stressreaksjoner, evt. i forhold til tidligere 

opplevelser (normalisering) 

Klargjøre ulike oppfatninger om hendelsen 

Øke deltakernes evne til å hjelpe seg selv og ta vare på hverandre 

Gjennom åpen dialog i gruppen redusere risikoen for tilbaketrekning og 

symptomatologi som kan gi opphav til langvarig stressymptomer og utbrenthet. 

Oppmuntre og informere gruppen med tanke på at den aktuelle situasjon gir økt 

erfaring mht. ”ny innsats” 

Ledelse ved debrifing 

En briefing kan ledes av en eller to ledere avhengig av gruppens størrelse. Særlig ved grupper 

som er større enn 8-10 personer bør det være to ledere. Større antall personer kan med fordel 

deles opp i flere grupper. Teamlederen har ledelsen. 

Generelt gjelder at involverte personer får fortelle om hva de har sett og hørt, og om hvor de 

var når ulykken skjedde. Gi anledning til å sette ord på følelser og tanker omkring det som har 

skjedd. Si litt om vanlige sorg og krisereaksjoner, og oppfordre kollegaer til å samtale med 

hverandre om egne reaksjoner. 

Ledelsesforhold 

Gruppen ledes av 1-2 personer med erfaring i gruppeterapi/grunnpsykologi. 

Teamlederen har ledelsen. Han/hun presenterer formål og gjennomgår regler. 

Fakta 

1. Hva hendte (konkretisering av hendelsen) 

2. Hva ble gjort 

3. Sanseinntrykk (syn, hørsel, lukt, berøring) 

Tanker/følelser/reaksjoner 

4. Hva tenkte du da 

5. Hva følte du da 

6. Hvordan reagerte du da 

7. Tidsopplevelsen 

8. Hvordan har du hatt det etter ulykken 

9. Hva tenker og føler du nå 


Side 186

Oppsummering 

1. Oppsummering av fellesopplevelser 

2. Normalt å ha reaksjoner 

3. Informasjon om stressreaksjonene 

4. Identifisere risikopersoner 

5. Tilbud om individuell oppfølging 

Generell === > Fakta- ===> Tanke- ===> Reaksjons- === > Oppsummering 

informasjon del del del 

Debrifing av kriseteamet og ressurspersoner 

Leder av kriseteamet er her ansvarlig for: 

Alle samles etter avsluttet innsats 

Nødvendig informasjon av hendelsen 

At alle får snakket 

At alle får informasjon om de vanligste stressreaksjonene 

Råd om hvordan en skal forholde seg de første dagene (ikke overlates til seg selv, 

advare om bruk av beroligende midler/alkohol) 

Den første gjennomgang følges av en systematisk gjennomgang etter få dager 

Aktuelle kilder 

Psykisk førstehjelp, undervisningssett for Psykiatrisk Opplysningsfond 

Psykisk første hjelp, et undervisningssett fra Psykiatrisk opplysningsfond og Atle Dyregrov: 

Katastrofepsykologi. 


Side 187

8.15. Aktuell lover og forskrifter 

Lov av 2011-06-24 nr 30 Lov om kommunale helseog omsorgstjenester 

Lov av 2000-06-23 nr 56 Lov om helsemessig og sosialberedskap 

Forskrift 22. jun 2001 nr 700 om overgangsbestemmelser til Lov om helsemessig og sosial 

beredskap 

Forskrift av 23. juli 2001 nr 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv 

etter lov om helsemessig og sosial beredskap 

Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. IS-1810. Utgiver: 

Helsedirektoratet 


Side 188

lo ///,73 

POLITIET 

ib/ g / 

Bodo Kommune 

Helse -og sosialavdelingen 

Deres referanse 

2010/15054 

Vår rejeranse Dato 

23.august2011 

Høringsinnspill til Beredskapsplan for kriseteamet — Bodø kommune 

Det vises til Bodo kommunes horingsutkast 2011 vedrorende beredskapsplan for Krisetemaet. 

Det er nodvendig og bra at det foreligger en beredskapsplan for kriseteamet. Politiet har et godt 

samarbeid med kriseteamet og har mange erfaringer som tilsier at dette er et nodvendig og viktig 

apparat i krisesituasjoner. Senest samarbeidet vi godt ved håndtering av terroranslaget 22.juli. 

Vi har fått opplyst at Helsedirektoratet i løpet av 2011 skal utgi en veileder for psykososiale 

støttetjenester ved kriser, ulykker og katastrofer. Denne bør antagelig tas hensyn til ved sluttføring 

av planen. 

Ad 1.1. Forord 

Vi er inneforstått med at kriseteamet vter akuttberedskap og ikke oppfolgning over lang tid. 

Vi har ikke detaljkunnskap om hvordan "overgangen" håndteres, men vi tror det er særdeles viktig 

at det gis tydelig underretning til de impliserte om når kriseteamet avslutter sitt arbeid og at 

kriseteamet da har forvisset seg om at de impliserte har den nødvendige kontakt med det ordinære 

hjelpeapparat. Muligens kan dette presiseres i beredskapsplanen. 

Man bruker oftest begrepet "ulykke" i planen. Det bemerkes at krisen like gjerne kan skyldes alvorlig 

kriminalitet, naturkatastrofer mv. Vi anbefaler en mer enhetlig betegnelsen av det som ligger i 

begrepet krise. Helsedirektoratet bruker "kriser, ulykker og katastrofer" som et samlebegrep. 

Begrepet LRS — lokal redningssentral — benyttet under pkt 1,4, pkt 1.6.1, 6.2 er noe upresist 

beskrevet 

Lokal redningssentral (LRS) er det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i politidistriktet 

under en redningsaksjon. Operasjonssentralen ivaretar daglig funksjonen som lokal redningssentral 

(og er således i funksjon til enhver tid). Politimesteren kan ved storre/kompliserte hendelser beslutte 

at det settes stab og man kan kalle inn redningsledelsen som består av representanter fra aktuelle 

myndigheter, etater og frivillige organisasjoner. 

Side 189

2 

Ad 1.6.1 

Vi foreslår folgende formulering 

"Politiet har ansvaret for å underrette eller besørge underretning/varsling av pårorende, samt gi 

impliserte informasjon om politiets arbeid. Politiet skal sikre at involverte og deres pårørende blir 

godt ivaretatt enten via eget personell, eller andre." 

Ad 1.4 fullmakt til å etablere temaet 

Det fremstår som litt uklart om hvorvidt man mener Hovedredningssentralen, uten å gå via 

politiet/LRS skal kunne anmode om etablering av kriseteamet. Det er kanskje ikke så praktisk at det 

skjer, men det er heller ingenting i veien for at HRS skal kunne ha denne adgangen. 

Hovedredningssentralen vil under den fase de leder og koordinerer en hendelse påse at helhetlig 

omsorg ivaretas og vil kunne ha direkte kontakt med parorende/impliserte for å informere om 

redningsaksjonen, men det er politiet som har ansvaret for identifisering av omkomne og kontakt 

med pårørende i fbm varsling og informasjon. 

Ad pkt 2 - Oppgaver 

Vi tillater oss å foreslå at det — under en hendelse — skal være en av kriseteamets klart definerte 

oppgaver å etablere kontakt med aktuelle samarbeidspartnere, herunder politiet. 

Vi mener det er særdeles viktig at kontakten mellom kriseteamet og politiet foregår mellom særskilt 

utpekte personer (evt alltid kriseteamets leder). 

Det bor så tidlig som mulig avtales hvordan kontakten mellom kriseteamet og politiet skal være 

under håndtering av aktuell krise. 

Vår erfaring er at vi har stor nytte av å delta i moter sammen under håndteringen av krisen, videre 

kan det være aktuelt med felles evalueringsmoter i etterkant. 

Ad. Pkt 5 - Opplæring 

Vi tillater oss å foreslå at nye medlemmer i kriseteamet skal ha et besøk hos politiet der man 

orienteres om hvordan politiet organiserer seg og arbeider i en krisesituasjon. Vi kan gjerne ha en 

samarbeidsavtale om dette. 

For å teste den nye kriseplanen, og for å kontrollere at den er koordinert med politiets planverk, 

foreslår vi også en papirovelse med politi og Bodo kommune. 

Ad 6 Begrepsavklaringer 

I kapittel 6 står det opplistet en del begrepsavklaringer. I politiets beredskapssystem del 1 er det i 

kapittel 11 listet opp noen begreper hvor det også er forutsatt at kommunen bidrar med psykososial 

omsorg og samtaletjenester. Vi mener at folgende begrepet også bor tas med: 

Mottakssenter 

Side 190

3 

Et mottakssenter er et sted hvor man mottar storre antall evakuerte fra en hendelse på sjoen eller i 

utlandet. Mottaket skal sikre at politiet får oversikt over hvor mange som er involvert i hendelsen og 

deres identitet. 

(Kommunen har hovedansvar for etablering og drift av mottakssenter) 

Evakuertesenter 

Et evakuertsenter er et oppholdssted for fysisk uskadde personer som har vært involvert i en 

hendelse, og som har behov for hjelp, som gjenforening med pårorende, samtaletjeneste og omsorg. 

(Kommunen har hovedansvaret for etablering og drift av evakuertesenter) 

Pårørendesenter 

Et pårørendesenter er et oppholdssted for pårorende som har behov for informasjon, hjelp, omsorg 

og samtaletjenester. 

Ad 6.1— Begrepet Hovedredningssentralen 

(HRS) er noe upresist beskrevet. 

Foreslår folgende tekst 

"Hovedredningssentalen Nord Norge, som ligger i Bodo, har det operative ansvaret for sok — og 

redningsaksjoner nord for 65 grader. Politimesteren i Salten har overordnet ansvar for 

Hovedredningssentralen Nord-Norge. Normalt koordinerer og leder HRS alle sjø og 

flyredningsaksjoner direkte, mens landredning normalt koordineres av lokale redningssentraler." 

Ad 6.3 Skadestedsleder 

I politiets beredskapssystem er man gått bort fra begrepet skadestedsleder til innsatsleder 

Foreslår følgende tekst: 

"Innsatsleder 

(IL)" 

Ved hendelser som krever koordinering skal politiet peke ut en innsatsleder som leder, koordinerer 

og kvalitetssikrer arbeidet i innsatsområdet". 

Dog nevnes at kriseteamet aldri vil forholde seg direkte til innsatsleder, men vil kunne ha direkte 

kontakt enten med politiets operasjonssentral, personell i politimesterens stab (dersom det er 

nedsatt) eller tjenesteperson som politiet har utpekt som pårorendekontakt. 

Med hilsen 

fl 

'\) 

Tone Vangen 

politimester 

Saksbehandler: 

Arne Hammer, 75545997 

Kopi til: 

Vedlegg: 

Side 191

NORDLANDSSYKEHUSET 

NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO 

Voksenpsykiatrisk poliklinikk ytre Salten 

Bodø 

• 

HELSE 4 NORD 

-261 

Til: 

Stian Wik Rasmussen 

Bodø kommune 

Sted/Dato: 

Bodø, 14. september 2011 

Hørin ssvar til Bredska s lan for kriseteamet i Bodø kommune fra Salten DPS. 

Hovedinntrykket er at planen er godt gjennomarbeidet i forhold til en nyoppstått 

krise/katastrofe situasjon, og det er gjort fornuftige avgrensninger opp imot det vanlige 

oppfølgingsarbeidet. 

Vi har enkelte merknader til følgende punkt: 

1.1 Forord: 

"bør hendelser bearbeides av personell med kompetanse" 

Kommentar: Det er vel reaksjoner og ikke hendelser som bearbeides. I den første tiden etter 

en ulykke er det ikke bearbeiding som er i fokus, men informasjon, stabilisering, praktisk 

hjelp og støtte. Bearbeiding kommer noe senere i forlopet. 

(Det vises for øvrig til helsedirektoratets råd for oppfølging av rammede etter hendelsene på 

Utøya, datert 19.08.11. Anne referanse: Atle Dyregrov: Katastrofepsykologi, 2. utgave 

Fagbokforlaget, kapittel 3).) 

1.6: Ansvar ved krisesituasjon: 

Eller etter anmodning fra 

Nordlandssykehuset (AMK-sentral) 

Sporsmål: kan ikke andre avdelinger enn AMK anmode om bistand Det synes tungvint ut i 

fra at flere avdelinger kan ha situasjoner der både pasienter og pårørende er i stor krise og 

det er naturlig at kommunen bistår. 

3.2 Varslingsrekkefølge: 

Spørsmål(se over): Hvorfor kan ikke andre avdelinger ved N1sh enn AMK sentralen anmode 

om bistand fra teamet 

Postadresse: Telefon: 75 53 40 00* Avd: Voksenpsykiatrisk poliklinikk Saksbehandler Anne Marit Rosenlund 

ytre Sallen 

Nordlandssykehuset HF Teksttlf: 75 53 44 22 Avd tlf: ingen data Dir tlf: 75 50 17 00 

Voksenpsykiatrisk 

Org nr: MVA : 983.974.910 Avd faks: ingen data 

poliklinikk ytre Salten NO 

8092 Bodø 

Side 192

3.6 Sekretariat: 

Her savnes nærmere retningslinjer for dokumentasjon — hvem har gjort vurderinger — hva er 

vurdert på individuelt nivå Dette er viktig for evt. situasjoner som kan oppstå i etterkant. 

Etter Utøya har direktoratet bedt alle kommuner om å gjøre standardisert kartlegging av 

reaksjoner etter 5-6 uker, 3 måneder og 12 måneder. Dette vil være aktuelt også etter andre 

alvorlige traumer, men må dokumenteres sammen med en klinisk vurdering. 

Det sies at hver enkelt har ansvar for dokumentasjon, men ikke hvordan og av hvem dette 

kvalitetssikres. 

5.1 Opplæring: 

"Videre har det enkelte kriseteamet ansvar for å holde seg å jour med ny utvikling innen 

området" 

Kommentar: dette er et felt i stadig utvikling og der oppdatering er en nokså 

omfattende oppgave. Det kan være vanskelig å velge ut relevant litteratur, og det bør være et 

overordnet ansvar å formidle hva medlemmene skal sette seg inn i." 

Andre kommentarer: 

Det savnes en medisinskfaglig ansvarlig for kriseteamet, og foreslås at kommunelege I er 

tilknyttet teamet. 

Vår vurdering er at også kommunepsykolog bør tilknyttes teamet. Bodø er en stor kommune 

som bør kunne disponere lege- og psykologressurser i et kriseteam. Dette vil også være av 

betydning i forhold til vurdering av hvilke personer som skal henvises videre til 

spesialisthelsetjenesten. 

Generelt i planen savnes noe mer referanser og dokumentasjon for de foreslåtte 

Vedlegg 6: 

Det foreslås at Salten DPS legges til under ressursgrupper på lik linje med BUP. 

Erfaringsmessig er vi samarbeidspartnere i forbindelse med katastrofer der voksne er 

involvert. 

Telefon: 75 50 16 00 eller 75 50 17 00 

Vennlig hilsen 

Anne Marit Rosenlund 

Seksjonsleder/overlege Salten DPS 

Side 193

DEN NORSKE ERKE 

Bodø domprosti 

Helse og sosialavdelingen Bodø Kommune 

Postboks 319 

8001 BODØ 

svar på høring - Beredskapsplan for Kriseteamet, Bodø Kommune 

Bodø kommune gjennomgår sin kriseberedskap, og har sendt på høring et utkast til beredskapsplan for 

kriseteamet i kommunen. 

Dette var nok planlagt før 22.juli, men de skakende hendelsene denne dagen har selvsagt aktualisert saken 

svært. 

Fra Den norske kirkes side har er krisehåndtering, i liten skala og i større skala, vært en viktig side av vår 

virksomhet. I tillegg til at det finnes prester og diakoner med utdanning og erfaring innenfor sorg, krise 

og samtale, forvalter vi kirkerom og andre rom som mange bruker og som er planlagt som åpne rom. 

Den norske kirke har innenfor Bodø kommunes grenser 13 prestestillinger i virksomhet, det er 4 diakoner 

tilsatt. I tillegg er det en organisert tjeneste med en vakttelefon, betjent av prest hele døgnet. Der beregner 

vi en utrykningstid på ca 1 time, ofte mindre. 

Både utfra planforslaget og erfaring med kontakt og samarbeid med Bodø kommunes medarbeidere rundt 

en rekke mindre og større krisesituasjoner, er det grunn til å gi generelt godt skussmål til kommunens 

innsats. 

Fra Den norske kirke i Bodø, ved domprost (leder av prestetjenesten) i forståelse med Bodø kirkelige 

fellesråd (arbeidsgiver for øvrig kirkelige tilsatte), vil vi gi følgende innspill: 

1. Høringsutkastet tar utgangspunkt i Bodø kommune som en organisasjon. Det blir for snevert. Vi 

må tenke Bodø kommune som en geografisk størrelse. Vi må tenke hvilke ressurser som fins her, 

og da må vi tenke på tvers av etater og organisasjoner. Da blir det naturlig at både kirken og 

politiet er representert i kriseteamet. Dette er også vanlig i andre kommunale kriseteam. 

2. Når det skjer en større ulykke, vil kirken som regel bli koblet inn uansett. Da er det en fordel å 

være med i samtalen helt fra starten. Det samme gjelder politiet. Hvis de som er rammet, tilhører 

et annet trossamfunn, kan kirkens representant bistå med å knytte kontakt til ledere for det aktuelle 

trossamfunn. 

3. Kirken disponerer mange verdifulle ressurser. Det har vi sett tydelig etter 22.juli. Åpne kirkehus 

har for eksempel vært viktige i sorgbearbeidelsen. Det er også et stort apparat av ansatte og 

frivillige som er tilknyttet kirken. Ikke minst har de ansatte i kirken — særlig prester og diakoner, 

stor kompetanse på å møte mennesker i sorg og kriser. Denne kompetansen er verdifull for 

kriseteamet i Bodø kommune. 

ilsen, 

E in Vangen, dom rost 

KOPI: Bodø kirkelige fellesråd, Sør-Hlogaland biskop 

Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Bankkonto: 

Storgata 29 

Organisasjonsnr.: 

8006 Bodø Telefaks: Internett: www.kirken.bodo.no 

E-post: 

Side 194

Notat til oppfølging 

Fellesadministrasjonen, avdeling for 

oppvekst og kultur 


Helsekontoret 

Dato: ........................................................ 08.09.2011 

Saksbehandler: ......................................Harald Thinn 

Telefon direkte: ....................................... 75 55 60 20 

Deres ref.: ................................................................. 

Løpenr.: .................................................. 52864/2011 

Saksnr./vår ref.: ....................................... 2010/15054 

Arkivkode: ........................................................... X20 

Beredskapsplan for Kriseteamet - høringsuttalelse fra Avd. for 


Vedlagt er OK-avdelingens høringsuttalelse på Beredskapsplan for Kriseteamet. 

Med hilsen 

Arne Øvsthus 


Harald Thinn 

rådgiver 

Side 195

Beredskapsplan for Kriseteamet (KT) - høringsuttalelse fra OK-avdelingen - 9.9.2011 

Referanse 

Nr. Side Punkt 

Tema 

1 Generelt Betegnelsen "Kriseteam" 

Kommentarer 

Vi har gjort oss noen refleksjoner over navnet på 

teamet. Det er for så vidt dekkende, men samtidig 

skaper det noen assosiasjoner og kanskje også 

forventninger hos "publikum". Dette handler om 

definisjonen av hva som er en krise og hvordan den 

skal bearbeides. Vi har eksempler på at enkelte ikke 

ønsker bistand av andre tjenester fordi det bare er 

Kriseteamet som er godt nok. Vi må unngå å bidra til 

en gradering av hendelsene utfra "status". 

Forslag til endring/løsning 

Vanskelig å finne gode erstatninger. Risikoteam kan 

kanskje bidra til å gi andre assosisasjoner. Det kan bety 

at teamet går inn i situasjoner der det er risiko for 

uønskede/langsiktige ettervirkninger eller som kan 

medføre krise, og ikke at situasjonen nødvendigvis 

defineres som krise. En annen betegnelse som kan 

vurderes er Beredskapsteam , ev. Psykososialt 

beredskapsteam. 

2 Generelt 

Hva er KT's oppgaver 

Avgrensninger 

Sannsynligvis vil det være et ønske/behov for å 

bruke KT i stadig økende grad i tiden som kommer. 

Det er derfor behov for en klargjøring av hva slags 

saker KT skal engasjere seg i, og hvilke saker det 

ikke skal gå inn i. Det er viktig at ikke KT blir ansett 

som en "elitetropp" av publikum, mens de ordinære 

tjenestene blir "sekunda vare", slik det finnes 

eksempler på. Hvor langvarig innsatsen skal være 

før overføring til det ordinære hjelpeapparatet er 

også et relevant spørsmål. Det er ikke nødvendigvis 

hendelsens faktiske utfall som er avgjørende for om 

KT skal inn, men forventede ringvirkninger i ulike 

miljøer. 

Ta inn et avsnitt, f.eks. under pkt. 2, hvor ansvar og rolle 

tydeliggjøres bedre mellom KT og de ordinære 

tjenestene. 

3 Generelt Psykiatri 

4 Generelt Tilgjengelighet 

5 Generelt Økonomi 

Det er behov for avklaringer om innsatsen til hhv. 1.- Forholdet mellom 1.- og 2.linjetjenesten avstemmes. 

og 2.linjetjenesten innen psykiatri 

Dersom KT skal kunne nås umiddelbart til en hver Tilgjengelighetsgraden avklares . 

tid, må vaktordningen være gjennomorganisert. 

Vi finner ingen steder i planen som omhandler Vi foreslår å ta inn et eget punkt, ev. et vedlegg, som 

økonomi; hvordan kostnader som oppstår skal omhandler økonomiske konsekvenser og prinsipper for 

dekkes, budsjettmessige forhold etc. Dette bør være hvordan de skal håndteres. (Løpenr. 23217/2010 - 

avklart på forhånd. 

"Kompensasjons kriseteamet" kan antakelig brukes. 

Side 196

Instruksjonsmyndigheten over KT's medlemmer er litt Instruksjonsmyndigheten klargjøres. 

6 Generelt Ledelse/kommandolinjer utydelig. Er det KT's leder eller medlemmets 

linjeleder som har den myndigheten 

Vi tror det er behov for en klargjøring av roller, for Avklaring. 

7 Generelt 

Forholdet mellom KT og 

kommunens øvrige 

beredskapsapparat 

eksempel mht. varsling. Hva slags oppgave- og 

ansvarsfordeling skal det være mellom KT, 

kommunens beredskapsleder og Kriseledelsen i 

ulike typer kriser 

8 Generelt Dokumenteringskrav 

Det bør drøftes hva som er "godt nok". Behovet bør 

ikke overbetones - nytteverdien i ettertid/ev. rettslige 

krav er det som bør være avgjørende. Det må tas 

hensyn til hva som er mulig å få til i en presset 

situasjon. 

9 4 1.1 Emosjonell førstehjelp Relativt ukjent begrep Kan med fordel defineres nærmere. 

10 

17 

Teamets sammensetning/ 

Vedlegg 4 

kompetansebehov 

11 4 1.1 Kriseomsorg over tid 

I vedlegget står oppført hvem som er medlemmer av 

teamet. Vi savner imidlertid et avsnitt i selve planen 

der det står noe om hvilke tjenester og 

fagkompetanser teamet bør bestå av. Skal f.eks. 

kirken være representert Er det andre 

fagkompetanser det kan være hensiktsmessig å ha 

med, osv. 

I forordet står det at Kriseteamet "skal ikke gi tilbud 

om "omsorgsberedskap" over "lengre" tid…" I neste 

avsnitt sies det at mandat etc. må utredes ved ev. 

prinsipiell endring av KT's funksjon til også å drive 

kriseomsorg over tid. For det første gir dette litt 

forvirrende signaler. For det andre mener vi det ikke 

er KT som skal utøve denne omsorgen over tid. Det 

bør gjøres av relevant 1.- eller 2.linjetjeneste. 

Vi foreslår å ta inn en oversikt, f.eks. under pkt. 2, der 

det står en navnløs oversikt over tjenester/faggrupper 

som skal inngå i teamet. 

Folk fra andre kulturer kan i mange tilfeller reagere 

annerledes på kriser og traumer enn de fleste fra vår 

kultur. Det kan derfor være hensiktsmessig at teamet 

har tilgang på slik kompetanse. Vi foreslår at 

flyktninghelse-søster Borghild Rydland inkluderes i 

Kriseteamet. 

Det er ønske om å ha noen flere helsesøstre i teamet, 

da denne gruppen ofte blir benyttet. 

Avsnitt nr. 5 tas ut. 

12 8 3.2 Varslingsrutiner 

Varslingskjeden ender opp med at rådmannen 

vurderer hvem andre som skal varsles. Erfaring 

tilsier at det politiske miljøet, representert ved 

ordfører, blir koblet raskt inn i krisesituasjoner. 

Ordfører nevnes spesifikt på et hensiktsmessg sted i 

varslingskjeden. 

Side 197

Det står: "Leder varsles først". Selv om det er en Setningen endres til "Kriseteamets leder varsles først." 

13 10 4.1 Presisering av begrep 

selvfølge for de fleste at det dreier seg om leder av 

KT, bør det presiseres. Vi har flere typer og nivå 

blant ledere; kriseledelse, adm. leder etc. 

14 

Det er feil eller unøyaktigheter i oversiktene. Ansvaret for å oppdatere slike oversikter bør legges ett 

Vedlegg 

1,2,4 og 5 Oversikter sted/til en person. 

15 16 Vedlegg 3 Organisasjonskart 

Det er litt vanskelig å forstå hva boksen til høyre på 

nivå 3 betyr. Linjene er stiplet, og Flyktningkontoret 

er plassert i denne boksen, mens f.eks. 

barneverntjenesten og helsesøstertjenesten er 

plassert i egne bokser i 4.nivå. 

Tydeliggjøres. 

Side 198

Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste 

Saksframlegg 


15.02.2012 10331/2012 2012/1329 



12/34 Bystyret 29.03.2012 

PPT - status 

Sammendrag 

Saksframlegget inneholder en kort presentasjon av PP-tjenesten i Bodø kommune når det gjelder 

organisering, arbeidsoppgaver, samt noe statistikk. PP-tjenesten i Bodø yter bistand til ca. 1000 

barn og unge i Bodø kommune. Dette innebærer utredning av barnets ferdigheter, samt veiledning i 

forhold til foreldre, barnehage og skole. Antallet aktive saker har vært ganske stabilt de siste årene. 

De hyppigste henvisningsgrunnene er språkvansker, lese- og skrivevansker, matematikkvansker og 

vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon. Vi jobber også systemrettet bl.a. i forhold til 

klassemiljø, skolevegring, språk- og leseveiledning og tilrettelegging i matematikk. PPT deltar også 

fast i basisteam og tverrfaglige team i skoler, barnehager og familiesenter. 

Målet vårt er løpende inntak på alle saker, dvs. oppstart av saker innen seks uker. Vi prøver så langt 

vi kan å drøfte saker i forkant av henvisning til PPT, for om mulig å finne løsninger for barna 

innenfor de ordinære rammene i barnehage og skole. 


Organisering 

Bystyret vedtok i sak PS 05/75 opprettelse av en kommunal PP-tjeneste for Bodø kommune fra 

01.01.06, noe som innbar at daværende interkommunale løsning opphørte. I PS 07/3 fattet Bystyret 

vedtak om at PP-tjenesten i Bodø skulle organiseres som en desentralisert, nettverksbasert tjeneste, 

med flg. organisering: 

Inndelt i 6 nettverk: 1 på førskolesiden, 5 geografiske nettverk på skolesiden 

Hvert nettverk har en koordinator 

PPT er administrativt ansatt ved skolene, barnehagekontorets fagteam og 

grunnskolekontoret, noe som medfører at arbeidsgiveransvaret også er desentralisert (ca 25 

årsverk fordelt på 34 medarbeidere) De fleste ansatte i PPT har utdanning på 

mastergradsnivå. 

PPT har kontorsted ved de fleste skolene 

PPT 0-6 har kontorsted i Speiderveien 4 

Leder for PPT er faglig leder for PPT-medarbeidernes nettverk 

PP-lederen har en fri og uavhengig rolle i systemet, direkte underlagt kommunaldirektøren. 

Oppgaven er todelt: 

- Koordinere, utvikle og opprettholde kompetansen i tjenesten 

- Kvalitetssikre sakkyndighetsarbeidet 

Side 199

Det er etablert faste møterutiner i nettverkene og på tvers av nettverkene,- for kompetanseheving, 

samarbeid og bidra til at vi får en mest mulig enhetlig tjeneste i Bodø kommune. 

PPT Bodø kommune selger også tjenester til kommunene Værøy og Røst,- med faste besøks- og 

arbeidsdager der. 

Mandat 

Kommunen er lovpålagt å ha en PP-tjeneste, jfr. Opplæringslova § 5-6. PP-tjenesten har som 

mandat å veilede skolene og barnehagene i tilrettelegging av opplæringa for barn og unge med 

særlige behov, og er sakkyndig instans i forhold til vurdering av rett til spesialpedagogisk hjelp i 

barnehagen/spesialundervisning i skolen. Tjenesten skal også hjelpe skolen og barnehagen med 

kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, for å legge opplæringa bedre til rette for elever med 

særlige behov. PPT skal ikke bare arbeide med enkeltsaker, men også med pedagogisk 

utviklingsarbeid og kompetanseutvikling. 

Statistikk 

Aktive saker 

Jenter Gutter Totalt 

2007/2008 325 634 959 

2008/2009 362 712 1074 

2009/2010 391 760 1151 

2010/2011 389 682 1071 

Aktive saker har over år vært stigende. De siste årenes statistikk viser imidlertid synkende antall 

aktive saker. Det er for tidlig å si noe om det totale antallet inneværende skoleår. 

Tallene viser at antallet gutter i vårt system er betydelig høyere enn antallet jenter. Dette er i tråd 

med det andre PPT-kontor erfarer. 

Nye henvendelser 

Jenter Gutter Totalt 

2007/2008 92 151 243 

2008/2009 86 157 243 

2009/2010 64 165 229 

2010/2011 98 151 249 

Antall nye henvendelser økte fra 2010 til 2011, samtidig som at aktive saker var færre i 2011 i 

forhold til 2010. Dette betyr at vi fikk avslutta flere saker i denne perioden. Det er alltid et mål for 

PPT at saker skal avsluttes, når “bestillinga” er gjennomført. Vi vil unngå at barn skal stå på våre 

lister i mange år, dersom det ikke er behov for våre tjenester,- altså at barnehagen og skolen ivaretar 

dem på enn god måte. 

Henvisningsgrunner til PPT er i hovedsak,- i tilfeldig rekkefølge: 

- Prematurvurdering 

- Utredning lese-/skrivevansker 

- Utredning matematikkvansker 

- Utredning læreforutsetninger 

- Utredning språkvansker 

- Utredning og veiledning ift. oppmerksomhet-/konsentrasjonsvansker 

- Skolevegring 

Vi får også henvisning på ønske om bistand i forhold til klassemiljø og mobbeproblematikk. 

Side 200

I tillegg blir PP-tjenesten konsultert i en rekke saker uten tilmelding etter samtykke om dette fra 

brukerne. Disse sakene kan i neste omgang bli tilmeldt PP-tjenesten om det viser seg å være behov 

for det. 

Gjennomsnittlig ventetid 

2007 2008 2009 2010 

Dager på venteliste 304 167 120 103 

Ei viktig målsetting for PP-tjenesten har vært redusert ventetid. Vi ser av tabellen at i 2007 var det 

nesten ett års gjennomsnittlig ventetid. Antall ventedager har gått ned for hvert år. I 2010 var det 

gjennomsnittlig 103 ventedager pr. sak. I 2011 har ventetiden gått ytterligere noe ned, men dette 

tallet er ikke klart nå. PPT har ei målsetting om løpende inntak, dvs. at alle tilmeldte saker skal 

påbegynnes innen seks uker. På de fleste sakene klarer vi nå å overholde denne fristen. For enkelte 

områder og i enkelte perioder har ventetiden vært noe lengre. Dette skyldes bl.a. sykemeldinger og 

vakante stillinger. Det har også vært ei utfordring å få søkere med relevant kompetanse til ledige 

stillinger. 

Der PPT har klart å fjerne ventelister er det gode muligheter for fleksibilitet i samarbeidet, noe som 

gir større muligheter for systemrettet arbeid. Gjennom tidlig innsats og faglig veiledning skal 

tjenesten sikre at flere elever får utbytte av den ordinære opplæringa og bidra i utviklingen av gode 

læringsmiljø, som støtter både den faglige og den sosiale utviklingen. 

Fokusområder i 2012 

Tidlig innsats: Bidra til at barn og unge med særskilte behov for rask, treffsikker og 

helhetlig hjelp. 

Videreutvikle kompetanse innenfor bl.a. språk, lesing og matematikk, samspillsvansker 

og klasseledelse 

Bedre kompetansen ift. utredning og veiledning når det gjelder flerspråklige barn og 

unge 

Videreutvikle kompetanse innenfor områder hvor psykisk helse er en del av 

vanskebildet, f.eks. skolevegringsproblematikk 

Aktør i kommunens oppvekstarbeid,- bl.a. delta i tverrfaglig team/basisteam, 

samarbeidspartner innenfor ulike prosjekter og arbeidsgrupper 

Samarbeid med våre mest sentrale samarbeidspartnere internt og eksternt (Bl.a. 

Innsatsteam, helsesøstertjenesten, barnevernet, BUP, SSN) 

God saksbehandling med bl.a. god kontroll på ventetid og utarbeide sakkyndig vurdering 

der loven krever det 

Vurderinger 

I PS 09/108 presenteres evaluering av PP-tjenesten i Bodø kommune. Evalueringsrapporten 

konkluderer med at den desentraliserte omorganiseringa av PP-tjenesten er godt egnet til å møte 

brukerne på et tidlig stadium og sikre tiltak så tidlig som mulig. Det meldes videre at PP-tjenesten 

har fått større nærhet og bedre kjennskap til skolen, barnehagen, lærerne og brukerne. Ventetiden 

for utredning er også betraktelig redusert. Man ser allikevel utfordringer når det gjelder å ivareta og 

videreutvikle den faglige kompetansen i tjenesten. En desentralisert modell må utvikles videre for å 

ivareta det faglige miljøet.. Det er også en vei å gå i forhold til fleksibel bruk av de faglige 

ressurser på tvers av nettverk og skoler. PPT i Bodø skal framstå som en enhetlig tjeneste 

uavhengig av hvilken bydel du bor i. 

Side 201

Forslag til innstilling: 

1. Saken tas til orientering. 

2. Den desentraliserte modellen for PP-tjenesten utvikles videre med sikte på å redusere 

ventetiden og forbedre det faglige tilbudet. 



Fellesforslag fra komiteen til nytt punkt 3: 

Komiteen ønsker en ny orientering når tallene for 2011 foreligger. Orientering om hvordan 

utfordringene i punkt 2 skal imøtekommes, ønskes fremlagt. Bystyret forventer at ventetiden 

reduseres og at man når målsettingen om løpende inntak. 

Votering 


Fellesforslaget ble enstemmig tiltrådt. 

Innstilling fra komite for levekår: 




3. Komiteen ønsker en ny orientering når tallene for 2011 foreligger. Orientering om hvordan 

utfordringene i punkt 2 skal imøtekommes, ønskes fremlagt. Bystyret forventer at ventetiden 

reduseres og at man når målsettingen om løpende inntak. 






rådmann 

Side 202

Arne Øvsthus 


Saksbehandler: Evy Anne Jeremiassen 

Side 203


Saksframlegg 


17.02.2012 11040/2012 2012/1445 



12/35 Bystyret 29.03.2012 

Utleiereglement for gymnastikksaler tilhørende skoler i Bodø 

kommune 

Sammendrag 

I denne saken behandles nytt felles utleiereglement for kommunale gymsaler i Bodø kommune. 

Utleiereglementet klargjører ulike forhold og ansvar mellom skole, kulturkontor og brukere. 

“Utleiereglement for gymnastikksaler tilhørende skoler i Bodø kommune” legges til grunn for all 

bruk av de kommunale gymnastikksalene sammen med de til en hver tid gjeldende ordensreglement 

for skolene. 

Ved ikrafttredelse av dette reglementet delegeres tildelingsansvaret for bruk av de kommunale 

gymnastikksalene ettermiddagstid på hverdagene, fra Støver skole i øst til Løpsmarka skole i vest, 

til Kulturkontoret. 

Administrasjon anbefaler komite for levekår å slutte seg til at “Utleiereglement for gymnastikksaler 

tilhørende skoler i Bodø kommune” legges til grunn for all utleie av gymnastikksaler på hverdager i 

skoleåret utenom fastsatt tid til undervisning. 


Bakgrunnen for denne saken er at Bystyret ba om en politisk sak der utleiereglementet for 

ettermiddagsbruken av de kommunale gymnastikksalene skulle gjennomgås. 

Et tidligere utkast til utleiereglement ble sendt til skolene til høring i 2009. De innspill som da kom 

inn er blitt vurdert og tatt med i utkastet som ble sendt ut til skolene til høring 9. februar 2012. 

Foreslåtte utleiereglement omhandler åpningstider og prioriteringer ved utleie, administrasjon av 

utleie, adgang til anleggene, bruk – herunder egenansvar, brudd ved reglement og utleiepriser. 

Hovedtrekkene i utleiereglementet følger: 

Skolene disponerer gymnastikksalene fram til kl. 16:00 på hverdagene til undervisning og helgene 

til utleie. 

Kulturkontoret tildeler timer i gymnastikksalene i tidsrommet fra kl. 16:00 til kl. 22:00 på 

hverdagene etter søknad. Utleien følger skoleruta. 

Side 204

Gymnastikksalene skal på hverdager etter kl. 16:00 primært brukes til aktiviteter som kan ivareta og 

utvikle trivsel, tilhørighet og et generelt bedre miljø for nærområdets beboere. Fysiske aktiviteter 

rettet mot barn og unge har prioritet ved tildeling av timer. 

All annen utleie, og utleie på skoler utenfor ovennevnte sentrumsområde, foretas av enhetsleder på 

skolene. 

Den praktiske gjennomføringen av utleie av gymnastikksalene som kommer inn under dette 

reglementet administreres av enhetsleder på skolene. 

Bystyret bestemmer årlig utleieprisene i kommunale gymsaler. 

Leieinntektene tilfaller den enhet rådmannen til en hver tid bestemmer. 

Utleiereglementet får ingen økonomiske konsekvenser for Bodø kommune. 


Utleiereglementet vedtas og legges til grunn for utleie av gymnastikksaler på hverdager i skoleåret 

utenom fastsatt tid til undervisning. 

Kulturkontoret foreslår etter innspill fra Saltvern skole at Skolekontoret i samarbeid med 

Kulturkontoret utarbeider felles rutiner for skolene ved utleie av skolens lokaler i helgene. Når disse 

rutinene er utarbeidet legges de til i “utleiereglement for gymnastikksaler tilhørende skoler i Bodø 

kommune”. 


1. “Utleiereglement for gymnastikksaler tilhørende skoler i Bodø kommune” legges til grunn 

for all bruk av de kommunale gymnastikksalene utover fastsatt tid til undervisning på 

hverdager i skoleåret, sammen med de til en hver tid gjeldende ordensreglement for skolene. 

2. Det utarbeides felles rutiner for alle skolene for utleie av skolenes lokaler i helgene og 

skolens ferier. 









Fellesforslag fra komiteen til nytt punkt 3: 

Komiteen ber seg forelagt en tilbakemelding om hvordan det nye reglementet fungerer etter et 

skoleår. 

Votering 


Fellesforslaget ble enstemmig tiltrådt 

Side 205







3. Komiteen ber seg forelagt en tilbakemelding om hvordan det nye reglementet fungerer etter 

et skoleår. 


Rådmann 

Saksbehandler: Lars Bang/Rune Lund Sommerseth 

Arne Øvsthus 



Utleiereglement for gymnastikksaler tilhørende skoler i Bodø kommune 

Side 206

Kommentarer til “Utleiereglement for gymnastikksaler tilhørende skoler i Bodø kommune”. 

1) Trine Dreiås, driftsleder ved Saltvern skole. Datert 10. februar 2012 

Reglementet så bra ut. Hvis jeg skal ønske meg noe (og det gjør jeg jo alltid) så kunne det 

være at det ble medtatt regler og priser for leie av lokalene i helger. Vi har ulik praksis på 

skolene i forhold til priser og regler. Noen tar priser pr. hode som overnatter, noen tar fast 

pris, noen har som fast prinsipp at leietaker må betale for vask i etterkant, mens andre igjen 

gir leietaker lov til å ta renholdet sjøl. 

Kommentar fra kulturkontoret 

Det foreslås at skolekontoret i samarbeid med enhetslederne utarbeider et felles reglement 

for skolene vedrørende rutiner for utleie av skolenes lokaler i helgene. Herunder priser, 

vasking, utkvittering av nøkler etc. 

2) Gunnar Barosen, undervisningsinspektør ved Saltstraumen skole. Datert 13. februar 2012. 

Har lest gjennom og har ingen kommentarer. Vi driver utleie selv og det fungerer greit. 

Vi tar ikke leie for voksne heller, det har vi aldri gjort. Det gjelder noen få timer i uka, og jeg 

kan/bør ikke endre denne praksisen. 


På Saltstraumen skole disponerer ikke kulturkontoret gymsalen på ettermiddagstid. Viser til 

utleiereglementet punkt 3.1: “All annen utleie, og utleie på skoler utenfor ovennevnte 

sentrumsområde, foretas av enhetsleder på skolene.” 

3) Irene Winnem Pedersen, sekretær ved Østbyen skole. Datert 15. februar 2012. 

Rektor ved Østbyen skole har lest gjennom utkastet av nye regler for leietakere, å synes det 

var et godt oppsett. 

4) Geir L. Næstby, rektor ved Bankgata skole. Datert 16. februar 2012 

Synes det var et gjennomtenkt og godt dokument. Bare en liten presisering – vi som har 2 

gymsaler, gjelder dette per gymsal Og vi som er 2 organisasjoner i samme bygg – kan vi 

melde inn hver vårt behov 


Viser til punkt 2.3. i utleiereglementet. Skolene kan reservere en gymsal inntil fire valgfrie 

timer pr uke til skolens egne aktiviteter. 

Skolene kan melde inn behov for fire timer per gymsal. Organisasjonene koordinerer seg 

imellom og melder inn behov for, i Bankgatas tilfelle, åtte timer totalt, fire per gymsal. 

Side 207

UTLEIEREGLEMENT FOR GYMNASTIKKSALER 

TILHØRENDE SKOLER I BODØ KOMMUNE 

Utkast pr. 17.2.2012 

Vedtatt av _____________ den xx/yy-2012 

1 

Side 208

INNHOLD 

1. INNLEDENDE BESTEMMELSER................................................................................... 3 

1.1 Virkeområde..................................................................................................................... 3 

1.2 Ikrafttreden ....................................................................................................................... 3 

2. ÅPNINGSTID/PRIORITERINGER VED UTLEIE ........................................................ 3 

2.1 Åpningstid ........................................................................................................................ 3 

2.2 Prioriterte aktiviteter ........................................................................................................ 3 

2.3 Skolens bruk av lokalene.................................................................................................. 3 

2.4 Ansattes bruk av lokalene ................................................................................................ 4 

3. ADMINISTRASJON ........................................................................................................... 4 

3.1 Rådmannen....................................................................................................................... 4 

3.2 Enhetsleder på skolene ..................................................................................................... 4 

3.3 Vaktordning...................................................................................................................... 4 

4. UTLEIE................................................................................................................................. 4 

4.1 Søknader om leie.............................................................................................................. 4 

4.2 Søknadsfrist ved fastleie................................................................................................... 4 

4.3 Søknadsfrist ved tilfeldig leie........................................................................................... 4 

4.4 Fremleie............................................................................................................................ 4 

4.5 Leietid som ikke blir benyttet........................................................................................... 5 

4.6 Manglende oppmøte......................................................................................................... 5 

5. ADGANG TIL ANLEGGENE............................................................................................ 5 

5.1 Adgang til anleggene........................................................................................................ 5 

5.2 Informasjon ...................................................................................................................... 5 

5.3 Nøkler............................................................................................................................... 5 

5.4 Utlån av skolens utstyr og lagerlokaler ............................................................................ 5 

6. BRUK/DISPONERING ....................................................................................................... 5 

6.1 Tilsyn................................................................................................................................ 5 

6.2 Bruk av gymsaler ............................................................................................................. 5 

7. EGENANSVAR – SKADEMELDING............................................................................... 6 

7.1 Egenansvar ....................................................................................................................... 6 

7.2 Erstatningsansvar ............................................................................................................. 6 

7.3 Melding om skade ............................................................................................................ 6 

8. BRUDD PÅ REGLEMENT ................................................................................................ 6 

8.1 Sanksjoner ........................................................................................................................ 6 

9. AVLYSNING – ANNULLERING...................................................................................... 6 

9.1 Vedlikehold/uforutsette hendelser.................................................................................... 6 

9.2 Annullering av utleie........................................................................................................ 7 

10. KLAGER............................................................................................................................. 7 

10.1 Klager angående anleggenes tilstand, tilrettelegging m.v.............................................. 7 

11. UTLEIEPRISER ................................................................................................................ 7 

2 

Side 209

1. INNLEDENDE BESTEMMELSER 

1.1 Virkeområde. 

Dette reglementet gjelder for utleie av kommunale gymsaler knyttet til skoler, utenfor 

ordinær undervisningstid. 

All bruk av anleggene skal skje i samsvar med dette reglementet og de til en hver tid 

gjeldende ordensreglement for anleggene. 

Anleggene stilles til disposisjon i den stand de er, med det fastmonterte utstyret som er til 

stede. 

1.2 Ikrafttreden 

Dette reglementet trer i kraft fra 1.8.2012. 

2. ÅPNINGSTID/PRIORITERINGER VED UTLEIE 

2.1 Åpningstid 

Anleggets drift følger skoleruta. Det vil si at gymsalene er tilgjengelig for eksterne brukere 

f.o.m. uke 36 t.o.m. uke 22 (ca. 1. september til ca. 1. juni) på hverdager (mandag til fredag) 

fra kl. 16:00 – kl. 22:00. 

I alle skolens ferier, planleggingsdager, helger med mer er anlegget stengt, unntatt dersom 

særskilte avtaler er inngått. 

2.2 Prioriterte aktiviteter 

Gymnastikksalene skal på hverdager mellom kl. 16:00 – kl. 22:00 primært brukes til: 

Aktiviteter som kan ivareta og utvikle trivsel, tilhørighet og et generelt bedre miljø for 

nærområdets beboere. 

Fysiske aktiviteter rettet mot barn og unge 

Allmenne kulturorganisasjoner 

Tildeling skjer i hovedsak etter følgende prioritering: 

a. Den enkelte skole (inntil fire timer pr. uke til egne aktiviteter – ansatte etter kl. 21:00) 

b. Allsidige barneidrettsskoler og barnegrupper 7-12 år (før kl. 20:00) 

c. Barn og ungdomsgrupper 13-18 år (før kl. 21:00) 

d. Idrettslag og lignende med aktører over 18 år (etter kl. 20:00/ kl. 21:00) 

e. Bedriftsidrettslag, private mosjonsgrupper mv. for voksne (etter kl. 21:00) 

Aktivitetstid i gymsaler tildeles primært til de idretter/aktiviteter som avvikler sine ordinære 

konkurranser/kamper innendørs i saler og haller. 

2.3 Skolens bruk av lokalene 

Skolene kan reservere en gymsal inntil fire valgfrie timer pr uke til skolens egne 

aktiviteter. 

Trengs imidlertid ikke de fire timene til egen aktivitet, meldes dette snarest til 

tildelingsansvarlig som omfordeler den frigjorte tiden. 

Resterende tid fordeles til lag og foreninger etter søknad. 

Skolens egne arrangement/opplegg gis prioritet foran ordinær ettermiddagsaktivitet. 

3 

Side 210

For skolens arrangement på hverdager utover de fastlagte fire timene skal det to uker i 

forveien gis beskjed til de faste brukerne og til kulturkontorets tildelingsansvarlig om at 

ordinær aktivitet utgår. 

2.4 Ansattes bruk av lokalene 

Ansattes bruk av lokalene begrenses til to timer pr uke innenfor skolens reserverte tid. 

Primært fra kl. 21:00- kl. 22:00. 

3. ADMINISTRASJON 

3.1 Rådmannen 

Utleie av gymnastikksaler på ettermiddagstid på hverdager tildeles av den som rådmannen til 

enhver tid bestemmer. 

Ved ikrafttredelse av dette reglementet delegeres tildelingsansvaret for alle sentrumsskolene, 

fra Støver skole i øst til Løpsmarka skole i vest, til kulturkontoret. 

All annen utleie, og utleie på skoler utenfor ovennevnte sentrumsområde, foretas av 

enhetsleder på skolene. 

3.2 Enhetsleder på skolene 

Den praktiske gjennomføringen ved utleie av gymsalene som kommer inn under dette 

reglementet administreres av enhetsleder på skolene. Som eksempel nevnes underskrift av 

leieavtale, utlevering/utkvittering av nøkler, administrasjon av vakthold, orientering om 

lokalene og særskilte forhold, omvisning i lokalene, renhold, teknisk drift, med mer. 

Enhetsleder delegerer praktiske gjøremål til andre ansatte på skolen. 

3.3 Vaktordning 

Hva som er tilfredsstillende vakt- eller tilsynsordning vurderes av den enkelte skole. 

4. UTLEIE 

4.1 Søknader om leie 

Søknader om bruk av gymsalene i utleietiden sendes til den som rådmannen til enhver tid 

bestemmer etter punkt 3.1 i dette reglementet. Søknader om utleie utenfor utleietiden sendes 

enhetsleder ved aktuell skole. 

4.2 Søknadsfrist ved fastleie 

Søknadsfrist 1. mai. 

4.3 Søknadsfrist ved tilfeldig leie 

For tilfeldig leie ved arrangement bør tildelingsansvarlig ha mottatt søknaden minst en måned 

før bruk skal finne sted. 

4.4 Fremleie 

Tildelt leietid kan ikke overlates til andre. 

4 

Side 211

4.5 Leietid som ikke blir benyttet 

Leietakere som ikke kan nytte tildelt tid, skal uten opphold, og senest 1-en uke før 

avtalt tidspunkt for leie, melde til tildelingsansvarlig. Se punkt 3.1. 

4.6 Manglende oppmøte 

Alle som blir oppmerksom på at timer står ubrukt mer enn to ganger på rad, bes melde fra til 

tildelingsansvarlig. Dersom et lag uteblir mer enn to ganger på rad uten å melde fra, kan laget 

fratas tildelt leietid. 

5. ADGANG TIL ANLEGGENE 

5.1 Adgang til anleggene 

For å få adgang til gymnastikksalene i henhold til inngåtte avtaler, må leietaker ta kontakt 

med enhetsleder i de aktuelle anleggene. 

5.2 Informasjon 

Enhetsleder skal informere leietaker om de regler og rutiner som gjelder for bruk av 

anlegget. 

Leietaker skal også gjøres kjent med anleggets branninstruks og alarm. 

Leietaker skal kvittere på at de er gjort kjent med reglene og at disse vil bli fulgt. 

5.3 Nøkler 

Utlevering av nøkler skal alltid skje mot kvittering på fastsatt kontraktskjema. 

Det kan kreves et depositum før utlevering av nøkler. Utleverte nøkler skal leveres tilbake til 

skolen umiddelbart etter endt leieperiode. Ved tap av utlevert nøkkel stilles leietaker 

økonomisk ansvarlig for eventuell skifting av lås i anlegget eller deler av dette. 

5.4 Utlån av skolens utstyr og lagerlokaler 

Skolens inventar og læremidler kan ikke disponeres i forbindelse med utleie uten at det 

foreligger avtale om dette. Når enhetsleder finner det forsvarlig, kan han/hun låne ut skolens 

læremidler til bruk i skolens egne lokaler, dersom det blir betjent av kyndig person. 

Inventar og læremidler kan ikke lånes ut til bruk utenfor skolen uten at det foreligger spesiell 

tillatelse fra enhetsleder. 

Hvorvidt leietaker kan få disponere deler av skolens lagerlokaler til oppbevaring av utstyr 

besluttes av enhetsleder. 

6. BRUK/DISPONERING 

6.1 Tilsyn 

Leietaker skal i søknaden oppgi kontaktperson for laget. 

Endringer skal meldes til Rådmannens kontaktperson senest 7 dager før skifte. Det skal 

oppgis navn, (e-post)adresse og telefonnr. 

Leietaker er ansvarlig for nødvendig tilsyn og vakthold. Dette innebærer bl.a. ansvar for å 

påse at ingen utover de som skal delta i aktivitet oppholder seg i skolens lokaler. 

6.2 Bruk av gymsaler 

I tillegg til andre punkter i utleiereglementet, gjelder følgende; 

5 

Side 212

Laget/gruppen kan ikke trene uten at ansvarlig lagleder/trener er tilstede. Lagleder/trener 

skal være den siste som forlater lokalene. Ansvarlig person skal være fylt 18 år. 

Tildelte tider skal følges. Lagleder/trener er ansvarlig for at laget/gruppen er gjort kjent 

med ordensreglene, branninstruks og alarm i anlegget og at laget/gruppen forholder seg til 

tildelt areal. 

Alt treningstøy, sko, klær, redskaper, (baller m.v) skal være grundig rengjort før det 

brukes innendørs. 

Sko med knotter eller såler som setter merker på gulvet tillates ikke brukt innendørs. 

Bruk av kvae/klister er forbudt. 

Kun ”filtball” er tillatt ved fotballsparking. 

Unødvendig tilgrising av anlegget (eks. mye sand i ganger, rot og søl i garderober med 

mer) skal ryddes opp etter endt trening. 

7. EGENANSVAR – SKADEMELDING 

7.1 Egenansvar 

Bodø kommune har ikke ansvar for skade eller tap som leietaker eller andre måtte bli påført 

ved bruk av anleggene i leieperioden. Kommunen er uten ansvar for tapte eiendeler i 

utleieperioden. 

7.2 Erstatningsansvar 

Leietaker er erstatningsansvarlig for skader leietakeren selv eller andre påfører anleggene i 

leieperioden. Ved utløsning av alarm er laget/leietaker som utløser alarmen ansvarlig for å 

dekke utrykkingskostnadene. 

7.3 Melding om skade 

Leietaker er forpliktet til straks å melde fra om en påført skade på person eller anlegget. 

Skaden meldes til enhetsleder på skolen. 

8. BRUDD PÅ REGLEMENT 

8.1 Sanksjoner 

Brudd på dette reglement og på bruks- og ordensreglement, kan medføre bortvisning. 

Likeledes kan avtalt leietid inndras og adgang kan utelukkes for kortere eller lengre tid. 

9. AVLYSNING – ANNULLERING 

9.1 Vedlikehold/uforutsette hendelser 

Ved stenging av anlegget på kort varsel pga uforutsette hendelser melder enhetsleder fra til 

brukerne og til tildelingsansvarlig. 

Nødvendig vedlikehold/rehabilitering, som medfører stenging av anlegget over en uke, 

forsøkes gjort i skolens ferier. Enhetsleder på skolen gir beskjed om stenging til brukerne og 

tildelingsansvarlig minst 14 dager før planlagt rehabilitering. 

6 

Side 213

9.2 Annullering av utleie 

Ved uforutsette hendelser som medfører at utleie må annulleres, har leietaker ingen krav 

overfor kommunen. Avgjørelse om annullering tas av enhetsleder i samråd med 

tildelingsansvarlig. 

10. KLAGER 

10.1 Klager angående anleggenes tilstand, tilrettelegging m.v. 

Eventuelle klager i forbindelse med anleggenes tilstand eller tilrettelegging sendes skriftlig til 

tildelingsansvarlig, se punkt 3.1. 

11. UTLEIEPRISER 

 

 

 

 

 

 

Bystyret bestemmer årlig utleieprisene i kommunale gymnastikksaler. 

I 2012 har frivillige lag og foreninger for barn og ungdom til og med 19 år gratis 

lokaler i kommunens gymsaler til sine faste aktiviteter/treninger/undervisning. 

I 2012 er leieprisen for voksne brukere fra 20 år og eldre kr 180,- pr time. 

Der brukere er både voksne og barn/unge, bestemmes utleiepris etter prosentvis antall 

voksne og barn/unge. 

Voksenopplæringslovens § 21 gir fritak for leie av undervisningslokaler for lokale 

arrangører som er godkjent etter denne loven. Dette gjelder kun for undervisningstiden. 

Arrangement i regi av Bodø kommune fritas for leie i egne bygg og anlegg. 

Kommersielle arrangement skal ha egen avtale. 

Leieinntektene tilfaller den enhet rådmannen til en hver tid bestemmer. Ved ikrafttreden 

av dette reglement gjelder følgende: 

Kulturkontorets tildelingsansvarlig krever inn vedtatt leiebeløp for den ordinære 

ettermiddagsaktiviteten på hverdager på sentrumsskolene, fra Støver i øst til 

Løpsmarka i vest. 

På skoler utenfor sentrumsområdet krever enhetsleder inn leie for den ordinære 

ettermiddagsaktiviteten. 

Enhetsleder på alle skolene krever inn leie til arrangement, helge- og ferieaktivitet 

I særskilte tilfeller kan leie reduseres eller fravikes. Dette avgjøres av rådmannen. 

7 

Side 214

Folkehelsekontoret 

Saksframlegg 


22.02.2012 12021/2012 2010/15886 G00 



12/36 Bystyret 29.03.2012 

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og 

påvirkningsfaktorer - folkehelseforskriften. 

Sammendrag 

Bodø kommune synes det er positivt at helseog omsorgsdepartementet er raskt ute med å fremme 

folkehelseforskriften med hjemmel i ny folkehelselov. Imidlertid krever forskriften økte ressurser til 

plan – og analyse delen i Bodø kommune. 

Departementet bør bli mer konkret i forhold til å standardisere det tematiske innholdet slik at 

kommunene kan sammenligne og samarbeide om utarbeidelse oversikt over helsetilstand og 

påvirkningsfaktorer. Det er også behov for å videreutvikle Kommunehelsa 

(www.fhi.no/kommunehelsa) da innholdet er mangelfullt i forhold til noen sentrale folkehelsetema. 


Helse- og omsorgsdepartementet inviterer i brev av 21.desember 2011 til høring av forskrift om 

oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Høringsfrist er 21. mars 2012. Forskriften ble 

varslet i folkehelseloven § 5, og har som formål å regulere nærmere arbeidet med å ha en oversikt 

over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Forskriften skal legge til rette for et systematisk 

og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, og å samordne og standardisere arbeidet med helseoversikter. 

Hovedtrekk i forslaget: 

Departementet foreslår at forskriften gir kommunen og fylkeskommunen plikt til å utarbeide 

en skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hvert 4. år. Hovedarbeidet 

med kunnskapsinnhenting skal gjøres i tilknytning til dette arbeidet 

Forslag til forskrift angir oversiktens innhold på et overordnet nivå. Dette begrunnes med at 

en konkret innholds angivelse i mindre grad gir anledning til lokale og regionale tilpasninger 

Det er i forskriften ikke satt krav til at kommunen skal gjennomføre 

befolkningsundersøkelser, men at man skal basere seg på opplysninger som statlige 

helsemyndigheter og fylkeskommunen gjøres tilgjengelig. Man skal også innhente kunnskap 

fra de kommunale helse – og omsorgstjenestene, samt kunnskap om faktorer og 

utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. 

Plan – og bygningsloven er en sentral lov i folkehelsearbeidet. Oversikt over helsetilstand og 

påvirkningsfaktorer skal inngå som en del av kommunens planstrategi, jfr plan – 

bygningslovens § 10 -1. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan – og 

bygningsloven kap. 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Mål 

og strategier bør ta utgangspunkt i oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. 

Side 215

Vurderinger 

Hovedformålet med oversiktene etter folkehelseloven er å ha kunnskap om helsetilstand og 

påvirkningsfaktorer for helse på populasjonsnivå som grunnlag for mål, strategier og tiltak i et 

langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Departementet foreslår at forskriftens formål skal være å 

legge til rette for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid, og å samordne og standardisere arbeidet 

med, og innhold i oversikter. Denne forskriftreguleringen skal bidra til å sikre at oversiktarbeidet 

blir mer målrettet og effektivt. 

Både kommuner og fylkeskommuner skal basere sitt oversiktsarbeid på opplysninger som kommer 

fra Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI). Disse opplysningene er basert på statistikk fra sentrale 

helseregistre, samt annen relevant statistikk. FHI skal utarbeide folkehelseprofil for hver kommune 

1. kvartal hvert år, samt etablere og oppdatere statistikkbank. Folkehelseprofilen for Bodø 

kommune ble mottatt i Bodø kommune i januar 2012 der temaene er valgt ut fra et 

forebyggingspotensial. 

Departementet skiller i forslaget til forskrift mellom 2 funksjoner oversikten vil ha: 

En løpende vurdering som skal dokumenteres på en hensiktsmessig måte. 

Å gi grunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet. Det formelle skriftlighetskravet rettes 

mot den oversikten kommunen skal ha for å ivareta det systematiske og langsiktige arbeidet 

forankret i planstrategi og kommuneplan. 

Forslag til forskrift er for lite konkret i forhold til å standardisere det tematiske innholdet i 

oversiktene, noe som får konsekvenser for muligheten for sammenlikning mellom kommuner og 

fylker. Utfordringene med manglende datagrunnlag gjenspeiles også i folkehelseprofilene fra FHI 

der mange interessante data foreløpig ikke finnes på kommunenivå. I tillegg er det en rekke sentrale 

tema som dekkes dårlig blant annet livsstil, egenopplevd helse, og ikke minst faktorer som styrker 

helsen. Det bør også være mulig å gjøre tilgjengelig for kommunen på en systematisk måte all den 

data som nå rapporteres inn fra spesialisthelsetjenesten til staten pga kravene om betalingsplikt for 

medisinske diagnoser og ferdigbehandlede pasienter, og som er relevant for å beskrive 

helsetilstanden for befolkningen i kommunen. 

Selv om folkehelsearbeidet fra tidligere har vært lovfestet for kommunen er det økte kravet til 

systematikk og kunnskapsbasert arbeid noe som krever økte ressurser til innsamling og analyse av 

data. 

KS sier i en uttalelse følgende: 

“KS ser behovet for at det utarbeides bedre oversikt over helsetilstand i befolkningen til bruk i det 

lokale arbeidet. Analyser, strategier og systematisk tiltak vil imidlertid kreve en styrking av plan – 

og analyse delen i kommunene. KS mener at målene i folkehelseloven ikke kan nås uten betydelig 

økning i økonomiske og administrative ressurser til kommunene.” 


Bodø kommune synes det er positivt at helse – og omsorgsdepartementet nå presenterer forslag til 

forskrift om helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Forslaget er imidlertid for lite konkret i forhold til 

å standardisere det tematiske innholdet, noe som får konsekvenser for sammenlikning og 

samordning av oversiktarbeidet. En ber også departementet vurdere om det er data som rapporteres 

inn til staten fra spesialisthelsetjenesten i forbindelse med betalingsplikt for sykehustjenester fra 

1.1.12 som kan brukes også i denne sammenheng, dvs som er relevante for å beskrive befolkningen 

helsetilstand. 

Side 216

Bodø kommune mener forskriften vil kreve en styrking av plan – og analysedelen i kommunen og 

ber om økte ressurser til dette arbeidet. 


1. Bodø kommune synes det er positivt at helse – og omsorgsdepartementet fremmer forslag til 

forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Forslaget er imidlertid for 

lite konkret i forhold til å standardisere det tematiske innholdet og vil gjøre det vanskelig for 

kommunene å sammenligne sin virksomhet innenfor dette området. Det er behov for en 

tydeligere avklaring av ansvar mellom stat, fylkeskommune og kommune i forhold til 

kunnskapsinnhenting. 

2. Det er behov for å videreutvikle Kommunehelsa (www.fhi.no/kommunehelsa) da innholdet 

er mangelfullt i forhold til en rekke sentrale folkehelsetema så som livsstil, egenopplevd 

helse, og ikke minst faktorer som styrker helsen. 

3. Det må være et statlig ansvar og skaffe til veie et nødvendig statistikkgrunnlag for det 

langsiktige folkehelsearbeidet i Norge. Det bør vurderes om innrapporterte data fra 

spesialisthelsetjenesten til staten i forbindelse med betalingsplikt fra 1.1.12 også kan brukes 

i denne sammenheng. I forhold til sosioøkonomiske forhold er det også slik staten sitter på 

viktige virkemidler der data kan rapporteres på kommunenivå. 

4. Analyser, strategier og systematiske tiltak vil kreve en styrking av plan – og analyse delen i 

kommunen. En økning i ressurser til kommunen må til hvis dette arbeidet skal 



5. Bodø kommune synes det er positivt at helse – og omsorgsdepartementet fremmer forslag til 

forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Forslaget er imidlertid for 













8. Analyser, strategier og systematiske tiltak vil kreve en styrking av plan – og analyse delen i 




Fellesforslag fra komiteen 

Endringer i innstillingens Pkt. 1. Første setning: ordet synes erstattes med mener. 

Nytt punkt 1 med endringer: 

Side 217

Bodø kommune har alltid vært opptatt av å være i front når det gjelder folkehelsearbeid. Fortsetter 

så med innstillingens punkt.1; Bodø kommune synes det er positivt… 

Nytt punkt 4 med endringer: 

Analyser, strategier og systematiske tiltak vil kreve en styrking av plan – og analyse delen i 

kommunen. Bodø kommune forutsetter at en slik styrking kompenseres økonomisk. Særlig små 

kommuner vil ha utfordringer med å ha tilstrekkelig personell for å løse denne oppgaven. 

Votering 

Innstillingen med komiteens forslag til endringer ble enstemmig tiltrådt 

Innstilling fra komite for levekår: 

1. Bodø kommune har alltid vært opptatt av å være i front når det gjelder folkehelsearbeid. 

Bodø kommune mener det er positivt at helse – og omsorgsdepartementet fremmer forslag 

til forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Forslaget er imidlertid for 













4. Bodø kommune forutsetter at en slik styrking kompenseres økonomisk. Særlig små 

kommuner vil ha utfordringer med å ha tilstrekkelig personell for å løse denne oppgaven. 

Analyser, strategier og systematiske tiltak vil kreve en styrking av plan – og analyse delen i 




rådmann 

Saksbehandler: Tom Solli 

Side 218



Høringsnotat: Forskrift om oversikt over helsetilstand og påvikrningsfaktorer 

(folkehelseforskriften). 

Side 219

Utekontakten 

Saksframlegg 


17.02.2012 10977/2012 2012/1430 



12/37 Bystyret 29.03.2012 

Prosjekt Ungdom i Sentrum - videreføring 

Sammendrag 

Tiltaket ”Ungdom i sentrum” ble etablert etter en bekymringssak fra Utekontakten i SLT- nettverket 

9. desember 2009. Bekymringen dreide seg om at risikoutsatt ungdom samles i sentrum og trekkes 

mot negative aktiviteter. SLT-nettverket var omforent i bekymringen, og mandager ble identifisert 

som en spesielt urolig dag i sentrum. Derav arbeidstittelen ”aktivitetsmandag”. Utekontakten og 

Kulturkontoret etablerte et prøveprosjekt rettet mot en spesifikk gruppe på ca. 40 ungdommer. 

Tiltaket viste seg å være så populært at det ble innlemmet som del av daglig drift. Det ble søkt og 

innvilget fattigdomsmidler fra BLD. Tiltaket er forankret i Ruspolitisk handlingsplan 5.2 e og i 

Levekårs-arbeidet, fokusområde frafallsproblematikk. 


Mål med tiltaket har vært å 1) synliggjøre de eksisterende aktivitetstilbud som finnes i kommunen 

og 2) fange opp og hjelpe unge som har udekkede hjelpebehov, samt 3) ta målgruppa bort fra 

gatemiljøet. Målgruppen består av ungdom som i stor grad er risikoutsatt på områder som psykisk 

helse, rus, økonomi, bolig, mv. Mange har brutt kontakten med sine primære oppvekstmiljø og 

mangler den sosiale kompetanse for å etablere gode vennerelasjoner. Deltakerne kommer fra alle 

bydeler, men søker opphold i sentrum på fritiden. Mange av deltakerne har, pga. omstendigheter i 

familien, ikke hatt anledning til å delta i mange av de aktivitetene som tilbys. Tiltaket kan dermed 

bidra til å utvide ungdommens sosiale/ kulturelle kapital. Innholdet i kontakten med de voksne er i 

stor grad konsentrert rundt det å se ressurser og utfordringer hos deltakerne, og stimulere til at de tar 

gode handlingsvalg for seg selv. 

BLDs tildelingskriterier er et viktig premiss for avgrensning av målgruppe. Ungdommene kommer 

på deltakerlista ved at Utekontakten rekrutterer gjennom oppsøkende arbeid. Tilbudet gis ikke 

ungdom som har sporadiske besøk i sentrumsmiljøet. Aktivitetene har derfor ikke vært annonsert 

gjennom de ordinære kanaler som ungdomma.no. Informasjon om hver aktivitet går via sms til 

ungdommene på lista, foreldre blir informert om deltakelse gjennom brev. Se vedlegg. 

Behov for tilbud overfor ungdommer som samles i sentrum, er også tatt opp fra næringsaktører i 

Glasshuset, i møte med kommunens ledelse. 

Noen nøkkeltall: 

Fra oppstart i mars 2010 til d.d. har 264 ungdom deltatt. 

I snitt deltar 14 ungdommer hver mandag. 

Side 220

23 ungdommer har vært med 1 ½ år eller flere. 

55 av deltakerne har fått langsiktig oppfølging gjennom Utekontakten 

I 2011 hadde 57 ungdom beveget seg over i andre miljø/faset seg ut 

Gjennom inneværende 3-årsperiode vil det bli holdt til sammen ca.100 aktiviteter 

Av gjennomførte og planlagte aktiviteter nevner vi: Reball, tennis, golf, økonomikurs, temakveld, 

teatersport, ridning, båtturer, kino, temakveld rusmidler, yoga/ avspenning, juleverksted, klatring, 

selvforsvar, Halloween-fest, aking, besøk Nordlandsbadet, åpen gymsal, musikkvelder, spillkvelder 

med mer. Aktivitetene er skreddersydd for nettopp denne målgruppa, og legger vekt på en 

blanding av dannelse og opplevelse. 

Det brukes ca. ett årsverk på planlegging, koordinering og gjennomføring av tiltaket, fordelt på 

Kulturkontoret og Utekontakten. Etterarbeid i form av individuell oppfølging av ungdom kommer i 

tillegg. Ved de fleste arrangementer det nødvendig med samarbeid med lag/ foreninger, 

kommersielle aktører eller fagfolk, og det knyttes mange gode kontakter i dette samarbeidet. 

Suksess i tiltaket viser seg å være knyttet til flere forhold. For det første en stabil, tilgjengelig og 

profesjonell voksengruppe som kan tilby hjelp ved behov. For det andre er rammene for hver 

aktivitet viktig, som faste dager for informasjon via sms, transport til og fra aktivitetene og få, men 

tydelige regler. Tiltaket har en egen referansegruppe bestående av deltakere, som bidrar med 

innspill til aktiviteter og forsterker tiltakets status i målgruppa. En av tiltakets mest påfallende 

erfaringer, er fravær av involvering fra foreldre til tross for skriftlig informasjon. Utekontakten har 

imidlertid en sterk økning i antall oppfølgings-ungdommer, og inngår i tverrfaglig samarbeid rundt 

disse ungdommene. Utfyllende rapport blir skrevet sommeren 2012. 

Vurderinger 

”Ungdom i sentrum” har vist seg å være vellykket ut fra målsettingene, og har fått stor 

anerkjennelse både lokalt og nasjonalt. Dette gjenspeiler seg bl.a. i Bodø Ungdomsråds anmodning 

om å søke videreføring av tilskudd. Som følge av driftsreduksjon ved Kulturkontoret har tiltaket 

måttet justere målsettinger om bruk av fritidssentre og egen buss. En større andel av midlene brukes 

dermed til kjøp av transport og til kjøp av aktiviteter annensteds. 

Konklusjon 

Fattigdomsforebygging og sosial inkludering er en prioritert satsning både lokalt og nasjonalt. 

”Ungdom i sentrum” treffer behovet for opplevelser, samvær og voksenkontakt for en spesifikk 

målgruppe. ”Ungdom i sentrum” bør derfor videreføres. 


1) Bodø kommune vil søke nye tilskuddsmidler for ”Ungdom i sentrum” når disse gjøres kjent. 

2) Prosjektet vurderes som eventuelt permanent tiltak innenfor eget budsjett i forbindelse med 

økonomiplan 2013-2016. 

Saksbehandler: Randi Helen Albertsen 


Rådmann 

Arne Øvsthus 



Foreldrebrev Forslag til innstilling 


Side 221





Fra AP og SV: 

Pkt. 2) Om det ikke oppnås eksterne midler, etableres prosjektet som tiltak i ordinær drift og sees i 

sammenheng med den reviderte oppvekstplanen. 

Votering 

Forslaget fra AP og SV falt med 6 stemmer (4 AP, 1 SV, 1 Rødt) 





Side 222

Side 223


Saksframlegg 


17.02.2012 11026/2012 2012/1442 


12/4 Eldrerådet 05.03.2012 




12/38 Bystyret 29.03.2012 

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø 

kommune 

Sammendrag 

Bystyret har rettet fokus mot sosialhjelpsordningen i Bodø kommune. NAV Bodø redegjører her for 

status, og foreslår at NAV Bodø utreder og kommer tilbake til bystyret med aktuelle tiltak som kan 

representere en ytterligere forsterking og målretting av tilbudet til spesielt gruppen av 

stønadsmottakere som har gått mer enn 31 måneder på økonomisk sosialhjelp. 


Bakgrunn 

Under sak RS 11/5 NAV Bodø – sosialhjelpssatser gjorde komite for levekår i møte den 17.11.2011 

følgende vedtak: 

Levekårskomiteen ønsker å be om en egen sak om hele organiseringen av sosialhjelpsordningen. 

Herunder særlig fokus den intenderte midlertidighet. Bruk av individuell oppfølgingsplan og ulike 

Borgerlønnsmodeller ønskes problematisert. 

I Bystyrets møte 08.12.11 - PS 11/156 – er så dette fulgt opp hvor: «Bystyret ber Rådmannen 

utarbeide en sak om status i sosialhjelpordningen slik den fungerer i dag. Videre ønsker Bystyret at 

ulike modeller for organisering av ordningen utredes med særlig siktemål på mer individuell 

oppfølging og kvalifisering for å korte ned stønadstiden og sikre mer verdighet i ordningen.» 

Organsiering 

Med NAV-reformen fulgte det nasjonalt krav om at alle kommuner i landet – som minimum – 

skulle organisere arbeidet med økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven i NAV-kontoret. 

Ordfører den gang ledet styringsgruppen for etablering av NAV Bodø og kontoret ble etablert 

24.11.09. 

Sosialhjelpsordningen må sees som del av helheten i NAV’s innsats for å få flest mulig brukere ut i 

arbeid og aktivitet. NAV Bodø er således under en ledelse hvor NAV-leder har resultatansvar for 

hele kontorets virksomhet og slik rapporterer i to styringslinjer til NAV stat og til 

Side 224

kommunaldirektør/ rådmann – avhengig av hvilke tjenester det er snakk om. Kontoret har i dag om 

lag 90 ansatte hvorav rundt 1/3-del av disse er kommunalt ansatte i tidligere Bodø sosialkontor. 

NAV Bodø er organisert i 5 avdelinger med egen avdelingsleder for hver avdeling: 

Mottak og jobbsenter 

Oppfølging 1 

Oppfølging 2 

Marked og samfunn 

Stab 

I NAV Bodø er det en integrert kommunal og statlig tjenestemeny – det skal gis en tverrfaglig 

oppfølging av bruker hvor denne opplever seg ivaretatt innenfor «en-dør». Dette er en visjon men 

NAV Bodø arbeider ut fra den målsetting at bruker skal oppleve seg litt større når denne går ut av 

NAV Bodø – enn hva vedkommende var da han/ hun kom til oss. 

Kontorets engasjement overfor bruker er tuftet på målsettingen om «arbeid først». Dette har også 

som praktisk konsekvens at alle ansatte i kontoret er gitt tilgang til en samlet ”verktøykiste”, enten 

den er statlig eller kommunal. Det viktigste er at kontoret tidligst mulig kan finne en aktiv løsning 

for bruker under «overskriften» best for bruker – billigst for samfunnet! 

Helt kort kan det listes opp de store brukergruppene NAV Bodø har oppfølging av: 

581 helt ledige arbeidssøkere 

1.700 brukere med Arbeidsavklaringspenger 

2.200 sykmeldte i oppfølging fra NAV 

417 brukere siste måned som mottar økonomisk sosialhjelp 

Oppfølgingsmodell 

NAV Bodø er som NAV-kontor innlemmet i en nasjonal fastlagt standard for oppfølgingsmetodikk 

hvor kontoret i oppfølging av brukere over tid følger en fastsatt rutine inneholdende blant annet: 

Arbeidsevnevurdering 

Aktivitetsplan 

Oppfølgingsvedtak 

For NAV står det også sentralt å uttrykke vilkårssetting overfor alle brukere; NAV skal yte service 

og bistand på klart definerte områder samtidig som det skal settes vilkår til bruker om at denne må 

jobbe aktivt for å nå sine mål om arbeid. Det gjøres også klart at til sist har man selv hovedansvar 

for eget liv og egen livssituasjon. Dette kan hverken NAV eller andre instanser ta over. For øvrig 

kan nevnes at NAV Bodø deltar i Styrk-prosjektet mht utvikling av individuell plan for flere 

brukere med behov for dette. 

Bruk av statlige tiltak 

NAV Bodø har i dag et stort antall ulike arbeidsmarkedstiltak – fra praksisplass for ungdom som 

det enkleste til mer omfattende skjermede tiltak i vekst-/ arbeidsmarkedsbedrifter for brukere med 

nedsatt arbeidsevne. Som allerede påpekt er dette en «verktøykiste» også kontorets kommunale 

veiledere på sosialområdet har til disposisjon. 

NAV Bodø har pr 24.01.12 i alt 815 deltakere i ulike statlige arbeidsmarkedstiltak – både i ordinær 

og skjermet sektor, hvorav de største tiltakene her er «praksisplass i ordinær virksomhet» med 181 

deltakere og «utdanning» med 195 deltakere. 

Side 225

Kvalifiseringsprogrammet 

Bodø kommune ved NAV Bodø er også tilført særskilte midler til forsterket innsats gjennom et eget 

Kvalifiseringsprogram for langtids sosialhjelpsbrukere. For 2012 utgjør dette om lag 11,7 mill. 

kroner øremerket formålet, og hvor det gis stor grad av frihet til å tilpasse programmet den enkelte 

deltakers situasjon og utfordringer. For tiden har kontoret 60-70 deltakere i programmet og det er 

rom for å øke dette antallet til 90. 

Kvalifiseringsprogrammet representerer på mange måter den ekstra forsterkingen i kontorets 

innsats overfor de vanskeligst stilte sosialhjelpsbrukerne og som her gir deltakerne en viss 

lønnsinntekt. 

Kartlegging av sosialhjelpsordningen - grunnlagsmateriale 

NAV Bodø har i uke 1-3 i år foretatt kartlegging av samtlige sosialhjelpsbrukere i Bodø siste 3 år 

med vekt på blant annet følgende: 

Antall stønadsmottakere fordelt på antall stønadsmåneder siste 3 år 

Stønadslengde og omsorg for barn 

Stønadslengde og andel uføretrygdede 

Stønadslengde og andel som mottar Arbeidsavklaringspenger (AAP) 

Stønadslengde og andel som har sosialhjelp som eneste inntekt 

Husstandens sammensetting og gjennomsnittlig husleie 

Oversikt over kontorets funn følger dette saksframlegget som vedlegg. 

Funn i kontorets kartlegging av sosialhjelpsmottakerne 

Foruten en generelt god oversikt over brukere på sosialhjelpsordningen står kontoret med noen funn 

som ønskes fremhevet fra kartleggingen: 

I løpet av siste 3 år har kontoret hatt 1155 stønadsmottakere hvor over 709 av disse – eller 61 % 

- har under 10 stønadsmåneder, og av disse har 43% under 5 stønadsmåneder. Det vil heldigvis 

si at de aller fleste av sosialhjelpsmottakere er kun kort tid i økonomisk sosialhjelp. 

I andre «enden» har kontoret 85 brukere (7,4%) som har mer enn 31 stønadsmåneder i løpet av 

siste 3 år. Selv om andelen er lav, er 1 langtids stønadsmottaker 1 for mye. 

Gjennomsnittlig tid hvor bruker mottar økonomisk sosialhjelp i Bodø er i dag om lag 4 ½ 

måned. 

«Innelåsingsutfordringer» er alltid et sentralt tema for NAV. Med det menes brukere som av ulike 

årsaker blir stående fast med sine utfordringer og ikke kommer seg ut av passive ytelser. Det er 

viktig at kontoret får til gode tiltak som virker for langtids sosialhjelpsbrukere. På samme tid ser 

kontoret det som overordentlig viktig at ikke yngre, nye brukere blir stående i passive ytelser fra 

NAV. Det blir derfor alltid et «både og» for NAV når prioriteringer gjøres og tiltak iverksettes. 

Kontoret ser det likevel som særlig nødvendig at en kan få mer kjennskap til - og gå mer i dybden i 

forhold til de 85 stønadsmottakere med over 31 stønadsmåneder. Her vil den avklaring som gjøres i 

forhold til eventuell deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet være et sentralt element. Det kontoret 

allerede vet i dag er at en andel av disse har så vidt store rus- og psykiatriutfordringer at dette 

vanskeliggjør tiltak etter arbeidslinjen. Her vil behovet for koordinerte tjenester fra flere enn NAV 

gjøre seg gjeldende. Mer inngående kjennskap om den enkelte bruker vil likevel gjøre sjansen for 

mer treffsikre tiltak større. 

Side 226

Vurderinger 

NAV Bodø vurderer det slik at den nasjonale oppfølgingsmetodikken man i dag arbeider etter i 

NAV, på en god måte ivaretar bruker og tydeliggjør ens rettigheter og plikter ved bistand fra NAV. 

NAV Bodø følger således de ordninger og det rammeverk som er forankret i nasjonalt lovverk. 

Dette sikrer etter kontorets skjønn en tett og god individuell oppfølging av den enkelte bruker. På 

samme tid samhandler kontoret aktivt med andre tjenester og virksomheter for de brukere der hvor 

det er behov for samordning av tjenestetilbudet og behov for koordinerte tjenester. NAV Bodø 

ønsker slik å bidra til at bruken av individuell plan utvikles. 

Kontorets kartlegging av samtlige brukere som har mottatt økonomisk sosialhjelp siste 3 år har gitt 

god informasjon om brukere og brukergrupper som vil bli benyttet i det videre arbeid. Både i 

forhold til å sikre en midlertidighet i stønadstid og at brukerne får adekvate og gode tilbud om tiltak 

er dette en nyttig kunnskap å ha med seg. 

NAV Bodø vurderer det derfor slik at mer enn behovet for nye tiltaksordninger eller nye modeller 

for organisering av arbeidet vurderes det som viktigst at kontoret fortsatt kan gis mulighet til å gi 

våre brukere en tett og god oppfølging innenfor dagens NAV- plattform. 


1. Bystyret tar saken til orientering. 

2. Gjennom en helhetlig og god oppfølging av NAV’s brukere søkes målet om arbeid og aktivitet 

for den enkelte oppnådd. 

3. NAV Bodø bes om å utrede aktuelle tiltak som kan representere en ytterligere forsterking og 

målretting av tilbudet til spesielt gruppen av stønadsmottakere som har gått mer enn 31 måneder 

på økonomisk sosialhjelp. Administrasjonen bes komme tilbake med egen politisk sak om dette. 

Saksbehandler: Ivar Karlsen 


rådmann 



Trykt vedlegg: 

NAV Bodø – mottakere av sosialhjelp i 2011 Eldrerådets behandling i møte 

den 05.03.2012: 

Fellesforslag fra eldrerådet 

Eldre ser ut til i liten grad å være representert i denne utredningen. Det er allikevel viktig at også 

eldre får den samme støtten som andre har mulighet til, slik at de som virkelig har behov ikke blir 

tilsidesatt grunnet alder. 

Votering 


Side 227

Eldrerådets uttalelse 

Eldre ser ut til i liten grad å være representert i denne utredningen. Det er allikevel viktig at også 

eldre får den samme støtten som andre har mulighet til, slik at de som virkelig har behov ikke blir 

tilsidesatt grunnet alder. 

Ruspolitisk råds behandling i møte den 06.03.2012: 



5. Gjennom en helhetlig og god oppfølging av NAV’s brukere søkes målet om arbeid og 

aktivitet for den enkelte oppnådd. 


målretting av tilbudet til spesielt gruppen av stønadsmottakere som har gått mer enn 31 

måneder på økonomisk sosialhjelp. Administrasjonen bes komme tilbake med egen politisk 

sak om dette. 

Vedtak 

Saken ble enstemmig tatt til orientering 

Råd for funksjonshemmedes behandling i møte den 06.03.2012: 

Enstemmig fellesforslag fra råd for funksjonshemmede 

Tas til orientering 








sak om dette. 

Side 228



Fra Synne Bjørbæk (Rødt) 

Tilleggsforslag: 

Levekårskomiteen mener at for å oppfylle formålet til lov om sosiae tjenester i arbeids og 

velferdsforvaltningen, kreves det spesielle tiltak for gruppen som blir gående lenge på sosialstønad; 

1) Levekårskomiteen ber om at vedtaket fra 17.11.2011 følges opp, og at man dermed starter 

en utredning av ulike “borgerlønns” modeller. 

2) Sosialhjelpsatsene trappes opp til SIFO-norm. 

Votering 

Tilleggsforslag fra Rødt: 

1) Falt med 2 stemmer (SV, Rødt) 

2) Falt med 2 stemmer (SV, Rødt) 









sak om dette. 

Side 229

STØNADSMOTTAKERE 2011 - ALDERSSAMMENSETNING 

Aldersgrupper 

Stønads- 

%-vis 

mottakere 

fordeling 

67 år og over 11 1,0 

45-66 262 22,7 

25-44 532 46,2 

18-24 340 29,5 

Under 18 år 0 0,0 

Ugyldig f.nr. 7 0,6 

Totalt 1152 100 

N=1152 

67 år og over 

45-66 

25-44 

18-24 

Under 18 år 

Ugyldig f.nr. 

Side 230

STØNADSMOTTAKERE 2011 - ANTALL STØNADSMÅNEDER SISTE ÅR (2011) 

Stønadsmåneder Stønads- %-vis 

2011 mottakere fordeling 

12 52 4,5 

10-11 98 8,5 

7-9 124 10,8 

4-6 220 19,1 

2-3 201 17,4 

1 333 28,9 

Uoppgitt 124 10,8 

Totalt 1152 100 

N=1152 

12 

10-11 

7-9 

4-6 

2-3 

1 

Uoppgitt 

Side 231

STØNADSMOTTAKERE 2011 - ANTALL STØNADSMÅNEDER SISTE 3 ÅR (2009-2011) 

Stønadsmåneder Stønads- %-vis 

2009 - 2011 mottakere fordeling 

36 46 4,0 

31-35 39 3,4 

26-30 59 5,1 

21-25 73 6,3 

16-20 83 7,2 

11-15 146 12,6 

6-10 213 18,4 

1-5 496 42,9 

Totalt 1155 100 

N=1155 

36 

31-35 

26-30 

21-25 

16-20 

11-15 

6-10 

1-5 

Side 232

STØNADSMOTTAKERE 2011 - OMSORG FOR BARN SISTE 3 ÅR (2009-2011) 

Stønadsmåneder Omsorg for barn Antall barn 

2009 - 2011 antall barn pr. stønadsmottaker 

36 50 1,09 

31-35 38 0,97 

26-30 41 0,69 

21-25 44 0,60 

16-20 48 0,58 

11-15 71 0,49 

6-10 95 0,45 

1-5 190 0,38 

Totalt 577 0,49 

1,20 

1,00 

0,80 

0,60 

0,40 

0,20 

0,00 

36 31-35 26-30 21-25 16-20 11-15 6-10 1-5 

Side 233

STØNADSMOTTAKERE 2011 - ANDEL PERSONER SOM MOTTAR UFØRETRYGD 

Stønadsmåneder Supplering til % som mottar 

2009 - 2011 Uføretrygd uføretrygd 

36 5 10,87 

31-35 6 15,38 

26-30 5 8,47 

21-25 4 5,48 

16-20 5 6,02 

11-15 10 6,85 

6-10 16 7,51 

1-5 35 7,06 

Totalt 86 7,45 

N=1155 

16,00 

14,00 

12,00 

10,00 

8,00 

6,00 

4,00 

2,00 

0,00 

36 31-35 26-30 21-25 16-20 11-15 6-10 1-5 

Side 234

STØNADSMOTTAKERE 2011 - ANDEL PERSONER SOM MOTTAR ARBEIDSAVKLARINGSPENGER 

Stønadsmåneder Supplering til % som mottar 

2009 - 2011 AAP arbeidsavklaringspenger 

36 4 8,70 

31-35 10 25,64 

26-30 13 22,03 

21-25 21 28,77 

16-20 26 31,33 

11-15 43 29,45 

6-10 53 24,88 

1-5 78 15,73 

Totalt 248 21,47 

N=1152 

35,00 

30,00 

25,00 

20,00 

15,00 

10,00 

5,00 

0,00 

36 31-35 26-30 21-25 16-20 11-15 6-10 1-5 

Side 235

STØNADSMOTTAKERE 2011 - SOSIALHJELP SOM ENESTE INNTEKTSKILDE SISTE 3 ÅR (2009-2011) 

Stønadsmåneder Kun % som kun 

2009 - 2011 Sosialhjelp mottar sosialhjelp 

36 16 34,78 

31-35 17 43,59 

26-30 18 30,51 

21-25 17 23,29 

16-20 24 28,92 

11-15 41 28,08 

6-10 62 29,11 

1-5 164 33,06 

Totalt 359 31,08 

N=1155 

45,00 

40,00 

35,00 

30,00 

25,00 

20,00 

15,00 

10,00 

5,00 

0,00 

36 31-35 26-30 21-25 16-20 11-15 6-10 1-5 

Side 236

STØNADSMOTTAKERE 2011 - HUSSTANDER OG GJ.SNITTLIG HUSLEIE 

Husstandens 

sammensetning 

Enslig 

Par uten barn 

Enslig/par med 1 barn 







Antall Gjennomsnittlig Bodø kommunes 

husstander husleie veil. boutgiftsgrense 

359 5 560 5 000 

51 6 177 5 500 

99 7 051 6 500 

81 8 093 7 000 

34 8 937 7 500 

12 9 705 8 000 

8 10 474 8 500 

6 10 133 9 000 

1 12 240 9 500 

Side 237

STØNADSMOTTAKERE 2011 - DIVERSE 

Stønads- 

%-vis 

mottakere 

fordeling 

Bostedsløse 83 7,2 

Hj.boende barn o.18 84 7,3 

Kun engangsytelse 108 9,4 

Suppl. Annen innt. 439 38,0 

N=1155 

Side 238

Økonomikontoret 

Saksframlegg 


14.03.2012 16787/2012 2011/10125 033 



12/39 Bystyret 29.03.2012 

Krav om lovlighetskontroll i tilleggssak PS 12/21 Daniel 

Bjarmann-Simonsen (H) - søknad om fritak fra politiske verv 

Sammendrag 

I bystyrets møte 09.02.12 ble Daniel Bjarmann-Simonsen innvilget fritak fra politiske verv i Bodø 

kommune. Krav om lovlighetskontroll av avgjørelsen er fremmet ved brev datert 28.02.12, 

underskrevet av bystyremedlemmene Svein Olsen, Synne Bjørbæk og Brigt Kristensen. Det bes 

spesielt om en vurdering av hvorvidt vilkårene for fritak etter kommuneloven § 15 nr. 2 er oppfylt. 

Søkeren anfører at han opplever en stor belastning i sitt arbeidsforhold. Det legges til grunn at 

situasjonen gjør det ekstra byrdefullt å skjøtte de politiske vervene på en tilfredsstillende måte. 

Rådmannen mener begrunnelsen ligger innenfor intensjonen med kommunelovens bestemmelse og 

i samme kategori som tidligere tilfeller bystyret har imøtekommet. 


Daniel Bjarmann-Simonsen ba i søknad av 02.02.12 om fritak fra sine verv i bystyret, komite for 

plan, næring og miljø, Dialogforum, kommunal valgnemnd og Råd for funksjonshemmede. 

Søknaden ble begrunnet med arbeidsmengden i hans stilling som politisk rådgiver for ordføreren, 

samt muligheten for å kunne ivareta rådgiverfunksjonen best mulig. 

I bystyrets møte 09.02.12 ble søknaden om fritak innvilget for det tidsrom han innehar stillingen 

som politisk rådgiver for ordføreren. De politiske vervene ble fordelt ved opprykk og nyvalg, jf. 

kommuneloven § 16 nr. 2 og 3. 

Krav om lovlighetskontroll av avgjørelsen er fremmet ved brev datert 28.02.12, underskrevet av 

bystyremedlemmene Svein Olsen, Synne Bjørbæk og Brigt Kristensen. Sett i lys av lovens 

bestemmelse om rett til å stille til valg og plikt til å motta valg, anføres det at en 100 % stilling som 

politisk rådgiver vanskelig kan sies å være uforenelig med å skjøtte vervet som folkevalgt. Dette 

fordi de færreste folkevalgte opplever et slikt samsvar mellom stilling og verv. Videre hevdes det å 

være et demokratisk paradoks at en som ved valget får folkets tillit må innvilges fritak fem måneder 

senere, fordi jobben som yrkespolitiker er så mye viktigere og må ta all disponibel tid. 

Følgelig ønskes det en lovlighetskontroll i medhold av kommuneloven § 59, hvor det skal tas 

stilling til om avgjørelsen er innholdsmessig lovlig, er truffet av kompetent myndighet og er blitt til 

på lovlig måte. 

Side 239

Vurderinger 

I henhold til kommuneloven § 15 nr. 2 kan kommunestyret etter søknad innvilge fritak fra politiske 

verv for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden. Fritak er betinget av at vedkommende “ikke 

uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning” kan skjøtte sine plikter i vervet. Det siktes i 

første rekke til sykdom og andre sterke velferdsgrunner, og lovens forarbeider gir uttrykk for en 

intensjon om at praksis skal være restriktiv (jf. Ot.prp. nr. 42 (1991-92) s. 271). 

Rådmannen bemerker kort at bystyret er tillagt myndighet til å behandle søknader om fritak fra 

politiske verv, og at det i vårt tilfelle er truffet avgjørelse i bystyrets møte 09.02.12. 

Det videre vurderingstema blir således om vilkårene for fritak etter kommuneloven § 15 nr. 2 er 

oppfylt. 

I brev av 02.02.12 oppgir Daniel Bjarmann-Simonsen arbeidsmengden i sin sivile jobb som 

begrunnelse for søknaden om fritak fra politiske verv i kommunen. 

Stor belastning i søkerens arbeidsforhold vil i følge juridisk litteratur kunne være en fritaksgrunn, så 

fremt situasjonen gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervene medfører. En står her 

overfor en forholdsvis skjønnsmessig vurdering, hvor en ikke godt kommer utenom hvordan 

søkeren selv oppfatter egen situasjon. 

Det er på det rene at Daniel Bjarmann-Simonsen innehar en stilling som politisk rådgiver for 

ordføreren. Til media (blant annet Avisa Nordland 13.03.12) opplyser søkeren at arbeidsdagene 

varer i tolv til seksten timer, og at dette ikke var noe han kunne forutse da han startet i jobben. 

Slik rådmannen ser det, dreier det seg om en stor arbeidsbelastning som må kunne sies å avvike fra 

det normale. Siden stillingen ble tiltrådt i forbindelse med utfallet av kommunevalget i 2011, er det 

en situasjon som søkeren ikke med rimelighet kunne forutse da han stilte til valg. 

Bystyremedlemmene Svein Olsen, Synne Bjørbæk og Brigt Kristensen anfører i sitt krav om 

lovlighetskontroll, at karakteren av stillingen ikke kan være uforenelig med Daniel Bjarmann- 

Simonsens politiske verv i kommunen. Det poengteres at de færreste folkevalgte opplever et slikt 

samsvar mellom stilling og verv. 

Daniel Bjarmann-Simonsen har imidlertid ikke påberopt seg jobbens karakter som grunnlag for 

fritak fra sine verv. Faglig sett vil stillingen som politisk rådgiver riktig nok være et godt grunnlag 

for å fylle de politiske vervene, og således kanskje kunne gi et fortrinn i forhold til de fleste andre 

folkevalgtes utgangspunkt. Likevel mener rådmannen at dette ikke kan anses å kompensere for den 

ekstraordinære belastningen Daniel Bjarmann-Simonsen har som følge av stor arbeidsmengde. 

Videre vil kommunens praksis i liknende tilfeller være et moment av betydning. Bodø kommune 

forholder seg til lovens intensjon om restriktiv praksis, samtidig som det foretas en vurdering av 

hver enkelt sak der en setter hensynet til den som søker seg fritatt opp mot hensynet til et 

fungerende lokaldemokrati. 

Antallet saker begrunnet med søkerens arbeidsforhold har vært begrenset, og søknadene har derfor i 

det alt vesentlige blitt innvilget når de har vært til behandling. Omfanget av liknende fritakssaker 

fremstår med andre ord ikke som problematisk, og det synes klart at kommunens praksis ikke har 

utløst betydelig flere søknader. 

Side 240


Den store belastningen Daniel Bjarmann-Simonsen opplever i sitt arbeidsforhold, gjør det ekstra 

byrdefullt å skjøtte de politiske vervene på en tilfredsstillende måte. Rådmannen mener 

begrunnelsen ligger innenfor intensjonen med kommunelovens bestemmelse og i samme kategori 

som tidligere tilfeller bystyret har imøtekommet. Det anbefales følgelig at bystyret fastholder sitt 

vedtak. 


Bodø bystyre fastholder sitt vedtak i tilleggssak PS 12/21 Daniel Bjarmann-Simonsen (H) – søknad 

om fritak fra politiske verv. 

Saksbehandler: Lars-Jørgen Gunnestad 


rådmann 

Kornelija Rasic 

konst. økonomisjef 


1 Søknad om fritak fra politiske verv i Bodø kommune 

2 Daniel Bjarmann-Simonsen (H) - søknad om fritak fra politiske verv 

3 Lovlighetskontroll 


Ingen 

Side 241

Daniel Bjarmann-Simonsen 

Bodøsjøveien 23 H206 

8070 Bodø 2. februar 2012 

Bodø kommune 

v/bystyret 

SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV I BODØ KOMMUNE 

Jeg ser meg nødt til å søke om fritak fra mine nåværende politiske verv i Bodø kommune så lenge jeg 

innehar rådgiverfunksjonen for ordføreren. 

Begrunnelsen for dette er blant annet arbeidsmengden og muligheten for å kunne ivareta 

rådgiverfunksjonen best mulig. 

Jeg søker fritak fra følgende verv: 

 

 

 

 

 

Bystyret, medlem 

Komite for plan, næring og miljø, medlem 

Dialogforum, 2. varamedlem 

Kommunal valgnemnd, medlem 

Rådet for funksjonshemmede, nestleder 

Imøteser en positiv og snarlig behandling av søknaden. 

Med vennlig hilsen 

Daniel Bjarmann-Simonsen 

Side 242

Politisk sekretariat 

Saksframlegg 


02.02.2012 7859/2012 2011/10125 


Kommunal valgnemnd 

Bystyret 09.02.2012 

Daniel Bjarmann-Simonsen (H) - søknad om fritak fra 

politiske verv 


Daniel Bjarmann-Simonsen (H) har søkt om fritak fra politiske verv i Bodø kommune så lenge han 

innehar rådgiverfunksjonen for ordføreren. 

Begrunnelsen for søknaden er blant annet arbeidsmengden og muligheten for å kunne ivareta 

rådgiverfunksjonen best mulig. 

Fritakssøknaden gjelder for følgende verv: 

Bystyret, medlem 





Bjarmann-Simonsen (H) fortsetter i styret for Bodø Bys Vel legat. 

Kommunelovens § 15.2 sier at kommunestyret kan etter søknad frita, for kortere tidsrom eller 

resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte 

sine plikter i vervet. I kommentarene til denne paragrafen nevnes søkers arbeidsforhold som en 

fritaksgrunn som kan vurderes. 

Kommunelovens § 16, 2. ledd inneholder bestemmelser om uttreden av kommunestyret spesielt: 

”Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, 

trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er 

valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg.” 

Kommunelovens § 16, 3. ledd sier at ved nyvalg så skal det velges nytt medlem selv om det er valgt 

varamedlem. Det er selvsagt ingenting i veien for å velge varamedlemmet. Gjelder øvrige utvalg. 

Kravene om at et kjønn skal være representert med minst 40% av medlemmene i organet gjelder 

også ved nyvalg. 

Side 243


Søknaden innvilges og opprykk/suppleringsvalg foretas. 


1. Daniel Bjarmann-Simonsen (H) innvilges fritak for politiske verv som omsøkt. 

2. Følgende opprykk og nyvalg foretas: 

Valgstyret foretar opprykk av Joakim Sennesvik (H) som ny representant i bystyret og ny 

12. vararepresentant blir Marianne Lien (H). 

3. Det foretas følgende nyvalg: 






Formannskapssekretær 

Saksbehandler: Linda K. Storjord 


Ingen 


Ingen 

Side 244

Side 245

Team Bodø KF 

Saksframlegg 


13.03.2012 16504/2012 2012/1965 


12/40 Bystyret 29.03.2012 


Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til 

Sarpsborg 

Sammendrag 

Konsernledelsen i Nortura vurderer å legge ned fabrikken i Bodø og flytte produksjonen til 

Sarpsborg. Dette innebærer i tilfelle at 30 industriarbeidsplasser forsvinner og at den 

nisjeproduksjonen som Thulefjord representerer med norsknorske råvarer og lokal forankring 

flyttes sørover. For Bodø innebærer det at opparbeidet kompetanse forsvinner. For fylket betyr det 

at til tross for stor økning i kjøttproduksjonen, vil Nortura ikke ha noen videreforedlingsanlegg av 

kjøtt igjen i Nordland. 


Nortura Bodø produserer det nordnorske varemerket Thulefjord. Thulefjord ble opprettet i 2002 

med Gilde NNS som eier. Formålet var å produsere småskala nisjeproduksjon og få til en økt 

differensiering av produktspekteret. Thulefjord skulle være en nordnorsk bedrift med 

kvalitetsprodukter som ble tilbudt i et nasjonalt marked. Produktene representerer med andre ord en 

lokal nordnorsk tradisjon som baserer seg på råvarer og oppskrifter utviklet her. Forskning har 

påvist at gress og lam under nordlige betingelser har en høy andel av en gunstig omega-3 fettsyre. 

Der samme gjelder også rein og annet kjøtt. 

I underkant av 70 % av produktene til Thulefjord omsettes i Nord-Norge. Produktene har en høy 

grad av gjenkjøp, noe som i seg selv er et suksesskriterium. For eksempel er lammerull det nest 

største påleggsproduktet i landsdelen. Thulefjord er en viktig aktør av høykvalitetsprodukter med 

basis i nordnorsk råstoff. Produktene selges i et markedssegment med betalingsvillige konsumenter. 

Norturakonsernet har imidlertid ikke markedsført Thulefjordproduktene. 

Fem av Thulefjordproduktene har fått tildelt Spesialitet-merket av Matmerk. Dette betyr at 

produktene oppfyller spesielle kvalitetskrav, ofte med en lokal eller regional tilknytning. Merket 

skal hjelpe forbrukerne frem til ekte matopplevelser. Matmerk forvalter ordningen på vegne av 

Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet. 

Spesialitets-merket 

Side 246

Organisatorisk ble Thulefjord innlemmet som en avdeling i Nortura i 2008. Sameiet Nortura SA er 

et resultat av fusjon mellom Gilde Norsk Kjøtt og Prior Norge og eies av 17 800 bønder. Norturas 

årsomsetning er over 18 milliarder kroner og selskapet har industrivirksomhet i 32 kommuner. 

Sameiets mest kjente merkevarer er Gilde og Prior, i tillegg til nisjeprodukter presentert under 

Thulefjordnavnet. Ved fabrikken i Bodø produseres også varer til Gilde og Prior. 

Landbruksmeldingen Stortingsmelding 9 (2011-2012) omtaler en ”komplett buffet” hvor hele 

verdikjeden fra bonden via industrien til dagligvarehandelen vektlegges. Matproduksjonen skal 

utvikles i takt med befolkningsøkningen og ønsket er å levere den maten folk vil ha. Ambisjonen er 

bl.a å satse på regional merkevarebygging, eksempelvis rundt arktisk landbruk. Lokale og regionale 

fortrinn for landbruks- og matproduksjonen skal utnyttes til beste for hele landet. I Stortingsmelding 

7 (2011-12) om nordområdene vises det også til at landbruket er at stor betydning for 

nordområdepolitikken. Arktisk urfolk, reindrift og produkter av rein trekkes særlig frem. Thulefjord 

produserer bl.a. pålegg av rein. 

Vurderinger 

Nortura Bodø representerer 30 arbeidsplasser og spesialkompetanse innen nisjeproduksjon. En 

nedleggelse av fabrikken her er i seg selv en svært uheldig beslutning. Det faktum at aktiviteten skal 

bestå, men flyttes til Sarpsborg stiller Nortura i et ugunstig lys. For det første fordi merkevaren 

Thulefjord er knyttet opp mot nordnorske råvarer og kultur. En flytting ut av landsdelen vil svekke 

troverdigheten og identiteten til produktet. Med økt fokus på lokalprodusert mat, vil Thulefjord 

produsert i Sarpsborg vanskelig fremstå som et nordnorsk produkt. 

De politiske ambisjoner om arktisk landbruk og lokalprodusert mat trekt opp gjennom to 

stortingsmeldinger siste år, kan kun realiseres ved at næringsaktørenes beslutninger understøtter de 

politiske ønsker for landbruket. Nortura som et stort sameie antas å skulle vurdere både 

næringsmessige og samfunnsmessige hensyn. I en verdikjede bør det være en viss geografisk 

sammenheng mellom det som hører sammen; råvareproduksjon og foredling. Å være en ren 

råvareprodusent som sender ressursene til andre steder for videreforedling er ikke en hensiktsmessig 

næringsutvikling. Ut fra verdikjedebetraktninger bør lokale råvarer og foredling i så stor grad som 

mulig foregå i samme region. Ressursene bør med andre ord brukes der de skapes. Dersom 

fabrikken i Bodø legges ned vil Nortura kun ha igjen ett anlegg med kjøttforedling i landsdelen. Ett 

annet forhold er at kjøttproduksjonen i Norge har økt med 23 % på slakta kvantum i perioden 2000- 

2010 (Kilde SSB). I Nordland er økningen på 30 % i samme periode. En betimelig forventning er at 

deler av den råvareproduksjonen som faktisk foregår her, foredles videre her. 

Team Bodø har fått Nordlandsforskning til å foreta en faglig vurdering av flytting av Thulefjord. 

Rapporten har tittel En nordnorsk merkevare produsert i Sør-Norge Fra konklusjonen sakses 

følgende: 

”Et stort potensial for mat fra Nord-Norge 

Vi vil her kort oppsummere hvilke potensial vi ser for nordnorsk mat generelt, men som også 

gjelder merkevaren Thulefjord. 

Trendene i matmarkedet viser økt etterspørsel etter lokal mat, kortreist mat og mat med en 

historie (opprinnelse, produksjonsmetode etc.) ved seg. Lokal mat får stadig flere 

markedsandeler og opptar mer plass i butikkhyllene. 

 

Mat er viktig når det gjelder å skape identiteten til et sted. Dette gjelder både for de som bor 

på stedet, men også for de som besøker stedet. Nordnorsk mat kan brukes til å forsterke den 

nordnorske identiteten. 

Side 247

Nord-Norge som matregion har stort potensial med de naturgitte fortrinn som den korte og 

intensive vekstsesongen. Det er dokumentert at dette setter sitt preg på den Arktiske maten. 

Matopplevelsen er særdeles viktig i reiselivsperspektiv. Mat er en viktig del av opplevelsen 

av Nord-Norge for tilreisende turister. Nordnorsk mat må stå på menyen til spisestedene i 

landsdelen, den må være tilgjengelig og den må kommuniseres som lokal og særegen. 

Fabrikken i Bodø og Thulefjord i fremtida – muligheter og potensial 

 

 

Norturas fabrikk i Bodø og Thulefjordproduktene er viktige ambassadører for matregionen 

Nord-Norge gjennom 

1) Å opprettholde etterspørselen etter nordnorsk råstoff til foredling i Nord-Norge i tråd 

med Landbruks- og matmeldingen og Nordområdemeldingen. 

2) Å fremheve nordnorsk matkultur og tradisjon. 

3) Å delta aktivt i utadrettet virksomhet knyttet til utviklingen av arktisk matproduksjon og 

foredling. 

Norturas fabrikk i Bodø og Thulefjordproduktene har et stort potensial til fortsatt å være 

tilstede og vokse i Nord-Norge ved 

1) Å utnytte den fleksibiliteten som ligger i lokalene og fasilitetene som gjør at en kan bytte 

effektivt mellom små varestrømmer. 

2) Å utnytte kompetansen på nisjeproduksjon og småskalamat som de ansatte ved 

fabrikken i Bodø har opparbeidet over flere år. 

3) Å markedsføre Thulefjordproduktene i det nasjonale markedet og i det regionale 

markedet som høykvalitetsprodukter med sterk forankring til Nord-Norge. 

4) Å videreutvikle eller relansere produkter som tidligere var en del av merkenavnet 

Thulefjord der kvalitet, håndverksproduksjon og nordnorske tradisjoner er i fokus. 

5) Å utvide produktspektret utover påleggsproduksjon. 

6) Å satse helt og fullt på en differensieringsstrategi for Thulefjordproduktene og la disse få 

sin plass blant lokale matprodukter fra Nord-Norge. 

Fylkestinget i Nordland har i februarmøtet diskutert Nortura at fylkestinget ser med bekymring på 

den pågående prosessen som kan resultere i flytting av produksjon fra Bodø til Sarpsborg. 

Fylkestinget anmoder Nortura om fortsatt å satse på lokalprodusert mat ved fabrikken i Bodø. De 

råvarer som produseres her bør også videreforedles her for å skape identitet, mener fylkestinget. 

Fylkestinget ber om at fylkeskommunen blir høringspart og får anledning til å gi innspill til 

Norturas vurdering av videreforedling i Bodø. Andre innspill har kommet fra flere av 

organisasjonene til bøndene har også protestert mot flytting av Thulefjord fra Bodø. 


En mulig beslutning fra Nortura om flytting av fabrikken fra Bodø vil være meget ugustig. 

Virksomheten er installert i moderne lokaler og tilpasset en spesialisert produksjon av merkevaren 

Thulefjord. Thulefjord representerer nordnorsk mattradisjon og kultur og har sitt største marked i 

denne landsdelen. Potensialet for Thulefjord antas å være lovende fordi merkevarer er i et godt 

betalt markedssegment hvor gjenkjøpsfrekvensen er høy. Økt tyngde på markedsføring kan gi større 

økonomisk effekt enn samkjøring av produksjonen til ett sted. Dersom situasjonen faktisk blir slik 

at Norturas konsernledelse velger å legge ned fabrikken i Bodø, vil dette være i motsetning til de 

ambisjoner som er trekt opp i landbruksmeldingen med arktisk landbruk og regional 

merkevarebygging. 

Side 248

Videreforedling av råvarer produsert i fylket bør ha en naturlig plass der hvor ressursene er 

produsert. Verdiskapingsmulighetene er også knyttet til å være mer enn en råvareleverandør. 

Videreforedling krever en annen kompetanse og dette er utviklet ved virksomheten i Bodø. 

Thulefjordproduktene er utviklet og har fått god markedsrespons. Med en økende fokus på 

lokalprodusert mat og kvalitet vil trolig en markedsføring av merkevaren kunne gi uttelling både i 

Nord-Norge og andre deler av landet. Nordlandsforskning er svært positiv i sin vurdering av 

Norturas muligheter. 


1) Bystyret i Bodø har et klart ønske om at Nortura Bodø fortsatt skal være til stede med 

sin produksjon i Bodø. Fabrikken har 30 ansatte og ivaretar en viktig 

merkevareproduksjon med Thulefjordproduktene. 

2) Bystyret ønsker en nærmere dialog med Norturas konsernledelse i forbindelse med 

vurdering av fremtiden for aktiviteten i Bodø. 

3) Kjøttproduksjonen i Nordland har økt 30 % i perioden 2000-2010. Den regionale 

verdiskapingen bør kunne ta utgangspunkt i de lokale råvarer som produseres i regionen. 

Dersom produksjonen i Bodø flyttes, vil det ikke være noen videreforedlingsvirksomhet 

i Nortura-regi i fylket, kun slakting og skjæring. Dette er en svært uheldig situasjon. 

Spesielt med tanke på at videreforedlingen i utgangspunktet kun utgjør en liten andel av 

de råvarer som produseres i fylket. Formannskapet ber Nortura inkludere hensynet til et 

helhetlig perspektiv i de næringsmessige fremtidsvurderinger som skal foretas for 

Nortura Bodø. 

4) Thulefjords nisjeproduksjon er helt i tråd med de politiske signaler som er gitt gjennom 

bla landbruksmeldingen, St.meld 9 (2011-12) hvor satsing på regional 

merkevarebygging og lokale fortrinn er vektlagt. Formannskapet mener det vil gi svært 

uheldige signaler dersom bøndenes sameie Nortura velger å legge ned produksjonen i 

Bodø som samsvarer så godt med de ambisjoner Stortinget har for landbruks- og 

matpolitikken. 

5) Merkevaren Thulefjord er utviklet i og har sitt største marked i Nord-Norge. Å flytte 

Thulefjordproduksjonen sørover vil bryte den identiteten som møysommelig er bygd 

opp om produktene. Potensialet for Thulefjord synes stort. Formannskapet mener at 

fabrikken i Bodø bør kunne ta ut disse mulighetene og ytterligere få anledning til å 

utvikles videre. Det faktum at virksomheten har opparbeidet spesialkompetanse på 

høykvalitetsprodukter med nordnorsk forankring bør veie tungt. 


rådmann 

Saksbehandler: Kari Henriksen og Knut Valberg 

Per Gaute Pettersen 

daglig leder Team Bodø KF 

Side 249


Ingen 


Rapport fra Nordlandsforskning: 

”En nordnorsk merkevare produsert i Sør-Norge En faglig vurdering” mars 2012 

Side 250

Personal- og organisasjonskontoret 

Saksframlegg 


12.01.2012 2582/2012 2010/1610 461 


12/1 Organisasjonsutvalget 01.02.2012 

12/41 Bystyret 29.03.2012 

Sykefravær 2011 

Sammendrag 

Totalt sykefravær 2011 endte på 8,8%. Dette er en økning på 0,8 prosentpoeng sammenlignet med 

2010. Måltallet for 2011 var satt til 7,5%, noe vi allerede etter 1. kvartal innså kunne bli vanskelig å 

oppnå. 1. og 2. kvartal hadde en negativ utvikling, med en økning på henholdsvis 1,7 og 1 

prosentpoeng. 3. kvartal var lik 2010 mens vi i 4. kvartal opplever en positiv utvikling, en nedgang 

på 0,5 prosentpoeng. 


Statistikken over fraværet for 2011 viser følgende: 

Avdeling 

Egenmeldinger 

Sykemeldinger 

Totalt 

sykefravær 

Mulige 

dagsverk 

Fravær i 

arb.giver 

perioden Fravær i % 2010 

Sentraladm 367,2 1826,9 2194,1 45254,4 1,5 % 4,8 4,6 

Bygg.serv. 241,1 1557,4 1798,5 15378,3 3,0 % 11,7 11,7 

H/S avd 3361,7 23674 27035,7 266504,4 2,5 % 10,1 9,0 

Tekn. Avd 262,9 576,6 839,5 22038,4 1,7 % 3,8 4,2 

Bydrift 299,2 1313,4 1612,6 25461,7 2,3 % 6,3 6,3 

OK-avd 5293,6 26859 32152,6 370344,5 2,7 % 8,7 8,1 

TOTALT 9825,7 55807,3 65633 744981,7 2,5 % 8,8 8,1 

8,1% totalt sykefravær i 2010 var det laveste vi har hatt de siste 10 årene. Etter den gode 

utviklingen vi opplevde i 2010 satte vi et måltall på 7,5% for 2011. For å nå måltallet burde vi ligge 

noe under kvartalstallene for 2010. Allerede i 1. kvartal fikk vi en skikkelig nedtur. 1. kvartal endte 

på 10,5% som var en økning på 1,7 prosentpoeng. 2. kvartal endte på 8,7 – en økning på 1 

prosentpoeng. 3. kvartal var på samme nivå som 2010, mens 4. kvartal endte på 9,0% , som er en 

gledelig nedgang i forhold til 2010 på 0,5 prosentpoeng. Men økningen i de 2 første kvartalene gjør 

at vi ikke når måltallet og ender på 8,8%. 

I 2010 var det HS-avdelingen som sto for den største nedgangen. I 2011 er det de som står for den 

største økningen. HS-avdelingen går fra 9% i 2010 til 10,1% i 2011, en økning på 1,1 prosentpoeng. 

Her var det også de 2. første kvartalene der økningen var størst. 

Side 251

OK-avdelingen har en økning på 0,7 prosentpoeng. Også her er det de to første kvartalene hvor 

økningen er størst. Utviklingen i 4. kvartal er imidlertid meget positiv, der har OK-avdelingen en 

nedgang på 1,1 prosentpoeng. 

Sentraladministrasjonen og Teknisk avdeling ligger fortsatt godt innenfor det nivået som defineres 

som en langtidsfrisk organisasjon, men henholdsvis 4,8% og 3,8%. 

Bodø bydrift ender på 6,3% og Bodø byggservice ender på 11,7%, for begge er dette samme 

resultat som i 2010. Når det gjelder Bodø byggservice så hadde de en fin utvikling i de to første 

kvartalene, med nedgang på 4,4 prosentpoeng i 1. kvartal og 2,3 prosentpoeng i 2. kvartal. De to 

siste kvartalene øker fraværet igjen, i 4. kvartal med hele 4,7 prosentpoeng. 

Det å bygge en langtidsfrisk og helsefremmende organisasjon og redusere sykefraværet er et 

langsiktig arbeid. Når vi nå opplever en negativ utvikling er det viktig å holde fokus og ikke gi opp. 

PO-kontoret er i gang med å utarbeide en ny plan for revitalisering av jobbinga med å bli en 

helsefremmende og langtidsfrisk organisasjon. 


Statistikk over sykefraværet for 2011 tas til orientering. 

Organisasjonsutvalgets behandling i møte den 01.02.2012: 


Organisasjonsutvalget tar saken til orientering. 

Saken sendes til bystyret som orienteringssak. 

Votering 


Organisasjonsutvalgets innstilling 

Organisasjonsutvalget tar saken til orientering. 

Saken sendes til bystyret som orienteringssak. 


Rådmann 

Side 252

Saksbehandler: Unni Bøkestad Eide 

Liss Eberg 

Personal- og organisasjonssjef 

Side 253


Saksframlegg 


05.03.2012 14664/2012 2010/3864 X42 


Kommunal valgnemnd 29.03.2012 

12/42 Bystyret 29.03.2012 

Rune Madland - søknad om fritak fra vervet som meddommer 

i Hålogaland lagmannsrett 


Rune Madland søker den 5. mars 2012 om fritak fra vervet som meddommer i Hålogaland 

lagmannsrett. 

Begrunnelsen er som følger: 

“I 2008 ble jeg fast tilsatt som programleder i stiftelsen nnl (Nordnorsk Lederutvikling). 

Arbeidet mitt innebærer at jeg normalt alene eller sammen med en av mine kollegaer, har 

ansvar for lederprogram eller tilsvarende for offentlige og private virksomheter. 

I flere tilfeller har det vært svært vanskelig for meg å finne vikar eller omberamme allerede 

avtalte program for og med kunder for å tjenestegjøre i retten. Jeg har derfor sett det som 

nødvendig å søke fritak, og lagretten har hittil vært imøtekommende og gitt meg det. 

Jeg viser Domstollovens § 74 som formelt grunnlag for behandlingen av denne søknaden.” 

Han oppgir selv i søknaden at han sannsynligvis ble oppnevnt første gang i 2004. 

“§ 74. En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, 

eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder 

tidligere. 

Avgjørelse om fritak treffes av kommunen.” 


Søknaden anbefales innvilget. 


1. Rune Madland f. 240456 innvilges fritak fra vervet som meddommer i Hålogaland 

lagmannsrett for inneværende periode. 

2. Som ny meddommer frem til 01.01.13 velges: 

Side 254




Ingen. 


Ingen. 

Side 255

PS 12/43 Referatsaker 

Side 256


Saksframlegg / referatsak 


21.02.2012 11712/2012 2011/4779 122 



12/2 Bystyret 29.03.2012 

Innspill/høring til Regional Transportplan (RTP) 

Sammendrag 

I forbindelse med oppstart av arbeidet med Regional Transportplan ga bystyret sin tilslutning til 

høringsuttalelsene til “Planprogram for Transportplan Nordland” i møte den 16.juni 2011. 

Planprogrammet ble vedtatt i fylkesrådet 28.juni 2011. Som utgangspunkt i planprogrammet ble det 

etter modell fra Nordland Fylkeskommune og forslag fra Salten Regionråd etablert en 

arbeidsgruppe for å koordinere og utforme innspill til styringsgruppa (fylkesrådet). Arbeidsgruppen 

har involvert samtlige kommuner ved at de, i forhold til mandatet, har fått mulighet til å gi innspill 

til arbeidet. 

Som et resultat av dette ble det utarbeidet et dokument som ble presentert og overlevert til 

administrativ gruppe i Nordland Fylkeskommune. 


Fylkestinget vedtok i sak 006/2011 oppstart av regional transportplan for Nordland fylke. 

Planprogrammet i denne planen ble vedtatt i fylkesrådet 28.juni 2011. For å få en best mulig 

medvirkning i planprosessen har fylkeskommunen, med utgangspunkt i planprogrammet, startet 

arbeidet med selve transportplanen for perioden 2013 – 2024. I den forbindelse har de bedt 

regionrådene om å utpeke arbeidsgruppe for å koordinere og utforme innspill til styringsgruppa 

(Fylkesrådet). Et viktig moment er at dette er en overordnet plan som skal trekke opp hovedlinjene 

innenfor de transportrelaterte sektorene, også i forhold til NTP. Mer detaljerte forhold vil avklares 

senere i forhold til de respektive handlingsprogram. 

Salten regionråd oppnevnte sin arbeidsgruppe med følgende deltakere: 

Geir Steinar Hanssen (Bodø kommune) 

Per Gaute Pettersen (Bodø kommune) 

Kristian Amundsen (Fauske kommune) 

Georg Heggelund (Salten regionråd) sekretariatsleder 

Karl-Anton Svendsen (Transportutvikling Bodø ) sekretær 

Side 257

Arbeidsgruppen har forholdt seg til fremlagte mandat: 

1. Hvordan forventer dere at regionen vil utvikle seg frem mot 2024 

2. Hva anser dere som de mest sentrale transportutfordringene for regionen sett i lys 

av beskrivelsen i punkt 1 

3. Flyplasstrukturen i Nordland er under debatt. Hva mener dere bør skje med 

flyplassen(e) i regionen frem mot 2024 

Ut fra dette ble det innhentet korte og konkrete innspill fra kommunene hvor resultatene av 

tilbakemeldingene ble utferdiget i eget dokument som ble overlevert styringsgruppa 15.november 

2011. 

Konklusjon 

I arbeidet med innspill til Regional Transportplan (RTP) har Bodø kommune gitt et fyldig og 

dekkende bilde av byens utvikling, transportutfordringer og Bodø lufthavn med sin sentrale 

funksjon som trafikkorridor. Videre vises til saken om utarbeidelse av planprogram for 

transportplan Nordland der Bodø vist til arbeidet med å få etablert ny rullebane uavhengig av 

basevalg. Innspillene gjenspeiler også det ansvaret Bodø kommune har knyttet til 

transportinfrastrukturen i Nordland og spesielt Salten, (jfr. bystyrevedtak PS 11/105 av 16.juni 2011 

“Høringsuttalelse til planprogram for Transportplan Nordland). 

Bodø bystyre tar til orientering innspillene til Transportplan Nordland som fremgår av vedlagte 

notat av 15.11.2011 utarbeidet av arbeidsgruppen. 


rådmann 


Byplansjef 



Saksbehandler: Geir Steinar Hanssen 


Notat “Innspill til RTP fra Salten Regionråds arbeidsgruppe 

Transportplan Nordland 2013-2024. Planprogram vedtatt av fylkesrådet 28.juni 2011 


Ingen 

Side 258

Innspill til Regional Transportplan (RTP) fra Salten Regionråds arbeidsgruppe 

Salten Regionråd (SR) sin arbeidsgruppe er oppnevnt av sekretariatsleder og referert i 

Arbeidsutvalget (AU) og i Regionrådet (SR). Arbeidsgruppen har bestått av følgende 

personer: 

Per Gaute Pettersen 

Geir Steinar Hanssen 

Kristian Amundsen 

Karl-Anton Swensen (sekretær) 

I tillegg har sekretariatsleder Georg Heggelund deltatt i de fleste av arbeidsgruppens møter. 

Tilknytting av diverse fagetater og interessegrupper har ikke vært mulig mht. de frister som 

er satt for arbeidet. 

Arbeidsgruppen har involvert samtlige kommuner ved at de, i forhold til mandatet, har fått 

mulighet til å gi innspill til dette arbeidet. Innspillene følger vedlagt. 

Det har vært avholdt 3 arbeidsmøter og ett presentasjonsmøte, der følgende personer fra 

Nordland fylke sin administrative prosjektgruppe møtte: 

‣ Gisle Solvoll 

‣ Steinar Antonsen 

Arbeidsgruppen har forholdt seg til tilsendte mandat, som innebærer at en må foreta en del 

avgrensninger, spesielt i forhold til detaljnivå. Tilbakemeldingen fra representantene fra 

administrative prosjektgruppe var at vi har "truffet i forhold til mandatet". 

Mandatet fra Nordland fylkeskommune: 

1. Hvordan forventer dere at regionen vil utvikle seg frem mot 2024 

(Stikkord: befolkningsutvikling og demografi, næringsutvikling og bosettingsmønster- begrunn 

svaret) 

2. Hva anser dere som de mest sentrale transportutfordringene for regionen sett i lys 

av beskrivelsen i punkt 1 

3. Flyplasstrukturen i Nordland er under debatt. Hva mener dere bør skje med 

flyplassen(e) i regionen frem mot 2024 

Det ble av administrativ arbeidsgruppe akseptert at innspillet ble oversendt elektronisk i 

dette dokumentets omfang. 

Innspillene følger mandatets struktur. 

Med bakgrunn i ovenstående fremmes følgende innspill/dokument til Regional transportplan 

fra Salten regionråd: 

Bodø 

15.11.2011 

1 

Side 259

Pkt. 1. (Hvordan forventer dere at regionen vil utvikle seg frem mot 2024) 

Vi legger til grunn SSB sin statistikk for befolkningsutvikling og SSB sin 

befolkningsframskrivningsmodell. I forbindelse med befolkningsframskrivingen har vi lagt til grunn 

middels og høy nasjonal vekst i følgende tabell. 

Befolkningsutvikling og befolkningsframskrivning for kommunene i Salten (SSB) 

Befolkningsframskrivning (SSB) 

Faktisk utvikling 

Middels vekst Endring (forhold Høy vekst 

2008 2011 Endring 2024 2011) 

2024 

Endring (forhold 

2011) 

Bodø 46 049 47 847 3,9 % 56 617 18,3 % 58 888 23,1 % 

Fauske 9 480 9 533 0,6 % 9 605 0,8 % 9 965 4,5 % 

Meløy 6 622 6 650 0,4 % 6 637 -0,2 % 6 888 3,6 % 

Saltdal 4 710 4 672 -0,8 % 4 603 -1,5 % 4 763 1,9 % 

Steigen 2 672 2 619 -2,0 % 2 493 -4,8 % 2 583 -1,4 % 

Gildeskål 2 046 2 020 -1,3 % 1 896 -6,1 % 1 958 -3,1 % 

Sørfold 2 000 1 989 -0,5 % 1 810 -9,0 % 1 877 -5,6 % 

Hamarøy 1 761 1 771 0,6 % 1 825 3,0 % 1 880 6,2 % 

Beiarn 1 128 1 103 -2,2 % 1 008 -8,6 % 1 035 -6,2 % 

Sum 76 468 78 204 2,3 % 86 494 10,6 % 89 837 14,9 % 

Begrunnelse og vurderinger fra kommunene, vi har mottatt innspill fra, er innarbeidet, samt 

vurderinger av tabellens innhold. 

Bodø: 

Bodø by er sterkt voksende og har fra 2008 og til 2011 hatt en økning på 3,9 %, som utgjør hele 

1798 innbyggere. Ser vi videre på befolkningsframskrivingen, både ved middels og høy vekst, ser en 

at prognosen gir økning mellom 18,3 % og 23,1 %, som vil kunne utgjøre en befolkningsøkning 

mellom 8770 til 11041 personer. Hvis en studerer dette i forhold til øvrige kommuner i Salten er det 

liten tvil om at Bodø vil være “motoren” i Salten, gitt at dette slår til. 

Følgende forutsetning legges til grunn for å styrke Bodø/regionens utvikling. 

“Det overordna målet i nasjonal transportplan er å gjøre transportsystemet effektivt, tilgjengelig, 

sikkert og miljøvennlig, og på den måten dekke samfunnets behov for transport og samtidig styrke en 

regional utvikling. Hovedmålene er: 

1. Bedre fremkommelighet og reduserte avstandskostnader. Dette betyr blant annet at 

næringslivet styrker sin konkurranseevne og hovedtrekkene i bosetningsmønstret 

opprettholdes. 

2. Økt trafikksikkerhet. Her tilsier nullvisjonen at antall drepte eller hardt skadde i 

transportsystemet skal reduseres. 

3. Oppfylle miljø- og klimamål. Transportsystemet må utformes slik at det bidrar til å redusere 

klimagassutslipp og miljøskadelige virkninger samt medvirke til å oppfylle nasjonale mål og 

internasjonale krav. 

4. Sikre tilgjengelighet for alle. Transportsystemet skal gjøres tilgjengelig for alle gjennom 

universell utforming” 

Bodø kommune passerte 48 000 innbyggere i 2011. Følgende argumenter for videre vekst fremmes: 

“Veksten gjenspeiles i by- og tettstedsutviklingen som de siste årene har vært preget av en offensiv 

byutvikling med mange større utbyggingsprosjekter. Rollen som trafikknutepunkt er styrket gjennom 

store samferdsels- og transportprosjekter knyttet til veipakke Salten, Bypakke Bodø og utviklingen av 

Bodø havn. Gjennom Bypakke Bodø arbeides det med en rekke planer som vil gi byen et nytt og 

bedre samferdselssystem, inkludert satsing på kollektiv, sykkel og myke trafikanter.” 

2 

Side 260

“Det forventes en nasjonal vekst i kunnskapsintensive næringer, som primært vil komme i byer og 

sentrale strøk. For Bodø betyr dette både en mulighet og en rekrutteringsutfordring knyttet til høyt 

utdannede ”unge voksne”. Samtidig er det et økende fokus også på faglært arbeidskraft, og frafall i 

videregående skole, spesielt knyttet til yrkesfag er en generell utfordring.” 

“Gjennom etablering av Universitetet i Nordland, har Bodø og Nordland en unik mulighet til å tiltrekke 

seg studenter og ansatte fra inn- og utland, samt utvikle næringsliv og FoU-miljø i nord. Bodø kan 

videreutvikles som vertskapsby for elever, studenter og pendlere. Og sammen med universitetet og 

næringslivet kan Bodø bidra til økt samhandling, innovasjon og verdiskaping i nord. 

Studenttallet for universitetet i Nordland nærmer seg 6000 studenter med en målsetning om 

ytterligere vekst.” 

Fauske: 

Fauske kommune har hatt en befolkningsøkning på 0,6 % fra 2008 til 2011, som utgjør 53 personer. 

Befolkningsframskrivingen viser en mulig økning på 0,8 % ved middels vekst og 4,5 % ved høy vekst. 

Inntrer prognosen for høy vekst vil befolkningsøkningen kunne øke med 432 personer. 

Det forventes at Bodø kommune fortsatt vil ha sterk vekst i folketallet fra mot 2024, Fauske tilnærmet 

0 vekst. En ser også for seg at bosetningsmønstret endres ved at flere flytter til sentrene, også innen 

kommunen. 

Meløy: 

Meløy kommune hadde en befolkningsøkning på 0,4 % fra 2008 til 2011, som utgjør 28 personer. 

Befolkningsframskrivingen viser en mulig nedgang på -0,2 % ved middels vekst og økning på 3,6 % 

ved høy vekst. Inntrer prognosen for høy vekst vil befolkningsøkningen kunne øke med 238 personer. 

Oppsummert legges det til grunn at i 2024 vil bosetningsmønstret og demografien i Meløy minst vil 

være av den størrelse som er i dag. En viktig forutsetning er gode transportløsninger. 

Meløy kommune har sterk fokus på næringsutvikling og mener at befolkningsframskrivingen fra SSB, 

med en økning på ca. 240 personer, vil kunne være innen rekkevidde innen 2024. Det utelukkes ikke 

en sterkere økning, som følge av økt samarbeid med nabokommuner, blant annet som følge av videre 

utviklingen/styrkingen av regionsentret Ørnes. I så måte er det viktig og merke seg at Meløy 

kommune i sør grenser mot Helgelandsregionen. Mellom byene Bodø og Mo vil Meløy, med 

regionsentret Ørnes, fremstå som en naturlig senter og BAS-Region. 

Målsettingen er 7000 innbyggere i 2024. 

Saltdal: 

Saltdal kommune har hatt en befolkningsnedgang på -0,8 % fra 2008 til 2011, som utgjør 38 

personer. Befolkningsframskrivingen viser en mulig nedgang på -1,5 % ved middels vekst og økning 

på 1,9 % ved høy vekst. Inntrer prognosen for høy vekst vil befolkningsøkningen kunne øke med 91 

personer. 

Saltdal kommune legger til grunn en samlet befolkningsøkning for Bodø, med omland, opp mot 2 %. 

Dette begrunnes med følgende: 

“Med omland forstås BAS område med en daglig transporttid på vei, bane eller båt inn til byen på 80 

minutter. 

Veksten i Bodø og omland relateres til industriell klyngedannelse fundamentert på de industrielle miljø 

regionen har i dag i Meløy, Saltdal, Sørfold og Bodø kommune, samt Bodø kommunes egen vekstkraft 

som fylkeshovedstad.” 

3 

Side 261

Steigen: 

Steigen kommune har hatt en befolkningsnedgang på -2,0 % fra 2008 til 2011, som utgjør 53 

personer. Befolkningsframskrivingen viser en mulig nedgang på -2,0 % ved middels vekst og nedgang 

på -1,4 % ved høy vekst. Inntrer prognosen for høy vekst vil befolkningsnedgangen kunne resultere i 

36 færre personer. 

Kommunen har ambisjoner om å stabilisere, og på sikt øke folketallet i kommunen. Nedgangen 

innenfor primærnæringene har i stor grad blitt kompensert av oppdrettsnæringen, samt positiv 

utvikling innenfor reiseliv og servicenæringer. Kommunen vil også legge bedre til rette for pendlere og 

fritidsbrukere (hytter etc.) 

Gildeskål: 

Gildeskål kommune har hatt en befolkningsnedgang på -1,3 % fra 2008 til 2011, som utgjør 26 




Sørfold: 

Sørfold kommune har hatt en befolkningsnedgang på -0,5 % fra 2008 til 2011, som utgjør 11 




Hamarøy: 

Hamarøy kommune har hatt en befolkningsøkning på 0,6 % fra 2008 til 2011, som utgjør 10 

personer. Befolkningsframskrivingen viser en mulig økning på 3,0 % ved middels vekst og 6,2 % ved 

høy vekst. Inntrer prognosen for høy vekst vil befolkningsøkningen kunne øke med 109 personer. 

Sett fra Hamarøy kommunes ståsted er det vesentlig å understreke at det i Nordland finnes to 

områder som av fylkeskommunen og KRD er definert som såkalte småsamfunnsområder som pga. 

særskilte avstandsutfordringer ikke omfattes av de større bo-, arbeids- og serviceregionene (BASregioner) 

som knytter regionsentra og omland tidsmessig nærmere sammen. Nord-Salten er et av 

disse to områdene. Særlig når BAS-regioner kobles til uttalelser som den i første setning i andre 

avsnitt - En positiv regional samfunnsutvikling med vekst i befolkningstallet og økt verdiskaping 

forutsetter en moderne transportinfrastruktur og et effektivt transportsystem - er det viktig at det ikke 

gjøres på en slik måte at områdene utenfor BAS-regionene faller utenfor. 

Etter Hamarøy kommunes mening er det viktig å fremheve at skal Hamarøy og Nord-Salten forøvrig 

kunne ta del i en positiv regional samfunnsutvikling, med vekst i folketall og verdiskaping, må det 

satses sterkere på en moderne transportinfrastruktur også her. 

Det er viktig og bra at planprogrammet reflekterer samhandlingsreformens fokus på forebyggende 

folkehelsearbeid. Hamarøy kommune er en av fylkets sterkeste folkehelsekommuner - en 

foregangskommune som ønsker å profilere dette arbeidet videre. I tillegg er Hamarøy en 

kulturkommune som tiltrekker seg mange tilreisende og besøkende fra inn- og utland. Kommunen 

ønsker at det allerede i planprogrammet signaliseres politisk vilje og forståelse for nødvendigheten av 

å kople viktige satsningsområder som kultur og folkehelse opp mot annen infrastruktur, og da på en 

slik måte at kommuner som vår, som profilerer og kopler helse, kultur, miljø og reiseliv, kan 

prioriteres mht. tilrettelagte gang- og sykkelveier etc. 

4 

Side 262

Beiarn: 

Beiarn kommune har hatt en befolkningsnedgang på -2,2 % fra 2008 til 2011, som utgjør 25 




Nordland er kanskje det fylket med størst vekstpotensiale i Norge. Vi har grunn til å tro at det vil skje 

en økonomisk vekst i Nord-Norge, og at industri, næringsliv og befolkning vil øke. Selv om potensiale 

for vekst er stort i nordland, vil det være en utfordring å greie å demme opp for sentraliseringen innad 

i fylket og beholde den desentraliserte strukturen vi har i dag. Naturressursene vi ønsker å utnytte, 

som fisk, landbruk, industri, bergverksressurser og vannkraft, ligger ikke bare i de store sentrene, 

men også ute i de små kommunene. 

Oppsummert pkt. 1. 

I følge tabellen har det vært en økning i antall innbyggere i Salten med 2,3 % fra 2008 (1. januar) til 

2011 (1. januar), som utgjør 1736 personer. Av dette har veksten i Bodø bidratt med en økning på 

1798 personer. 

Fortsette veksten i samme takt, som de 3 foregående år, vil det per 1. januar 2023 være 85 651 

personer i Salten. En slik vekst anses som realistisk og indikerer samme trend og omfang (tilnærmet) 

som befolkningsframskrivingen fra SSB ved høy vekst, opp mot 89 837 personer i 2024. 

Bodø vil i følge modellen være “motoren” i denne utviklingen, mens flere av de mindre kommunene vil 

kunne bli belastet med noe befolkningsnedgang. 

Salten har et variert næringsliv som fordrer gode samferdselsløsninger, blant annet for å redusere 

avstandsulempene. 

Legger en framskrivningsmodell til SSB til grunn vil kommunene Bodø, Fauske, Meløy, Saltdal og 

Hamarøy kunne bidra til befolkningsøkningen, i større og mindre grad. 

Det forventes blant annet at følgende næringer vil bidra til økt bosetning i Salten: 

Industri 

Marine næringer (fiskeri og oppdrett) 

Utvinning av mineraler 

Turisme/opplevelser 

Jordbruk 

Handel/service 

Kompetanse (universitet/skoler/sterke miljøer) 

Transport 

Havner 

Olje/gass 

Offentlig sektor 

Eventuelt nye næringer 

Det er viktig at en legger til rette for at eventuelle nye næringer etableres i Salten. Med dette menes 

at det i fremtidige infrastrukturinvesteringer planlegger for fremtiden slik at en på “relativt” kort tid 

kan tilrettelegge for nye virksomheter, blant annet ved tilrettelegging for modulvogntog (25,25 meters 

lengde og 60 tonn totalvekt). 

Med dette anser vi Salten som en vekstregion, der det blant annet legges til grunn at nødvendige 

samferdselsløsninger kommer på plass. Noe av forutsetningene for vekst i regionen er at 

befolkning/næringsliv gis tidsriktige og effektive samferdsel- og transportløsninger, blant annet er 

satsingen på passasjer- og godsknutepunktet Bodø av stor betydning for nevnte utvikling. 

5 

Side 263

Pkt. 2 (Hva anser dere som de mest sentrale transportutfordringene for regionen 

sett i lys av beskrivelsen i punkt 1) 

Definisjon av transportkorridorer/ruter i Salten: 

‣ Vei og fergesamband 

o Transportkorridorer 

• E6 med fergesambandene Bognes-Skarberget (E6) og Bognes-Lødingen (E6- 

E10) 

• RV80 (Bodø-Fauske) med fergesambandene Bodø-Moskenes-Værøy-Røst 

(RV80-E10) 

• FV17 (Bodø/Gildeskål/Meløy) med fergesambandet Forøy-Ågskaret (FV17) 

• RV77 (Graddis) 

o Transportruter (armer) 

• FV834 (Kjerringøy) med fergesambandet Festvåg-Misten 

• FV812 (Saltstraumen-Saltdal) 

• FV813 (Beiarn) 

• FV81 (Hamarøy/Skutvik) med fergesambandet Skutvik-Svolvær (FV81-E10) 

• FV835 (Steigen) pluss FV633 (Helnessund) 

• FV830 (Sulitjelma) 

• FV838 (Inndyr/Sund) 

‣ Buss (transportkorridorer/ruter), medtas i veier 

o Halsa-Bodø 

o Bodø-Fauske-Steigen-Hamarøy 

o Bodø-Fauske-Saltdal 

o Bodø-Skellefteå 

‣ Bane (transportkorridorer/ruter) 

o Nordlandsbanen (passasjer) 

o Regionpendelen 

o Godstog Bodø-Trondheim-Oslo 

‣ Fly (transportkorridorer/ruter) medtas i pkt. 3 (jfr. mandat) 

o Bodø lufthavn 

• Regionale ruter 

• Lokale ruter 

‣ Båtruter 

o Kystgodsruta (Bodø-Helgeland) 

o NEX I (Bodø-Sandnessjøen) 

o NEX II (Bodø-Svolvær) 

o Hurtigruten (Bodø og Ørnes) 

o Nord Norge-linjen (Bodø-Alta) 

‣ Farleder 

o Hovedled/biled 

‣ Havner 

o Trafikkhavner 

‣ Annet 

o Kollektivsatsing 

o Innspill relevante rapporter 

o Forventninger til RTP 

o Videre involvering 

6 

Side 264

Gladstad 

Vik 

Berg 

Husøy 

Brønnøysund 

Røstlandet 

Terråk 

Silvalen 

Lovund 

Tjøtta 

Hommelstø 

Sandnessjøen 

Sørland 

Leland 

Nesna 

Sørvågen 

Mosjøen 

Reine 

Trofors 

Hemnesberget 

Gravdal 

Ballstad 

Reipå 

Leknes 

Ørnes 

Finneidfjord 

Korgen 

Bjerka 

Stamsund 

Glomfjord 

Hattfjelldal 

Sørarnøy 

Inndyr 

Hauknes 

MoiRana 

Henningsvær 

Løpsmarka 

Bodø 

Bø 

Kabelvåg 

Straume 

Storforshei 

Svolvær 

Skrova 

Løding 

Melbu 

Sandnes 

Stokmarknes 

Misvær 

Myre 

Strømsnes 

Alsvåg 

Røkland 

Sortland 

Fauske 

Rognan 

Strand 

Røsvik 

Sigerfjord 

Risøyhamn 

Hamarøy 

Straumen 

Lødingen 

Sulitjelma 

Kjøpsvik 

Fjelldal 

Ramsund 

Ballangen 

Liland 

Bogen 

Håkvik 

Narvik 

Bjerkvik 

Beisfjord 

Listen over transportkorridorer/ruter en indikasjon på nødvendige “livsnerver” for videre utvikling i 

regionen. Definerte transportkorridorer og transportruter i Salten illustreres i figuren under. 

Transportkorridorer og 

transportruter (armer) i Salten 

Lødingen 

E10 

Skarberget 

E6 

Transportkorridorer 

Transportruter (arm) 

FV81 

E6 

Forslag nye transportruter 

Trafikkhavner 

Båtruter (korridorer) 

Moskenes 

E10 

FV835 

Jernbane 

Hurtigrute/Nord Norge-linjen/Nex II 

Kystveien 

E6 

Bodø lufthavn 

(Nordlands stamflyplass) 

FV834 

RV80 

Sørfold havn 

Bodø havn 

FV17 

FV812 

FV830 

Fastlandsforbindelse (Meløya) 

Fjordveien 

FV813 

Glomfjord havn 

RV77 

Hurtigrute/Kystgodsrute/Nex I 

Tverrtunell 

Storvik-Reppen 

Jernbane 

E6 

Videre kommenteres hver enkelt transportkorridor og transportruter. 

Vei: 

Vi har definert ovenstående veier som viktige transportkorridorer innad i regionen og inn/ut av 

regionen. I tillegg er det flere andre veier i regionen/kommunene som vil kunne ha stor betydning for 

intern/regional utvikling, noen av disse nevnes i forbindelse med gjennomgangen. 

Først gjennomgås transportkorridorene: 

Det som omhandler tilknyttete fergesamband og bussruter, og som er påpekt, inngår i 

gjennomgangen. 

E6: 

Transportkorridor 

E6 er eneste gjennomgående vei i Nordland, og binder dermed Nordland fylke med resten av landet. 

I Salten går Europavei 6 går gjennom kommunene, Hamarøy, Sørfold, Fauske og Saltdal. 

7 

Side 265

E6 er tilknyttet en rekke viktige tilførselsveier i Salten, blant annet RV80 (Bodø/FV17), RV77 

(mellomriksvei), FV81 (Hamarøy), FV835 (Steigen) og FV812 (Beiarn (FV813)/Saltstraumen (FV17)- 

Saltdal (E6)). I tillegg knyttes E10 sammen med E6 av fergesambandet Bognes-Lødingen. E6 er med 

fergesambandet Bognes-Skarberget i Hamarøy “brutt”. 

Sambandet Drag-Kjøpsvik (RV827) er alternativ trase til E6 over Tysfjorden. Blant annet benyttes 

denne omkjøringsveien av noe tungtrafikk, samt ved værforhold der sambandet Bognes Skarberget er 

stengt. 

Viktigste funksjon 

E6 sine viktigste funksjoner er å være en gjennomgående transportkorridor og transportrute internt i 

Salten. I tillegg knyter den sammen Salten med nevnte tilknyttete veier, blant annet RV 80 som er 

videre tilknyttet E10 via fergesambandet Bodø-Moskenes og FV17 som er eneste transportkorridor 

langs kysten (sørover). 

E6 er også en viktig del av øst-vest forbindelsen Lofoten-Bodø-Sverige. Internt i Salten-regionen er 

veien viktig mht. utvikling av en velfungerende BAS-region. 

Forventet transportbehov 

Ikke kvantifisert. Dagens trafikk vil kunne fremskaffes fra Statens Vegvesens trafikkdatabase. En 

bedre utvikling av E6 vil kunne medføre økt trafikk, blant annet i forhold til grensetrafikken (øst-vest) 

hvis RV77 får sin løsning. 

Utover ovenstående forventes det en generell trafikkøkning, blant annet i forhold til næringstransport 

og økt pendleraktivitet innad i BAS regionen. Fauske vil i så måte være et sentralt knutepunkt, samt at 

havna i Sørfold vil kunne få en større rolle i forhold til mulig transport og utskiping av mineraler, her 

nevnes mineraler fra Sulitjelma, Saltfjellet, Ljøsenhammeren (Misvær) og Hamarøy/Sørfold 

(Linnajavrre). Mineralene fra Ljøsenhammeren er planlagt utskipet ved etablering av en ny havn rett 

nord for Rognan, ved E6. 

Infrastruktur 

Følgende flaskehalser påpekes: 

Ruter 

‣ Parsellen Borkamo-Sørelv 

‣ Strekningen mellom Rognan-Fauske foreslås omlagt på parsellen Setså-Finneid ved 

tunelløsning gjennom Setså for å unngå Setsåstigningen. Videre må Finneid bru etableres 

‣ Tunnelutbedringer på E6 gjennom Sørfold, samt tunell gjennom Ulvsvågskaret samt 

utbedringer av kurvaturen på E6 gjennom Hamarøy 

‣ Det bør i forbindelse med investeringer og utbedringer tilrettelegges for modulvogntog 

(25,25m og 60 tonn) der dette er hensiktsmessig, blant annet mellom Sørfold havn og RV77 i 

Saltdal. 

‣ Det er behov for utbedring av flaskehalser, blant annet utbedring av den generelt dårlige 

veistandarden og de mange stigningene mellom Ballangen og Fauske. I tillegg vises det til 

konkrete forhold som er omhandlet i Transportplan Nord Salten. 

‣ Omlegging av E6 utenfor Fauske sentrum, med tilknytning RV80 nord for Fauske sentrum 

Det påpekes at noe av busstilbudet ikke svarer til publikums forventninger og behov, der det 

etterlyses bedre samordning i forhold til andre transportmidler, blant annet korrespondanser med 

andre transportmidler. 

Generelt bes det om at en i samferdselsplanleggingen tilrettelegger bedre for reisende behov, blant 

annet i forhold til pendling innenfor BAS regionen. Eksempler på dette kan være tilpassete rutetider til 

jobb, frekvens og strømlinjeforming i forhold til reisetid. 

8 

Side 266

RV80: 


Riksvei 80 er en viktig/sentral tilførselsvei fra E6 til/fra Bodø og Lofoten, samt internt i Bodø 

kommune. I tillegg ender FV17 opp i tilknytning med RV 80 på Tverlandet, samt at RV80, med 

fergesambandet Bodø-Værøy-Røst-Moskenes, binder sammen Lofoten (E10), og nevnte øyer, med 

Bodø og E6. Det presiseres at RV80 strekker seg fra Fauske (E6) – Bodø - Moskenes (E10). 


RV80 er eneste riksvei til/fra Bodø og er dermed av vital betydning for Bodø og nevnte korridorer. 

Utbedringene av RV80 bidrar i sterk grad til en nærmere tilknytning mellom Bodø og Fauske, samt 

resten av regionen, blant annet i et BAS utviklingsperspektiv. 

I Bodø sentrum deler RV80 seg ved en at en arm strekker seg til Bodø lufthavn og den andre går ned 

til Bodø havn med tilknytning til nevnte fergesamband. 

RV 80 binder Bodø by sammen ved at den blant annet er hovedkanalen for rushtrafikken i forbindelse 

med daglige arbeidsreiser. 


Dagens trafikk vil kunne fremskaffes fra Statens Vegvesens trafikkdatabase. Bodø by er sterkt 

voksende, samt at BAS regionen knyttes tettere sammen, som bidrar til økt trafikk (pendling) 

RV 80 er Nord Norges mest trafikkerte vei, spesielt i byområdene, samt at den er tilknyttet Bodø havn 

der det transporteres betydelige godsmengder. RV80 har således en sentral del i Bodø sin rolle som 

trafikknutepunkt. I nevnte fergesamband (Bodø-Lofoten) ble det i 2010 fraktet 18 525 TEU 

(Containere) med bil. I tillegg kommer annen personbiltransport og tungtrafikk. 

Infrastruktur 

I forhold til Bodø nevnes følgende forhold vedrørende tilrettelegging for syklister: 

‣ Etablering av sammenhengende sykkelveinett langs hovedlinjene, helt til Tverlandet. 

‣ Videreføring av forprosjekt “Klimabeskyttelse for gående og syklende”. 

‣ Jobbe for nasjonal status som “Sykkelby i Nord”. 

Bodø kommune påpeker følgende behov for utbedringer/investeringer på RV80: 

Ruter 

‣ Utvidelse av RV 80 mellom Løding og Valnesfjord 

‣ Diverse rundkjøringer mellom Bodøelva og flyplassen 

‣ Ny trase Havna-Hunstadmoen 

‣ Mørkved-Hunstadmoen 

‣ Vikan-Bertnes 

‣ Tilrettelegging for modulvogntog (25,25 m, 60 tonn) med tilknytning til E6 og RV77 (Sverige) 

‣ Omlegging av E6 utenfor Fauske sentrum med tilknytning RV80 utenfor sentrum. 

Det vises til kollektivplan Bodø. Følgende forslag nevnes: 

‣ Timesekspress mellom Bodø og Fauske, linket opp mot flyplass 

‣ Økte rammer til busstransporten (Økt frekvens, lavere priser og endret tidsvindu) 

‣ Utforming av større busstopp/knutepunkt 

9 

Side 267

FV17: 


Fylkesvei 17 er en alternativ transportkorridor til E6, fra Tverlandet (RV80) til Mo FV(10) og videre ned 

til Steinkjer. For Salten regionen binder FV17, som en stamvei, sammen kommunene Bodø, Beiarn, 

Gildeskål og Meløy. FV 17 er “brutt” i Meløy ved at det er fergesamband mellom Forøy-Ågskaret. 


Følgende funksjoner for FV17 fremheves: 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hovedtransportåre for Meløy 

Nasjonal Turistveg (Stokkvågen (Lurøy)-Storvik (Gildeskål)) 

Beredskapsfunksjon (Brann, politi, ambulanse med mer) 

Godstransport 

Persontransport 

Gir tilknytning til andre transportformer som fly og tog 

Knytter regionen til E6 via RV80, FV812 (Saltdal) og FV12 (Rana) 

Tilknyttet adkomstvei til Inndyr og Sør Arnøy (FV838) 

o Transportvei for foredlet fiskeprodukter og innsatsprodukter til/fra Sør Arnøy og 

Sundsfjord 


Ikke kvantifisert. Dagens trafikk vil kunne fremskaffes fra Statens Vegvesens trafikkdatabase. 

Tungtransport og annen næringstransport gjennom Meløy og til/fra/internt i Meløy benytter FV17. 

Dette betyr at næringslivet og industrien i Meløy kommune må legge til grunn transportstandarden på 

FV17 mht. konkurranseforhold og rammebetingelser, som ofte er avgjørende for etablering/utvikling 

av bedrifter. 

Internt i Bodø kommune er FV17 av stor betydning for interntrafikken, som er økende, samt økt 

næringstransport og turisme. FV17 er også viktig i forhold til transport relatert til marin næring, blant 

annet i Gildeskål. 

Infrastruktur 

Med bakgrunn i den turisme som relateres til Saltstraumen burde FV17 få status som Nasjonal 

turistvei helt frem til Saltstraumen. 

Skal FV17 fremstå som en fullverdig, og alternativ (til E6), transportkorridor for trafikken til/fra og 

internt i Meløy, bør de største flaskehalsene utbedres. I Meløy fremheves følgende behov for 

utbedringer av FV17: 

‣ Glombergan - Setvikdalen 

‣ Neverdalen-Selstad 

‣ Eidbukt-Spildra 

‣ Storvik-Reppen (Etter alternativ 1. (brualternativet)). 

Skaugvollia i Gildeskål er ofte en utfordring for tungtransporten om vinteren og bør således utbedres 

mht. stigningsforhold/kurvatur. 

I tillegg er det et stort behov for utbedring av strekningen Røytvika-Kilboghamn (Lurøy/Rødøy). 

I sum vil ovenstående kunne bidra til at FV17 ble en effektiv transportkorridor for kommunene mellom 

Bodø og Mo. 

10 

Side 268

Meløy kommunestyre har åpnet for bompengefinansiering av prosjekt (Spildra-Glomfjord). 

En gjennomføring av prosjektet Storvik-Reppen vil, naturlig nok, gjøre fergesambandet Forøy- 

Ågskardet overflødig. Fergetilskuddet vil således være med å finansiere en betydelig del av prosjektet 

(inntil 30 år). 

Inntil fergesambandene langs FV17, og i Meløybassenget, erstattes av nye veiprosjekt påpekes 

behovet for økt frekvens og kapasitet, samt bedre tilrettelegging for befolkning, pendlere, kommunen 

og næringslivet. 

Følgende veiprosjekter/nyanlegg foreslås for å binde kommunen bedre sammen, samt mer effektive 

transportløsninger: 

Ruter 

‣ Meløys fastlandsforbindelse 

‣ Tverrtunell Bjærangen-Storvik 

‣ Storvik-Reppen (Etter alternativ 1. (brualternativet)). 

Det er ønske om morgenrute fra Bodø til Meløy (buss). 

RV77: 


Riksvei 77 er eneste mellomriksvei i Salten. Veien er tilknyttet E6 på Norsk side. 


‣ Skal ivareta forbindelsen fra Salten regionen til/fra Sverige/kontinentet i forhold til tungtrafikk 

og annen trafikk, spesielt viktig mht. oppdrettsnæringen 

‣ Lokal trafikk til/fra Junkerdal 

‣ Yrkestrafikk mellom Nord Sverige og Salten/Nordland 

‣ Reiseliv og turisme 

‣ Korteste vei fra Vest Lofoten/Saltenregionen i forhold til internasjonalt marked 


Ikke kvantifisert. Dagens trafikk vil kunne fremskaffes fra Statens Vegvesens trafikkdatabase. Økt 

transportbehov vil oppstå ved utbedring av veien, samt at det vil styrke samhandlingen mellom Salten 

regionen og Sverige/kontinentet. 

Infrastruktur 

Dagens trase over fjellet er en stor flaskehals for blant annet næringstransporten. Det er derfor behov 

for tunell gjennom Kjernfjellet, og at en eventuelt ser en slik investering i sammenheng med 

ferdigstillelse av E6 (Sørelva-Borkamo). 

Ruter 

Silverekspressen (Bodø-Skellefteå) er viktig og bør videreutvikles, også som lokal rute, samt 

samhandling med Sverige. Ruten består av kombikjøretøy som tar både gods og passasjerer. 

11 

Side 269

Videre gjennomgås transportruter (armer til transportkorridorer) 

FV834 (Kjerringøy) 

Transportrute 

Fylkesvei 834 er en transportrute mellom Bodø by og Kjerringøy, inklusiv fergesambandet Festvåg- 

Misten. FV834 vil inngå i en eventuell fremtidig videreføring av “Kystriksveien” til Steigen. 


FV834 er eneste transportrute mellom Bodø og Kjerringøy, samt at det er tilførselsvei til samtlige 

tettsteder/bydeler på “Nordsia” av Bodø by. 


Ikke kvantifisert. Dagens trafikk vil kunne fremskaffes fra Statens Vegvesens trafikkdatabase. FV834 

ivaretar samlet transportbehov som bedrifter, befolkning og turismen genererer. 

Infrastruktur 

Følgende utbedringsbehov påpekes: 

Ruter 

‣ Utbedring av veien 

‣ Oppklassifisering til 10 tonns vei 

‣ Fastlandsforbindelse til Kjerringøy 

‣ Fergesamband Kjerringøy-Steigen 

Bussruter, Fergesamband 

FV812 (Beiarn (FV813)/Saltstraumen (FV17)-Saltdal (E6)) 

Transportrute 

Fylkesvei 812 er transportrute mellom Saltstraumen (FV17) og Saltdal (E6), samt at det er eneste 

forbindelse til Beiarn kommune (FV813). 


FV812 er eneste adkomst/transportrute til/fra Misvær, Skjerstad og Beiarn. 


Ikke kvantifisert. Dagens trafikk vil kunne fremskaffes fra Statens Vegvesens trafikkdatabase. Ethvert 

transportbehov og mulig utvikling av nevnte steder er prisgitt FV812 sin bæreevne og standard. Blir 

det uttak av mineraler på Ljøsenhammeren vil transporten bli utført på FV812 og E6 ned til utskipning 

ved Rognan. 

Infrastruktur 

Følgende utbedringsbehov påpekes: 

‣ Generell oppgradering, mye telehiv og dårlig asfalt. 

‣ Veiløsning gjennom Misvær sentrum 

‣ Tunell mellom Hoset-Børelva 

‣ Kvikstad-Ljønes 

‣ Bæreevne mht. næringstransport 

12 

Side 270

Ruter 

Buss 

FV813 (Beiarn) 

Transportkorridor/-ruter 

Fylkesvei 813 er eneste transportrute til/fra Beiarn kommune. 


All transport til/fra Beiarn 


Ikke kvantifisert. Dagens trafikk vil kunne fremskaffes fra Statens Vegvesens trafikkdatabase. All 

transport til/fra Beiarn foregår via FV813, og dermed vil fremtidig utvikling som er transportrelatert, 

være prisgitt transportstandarden. 

Infrastruktur 

Det påpekes behov for opprusting helt ned til Storjord. Videre påpekes behovet for Fjordveien som 

begrunnes med, samfunnssikkerhet, å trygge bosetningen, samt de kystnære områdenes muligheter 

til å komme raskt og trygt til jernbane/flyplass. Det minnes i den forbindelse om Regionrådets 

prioriteringer, som tidligere har satt Fjordveien som førsteprioritet for nye anlegg. 

Ruter 

Buss. 

FV81 (Hamarøy): 

Transportrute 

Fylkesvei 81 strekker seg fra Ulvsvåg (E6) til Skutvik, og videre til E 10 (Svolvær) via fergesambandet 

Skutvik-Svolvær. I prinsippet er dette også en transportkorridor og alternativ rute til E6 og E10. 


Foruten interntransporten fungerer veien som en transportkorridor til/fra Lofoten 



Transportbehovet endrer seg i takt med frekvens og kapasitet i fergesambandet samt næringslivets 

økende transportbehov. 

Infrastruktur 

Frekvens og kapasitet i fergesambandet oppfattes ofte som en flaskehals. Fra Hamarøy kommune 

ønskes strekningen inntatt som Nasjonal turistvei. 

Ruter 

Bussrute 

13 

Side 271

FV835 (Steigen, til Nordfold) 

Transportrute 

Fylkesvei 835 er en transportrute/arm fra E6 og inn til Steigen kommune. Videre er FV835 tilknyttet 

FV633 til Helnessund, som er sentral i forhold til næringstrafikk og persontrafikk med hurtigbåt. FV835 

sin arm ned til Bogen er også av betydning for næring- og persontransport. 


FV835 og FV633 er viktige transportårer innad- og inn/ut av Steigen kommune. 



All interntransport, samt godstransporten/næringstransporten til/fra kommunen 

Infrastruktur 

Av flaskehalser nevnes: 

‣ Sløkja med oppgradering fra Mortensstrand 

‣ Opprusting Sløkja-Skjelvareidkrysset 

‣ Brooverganger bør utvides 

‣ Strekningen Skjelvareid og ned til Bogen må oppgraderes til 10 tonns vei. 

I forhold til fremtidig utvikling trekkes frem ønsket/behovet for forlengelse av kystveien fra Bodø og 

nordover til Nordfold i Steigen. Dette vil kunne styrke samhandlingen med Bodø som er sentral BAS 

regionen, både i forhold til arbeidspendling og bosetning. 

Ruter 

Buss/ferge 

FV830 (Sulitjelma) 

Transportrute 

Tilførselsvei/arm mellom E6 (Finneid) og Sulitjelma. Eneste transportalternativ til/fra Sulitjelma 


Transportrute for bosatte, næringsliv og turisme. Innenfor turisme trekkes frem Sulitjelma Fjellandsby 

og frilufts- og rekreasjonsområdet med over 700 hytter. 


Vedrørende gruvedrift opplyses det om konkrete planer, der FV830 vil være sentral i forhold til 

transport. 

Infrastruktur 

Generelt utbedringsbehov, av veilegeme og tuneller. 

Ruter 

Buss 

14 

Side 272

Jernbane: 


Transportkorridor: 

- Nordlandsbanen (Bodø-Fauske-Trondheim) 

- Godstog (Bodø-Fauske-Trondheim-Oslo) 

Transportrute: 

- Saltenpendelen (Bodø-Fauske-Rognan) 

- 


Begge passasjerrutene har viktige funksjoner i forhold til frakt av passasjerer til/fra regionen og innad 

i regionen, spesielt pendlere. Saltenpendelen er av stor betydning for utvikling av BAS-regionen, blant 

annet i forhold til Universitetet og annen arbeidspendling innenfor strekningen Rognan-Fauske-Bodø. 

Godstog mellom Bodø – Fauske – Trondheim - Oslo er viktig for effektiv godstransport inn/ut av 

regionen samt gods (containere) som skal videre ut fra Bodø med Nord-Norge-linjen. 

I 2010 ble transportert 18 259 (TEU) containere med Nord Norge-Linjen. 


Over terminalen i Bodø fraktes det ca. 40 000 containere. Over terminal på Fauske fraktes det ca. 

15 000 containere. 

Persontransporten forventes å øke. 

Infrastruktur 

Det er behov for fullføring av ATC- og CTC – styring på Nordlandsbanen, samt at nødvendige 

krysningsspor og styringssystem tilpasset Saltenpendelen etableres. I tillegg påpekes behovet for 

togstopp på Reitan og Tverlandet. 

Følgende forhold påpekes: 

Ruter 

‣ Flere krysningsspor mellom Saltdal-Bodø 

‣ Timespendel Rognan-Bodø (Saltenpendelen) 

‣ Fjernstyring og automatisering forutsettes gjennomført 

‣ Togstopp på Tverlandet og Reitan 

‣ Utvikle Polarsirkelpendelen (Bodø-Fauske-Rognan-Mo-Mosjøen) 

Det er behov for flere avganger på strekningen Saltdal-Fauske-Bodø som er tilpasset innbyggere og 

næringslivet, samt bedre tilrettelegging i forhold til reisende til/fra Bodø lufthavn. 

15 

Side 273

Båttransport: 

Under dette temaet omhandles aktuelle båtruter i forhold til gods og passasjerbefordring. Medtatte 

båtruter anses som transportkorridorer ved at de går gjennom flere kommuner/regioner, og mellom 

større sentra. 

Lokale båtruter er grunnet arbeidets avgrensinger ikke medtatt. Det henvises i så måte til Båtpakke 

Salten II. 

Kystgodsruta: 


Kystgodsruta (Bodø-Helgeland) trafikkerer i området Bodø og ned til Nesna og står for en større del av 

godstransporten i området, spesielt fisketransport. 


Kystgodsruta har en lang historie med å betjene kysten med godstransport. Ruten er av stor 

betydning for aktiviteten langs kysten, og da spesielt øyene. I Salten er det en rekke øyer som har sitt 

næringsgrunnlag basert på transporttjenestene som denne ruten gir. Det påpekes at denne ruten, 

med bakgrunn i sin viktighet, må få sin plass i planen. 


I forbindelse med omstrukturering av enkelte fergesamband, som har vært godsførende, vil 

transportbehovet med kystgodsruta sannsynligvis øke. For øvrig vises det til rapporten “Godstransport 

og ny kystgodsrute” 

Infrastruktur 

I forbindelse med nytt anbud forutsettes det et fartøy som er bedre tilpasset transportbehovene og de 

utfordringer som er i forhold til gods, terminaler og ekspedisjonskaier. 

Ruter 

Det forutsettes at Bodø videreføres som utgangspunkt for ruten, med 2 ukentlige rundturer 

(Helgeland), og at ruten tilpasses krabbetransporten om høstene. 

NEX I og NEX II (Nordlandsekspressen) 


NEX I (Nordlandsekspressen) trafikkerer daglig mellom Bodø og Sandnessjøen. 

NEX II trafikkerer daglig mellom Bodø og Svolvær. 


Begge rutene har viktige funksjoner innenfor transport av passasjerer og gods. Rutene binder 

sammen kommunene i Salten, herunder trafikknutepunktet Bodø. I tillegg er rutene gjennomgående 

fra Svolvær til Sandnesjøen, som gjør de til en sentral transportkorridor. 

NEX I betjener i Salten, foruten Bodø, anløpsstedene i Gildeskål og Meløy, mens NEX II i Salten 

betjener anløpsstedene i Steigen og Hamarøy. 

16 

Side 274

Godsfunksjonen til rutene er av stor betydning for bosetning og næringsliv langs kysten, blant annet 

som daglig tilbud. Godstyper er i hovedsak ferske fiskeprodukter, samt en del annet fersk gods som 

fraktes daglig. I tillegg anvendes den til flere typer ekspressgods. 


Det henvises til rapporten “Godstransport og ny Kystgodsrute” som gir en beskrivelse/prognose over 

godsmengdene med nevnte ruter. 

Infrastruktur 

I forbindelse med anbudsutsetting av rutene legges det til grunn fartøy av minst samme standard, 

regularitet, passasjer- og godskapasitet. For Salten-regionen henvises det til Båtpakke Salten II. 

Hurtigruten 


Hurtigruten trafikkerer, med 2 daglige seilinger, mellom Kirkenes og Bergen. I Salten har ruten anløp 

av Bodø og Ørnes (Meløy) 


Ruten frakter passasjerer/turister og gods. En ser transportfunksjonene som viktige for Salten 

regionen. Hurtigruten er også av stor betydning for utviklingen av nevnte havner. 

Vedrørende gods så er hurtigruten av stor betydning mht. daglige forsendelse av ferske fiskeprodukter 

fra fiskerinæringen i regionen. 

Hurtigruten har i tillegg en viktig fergefunksjon (personbiler), blant annet mellom Bodø og Lofoten. 


Minst på dagens nivå. 

Infrastruktur 

Havner 

Ruter 

2 daglige seilinger forutsettes, samt at dagen anløpsstruktur i Salten opprettholdes 

Nord-Norge linjen 


Rute mellom Bodø (jernbanen) og opp til Alta 


Forlengelse av Nord Norgebanen mht. gods (Containere). 


Minimum 3 Ukentlige seilinger, eventuelt 5. Økt gods som følge av bedre transportkonsept (større 

fartøy eller 2 fartøy av dagens størrelse) 

17 

Side 275

Det vises til rapport fra LU (november 2011) 

Infrastruktur 

Havner og Fartøyskonsept 

Ruter 

Utgangspunkt Bodø. Forlengelse av Nord Norge-banen. 

Farleder: 


Hovedled og biled (kystverkets ansvar) 


Sjøfartens riksveier (passasjer- og godstransport). 


Økt skipstrafikk. 

Infrastruktur 

Ruter 

‣ Utbedring av Orstokvær i Meløy (Biled) 

‣ Utbedring av Grøtøyleia i Steigen (Biled) 

‣ Utdyping og bedre merking av innseilingen til Bodø (jfr. Stamnettutredningen 2011 

(Kystverket)) 

‣ Fortsette arbeidet med etablering av hurtigbåtleder 

Det vises til omhandlet sjøtransport. 

Havner: 

Transportkorridorer 

Av trafikkhavner (større) nevnes følgende: 

‣ Sørfold havn (Salten Havneservice) 

‣ Bodø havn 

‣ Glomfjord havn 

Viktigste funksjon og forventet transportbehov 

Sørfold havn: Ukentlig anløp av containerbåt fra/til kontinentet tilknyttet transportbehovet til Elkem. 

Ved utskipning av mineraler i Indre Salten er denne havnen aktuell. 

Bodø havn: Saltens største trafikkhavn med en rekke anløp av rutebåter, ferger, godsbåter, 

containerbåter, cruisebåter etc. 

Glomfjord havn: Industrihavn som i hovedsak ivaretar Yara sine transportbehov 

18 

Side 276

Fra EU og norske myndigheter arbeides det aktivt for overføring av last fra vei til bane og båt. Det 

forventes i den forbindelse økt bruk av containere som lastebærer. Nevnte havner vil i så måte være 

sentrale. 

Det forventes at Kystverket, også i fremtiden, skal ha det overordnete ansvaret for de kommunale 

fiskerihavner, blant annet i forhold til større investeringer. 

Pkt 3. (Flyplasstrukturen i Nordland er under debatt. Hva mener dere bør skje med 

flyplassen(e) i regionen frem mot 2024) 

Følgende innspill fra kommunene i Salten gir en unison støtte til videreutvikling og styrking av Bodø 

lufthavn som “Stamflyplass” for regionen: 

Vedrørende innspill fra Bodø så henvises det til vedlegg: «Høringsuttalelse til Planprogram for 

Transportplan Nordland» 

Meløy kommune: 

Meløy kommune ligger i en ytterkant i forhold til reisetid til sykehus og flyplass. Fra ytterkantene på 

fastlandet i Meløy vil det med bil ta ca. 3 timer, i reisetid, til Bodø. Dette betyr at Meløy kommune er 

en av de kommunene i fylket som har lengst reisetid til flyplass/togstasjon. 

Meløy kommune støtter opp om de planer som er for styrking/utvikling av Bodø lufthavn som en 

sentral stamflyplass i Nordland. For bussruten mellom Bodø - Meløy – Bodø(14-431) bør første/siste 

stopp være Tverlandet. 

Meløy Næringsforum: 

Meløy kommune ligger i en ytterkant i forhold til flyplass, og er en av kommunene i Nordland med 

lengst reisetid til flyplass. For næringslivet er kortest mulig avstand til nærmeste flyplass svært viktig. 

MNF vil derfor understreke behovet for utbedring av FV 17 for å reduseres reisetiden til nærmeste 

flyplass (Bodø Lufthavn) 

Saltdal kommune: 

Bodø lufthavn er den klart viktigste flyplassen i Nordland, og for regionen er det svært stor betydning 

at denne utvikles videre. Fortsatt jagerflyplass i Bodø er av stor betydning, både med tanke på 

arbeidsplasser i regionen og utvikling av det sivile luftfartstilbudet. Dagens flystripe må flyttes i 

henhold til fremlagte forslag for å få en fremtidsrettet utvikling av Bodø lufthavn. Det bør vurderes om 

noen av de mindre flyplassene i Nordland skal legges ned, og at det heller satses på å utvikling av 

færre, men sterkere regionflyplasser. 

Beiarn kommune: 

Mye av trafikk må gå på vei, og derfor er veiutbygging og vedlikehold svært viktig. Beiarn kommune 

ligger bare to timers kjøring fra flyplassen i Bodø. Vi er stort sett fornøyd med det tilbudet som gis oss 

via Bodø. En eventuelt ny storflyplass i Rana må ikke redusere det tilbudet vi har fra Bodø. 

Steigen kommune: 

Når det gjelder flyplasser, så er en positiv utvikling av Bodø flyplass uten tvil det som betyr mest for 

Steigen kommune. Vi mener også at det er viktig at flystripen der blir flyttet, og at helikopterruta til 

Værøy/Røst legges via Steigen. 

19 

Side 277

Bodø Lufthavn: 


Bodø lufthavn har i dag en sentral funksjon som trafikkorridor inn/ut av Nordland (Eks. Oslo, 

Trondheim og Tromsø). I tillegg er lufthavnen sentral i forhold til regionale ruter i fylket. Bodø 

lufthavn er i så måte et nav/trafikknutepunkt i forhold til transportstrukturen i Nordland. 


Transportknutepunkt/nav for flytrafikken i Nordland og for så vidt store deler av Nord-Norge. I tillegg 

er det eneste "reelle" stamlufthavnen i fylket. 


Lufttrafikken er stadig økende, og det forventes økning i trafikken over Bodø lufthavn. 

Infrastruktur 

I Salten er det konsensus om å satse på Bodø lufthavn, også flytting av flystripen for å forbedre 

flytilbudet totalt sett. 

Det fremkommer en del bekymring vedrørende strukturendringer av kortbanenettet, samt oppbygging 

av flere større lufthavner med direkteruter ut av fylket. På sikt vil en slik omfordeling av trafikken 

kunne svekke det totale grunnlaget for den struktur og frekvens en har i dag. 

Forsvarets tilstedeværelse på Bodø lufthavn vil også være av stor betydning for videre utvikling av 

Bodø lufthavn. 

Ruter 

Forutsetter regionale, samt langdistanseruter for å opprettholde nav/eik funksjonen til Bodø lufthavn 

Andre innspill 

‣ I tillegg til nevnte ruter (hurtigbåt/ferger/buss) er det en rekke lokalruter i kommunene som 

skal bidra til hensiktsmessige transportløsninger i kommunene. 

‣ For å bedre legge til rette for funksjonelle BAS regioner bør kollektivtilbudet, i størst mulig 

grad, tilpasses befolkningen og næringslivets behov, eksempelvis har Steigen kommune 

argumentert for pendlerrute mellom Bodø og Steigen. 

‣ Tilrettelagte takster/rabattordninger (skoleelever/pendlere og andre) for kollektivtrafikken. 

‣ Det forutsettes at RTP blir tilpasset kommunenes transportbehov/transportkorridorer, og ikke 

kun blir en “overordnet” plan. 

‣ Kommunene ved Salten Regionråd ønsker å være involvert i den videre prosess og ber derfor 

om å bli holdt løpende orientert/involvert. 

Følgende dokumenter vedlegges til innspillet fra Salten Regionråd: 

Innspill fra kommunene og andre aktører 

Tidligere vedtak fra Salten Regionråd 

Tunnel gjennom Kjernfjell på RV77 mellom Saltdal og Sverige (Salten Regionråd) 

Transportplan For Salten 2015 (Sammendrag av plan vedtatt i Salten regionråd 

22.04.02) 

Bodø – det komplette knutepunkt i nord (oktober 2010) 

Båtpakke Salten II 

Godstransport og ny kystgodsrute (Bodø-Sandnessjøen) 

Transportplan Nord Salten 

Godstransport til og fra Nord-Norge med Tog og skip (LU-rapport november 2011) 

20 

Side 278

TRANSPORTPLAN NORDLAND 2013-2024 

Planprogram 

vedtatt i fylkesrådet 28. juni 2011 

Side 279

Side 280 

2

INNHOLD 

1. Formål og bakrgunn...........................................................................5 

1.1 Hvorfor en regional transportplan (RTP) ......................................................................... 5 

1.1.1 Behov for gode og effektive transportløsninger........................................................ 5 

1.1.2 Transportplan Nordland – i et grenseløst perspektiv ................................................ 6 

1.1.3 Et politisk verktøy/strategi ........................................................................................ 6 

1.2 Bakgrunn .......................................................................................................................... 6 

1.2.1 Større fokus på planarbeid......................................................................................... 6 

1.2.2 Nasjonale forventninger ............................................................................................ 6 

2. Rammer for planarbeidet...................................................................7 

2.1 Nasjonale forutsetninger for planarbeidet ........................................................................ 7 

2.1.1 Mål i Nasjonal transportplan (NTP).......................................................................... 7 

2.2.2 Regionale forutsetninger for Transportplan Nordland .............................................. 7 

3. Planstruktur........................................................................................9 

3.1 Generelle utviklingstrekk – status og utfordringer........................................................... 9 

3.2 Plantema ........................................................................................................................... 9 

3.3 Politiske strategier og retningslinjer................................................................................. 9 

3.4 Handlingsprogram............................................................................................................ 9 

3.4 Planoppbygging.............................................................................................................. 10 

4. Plantema ..........................................................................................10 

4.1 Fylkesvegnettet............................................................................................................... 10 

4.1.1 Prioriterte fylkesvegstrekninger .............................................................................. 10 

4.1.2 Vedlikehold ............................................................................................................. 11 

4.1.3 Gang- og sykkelveger.............................................................................................. 11 

4.1.4 Ferjesamband .......................................................................................................... 12 

4.1.5 Trafikksikkerhet ...................................................................................................... 13 

4.1.6 Rassikring................................................................................................................ 13 

4.2 Kollektivtransport........................................................................................................... 13 

4.2.1 Kollektivtransport i Nordland ................................................................................. 13 

4.2.2 Enhetlig kollektivsatsning ....................................................................................... 15 

4.2.3 Infrastruktur for kollektivtrafikk - knutepunkt........................................................ 16 

4.2.4 Alternativ kollektivtransport - bestillingsskyss....................................................... 16 

4.2.5 Universell utforming ............................................................................................... 16 

4.2.6 Kollektivtilbud og reiseliv....................................................................................... 17 

4.3 Riksvegnettet.................................................................................................................. 17 

4.3.1 Stamveg som transportåre ....................................................................................... 17 

4.4 Sjøtransport .................................................................................................................... 18 

4.4.1 Havner, farleder og godstransport........................................................................... 18 

4.5 Jernbane.......................................................................................................................... 18 

4.5.1 Godstransport .......................................................................................................... 18 

4.6 Terminaler, intermodalitet og ”grønne korridorer”........................................................ 19 

4.6.1 Effektive logistikk-knutepunkt................................................................................ 19 

4.6.2 Gods på bane – ”grønne korridorer” ....................................................................... 20 

Side 281 

3

4.7 Luftfart ........................................................................................................................... 20 

4.7.1 Flyplasstruktur......................................................................................................... 20 

4.8 Forvaltning og finansiering ............................................................................................ 21 

4.8.1 Regionalt bompengeselskap.................................................................................... 21 

4.8.2 Finansieringsmodeller ............................................................................................. 22 

5. Organisering, prosess og medvirkning............................................22 

5.1 Organisering ................................................................................................................... 22 

5.1.1 Organisering av arbeidet med planprogrammet ...................................................... 22 

5.1.2 Organisering av arbeidet med plandokumentet....................................................... 22 

5.2 Prosess............................................................................................................................ 23 

5.3 Medvirkning ................................................................................................................... 24 

5.3.1 Medvirkning fra offentlige instanser....................................................................... 24 

5.3.2 Medvirkning fra allmennheten ................................................................................ 24 

6. Veien videre.....................................................................................25 

Tabelloversikt: 

Tabell 1: Politisk behandling av Transport Nordland .............................................................. 24 

Tabell 2: Framdriftsplan........................................................................................................... 25 

Figuroversikt: 

Figur 1: Transportplan Nordland…………………………………………………………… 8 

Side 282 

4

1. Formål og bakgrunn 

Alle regionale planer skal i følge plan- og bygningslova ha et planprogram, som angir rammer 

for og organisering av planarbeidet samt redegjøre for medvirkning i den videre prosessen. 

Planprogrammet skal blant annet presentere formålet med planlegginga og avgrense 

planarbeidet tematisk. Både planprogrammet og plandokumentet med handlingsprogram skal 

på høring og vil bli behandlet politisk. 

1.1 Hvorfor en regional transportplan (RTP) 

1.1.1 Behov for gode og effektive transportløsninger 

Nordland fylkeskommune er en viktig regional utviklingsaktør som skal legge til rette for en 

bærekraftig vekst samt øke bolyst, livskvalitet og folkehelse. Nordland er et fylke med mange 

og sammensatte utfordringer innenfor samferdselssektoren, hvor mange kommuner har et 

relativt lavt antall innbyggere (under 2000). Fylket er langstrakt og har en krevende topografi, 

med en lang kystlinje og over 18 000 øyer i saltvann, og mange av de viktigste næringene i 

Nordland fylket er lokalisert ved kysten, herunder marin sektor, industri, petroleum og 

reiseliv. 

En positiv regional samfunnsutvikling med vekst i befolkningstallet og økt verdiskaping 

forutsetter en morderne transportinfrastruktur og et effektivt transportsystem. Større bo-, 

arbeids- og serviceregioner (BAS-regioner) som knytter regionsentra og omland tidsmessig 

nærmere sammen, vil gi et mer robust arbeidsmarked og sterkere servicetilbud. Det vil bli 

enklere å rekruttere personer med fagkompetanse og annen nødvendig arbeidskraft til 

regionen og samtidig opprettholde et spredt bosetningsmønster. 

Et effektivt system for transport er en sentral forutsetning for regional utvikling innenfor 

eksisterende næringer, men også for at nye næringer skal vokse fram. Transporttiltak skal 

styrke konkurranseevnen til næringslivsaktører ved å redusere avstandsulemper og sikre 

godsframføring. 

Økt inaktivitet i befolkningen er en av våre største helsetrusler. En viss økning i fritidsbasert 

aktivitet veier ikke opp for den reduserte hverdagsaktiviteten vi har og som i hovedsak 

skyldes økt bilbruk. Å øke andelen gående og syklende som del av den daglige transport vil 

derfor bli et viktig tiltak i fylkeskommunens lovpålagte folkehelsearbeid. Økte andeler gående 

og syklende vil også gi miljøgevinster, øke trafikksikkerheten og bedre transport- og 

samfunnsøkonomien. 

Transportsystemet må utformes slik at det sikrer viktige samfunnsinteresser i et lokalt og 

regionalt perspektiv og samtidig ivaretar trafikantenes sikkerhet. De valgte løsningene skal 

være bærekraftige og sikre god kvalitet for fylkets innbyggere. En regional transportplan for 

Nordland skal bidra til en positiv utvikling i hele fylket gjennom en mer effektiv og enhetlig 

transportpolitikk. Alle regionene i fylke må ha et tilfredsstillende transportsystem. 

Side 283 

5

1.1.2 Transportplan Nordland – i et grenseløst perspektiv 

Transportplan Nordland skal sikre en planmessig utvikling av gode transportløsninger på 

tvers av kommuner, fylkeskommuner og landegrenser. For å løse felles utfordringer må 

samarbeid og samordning mellom ulike forvaltningsnivå og etater vektlegges. Det betyr at 

arbeidet med planen også bør inkludere en samordning med Troms og Nord-Trøndelag om 

grenseområdene mellom fylkene. I tillegg bør planarbeidet innebære en samordning med 

Västerbotn og Norrbotn i Sverige. 

1.1.3 Et politisk verktøy/strategi 

Transportplan Nordland skal være et effektivt verktøy på flere måter, og skal som det 

overordna styringsdokumentet inneholde overordna mål og strategier for transportpolitikken i 

fylket. Planen vil på den måten fungere som et referansedokument for planleggere på alle 

forvaltningsnivå. 

Mot det nasjonale nivået vil det regionale planarbeidet samordnes med prosessen knyttet til 

nasjonal transportplan. Transportplan Nordland vil ha konsekvenser for kommunene, så 

kommuner og andre berørte aktører vil være naturlige partnere i arbeidet med planen. 

Kommunen bør samordne sine innspill til planen gjennom regionrådene. 

Planen er et politisk verktøy og kunnskapsgrunnlag for utformingen av mer detaljerte 

handlingsprogram, enten i form av ett dokument hvor prioriterte tiltak og prosjekter beskrives 

eller flere dokumenter for ulike transportformer. 

1.2 Bakgrunn 

1.2.1 Større fokus på planarbeid 

Etter ny plan og bygningslov (pbl) skal fylkeskommunen utarbeide en regional planstrategi. 

Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere 

langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom 

videre regional planlegging. Planstrategien skal utarbeides i samarbeid med kommuner, 

statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet, og si noe om 

hvilke planer som skal utarbeides i fireårsperioden, jf. pbl §7-1. 

Fylkestinget besluttet under februarsamlinga i år, at en regional transportplan skal utarbeides, 

jf. sak 006/11. Arbeidet med Transportplan Nordland vil dermed pågå parallelt med 

prosessen med regional planstrategi. 

1.2.2 Nasjonale forventninger 

I lovforarbeidet til plan- og bygningsloven står det at det er viktig at regionale planer og 

planbestemmelser følger opp nasjonale mål og statlige retningslinjer, det vil si at planlegging 

på regional og lokalt nivå skal skje innenfor rammene av nasjonal politikk. På samme måte er 

planlegging på regionalt nivå et viktig grunnlag for statlige planprosesser. Slik kan en 

regional transportplan fungere som et effektivt innspill i nasjonal transportplan. 

Nasjonal transportplan trekker opp nasjonale transportpolitiske hovedlinjer for de neste 10 

årene. Gjennom planen tar regjeringa sikte på å utvike et samlet system for vei-, jernbane-, 

Side 284 

6

luft- og sjøtransport, og beskriver mål og strategier for transportpolitikken i planperioden. I 

tillegg til plandokumentet utarbeider transportetatene Statens vegvesen, Jernbaneverket og 

Kystverket hvert sitt handlingsprogram, som danner grunnlaget for det årlige statsbudsjettet. 

Gjennom Nasjonal transportplan ligger det en forventning fra nasjonale myndigheter om at 

fylkene også utarbeider en transportplan med utgangspunkt i regionale utfordringer og behov. 

2. Rammer for planarbeidet 

Transportplan Nordland vil være underordnet nasjonale føringer, først og fremst gjennom 

Nasjonal transportplan og etatenes handlingsprogrammer, men også andre nasjonale føringer 

kan gripe inn i planarbeidet. På samme måte vil regionale og lokale planer, strategier og 

politiske vedtak påvirke arbeidet med en regional transportplan for Nordland. 

Videre følger en oversikt over sentrale nasjonale og regionale føringer, som vil ha betydning 

for Transportplan Nordland. 

2.1 Nasjonale forutsetninger for planarbeidet 

2.1.1 Mål i Nasjonal transportplan (NTP) 

Det overordna målet i NTP er å gjøre transportsystemet effektivt, tilgjengelig, sikkert og 

miljøvennlig, og på den måten dekke samfunnet sitt behov for transport og samtidig styrke en 

regional utvikling. Hovedmålene er 1) Bedre framkommeligheten og redusere 

avstandskostnader. Det betyr blant annet at næringslivet styrker sin konkurranseevne og 

hovedtrekkene i bosetningsmønsteret opprettholdes. 2) Økt trafikksikkerhet. Her tilsier 

nullvisjonen at antall drepte eller hardt skadde i transportsystemet skal reduseres. 3) Oppfylle 

miljø- og klimamål. Transportsystemet må utformes slik at det bidrar til å redusere 

klimagassutslipp og miljøskadelige virkninger samt medvirke til å oppfylle nasjonale mål og 

internasjonale krav. 4) Sikre tilgjengelighet for alle. Transportsystemet skal gjøres 

tilgjengelig for alle gjennom universell utforming. 

Nasjonale rammer for en regional transportplan 

- Nasjonal transportplan 

- Statens vegvesen sitt handlingsprogram 

- Jernbaneverket sitt handlingsprogram 

- Kystverket sitt handlingsprogram 

- Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 

- Rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging 

- Rikspolitiske retningsliner for barn og unges interesser i planleggingen 

- Folkehelseloven 

2.2.2 Regionale forutsetninger for Transportplan Nordland 

Regionalpolitiske rammer 

Mål og strategier i Regional planstrategi, gjeldende fylkesplan, fylkesdelsplaner og øvrige 

regionale planer samt politiske vedtak har betydning for arbeidet med Transportplan 

Nordland. 

Side 285 

7

Andre regionale og kommunale 

Utredninger, analyser samt mål og strategier i andre planer vil også påvirke arbeidet med 

Transportplan Nordland. Enkelte planer og målsetninger gjelder for hele Nordland, mens 

andre er knyttet til avgrensede områder i fylket. 

1) Regionalpolitiske rammer for RTP 

- Fylkesplan for Nordland 2009-2011 

- Regional planstrategi for Nordland (i prosess) 

- Arealpolitiske retningslinjer 

- Regional plan - Klimautfordringene i Nordland (FT 042/11) 

- Handlingsplan 2009-2012. Universell utforming – et samfunn for alle (FT 052/09) 

- Handlingsplan for trafikksikkerhet i Nordland 2010- 2013 

- Prioritering av investeringer i (gamle) fylkesveger" (FT-sak 69/07) 

- Handlingsprogram for fylkesvegnettet i Nordland 2010 - 2013(19) (FT 158/09) 

- Økonomiplan 2011-2014 

- Nordland fylkeskommunes nordområdestrategi (FT-sak 59/10) 

- Ny infrastruktur i Nord, del 2– en utredning under NTP 2014-2023 

- Handlingsplan for folkehelse 2008-2011 

2) Regionale og kommunale planer, utredninger eller analyser 

- Transportplan for Nord-Salten 2011 

- Samferdselsplan for Vesterålen 2009 

- Godsstrømmer og godstransport på Helgeland 2010 

- Kollektivplan Bodø (på høring -) 15. september) 

- KVU Rv. 80 Løding – Bodø sentrum 

- KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen 

- KVU E-10/rv. 85 Evenes - Sortland 

- Fastlandsforbindelsen Dønna/Herøy 

- Samferdselspolitiske hovedpunkter for Lofoten 

- Strategisk Næringsplan for Ofoten 

- Masterplan for reiseliv Narvik 

- Kryssing Holandsfjorden 

- Ny handlingsplan for folkehelsearbeid 2013-2016 

- Masterplan for reiselivet i Lofoten 

- Lofast- virkninger på næringsliv, reiseliv og flytrafikk 

- Fiskerianalyse/Fiskeristrategier for Lofoten 

- Samferdselsutredning for nordre Nordland og sør- 

Troms 

- Framkommelighet og reduksjon i reisetid Lovund-Mo i 

Rana 

- Transportplan IHR - viderefører Transportplan 

Helegland fase I 

- Problemstillinger og løsningsforslag for sjøverts 

transport på Helgeland 

- Fiskeripolitiske strategier for Vesterålen 

3) Regionale planer, utredninger og analyser under utarbeiding eller revisjon 

- Godsstrømsanalyser kyst-innland på Nord-Helgeland (vår 2011) 

- Samferdselsanalyse for Ofoten 

- Oppdatert/revidert versjon av Transportplan Salten (2002-2015) 

- Nye Saltenstrategier 2012-2015 

4) Internasjonale/interregionalt engasjement, planer, utredninger og analyser 

- Länstransportplan för Norrbottens län 2010-2021 

- Mulighetsstudie jernbanetilknytning Helgeland- 

Västerbotn 

- North Atlantic Container Service 

- Internasjonale transportengasjement (FT-sak 123/07) 

- EU kommisjonens Hvitbok for transportpolitikk 

- NEW Corridor 

- Marco Polo prosjekt 

- The Bothnian Corridor 

- Länstransportplanen 2010-2021 for Västerbotn 

- Nordic Logistic Corridor 

8 

Side 286

Det er viktig å understreke at listene på ingen måte er fullstendig, men viser noen viktige 

bakgrunnsdokument og prosesser som vil være relevante i arbeidet med Transportplan 

Nordland. 

3. Planstruktur 

3.1 Generelle utviklingstrekk – status og utfordringer 

I Plandokumentet skal vi belyse generelle utviklingstrekk innenfor områder som har relevans 

for utforming av framtidige transportsystemer. Plandokumentet skal si noe om forventet 

utvikling innenfor områder som demografiske utvikling, næringsutvikling, miljøkrav, 

klimautvikling og internasjonale drivkrefter. Ut fra dette kan vi identifisere hvor 

utfordringene vil være størst med hensyn til transportbehov. 

3.2 Plantema 

I plandokumentet skal ulike plantemaer behandles og utdypes. Utrednings- og analysebehov 

knyttet til hvert tema skal kartlegges ved å sammenstille generelle utviklingstrekk med 

prognoser for trafikkmengden framover. Av dette kan vi identifisere framtidige 

transportbehov. 

3.3 Politiske strategier og retningslinjer 

Plandokumentet skal også inneholde politiske ambisjoner og overordna mål som vil legge 

premisser for framtidig planlegging og utvikling av transportsystemer. Med utgangspunkt i 

mål, strategier og retningslinjer som framgår av plandokumentet skal ett eller flere 

handlingsprogram(mer) utarbeides. 

3.4 Handlingsprogram 

Et handlingsprogram skal også inneholde en beskrivelse av prioriteringer og konkrete tiltak, 

og bør først og fremst ha et fireårsperspektiv, men kan i noen tilfeller ha et mer langsiktig 

perspektiv. Et Handlingsprogram vil påvirke budsjett og økonomiplaner gjennom årlig 

rullering. 

Utover dette vil handlingsprogram spilles inn i prosesser utenfor fylkeskommunens 

ansvarsområder. Gjennom Transportplan Nordland vil fylketingets politiske ambisjoner 

spilles inn mot plan- og beslutningsprosesser på nasjonalt nivå, og danne grunnlag for 

kommunal planlegging. 

Side 287 

9

3.4 Planoppbygging 

Figur 1: Transportplan Nordland 

Planprogram 

Plandokument 

Plantema 1 

Plantema 2 

Plantema 3 

Plantema 4 

Plantema 5 

Veg 

Kollektivtransp 

Sjøtransport 

Luftfart 

Jernbane 

Handlingsprogram(mer) 

Nasjonale prosesser 

NTP 

Kommunale prosesser 

Arealplan 

Regionale prosesser 

Økonomiplan/budsjett 

4. Plantema 

Tema som sorterer under fylkeskommunen sitt ansvarsområde vil få en sentral rolle i planen, 

som for eksempel fylkesvegnettet og kollektivtransport på veg og sjø. 

4.1 Fylkesvegnettet 

4.1.1 Prioriterte fylkesvegstrekninger 

Utfordringer 

Nordland fylkeskommune ble etter 1. januar 2010 1 den største vegeier med ansvar for 

tilhørende ferjesamband. Fylkesvegene knytter regioner i Nordland til riksvegene og til 

logistikk-knutepunkt 2 . Vegene skal fungere som en forutsigbar og sikker ferdselsåre for 

trafikantene og ivareta næringslivsaktørenes behov for effektiv framføring av gods. 

1 Jf. Forvaltningsreformen trådte i kraft 1.1.2010 

2 Jernbaner, havner og flyplasser 

Side 288 

10

I dag har alle fylkesveger i prinsippet lik status, men det kan være mer hensiktsmessig å 

rangere de enkelte fylkesvegstrekningene for å sikre en mer effektiv planlegging i framtida. 

Her kan for eksempel forhold som næringslivets behov og vegens rolle som bindeledd mellom 

knutepunkter, angi betydningen vegen skal ha. Andre forhold som får betydning for 

prioritering av fylkesvegsstrekninger, kan for eksempel være om vegen fører til industriklynger 

eller reiselivsmål. En rangering vil ha konsekvenser for investeringstiltak, 

vedlikehold og planlegging av fylkesvegnettet. 

Det må også vektlegges om vegstrekninger er den eneste alternative transportåren til/fra 

områder. 

Utrednings- og analysebehov 

- Kartlegge dagens fylkesvegnett på bakgrunn av faktorer som for eksempel trafikkgrunnlag, 

næringslivets behov samt tilknytning til riksvegnettet og knutepunkter 

4.1.2 Vedlikehold 

Utfordringer 

Vegene er bygget over mange år og tilstanden på dagens vegnett 3 er veldig variabelt. Generelt 

er bildet preget av manglende vedlikehold, og både riksvegene og fylkesvegene har behov for 

omfattende oppgradering og nyinvesteringer for å utvikle vegene til et sikkert, effektivt og 

forutsigbart transportnett. Dette krever en langsiktig planlegging. 

Fylkesvegnettet er i dag preget av et stort etterslep på vedlikehold. Tilstanden på enkelte deler 

av vegnettet i fylket er så dårlig at det gir redusert framkommelighet. Her vil vegdatabanken 

og andre kilder kunne gi oss aktuell data om tilstanden på vegnettet. For å sikre en mest mulig 

effektiv ressursbruk i utviklinga av fylkesvegnettet, blir vedlikehold ansett som viktigere enn 

nyinvesteringer. 


- Kartlegge og beregne kostnadene for å oppgradere fylkesvegnettet til standarder i 

vegnormalen 4 

4.1.3 Gang- og sykkelveger 

Utfordringer 

I Nasjonal transportplan har regjeringen en målsetning om gjøre sykling mer attraktivt, og har 

utformet tre konkrete delmål. I tråd med den nasjonale målsetningen har Statens vegvesen i 

sitt handlingsprogram lagt vekt på å foreta en planmessig utbygging av sammenhengende 

sykkelnett i by- og tettsteder. Begrepet ”sykkelby” innebærer at by- og tettsteder mottar 

midler for å legge til rette for økt bruk av sykkel. I 2010 valgte fylkestinget Mosjøen som 

sykkelby i Nordland. 

Bygging av gang- og sykkelveger ivaretar behovet til gående og syklende, først og fremst i 

by/tettsteder, men kan være vel så viktig for områder med spredt bebyggelse og stor trafikk. 

Bygging av gang- og sykkelveg er et tiltak for blant annet å bedre folks generelle helse, 

redusere klimautslipp, skape et bedre nærmiljø og øke trafikksikkerheten 

3 Gjelder riksveger, fylkesveger og kommunale veger 

4 Håndbok 111: Standarder for vedlikehold og drift av veger og gater 

Side 289 

11

Ved å øke andelen gående og syklende ønsker regjeringa å nå målet om bedre 

framkommelighet og miljø. En regional transportplan for Nordland bør innholde en strategi 

for hvordan kommuner og fylkeskommunen skal tilrettelegge for at flere velger sykkel og 

egne bein. I Nordland finner vi en overordna strategi for gang- og sykkelveg i blant annet 

Kollektivplan Bodø. 

Ny folkehelselov pålegger fylkeskommunen å fremme folkehelsen i særlig grad gjennom egne 

forvaltnings- og ansvarsområder. For å bidra til økt fysisk aktivitet i fylkets befolkning, blir 

det derfor viktig å integrere aktiv transport (gåing og sykling) som del av Transportplan 

Nordland 2013-2024 

Statlige gang- og sykkelvegsprosjekter i fylket er under planlegging eller under bygging, jf. 

Statens vegvesen hjemmeside. 


- Kartlegge dagens gang- og sykkelvegnett i fylket og vurdere behov for nybygging 

- Vurdere å utvikle Lofoten som ”sykkelregion” i forbindelse med Vegpakke Lofoten 

- Utarbeide mål for det videre arbeid og på dette grunnlag vurdere behov for nye anlegg 

- Vurdere strategier som vil kunne stimulere alle byer og tettsteder i fylket til å prioritere opp 

tilrettelegging og sikring av syklende og gående 

4.1.4 Ferjesamband 

Utfordringer 

Nordland fylkeskommune fikk etter forvaltningsreformen ansvaret for drifta av 15 nye 

ferjesamband, og har i dag ansvaret for 22 av 27 ferjesamband i fylket. Transportplan 

Nordland bør si noe om standarder som gjelder for ferjedrifta er hensiktsmessige eller om de 

må endres. 

Aktuelle forhold knytta til ferjedrifta kan for eksempel være fornying eller opprusting av 

fartøy og kaier, samt utvikling og valg av driftsteknologi for ferjene. I dag ligger det krav i 

anbudet på ferjesambandene 5 over Vestfjorden om at ferjene skal være gassdrevne. Dette er 

en tilpasning til krav om mer miljøvennlig drift på ferjer, og det bør vurderes å kreve det 

samme på ferjesamband som sorterer under fylkeskommunalt ansvar. Det bør også 

undersøkes om gass er aktuelt for andre farttøy for å oppnå en synergieffekt. 

Det er også viktig å vurdere om fartøyene i dag har tilfredsstillende kapasitet, akseptable 

åpningstider og frekvens samt god sikkerhet. Dette er forhold som gjelder all rutegående 

trafikk og som vil bli behandlet under punktet om kollektivtransport. 


- Evaluere og vurdere eventuelle endringer på driftskrav og standarder som gjelder for 

ferjedrifta, samt behovet for fornying av ferjemateriellet 

- Alternative driftsformer på ferjesamband bør vurderes 

5 Sambandene Bodø-Moskenes-Røst og Bognes-Lødingen/Skarberget. Disse er statlige ferjesamband 

Side 290 

12

4.1.5 Trafikksikkerhet 

Utfordringer 

I følge nullvisjonen er hovedutfordringa å redusere antall, omfang og alvorsgrad på ulykker i 

trafikken. Overordna mål og strategier for arbeidet med trafikksikkerhet er nedfelt i 

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Nordland 2010-2013, som ble vedtatt av fylkestinget i 

desember 2009. Planen tar utgangspunkt i nullvisjonen og de nasjonale målene for 

trafikksikkerhet som er nedfelt i Nasjonal transportplan 201-2019, og satsingsområdene i 

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet. 

Transportplan Nordland må behandle trafikksikkerhet med utgangspunkt i mål og strategier 

fastlagt i Handlingsplan for trafikksikkerhet i Nordland 2010-2013. Det er ikke lagt opp til at 

Transportplan Nordland skal erstatte planarbeid utført av NFTU 6 . 


- Kartlegge hvor ulykker skjer og sammenholde det med mål og strategier for det overordna 

arbeidet med trafikksikkerhet som er fastlagt i Handlingsplan for trafikksikkerhet i Nordland 

4.1.6 Rassikring 

Utfordringer 

Statens vegvesen la fram en samlet kartlegging av behovet for rassikring på riks- og 

fylkesveger i region nord. Rassikringsplanen ble behandlet i fylkestinget i sak 054/08. Dette 

ble seinere inkludert i Handlingsprogram for fylkesvegnettet 2010-2013(19). 

Rassikkringsplanen angir prioriterte rassikringstiltak på fylkesvegnettet i Nordland, Troms og 

Finnmark. Transportplan Nordland bør redegjøre for behovet for rassikring på 

fylkesvegnettet. På grunnlag av ny kunnskap bør det foretas en ny gjennomgang av gjeldende 

prioriteringer. 


- Kartlegge aktuelle rassikringsprosjekter på fylkesvegnettet med utgangspunkt i den 

regionale databasemodellen, og prognoser for framtidige klimaendringer 

4.2 Kollektivtransport 

Fylkeskommunen er ansvarlig for kollektivtransport på veg og sjø i fylket. Kollektivtransport 

i planprogrammet vil omfatte ordinær persontransport med rutebuss og rutebåt samt jernbane. 

Taxi er ikke kollektivtransport med mindre det er en del av bestillingsruter jfr avsnitt 4.2.3. 

4.2.1 Kollektivtransport i Nordland 

Den mest vanlige formen for kollektivtransport i Nordland er med buss og båt, men i enkelte 

områder fungerer toget som en del av det lokale kollektivtilbudet. 

6 NFTU = Trafikksikkerhetsutvalget, som er et utvalgt under fylkeskommunen og skal fremme 

trafikksikkerheten i fylket 

Side 291 

13

Hurtigbåt 

Nordland fylkeskommune har ansvaret for 29 hurtigbåtruter, hvor de fleste er fra Salten og 

sørover. De aller fleste av fartøyene er godsførende. To fartøy kan også ta med et begrenset 

antall mindre kjøretøy. 

Ukentlig anløpes ca 200 ulike anløpssteder i Nordland. De fleste steder har faste ruteanløp, 

mens noen steder bare har anløp ved behov. Faste anløp tilbys til steder med jevn trafikk, 

mens behovsanløp er innført der det er noe lavere trafikkgrunnlag. Blant annet gjelder dette 

steder som i stor grad har fritidsreisende. Her bør kommuner og fylkeskommunen vurdere om 

offentlige midler skal benyttes på reisende til fritidsboliger. Ruteproduksjon med båt er svært 

kostnadskrevende, og ordningen med behovsanløp bør generelt vurderes utvidet til å gjelde 

flere rutepunkter hvor det til tider er lav trafikk. 

I noen områder av fylket samarbeider fylkeskommunen med helseforetakene om såkalte 

”Samfunnsbåter”. Ordningen innebærer felles finansiering av båt i trafikk, hvor faste 

kostnader knyttet til driften fordeles mellom ulike deltakere. Helseforetakenes 

ambullanseoppdrag gis prioritet fremfor ordinær ruteproduksjon, mens den enkelte kommune 

kan velge å benytte seg av fartøyet til legeskyss også utenom ordinær åpningstid for ruten. For 

fartøy som er ”samfunnsbåter” kreves derfor døgnberedskap. Ordningen med 

”samfunnsbåter” bør vurderes videreført og videreutviklet, under forutsetning av at det 

oppnås økonomisk effektive modeller. Samferdselsmessig må målsetningen være å skaffe 

mest mulig kostnadseffektive løsninger for selve ruteproduksjonen. 

Innen for flere av hurtigbåtrutene praktiseres i dag differensiert ruteproduksjon, hvilket 

innebærer at rutetilbudet er tilpasset sesong-svingninger. For noen ruter innebærer dette 

høyere produksjon i sommersesong, mens det for andre ruter innebærer lavere produksjon for 

eksempel i forbindelse med skoleferier. Sistnevnte kan i noen tilfeller medføre negative 

konsekvenser for reiselivsnæringa, og fylkeskommunen bør tilrettelegge for en tettere dialog 

med representanter innenfor reiselivsnæringa. 

I tillegg til ruteproduksjon og anløpssteder vil andre aktuelle spørsmål være krav til fartøy, 

miljø og universell utforming. Universell utforming blir diskutert nærmere under punktet 

4.2.5. 

Et flertall av kaiene i fylket som anløpes av hurtigbåtene, er i privat eie. Det pågår et 

generasjonsskifte innenfor både eierskap og ekspeditører, samt at inntektsgrunnlaget for disse 

flere steder er i en negativ utvikling. I årene framover må vi forvente å bli stilt ovenfor 

spørsmålet om kommunene skal overta eierskap til enkelte kaier, samt hvilken standard en kai 

med offentlig båtanløp skal ha. Disse forhold er naturlig å ta opp i planprosessen. 

Buss 

Rundt 70 % av all fylkeskommunens bussaktivitet er knyttet til skoleskyss. Skolebarntransport 

er det eneste som gjennom lov gir innbyggere rett til offentlig organisert transport. 

Fylkeskommunene må organisere og bekoste all skoleskyss for elever både i grunn- og 

videregående skole. Det betyr at de fleste stedene i distriktene i praksis har et daglig rutetilbud 

(190 dager i året) gitt at de har skoletransport i området. 

Områder uten skolebarn har som regel en eller flere ukentlige muligheter å komme seg til/fra 

tettsted/regionsenter. I skolens ferier er det et begrenset tilbud i mange kommuner utenfor 

regionsentra. Mange distriktskommuner har en jevn tilbakegang i antallet elever. Dette fører 

Side 292 

14

til at skolerutene dekker stadig mindre av kommunen, samtidig som det blir boende igjen en 

del mennesker som får et svært begrenset transporttilbud. 

Jernbane 

Jernbanenettet er først og fremst viktig for godstransport, men betyr også mye for landverts 

persontransport i fylket. ”Saltenpendelen”, som er et tilbud til arbeidspendlere mellom 

Rognan/Fauske og Bodø har vært en ubetinget suksess. En reisetid på under en time fra 

Rognan til Bodø har bidratt til å forstørre arbeidsmarkedsregionen. ”Polasirkelpendelen” 

mellom Bodø og Mosjøen er blant annet et transporttilbud for pasienter som ikke trenger 

ambulanse. Frekvensen på passasjertogene på Nordlandsbanens delstrekninger i Nordland 

varierer fra tre hver vei pr. døgn sør for Mosjøen til ti på strekningen Fauske-Bodø. I tillegg er 

toget det eneste landverts tilbud over Saltfjellet gjennom natt- og dagtoget. 

4.2.2 Enhetlig kollektivsatsning 

Utfordringer 

Kollektivtransporten knytter distriktene tettere sammen med kommune- og regionsentrene, 

særlig for de som ikke kan benytte privatbil. Omfanget av og formen på kollektivtilbudet er 

betinget av om den foregår i/rundt byene eller i distriktene. Topografi og bosetningsmønster i 

Nordland fordrer kreative løsninger for å gi et tilbud tilpasset den enkeltes behov. Å reise 

kollektivt er i all hovedsak en miljøvennlig transportløsning, og i befolkningstette områder 

kan kollektivtransport bidra til å redusere privatbilismen og forbedre eventuelle 

kapasitetsproblem i bykjernen. 

Andelen som reiser kollektivt i Nordland er liten sammenlignet med landet forøvrig, så 

utfordringa er å gjøre kollektivtransport mer tilgjengelig og attraktivt. Utvikling av 

kollektivtrafikken må ses i sammenheng med investeringer i og utbygging av vegnettet. 

Nye vegprosjekt knytter omland tettere til regionsentra, og med et større befolkningsgrunnlag 

kan kollektivtilbudet bygges ut. Et tenkelig utfall kan være at andelen som velger kollektive 

løsninger også øker. Dette vil selvsagt avhenge av omfang og form på kollektivtilbudet. 

Eksempelvis vil bygging av Hålogalandsbrua knytte området mot Bjerkvik tettere sammen 

med Narvik. 

En bedre og mer hensiktsmessig oppbygging av et gjennomgående transportsystem i fylket, 

fordrer et overordna rutenett for kollektivtrafikken i Nordland. Hovedfokus er tilgjengelighet, 

regularitet og pris. Et felles eller samordnet takstsystem for ulike transportformer i fylket og 

over fylkesgrenser bidrar også til å gjøre kollektivtransport mer attraktivt. Da må 

transportetatene og fylkeskommuner samarbeide om pris, billetteringssystem, rutetider, bedre 

omstigningsmulighet mellom buss, tog, båt og fly. 


- Vurdere alternative løsninger for et overordna rutenett for Nordland 

- Utrede behov for og løsninger av fleksible kollektivløsninger 

- Kartlegge om toget kan inngå som en sentral del av kollektivtilbud, også lokalt 

- Se på muligheten for å overføre ansvaret for ruteplanlegging fra staten til fylkeskommunen 

med tanke på tog som en mer sentral del av det lokale kollektivtilbudet i fylket 

Side 293 

15

4.2.3 Infrastruktur for kollektivtrafikk - knutepunkt 

Utfordringer 

For å gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt må infrastruktur for kollektivtrafikk bygges med 

tanke på at bytte mellom ulike transportformer i større grad blir samordnet. På den måten blir 

avreise, ankomst, omstigning og innfartsparkering mest mulig effektiv. I denne 

sammenhengen må lokaliseringen av knutepunkter også vurderes. 

Gode logistikknutepunkt gjør det enklere å velge kollektivtransport, og er en forutsetning for 

et effektivt og helhetlig transportsystem. I dag er knutepunktene i all hovedsak utviklet for de 

enkelte transportmidlene og er av vekslende kvalitet. 


- Gjennomgang av infrastruktur og foreslå oppgradering/nybygging av knutepunkter eller 

holdeplasser, som ivaretar en effektiv og kundevennlig kollektivtransport 

4.2.4 Alternativ kollektivtransport - bestillingsskyss 

Utfordringer 

Kollektivtransport som bestillingstransport betyr at det legges til rette for skreddersydd 

transport i distriktene. Et eksempel på dette er DistriktsMobilen i Vevelstad hvor det høsten 

2009 ble satt i drift en tilpasset ordning for kommunen. Fleksibilitet i utformingen av 

ordningene er avgjørende for at tilbudet skal kunne fungere optimalt. 

Prosjektet Bestillingstransport i Nordland er i gangsatt med siktemål å definere ulike 

modeller for bestillingstransport som kan tenkes prøvd ut i Nordland. Gjennom arbeidet med 

prosjektet vil det bli utarbeidet beskrivelser av mulige løsninger/modeller som kan tenkes 

utviklet og tilpasset ulike områder i Nordland. Dette innebærer at det vil bli foreslått modeller 

som blant annet skal ivareta behov til eldre og unge i områder uten drosjetilbud, og områder 

hvor drosjetilbudet står i fare for å falle bort. Felles for alle løsningene vil være at de må 

reflektere det lokale behovet for transport som eksisterer i lokalsamfunnet. 


- Kartlegge ulike former for eksisterende ordninger med bestillingsruter på buss, båt og 

drosje som grunnlag for eventuelle prøveprosjekt i Nordland 

- Vurdere transport til fritidsbebyggelse 

4.2.5 Universell utforming 

Utfordringer 

Målsettingen med fylkeskommunens politikk for universell utforming er at Nordland skal bli 

et samfunn hvor det fysiske miljøet er utformet slik at det tas hensyn til hele befolkningen. 

Prinsippet om universell utforming innebærer at alle skal ha mulighet til å delta i samfunnet 

på lik linje. Dette betyr at produkter, bygninger, transportmidler og omgivelser skal utformes 

på en slik måte, at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne fungere i samfunnet uten 

å måtte være avhengig av hjelp fra andre. 

I samsvar med Nordland fylkeskommunes Handlingsplan 2009-2012 Universell utforming – 

Et samfunn for alle, skal universell utforming for samferdsel ivaretas gjennom 

Side 294 

16

kravspesifikasjoner i anbudsdokumenter. Dette gjelder for buss, båt og fylkesveiferger. 

Brukermedvirkning er viktig for å sikre kvalitativt gode løsninger. 

Utbygging av infrastruktur, som for eksempel kaier, terminaler/holdeplasser og anløpssteder 

samt krav til fartøy i anbud, medfører betydelige kostnader for fylkeskommunen. Her er det 

viktig å tenke langsiktig og sette seg etappevise utviklingsmål. 


- Kartlegge behov for universell utforming og planlegge etappevise mål 

4.2.6 Kollektivtilbud og reiseliv 

Utfordringer 

Reiselivet er et satsingsområde for fylkeskommunen, og det vil derfor være nødvendig å 

avklare hvordan og i hvilke grad reiselivet skal integreres i kollektivtilbudet i fylket. Det 

offentlige kollektivtilbudet i forhold til reiselivsnæringen i regionen er i dag dårlig. Blant 

annet ved at rutetidene for sommersesongen ikke vært klar før veldig nært sesongstart eller at 

rutetidene blir redusert om sommeren. 


- Se på dagens kollektivtilbud i et reiselivsperspektiv 

4.3 Riksvegnettet 

4.3.1 Stamveg som transportåre 

Utfordringer 

Ansvaret for riksvegene ligger hos Staten, og er dermed utenfor fylkeskommunen sitt 

ansvarsområdet. Likevel er det nødvendig å vurdere riksvegene i forhold til det samla 

transportsystemet i fylket. 

I dag pågår flere større plan- og utredningsprosesser som gjelder riksvegnettet. Dette gjelder 

for eksempel KVU Rv. 80 Løding – Bodø sentrum, KVU E6 Mørsvikbotn – Ballangen og 

KVU E-10/rv. 85 Evenes – Sortland. Fylkeskommunen er en viktig høringspart og deltaker i 

disse prosessene. I tillegg vil prosjektet E6 Helgeland, som består av flere delprosjekter fra 

fylkesgrensa opp til Saltfjellet. Noen av delprosjektene er under bygging mens andre er under 

planlegging. I tillegg forventes det igangsatt en KVU for Vegpakke Lofoten og en 

reguleringsplan for Tjernfjell. Begge prosjekter vil ha stor betydning for transportinfrastruktur 

i Nordland. 

Fylkeskommunen bør ha en aktiv holdning til både kortsiktige og langsiktige tiltak for 

riksvegnettet i fylket, som i enkelte områder er svært viktig for transport av gods ut av fylket. 

Herunder også som en viktig ferdselsåre mellom fylket og Sverige. 

Det er ett ferjesamband på E6 gjennom Nordland. At E6 ikke er ferjefri skaper større 

usikkerhet for næringslivet med hensyn til frakt av gods. Det bør vurderes å holde ferjene 

døgnåpen, eller om E6 bør gjøres ferjefri. I dag pågår det i regi av Statens vegvesen en KVU 

som skal gi grunnlag for arbeidet med revisjon av NTP. 

Side 295 

17


- Sammenstille status for utredninger og planer for utvikling av riksvegnettet som grunnlag 

for revisjon av behov og prioriteringer 

4.4 Sjøtransport 

4.4.1 Havner, farleder og godstransport 

Utfordringer 

Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket er ansvarlig statlig styresmakt for sjøtransport 

langs kysten. Det er særlig ansvarsområder knyttet til farleder, godstransport og fiskerihavner 

som er relevante for den regionale transportplanen for Nordland. Mange bor langs kysten eller 

på øyer, og Nordland er fylket med flest ferjesamband, flest hurtigbåtruter og 10 anløpssteder 

for Hurtigruten. De 3 stamnetthavnene i fylket er Mo i Rana, Bodø og Narvik. 

Farleder må holdes ved like og tilpasses utviklinga på samme måte som vegene på land, og 

nye farledere må vurderes i et slikt perspektiv. Fylkeskommunen sine innspill til Kystverket 

sine prioriteringer må forankres i Transportplan Nordland. Det er en utfordring å få 

tistrekkelig rask utbygging av sikre farleder for den allminnelige skipsfart - inklusive stadig 

større fiskefartøy - og sikre og godt merkede hurtigbåtleder. Økningen i størrelsen på 

fiskefartøyene fører også til et stort behov for større og dypere fiskerihavner. 

Målsetninger om mer gods fra veg til bane og båt krever mer effektive havneløsninger i 

fylket. Marin sektor er en av de viktigste næringene i Nordland og spiller en viktig rolle for 

bosetting langs kysten. Det er derfor nødvendig at Transportplan Nordland følger opp 

rammevilkårene for næringa når det gjelder fiskerihavner. 


- Kartlegge status for utredninger og planer for sjøtransporten i Nordland, med fokus på tiltak 

knyttet til farleder, godstransport og fiskerihavner 

- Vurdere behov for en egen strategisak om sjøtransport 

4.5 Jernbane 

Jernbanens betydning for kollektivtransport omtales under kapittel 4. 2. 

4.5.1 Godstransport 

Utfordringer 

Nordlandsbanen (Trondheim-Bodø) er med sine nesten 73 mil Norges lengste jernbane og 

den eneste hovedbanen som ikke er elektrifisert. Banestrekninger som er elektrifisert gir ikke 

bare positive miljøeffekter, men vil også forebedre kapasiteten på banen. Det er bare 28 % av 

baneinfrastrukturen som tillater at toget føres med en fart på over 100 km/t. 

I følge stamnettutredningen for jernbanen En jernbane for framtiden – perspektiver mot 2040 

står det at strekningen Mo i Rana-Bodø i makstimen har en kapasitetutnyttelse på over 100 %. 

Side 296 

18

Banens kapasitet begrenses av manuell togfremføring og lange strekninger uten 

krysningsspor. Bygging av ett kryssingsspor på Saltfjellet ventes igangsatt i 2013. 

Fjernstyring vil gi økt kapasitet og en mer fleksibel drift med bedre regularitet og punktlighet. 

Prosjektet fjernstyring på Nordlandsbanen har god samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men er 

blitt forsinket i flere omganger. Det blir ytterligere forsinket, denne gang på grunn av mangel 

på godkjent teknisk system. 

En stor del av gods som kommer til Bodø omlastes mellom sjø og bane. I dag pågår 

kapasitetsøkende tiltak på godsterminalen i Bodø. Nordlandsbanen frakter ca. 50 % av den 

landverts godsmengden som går over grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag. 

Jernbanens andel på strekningen Oslo-Bodø er 80-90 %. 

I dag stopper Nordlandsbanen på Fauske/i Bodø og spørsmål om en videreføring nordover bør 

vurderes i planarbeidet. 

Ofotbanen (Narvik- den svenske grensen) er bare 42 km lang, men elektrifisert og den 

banestrekningen i Norge som har mest godstrafikk, i hovedsak malmtog fra Kiruna for LKAB 

(ca. 17 millioner tonn i 2010). Det forventes at uttak av mineraler i Nord-Finland/Nord- 

Sverige vil vokse i nær framtid noe som vil gi en betydelig vekst i trafikken på banen. 

Malmen skipes ut fra Narvik som er den ene av Norges to TEN-T-havner. 

Ofotbanen har også betydelig trafikk av andre godstog, først og fremst de 10 ARE-togene pr. 

uke hver vei mellom Narvik og Alnabru via Sverige. I tillegg er 5 ukentlig tog i regi av 

Schenker AS mellom Alnabru og Narvik. I Narvik omlastes godset til bil for videre frakt til 

Nordre Nordland, Troms og Finnmark. Sørover fører ARE-togene betydelige mengder fersk 

fisk. Antall persontog på Ofotbanen er 2-3 pr. dag hver vei. 

Fylkeskommunen og statlige myndigheter har en uttalt målsetning om å få mer av 

godstrafikken over fra veg til bane og sjø. For å oppnå dette er det behov for forbedring av 

kapasiteten på Nordlandsbanen og Ofotbanen. Det er allerede økende bruk av både Ofotbanen 

og Nordlandsbanen for transport av laks og annen sjømat til Oslo, der den i all hovedsak blir 

lastet om til bil for videre transport til Europa. Det er derfor en prioritert oppgave å få bygd 

nye kryssingsspor og signalsystem. 


- Sammenstille status for utrednings- og analyser og planer for utvikling av Nordlandsbanen 

og Ofotbanen som grunnlag for revisjon av behov og prioriteringer 

- Vurdere elektrifisering av Nordlandsbanen 

- Vurdere videreføring av Nordlandsbanen 

4.6 Terminaler, intermodalitet og ”grønne korridorer” 

4.6.1 Effektive logistikk-knutepunkt 

Utgangspunktet for utforming og lokalisering av godsterminaler må være å finne gode 

løsninger for ankomst til terminaler og en effektiv omlasting mellom transportformene. Det 

krever en planmessig tilnærming fra flere etater, kommune og fylkeskommune. 

Side 297 

19

Nord-Norgelinjen kalles togforbindelsen Oslo - Bodø og forlengelsen til Tromsø og Alta med 

skip. En tredjedel av containerne på Nordlandsbanen sendes i dag videre med skip til Troms 

og Finnmark. Årlig transporteres 13 000 containere med MS Tege. Nord-Norgelinjen er en 

grønn godskorridor mellom Sør-Norge og de to nordligste fylkene. Her kreves en avklaring 

for videre drift etter kontraktens utløp i 2013. 

4.6.2 Gods på bane – ”grønne korridorer” 

Å velge bane framfor andre transportformer for frakt av gods fører ikke bare til mindre gods 

på vei, men gir også en bedre miljøprofil. Krav til miljøsertifisering av ferskvare vil framover 

kreve at produktet blir fraktet på en miljøvennlig måte. Det fordrer mer miljøvennlige 

løsninger for drift av tog og skip, og på kort sikt bør bruk av LNG 7 vurderes. 

Nordland fylkeskommune er involvert i flere interregionale transportprosjekter som tar sikte 

på å etabler nye transportløsninger for eksportrettet næringsliv. Gjennom samarbeidet ønsker 

fylkeskommunen å redusere avstandsulemper som næringene i fylket har i forhold til 

konkurrenter lokalisert nærmere markedene. Prosjektene har også en sterk miljøprofil. Ved å 

ta i bruk øst-vest banestrekninger kan transportkorridorer legges utenom Alnabru, som i dag 

er en flaskehals for framføring av gods. Her er Ofotbanen, Meråkerbanen og 

Kongsvingerbanen aktuelle baner. 


- Utrede godstrømmer og behov for terminaler 

- Vurdere og foreslå prøveprosjekt med mer miljøvennlige driftsformer 

4.7 Luftfart 

4.7.1 Flyplasstruktur 

Dagens utviklingstrekk luftfart 

Nordland har i dag en nasjonal lufthavn (Bodø) og en regional lufthavner (Evenes), 9 

regionale lufthavner av varierende lengde og Norges eneste helikopterplass med ordinær rute 

(Værøy). 

De regionale lufthavnene på Helgeland har anbudsruter (FOT-ruter) til/fra Bodø og 

Trondheim. De regionale lufthavnene i Lofoten og Ofoten samt helikopterplassen på Værøy 

har FOT-ruter til/fra Bodø. Andenes har FOT-rute til/fra Bodø og Tromsø. Stokmarknes har 

ikke FOT-ruter, men har kommersielle ruter til/fra Bodø og Tromsø. Bodø har 

konkurranseruter og er i tillegg Nordlands nav for FOT-ruter. Evenes har bare kommersielle 

ruter. Narvik har til tider kommersiell rute til Tromsø. Brønnøysund har kommersiell rute 

til/fra Oslo i tillegg til FOT-rutene. Sandnessjøen vil midtsommeren 2011 også ha 

kommersiell rute til/fra Oslo. 

Med bedre veiforbindelser (Lofast m.v.) og lavere billettpriser på konkurranserutene fra 

stamflyplassene, er det blitt flere som bruker landeveien i stedet for regionale flyruter for å 

komme seg til en stamflyplass. Noen av de regionale lufthavnene er likevel i ferd med å få så 

mange passasjerer at Samferdselsdepartementet ikke er fremmed for tanken på å avvikle 

ordningen med FOT-ruter på dem, slik departementet gjorde med Stokmarknes. 

7 LNG= Liquefied natural gas/flytende naturgass 

Side 298 

20

De fleste lufthavnene som kan utvides til minst 1199 meter rullebane, ønsker slik eller større 

forlengelse for å kunne ta ned større fly og for å få mulighetene til direktefly, særlig til Oslo. 

Narvik lufthavn vil bli nedlagt og kostnadsbesparelsene fra det vil bli brukt til delfinansiering 

av Hålogalandsbrua som vil gi vesentlig kortere vei og reisetid Narvik-Evenes. 

Fylkestinget har i sak 058/11 vedtatt at Røssvoll bør legges ned til fordel av en stor flyplass på 

Hauan ved Mo i Rana. 

Samferdselsdepartementet har i sin nylige Retningslinje 2 for arbeidet med NTP 2014-23 bedt 

transportetatene og Avinor om å gjennomføre en nærmere analyse av de mange lokale 

initiativ til baneforlengelser og nye flyplasser. Departementet anser det som viktig med en 

åpen prosess og lokal medvirkning. Avinor vil fram mot høsten 2011 gjennomføre et 

analysearbeid knyttet til flyplass-struktur og lokalt initiativ. Avinor og Nordland 

fylkeskommune er enige om at analysearbeidet blir presentert og diskutert i relevante 

arbeidsgrupper i prosessen med plandokumentet/handlingsprogrammene. 


- Vurdere flyplass-strukturen i fylket i forhold til det samla transporttilbudet 

4.8 Forvaltning og finansiering 

Innenfor dagens inntektssystem er prioriterte investeringsprosjekt og finansiering av 

drift/vedlikehold en stor utfordring for fylkeskommunen innenfor eksisterende økonomiske 

rammer. Inntektssystemet gjelder ut 2013, og nytt inntektssystem er under utredning. 

Samferdsel er svært viktig for samfunnsutvikling generelt og Nordland fylkeskommune bør 

melde tydelig om at samferdsel bør vektlegges spesielt. 

I tillegg vil det være aktuelt å kartlegge eksisterende finansieringsformer og eventuelt foreslå 

alternative finansieringsformer for utvikling av fylkesvegnettet og transportsystemet i 

Nordland. 

4.8.1 Regionalt bompengeselskap 

Utfordringer 

Vegdirektoratet anbefaler å åpne opp for større regionale bompengeselskap som kan forvalte 

flere bompengeavtaler. Det er derfor grunnlag for å vurdere etablering av et større regionalt 

bompengeselskap som skal forvalte alle framtidige bompengeordninger i Nordland. Det kan 

og være aktuelt å innlemme eksisterende bompengeselskap i et slikt større regionalt 

bompengeselskap. 


- Kartlegge grunnlaget og rammer for etablering av et større regionalt bompengeselskap i 

Nordland 

Side 299 

21

4.8.2 Finansieringsmodeller 

Utfordringer 

Det bør også undersøkes om det finnes mer hensiktsmessige og fornuftige finansieringsmodeller 

slik at fylkeskommunen får mest mulig veg, infrastruktur og kollektivtilbud for hver 

krone investert. 


- Kartlegge det samla finansieringsbehovet for utvikling av fylkesvegnettet 

- Sammenstille eksisterende og alternative finansieringsformer veg- og annen 

infrastrukturutbygging samt kollektivtrafikk 

5. Organisering, prosess og medvirkning 

5.1 Organisering 

Det er det viktig at kommuner, etater, representanter fra næringsliv og andre berørte parter 

deltar i planprosessen. Organiseringa av arbeidet med plandokumentet skal søke å ivareta alle 

parter på en tilfredsstillende måte. Under følger forslag til organisering som skal sørge for at 

arbeidet blir fullført i henhold til oppsatt tidsplan og samtidig sikre størst mulig deltakelse. 

5.1.1 Organisering av arbeidet med planprogrammet 

Arbeidet med planprogrammet for en regional transportplan for Nordland ble igangsatt mars 

2011, hvor alle kommuner og regionråd ble invitert til et dagsseminar arrangert i regi av 

fylkeskommunen. Her fikk regionrådene anledning til å presentere transportbehov i 

kommunene innenfor den enkelte regionen. 

Fylkeskommunen har tatt hensyn til innspillene i planprogrammet. I forbindelse med høring 

av planprogrammet vil det bli gjennomført møter med sentrale næringsaktører og andre 

relevante samfunnsaktører. De vil bli orientert om planprosessen og få anledning til å legge 

fram synspunkter og kommentere det som står i planprogrammet. 

5.1.2 Organisering av arbeidet med plandokumentet 

Organiseringa av planarbeidet vil ta utgangspunkt i planprogrammet, som legger sterk føring 

på det som skal skje fram mot det endelige plandokument som skal legges fram for 

fylkestinget våren 2012. 

Organiseringa av arbeidet med plandokumentet innebærer et samarbeid mellom representanter 

fra ulike forvaltningsnivåer, transportetater og samfunnsarenaer. Fylkeskommunen har rollen 

som prosjektleder, og skal blant annet legge til rette for at det etableres en effektiv og god 

dialog mellom partene. 

Side 300 

22

Styringsgruppe 

Fylkesrådet skal som prosjektets styringsgruppe, gi mandat til arbeids- eller temagrupper og 

føringer underveis. Ved å ha fylkesrådet som styringsgruppe vil den politiske forankring i 

prosjektet forløpende sikres. 

Administrativ prosjektgruppe 

Den administrative prosjektgruppa som ledes av samferdselssjefen, består av representanter 

fra samferdselsavdelinga, næringsavdelinga og regionvegkontoret. Gruppa skal koordinere det 

faglige arbeidet og har ansvar for den praktiske gjennomføringen av planarbeidet. En annen 

sentral oppgave vil være å forberede og legge fram saker for blant annet styringsgruppa. I 

tillegg skal prosjektgruppa invitere til og delta i ulike arrangement som bidrar til og styrker 

medvirkning. 

Det vil også være knyttet et sekretariat til prosjektgruppa, som har ansvar for å sortere og 

samordne innspillene fra arbeidsgruppene. 

Arbeidsgrupper 

Arbeidsgruppene skal jobbe etter mandat fra styringsgruppa og ivareta en faglig tilnærming til 

valgte plantema. Det forventes at arbeidsgruppene leverer deldokumenter som omhandler 

plantema, til sekretariatet i henhold til framdriftsplanen. 

Aktuelle deltakere i de enkelte arbeidsgruppene kan være representanter fra kommune eller 

regionråd, interesseorganisasjoner, transportnæringene og de statlige transportetatene og 

Avinor AS. Antall arbeidsgrupper, endelig sammensetning og organisering blir avgjort på et 

seinere tidspunkt. 

Referansegruppe 

Referansegruppa som består av to representanter fra hvert av regionrådene, NHO, de ulike 

transportetatene og andre berørte interesseorganisasjoner. Referansegruppa blir innkalt i 

forkant av høringsrunder, for å sikre at deltakerne har kjennskap til planarbeidet og kan 

påvirke planarbeidet på et tidlig tidspunkt. Formålet med gruppa er å skape en dialog der 

deltakerne på den ene sida blir informerte om fylkeskommunen sitt arbeid, samtidig som de 

kan presentere sine innspill til arbeidet og stille spørsmål. 

Møtefrekvensen for referansegruppa blir avpasset til planprosessen. Der det er aktuelt kan 

gruppas representanter bli invitert inn i ei temagruppe. Referansegruppa blir oppløst ved 

innstilling til planforslag. 

5.2 Prosess 

Arbeidet med en regional transportplan for Nordland skal følge normal prosess for behandling 

av regionale planer etter plan-og bygningsloven. Det vil legges til rette for å sikre 

medvirkning i arbeidet med planprogrammet så tidlig som mulig (jfr. avsnitt 5.3). Når 

planprogrammet blir sendt på høring vil det også bli gjennomført dialogmøter med sentrale 

næringslivsaktører. 

Etter høring og offentlig ettersyn vil alle innspillene bli gjennomgått og vurdert før 

planprogrammet blir ferdigstilt. Det reviderte planprogrammet blir deretter behandlet i 

fylkesrådet, som under samling i juni vil orientere fylkestinget om innhold i planprogrammet 

og videre prosess. 

Side 301 

23

Tabell 1: Politisk behandling av Transport Nordland 

VÅR 2011 VÅR 2012 2012 

PLANPROGRAM PLANDOKUMENT HANDLINGSPROGRAM 

Med utgangspunkt i planprogrammet, vil arbeidet med selve transportplanen starte. Utkast til 

planen blir lagt ut til høring og offentlig ettersyn ved årskiftet 2011/2012. Det vil arrangeres 

egne høringsmøter tidlig i høringsprosessen, hvor kommunene blir invitert til å delta. 

Transportplan Nordland blir vedtatt av fylkestinget etter at alle høringsinnspill er koordinert 

og vurdert. 

Fylkestinget er plan- og godkjenningsmyndighet for regionale planer og fatter endelig vedtak 

etter at plandokumentet har vært på høring og offentlig ettersyn. 

5.3 Medvirkning 

Krav til medvirkning i offentlig planlegging er nedfelt i plan- og bygningsloven, jf. kapittel 5. 

Planmyndighetene skal gjennom hele planprosessen bidra til en åpen og bred deltakelse fra 

berørte, samt sikre dialog med organiserte og uorganiserte interesser. Minstekravet er de 

formelle kravene til behandling av planer med høring av planprogram og planframlegg. 

5.3.1 Medvirkning fra offentlige instanser 

Utover å fremme innspill til planen i løpet av høringsperioden, vil medvirkning fra offentlige 

instanser bli sikret gjennom deltakelse i referansegruppa og de ulike arbeidsgruppene. Det 

legges opp til et nært samarbeid med regionrådene i fylket for å sikre en god dialog med 

kommunene. 

5.3.2 Medvirkning fra allmennheten 

Den primære kontakten mot allmennheten i dette planarbeidet er gjennom høring og offentlig 

ettersyn av planprogrammet og plandokumentet. I forkant av høring av planprogrammet blir 

det kunngjort oppstart av planarbeidet i sentrale media. På den måten ønsker fylkeskommunen 

å sikre at flest mulig blir informerte om det pågående arbeidet og om mulighetene til å spille 

inn i planarbeidet. 

Plandokument blir gjort tilgjengelig på bibliotek i fylket. Det er også opprettet en egen link til 

RTP/Transportplan på fylkeskommunen sine hjemmesider 8 , hvor det blir lagt ut oppdatert 

informasjon om planarbeidet og det gis anledning til å komme med innspill og kommentarer. 

Hovedaktører i planarbeidet 

- Nordland fylkeskommune 

- Kommuner v/Regionrådene i fylket 

- Statens vegvesen 

- Kystverket 

- Jernbaneverket/NSB 

- Avinor 

- Fylkesmannen 

8 http://www.nfk.no/artikkel.aspxMId1=3960&AId=17054 

Side 302 

24

Aktuelle deltakere i referansegruppa 

- Kommuner 

- Havnestyrer 

- Trafikksikkerhetsutvalget (NFTU) 

- Fylkeseldrerådet 

- Ungdommens fylkesting 

- Rådet for menneske med nedaett funksjonsevne 

- LO 

- NHO 

- Næringsalliansen i Nordland 

- Logistikk og transportindustriens landsforbund 

- Norges lastebileierforbund 

- Norges automobilforbund 

- Syklistenes landsforening 

- Naturvernforbundet 

- Norges Miljøvernforbund 

- Framtiden i våre hender 

- Andre interessegrupper 

6. Veien videre 

Tabell 2: Framdriftsplan 

Ferdigstille planprogram 

Utredningsfase 

Utarbeide planforslag 

Handlingsprogram 

2011 2012 

M J J A S O N D J F M A M J J A S O 

X 

X X X X X 

X X X 

X X X X X X 

25 

Side 303


Saksframlegg 


15.02.2012 10391/2012 2011/10602 G21 


12/1 Eldrerådet 05.03.2012 




12/3 Bystyret 29.03.2012 

Høringssvar på forslag til revidert fastlegeforskrift 

Revidering av fastlegeforskriften er varslet i Prop. L 91 til ny helseog omsorgslov. Forslag til 

revidert forskrift ble sendt på høring 22 desember 2011 med svarfrist 22 mars 2012. 

Denne saken redegjør for hovedmomentene i til kommunens høringsuttalelse og foreslår at 

uttalelsen oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. 


Samhandlingsreformen trådte i kraft 01.01.12 med blant annet nye lover og forskrifter. Reformen er 

en retningsreform og det er flere områder som skal justeres og endres. Det pågår omfattende arbeid 

innenfor flere områder, noe som er varslet i behandlingen av for eksempel ny helseog omsorgslov 

og ny folkehelselov og Meld.St.16 (2010-2011) Nasjonal helseog omsorgsplan. 

Fastlegene og allmennlegetjenesten er beskrevet som sentrale i samhandlingsreformen. Endring i 

forskriften er av sentrale myndigheter vurdert som nødvendig for å nå reformens mål. Revidering av 

forskrift for fastlegeordningen ble signalisert i lovproposisjonen Prop.91L til Lov om kommunale 

helseog omsorgstjenester. 

22 desember 2011 sendte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ut forslag til revidert 

fastlegeforskrift på høring med høringsfrist 22 mars 2012. 

HOD sier i sitt høringsdokument at endringene i forskriften skal bidra til 

”en bedre legetjeneste i kommunene ved at rammevilkårene for allmennlegetjenesten utvikles i en 

retning som sikrer stat og kommune gode styringsmuligheter, og som fremmer: 

 

 

 

Styrket kvalitet – trygge, sikre, virkningsfulle, tilgjengelige, koordinerte og rettferdig 

fordelte tjenester der ressursene utnyttes på en god måte 

Mer innsats på å begrense og forebygge sykdom der dette er effektivt – herunder aktiv 

oppfølging av kronikere og andre pasienter med særskilt risiko for sykdom og 

behandlingsbehov i spesialisthelsetjenesten, samt tilstrekkelig oppfølging av sårbare 

grupper som ofte ikke selv oppsøker lege 

Tettere samhandling med øvrige kommunale helseog omsorgstjenester 

Side 304

God geografisk legefordeling og god rekruttering til allmennlegetjenesten, bl.a. med fokus 

på å sikre større stabilitet i legedekningen i distriktskommuner.” (s.3 i høringsdok) 

Fastlegeoppgavene i Bodø kommune ivaretas av 8 (7 årsverk) kommunalt ansatte leger og 34 

privatpraktiserende leger med avtale med kommunen. 

Kommunen er ansvarlig for helsetilbudet i kommunen gjennom Helse- og omsorgsloven og de 

forskrifter som følger av denne. Fastlegeordningen reguleres i dag av Fastlegeforskriften, sentrale 

avtaler (Statsavtalen, Rammeavtale, Særavtale, Kollektivavtalen) hvor HOD, Helsedirektoratet, KS 

og legeforeningen er aktører, og individuelle avtaler mellom aktuell kommune og fastlege. 

Vurderinger 

Det kan være hensiktsmessig å se på lov og avtaleverk som regulerer fastlegeordningen, 11 år etter 

innføringen av fastlegeordningen, i den hensikt å gjøre tjenesten enda bedre for innbyggerne. 

Fastlegeordningen er en sentral del av kommunens helseog omsorgstjeneste. Samtidig henger den 

sammen med flere andre deler av helsetjenesten. Bodø kommune kunne ønsket at ny 

fastlegeforskrift hadde vært sett i sammenheng med ”Forslag til nasjonal handlingsplan for 

legevakt” og revisjon av ”forskrift om prehospital akuttmedisin”. 

Forslaget som er på høring er ikke tatt godt imot blant fastlegene. Det ene skyldes prosessen som 

har ført fram til forskriftsforslaget. Her har verken legenes representanter eller KS deltatt. Dernest 

er det mange krav til fastlegen som forventes løst innen den ramme fastlegen har i dag. 

Det er nasjonalt stor skepsis i fagmiljøene til hele forskriften. I Bodø kommune har fastlegene, 

gjennom allmennlegeutvalget, sagt opp sine avtaler med Bodø kommune dersom forskriften vedtas. 

Fra kommunalt ståsted er det viktig å få en forskrift som: 

- bidrar til tydelig oppgave- og ansvarsdeling, 

- støtter opp under ønske om tilgjengelighet av legeressurs til de brukergruppene som trenger 

tettere oppfølging fra lege, 

- bedrer samhandlingen mellom lege og andre faggrupper i kommunens helseog 

omsorgstjeneste 

- bidrar til rekruttering av fastleger til kommunen 

- sikrer kvalitet på tjenesten. 

De viktigste innspillene fra Bodø kommune er: 

- Kapasiteten blant fastlegene bør styrkes. Et legeårsverk bør justeres ned til 1200 tilsvarende 

full kurativ uke, implisitt må det legges til rette for flere fastlegehjemler. Dette bør 

kommunene kompenseres for økonomisk. 

- Tilgjengelighet hos fastlegen er viktig, også for svakere grupper og der det er tegn på 

alvorlig sykdom. Legen må ha mulighet til å prioritere hvem som får time raskt - noe som 

må fremkomme i forskriften dersom det skal sies noe om responstid. 

- Dialog og samhandling mellom kommunen og fastlegene er viktig. Lokalt samarbeidsutvalg 

(LSU) er en viktig arena for å ivareta dette og bør videreføres. I tillegg ønskes årlige 

allmøter nevnt som pliktig deltakelse på for fastlegene. 

- Økning av kommunal finansiering av fastlegeordningen slik det er drøftet i lovproposisjonen 

støttes ikke. 

- Sanksjonsmuligheter ønskes, men ikke i den formen som foreslås med mulighet for 

tilbakehold av per capita tilskudd. 

Side 305


Forskriften, slik vi leser den, vil kreve en økt byråkratisering fra kommunens side. For å kunne 

drive utstrakt kontroll av fastlegene vil kreve ressurser for å kunne gjøres på en god måte. Dette vil 

gjelde blant annet saksbehandling av innhentede data for styring og kvalitetsformål fra fastlegene, 

vurdering av tjenestekvaliteten til hver enkelt fastlege, vurderinger om forskriften blir brutt, samt 

praktisk og juridisk arbeid rundt eventuelle sanksjoner. 

Bodø kommune ønsker en noe mer generell ramme i forskriften og at konkretisering, detaljer og 

lokale tilpasninger legges til avtaler mellom kommunen og fastlegene i den enkelt kommune. Dette 

vil sikre bedre lokal forankring og delaktighet, for så vel kommunens som fastlegenes 

vedkommende. 

Vedlagt følger forslag til høringssvar fra Bodø kommune hvor overnevnte punkter er belyst. 

Det anbefales at høringssvaret oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. 


Vedlagt høringssvar til forslag om revidert fastlegeforskrift oversendes Helse- og 

omsorgsdepartementet. 


Stian Wik Rasmussen, helseleder 

Mona Karlsen, rådgiver 


Rådmann 




Vedlegg 

1 Høringssvar om revidert fastlegeforskrift 


ingen 

Side 306

Helsekontoret 

Helse- og omsorgsdepartementet 

Postboks 8011 Dep. 

0030 Oslo 

Dato: ........................................................ 14.02.2012 

Saksbehandler: ....................... Stian Wik Rasmussen 


Deres ref.: ................................................................. 

Løpenr.: .................................................. 10163/2012 

Saksnr./vår ref.: ....................................... 2011/10602 

Arkivkode: ...........................................................G21 

Høringssvar om revidert fastlegeforskrift 

Bodø kommune mener det kan være hensiktsmessig å se på lov og avtaleverk som regulerer 

fastlegeordningen, 11 år etter innføringen av fastlegeordningen, i den hensikt å gjøre tjenesten enda 

bedre for innbyggerne. Bidrag til bedre samhandling i kommunen og mellom primærhelsetjeneste 

og spesiallisthelsetjenesten er positivt. 

Generelt om forslag til ny fastlegeforskrift. 

En ny fastlegeforskrift må gi retning og prinsipper. En fastlegeforskrift bør bygge på målsettingen 

om økt kvalitet for pasientene og økt tilgjengelighet for de innbyggerne som trenger det mest. En 

klargjøring av listeansvaret er fornuftig. Det bør også legges til rette for at legetjenestene i større 

grad blir en integrert del av kommunehelsetjenesten for øvrig. Et viktig formål med ny revidering 

av forskrift og avtaler må være å oppnå mer likhet angående kvalitet på fastlegenes tjenester. 

Forslaget til ny forskrift har et detaljnivå som vi stiller oss undrende til om det skal forskriftfestes. 

Vi tenker spesielt på responstid på telefon og rett til time innen gitt antall dager. 

Detaljnivå kan gi urealistiske forventinger i befolkningen. Dette er uheldig, da tillit i befolkningen 

er en av fastlegenes mange styrker. 

Bodø kommune kunne ønsket at ny fastlegeforskrift hadde vært sett i sammenheng med ”Forslag til 

nasjonal handlingsplan for legevakt” og revisjon av ”forskrift om prehospital akuttmedisin”. Vi 

kunne også ønsket at tidligere arbeid fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, senter for 

allmennmedisinsk kvalitet og lignende hadde vært tatt med i forarbeidet til ny forskrift. 

Prosess uten medvirkning har nok bidratt til unødvendig mye støy og noen uhensiktsmessige 

forslag. Det hadde vært ønskelig med en mer åpen prosess rundt en så sentral og viktig del av 

kommunehelsetjenesten. 

Ansvarsfordeling. 

Ansvarsfordelingen mellom kommunene, fastlegene og tilsynsmyndighet fremstår som uklar. Vi 

mener at det bør tydeliggjøres at kommunen har et sørge for-ansvar og et systemansvar mens legen 

har det faglige ansvaret. Helsetilsynets rolle som tilsynsmyndighet bør fremkomme. 

Helsekontoret 

Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: 

Postboks 319, 8001 Bodø Sentralbord: 75 55 50 00 972 418 013 

Besøksadresse: Ekspedisjon: 75 55 41 01 stian.wik.rasmussen@bodo.kommune.no Bankkonto: 

Kongensgate (Postgården), 8006 Bodø Telefax: 75 55 41 08 www.bodo.kommune.no 4500 55 00080 

Side 307

IKT løsninger og rapportering. 

IKT løsningen må forbedres. De nasjonale løftene som nå gjøres er steg i riktig retning. 

Kommunene har vel så store utfordringer på IKT som fastlegene. Sentrale myndigheter må ta 

styring og finne tiltak som stimulerer til bruk av nye og forbedrede IKT løsninger. 

Krav til rapportering, elektronisk pasientjournal og meldingsutveksling bør koples opp mot 

utvikling av nasjonale systemer for elektronisk samhandling. Krav om rapportering fra den enkelte 

fastlege må utformes slik at de gjøres gjeldende når man har systemer/verktøy på plass nasjonalt 

Sanksjoner. 

Sanksjoner, slik det er skissert i forslaget, står i motsetning til å skape en god ramme for dialog og 

samarbeid. Det å true med å inndra deler av per capita-tilskuddet berører forutsigbarheten i driften. 

I tillegg vil det for kommunen være vanskelig å iverksette sanksjoner slik det er skissert, og det vil 

forutsette et betydelig merarbeid til undersøkelser og saksbehandling. 

Kommunen ønsker mulighet til sanksjoner, da gjennom oppsigelse av avtaler med fastleger som 

åpenbart og tross dialog, gjentatte ganger bryter avtaler og forskrift. Dette må reguleres av en 

prosedyre som også ivaretar legens juridiske rettigheter. 

Skepsis i fagmiljøet. 

Det er nasjonalt stor skepsis i fagmiljøene til hele forskriften. Fastlegene i Bodø kommune har i 

allmennlegeutvalget vedtatt at de vil si opp sine avtaler dersom forskriften vedtas. Fastlegene i 

Bodø har vært invitert til å komme med innspill til denne høringsuttalelsen, men det har de ikke 

ønsket. Grunnen til dette er at de mener at forskriftsforslaget er av så dårlig kvalitet at det må 

forkastes i sin helhet. De mener at nytt forskriftsforslag må utarbeides på nytt i samarbeid med 

fagmiljøet. 

Kapasitet hos fastlegene, styrking av legetjenesten i kommunen. 

Høringsutkastet har mange forslag som til sammen vil berøre de fleste sider av fastlegenes daglige 

virke. Det er vanskelig å si hvor mye økt tidsbruk hvert enkelt forslag vil innebære. Ser en alle 

forslag som helhet, mener vi at fastlegene vil måtte bruke mer tid på arbeidet. I tillegg har 

utviklingen etter innføringen av fastlegeordningen i 2001 gått i retning at fastlegene har fått overført 

nye oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Denne er ønsket og utviklingen vil fortsette med 

samhandlingsreformen. 

Avtaleverket fra 2001 har et normtall på listene på 1500 personer for full kurativ praksis, med 

fradrag for tid i kommunal bistilling (inntil 1 dag). 

Høringsforslaget viderefører samme normtall og åpner for at legene kan tilpliktes dette tallet. Vi 

mener bestemt at dette normtallet er for høyt, fordi kravene i ny forskrift vil kreve mer tid og fordi 

fastlegenes arbeidsoppgaver har økt de siste 10 årene. 

Et legeårsverk bør justeres ned til 1200 tilsvarende full kurativ uke, implisitt må det legges til rette 

for flere fastlegehjemler. Dette bør kommunene kompenseres for økonomisk. 

Prioritering av pasienter og tilgjengelighet. 

Vi stiller spørsmålstegn ved om forskriften legger opp til god service for befolkningen eller om det 

legges faglige argumenter til grunn for at ”alle” skal ha time innen 2 eller 5 dager Legene har en 

viktig rolle i å veilede befolkningen til egen omsorg, mestring og hjelp til selvhjelp. Fastlegen må 

Høringssvar om revidert fastlegeforskrift 2 av 4 

Side 308

ha muligheter til å prioritere hvem som skal få time raskt – slik at de som trenger det mest får time 

først. Slik forskriften er utformet har legen en plikt til å gi time innen en tidsramme (2-5 dager). Vi 

mener at legen må ha mulighet til å prioritere hvem som får time raskt - og at dette må fremkomme 

i forskriften dersom det skal sies noe om responstid. 

Dersom det blir utviklet plikter for responstid og påfølgende kontrollsystemer med mulighet for 

sanksjoner - kan det medføre at fastlegene tilpasser sin praksis, slik at de unngår å bli ”straffet” 

økonomisk. Frykt for sanksjoner gir økt ”tidsklemme” og kan medvirke til kortere konsultasjonstid. 

Dette kan igjen føre til økt antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten. 

Vi frykter nedprioritering av ”svake” grupper dersom krav om at ”alle” skal ha time innen 2 eller 5 

dager består. Pasienter med psykiatriske vansker trenger gjerne mer tid og kan bli rammet her. 

Det er heller ikke urealistisk med for eksempel innføring av kølappsystemer med økt tid på 

venterommet for å tilfredsstille krav om time innen definert antall dager. 

Samarbeid lokalt. 

Lokalt samarbeidsutvalg (LSU) er ikke nevnt i forslag til ny forskrift. I Bodø kommune er LSU en 

viktig møtearena mellom kommunen og fastlegene. LSU er en viktig bidragsyter for å opprettholde 

en god kommunikasjon med fastlegene og kommunen. Det er en viktig arena for å skape gjensidig 

tillit og god dialog. LSU er også en viktig arena hvor kommunen og legene gjensidig utfordrer 

hverandre faglig. Dersom LSU som ordning faller bort kan dette redusere kommunalt medvirkning. 

Vi ønsker en videreføring av ordning med LSU. 

I tillegg kunne det vært ønskelig med sentrale føringer som legger til rette for allmøter mellom 

kommunen og legene. Dette kan ha positive virkninger for lokal utvikling i samme retning. I Bodø 

kommune har vi de siste år hatt allmøter som har vært positive for samhandlingen mellom legene 

og kommunen, men der er utfordringer med at enkelte aldri møter opp og kommunen ikke har 

sanksjonsmuligheter ovenfor disse. De samarbeidsmøter som forslagets § 15 omtaler oppfattes som 

møter vedrørende den enkelte leges praksis. Årlige allmøter bør tilføyes denne paragraf. 

Økonomiske konsekvenser. 

Forskriften, slik vi leser den, vil kreve en økt byråkratisering fra kommunens side. Utstrakt kontroll 

av fastlegene vil kreve ressurser for å kunne gjøres på en god måte. Dette vil gjelde blant annet 

saksbehandling av innhentede data for styring og kvalitetsformål fra fastlegene, vurdering av 

tjenestekvaliteten til hver enkelt fastlege, vurderinger om forskriften blir brutt, samt praktisk og 

juridisk arbeid rundt eventuelle sanksjoner. 

Bodø kommune er også enige i KS sin vurdering av fordelingen mellom basistilskuddet og takster 

fra 30/70 til 50/50. En slik endring i finansieringen vil ha konsekvenser som går på tvers av 

samhandlingsformens målsettinger. Høyt basistilskudd vil gjøre det attraktivt å ha mange på listen, 

pasienter som ikke krever så mye. Bodø kommune støtter heller ikke en gradering av 

basistilskuddet ut fra sammensetning av pasientpopulasjon, antall innbyggere på lista eller andre 

kriterier, da dette vil kunne føre til utilsiktede vridninger og konsekvensene ikke er godt nok 

utredet. 

Rekruttering av fastleger. 

Dersom det knyttes økonomi til sanksjonene frykter vi at det kan ha rekrutteringsmessige 

utfordringer. I dag har vi relativt få søkere på stillinger som privatpraktiserende leger. Dersom det 

knyttes usikkerhet til om basistilskuddet vil bli utbetalt fra kommunen kan en konsekvens bli at 

færre ønsker å søke seg til stilling som fastlege. 


Side 309

Bodø kommune er enig med KS som mener at en forsterket legetjeneste i kommunene ikke alene 

kan oppnås gjennom presisering i lov og avtaleverk, men primært må skje gjennom andre konkrete 

tiltak. Det bør derfor utvikles tiltak for rekruttering av flere allmennleger/fastleger og oppretting av 

rekrutteringsstillinger på fast lønn. 

Samfunnsmedisin. 

Vi er også enige med KS som ser at det vil være behov for å styrke den samfunnsmedisinske og 

medisinskfaglige kompetansen, som er en viktig faglig ressurs inn i plan og beslutningsprosesser i 

kommunen. Bedre integrering av fastlegetjenesten, økt faglig kompetanse til å vurdere utvikling og 

utbygging av kommunale helsetjenester og økte krav til samarbeid med spesiallisthelsetjenesten vil 

gjøre det viktig for kommunene å ha tilgang på nødvendig medisinskfaglig kompetanse. 

Retning for ny fastlegeforskrift. 

Bodø kommune ønsker en noe mer generell ramme i forskriften og at konkretisering, detaljer og 

lokale tilpasninger legges til avtaler mellom kommunen og fastlegene i den enkelt kommune. Dette 

vil sikre bedre lokal forankring og delaktighet, for så vel kommunens som fastlegenes 

vedkommende. 

Med hilsen 




Helseleder 

Kopi til: 

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Postboks 1378 Vika 0114 Oslo 

Kommunenes Sentralforbund Nordland Moloveien 12 8002 Bodø 


Side 310





13.02.2012 9982/2012 2010/4710 033 



12/4 Bystyret 29.03.2012 

Bodø studentråd - årsmelding 2011 

./. Vedlagt følger Bodø studentråds årsrapport for 2011, som i følge vedtektene skal sendes Bodø 

bystyre til orientering. 


rådmann 

Saksbehandler: Torill Kristin Svedhaug 

Arne Øvsthus 



Årsrapport 2011 

Side 311

Notat til orientering 



Dato: ........................................................ 10.02.2012 

Saksbehandler: .......................Torill Kristin Svedhaug 


Deres ref.: ................................................................. 

Løpenr.: .................................................... 9498/2012 

Saksnr./vår ref.: ......................................... 2010/4710 

Arkivkode: ............................................................033 

Bodø studentråd 2011 - årsrapport 

Bodø studentråd hadde i 2011, 2 møter. 

Bodø studentråd har hatt følgende sammensetning: 

Fra Bodø kommune: 

Odd-Tore Fygle og Janne Ellingsen. (Vara: Kirsten Hasvoll og Terje Cruickshank). 

Fra administrasjonen har følgende møtt: kommunaldirektørene Arne Øvsthus og Ingunn L. Mosti, 

og Torill Kristin Svedhaug (sekretær) 

Etter kommunevalget høsten 2011: 

Ordfører Ole Henrik Hjartøy (H) Varaordfører Tom Cato Karlsen (FRP) 

Hild Marit Olsen (AP) Vara Trud Berg (AP) 

Fra Universitetet: 

Magne Rasch og Pål Pedersen 

Fra Studentsamskipnaden: 

Bente Larsen 

Studenttingsleder: Elisabeth Sletten. 

Studentrepresentantene: Tone Haltøy, Elisabeth Sletten, Fredrikke Myhre og Morten Bergheim 

Fra høsten 2011: Jørn Åselid, Pål Lilleengen, Fredrikke Myhre og Elisabeth Sletten 

Følgende samarbeidspartnere har vært innkalt etter behov: Team Bodø og Nordland 

Fylkeskommune. 

Avdeling for oppvekst og kultur har ivaretatt sekretariatsfunksjonen. 

Møtene har vært avholdt på rådhuset og universitetet annen hver gang, og ordfører og 

studenttingsleder har ledet møtene annet hvert år. 

Bodø studentråd har drøftet følgende saker: 

Karrieresenteret ved Universitetet i Nordland 

Studentrabatt på kulturhuset 

Kollektivtrafikken i Bodø (tema i flere møter) 

Billettpriser for studenter (tema i flere møter) 

Prosjektet “Bodø i vinden” 

Jobbmuligheter for studentene/bosetting i Bodø 

Utfordringer mht studentboliger 

Boligbygging og boligpolitikk i Bodø 

Husbanken om Bodø som pressområde 

Strategiarbeidet ved Universitetet 

Side 312

De sakene Bodø studentråd har hatt mye fokus på og som har vært tema i alle møtene, er 

kollektivtilbudet for studenter og utviklingen ved Universitetet 

Bodø studentråd er en viktig møteplass mellom Bodø kommune og Universitetet for drøfting av 

aktuelle saker og utfordringer, slik at man i fellesskap kan forsøke å legge til rette for et godt 

samarbeid. 

Bodø studentråd 2011 - årsrapport 2 av 2 

Side 313

MAh, 21 

\ • '‘1 ": Stiftelsen 

/ • • 

INTERNASJONALT SENTER 

I BODØ 

c1/4 C, 

Postadresse : pb 1095, 8001 Bode Elektronisk adresse: s "senter.no 

Beseksadresse : Sjargata 37 www.isenter.no 

Telefon og fax : 75 52 24 04 

Org.nr. : 982 532 019 MVA 

Til 

Bodø kommune 

v/ Bystyret 

Til bystyretsorienteringoversendesstiftelsensårsregnskap-og beretningfor 

2011, vedtattav styretden 22.februar2012. 

Bodø24.02.2012 

Nina KristinBotn/sign FadumoAli Hassan/sign 

Styreleder Nestleder 

\ 4.4 

Anne-KirstenLyngstad 

Dagligleder 

Side 314

ÅRSREGNSKAP 

2011 

INTERNASJONALT SENTER I BODØ 

Utarbeidetav 

ADMINOR REGNSKAPSBYRÅ 

Side 315

;INTERNASJONALT SENTER I BODØ 

0 . nr. 982532019 

Resultatregnskap 

Note 2011 2010 

Driftsinntekter 

Salgsinntekt 

199 428 210 798 

Annen driftsinntekt 1 1 061 393 1 086 633 

Sum driftsinntekter 

1 260 821 1 297 431 

Driftskostnader 

Varekostnad 

107 480 126 263 

Lønnskostnad 2 988 369 989 509 

Avskrivning 3 39 609 39 086 

Annen driftskostnad 2 226 603 265 561 

Sum driftskostnader 

1 362 061 1 420 419 

DRIFTSRESULTAT 

-101 240 -122 988 

Rnansinntekter og finanskostnader 

Annen renteinntekt 

Netto finansposter 

Ordinært resultat før skattekostnad 

ARSRESULTAT 

Overføringer og disponeringer 

Overføring til/fra annen egenkapital 

Sum overføringer og disponeringer 

4 188 5 247 

4 188 5 247 

-97 052 -117 741 

-97 052 -117 741 

97 052 117 741 

97 052 117 741 

Side 316

INI t KNAb.R.JN^L ocri urs. CPVIJIl./ 

Or . nr: 982532019 

Balanse pr. 31.12 Note 2011 2010 

EIENDELER 

ANLEGGSMIDLER 

Varige driftsmidler 

Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner 

Sum anleggsmidler 

3 

132 446 

132 446 

172 055 

172 055 

OMLØPSMIDLER 

Varer 

1 

184 766 

206 681 

Fordringer 

Kundefordringer 

Andre fordringer 

1 

1 

3 098 

0 

0 

6 560 

Bankinnskudd, kontanter og lignende 

Sum omløpsmidler 

4 

438 366 

626 230 

492 302 

705 543 

SUM EIENDELER 

758 676 

877 598 

EGENKAPITAL OG GJELD 

EGENKAPITAL 

Innskutt egenkapital 

Grunnkapital 

200 000 

200 000 

Opptjent egenkapital 

Annen egenkapital 

Sum egenkapital 

5 

374 037 

574 037 

471 089 

671 089 

GJELD 

Kortsiktiggjeld 

Leverandørgjeld 

Skyldige offentlige avgifter 

Annen kortsiktig gjeld 

Sum gjeld 

SUM EGENKAPITALOGGJELD 

17157 

65 232 

102 250 

184 639 

758 676 

24762 

70 568 

111 179 

206 509 

877 598 

Bodø 

Art,fru:- kÀokunj Ckc 

Anne Kirsten Lyngstad 

Daglig leder 

4,v1r\x_ 

“e1/. 

.23€' 

‘u1.14 

Side 317

Internasjonalt senter i Bode 

Organisasjonsnr.: 982 532 019 

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2011 

Note 1 - Regnskapsprinsipper 

I årsregnskapet er alle poster verdsatt og periodisert i overensstemmelse med regnskapslovens bestemmelser og 

reglene som følger god regnskapsskikk for små foretak. 

Klassifisering 

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balanse dagen er 

medtatt som anleggs midler. Øvrige eiendeler er klassifisert som ornløps midler. 

Fordringer 

Fordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap. 

Varebeholdning 

Varebeholdningen er vurdert til den laveste av kostpris og virkelig verdi . 

Driftsinntekter og kostnader 

Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunkter. 

Inntekstføring av tjenester skjer etter hvert som tjenestene leveres. 

Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs, at kostnader medtas i samme periode som tilhørende 

inntekter inntektsføres. 

Annen driftsinntekt: 

Driftstilskudd fra Bodø Kommune kr.1.035.369,- 

Tilskudd Nordland Fylkeskommune kr. 4.100,- 

Gave fra Nordland Rødt kr. 2.000,- 

Loddsalg 8.mars kr. 1.470,- 

Andre inntekter kr. 18.454 - 

Sum kr.1.061.393,- 

Pensjoner 

Selskapet balansefører ikke beregnede pensjonsforpfiktelser. Årets kostnad i resultatregnskapet tilsvarer årets 

betalte pensjonspremie. 

Note 2 - Lønnskostnad,antallansatte,godtgjørelser,låntil ansattemm 

Lønnskostnader består av følgende poster: 

Lønnskostnader 2011 2010 

Lønnin er 830.199 839.170 

Refus'on s ken er 0 0 

Arbeids iverav ift 71.859 72.360 

Pens'onskostnader 74.390 69.033 

Andreelser 11.921 8.946 

Sum 988.369 989.509 

Gjennomsnittlig antall ansatte: 2 

Side 318

Ytelser til ledende rsonell D li leder 

Lønn 363.482 

Pens'onskostnader 37.195 

Sum 400.677 

Det er ikke utbetalt honorar til styret. 

Lån og sikkerhetsstillelse til fordel for: 

Ansatte, aksjeeiere, medlemmer av styret 

Nærstående til aksjeeiere, medlemmer av styret 

LånSikkerhetsstillelse 

00 

00 

Obligatorisk tjenestepensjon/AFP 

Stiftelsens ansatte er innmeldt i Bodø Kommunale Pensjonskasse, dekningen gjennom denne oppfyller 

minimumskravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. 

Utgifter til obligatorisk tjenestepensjon utgjør kr. 74.390,-. 

Utgifter til AFP utgjør kr. 6.213,- 

Revisor 

Det er kostnadsført revisjonshonorar i 2011 med kr. 16.975,-. Dette gjelder i sin helhet revisjon. 

Note 3 - Spesifikasjon av anlèggsmidler 

L duts Kunst Inventar Sum 

Anskaffelseskost 1.1.2011 25.400 30.000 205.865 261.265 

+ Til ani året 0 0 0 0 

- Av ani året 0 0 0 0 

- Akkum. Avskrivnin er -25.400 0 -103.419 -128.819 

= Bokført verdi 31.12.2011 0 30.000 102.446 132.446 

Årets ordinære avskrivnin 2.180 0 37.429 39.609 

Avskrivnin s lan 20% 0% 20% 

Note 4 - Bundne midler 

I posten inngår bundet bankinnskudd for skattetrekk med kr 28.799,51. 

Note 5 - Annen egenkapital 

Annen e enka ital 1.1.2011 471.089 

- årets resultat 97.052 

= Annen e enka ital 31.12.2011 374.037 

Side 319

ÅRSBERETNING FOR ÅRET 2011 

STIFTELSEN 

INTERNASJONALTSENTER 

FAIR TRADE I BODØ 

Side 320

FORMÅL, STYRING, DRIFT 

Internasjonaltsenteri Bodøer organisertsomen stiftelseihtvedtaki bystyret 

i 1999. Stiftelsenhar somformålå være et møtested og et kultureltverksted 

for personermed minoritetsbakgrunn, og skaldrivebrobyggende,holdningsskapendeog 

antirasistiskinformasjonsarbeidoverfordet norskesamfunnet. 

Senteretskalogsådriveopplysningsvirksomhet om, og salgav, fairtradeprodukter. 

Styretfor stiftelsenvelgesav bystyretfor en periodepå to år. 

Styremedlemmerfor 2010-2011 : 

FadumoAli Hassan,CharitoPettersenog Nina KristinBotn 

(brukerrepresentanter),BerntAanonsen(KrF) og LarsChristensen(R) 

(kommunensrepresentanter). 

Vara : Fatma Kasmi,LonniLepp, EllenMoland(brukerrepresentanter), 

MarianneØyen (Ap) og TommyWisth (FrP) (kommunensrepresentanter). 

I bystyretsmøte i oktober2011 ble alle brukerrepresentanter-ogsåvara - 

gjenvalgtfor perioden2012-2013. Det samme ble Bodøkommunesene faste 

representantBerntAanonsen(KrF), samt ene vararepresentantLars 

Christenen(R). Som nyfast representantfor Bodøkommuneble valgtAnne 

Mari Haugen(Ap), og som nyvara RobertSivertsen(FrP). På bystyremøteti 

desemberble Terje Cruickshank(V) valgtsomny representanti stedetfor 

BerntAanonsen,da sistnevntehaddeblittgjenvalgtutenforespørselog selv 

ønsketå tre ut. 

Brukerrepresentanteneinkludertvara har bakgrunnfra Somalia,Filippinene, 

Algerie,Russlandog Norge. 

Det var 4 styremøteri 2011. I tilleggkommuniseresdet mye via e-post. 

Førjul var det avslutningfor frivillige,ansatteog styret. 

FredricB.Johnson,musikk-og aktivitetsansvarlig, var ansatti 100 % fast 

stilling,og Anne-KirstenLyngstadvar dagliglederi 100 % fast stilling. 

Amal Mahagederavar ansatti 20 (opptil 40) % midlertidigstillingfor ett år. 

Pga annenfulltidsjobbsluttethan i august2011. Han har imidlertidjobbet 

noentimerogså høsten2011. I tillegghar KateArhinog BilkherJeylani 

Maccallinhatttimebetalteoppdraginnenhenholdsvisrenholdog butikk. 

Utenomdette haren rekkefrivilligeutførtforskjelligearbeidsoppgaver 

(leksehjelp,matlaging,kakebaking,oppvask,salg, musikk m.m.) 

En ungdomfra videregåendeskolejobbetunderOperasjonDagsverk. 

REGNSKAP, ØKONOMI, FORTSATT DRIFT 

Dagliglederer ansvarligfor økonomistyring,betalingav regninger,bilag 

m/attestasjonog kassabeholdning. 

AdminorAS er regnskapsfører.RevisjonsfirmaAstridHansenAS reviderer 

regnskapet.I løpetav 2011 fusjonertefirmaetmed Ernst& Young. 

Stiftelsener medlemav Bodøkommunalepensjonskasse. 

Ihtstiftelsensvedtekterblirhusleiefor lokalenebetaltav Bodøkommune. 

Denne går direktefra kommunentil huseier,og synliggjøresdermed ikke i 

stiftelsensregnskap.Kommunenv/ Flyktningkontoretdekkerden totale 

Side 321

husleiafor hele 1.etasje.Imidlertidfår Flyktningkontoret refundertden del av 

husleiasomgjeldervåre kommunalenaboerBodøbedriftshelsetjeneste. 

Dette utgjør25 %, noesom ikkekommer fram i de kommunaleregnskaper 

og budsjetter.Der "belastes"vi for 100 % av husleieutgiftene,istedetfor 75 

%. Utenomdette bevilgerbystyretet tilskuddhvertår. Det skal iflg 

vedtektene(somer vedtattav bystyret)dekke "nødvendigedriftsutgifter".For 

året 2011 var tilskuddetpå 1.035 369 inkludertprisstigning.I tilleggtil dette 

forutsettesdet at stiftelsentjenerpengersjøl,men det tas ikkesiktepå 

økonomiskoverskuddutfradens ideelleformål.Stiftelsenfår inntektervia 

servering,gaver, prosjekter,kurs,musikkoppdragosv,og ikkeminstved 

omfattendefrivilligarbeidbåde fra de ansattesog mangeandresside. 

Likviditetener god. Revidertregnskapfor 2011 leggesved beretningen. 

Forutsetningenforfortsattdrifter tilstede,og regnskapeter sattopp under 

denne forutsetningen. 

ARBEIDSMILJØ,YTRE MILJØOG LIKESTILLING 

Arbeidsmiljøeter pregetav få ansatteog mange brukere.Det betyrtravle 

dager og hyppigeimprovisasjonerpå den ene siden,og tidtil samværog 

samtalemed brukernepå den andre. Ingenvet hvadagenvil bringe,samtidig 

somdet planlagtemå gjennomføres. 

Det har vært minimaltmed sykefravær.Hellerikkehar det værtarbeidsulykkerelleryrkesskaderav 

noe slag. Serveringsvirksomhetenførertil avfall, 

som blirfraktettil kjellerender huseierovertaransvaret.Likestillingeni 

virksomhetener ivaretattved at av de to fast ansattei 2011 er det en kvinne 

og en mann. I styretvar valgttre kvinnerog to menn i perioden2010-2011, 

fire kvinnerog en manni perioden2012-2013. 

LOKALENE 

Lokalenei Sjøgata inneholderoppholds/møte/kafelokalesomogså rommer 

pc-erfor brukerne,bordtennis-og biljardbord.Dessutenmusikkrom,lekerom, 

kontor,kjøkkenogfairtrade-butikk.Senterethar serveringsbevillingog fører 

internkontrolli samsvarmed Mattilsynetsregler.Genereltvedlikehold 

gjennomføresnormaltpå sommertid.Ny komfyrmåttekjøpespå 

begynnelsenav året. Gjennomalle år harvi vært plagetav lekkasjei 

vinduenei to rom(lekeromog fairtradebutikk),noe somer blittpåpektovenfor 

huseieren rekkeganger.Våren 2011 ble eiendomskontoreti kommunen 

orientertom saken,og da komdet rasktreparatører. Imidlertidvistedet seg 

at ogsåsenhøsten2011 begyntedet å lekke vann inngjennomvinduenei de 

samme rommene.Huseierble straksinformert.Ved utgangenav året er dette 

ikkeordnet. 

INFORMASJONVIRKSOMHETOVENFOR BRUKERNE 

(både personermed utenlandskbakgrunnog norske) 

-Personermed minoritetsbakgrunn(inngiftede,familiegjenforente,studenter, 

arbeidsinnvandrere,flyktninger,asylsøkere)serfremdelesut til å oppfatte 

senteretsomet nøytraltsted å kontakte.Vi svarerpå spørsmålog driver 

rådgivning.Ingentimebestillingog en åpen atmosfæregjørdørstokkenlav. 

Ingensaksbehandling,men hjelptil å fylleut skjemaerogforstådokumenter, 

lage utkasttil et brev,ta en telefoneller sende vedkommendetil riktigkontor. 

Svært mange personligeproblemerblirogsåtatt opp. "Ingenskalfortellemeg 

at samtalerer en pusletegreie"sa Kongeni sin nyttårstale.Det kan 

Side 322

underskrives'! I forbindelsemed et pågåendeMangfoldsprosjekt i regiav 

kommunenog IMDI, er dagliglederblittrådspurtom senteretserfaringernår 

det gjelderinformasjonsbehovi befolkningen,og bedtom å stå på en liste 

over ressurspersonersomservicekontoretkan kontakteved behov.Som 

stiftelsehar sentereten nøytralog uavhengigrolle.Detteførertrolig til at 

mangeføler seg fritil å spørreog snakkeom det meste. 

Likeledeser det storpågangfra majoritetssamfunnet: 

Klasserellergrupperfra barneskole- til høgskolenivå.De får enten ren 

undervisninginnenforsamfunnsfagevent.musikk/rytmer,ellerannentype 

informasjonifmprosjektarbeid.Enkeltpersonerog gruppertar mye kontaktvia 

mail,telefoneller personligoppmøte.Barnehagerkommerpå besøk.Særlig 

om høstener dennetypenforespørslerså storat vi ikkeklarer ta i mot alle 

på det tidspunktetde helstvil. 

Offentligeinstanserkontaktersentereti ulikesammenhengerfor å diskutere 

problemstillinger,høre om vår erfaring,be om råd ellerfå konkret 

informasjon. 

ASYLMOTTAKENE 

To privateasylmottakble somkjentetablerti kommunenved årsskiftet08/09. 

Den enormtstorepågangenav nye asylsøkerefra sluttenav 2008 og 

framoverhar stabilisertseg, slikat dagligeforespørslerog oppmøteer mer 

normalisertenn de førstepar årene. Dette illustrererInternasjonaltsenters 

funksjonsomet møtestedfor nettverksoppbygging. Når det plutseligi en 

periodekommer300 nyedagligebrukere,må vi takle det. Når så veggene 

slutterå bule,tar det tidfør.nyebrukereoppfatterat det er plassogsåtil dem. 

Det må vi ogsåtakle. 

ÅPNE OG INTERNE ARRANGEMENTER. 

DIVERSE 

Den internasjonalekvinnedagen8.mars ble tradisjonentro markertmed 

fagligog kultureltinnhold,og absoluttfullthus.Også 1.maiog 17.maivar det 

åpent hus. 

FN-dagenble markerti samarbeidmed FilippinoCommunityin Bodø, med 

appeller,musikk,sang. filippinskdans og mat. Samme dag deltokvi også i 

glasshusetsom leddi kommunensinternasjonaleuke. 

Innvandrer-og norskegrupperlforeningerbrukerlokaletfast eller periodisk, 

til åpne eller internearrangementer,møter, kursog seminarer,i egen regi 

eller i samarbeidmed senteret.Av åpne arrangementernevnervi bl.a. 

paneldebatti regiav "FordomsfrittBodø",åpent møte om livsgledei regiav 

LEVE, Integrerings-seminari regiav KUN, feiringav filippinsknasjonaldagi 

regiav FilippinoUnionin Bodø,to dagerskonferanseom mannsrolleni regi 

av ReformRessurssenterfor menn. 

Undervisning/informasjon 

konfirmanterog andre besøkendegruppersom 

bestillertidfor å få informasjonog eventueltservering 

-FredricB.Johnsonhar hattmangeeksternemusikkoppdrag,og har deltatti 

et samarbeidsprosjektmedVillaVekst. Han har hatttrommekurs,og er 

ansvarligfor en musikkgruppesom har ukentligeøvingerog har hattflere 

opptredener.En musikkgruppetil er underemning.Johnsonundervisteogså 

en dag i Den kulturelleskolesekkeni Saltdalkommune.Mange benytterogså 

musikkrommetpå senteretjevnlig,på en ikke-organisertmåte. 

Samarbeidmed Nordiandsrepresentanteri KIM (Kontaktutvalgetmellom 

Side 323

innvandrereog myndigheter)ogIMDI i forbindelsemed kommune-og 

fylkestingsvalget.I forkantsamletsenteretgenerellvalginformasjonpå flere 

språk,partiprogrammerog lister.Det ble gjennomførten idedugnadder 

minoitetspersonerble invitert,og et åpentvalgmøteder alle partienesom 

stiltelistei Bodøvar invitert.Av ti partiermøtteåtte. 

FAIR TRADE-UTSALG 

Butikkenble åpnet høsten2008. DA-tilskuddhjalposså kommeigang. 

Forutenbutikkenbledet solgt varer i glasshusetpå lørdagerhele våren og 

sommeren.Bodødomkirkesolgtevarerfor ossen søndagpå kirkekaffen. 

Amal Mahagederajobbeti 40 % framtil august.I novemberog desember 

jobbet BilkherJeylaniMaccallinnoentimer ukentlig. Omsetningeni 2011 var 

lavereenn i 2010. En mer sentralbeliggenhetog/ellervinduermotgateplan 

ville nokøkt omsetningenbetraktelig.På den annen sideer det ingendirekte 

husleieutgifter,og mangekunderkommermer eller mindretilfeldiginnomi 

forbindelsemed arrangementerpå enteret. Det blirgittinformasjonom 

rettferdighandeltilalle grupper,klasserosvsom besøkersenteret,og den 

positiveeffektenav dette ser en ikkenødvendigvispå salgi senteretsegen 

butikk.Butikkener åpen underalle arrangementerpå dag- og kveldstid,i 

tilleggtil i senteretsfaste åpningstider.Sommeren2011 flkkvi lovtil å selge 

varer i glasshusethverlørdag. 

Avisa Nordland hargittossmangestoregratis-annonserogså i 2011. 

Dagliglederdeltokpå Fairtrade-dagskonferansei Oslo. 

Uansettinntjeninger Fairtrade-butikkenen positivtilvekstfordiden trekker 

nye brukere,og selvfølgeligførstogfremstved at vi på denne måten bidrartil 

å heve levestandardenfor produsenteri fattigeland. 

REPRESENTASJON/KURS 

-Statsborger-seremoni i regiav Fylkesmanneni Nordland(Anne-Kirsten 

Lyngstad) 

AvslutningentilflyktningkontoretsIntroduksjonsprogramvåren2011 

(Amal Mahagedera) 

Brukerutvalgetil NordlandNAV (Fatma Kasmi,med FredricB.Johnsonsom 

vara) 

-Samarbeids-lunsjmøterpå Batteriet(Nina KristinBotn) 

-Kommunekomiteenfor TV-aksjonen(FadumoAli Hassan) 

20 års-jubileettil Regnbuenmottaksbarnehage(Nina KristinBotnog 

FadumoAli Hassan) . 

Informasjonsmøtei regiav Bodømottakssenter(Anne-KirstenLyngstad) 

Innledningsforedragpå medlemsmøtei Mental Helse,VillaVekst (Anne- 

KirstenLyngstad) 

LEKSEHJELP 

Leksehjelpafortsattepå 8.året med tilbudom leksehjelpen dag i uka. De 

fleste som møteropp går på ungdomsskolenog på voksenopplæringa.Noen 

også på videregåendeskole,og noen følgernettbasertundervisning.En god 

del henvendelserrettestil de ansatteogså utenomden ene leksehjelpdagen. 

En uffordringer det at flere somav ulikegrunnerikkegår på 

voksenopplæringa,møteropp rettog slettfor å lære norsk.Disseblirikke 

prioritert,men får hjelpved ledigkapasitet.Det syneså være et stortbehov 

for ordninærnorskopplæring.Dette gjelderpersonersomikkehar retttil 

Side 324

_5___ 

opplæringpå voksenopplæringa,og/ellerikkehar rådtil å delta på 

betalingskurs.Leksehjelperneer stortsett pensjonister,og de gjøren 

uvurderligjobb. 

KAFE' 

I mange år har det værtfredags-og lørdagkafepå senteret,til rimeligepriser, 

og med tilbudom serveringpå møter,konferanser,ved gruppebesøkosv. 

ellersi uka også.Å driveserveringsvirksomhet er megetressurskrevende,og 

hadde ikkeværtmuligovertid hvisikkeen av de fast ansatte(Johnson) 

hadde vært koke-kyndig.Dørstokkenblirfortlaverefor norskenåren tilbyr 

servering.Lekeromog andreaktivitetstilbudgjørat barnefamilierføler seg 

hjemme. Priseneliggerbevisstpå et lavt nivå,for at alle skal ha rådtil å kjøpe 

seg littmat elleren koppkaffe.Av ressurshensynsluttetvi høsten2011 å 

selge middagfast på lørdager,annetenn nårdet er arrangementer,eller hvis 

en gruppeforhåndsbestiller. 

Å kunnetilbyserveringpå kurs,møterosver en storfordel,og betyrmye for 

atmosfæreog trivelselgenerelt. 

OPPSUMMERING 

I året 2011 fortsattestiftelsenå settefokuspå informasjonog 

kunnskapsformidling, og på holdningsskapendearbeidog nettverksbyggingrettetmot 

både minoritets-og majoritetsbefolkning. 

Vår metodehar ikkeværtå synliggjøredet "eksotiske"ved mangfoldsbefolkningen,ellerå 

være en "ghetto"der bare innvandrerefra et ellerflere 

landføler seg hjemme.Stiftelsensmetodeharværtå formidlekunnskapog 

fakta, og bidratildialog,for å fremmetoleranseog et rasismefrittsamfunn. 

Dvs at arbeidetretterseg motalle innbyggerne,ikkebare de av osssom har 

bakgrunnfra andreland. Denne helhetligefunksjonenkan vi ikkese at det er 

noenandre i kommunensom utøver.Stiftelsener ingenfilialav verken 

flyktningkontoretellervoksenopplæringa,men en selvstendigstiftelsesom 

retterarbeidetmothele befolkningen. 

I mange år har administrasjoneni Bodøkommuneforeslåttkutti kommunens 

årligetilskuddtil senteret.Ved behandlingenav budsjettetfor 2012 i bystyreti 

desemberi fjor,fikkadministrasjonenmedholdav den nye posisjonen. 

Flertalletvedtoket kutti tilskuddetpå 500 000. Dette betyroppsigelseav en 

person,og stiftelsensitterigjenmed kunett årsverk.DagliglederAnne- 

KirstenLyngstader sagtoppfra 1.april2012. Lyngstadfortsetterimidlertidi 

40 % ut året 2012, med fairtradesomansvarsområde,noe som økomisk lar 

seg gjøre pga oppspartemidlerfra etableringenav fairtrade-Nitkken. 

I Bodøkommunelangtidsbudsjetter tilskuddettil stiftelsenfjernetheltfra 

2014. Det er uklartom kommunenderetterhellerikkeønskerå betale husleie 

for nåværendelokaler(kommunalleiekontraktfram til midtenav 2015) eller 

eventueltdekke leie i nye lokaler. 

I vedtektenefor stiftelsen,vedtattav bystyretførstegang i 1999, stårdet at 

...økonomiskbasererstiftelsenseg på at kommunenbetalerhusleie,og i 

tilleggbevilgerminimumtilsvarendetilskuddsom utbetalesi 1999, noe som 

dekkernødvendgedriftsutgifter.Stiftelsenfprutsettes å stå for egeninntjening 

i tiegg , men 41rlickesiktepå eronomiskoverskuddLitfra stiftelsensideelle 

formål". 

Side 325

I vedtektenehar altsåkommunenbåde forpliktetsegtil å støttestiftelsen 

økonomisk,og akseptertat stiftelsener en organisasjonmed ideeltog ikke 

næringsmessig/kommersielt formål. 

Å forutsetteat stiftelsenskaltjene pengernoktil selvå betjenehusleieog 

øvrigedriftsutgifter,betyrmao at stiftelsenendrerkarakterog innhold.Å 

tenke inntjeningi alle ledd,vilf.eks stå i motstridtil nåværendefilosofiom at 

også den enkeltpersonellerorganisasjonsom ikkehar mye penger,skal ha 

rådtil å benytteseg av fellesskapetpå senteret,med lave priseri kafeen, 

billigleie, fri brukav biljardosv. 

Styretmå i 2012 ta den prinsipiellediskusjonenom veienvidere. 

nyu )3.(..k.) c:(95)tokcQ 

2 _(52 20( 

7vciu.4A-Le 

4-(4- ‘ialcrotAi 

t4um (4x,:stk;) BUtit 

Side 326

11111' 

111111111111111"1 

"11 ERNsr& 

YouNG 

Til Stiftelsen Internasjonalt Senter Fair Trade i Bodø 

Statsautoriserte revisorer 

Ernst & Young AS 

Sjøgata 1, NO-8006 Bodø 

Postboks 674, NO-8001 Bodø 

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA 

Tlf.:+47 97 40 33 40 

Fax: +47 75 56 22 12 

www.ey.no 

Medlemmer av Den norske Revisorforening 

REVISORS BERETNING 

Uttalelse om årsregnskapet 

Vi har revidert årsregnskapet for Stiftelsen Internasjonalt Senter Fair Trade i Bodø, som består av 

balanse per 31. desember 2011, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og en 

beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. 

Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet 

Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i 

samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som 

styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke 

inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. 

Revisors oppgaver og plikter 

Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har 

gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder 

International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og 

planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke 

inneholder vesentlig feilinformasjon. 

En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og 

opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder 

vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes 

misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er 

relevant for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å 

utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk 

for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering 

av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet 

av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. 

Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår 

konklusjon. 

Side 327

ERNST&VOUNG 2 

Konklusjon 

Etter vår mening er årsregnskapet for Stiftelsen Internasjonalt Senter Fair Trade i Bodø avgitt i 

samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av stiftelsens finansielle stilling per 31. 

desember 2011 og av dets resultater for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar 

med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. 

Uttalelse om øvrige forhold 

Konklusjon om årsberetningen 

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i 

årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet 

og i samsvar med lov og forskrifter. 

Konklusjon om registrering og dokumentasjon 

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet 

nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 

«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell 

informasjon», mener vi at styret og daglig leder har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og 

oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og 

god bokføringsskikk i Norge. 

Konklusjon om forvaltning 

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor og kontrollhandlinger vi har funnet 

nødvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000, mener vi 

stiftelsen er forvaltet i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig. 

Bpdø' 23. februar 2R.1 

ER'NST& YOUNG AS 

; 

kt 1/4.) 

Arve Willumsen 

statsautorisert revisor 

Side 328





Dato: ........................................................ 09.02.2012 

Saksbehandler: ....................................... Rita Hustad 


Deres ref.: ................................................................. 

Løpenr.: .................................................... 9255/2012 

Saksnr./vår ref.: ......................................... 2010/1002 

Arkivkode: ............................................................033 

Kjerringøy kommunedel årsmelding 2011 

Årsmelding 2011 

Formål: 

Kommunedelsutvalget skal ta vare på interessene til innbyggerne i saker som er viktig for 

lokalmiljøet. Det kan være saker som omhandler bosetting, samferdsel og 

næringsutvikling. Kommunedelsutvalget skal være bindeledd mellom den kommunale forvatningen 

og innbyggerne og ta initiativ til egne saker. 

Kjerringøy kommunedelsutvalg 2011 - 2015 

Medlemmer: 

Geir Vidar Eide 

Bjørn Abelsen 

Oddbjørn Olsen 

Rolf Eivind Alsos 

Knut Eivind Johansen 

Rita Iren Andersen Nohr 

Ida Lill Olsen 

Varamedlemmer: 

Roger Andersen Tverbakk 

Elisiv Søfting 

Vibeke Saura 

Camilla Berg Hansen 

Anne G. S. Karlsen 

Bente Anita Karlsen 

Ewy Nilsen 

Lokalutvalget er representert i Kjerringøy skole/barnehage og SFO driftstyre: 

Medlemmer: Ida Lill Olsen. Knut Eivind Olsen. 

Vara: Oddbjørn Olsen. Rita A. Nohr. 

Fastlandsforbindelsen over Mistfjorden. 

Kjerringøy nærmiljøkontor er sekretariat for Kystveiutvalget, sekretær er Arne Lyngmo. 

Administrativ organisering: 

Kjerringøy Nærmiljøkontor er organisert til Politisk sekretariat, Bodø kommune. 

Nærmiljøkontoret har eget budsjett og ansvarsnummer. 

E-post: Rita.Hustad@bodo.kommune.no 

Mobil 975 91 553 

Nærmiljøkontoret i Zahlfjøsen 

Side 329

Telefon. 75 55 77 41 

Sakskart og referat fra møter i Lokalutvalget finnes på Bodø kommunes hjemmeside. 

www.bodo.kommune.no. 

Møter i 2011. 

Lokalutvalget har avholdt 8 møter: 19.januar. 17.februar. 13. april. 8. juni. 26. august. 12. oktober. 

10. november. 7. desember. 

Lokalutvalget har behandlet 31 politiske saker og 17 referatsaker. I tillegg har Kjerringøy 

lokalutvalg/kommunedelsutvalget deltatt på en rekke møter, konferanser og befaringer dels for 

direkte å fremme egne interesser, men også for å holde oss orientert, og for å knytte kontakter med 

andre aktører som har samme arbeidsfelt som oss. 

Viktige saker lokalutvalget har arbeidet med i 2012. 

Kommunedelsutvalget har vedtatt en ny handlingsplan for 2012. 

Planen ble utarbeidet på grunnlag av innspill fra folkemøte og utvalget har vedtatt følgende 

hovedmål for planen. 

1. Utleieboliger. 

2. Kommunale og fylkeskommunale veier. 

3. Stier 

4. Bru til store Kjerringøy 

5. Parkerings langs vei 

6. Møteplass for unge og eldre 

7. Bårebil 

8. Sentrumsplan 

Folkemøte: Høring av forvaltningsplan for Karlsøyvær naturreservat. 

Kartlegging av fugleliv og naturtyper som ble gjennomført sommeren 2009 og resultatene fra 

denne. Forslag til bevaringsmål for overvåkning av tilstand til verneverdiene i naturreservatet. 

Brukerinteresser, innkomne innspill, tolkning av verneforskriften. Planlagte tiltak i reservatet 

innenfor tema oppsyn, skjøtsel, informasjon og overvåkning. 

Folkemøte: Formålet med møtet var å få frem synspunkter fra befolkningen vedrørende hva som er 

viktig for videre utvikling på Kjerringøy. Innspill ble plassert under følgende hovedpunkter: Godt å 

bo. Ut i naturen. Stedsutvikling. Samferdsel. Økt tilflytning. Reiseliv/turisme. Samarbeid med 

offentlige etater. 

Alle innspill er samlet i et eget referat og vil danne grunnlag for utarbeidelse av ny handlingsplan 

for Kjerringøy lokalutvalg. 50 – 60 personer deltok på møtet. 

Ramsarsenter på Kjerringøy. 

Få av natur-informasjonssentrene i Norge som ligger langs kysten, her er et stort potensial. 

Kjerringøy er allerede et etablert reisemål. Etablering av ulike naturrom, fokus på formidling av 

naturen i stedet for bygging av store anlegg. I 2011 er det gitt midler til etablering av noen 

naturrom. Ønsker på sikt å få ansatt en naturveileder. 

Kjerringøy kommunedel årsmelding 2011 2 av 5 

Side 330

Fergeleie Festvåg – Misten. 

Vegvesenet hadde en gjennomgang av vedtatt plan for fergeleiene. I Misten var fergeleiet stengt på 

grunn av arbeid og det gikk hurtigbåt mellom Festvåg og Kjerringøy havn først i september. 

Fergeleiene blir ferdigstilte 6. juni 2012. 

Ny fergerute fra 1. januar 2012 . 

Valgmøte. 

Kjerringøy lokalutvalg inviterte kommunens politiske partier til folkemøte. 

Noen av punktene som lokalbefolkningen fremholder som de viktigste for fremtidig, lokal utvikling 

ønsker vi å få drøftet med representanter for kommunens politiske partier foran høstens 

kommunevalg. 

Følgende punkter er tatt med i invitasjonen som ble sendt til politikerne: 

Fastlandsforbindelse. Gang- og sykkelvei mellom Fjære og Alsos. Manglende bredbånds- og 

mobildekning. Bedre markedsføring og positiv profilering av Kjerringøy. Helhetlig sentrumsplan. 

Sikre, opprettholde skole og barnehage. Tiltak på kommunale veier. Kommunalt initiativ rundt 

boligutvikling, utleieboliger, rimelige tomter. Ambulanse/bårebil. Etablererskole, skape flere 

arbeidsplasser, få frem forretningsidèer. Bobilcamping. 

Heggobrua. 

Heggobrua er ferdig prosjektert og har vært på anbudskonkurranse. Sikora skal utføre ombyggingen 

av brua. Brukaret skal støypes opp 80 cm og det blir montert et stål rekkverk. Oppstarten av 

arbeidet er utsatt til januar 2012. 

Asfaltering. 

Asfaltering på Kjerringøy har en kostnadsramme på 18 millioner, det finnes ikke dekning på 

budsjettet for 2012. 

Parkeringsplass. 

Bodø kommune skal iverksette oppmerking og skilting av parkeringsplassen ved brannstasjonen. 

Det skal oppmerkes 7 parkeringsplasser langs gang-og sykkelsvei ved Kaiveien, 2 parkeringsplasser 

for busser, 2 parkeringsplasser inntil brannstasjonen og 5 plasser ved Zahlfjøsen. 

Karsvika. 

Deler av steinmasse fra Misten blir lagret i Karsvika og i etterkant kan det anlegges en 

parkeringsplass. Det kan være mulig å legge et 2,50 m rør under veien fra parkeringsplassen til 

stranden for å slippe trafikk over veien da området er uoversiktlig. Kommunedelsutvalget skal 

samarbeide videre med Gudrun Hagen, prosjektleder for Ramsar. 

Utleieboliger. 

I sentrum av Kjerringøy er det kommunale tomter. Kommunedelsutvalget ønsker at kommunen kan 

legge til rette for at unge kan bygge eller leie hus. Kommunen ser positivt på dette og men skal først 

omgang utarbeide en boligpolitisk plan. 

Lokalutvalget har gitt uttalelser, innspill og behandlet bl.a. følgende saker: 

2011 

Innspill til Igangsetting av reguleringsarbeid ved å etablere småbåthavn i sjø samt vei og 

naustbebyggelse i Eidekjosen. Høringsrunde. 

Fradeling av tomt for fritidsbolig på eiendom 124/9 


Side 331

Valg av valgkomité som skal arbeide med å få kandidater til kommunedelsutvalget. 

Vedtatt reguleringsplan for Festvåg og Misten Fv.834 fergeleier til høring. 

Fradeling av eksisterende gårdstun på eiendom 121/10 på Os. 

Uttalelse i sak for eiendom 139/43 Tårnvika. 

Overdragelse av billedarkiv til historielaget. Godkjenning av brev og samtykke erklæring. 

Høringsuttalelse vedrørende forskrift om hundehold. 

Ruteplan til og fra Festvåg og Kjerringøy havn. 

Uttalelse vedrørende riving av Fjære ”gamle skole”. 

Drosjeløyve på Kjerringøy. 

Tildelingsbrev på miljøområdet, økt bevisstgjøring for våtmarksområdet: Våtmarkssenter på 

Kjerringøy. 

Valg av Kjerringøy kommunedelsutvalg. 

Konstituering av leder og nestleder. 

Valg av kommunedelsutvalgets representanter til driftstyret for Kjerringøy skole og 

barnehage. 

Uttalelse til eiendomskontoret i to søknad om leie av kommunale nausttomter. 

Henvendelse til fylkesråden vedrørende forlengelsen av fortrinnsretten på fergesambandet 

og autopass. 

Handlingsplan for kommunedelsutvalget 

Innspill til kontaktmøte med politiske/administrativ ledelse. 

Møter: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Folkemøte i regi av Fylkesmannen. Høring på forvaltningsplanen for Karlsøyvær 

naturreservat. 

To møter med Statens vegvesen vedrørende Fv 834 fergeleiet Festvåg – Misten og nye 

fergeruter. Valvikdalen, Festvågfjellet og fergeleiene. 

To møter med kommunalteknisk kontor med tema som kommunale veier, Kjerringøy havn, 

vann til Eide, 

Folkemøte, stedsutvikling og sentrum i ytterkanten. Innspill til en ny handlingsplan. 

Folkemøte. Lokalutvalg inviterte politikerne til valgmøte. 

Møte med rådmann Rolf Kåre Jensen. 

Årlig kontaktmøte med politiske/administrativ ledelse. 

Flere møter angående bevaring av Fjære ”gamle skole”. 

Møter vedrørende videreutvikling av Kjerringøy havn. 

I tillegg har det vært arbeidet med: 

Forhåndstemming på nærmiljøkontoret fra 8. august – 9. september. 

Tv- aksjonen, områdeleder Turid Pedersen. 

Kurs og konferanser: 

Stedsutvikling Stokmarknes. 

Stedsutvikling Nustfjorden. 

Stedsutvikling Nyksund. 

Finnøy seminar 

Partnerskap konferanse 

Forvaltningsrett 

Offentlighetsloven. 


Side 332

Informasjon: 

4. Informasjonsskriv er sendt til husstandene på Kjerringøy, disse er også lagt ut på 

Kjerringoy.info. 

Kjerringøy kommunedelsutvalg: 

Leder. Geir Eide 

Nestleder. Bjørn Abelsen 

Oddbjørn Olsen 

Rolf Eivind Alsos 

Knut Eivind Alsos 

Rita Iren Andersen Nohr 

Ida Lill Olsen 

Med hilsen 

Rita Hustad 

saksbehandler 


Side 333




Gotfred Jensen 

Rita Hustad 



Kjerringøy nærmiljøkontor 

Dato: ........................................................ 27.01.2012 

Saksbehandler: ..................................... Synnøve Blix 


Deres ref.: ................................................................. 

Løpenr.: .................................................... 6409/2012 

Saksnr./vår ref.: ......................................... 2010/1738 

Arkivkode: ............................................................033 

Tverlandet kommunedelsutvalgs - Årsmelding 2011 

Tverlandet kommunedelsutvalg vedtok i møte 24.01.2012 følgende årsmelding for 2011. 

Tverlandet lokalutvalg har følgende sammensetning fram til valg av nytt kommunedelsutvalg: 

Evy Jeremiassen, leder 

Roald Danielsen, nestleder 

Jan Ivar Vorren, medlem 

Kirsten Limstrand, medlem 

Bodil Helmersen, medlem 

Knut-Ole Nordlie, medlem 

Agnar Nikolaisen, medlem. 

Etter valget 11. og 12. september og konstituerende møte fikk Tverlandet kommunedelsutvalg 

følgende sammensetning: 

Knut-Ole Nordlie, leder 

Kristin Sandstrak, nestleder 

Evy Jeremiassen, medlem 

Torgeir Horn, medlem 

Kirsten Limstrand, medlem 

Marit Jakobsen, medlem 

Bodil Helmersen, medlem 

Tverlandet lokalutvalg forberedte kandidatlisten og organiserte valg av nytt Tverlandet 

kommunedelsutvalg på valgdagene 11. og 12. september. 456 personer stemte ved 

kommunedelsutvalg i Krets 50 Løding. 

Det nye Tverlandet kommunedelsutvalg har foreslått kandidater til innkvarteringsnemnd Godøynes 

2011 – 2015. 

Statistikk 

9 lokalutvalgsmøter. Behandlet i alt 32 saker 

Kommunedelsutvalget har fast åpent kontor hver onsdag kveld på møterommet i 

Samfunnshuset. 

Øvrige møter: 

Kafedialog med temamøter på: Næringsvirksomhet. Tverlandsmarkas venner. Skolestruktur. 

Side 334

Tverlandet kommunedelsutvalg deltok på årlig møte med politisk og administrativ ledelse sammen 

med øvrige kommunedelsutvalg. 

Gjester i lokalutvalget: 

Representant fra Nordland Helikopter A/S, orientert om planer for virksomheten. 

Dagfinn Krogh m/flere, Grunnskolekontoret. 

Skolestrukturen på Tverlandet – orientering og framdrift. 

Leder av brukerrådet ved Tverlandet Bo- og servicesenter, Jan Kåre Moen. 

Tverlandet Mottak v/leder Tone Hilde Birkelund og påtroppende leder Are Andreassen. 

Jarl Helge Hansen fra Bodømarkas venner. 

Geir Steinar Hansen fra Byplankontoret. (Orientert om forenkelt hovedplan Tverlandet 

holdeplass på Nordlandsbanen, utarbeidet av Jernbaneverket Utbygging, av 22.12.2010). 

Kirsten Hasvoll og Arild Nohr, Tverlandet togstopp – status og videre oppfølging. 

Opplæring: 

Kirsten Limstrand deltok på Partnerskapskonferansen, Mangfoldige Salten, 21.10.11. 

Uttalelse diverse reguleringsplaner og annet planarbeid: 

Kommunedelsutvalg i Bodø kommune – status og vurdering 

Kor vi møtes. 

Felling av kråker. 

Framtidig skolestruktur i området Løding/Tverlandet. 

Høringsuttalelse til Konseptvalgutredningen (KVU) for Rv 80 Løding – Bodø sentrum. 

Massedeponi og ulovlig deponering. 

Innspill til rådmannens budsjettforslag. 

Vedtatt budsjett for skolestruktur Tverlandet / Løding. 

Utvalget har selv tatt opp: 

Trafikksikkerhet i Kringla. 

 

 

 

Stinettet i Tverlandsmarka 

Tverlandet lokalutvalg ble innvilget tilskudd på kr. 60.000 til videreutvikling av universelt 

utformede stier og turveger på Tverlandet fra Nordland Fylkeskommune, folkehelse. 

Søknad om trafikksikring av turveg Rv 80 ved Naurstadhøgda ble avslått av Nordland 

Fylkes Trafikksikkerhetsutvalg. 

Tverlandet lokalutvalg tok initiativ til at Tverlandsmarkas venners interimsstyre ble valgt 

18.05.2011. 

Min Stimuli søknaden for 2011 ble avslått, søknaden er videreført til 2012. 

Tverlandet lokalutvalg har vært i møte med Statens vegvesen og forslag til skisse 

elveparksti langs Storelva er skissert for videre arbeid. 

Vedlikehold av kommunal vei til Tverlandet skole. 

Deltakelse i arrangement: 

Arrangert juletrefest på Samfunnshuset. 

Sammen med Tverlandet Mottak organisert nyttårsmarkeringen med fakkeltog, tale og 

rakettoppskyting på Tverlandet. 

Vurdering av framtidig drift 

Tverlandet kommunedelsutvalgs årsmelding for 2011 2 av 3 

Side 335

Konkret plan om idédugnader, identitetsbygging, stedsutvikling. 

Medvirkning i arbeidet med ny kommunedelsplan for Tverlandet. 

Budsjett 

Tverlandet lokalutvalgs budsjett for 2011 var på kr.124.400. 

Leder Knut-Ole Nordlie har ordet: 

Tverlandet kommunedelsutvalg (TKU) har gjennom 2011 jobbet godt, og tidligere leder Evy 

Jeremiassen har vært en dyktig leder. Tusen takk til henne for denne jobben, og heldigvis har vi 

henne med videre. 

Vi har brukt onsdagsmøtene på møterommet (kl.19-20) godt. Både til å møte de som hadde saker, 

men også jobbet med egne saker. 

Vi har etter valget fått nye medlemmer, og vi jobber nå med å bli samkjørt samt fordele oppgaver. 

I 2011 fortsatte vi arbeidet etter kafe-dialogen som vi startet i 2010. Prosessen rundt ny skole på 

Tverlandet vil også i 2012 fortsette med stort fokus, for å få mer forståelse fra våre politikere for 

Tverlandet sin skolesituasjon. Jeg er også optimistisk for togstoppen, da det jobbes på 

departementsnivå med å få dette inn i budsjettet for 2013. Vi vil i år starte jobben med ny 

kommunedelsplan, og ser fram til denne prosessen som vil gi mange Tverlandet mange svar på 

framtiden. 

Med hilsen 

Synnøve Blix 

Utvalgssekretær, 

Saltstraumen nærmiljøkontor 

Tverlandet kommunedelsutvalgs årsmelding for 2011 3 av 3 

Side 336






Arne Øvsthus 

Synnøve Blix 

Rita Hustad 

Rådmannen 






Dato: ........................................................ 25.01.2012 

Saksbehandler: ..................................Gotfred Jensen 

Telefon direkte: ........................................ 755 39 005 

Deres ref.: ................................................................. 

Løpenr.: .................................................... 5586/2012 

Saksnr./vår ref.: ...........................................2010/242 

Arkivkode: ............................................................033 

Skjerstad kommunedelsutvalgs årsmelding for 2011. 

Skjerstad kommunedelsutvalg vedtok i møte 23.1.2012 følgende årsmelding for 2011: 

Møteavvikling, saker mv. 

Skjerstad kommunedelsutvalg(lokalutvalg) avholdt til sammen åtte vanlige møter i fjor. Møtene 

fant sted 24.1, 7.3, 11.4, 23.5, 20.6, 29.8, 26.9 og 15.11. Lederen deltok 17.10 på et seminar om Inn 

på tunet – gårdsbruk som alternativ arena for læring og mestring. I tillegg deltok lederen 7.12 på 

det årlige kontaktmøtet mellom kommunedelsutvalgene og politisk og administrativ ledelse. 

Kommunedelsutvalget behandlet i 2011 til sammen 48 saker. 

Valg og sammensetning: 

Det ble i september avholdt nytt valg. Oppslutningen var god i begge kretsene. Til sammen 380 

stemmer kom inn. Opptellingen viste at kommunedelsutvalget fikk slik sammensetning: 

Ivar Andreassen, leder 

Inger N. Øien, nestleder 

Randolv Gryt 

Kjersti Bergquist 

Ingrid Lien 

Per Kr. Almås 

Marianne Berg-Hanssen 

Gjester i kommunedelsutvalget: 

I møte 24.1 orienterte Gunnstein Sørnes fra kommunalteknisk kontor om sentrumsplan for Misvær 

I møte 7.3 orienterte Hanne Sofie Trager fra Fylkesmannen i Nordland om grønt reiseliv. 

I samme møte orienterte Matti Jäntti fra kulturkontoret om turstier. 

I møte 11.4 orienterte skogbrukssjef Tor-Arne Nesje om elgjakt både i Skjerstad og i Salten ellers. 

I møte 20.6 orienterte rådmannen om ASVO-bygget i Misvær og kaiplanene på Sjøtun, Skjerstad. 

I møte 23.5 orienterte Hanna S. Tidslevold, Jan Kristian Nesbak og Tom Henriksen om den 

betydning alpinanlegget i Vestvatn har for størstedelen av næringslivet i Misværområdet. 

I møte 29.8 orienterte rådmannen om alpinanlegget i Vestvatn, utleieboliger, ASVO-bygget, nye 

lokaler for Misvær ungdomsklubb samt kaiplanene på Sjøtun, Skjerstad. 

I møte 15.11 orienterte Jan Nilsen fra Statskog og Arne B. Vaag fra SMA Nordland AS om planene 

for uttak av dolomitt fra Kvitberget ved Ljøsenhammeren. 

Side 337

Viktige saker i 2011: 

Sentrumsplan for Misvær. 

Arbeidene med å få denne planen gjennomført fortsatte i 2011. Det er gjennomført nødvendige 

grunnerverv i nærheten av samvirkelaget og målet er at planen skal være realisert innen 1.10.12. 

Boligbygging i utkantene. 

Dette er et tema som er felles for kommunedelsutvalgene i Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad. 

Rådmannen har orientert om temaet, senest på kontaktmøtet 7.12.11 på rådhuset. Utfordringen er å 

finne en god balanse mellom privat småhusbygging og offentlig eller privat oppføring av utleieboliger. 

Dersom leieprisene er for lave, vil dette kunne føre til at flere som bor i leide boliger lar 

være å føre opp egne boliger. 

Mineralutvinning i Skjerstad. 

Det finnes to aktuelle tiltak som det arbeides med; dolomittforekomstene ved Ljøsenhammeren og 

apatittfunnene i området mellom Misvær og Skarsvatnet. Dolomittplanene i Kvitberget er ikke av 

ny dato, forekomstene er kjente og godt dokumenterte. Apatittforekomstene i Misværområdet er 

derimot ennå ikke fullgodt kartlagt. Det knytter seg dog interesse til spesielt ett av disse funnene, og 

dette temaet kan derfor kanskje komme til å bli et aktuelt arbeidsområde for kommunedelsutvalget i 

årene framover. Det har i 2011 vært avholdt to orienteringsmøter om saken. 

Kaiplanene på Sjøtun, Skjerstad. 

Kommunedelsutvalget har vært trukket inn i dette arbeidet nesten helt fra begynnelsen av. Flere av 

medlemmene har deltatt i møter og omvisninger på Skjerstad, og utvalget har støttet planene om en 

forlengelse av kaia. Rådmann og ordfører har dessuten vært på befaring. Kommunen fant ikke plass 

for midler til prosjektet i budsjett for 2012, og det er så langt derfor ingen avklaring. 

Alpinanlegget i Vestvatn. 

I 2011 ble det i regi av kommunedelsutvalget gjennomført et meklingsmøte mellom partene. 

Rådmann og ordfører deltok fra kommunens side. Partene kom ikke fram til enighet. 

Informasjonssiden ”Kommunehuset i Misvær”. 

Kommunedelsutvalget deler denne siden med resten av kommunehuset. Her er det nyheter, 

arrangementer og andre ting som angår kommunedelen. Siden synes å være populær blant 

innbyggerne og har hver måned rundt 600 besøkende. 

Deltakelse i seminaret ”Holmgang med fjøslukt” 

I mars deltok utvalget i arrangeringen av et felles seminar på Misvær samfunnshus- Dessuten deltok 

bondelaget og bonde- og småbrukerlaget. Temaet var landbrukspolitikk og sentrale politikere fra 

sentrum var invitert til debatt etter at to lokale gårdbrukere hadde innledet om situasjonen i 

landbruket. 

Næringsplan for landbruket i Bodø kommune 2011 – 2015. 

Utvalget uttalte seg i september til denne planen. Kommunedelsutvalget ønsket å få delta i arbeidet 

med Prosjekt Skjerstad når arbeidet med dette starter opp i 2012. Samtidig kom utvalget med tre 

innspill for å bremse den negative utviklingen i landbruket i denne delen av kommunen. 

Skjerstad kommunedelsutvalgs årsmelding for 2011. 2 av 3 

Side 338

Samarbeid med Forskningsdagene/Universitetet i Nordland. 

Utvalget har tatt initiativ til å få i stand et samarbeid med Universitetet i Nordland. Positivt svar er 

mottatt, men det er ennå ikke tatt endelig standpunkt til hva samarbeidet skal innebære. 

Bygningsvernprosjektet kan være ett av flere aktuelle samarbeidstema. 

Prosjektet Misvær Ysteri AS. 

Det har i flere år vært arbeidet med å forsøke å få til et lokalt ysteri i Misvær. Bodø kommune/AS 

Industribygg forutsatte at egenkapitalen på kr. 4. mill ble fulltegnet og at man fant en gründer/yster 

som tok ansvaret med å drive Misvær Ysteri AS. Ingen av forutsetningene ble oppfylt. Prosjektet er 

derfor skrinlagt. 

Med hilsen 


Rådgiver 

Skjerstad kommunedelsutvalgs årsmelding for 2011. 3 av 3 

Side 339




Rita Hustad 





Dato: ........................................................ 30.01.2012 

Saksbehandler: ..................................... Synnøve Blix 


Deres ref.: ................................................................. 

Løpenr.: .................................................... 6746/2012 

Saksnr./vår ref.: ......................................... 2010/1678 

Arkivkode: ............................................................210 

Saltstraumen kommunedelsutvalg - Årsmelding 2011 

Saltstraumen kommunedelsutvalg vedtok i møte 23.01.2012 følgende årsmelding for 2011. 

Sammendrag 

Saltstraumen lokalutvalg har fram til valget 12. september 2011 hatt følgende sammensetning: 

Odd Willy Hansen, leder 

Ann-Heidi Seines, nestleder 

Kjell Ove Andersen, medlem 

Kent Ove Larsen, medlem 

Elisabeth Nilsen, medlem 

Gunn-Anita Barosen, medlem 

Jonny Sandmo, medlem 

Etter valget ble sammensetningen for Saltstraumen kommunedelsutvalg (navneendring fra 

12.09.2011) slik: 

Odd Willy Hansen, leder 

Ann-Heidi Seines, nestleder 

Kjell Ove Andersen, medlem 

Arve Erik Karlsen, medlem 

Tommy Johnsen, medlem 

Wenche Antonsen, medlem 

Jonny Sandmo, medlem 

Saltstraumen lokalutvalg valgte en komite som tok seg av forberedelsene til valg av nytt 

kommunedelsutvalg og gjennomføringen av valget på valgdagen, 12.09.2011. 

Møteboka viste at 277 personer stemte ved kommundelsutvalget, av dette var det avgitt 21 

forhåndsstemmer. 

Det nye kommunedelsutvalget har valgt representanter til Saltstraumen skoles driftsstyre og 

Stiftelsen Saltstraumen Museum. 

Samt fremmet forslag til Valgnemnda på kandidater til innkvarteringsnemnd for Saltstraumen 2011 

– 2015. 

Medlemmene i lokalutvalget/kommunedelsutvalget har sammen med nærmiljøleder produsert og 

omdelt 2 informasjonsskriv til innbyggerne i løpet av 2011. 

Side 340

Statistikk: 

Avholdt 7 møter: 5 møter i lokalutvalget og 2 møter i det nye kommunedelsutvalget. 

Det er behandlet til sammen 43 saker. 

Åpne møter: 

Kommunedelplan 2011. 

Byplankontoret avholdte to informasjonsmøter med ulike hovedfokus i høringen av forslag til ny 

kommunedelplan for Saltstraumen. 

Tirsdag 5. april ”Knaplund – utforming av sentrumsområdet og vegnett” og torsdag 7. april 

”Ripnes, reiseliv og offentlig tilrettelegging” 

Lokalutvalget har gitt innspill til høringen. 

Den 31. august inviterte Saltstraumen lokalutvalg til politisk møte i Saltstraumen. 

Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen avholdt folkemøte den 31. oktober 2011 i 

forbindelse med oppstart av forvaltningsplanarbeidet for Seinesodden naturreservat. 

Kampanje: 

Østbø´s oppryddingskampanje jern og metaller. 

Lokalutvalget var kontaktledd og gjorde avtale med grunneiere i forhold utsetting og henting av 

containere i Saltstraumenområdet. 

Uttalelser til bystyre/formannskapet: 

17.02.2011 Kommunedelsutvalgene i Bodø kommune – status og vurdering. 

17.02.2011 Kor vi møtes. Saltstraumen Fritissenter. 

Samt innspill til rådmannens budsjettforslag og årsbudsjett 2012. 

Uttalelser: 

Skavelhaugelva kraftverk 

Innhold i Opplevelsessenteret 

Utleieboliger i Saltstraumen 

Veinavn lokale veier 

I kontaktmøte med administrativ og politiskledelse ble følgende saker tatt opp: 

Vann til Seines og til Gillesvåg. 

Gang- /sykkelveien langs Fv 17 fra Skålbones – Knaplund. 

Opplevelsessenteret. 

Boligbygging i ytterdistriktene. 

Uttak av granskog ved Frostmoen, Valnesvatnet. 

Saltstraumen kommunedelsutvalg ønsker en tettere oppfølging på alle punktene. 

Reisemålsutvikling Saltstraumen/trafikksikkerhet: 

Interimsstyret i prosjektet Reisemål Saltstraumen jobbet med gjennomføringsdelen i 2011, her fikk 

lokalutvalget i oppdrag å påskynde trafikksikkerhetsarbeidet med undergang på Saltstraumbrua. 

Etter befaring med Statens vegvesen ble det etablert ny gangsti med undergang under 

Saltstraumbrua på Straumøysiden. Gangstien leder nå inn på Hans Jakobveien (gang- og 

sykkelveien). Et trafikksikkerhetstiltak som i lang tid har vært ønsket, er nå etablert. 

Etter samme befaring ble nye busskur, ved Hellevik, Straum og Knaplund satt opp. 

Saltstraumen kommunedelsutvalg, årsmelding 2011 2 av 3 

Side 341

Utvalget har selv tatt opp: 

Bompenger Saltstraumen 

Saltstraumen lokalutvalg anmoder bompengeselskapene om å samordne innkrevingen av 

bompenger på en slik måte at den kun belastes en bompengeavgift ved passering av bomstasjonene 

i Salten innenfor en time. Støttet i bystyre PS 11/99. 

Turstier 

Lokalutvalgets turstigruppe har gitt informasjon til skilting langs stien til Valneselva. 

Utvalget ser fram til å få alle turstiene godkjent for STImuli merking og lagt inn på kart. 

Forskjønning av nærmiljøet 

Som et tiltak har det nye kommunedelsutvalget ønsket seg beplantning sommerblomster ved 

Saltstraumbrua, det jobbes med å få til dette. 

Tromsøpalmer 

I området rundt Saltstraumen Nærmiljøsenter er det registret en del forekomster av tromsøpalmer. 

Valnesvatnet 

Skogrydding på Frostmoen og leieavtale for Nordvikgården 

Lokalutvalget inviterte gjester fra: 

Valnesvatnet grunneierlag, Saltstraumen historielag og Sandmoen grunneierlag i samband med 

ideen til plan for kultur- og friluftsområdene rundt Valnesvatnet. 

Virksomhetsleder av hjemmetjenesten i Saltstraumen og leder av brukerrådet for Straumbo. 

Fagleder Matti Jantti, idrett/friluft/nærmiljø, Ok-avdelingen. Tema: Sjyveien. 

Lokalutvalget/kommunedelsutvalget har deltatt på: 

Befaring med Fylkesmannen i Nordland i forhold til skilting naturvernområder i Saltstraumen. 

Plassering infoplakater for verneområdene Seinesodden NR, Straumøya NR, Sunnanstraumlian NR, 

Skånland NR og Urskar NR. 

Oppstartsmøte forvaltningsplan for Seinesodden naturreservat, 31.10.2011. 

Finnøyseminaret 2011, 15. – 16. juni i Hamarøy. 

Partnerskapskonferanse 21. oktober arrangert av Partnerskap Salten og Nordland Fylkeskommune. 

Med hilsen 

Synnøve Blix 

utvalgssekretær 

Saltstraumen nærmiljøkontor 

Saltstraumen kommunedelsutvalg, årsmelding 2011 3 av 3 

Side 342

SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: jnr ark 

Postboks 54, 8138 Inndyr 15.03.2012 12/143 412 -5.4 

cl 

Bodø kommune 

Postboks 319 

8001 Bodø 

OVERSENDELSE FRA KONTROLLUTVALGET I BODØ 

Vedlagt oversendes 

Protokoll fra kontrollutvalgets møte 12. mars 2012 

Saksprotokoll for følgende behandlede saker: 

o Sak 11/12 - Orienteringer fra revisjon og sekretariat: Statlig tilsyn 

Inndyr 15. mars 2012 

/,- 

-Ears--Hanen 

Sekretær for kontrollutvalget 

Side 343

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: jnr ark 

Postboks 54, 8138 Inndyr 12.03.2012 11/137 412 -5.4 

PROTOKOLL 

- BODØ KONTROLLUTVALG 

Møtedato: Mandag 12. mars 2012 kl. 10.00 —12.30 

Møtested: Blåsalen, rådhuset 

Saksnr.: 07/12 —12/12 

Til stede: 

Inga-Lill Sundset, leder 

Odd Paulsen, nestleder 

Even Sjøvoll 

Anne Rørvik 

Forfall: 

Joakim Sennesvik 

Varamedlemmer: 

Jan Kåre Moen møtte for Joakim Sennesvik 

Øvrige: 

Kommunerevisor Arne Willy Hillestad, Salten kommunerevisjon IKS 

Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Svein Erik Moholt, Salten kommunerevisjon IKS 

Sekretariatsleder Lars Hansen, Salten kontrollutvalgservice 

Godkjenning av innkalling 

sakliste 

Innkalling og sakliste til møtet ble godkjent. 

Merknader: 

Det fremkom ikke merknader. 

Side 344

SAKSLISTE 

Saksnummer 

07/12 

08/12 

09/12 

10/12 

11/12 

12/12 

Sakstittel 

Godkjenning av protokoll for kontrollutvalgets møte 16. januar 2012 

Overordnet analyse Bodø kommune —grunnlag for plan for 

forvaltningsrevisjon 

Beslutningsmyndighet i forbindelse med gjennomføring av kulturkvartalet 

Oppfølgning av forvaltningsrevisjon - Saksbehandling reguleringsplan og 

reguleringsendring 

Orienteringer fra revisjon og sekretariat 

Eventuelt 

07/12 Godkjenning av protokoll for kontrollutvalgets møte 16. januar 2012 

Forslag til vedtak: 

Protokoll fra kontrollutvalgets 

møte 16. januar 2012 godkjennes. 

Votering: 

Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. 

Protokoll fra kontrollutvalgets 

Vedtak: 

møte 16. januar 2012 godkjennes. 

08/12 Overordnet analyse Bodø kommune —grunnlag for plan for 

forvaltningsrevisjon 


Saken legges frem uten forslag til vedtak. 

Omforent forsla til vedtak: 

Saken tas foreløpig til orientering. Innspill fra kontrollutvalget tas med til kontrollutvalgets 

behandling av plan for forvaltningsrevisjon. 

Vedtak: 

Saken tas foreløpig til orientering. Innspill fra kontrollutvalget tas med til kontrollutvalgets 

behandling av plan for forvaltningsrevisjon. 

09/12 Beslutningsmyndighet i forbindelse med gjennomføring av kulturkvartalet 


Kontrollutvalget tar saken til etterretning, og registrerer at rådmannen gjennom sak PS 12/20 

har bragt saken inn for bystyret for å avklare spørsmålet om utsettelse av kontrakter. 

Side 345

Votering: 

Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 

Kontrollutvalget tar saken til etterretning, og registrerer at rådmannen gjennom sak PS 12/20 

har bragt saken inn for bystyret for å avklare spørsmålet om utsettelse av kontrakter. 

10/12 Oppfølgning av forvaltningsrevisjon - Saksbehandling 

reguleringsplan og reguleringsendring 


Kontrollutvalget har i medhold av forskrift om kontrollutvalg § 12 gjennomført en 

oppfølgning av bystyrets vedtak i sak PS 80/10 Saksbehandling reguleringsplan og 

reguleringsendring. 

Administrasjonen har redegjort for på hvilken måte bystyrets vedtak er fulgt opp. 

Kontrollutvalget registrerer 

Bystyrets anmodning til kontrollutvalget om å foreta en grundigere vurdering av 

bruken av delegert myndighet og mindre vesentlig reguleringsendring av Sjøgata 

45-47, er fulgt opp og lagt frem for bystyret i RS-sak 25/10. 

Kontrollutvalgets vedtak oversendes bystyret til orientering. 

Omforent forsla til vedtak: 

Saken utsettes til første møte etter møtet med behandling av uttalelser til regnskapene. 

Vedtak: 

Saken utsettes til første møte etter møtet med behandling av uttalelser til regnskapene. 

11/12 Orientering fra revisjon og sekretariat 

Sekretariatet orienterte: 

Om dokumenter vedlagt saken 

Uttalelse til bystyret: Kontrollutvalget får rutinemessig til orientering rapporter fra statlige 

tilsyn. Utvalget registrerer med bekymring at tilsynsmyndighetenes rapporter om kommunens 

tjenester ikke legges frem for folkevalgt styrings-/ansvarsnivå for informasjon og behandling. 

Dette svekker folkevalgtes mulighet for å følge opp sitt ansvar for tjenester til kommunens 

innbyggere. Kontrollutvalget ber bystyret vurdere å få satt i system at rapporter fra statlige 

tilsyn legges frem til behandling i folkevalgt organ. 

Bystyret har valgt Joakim Sennesvik til nytt fast medlem i kontrollutvalget til 

erstatning for Cato Henriksen. 

Side 346

Revisor orienterte: 

• Om engasjementsbrev fra revisor datert 2. mars 2012 

Kontrollutvalget tar engasjementsbrevet til etterretning. 

12/12 Eventuelt 

Sekretariat og leder orienterte om NKRFs kontrollutvalgskonferanse 1. —2. februar 2012. Til 

neste års konferanse ønsker leder å prioritere utvalgsmedlemmer som ikke deltok i 2013. 

Nestleder tok opp spørsmålet om regnskapsføring og rutiner i forhold til viltnemnda. Revisor 

undersøker og kommer tilbake med nærmere informasjon. Deretter vurderes om det skal 

legges frem sak for kontrollutvalget. 

Bodø den 12. mars 2012 

- Iårs Hånsen 

Sekretær for kontr utvalget 

Utskrift sendes: 

Kontrollutvalgets medlemmer, varamedlemmer 

Bodø kommune v/ ordfører og rådmann, 

Salten kommunerevisjon IKS 

Side 347




14.03.2012 16814/2012 2011/306 035 


RS 12/4 Formannskapet 28.03.2012 



12/11 Bystyret 29.03.2012 

Sølvsuper helseog velferdssenter - driftsplanlegging 

Sammendrag 

Siden våren 2011 har det skjedd en rekke endringer i forhold til ferdigstillelse, finansiering og 

driftsplanlegging av Sølvsuper helseog velferdssenter. Administrasjonen gir med dette en 

oppdatering i forhold til status i driftsplanleggingen på det nåværende tidspunkt, og foreslår at det 

fremlegges en ny sak i forkant av bystyrets budsjett/ økonomiplanbehandling for 2013-2016. 


Bystyret vedtok 4. mai 2006 (PS 06/56) at det skulle bygges et nytt sykehjem på felt B4 på 

Hovdejordet. Formannskapet og komite for helseog sosial ble orientert om videre arbeid i august 

samme år (RS 06/39). Det ble vedtatt at det skal etableres en barneinstitusjon i tilknytning til 

sykehjemmet og at det i programmeringsarbeidet skal etableres en enhet med tilbud for alvorlig 

syke og døende pasienter. Bystyret fikk videre i november forelagt en sak vedrørende aktivitet for 

beboere i sykehjem, der tilrettelegging av areal for aktivitet skulle ivaretas gjennom pågående 

byggeprosjekt (PS 06/126). Siden vedtak om oppstart har prosjektet blitt utvidet med en ekstra 

etasje. 

Formannskapet ble i mars 2011(PS 11/39) orientert om status for drifts- og investeringsrammene 

for Sølvsuper helseog velferdssenter. Formannskapet tok saken til orientering og godkjente 

fremlegget. Det ble da slått fast at det i forhold til perspektivmeldingen 2012- 2021 skulle arbeides 

videre med et antatt netto rammeproblem i underkant av 21 mill kr. 

Helse- og sosialkomiteen ble i mai 2011 (PS 11/5) orientert om målgrupper og framdriftsplan for 

prosjektet. Arbeidet ble sett i sammenheng med samhandlingsreformen, utfordringer og muligheter 

i Sølvsuper helseog velferdssenter. 

Visjon: Hele mennesket - hele tiden. 

Mål: 

 

Sølvsuper Helse- og velferdssenter skal utmerke seg som et medisinsk- og tverrfaglig 

kompetansesenter på forebygging og behandling. Pårørende skal ha en sentral plass. Alt 

arbeid skal baseres på etisk refleksjon. Tjenestene skal holde høy kvalitet fra ansatte med 

nødvendig og tverrfaglig kompetanse. 

• Alle ansatte skal ha felles målforståelse og verdiforankring. 

• Helse- og velferdssenteret skal imøtekomme samhandlingsreformens intensjoner. 

• Senteret skal kjennetegnes av meget god service, åpenhet og et mangfoldig aktivitetstilbud. 

• Vi skal samarbeide til det beste for brukere og pårørende. 

Side 348

• Vi skal bidra til bedre helse og livskvalitet for både brukere, ansatte og innbyggere. 

• Senteret skal ha ansvarsbevisste og myndiggjorte medarbeidere. 

Arbeidsfokus våren 2011; 

Etablere senger for akuttinnleggelser (samarbeid med Nordlandssykehuset) 

Planlegge lindrende enhet for alvorlig syke og døende mennesker. 

Tiltak for at innbyggerne skal bo lenger i eget hjem/forebygging: 

o Øke antall korttidsplasser 

o Planlegge 30 plasser for dagopphold. 

For å ivareta hele mennesket - tilrettelegge for tverrfaglig kompetanse. 

Rekruttering av personell. 

Etablere nærmiljøsenter, bli et levende hus for naboer og bydelen. 

Vurdere kommersiell drift av kafe (åpen dag/ettermiddag/kveld). Kafeen er en viktig faktor å få 

til et attraktivt levende senter. 

Vurdere uteie av lokaler. 

Utvikle samarbeid med frivillige organisasjoner (supplement til det kommunale tjenestetilbud). 

Utarbeide planer for organisering, ideologi, visjoner og mål. 

Jobbe for sertifisering som Miljøfyrtårn. 

Aktuelle driftsutfordringer; 

I rådmannens forslag til budsjett/ økonomplan 2012- 2015 vedtatt i desember 2011, fremgår 

følgende (PS 11/156); ”Sølvsuper Helse og velferdssenter vil gradvis settes i drift fra årsskiftet 

2012/2013. I første omgang vil kun eksisterende aktiviteter på Vollen sykehjem og 

Kortidsavdelingen og Lillehuset (Vollveien 28a) flyttes over. Det er både faglige og økonomiske 

grunner til at avdelingen velger en gradvis oppstart av driften. Det tar tid å bygge opp kompetanse, 

og avdelingen ønsker å gjøre dette i et hensiktsmessig tempo. For å tilpasse avdelingens drift i 

forhold til målgrupper og behov, er det ønskelig å bruke arealer i Sølvsuper helseog 

velferdssenter, som en del av mulighetsrommet ved omrokkeringer i de øvrige institusjoner”. 

Status i arbeidet for oppstart av drift ved Sølvsuper helseog velferdssenter: 

Utsatt oppstart, planlagt ferdigstillelse av bygg mars 2013. Revidert milepælsplan foreligger. 

Omstillingssamtaler er gjennomført. 

Webside er påbegynt og blir publisert etter avgjørelser om opptrapping av driften. 

Rekruttering i henhold til utvidet korttidstilbud for å møte Samhandlingsreformen er utført – 

god rekruttering. Deltakelse på diverse utdanningsmesser. 

Legerekruttering er gjennomført. 

Informasjon gitt til ulike lag, foreninger og organisasjoner om prosjektet og 

samhandlingsreformen. 

Samarbeidet med KUN/senter for kunnskap og likestilling, der fokus var mangfoldig 

rekruttering. 

Deltakelse i velferdsteknologiprosjektet. 

Avklaringer av praktiske gjøremål vedrørende kafédriften, samt finansiering gjenstår. 

Vurderinger 

Driften ved Vollen sykehjem, Korttidsavdelingen, og ”Lillehuset” på Vollen samt rammemidler fra 

dagsentervirksomheten er planlagt overført til Sølvsuper helseog velferdssenter. Dette utgjør til 

sammen en netto driftsramme på 47,6 mill kr og finansierer 70 årsverk og 51 sykehjemsplasser. Av 

de 51 sykehjemsplassene er 10 opprettet midlertidig, som tiltak for å imøtekomme 

Samhandlingsreformen. Når det gjelder de lokalene som fraflyttes er det på nåværende tidspunkt 

Side 349

ikke ferdig planlagt hvilken aktivitet/tilbud som skal inn. Administrasjonen vil komme tilbake med 

forslag til dette. 

Finansiering av driften ved Sølvsuper helseog velferdssenter 2013 - 2016 

Finansiering Plasser Årsverk 2013 2014 2015 2016 

Budsjettmidler fra dagens 

institusjonsdrift 51 67 45 000 45 000 45 000 45 000 

Budsjettmidler fra 

dagsentervirksomheten 3 2 600 2 600 2 600 2 600 

Tilleggsbevilgning i Økonomiplan 2012- 

2015 27 900 28 400 28 400 28 400 

Økt rammebehov neste 

økonomiplanrullering 5 000 10 000 15 000 20 000 

Finansiering akuttplasser 

fra Staten *) 0 0 0 9 500 

Sum finansiering 51 70 80 500 86 000 91 000 105 500 

I den sist vedtatte økonomiplanen er det lagt inn en rammeøkning på ca. 28 mill kr til å finansiere 

oppstarten ved Sølvsuper helseog velferdssenter. I tillegg er det behov for i underkant av 30 mill 

kr til å finansiere full drift. Dette er skissert som en årlig opptrapping på 5 mill kr fram mot 2016, 

samt 9,5 mill kr i finansiering fra Staten til ordningen med akuttplasser. 

Når det gjelder akuttplassene*) er dette et tilbud som kommunene skal fase inn fram til 2016 (jfr ny 

helseog omsorgslov). Tiltaket skal fullfinansieres av staten, og det forutsettes at det foreligger en 

avtale mellom kommunen og gjeldende helseforetak om forpliktende planer før søknad om midler 

kan sendes Helsedirektoratet. Dette vil være tema i avtalearbeidet mellom Bodø kommune og 

Nordlandssykehuset (NLSH) som skal være ferdigstilt 01.07.2012. For Bodø kommunen er det et 

mål å ha disse i gang ved oppstart i 2013 – og senest 01.01.2016. Dette gir en netto driftsramme på 

80,5 mill kr ved oppstarten i 2013. I 2016 skal bygget være i full drift og kommer til å ha en netto 

driftsramme på 105,5 mill kr. 

Aktiviteten er som skissert i rådmannens forslag til budsjett/ økonomplan for 2012- 2015 planlagt 

trappet opp fra oppstarten i 2013 til full drift i 2016. For å imøtekomme behovet for nye 

sykehjemsplasser er det prioritert å få plass flest mulig plasser allerede fra 2013. I 

opptrappingsplanen fram mot 2016 skal ønskelig tverrfaglig kompetanse og resterende plasser fases 

inn i driften. Status i planleggingen pr dd innebærer; 

Barneboliger og avlastningsplasser for unge 

Dette er spesielt kompetanse- og ressurskrevende plasser. I første omgang overføres 2 plasser fra 

”Lillehuset” på Vollen i tillegg til at det opprettes 1 ny plass. I 2016 er det planlagt 6 plasser her. 

Lindrende enhet 1. etasje 

Det er planlagt 11 plasser til en lindrende enhet. Disse er kompetanse- og ressurskrevende og det er 

planlagt full drift fra 2016. Ved oppstarten i 2013 planlegges det 7 plasser. 

Korttidsplasser 2. og 3. etasje 

I andre og tredje etasje skal det inn 42 korttidsplasser. Det planlegges full drift allerede fra 2013. 

Langtidsplasser i 4. etasje. 

I fjerde etasje planlegges det 21 varige sykehjemsplasser, også kalt fastplasser eller langtidsplasser. 

Her er det planlagt full drift fra 2013. 

Side 350

Tverrfaglig kompetanse og dagsenter 

Med tverrfaglig kompetanse menes helsepersonell som skal jobbe på tvers av de overnevnte 

avdelingene. Det vil være leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, ernæringsfysiolog, så vel som 

kulturarbeidere, prest og sosionom. Sammen med den planlagte lindrende enheten i første etasje vil 

dette være med på å gjøre Sølvsuper helseog velferdssenter til et unikt tilbud i regionen. 

I forbindelse med oppstarten er det imidlertid prioritert å få på plass flest mulig institusjonsplasser. I 

opptrappingsfasen fram mot full drift i 2016 vil institusjonsplasser bli prioritert foran tverrfaglig 

kompetanse. Det er likevel satt av midler til 1,6 årsverk lege, 1 årsverk ergoterapeut og 1 årsverk 

fysioterapeut allerede fra 2013. 

Administrasjon 

Ved oppstarten vil administrasjonen utgjøre virksomhetsleder og 1 merkantil. I tillegg er det 6 

avdelingsledere ute i avdelingene. Fra 2014 styrkes administrasjonen med 1 årsverk merkantil. 

Vaktmester, renhold og vaskeri 

Det settes av 5,5 årsverk til vaktmester/driftsleder og renhold, noe som styrkes til 6,5 årsverk fra 

2014. Dette nye årsverket gjelder vaskeritjeneste. 

Kreftsykepleiere 

Kreftsykepleierne tilhører hjemmetjenesten og er allerede i dag et tilbud, som overføres fra Vollen 

sykehjem. 

Kantine/Felleskjøkken/Nærmiljøfunksjon 

Det er ikke avklart hvilken driftstype det blir i kantinen. Bygningsmessig tilrettelegges det for 

kommersiell drift. Bystyrets føringer fra budsjettbehandlingen for 2012 tilsier at man skal se på 

muligheten for å bruke frivillige organisasjoner, samt hvorvidt dette kan kombineres med aktivitet i 

sykehjem. Det er i planleggingen ikke avsatt egne ressurser for å ivareta nærmiljøfunksjonen. 

Dagsenter 

Det hentes rammemidler fra dagen dagsentervirksomhet. Fram mot 2016 planlegges det en 

ytterligere styrking av tilbudet med inntil 2 årsverk. 

Driftsutgifter og inntekter 

Driftsutgifter og inntekter er beregnet ut i fra erfaringstall fra allerede eksisterende sykehjemsdrift i 

Bodø kommune. 

Konklusjon 

Denne saken gir en status av driftsplanleggingen pr dd og foreslås tas til etterretning. 

I forkant av budsjett/økonomiplanbehandlingen for perioden 2013-2016 fremlegges det en ny sak 

hvor det redegjøres for status i prosjektet, og forslag til etterbruk av de arealene som frigjøres i 

avdelingen ved oppstart av Sølvsuper helseog velferdssenter. 


rådmann 



Side 351

Side 352


Saksframlegg 


19.12.2011 75164/2011 2011/8950 


12/3 Organisasjonsutvalget 19.03.2012 

12/44 Bystyret 29.03.2012 

Ny organisering av kommunalteknisk område 

Sammendrag 

Rådmannen iverksatte høsten 2011 flere prosjekter for omstilling/ny organisering av den 

kommunale organisasjon. Ett av prosjektene er knyttet til bestiller-/utførerorganiseringen av 

kommunalteknisk sektor med siktemål å avklare fremtidig organisasjonsstruktur for sektoren. 

Avdelingen har fulgt opp arbeidet med å utrede ny organisasjonsstruktur. Forslag til ny organisering 

er basert på drøftinger og innspill fra en intern arbeidsgruppe som har bestått av representanter fra 

Bodø Bydrift, kommunalteknisk kontor, hovedverneombud samt de ansattes organisasjoner under 

ledelse av kommunaldirektøren. 

Rådmannen legger i denne saken frem forslag til hovedstruktur for det kommunaltekniske området, 

og at kommunaldirektøren får i oppdrag å detaljorganisere sektoren med utgangspunkt i de føringer 

som følger av denne saken. 

Det foreslås at dagens bestiller-/utførermodell avvikles som styringsprinsipp og at Bodø Bydrift og 

kommunalteknisk kontor samles i en organisatorisk enhet. Etter rådmannens vurdering vil forslaget 

til ny organisering ivareta behovet for nødvendig samordning av oppgaver og kompetanse og sikre 

effektiv ressursutnyttelse innen sektoren. 


Fra 1. januar 2003 ble det iverksatt omfattende omorganisering av det kommunaltekniske området 

ved at det ble laget et organisatorisk skille mellom forvaltning/planlegging og selve 

tjenesteproduksjonen. Virkeområdet ble delt i to organisasjonsenheter hvor 

ansvar for forvaltningsoppgaver, myndighetsutøvelse, plan- og budsjettarbeid, utvikling av 

tjenestestandarder, kontrakts- og kontrolloppgaver og publikumskontakt ble lagt til 

kommunalteknisk kontor under kommunaldirektøren 

all tjenesteproduksjon av kommunaltekniske drifts-, vedlikeholds- og anleggstjenester ble 

samlet i Bodø Bydrift som fikk status som egen resultatenhet i teknisk avdeling med 

kommunaldirektøren som ”representant for eier”, dvs bystyret. 

Kommunalteknisk kontor fikk dermed ansvaret for tjenestestandard og budsjett og styring av 

tjenesteproduksjonen gjennom kontrakter, mens Bodø Bydrift fikk det operative ansvaret for å 

gjennomføre besluttet og bestilt standard til avtalt pris. Den grunnleggende ideen ved bestiller- 

Side 353

utførerorganiseringen var forretningsmessighet, men Bodø Bydrift skulle være en foretrukket 

leverandør. 

Den nye modellen ble gjenstand for evaluering i 2006 som påviste en del problemer med å få 

modellen til å virke fullt ut etter intensjonene, og det ble identifisert noen tiltak for å prøve å bøte på 

dette. Bystyret behandlet evalueringsrapporten i mars 2007 og vedtok å opprettholde bestiller- 

/utførermodellen som organisasjonsprinsipp på det kommunaltekniske området, samt at det etter 

gjennomføring av noen forbedringstiltak, skulle gjennomføres ny evaluering etter driftsåret 2008. 

Ny evaluering er gjennomført med bred medvirkning fra ansatte og de ansattes organisasjoner, men 

arbeidet måtte utsettes noe av personellmessige årsaker. Den interne evalueringsgruppens rapport 

ble derfor først avgitt i desember 2010. Den viser at bestiller-/utførerorganiseringen har medført 

fremtredende og mangfoldige problemer, og at det er svært forskjellige oppfatninger i 

organisasjonen om erfaringene med modellen. Det er ikke mulig å påvise om modellen har ført til 

mer effektiv ressursbruk helhetlig sett, selv om det har skjedd betydelig effektivisering i enkelte 

ledd. Hvorvidt den effektivisering som har skjedd skyldes BU-modellen, er imidlertid mer uklart. 

I rapporten er BU-modellens sterke sider knyttet til 

tydelig ansvars- og oppgavedeling 

tydeliggjøring av innhold og kvalitet på tjenestene 

bedre dokumentasjon av driften 

reinvestering og fornyelse av maskiner og transportutstyr 

Som de mest negative erfaringene trekkes fram 

oppsplitting og manglende helhetsansvar 

manglende samarbeid og kommunikasjon 

utvannede fagmiljø 

overlapping av kompetanse 

mindre fleksibilitet som gjør smidige løsninger vanskeligere 

kontraktsstyring som innebærer preg av ”regelstyring” fremfor målstyring 

administrasjon rundt kontrakter og internfakturering innebærer byråkratisering 

to instanser å forholde seg til for bruker 

Arbeidsgruppen har lagt til grunn at ny organisering i størst mulig grad skal ivareta følgende 

prinsipper: 

o Funksjonsinndeling 

o Effektiv tjenesteyting 

o Helhetlig fokus og samordning 

o Brukerorientering 

o Samlet fagmiljø 

Med utgangspunkt i det mandatet som er gitt for utredningsarbeidet, har arbeidsgruppen skissert to 

alternative modeller for fremtidig organisering av det kommunaltekniske området. Modellene kan i 

grove trekk beskrives slik: 

Side 354

Alternativet innebærer at dagens Bodø Bydrift og kommunalteknisk kontor organiseres i ett kontor 

med felles leder. I tillegg kan parkeringsenheten, som i dag rapporterer direkte til 

kommunaldirektøren, overføres til dette kontoret. Alternativet medfører en funksjonsbasert 

oppdeling av enheten, i tre seksjoner for henholdsvis drift/produksjon, plan/prosjekt og forvaltning. 

Enheten vil ha mange ansatte og det foreslås at det under enhetsleder legges en stab/støttefunksjon 

som vil inneholde en del fellesfunksjoner for sektoren. Det forutsettes at endelig organisering av 

stabsfunksjonen blir vurdert etter at hovedstrukturen er vedtatt, samt at det blir vurdert hvilke 

funksjoner og oppgaver som eventuelt bør ligge i kommunaldirektørens stab. 

Seksjon drift/produksjon har ansvar for all drift og beredskap innenfor det kommunaltekniske 

området. Seksjonen er delt i Vann/Avløp og Vei/Park/Idrett. Det opprettes felles støttefunksjoner 

innenfor Transport/Verksted/Lager og Automasjon/Gatelys/IKT m.v. 

Seksjon plan/prosjekt vil ha ansvar for all planlegging innenfor det kommunaltekniske området. 

Seksjonen vil videre ha ansvar for gjennomføring av egne prosjekter, enten disse utføres av egen 

anleggsavdeling eller gjennom entreprise. Anleggsavdeling er lagt inn under Plan/Prosjekt. Ved 

behov for prosjektorganisering av større utbygginger legges dette under Plan/Prosjekt. 

Seksjon forvaltning vil ha ansvar for alle forvaltningsoppgavene innenfor det kommunaltekniske 

området. Seksjonen skal ivareta det kommunaltekniske området i arealplansaker, utbyggingsavtaler, 

byggesaker o.l., samt plangodkjenne og følge opp eksterne utbyggingsprosjekter. Parkeringsetaten 

er foreslått lagt til seksjonen. 

Avdeling Misvær foreslås integrert/fordelt i organisasjonen. 

Side 355

Dette alternativet er basert på en sterkere faginndeling. Vann og avløp, som det største fagområdet i 

organisasjonen, er skilt ut som eget kontor. I tillegg er det et veikontor som inneholder fagområdene 

vei, park og idrettsanlegg. I dette alternativet skilles det klart mellom den avgiftsfinansierte delen av 

virksomheten, og den del av det kommunaltekniske området som er finansiert gjennom 

bevilgninger fra bystyret. 

Det vil være naturlig at enkelte fellestjenester kjøpes internt (verksted, lager, IT, etc) og at disse 

funksjonene legges til det kontoret som er den største brukeren. 

Modellen innebærer en sterk faginndeling og innebærer en mer ”rendyrking” av spesialfunksjoner. 

Hvert kontor vil ha en egen fagleder plassert direkte under kommunaldirektøren og faggrupperinger 

direkte underlagt seg i linje. I tillegg vil det være stab-/støttefunksjoner for en del fellestjenester for 

hvert kontor. 

Arbeidsgruppen er delt i synet på valg av alternativ, idet ett medlem mener at bare alternativ 2 er 

egnet til å møte de utfordringer som vann- og avløpssektoren står overfor. 

Høring. 

Saken har vært på intern høring til berørte enheter og fagforeninger. Det har kommet inn uttalelse 

fra følgende: 

NITO 

Delta 

Veigruppa Bodø Bydrift 

Fagforbundet 

Uttalelsene er samlet i synet på hvilken av de to alternative organisasjonsmodellene som på best 

måte ivaretar fremtidens utfordringer innenfor de berørte fagområdene, idet alle støtter alternativ 1. 

Side 356

NITO ser ingen prinsipielle betenkeligheter i forhold til bemanning og oppgavefordeling ved de to 

alternativene, men støtter alternativ 1 fordi det vil gi størst mulig fleksibilitet og effektiv produksjon 

ved at ressursene enklest kan benyttes på tvers i innenfor sektoren. 

Veigruppa i Bodø Bydrift vektlegger også samordnet utnyttelse av ressursene. 

Fagforbundet gir tydelig uttrykk for at BU-modellen ikke har virket etter sin hensikt og peker på 

flere av de negative erfaringene som er nevnt ovenfor som begrunnelse for sitt syn. Som 

begrunnelse for støtte til alternativ 1 vektlegges bl.a. bedre kommunikasjon og samordning mellom 

enhetene, kortere og mer effektiv beslutningsprosess, større tverrfaglighet og bedre grunnlag for 

kompetanseutvikling. Fagforbundet peker også på at det er aktuelt å se på grenseoppgangen mellom 

teknisk drift og drift av idrettsanlegg. 

Delta påpeker at deres plasstillitsvalgte har deltatt i arbeidsgruppen og har fulgt prosessen frem til 

de alternative forslagene. 

Vurderinger 

BU-modellen som er innført i en del norske kommuner de siste 20 årene har i stor grad hentet 

inspirasjon fra marked og bedriftsliv der kontraktstyring og konkurranse har en sentral plass. 

Hovedtanken er at man ved å ta i bruk markedsmekanismer kan skape mer effektive og fleksible 

organisasjoner. Innføring av modellen innebærer at man ved å etablere interne markeder – såkalt 

kvasimarkeder – forsøker å skape en markedssituasjon som skal gi en del av de samme fordeler som 

ordinære markeder. 

BU-modellen har fordeler, men dagens organisering og praktisering av denne er ikke god nok, 

verken for å utvikle effektivitet eller for å forbedre arbeidsmiljø. Modellen har vist seg å være 

omstendelig, utydelig og ressurskrevende og bærer i stor grad preg av at den er hentet fra enklere 

sammenheng enn offentlig tjenesteyting. 

BU-modellen har langt på vei ført til bevisstgjøring om, og systematisering av kvalitetskrav til 

ytelsene, men innføring av dette organisasjonsprinsippet har ikke vært uproblematisk. Modellen 

innebærer etablering av en ”kvasibutikk” med kunstig to-partsforhold, når man egentlig er en og 

samme part. Det har medført en rekke ugunstige konsekvenser som økte samhandlingskostnader, 

oppsplitting av fagmiljø og manglende helhetsansvar, overlapping av kompetanse og unødig 

byråkratisering av en relasjon som bør fungere fleksibelt. 

De fleste omstillinger bidrar til økt bevissthet om virksomhetens mål og utfordringer og er som 

sådan positive. Erfaringene med BU-modellen har slik sett tilført organisasjonen ny kompetanse og 

kan således bringe forbedringsarbeidet ett skritt videre. 

Det er rådmannens vurdering at alternativ 1 i forslaget til ny organisasjonsmodell er robust i forhold 

til å kunne møte utviklingen i fremtiden og at det har fleksibilitet i forhold til omstillingsbehov 

innenfor de aktuelle fagområdene. En felles kommunalteknisk sektor vil gi større organisatorisk 

nærhet mellom fagområdene og dermed sterkere fagmiljø med varierte arbeidsoppgaver som også 

vil være et fortrinn i konkurransen på arbeidsmarkedet. 

Ved å samle fagområdene i en felles enhet, vil modellen ivareta behovet for helhetlig fokus og 

intern samordning på best mulig måte. Hensynet til brukerorientering og effektiv tjenesteyting er 

også et vesentlig element i rådmannens vurdering. 

Kommunalteknisk sektor skal organiseres slik at det skapes en mest mulig rasjonell organisasjon og 

sektorens økonomiske ressurser skal benyttes slik at det skapes størst mulig verdi eller nytte for 

samfunnet. I dagens system har vi stort sett bare systematisk informasjon om kostnader, utgifter og 

inntekter. Det fører til konsentrasjon om kostnadene, og i alt for liten grad om de resultater som 

oppnås og uten at det dokumenteres nevneverdige endringer i måloppnåelse eller effektivitet. For å 

Side 357

komme bort fra den uheldige fokuseringen på ”kostnader” og interne ”inntekter” må det innføres 

målekriterier for måloppfyllelse, ressursbruk ( i kroner, timer, produserte enheter) og 

ressursutnyttelsesgrad (personell, teknisk utstyr etc.). 

Gjennom ny organisering skal det oppnås effektivisering av ressursbruken og etablering av et 

system for fastsetting av resultatansvar for aktiv styring av virksomheten med måling og analyse av 

resultater og ressursbruk. Mål- og resultatstyring bør utvikles som det grunnleggende 

styringsprinsippet i kommunalteknisk virksomhet og være basert på såkalt balansert mål- og 

resultatstyring. Måling og analyse av resultater og ressursbruk er nødvendig for å kunne styre 

virksomheten mot vedtatte mål og for å kunne dokumentere resultater. Virksomhetsplaner skal, 

innenfor vedtatte budsjettrammer, regelverk m.v. vise hvilke resultater organisasjonen tar sikte på å 

oppnå, og hvordan ressursene prioriteres. Dette styringsprinsippet handler om å fastsette mål, måle 

resultater og bruke denne informasjonen til styring og ledelse og til nytenking og forbedringsarbeid. 

Det er foretatt risiko-/konsekvensvurdering etter fastlagte rutiner i forhold til de foreslåtte endringer 

uten at det er påvist faktorer eller forhold som påvirker arbeidsmiljøet negativt.. 


På bakgrunn av arbeidsgruppens utredning og de vurderinger som fremgår av saken her, anbefaler 

rådmannen en organisasjonsmodell som samler dagens teknisk forvaltning, drift og utbygging 

innenfor en felles enhet. Større organisatorisk nærhet mellom fagområder og kompetanse vil etter 

rådmannens mening gi bedre tjenesteproduksjon i hele det kommunaltekniske området. Det 

understrekes at forslaget bare gjelder ny hovedstruktur, og at kommunaldirektøren får i oppdrag å 

utrede detaljorganisering av sektoren så snart hovedstrukturen er fastlagt. En ny organisering av 

teknisk sektor betinger et navnevalg som på en god måte dekker sektorens ansvarsområder og som 

gjenspeiler kjernevirksomheten for publikum. Arbeidsgruppen har ikke drøftet dette inngående 

foreløpig. 

Rådmannen legger videre opp til at grensesnittet mellom kommunalteknikk og deler av kultur bør 

vurderes nærmere, men at samordningsbehovet ivaretas som i dag, og ivaretas på tvers av 

avdelingene inntil videre. 


Bystyret vedtar at bestiller-/utførermodellen avvikles som styringsprinsipp i kommunalteknisk 

sektor og at sektoren organiseres i samsvar med hovedstruktur som fremgår av alternativ 1 i denne 

saken. 

Detaljorganisering av modellen utredes og forelegges organisasjonsutvalget til godkjenning før 

etablering av ny organisasjon. 

Organisasjonsutvalgets behandling i møte den 19.03.2012: 

Votering 


Organisasjonsutvalgets innstilling 

Bystyret vedtar at bestiller-/utførermodellen avvikles som styringsprinsipp i kommunalteknisk 

sektor og at sektoren organiseres i samsvar med hovedstruktur som fremgår av alternativ 1 i denne 

saken. 

Side 358

Detaljorganisering av modellen utredes og forelegges organisasjonsutvalget til godkjenning før 

etablering av ny organisasjon. 

Saksbehandler: Henrik K. Brækkan 


rådmann 




Ingen 


Uttalelser: 4 

Side 359


Saksframlegg 


19.03.2012 18094/2012 2010/7850 613 



12/45 Bystyret 29.03.2012 

Årnesveien 4 - Alternativ lokalisering 

Sammendrag 

Eier av tomta som var aktuell for makebytte har medelt kommunen at makebytte ikke lenger er 

aktuelt. Eieren vil gå videre med egne planer for utvikling av tomta. 

Gitt at bystyret vil endre lokalisering av “prosjektet Årnesveien 4”, vurderer rådmannen at 

treningsfeltet på Stormyra er et aktuelt og foretrukket alternativ. 

Merkostnadene med endret lokalisering til treningsfeltet er estimert til 1,0 mill. kr. Tidsmessig vil 

en ny plassering innebære at prosjektet ferdigstilles ca. 3 måneder senere enn Årnesveien 4, dvs. 

oktober 2014. 


Bakgrunn 

Formannskapet fattet i PS 12/31 følgende vedtak: “Formannskapet ber rådmannen se på alternativ 

plassering for Årnesveien 4 – prosjektet. Saken legges frem i bystyret 29. mars.” 

Eier av den aktuelle tomta som var aktuell for makebytte har medelt kommunen at makebytte ikke 

lenger er aktuell. Eieren vil gå videre med egne planer for utvikling av tomta. Administrasjon har 

sett på to andre alternativer til Årnesveien 4. Disse er Junkerveien 51 og Treningsfeltet på Stormyra. 

Status på Årnesveien 4: 

Vedtatt kostnadsramme for prosjektet er 79,8 mill. kroner. Inkludert rivning av Bodin sykehjem 

med 4,6 mill. kroner. Prosjektet er nå cirka midt i detaljprosjekteringen. Reguleringsplanen ventes 

ferdigbehandlet i Bystyret i september 2012. Da vil det bli byggestart i januar 2013. Med 3 måneder 

rivningstid og 15 måneders byggetid kan prosjektet ferdigstilles i juli 2014. 

Junkerveien 51 

Tomten eies av Nordland Fylkeskommune. Bodø kommune eier naboeiendommen, Junkerveien 49, 

hvor det i dag er et botilbud for personer som er på legemiddelassistert rusavvenning. Hvis 

restarealet på kommunens tomt sees i sammenheng med Junkerveien 51, er det mulig å realisere 

byggeprosjektet her. Det er ikke rettet noen henvendelser til Nordland fylkeskommune vedr. 

eventuelt kjøp av tomta. Administrasjon er heller ikke kjent med om fylkeskommunen har egne 

planer for utvikling av tomta. Tomten må omreguleres fra boligformål til offentlige formål. Med 

Side 360

ehandling av reguleringsplanen i bystyret desember 2012 vil det bli byggestart i april 2013. Med 

15 måneders byggetid kan prosjektet stå ferdig i juli 2014, eller høsten 2014. 

Prosjektkostnaden er estimert til 82 mill. kroner. I dette inngår ikke eventuell inntekt fra salg av 

tomt i Årnesveien 4. Tomten i Årnesveien 4 er taksert til 6,2 mill.kr (gjennomsnitt av to takster). 

Takstene er basert på at tomta utvikles til boligformål med samme antall etasjer som i dag. 

Treningsfeltet på Stormyra 

Tomten eies av Bodø kommune. I kommunedelplan for sentrum vedtatt 17.06.2010, er tomta på 

treningsfeltet avsatt som: Annet byggeområde med undertekst Næring (F/K)/offentlig/friområde 

med merknad om følgende: “Treningsfeltet”. Øst for framtidig vei: næring med punkthus/offentlig. 

Vestre del friområde/offentlig, barnehage inntil 3 dekar. Krav til reguleringsplan.” 

Den vestligste delen av tomta er den mest aktuelle. Byplansjefen uttaler at det kan være positivt å 

etablere Årnesveien 4-prosjektet på tomta med tanke på nærheten til Stadiontunet sykehjem og 

Gamle Riksvei 18. Prosjektet gir imidlertid en dårlig tomteutnyttelse med sin nåværende form. 

Tomten må omreguleres. Byplansjefen antar at reguleringsprosessen kan gjennomføres slik at 

reguleringsplanen kan behandles i Bystyret desember 2012. 

Prosjektet kan i sin nåværende form plasseres rett inn på tomta, med noen mindre tilpasninger. Det 

vil være ekstra kostnader bl.a forbundet med å etablere atkomst og foreta nødvendig tomtetilpasninger. 

Det må dog foretas en gjennomgang om byggets form skal beholdes eller bearbeides/ 

endres. Prosjektkostnaden, ved flytting og ved å beholde nåværende form, er estimert 81 mill. 

kroner. I dette inngår ikke eventuell inntekt fra salg av tomt i Årnesveien, taksert til 6,2 mill.kr, 

eller utgift med ”kjøp” av areal på treningsfeltet, vurdert til 3,5 mill.kr. 

Hvis prosjektets form skal endres, for å øke tomteutnyttelsen, må prosjektet i realiteten planlegges 

på nytt. Dette innebærer økte prosjekteringskostnader. Det er usikkert i hvilken grad dette vil 

medføre evt. økning i bruttoarealet, og dermed økte prosjektkostnader. Det er også usikkert hvilke 

konsekvenser det kan få for driften. En ny planleggingsprosess må føres frem til forprosjekt for å 

kunne avdekke dette. 

Reguleringsprosessen vil være kritisk vei i forhold til endret fremdrift på prosjektet, enten man 

velger å realisere foreliggende prosjekt, eller endrer prosjektets form for å øke tomteutnyttelsen. . 

Med behandling av reguleringsplanen i bystyret desember 2012 vil det bli byggestart i april 2013. 

Med 15 måneders byggetid kan prosjektet stå ferdig i juli 2014, eller høsten 2014. 

Vurderinger 

Junkerveien 51 

Estimerte kostnader for prosjektet er 82 mill. kroner. Tomtesalg av Årnesveien 4 er ikke hensyntatt. 

Det er ikke avklart om det er mulig å få kjøpt tomten fra Nordland fylkeskommune. HS-avdelingen 

ønsker ikke at bygget etableres inntil Junkerveien 49. Beliggenheten for beboerne og 

oppfølgingstjenesten er ikke gunstig. 

Treningsfeltet på Stormyra 

Estimerte kostnader for prosjektet er 81 mill. kroner. Tomtesalg av Årnesveien 4 er ikke medtatt 

likeså kostnader til “kjøp” av tomt på treningsfeltet. 

Helse- og sosialavdelingen har et stort behov for boliger til rusmiddelavhengige. Sett i det 

perspektiv at huset skal driftes i en 30 års periode er det viktig at den beste lokaliseringen velges. 

Side 361

Når det gjelder botilbudet: Denne tomten ligger i randsone til ordinær bebyggelse. Tomtens 

størrelse er slik at kan gi god oversikt og ”luft” rundt boligene, samt noe skjerming mot andre 

naboer. Den er i gangavstand til funksjoner for dagliglivet; butikk, post, bank, lege, apotek, Nav. 

Nærhet til slike servicefunksjoner øker muligheten for at beboerne kan mestere noe av dagliglivet 

selv. Tomten har ikke umiddelbar nærhet til ubemannede boliger for samme målgruppe. 

Når det gjelder oppfølgingstjenesten: Oppfølgingstjenesten er en kommunedekkende tjeneste og 

denne plasseringen gir lett tilgang til hele kommunen ved at den er plassert ved det sentrale veinett. 

God parkering. HS-avdelingen vurderer derfor bedre tomt enn Årnesveien 4, både for 

oppfølgingstjenesten og for beboerne. 

Hvis kommunen velger å bruke deler av treningsfeltet som alternativ plassering til Årnesveien 4, 

bør det vurderes om hele treningsfeltet skal reguleres til offentlig formål. Ved et slikt grep kan 

tomta eksempelvis “øremerkes” til bygging av fremtidig sykehjem. Dette kan også sees i 

sammenheng med arealdisposisjon på Rønvikjordene, hvor areal i forlengelsen av treningsfeltet er 

avsatt til offentlig formål. Etablering av permanent atkomst inn til treningsfeltområdet inngår i 

Bypakke Bodø og har egen finansiering. 

Bruk av treningsfeltet fullt til offentlig formål vil dog redusere kommunens begrensede tilgang av 

næringsareal. Bystyret vedtok den 19. mai 2011 Strategisk næringsplan for Bodø 2011-2015 og 

handlingsplan for perioden 2011-2012. PS 11/79. I vedtakets punkt 2 sier bystyret: “Eksisterende 

næringsarealer skal i utgangspunktet ikke omdisponeres til andre formål”. 

Hvis treningsfeltet benyttes bør eiendommen Årnesveien 4 videreutvikles for boligbygging. 

Kommunen ivaretar omregulering og eiendommen avhendes i hht kommunens vedtatt 

avhendingsinstruks, dvs til høystbydende i et åpnet marked. 


Gitt at bystyret vil endre lokalisering av prosjektet “Årnesveien 4, vurderer rådmannen at 

treningsfeltet på Stormyra er et foretrukket alternativ. Kommunen eier tomta, tomta må 

omreguleres, prosjektkostnaden er estimert til 1 mill.kr høyere enn Årnesveien. I kostnadene inngår 

ikke evt. inntekt fra salg av tomt i Årnesveien, taksert til 6,2 mill.kr, eller utgift med ”kjøp” av areal 

på treningsfeltet, vurdert til 3,5 mill.kr. Tidsmessig vil treningsfeltet sannsynligvis ferdigstilles noe 

senere enn Årnesveien, i dag vurdert til 3 måneder, dvs oktober 2014 

Tomta ligger i randsone til ordinær bebyggelse. Den er i gangavstand til funksjoner for dagliglivet; 

butikk, post, bank, lege, apotek, Nav. Tomten har ikke umiddelbar nærhet til ubemannede boliger 

for samme målgruppe. Trafikk fra sonebasen vil ikke påvirke nærområde i særlig grad. 

Omregulering av hele treningsfeltet til offentlig formål kan for eksempel sikre arealreserve til et 

fremtidig sykehjem. 

Side 362


1. Treningsfeltet på Stormyra velges som lokalisering for prosjektet “Årnesveien 4” 

2. Rådmannen igangsetter de prosesser som må til for å etablere botilbudet og sonebasen 

3. Prosjektet fullfinansieres ved behandling av kommunens budsjett- og økonomiplan 

4. Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal hele treningsfeltet vurderes avsatt til offentlig 

formål. 

5. Utvikling/avhending av Årnesveien 4 sees i sammenheng med administrasjonens 

gjennomgang av overflødig areal jfr. PS 11/156 i bystyret 8.12.2011 verbalforslag 20)”Salg 

av eiendom”. 


Kommunaldirektør HS 


Rådmann 

Thor-Arne Tobiassen 

eiendomssjef 


Erik Pedersen/Roger Jensen/Thor-Arne Tobiassen 


Ingen 


Ingen 

 

Side 363


Saksframlegg 


27.03.2012 19897/2012 2011/10125 033 



12/46 Bystyret 29.03.2012 

Ibtihal Zakout (AP) - søknad om fritak fra politiske verv 


Ibtihal Zakout (AP) søker om fritak fra politiske verv pga. hun er flyttet fra kommunen. 

Zakout var valgt som varamedlem til bystyret og 2. varamedlem til komite for levekår. 

Kommunelovens § 15,1. ledd sier følgende: 

“Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. 

Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for 

to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.” 





Kommunelovens § 16, 3. ledd sier at ved nyvalg så skal det velges nytt medlem selv om det er valgt 

varamedlem. Det er selvsagt ingenting i veien for å velge varamedlemmet. Gjelder øvrige utvalg. 

Kravene om at et kjønn skal være representert med minst 40% av medlemmene i organet gjelder 

også ved nyvalg. 

Faste medlemmer og varamedlemmer er som følger for Arbeiderpartiet i komite for levekår : 

1. Trud Berg (AP) 1. Even Sjøvoll (AP) 

2. Ali Horori (AP) 2. Ibtihal Zakout (AP) 

3. Ida Marie Pinnerød (AP) 3. Øystein Mathisen (AP) 

4. Ingar Steen (AP) 4. Berit Sennesvik (AP) 

5. Andras Madsen (AP) 

6. Kristin Hunstad (AP) 

Even Sjøvoll er nå valgt i kontrollutvalget og siden komiteen har beslutningsmyndighet så kan han 

ikke møte i komiteen heller og det bør derfor velges nytt varamedlem også for han. 


Søknaden innvilges. 

Side 364


1. Ibtihal Zakout (AP) innvilges fritak fra politiske verv i Bodø kommune: 

- Varamedlem til bystyret 

- Varamedlem til komite for levekår 

2. Valgstyret foretar opprykk av Helle Eriksen Bygdevoll (AP) som nytt 15. varamedlem til 

bystyret. 

3. Even Sjøvoll (AP) kan pga. sitt verv som medlem av kontrollutvalget ikke inneha vervet 

som varamedlem til komite for levekår og fritas derfor dette. 

4. Følgende oppnevnes som varamedlemmer til komite for levekår for Arbeiderpartiet: 





Ingen. 


Ingen. 

Side 365


Saksframlegg 


27.03.2012 19873/2012 2011/10125 033 



12/47 Bystyret 29.03.2012 

Geoffrey Armstrong (AP) - søknad om fritak fra politiske verv 


Geoffrey Armstrong (AP) søker om fritak fra politiske verv pga. han er flyttet fra kommunen. 

Armstrong var valgt som varamedlem til bystyret. 

Kommunelovens § 15,1. ledd sier følgende: 

“Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. 

Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for 

to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.” 






Søknaden innvilges. 


1. Geoffrey Armstrong (AP) innvilges fritak fra vervet som varamedlem til bystyret. 

2. Valgstyret foretar opprykk av Tor Erikstad (AP) som nytt 16. varamedlem til bystyret. 




Side 366


Ingen. 


Ingen. 

Side 367


Saksframlegg 


27.03.2012 19967/2012 2011/10125 033 



12/48 Bystyret 29.03.2012 

Ellen Belsom (H) - søknad om fritak fra verv som medlem av 

styret for Bodø Havn KF 


Ellen Belsom (H) skriver i brev 23. mars 2012 følgende: 

“Jeg søker herved fritak fra verv som medlem av styret for Bodø Havn. Begrunnelse: 

Undertegnedes innplassering i ovennevnte verv var ment som en midlertidig ordning, fordi 

vedkommende som på valgtidspunktet var tiltenkt vervet, ikke var valgbar. Situasjonen har nå 

endret seg, og jeg søker derfor fritak, slik at “rett mann” kan tiltre. 



formannskapsskretær 



Ingen. 


Ingen. 

Side 368

Side 369


Saksframlegg 


27.03.2012 19862/2012 2010/7369 611 


12/49 Bystyret 29.03.2012 

Ekspropriasjon og forhåndstiltredelse - fortau Ripnes 

Sammendrag 

Det tilrås at bystyret stadfester formannskapets vedtak om ekspropriasjon og søknad om tillatelse til 

forhåndstiltredelse fra 77/51 for erverv av 86 m² for å bygge fortau til krysset ved Ripnesbakken i 

Saltstraumen. 

Saksopplysninger og vurdering 

Endring i Plan- og bygningsloven, i kraft 01.07.2010, av kompetansen til å beslutte ekspropriasjon 

etter Plan- og bygningsloven er tillagt bystyret. Denne kompetansen kan ikke lenger delegeres. Det 

medfører at kommunens gamle delegasjonsreglement der det fremkommer at formannskapet har 

nevnte kompetanse, ikke var i samsvar med lovverket. For å rette opp i nevnte forhold anmodes 

bystyret om å stadfeste formannskapets vedtak fattet 24.08.2011 i sak PS 11/119, vedlegg 1. 

Vedtaket ble ikke påklaget. Ekspropriasjonsskjønn er berammet til avholdelse 24.04.2012. 

Fylkesmannen har innvilget forhåndstiltredelse 19.10.2011, vedlegg 3. Anleggsarbeidet er planlagt 

oppstartet til våren. 


Det anbefales at Bystyret stadfester formannskapets vedtak om at 86 m² av 77/51 erverves ved 

ekspropriasjon ihht reguleringsplan. 


1. Bodø kommune eksproprierer areal til fortau i reguleringsplan for deler av Ripnesveien 

vedtatt av Bodø bystyre 10.08.2010. Ekspropriasjonen gjelder 86 m² av gnr 77 bnr 51, eier 

Janny Bertine Sletten, i henhold til Plan- og bygningsloven § 16-2. 

2. Det søkes om tillatelse til forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25. 

3. Erstatning fastsettes ved rettslig skjønn. 

Side 370

Saksbehandler: Helga Vik 


rådmann 

Thor-Arne Tobiassen 

eiendomssjef 


Vedlegg 

1 Formannskapets vedtak 24.08.2011 i PS 11/119 og saksframlegg 

2 Fylkesmannens vedtak om forhåndstiltredelse 19.10.2011 


Ingen>Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 

Side 371

Side 372

Side 373

Side 374

Side 375

Fyikesmannen i 

Nordland 

lo1-7-36(4 - 60 

KOPI 

Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: 

Egil Johansen, 75 53 16 19 

ejo@fmno.no 

Vår dato 

19.10.2011 

Deres dato 

07.09.2011 

Vår referanse 

2011/6652 

Deres referanse 

201100238 

Vår arkivkode 

421.4 

Advokatfirmaet Holm og Benson 

Postboks 223 

8001 Bodø 

Vedtak om forhåndstiltredelse vedr fortau på Ripnes - Bodø kommune 

Det vises til søknad om forhåndstiltredelse av 7. september 2011. 

Formannskapet i Bodø kommune fattet den 24. august 2011 følgende vedtak: 

1. Bodø kommune eksproprierer areal til fortau i reguleringsplan for deler av Ripnesveien 

vedtatt av Bodø bystyre 10.08.2010. Ekspropriasjonen gjelder 86 m2_4v gnr 77 bnr 51, eier 

Janny Bertine Sletten, i henhold til Plan- og bygningsloven § 16-2. 

2. Det søkes om tillatelse til forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25. 

3. Erstatning fastsettes ved rettslig skjønn." 

Det etter det opplyste i saken sendt forhåndsvarsel ved brev av 1. juli 2011. Det er ikke 

innkommet uttalelse fra eier av gnr. 17. bnr. 51. Ekspropriasjonsvedtaket er etter det 

Fylkesmannen kjenner til ikke påklaget. 

Det er begjært skjønn ved Salten Tingrett i Skjønnsbegjæring datert 7. september 2011. 

Fylkesmannen bemerker: 

Av Kommunaldepartementets rundskriv H 14/02 følger det at Fylkesmannen er delegert 

myndighet til å samtykke til forhåndstiltredelse når ekspropriasjon skjer med hjemmel i 

plan- og bygningslovens §§ 35-39. I delegasjonsskriv av 28. september 2009 viderefører 

Kommunal- og regionaldepartementet delegasjonen til Fylkesmannen for behandling av 

saker etter ny Plan- og bygningslov av 8. mai 2009 kap. 16 om ekspropriasjon. 

Gjennomføring av en ekspropriasjonssak kan ofte ta lang tid. Det er derfor gitt anledning til 

at eksproprianten kan tiltre arealene og gjennomføre tiltak etter at ekspropriasjonsvedtaket 

er fattet, men før skjønn (fastsettelse av erstatning og utbetaling) er avholdt/rettskraftig. 

I oreigningslovens § 25 første og andre ledd heter det: 

"Kongen - eller styringsorgan med fullmakt etter § 5 - kan gje samtykke til at 

oreigningsinngrep vert sett i verk før det ligg føre rettskraftig skjøn. Er skjøn ikkje 

kravd, kan samtykke berre gjevast i særhøve dersom det kom til å valda urimeleg 

tidhefte å bia til skjønskravet er framsett. Men då skal avgjerdsmakta setja søkjaren 

ein frist til å krevja skjøn, og fristen må ikkje vera lengre enn 3 månader. Når skjøn 

Statens hus 

Moloveien 10, 8002 Bodø 

Telefon: 75 53 15 00 

Telefaks: 75 52 09 77 

Kommunalavdelinga 

Telefon: 75 53 15 00 

Telefaks: 75 53 15 83 

Side 376 

E-post 


I nte rnett 

www.fylkesmannen.no/nordland

Side 2 av 3 *: 

er halde, skal samtykke gjevast om ikkje særlege grunnar talar mot det. 

Må det reknast med at arbeid som søkjaren vil gå i gang med før skjønet er 

halde eller før skjønet er rettskraftig, kjem til å skapa oreigningsemnet om så mykje 

at det vert monaleg vandare å setja eit rett vederlag, skal avgjerdsmakta setja det 

vilkåret for samtykke at søkjaren får gjort det som trengst av utgreiingar om staden 

og lendet, mælingar og granskingar av anna slag, før han set arbeidet i gang." 

I rundskriv H 14/02 heter det om forståelsen av bestemmelsen: 

"Når skjønn er begjært, men ikke holdt, jf. oreigningsloven § 25 første ledd første 

punktum, er det i utgangspunktet tiltrekkelig at eksproprianten har en alminnelig 

interesse i å komme i gang med tiltaket for at samtykke til forhåndstiltredelse kan 

gis. Det må likevel foretas en konkret vurdering som ser på viktigheten av 

igangsettelse, også samfunnsmessig, kontra ulike ulemper, særlig for ekspropriaten. 

Etter dette blir vurderingstemaet en avveining mellom ekspropriantens interesser i å 

tiltre ekspropriasjonsgjenstanden snarets mulig og ekspropriatens (grunneier) 

interesser i å få beholde eiendommen urørt inntil det foreligger rettskraftig skjønn. 

Det er her tilstrekkelig med en ordinær overvekt. 

Ut fra opplysningene i saken legger Fylkesmannen til grunn at vilkårene for å gi tillatelse til 

forhåndstiltredelse er oppfylt. Det aktuelle areal på 86m2 utgjør en stripe langs veg som 

skal benyttes til vegformål — fortau. Kommunen har vist til at opparbeidelse av nytt fortau er 

viktig for å bedre sikkerheten for myke trafikkanter som ferdes langs Ripnesveien og at fortauet 

er lagt på østre side av for å unngå kryssig av veien for å nå boligbebyggelsen. Det er videre 

opplyst at en tar sikte på å starte byggearbeidene høsten 2011 for de areal det er oppnådd 

minnelig avtale med grunneierne. 

Det er fra ekspropriatens side ikke opplyst om særlige grunner som taler imot en 

forhåndstiltredelse. 

Etter en samlet vurdering finner Fylkesmannen at samtykke til forhåndstiltredelse bør gis i 

dette tilfellet. 

Det gjøres imidlertid oppmerksom på at tillatelsen til forhåndstiltredelsen ikke gir adgang 

til å starte tiltaket, men gir tvangsgrunnlag for dette. For å få tilgang til arealene må 

eventuelt namsmyndighetene benyttes. Det vises i denne forbindelse til 

skjønnsprosesslovens § 55 jfr. tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 13. 

Vedtak: 

Fylkesmannen samtykker i at Bodø kommune tar i besittelse de arealer på gnr. 77 bnr. 51 

som er avsatt til vegformål i Reguleringsplan for deler av Ripnesveien vedtatt 16.09.2010 

og soin omfattes av kommunens ekspropriasjonsvedtak av 24. august 2011. 

Vedtaket er truffet i medhold av oreigningslovens § 25 jfr. Kommunaldepartementets 

rundskriv H-51/87 av 28. oktober 1987 og departementets delegasjonsskriv av 28. 

september 2009. 

Side 377

Side 3 av 3 

Vedtaket kan påklages til Kommunal og regionaldepartementet innen 3 uker. Se vedlagte 

veiledning om klage. 

Med hilsen 

oar Arne Kvitvi (e.f.) 

avdelingsdirektør 

tyr SAA,tc-6L 

Tor Sande 

kontorsjef 

: 

Bodø kommune, Eiendomskontoret Postboks 319 8001 BODØ 

Janny Bertine Sletten Knaplund 8056 SALTSTRAUMEN 

Side 378

Forslag til innstilling

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?