Last ned fil her - Arkeologisk museum

AmS-Varia 

28 

Arkeologisk museum 

i Stavanger

AmS-Varia 28 

AmS-Varia 28 

Arkeologisk museum i Stavanger 

Museum of Archaeology, Stavanger 

National research centre for paleostudies and conservation 

Arkeologisk landskapsanalyse 

med visuelle metoder 

Terje Gansum Gro B. Jerpåsen Christian Keller 

Stavanger 1997 

1

Gansum, Jerpåsen & Keller 

Arkeologisk landskapsanalyse med visuelle metoder 

AmS-Varia 28 



Redaksjon/Editorial office: 



Redaktør av seriesn og av dette volum/ 

Editor of the series and of this volume: 

Lotte Selsing 

Redaksjonssekretær/ Editorial secretary: 

Tove Solheim Andersen 

Formgiving og datagrafikk/Layout and data graphics: 


Redaksjonsutvalg/Editorial board: 

Oddveig Foldøy 

Bjørn Myhre 

Jenny-Rita Næss 

Lotte Selsing 


Utgiver/Publisher: 


Postboks 478 

N-4001 Stavanger 

Norway 

Telefax: + 47 51 84 61 99 

E-mail: ams@ark.museum.no 

Trykket av/Printed by: 

Stavanger Offset A/S 

Stavanger 1997 

Skrift/Font: Times 

Papir/Paper: 

130 g MultiArt Silk/270 g Chromocard 

ISSN 0332-6306 

ISBN 82-7760-026-7 

UDK 902:911.5 

Forsideillustrasjon: Landskap fra Slagendalen 

Design: Espen Liland 

Illustration on front page: Landscape from Slagendalen 

Design: Espen Liland 

2

AmS-Varia 28 

Abstract 

Gansum, T., Jerpåsen, G. B. & Keller, C. 1997: Archaeological Landscape Analysis by Visual Methods. AmS-Varia 

vol. 28, 55 pp. Stavanger. ISSN 0332-6306, ISBN 82-7760-026-7, UDK 902:911.5. 

Archaeological landscape analysis is combined with a visual approach in order to better understand the location of 

prehistoric sites and monuments. Archaeology is about finding and excavating sites and monuments, and drawing 

conclusions from this material. Archaeological sites and monuments are elements in the present landscape, but also 

evidence of how the landscape was used and regarded in the past. Analysis of their position in relation to other landscape 

elements may therefore reveal important information about how people in prehistoric times furnished their landscape 

with functional and symbolic installations. Archaeologists are also involved in shaping the landscape of the present, 

through their engagement in preservation of prehistoric sites and monuments, as well as through their involvement in 

modern area-planning. An extensive terminology for describing the visual properties of a landscape is presented along 

with methods for analyzing archaeological sites and landscapes in a visual perspective. Terminology and methods employed 

in landscape architecture are discussed and then modified to fit the purpose. To achieve this, the aesthetic approach 

utilized in landscape architecture is substituted by a cultural approach, acknowledging the fact that different cultures 

have their own significant aesthetic values, and that visual contexts are employed for a variety of purposes. Thus it is 

assumed that an inhabited landscape has a visual structure, a cultural structure and, as remains of previous structures, an 

archaeological structure. Through analysis of the visual and the archaeological structure, attempts at reconstructing 

previous cultural structures can be made. The methods explained are quite simple, but may be modified in any number of 

ways depending on the purpose of the analysis. Extensive examples illustrate the use of the visual methods for a variety 

of purposes, ranging from investigating the relationship between grave-mounds and land-use in prehistoric times to 

suggesting principles for integration of archaeological sites in modern area planning. 

Terje Gansum, Arkeologisk museum i Stavanger, Postboks 478, N-4001 Stavanger, Norge. Telefon (+47) 51846071, 

telefax (+47) 51846199, E-mail: terje@ark.museum.no 

Gro B. Jerpåsen, Norsk institutt for kulturminneforskning, (NIKU), Postboks 736, Sentrum 0105 Oslo, Norge. Telefon 

(+47) 22940300, telefax (+47) 22940301, E-mail: gro.jerpasen@nikuosl.ninaniku.no 

Christian Keller, Universitetet i Oslo, Senter for studiar i vikingtid og nordisk mellomalder, Postboks 1016 Blindern 

0315 Oslo. Telefon (+47) 22852912, telefax (+47) 22852929, E-mail: christian.keller@iakn.uio.no 

3



Innhold 

REDAKSJONENS FORORD -------------------------------------------------------------------------------------------------------- 7 

FORORD ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 8 

1. INNLEDNING ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 10 

2. DET VISUELLE LANDSKAPET --------------------------------------------------------------------------------------------- 11 

3. VISUELL STRUKTURERING AV LANDSKAP --------------------------------------------------------------------------- 13 

3.1. Innledning ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 13 

3.2. Landskapsrom -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 13 

3.2.1. Kulturminner og rom ----------------------------------------------------------------------------------------------- 14 

3.2.2. Andre struktureringselementer ------------------------------------------------------------------------------------ 15 

4. KULTURMINNER, KILDER OG MENINGSINNHOLD ----------------------------------------------------------------- 17 

5. KULTURELL STRUKTURERING AV LANDSKAP ---------------------------------------------------------------------- 18 

5.1. Innredning og kulturell struktur ------------------------------------------------------------------------------------------ 18 

5.2. Arkeologisk struktur ------------------------------------------------------------------------------------------------------- 18 

5.2.1. Relasjoner------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 19 

5.2.2. Sammenhenger ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 20 

5.2.3. Kronologi ------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 21 

5.2.4. Relasjoner og kronologi ------------------------------------------------------------------------------------------- 21 

5.2.5. Sammenhenger og kronologi-------------------------------------------------------------------------------------- 21 

5.2.6. Oppsummering ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 22 

6. ARKEOLOGISK LANDSKAPSVURDERING ----------------------------------------------------------------------------- 23 

6.1. Arkeologisk og visuell struktur ------------------------------------------------------------------------------------------- 23 

6.2. Fattbarhet -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 23 

6.3. Verdivurdering -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 24 

7. UTFORDRINGER FOR VIDERE ARBEID MED ARKEOLOGISK LANDSKAPSANALYSE -------------------- 25 

8. EKSEMPEL HUNN ------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 26 

8.1. Overordnet landskapsanalyse --------------------------------------------------------------------------------------------- 26 

8.1.1. Struktureringselementer ------------------------------------------------------------------------------------------- 26 

8.1.2. Overordnete landskapsrom ---------------------------------------------------------------------------------------- 27 

8.1.3. Generell fattbarhet -------------------------------------------------------------------------------------------------- 29 

8.2. Landskapsanalyse av lokaliteten Hunn ---------------------------------------------------------------------------------- 29 

8.2.1 Det overordnete landskapsrom 3 ---------------------------------------------------------------------------------- 29 

8.2.2. Sammenhenger ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 29 

8.2.3. Relasjoner------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 29 

8.2.4. Konklusjon----------------------------------------------------------------------------------------------------------- 29 

8.3. Arkeologisk fattbarhet ----------------------------------------------------------------------------------------------------- 29 

8.4. Pleieforslag------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 32 

4

AmS-Varia 28 

9. EKSEMPEL SLAGENDALEN ------------------------------------------------------------------------------------------------ 33 

9.1. Innledning ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 33 

9.2. Overordnet landkapsanalyse ---------------------------------------------------------------------------------------------- 33 

9.2.1. Struktureringselementer ------------------------------------------------------------------------------------------- 33 

9.2.2. Overordnete landskapsrom ---------------------------------------------------------------------------------------- 35 

9.2.3. Generell fattbarhet -------------------------------------------------------------------------------------------------- 37 

9.3. Underordnet landskapsanalyse ------------------------------------------------------------------------------------------- 37 

9.3.1. Underordnete landskapsrom -------------------------------------------------------------------------------------- 37 

9.3.2. Strukturalisme som metode --------------------------------------------------------------------------------------- 40 

9.3.3. Gravenes ytre form og kronologi --------------------------------------------------------------------------------- 42 

9.4. Koding av gravenes plassering; stedskvaliteter ------------------------------------------------------------------------- 42 

9.4.1. Klassifisering -------------------------------------------------------------------------------------------------------- 42 

9.4.2. Materialet ------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 43 

9.4.3. Klasse: UOInk------------------------------------------------------------------------------------------------------- 43 

9.4.4. Klasse: UOE --------------------------------------------------------------------------------------------------------- 44 

9.4.5. Klasse: IOInk -------------------------------------------------------------------------------------------------------- 45 

9.4.6. Klasse: IPInk -------------------------------------------------------------------------------------------------------- 45 

9.4.7. Oppsummering ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 46 

9.5. Konklusjon ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 46 

9.6. Forslag til pleietiltak for gravfeltet på Rom Søndre i Slagendalen. -------------------------------------------------- 48 

SUMMARY OF METHOD -------------------------------------------------------------------------------------------------------- 50 

LITTERATUR ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 54 

5



6

AmS-Varia 28 

Redaksjonens forord 

Tre arkeologer analyserer det forhistoriske kulturlandskapet. 

Leseren forventer seg kanskje en bosetningsstudie med 

vekt på gårdsanlegg, jordbruksproduksjon, ressursbruk, 

teknologi og vegetasjonshistorie I dette arbeidet er det 

andre begrep som er i fokus: Det visuelle landskap, landskapsoppfatning, 

landskapsstrukturering, verdivurdering 

og meningsinnhold. Analysemetodene har en sterk grad 

av subjektivitet og er basert på arkeologens evne til å tolke 

og vurdere landskapsrom, struktureringselementer, landskapsrelasjoner 

og meningsbærende kulturminners plassering 

i landskapet. 

Forfatterne henter mye av sin teori fra faget landskapsarkitektur 

og fra den kontekstuelle arkeologien. Alle tre 

har tidligere arbeidet med visuelle landskapsstudier, og i 

denne boken presenteres det teoretiske og metodiske 

grunnlaget for en slik landskapsanalyse. Den avsluttes med 

to konkrete eksempler på landskapsstudier og en diskusjon 

av hvilke konsekvenser disse studiene kan få for forskning 

og landskapspleie. 

Ved Arkeologisk museum i Stavanger er vi glad for å 

kunne publisere dette arbeidet i vår Varia serie. Forskning 

omkring landskapsrom og landskapsoppfatning har vakt 

stor interesse de siste årene, og denne boken er et spennende 

bidrag til den teoretiske og metodiske diskusjonen 

innenfor emnet. 

Stavanger, august 1997 

Bjørn Myhre 


7



Forord 

Blant arkeologene ved Universitetet i Oslo har det siden 

slutten av 1970-tallet vært et miljø med interesse for 

landskapsarkeologi. Til å begynne med var problematikken 

styrt av kulturminnevernets behov for sikker identifisering 

av ulike fornminnetyper. Spesielt var vi opptatt av 

å skille mellom gravrøyser og rydningsrøyser, som ble 

betraktet som et senere fenomen. Det viste seg snart at 

rydningsrøysene stammet fra en lengre periode enn gravrøysene 

– fra yngre bronsealder til ut på 1800-tallet. Uten 

undersøkelser var det derfor vanskelig å si om en rydningsrøys 

kom inn under gruppen automatisk fredete kulturminner. 

Gjennom dette arbeidet ble vi gradvis oppmerksom på 

at rydningsrøyser egentlig er et slags avfallsprodukt i forbindelse 

med rydding av åker. Etterhvert rettet interessen 

seg mer og mer mot selve dyrkingsflatene, og vi oppdaget 

at det på Østlandet er et stort antall forhistoriske åkersystem 

som i dag ligger skjult i skogsområder og beitemark. 

Gjennom samarbeid med Kulturgeografiska Institutionen 

i Stockholm ble den svenske tradisjonen for kartlegging 

og undersøkelse av fossile landskapsspor introdusert 

ved Universitetets Oldsaksamling i Oslo. Dette 

skjedde på 1980-tallet i regi av den daværende Vegplanavdelingen 

ved Universitetets Oldsaksamling i Oslo, i forbindelse 

med E-18 prosjektet i Vestfold. Det er her verdt å 

nevne Ellen Anne Pedersens arbeider om rydningsrøyser 

(Pedersen 1990, Jönsson et.al. 1991). 

Etterhvert ble interessen mer forskningsrettet og mindre 

fokusert på kulturminnevern. Hva hadde egentlig 

skjedd med landskapet mellom fortidsminnene De mange 

dyrkingssporene viste at jordbruket begynte å omforme 

store deler av det østnorske landskapet allerede i yngre 

bronsealder. 

Dette ga arkeologiens rolle i landskapsforskningen en 

ny utfordring. Fra før av var vi vant til å se fortidsminnene 

som små fredete øyer i et hav av mer eller mindre foranderlig 

landskap. Nå sto plutselig landskapet fram som det 

sentrale. Arkeologiske teknikker og metoder kunne, i samarbeid 

med naturvitenskapelige fag, vise hvordan menneskene 

gjennom historien har brukt og omformet landskapet 

omkring seg. 

Faren ved denne type tilnærming er selvfølgelig at man 

får et svært funksjonalistisk syn på landskapshistorien. Det 

er lett å bli hengende fast i problemer som tilpasning, teknologi 

og produktivitet. Sosial organisasjon blir lett redusert 

til en funksjon av teknologien. 

De senere årene har vi derfor forsøkt å konsentrere 

oss mer om de ikke-funksjonelle sidene ved landskapet. 

For eksempel er gravenes plassering i terrenget sannsynligvis 

mer diktert av ideologi og symbolikk enn av 

produksjonsmessige årsaker. 

Med dette som utgangspunkt har vi forsøkt å trekke 

inn estetiske vurderinger i landskapsanalysene. Hvordan 

ligger gravminnene plassert i terrenget, og hva har de utsikt 

til Hva bestemmer helleristningenes beliggenhet, eller 

middelalderkirkenes plassering 

Vi mener arkeologien har hatt et utilstrekkelig begrepsapparat 

til å beskrive landskapet ut fra denne typen problemstilling, 

i hvert fall hvis vi sammenlikner med det 

begrepsapparatet vi har utviklet til å beskrive gjenstander. 

8

AmS-Varia 28 

Forord 

Vi har derfor vendt oss til faget landskapsarkitektur for å 

hente inn bedre begrep og metoder. Det første forsøket 

var en kartlegging av gravhaugers plassering i forhold til 

landskapsrom i Hof i Vestfold (Keller 1993). En mer omfattende 

analyse i Borre i Vestfold viste en klar sammenheng 

mellom landskapsrom og bosetningsutvikling (Jerpåsen 

1994,1996:23-29). 

Sett fra et arkeologisk synspunkt har litteraturen i 

landskapsarkitektur en del klare mangler, fordi man ikke 

legger tilstrekkelig vekt på den store tidsdybden i landskapet. 

Det ble derfor nødvendig å lese denne litteraturen 

med “arkeologiske briller” for å få tak i tidsperspektivet. 

De to fagene har også andre motsetninger. Både menneskesynet 

og landskapsoppfatningen er forskjellig. For 

å bruke landskapsarkitekturens tilnærming i en arkeologisk 

landskapsanalyse ble det derfor nødvendig å skape 

et nytt ståsted, der begreper og metoder var tilpasset 

arkeologiens behov for visuelle landskapsanalyser. 

De tre forfatterne av dette manuskriptet har alle benyttet 

visuelle landskapsanalyser i sine arbeider (eks. 

Jerpåsen 1994, 1996, Keller 1993, 1994, Gansum 1995). 

Vi besluttet derfor å gå sammen om å etablere et felles 

landskapssyn og begrepsapparat som kunne fungere som 

grunnlag for landskapsarkeologiske analyser. Målet har 

altså ikke vært en dyptpløyende teoretisk utredning, men 

å formulere et landskapssyn som kan danne grunnlag for 

praktisk arbeid. Dette landskapssynet kan også gjøres til 

gjenstand for ytterligere teoretisering. 

Det er vårt håp at den tilnærmingsmåten til landskap 

som er beskrevet nedenfor vil vise seg anvendelig både 

for kulturminnevernet og for den arkeologiske forskningen. 

Metodene som er beskrevet er i prinsippet svært enkle, 

og kan benyttes på ulike måter til forskjellige formål. 

Men selv om prinsippene er generelle, må begreper og 

metoder tilpasses den landskapstype man befinner seg i. 

Et begrep som landskapsrom vil f.eks. få et helt annet innhold 

i Vestlandets sterkt profilerte fjordlandskap enn i flatbygdene 

på Østlandet. 

Vi ønsker å takke Espen Liland for grafisk design av 

forsiden på denne publikasjonen. Ingegerd Holand har 

oversatt oppsummering av metodikken til engelsk. Gansum 

ønsker å rette en takk både til Arnulf Østerdal for 

avklarende diskusjoner og til Tove Solheim Andersen som 

har utført arbeidet med datagrafikk på figurene. Vi vil også 

rette en takk til Ellen Anne Pedersen ved Universitetets 

Oldsaksamling, Mats Widgren ved Kulturgeografiska 

Institutionen i Stockholm, og Mette Eggen ved Institutt 

for landskapsplanlegging, NLH for mangeårig inspirasjon 

og samarbeid. 

Stavanger/Oslo, oktober 1997 

Terje Gansum 

Gro B. Jerpåsen 

Christian Keller 

9



1. Innledning 

I dette arbeidet tar vi utgangspunkt i et arkeologisk 

landskapssyn og en del metoder og begreper til å analysere 

landskap ut fra dette landskapssynet. Vi vil også vektlegge 

landskapets visuelle kvaliteter. 

Arkeologi handler om å finne og grave ut fornminner 

i landskapet, og å trekke kulturhistoriske slutninger ut fra 

dette materialet. Arkeologer har også vært sterkt engasjert 

i arbeidet med å verne om fornminnene gjennom fredning, 

og i å integrere dem i dagens landskap gjennom deltakelse 

i arealplanlegging. 

Innenfor arkeologien finnes det derfor en sterk faglig 

interesse for landskapsanalyse og landskapsplanlegging. 

Likevel har landskapshistorien på mange måter vært overlatt 

til naturvitenskapelige fag som geologi, paleoøkologi 

og paleobotanikk. I sitt forhold til landskap har ofte arkeologene 

hatt et naturvitenskapelig perspektiv, der spørsmål 

som teknologi og ressursutnyttelse har vært dominerende. 

Vi vil her legge mer vekt på de visuelle sidene ved 

landskapet, hvordan det ser ut, og hvordan fortidens mennesker 

har valgt å innrede det landskapet de bodde i. Ved 

hjelp av en del begreper og metoder hentet fra landskapsarkitektur 

vil vi presentere metoder til å beskrive landskapets 

visuelle struktur, og kulturminnenes plassering 

innen denne visuelle strukturen. 

All kulturhistorisk forskning baserer seg på en eller 

annen form for modell eller forhåndsoppfatning. Vår innfallsvinkel 

er at landskap som har vært bebodd av mennesker 

har både en visuell struktur, en kulturell struktur, 

og til sist en arkeologisk struktur. På grunnlag av den visuelle 

strukturen og den arkeologiske strukturen kan den 

kulturelle strukturen forsøkes rekonstruert. 

Metodikken er forholdsvis enkel, og kan varieres nesten 

i det uendelige. Vi har valgt å beskrive bakgrunnen for 

og anvendelsen av de ulike begrepene, og så illustrere med 

noen eksempler. 

Vi håper at denne metodikken vil vise seg nyttig for 

kulturminnevernet. Muligheten til å analysere kulturminnene 

i samspill med landskapet omkring vil forhåpentligvis 

bidra til en bedre integrering av kulturminnene i den 

generelle landskapsplanleggingen. 

Vi håper at det landskapssynet vi presenterer også vil 

vise seg som interessant i ren forskningssammenheng. Vi 

har lagt vekt på å definere begreper og metodikk på en 

slik måte at de kan fungere som underlag for videre analyser 

og metodeutvikling. 

10

AmS-Varia 28 

2. Det visuelle landskapet 

Vi tar utgangspunkt i menneskets evne til å orientere seg. 

Orientering går ut på å strukturere og gjenkjenne omgivelsene, 

og dette gjøres ved å bruke hukommelse og kombinasjonsevne. 

Men mennesket er også et kulturelt vesen, 

og vil i stor grad basere sin orientering på en kulturelt 

overført forståelse. 

Hvordan landskapet oppfattes er tilsynelatende et psykologisk 

spørsmål, men vi mener at det psykologiske her 

ikke kan sees løsrevet fra det kulturelle. Vi har valgt å 

starte med en rent visuell innfallsvinkel, og så nærme oss 

de kulturelle spørsmålene etterhvert. 

Rent visuelt oppfattes landskapet i tre dimensjoner. 

Men ettersom landskapet hele tiden endres og bærer på 

en historie, innehar det også en tidsdybde. Tiden er landskapets 

fjerde dimensjon. Kunnskap om landskapets innhold 

og historie er dels resultat av egen erfaring og hukommelse, 

og dels overført kunnskap som er kulturelt 

betinget. 

Vår oppfatning av tid som et lineært fenomen er ikke 

allmenngyldig. I mange kulturer, også i vår nære fortid i 

bondesamfunnet, er tid et syklisk fenomen, nært knyttet 

til naturens og landskapets syklus (Frykman og Löfgren 

1994:19-42). 

Persepsjon betegner hvordan omgivelsene oppfattes 

med sansene. Persepsjonspsykologien studerer bl.a. hvordan 

mennesker oppfatter og gjenkjenner det de ser. Gjenkjennelse 

er avhengig av hva en har sett før, og ved hjelp 

av dette er det mulig å forstå og tolke det en ser (Gabrielsen 

1985, Tuan 1990). 

Innenfor psykologi og landskapsarkitektur, som er de 

fagene vi bygger på, legges det størst vekt på den individuelle 

erfaringen. I de kulturhistoriske fagene er det mer 

naturlig å legge vekt på at mennesker med samme bakgrunn, 

samme profesjon, eller samme kultur har en del 

grunnleggende ting felles som gjør at de oppfatter landskapet 

på samme måte. Det vil være individuelle forskjeller 

når det gjelder erfaringer og oppfatninger også innenfor 

en og samme kultur, men disse vil likevel være variasjoner 

innen samme kulturelle ramme. 

Persepsjon vil dermed være både individuelt og kulturelt 

betinget. I arkeologisk sammenheng er dette viktig, 

fordi vi ikke kan forutsette at vår måte å «se» et landskap 

på i dag er et fenomen med gyldighet til alle tider og for 

alle kulturer. 

Mens persepsjon er rettet mot hvordan omgivelsene 

oppfattes rent visuelt, er «landskapsoppfatning» et langt 

videre begrep, som også innebærer en tolkning av det som 

oppfattes. Det landskapet som oppfattes kan ikke sees løsrevet 

fra den som oppfatter landskapet. 

Landskapet omfatter i prinsippet alt som befinner seg 

innen et geografisk område. Men det er ikke et enkelt 

menneske gitt å forholde seg til alt, det ligger utenfor vår 

fatteevne. Å forstå noe er å redusere det og sette det inn i 

en kjent forståelsesramme (Gren 1994:91). Av alt det som 

er til stede i et landskap gjør man alltid et utvalg av elementer 

som man forholder seg til, og det er dette utvalgte 

eller reduserte landskapet man «ser». 

Landskapsoppfatning har dermed sammenheng med 

hvilke element i landskapet man legger merke til, men 

også hvordan man tolker dem, og hvilket betydningsinnhold 

man tillegger dem. 

Arkeologen Gordon Childe skrev i 1958: 

...the environment that affected a prehistoric society was 

not that reconstructed by geologists and paleoecologists 

but known or knowable by the society with its then existing 

material and conceptual equipment.» (Childe 1958:73) 

Profesjon 

Profession 

Kultur 

Culture 

Individ 

Fig. 1. Landskapsoppfatning kan illustreres som en serie kinesiske 

esker inni hverandre. Selv om det er forskjeller på individnivå 

vil det være endel fellestrekk innen samme yrke og 

profesjon. Uansett individuelle og yrkesmessige forskjeller vil 

det være en del fellestrekk som er kulturelt betinget. 

Fig. 1. Landscape perception may be illustrated as a set of 

Chinese boxes placed inside each other. Although some 

perceptions will vary from person to person (the inner box), 

people within the same occupation or profession will have certain 

values in common (the middle sized box). In spite of individual 

and professional differences there will be a set of common 

perceptions that are culturally determined (the outer box). 

11



Det er ikke mulig å snakke om en universell eller 

allmennmenneskelig landskapsoppfatning. Landskapsoppfatning 

er først og fremst et kulturelt fenomen. Ettersom 

kulturer endrer seg over tid, vil også landskapsoppfatningen 

endre seg. 

Arkeologisk sett betyr dette at ett og samme landskap 

blir oppfattet på ulike måter gjennom ulike perioder. 

Landskapselement som har stor betydning i én periode 

kan være uten betydning i den neste, alt ettersom næringsgrunnlag, 

teknologi og ideologi skifter. Andre landskapselement 

igjen kan beholde sin betydning upåvirket av de 

kulturelle endringene. 

12

AmS-Varia 28 

3. Visuell strukturering av landskap 

3.1. Innledning 

Arkeologer har manglet et egnet begrepsapparat og gode 

metoder til å beskrive og analysere landskap. Ved å trekke 

inn landskapsarkitektur mener vi å ha funnet egnede måter 

til å beskrive topografien og selve landskapsformasjonene 

(Lynch 1992, Norberg-Schulz 1980, 1993, 1996, 

Lorange 1984, Feste & Oterholm 1973). I utgangspunktet 

tror vi at lokaltopografien har spilt en viktig rolle i 

innredning av landskapet, og at denne vil være en viktig 

variabel i en landskapsanalyse. Ved å benytte landskapsarkitektonisk 

metodikk og begrepsapparat på et arkeologisk 

problemsett håper vi å åpne for nye måter å forstå 

landskapet på, som kan være til nytte for både forskningen 

og kulturminnevernet. 

Men landskapsarkitekturen har en begrensning, idet 

den sjelden vektlegger tidsdybden i landskapet. Innenfor 

landskapsarkitektur blir de synlige historiske kvalitetene 

i landskapet lett redusert til estetiske verdier. Disse sidene 

er ikke uvesentlige, men det historiske perspektivet, eller 

tidsperspektivet, blir lett en tilleggsinformasjon løsrevet 

fra landskapet som helhet. Det blir visuelt beskrivende, 

men ikke forklarende (Lynch 1992, Lorange 1984, Feste 

& Oterholm 1973). 

Vår innfallsvinkel er også hentet fra fagene arkeologi 

og religionshistorie, og fellesnevneren er det menneskelige 

geografiske orienteringssystem. (Arkeologi: Welinder 

1992, 1993, religionshistorie: Eliade 1987). 

Når man arbeider med rent visuelle landskapsanalyser 

er det særlig to perspektiv som er sentrale. For det første 

må landskapet betraktes som en overflate. For det andre 

må landskapet observeres i et menneskelig perspektiv, altså 

slik det oppfattes med mennesket som observatør og målestokk. 

Dette som en motvekt til å se på landskapet i fugleperspektiv 

som på et kart. 

3.2. Landskapsrom 

Landskapsrom er det mest sentrale begrep i metodikken, 

men noen entydig definisjon av dette begrepet finnes ikke. 

Landskapsrommet er sammensatt av gulv, vegger og tak. 

De flate områdene utgjør gulvet, mens elementer som åser 

og fjellvegger danner veggene. Himmelen er taket. Et kriterium 

for et landskapsrom er at det har en sammenhengende 

flate eller et gulv. Det vil som regel være veggene 

som avgrenser rommet, men det kan også avgrenses ved 

at gulvflaten blir brutt, for eksempel av et utstikkende nes, 

en lav kolle eller bergrygg. Det kan også skje ved at flaten 

knekker slik at det dannes et trinn som bryter flaten eller 

gulvet. 

For landskapsarkitektene kan også vegetasjon danne 

vegger og avgrensninger av rommet. I arkeologisk sammenheng 

er dagens vegetasjonsgrenser irrelevant. Se 

nedenfor. 

Landskapsrom er et fenomen som finnes i landskapet 

– og som er en del av landskapets topografi. Spørsmålet 

blir i hvilken grad menneskene har forholdt seg til denne 

topografien – herunder landskapsrom – i sin strukturering 

av landskapet. 

Generelt kan man snakke om storskala og småskala 

landskap. I et storskala landskap med grove landskapselementer 

og store sammenhengende flater er de store 

landskapsrommene dominerende. Et småskala landskap 

med et mer oppbrutt preg og vekslinger over korte avstander, 

vil være preget av små landskapsrom. 

Et stort landskapsrom vil gjerne være sammensatt av 

flere mindre rom skilt fra hverandre av små former i terrenget, 

som lave høydedrag og framstikkende nes. Disse 

rommene er det igjen mulig å dele opp i mindre enheter. 

Et landskap kan altså bestå av et hierarki av landskapsrom 

fra store, overordnete rom til små lokale enheter. De 

mindre enhetene vil alltid utgjøre deler av de større, og 

tilsammen danner de et helhetlig landskapsbilde (Lorange 

1984:63). 

Inndeling av et landskap i landskapsrom kan gjøres 

utfra ulike skalaer. Landskapsrommene i stor skala vil 

gjerne være umiddelbart fattbare og blir mer framtredende 

ved et høyt ståsted i terrenget. De mindre landskapsrommene 

avgrenses mer av de små formene i terrenget, 

som åkerholmer, bekkedrag osv., og blir mer framtredende 

med et lavt ståsted. Begrepsparet over- og underordnete 

landskapsrom kan være egnet til å beskrive avgrensning 

av rom innenfor ulike skalaer. 

Landskapsrommene er altså gitt av terrengets former, 

men hvordan landskapsrommene oppfattes vil avhenge 

av hvor de oppfattes fra. For arkeologer er det naturlig å 

velge kulturminnene som ståsted ved avgrensning av rom. 

Kulturminnenes plassering vil på denne måten virke bestemmende 

for hvilke landskapsrom som oppfattes. 

13



Grense for landskapsrom 

Landscape room boundaries 



Synsfelt 

Field of vision 

Synsfelt 

Field of vision 

Observatør 

Observer 

Fallende «trinn» i terrenget sperrer for utsyn. 

A falling «step» in the landscape creates a 

visual discontinuity. 

Stigende «trinn» i terrenget sperrer for utsyn. 

A rising «step» in the landscape impedes the 

field of vision. 



Observatør 

Observer 



Fig. 2. Landskapsrom består av en sammenhengende flate som danner gulv, og av vegger i form av åser eller vegetasjonskanter. Brudd 

i gulvflaten kan også oppfattes som en avgrensning av rommet. 

Fig. 2. Landscape rooms are constituated by continuous surface which appear as the «floor», and by hillsides or vegetation boundaries 

creating the «walls». Discontinuity in the surface «floor» may also create edges that constituate room boundaries. 

3.2.1. Kulturminner og rom 

Det er åpenbart en viss sammenheng mellom kulturminnenes 

plassering og den visuelle strukturen i landskapet. Vi 

har valgt å se på forholdet mellom synlige kulturminner 

og landskapsrom. 

Når vi som arkeloger skal finne fram til struktureringselementene 

og rommene i et landskap må vi tenke oss 

Fig. 3. Landskapsrom kan ligge inni hverandre. Hvilket rom 

som oppfattes vil avhenge av hvor i landskapet en befinner seg. 

Ved et høyt ståsted oppfattes de større rommene, og ved et lavt 

ståsted oppfattes de mindre. 

Fig. 3. Landscape rooms may be situated inside each other. The 

location of the observation point will determine what rooms may 

be perceived. From an elevated point like a hilltop, the larger 

rooms will be the most dominant, while the smaller rooms will 

appear insignificant. Contrary, the smaller rooms will appear 

more significant when observed from from a lower point in the 

landscape, while the boundaries of the larger rooms may be 

barred from view. 

14 

landskapet uten dagens vegetasjon og moderne bebyggelse, 

og forsøke å rekonstruere den forhistoriske situasjonen. 

Vegetasjonen vil være det største usikkerhetsmomentet, 

og skal man se bort fra den blir man stående igjen 

med de geologiske hovedformene og et nakent landskap. 

Det enkleste er å velge å se helt bort fra vegetasjonen, og 

konsentrere seg om hovedformene. Et alternativ er å forsøke 

å rekonstruere det fortidige vegetasjonsbildet, men 

dette er meget krevende og vil alltid være beheftet med 

stor usikkerhet. 

I det følgende vil vi presentere begreper som vi selv 

har kommet fram til og benyttet i undersøkelser, og som 

vi har funnet brukbare for å kunne beskrive kulturminnenes 

plassering i forhold til landskapsrommene. 

Begrepet henvendelse har med utsyn fra kulturminner 

å gjøre, og beskriver hvordan kulturminnene forholder seg 

til de omgivende landskapsrom. Fra et kulturminne vil det 

ofte være utsyn i en spesiell retning, for eksempel til et 

spesielt landskapsrom. Vi kan da si at kulturminnet «henvender 

seg» til dette landskapsrommet (se også s. 38). 

Foreløpig er dette bare prøvet ut på gravminner fra 

jernalder, og disse undersøkelsene viser at haugene oftest 

plasserer seg i kanten av landskapsrom og henvender seg

AmS-Varia 28 

3. Visuell strukturering av landskap 

«RUNDSKUE» 

Graven henvender seg 

i alle retninger. 

«ON THE TOP» 

The gravemound addresses 

all the surrounding 

landscapes in a 360 

degrees view. 

«UNDER TOPPEN» 

Graven henvender seg til et 

nærområde. 

«BELOW THE TOP» 

The gravmound addresses 

the landscape directly 

below. 

«RYGGEN MOT VEGGEN» 

Utsikt fra graven er blokkert i 

en retning. 

«BACK TO THE WALL» 

The view from the grave is 

blocked in one direction. 

«PÅ KANTEN» 

Graven har utsikt i flere 

retninger, men henvender seg 

til ett nærområde. 

«ON THE EDGE» 

Long-distant view in several 

directions, but the grave 

addresses a particular 

landscape nearby. 

«ISOLERT» 

Graven er avsondret fra 

omgivelsene. 

«SECLUDED» 

The grave is isolated from 

its surroundings. 

Fig. 4. Gravhauger kan være plassert i terrenget på svært ulike måter. Ved å kartlegge utsikt fra gravhaugene, og hva det er utsikt til, 

kan en få en oppfatning av hva gravhaugene henvender seg til - et nærområde, til havet, eller til horisonten langt borte. 

Fig. 4. Burial mounds may be located in a variety of ways. By mapping the view from the mounds, and what is actually seen in that 

view, we can get an idea of what the mounds are addressing; a nearby area, the ocean, or the distant horizon. 

til disse. For eksempel kan et gravfelt ligge litt nedenfor 

en bakketopp, eller inntil et høydedrag som sperrer utsikten 

i en eller flere retninger. Det kan virke som om gravene 

ligger «med ryggen til» bakketoppen og henvender 

seg mot det åpne landskapet, se fig. 4. (Keller 1993:64 

fig. 3). 

Fra et kulturminne kan man ha utsyn over et større 

landskapsområde, av og til helt ut til horisonten. Dersom 

dette område ikke utgjør en sammenhengende flate, kan 

vi si at kulturminnet henvender seg til et nærområde og et 

fjernområde. Eksempelvis kan et kulturminne henvende 

seg til et nærområde i form av et landskapsrom, og et fjernområde 

i form av en horisont. 

Motsatt kan en snakke om innsyn til kulturminner. Innsyn 

betegner hvor en kan se kulturminnet fra. Innsyn og 

utsyn i forhold til et kulturminne stemmer ikke nødvendigvis 

overens med landskapsrommet. Enkelte kulturminner 

ligger slik til at de kan ses fra lang avstand og store 

områder, uavhengig av landskapsrom. Dette har sammenheng 

med kulturminnets plassering, utseende og silhuettvirkning. 

I spørsmålet om innsyn til kulturminner kan vi snakke 

om nærvirkning og fjernvirkning (Gabrielsen 1985:57). 

Kulturminner som er ment å ha en monumental virkning 

kan være plassert ut fra et bevisst forhold til nær- og fjernvirkning. 

Arkitekter benytter ofte begrepsparet innadvendt/utadvendt 

for å beskrive lignende fenomener (se f.eks. Lynch 

1992:71). I arkeologisk sammenheng kan en slik begrepsbruk 

være relevant, men ordbruken innebærer en større 

grad av tolkning enn den rent visuelle terminologien som 

er benyttet ovenfor. En annen formulering, som også innebærer 

en tolkning, kan være å betegne kulturminnenes 

beliggenhet som offentlig eller privat. 

Begrepsparet ekskluderende/inkluderende er ment å 

beskrive en annen egenskap ved f.eks. gravhaugers beliggenhet. 

Hvis disse ligger i et område eller på en høyde der 

det ikke er plass til flere hauger kan dette kalles en ekskluderende 

beliggenhet. Hvis det derimot er god plass til 

flere anlegg vil beliggenheten være inkluderende. 

3.2.2. Andre struktureringselementer 

Persepsjonsteori går blant annet ut på å forklare hvordan 

øyet og hjernen ordner synsinntrykk. I forhold til landskap 

betyr dette at synsinntrykket av landskapet blir oppdelt 

i ulike element. Av landskapsarkitekter blir dette 

framstilt som et universelt fenomen, noe som er psykologisk 

betinget og dermed allmenngyldig. 

15



I det landskapssynet som er presentert ovenfor legger 

vi vekt på at persepsjon delvis er avhengig av kulturell 

bakgrunn. Blant de struktureringselementene som landskapsarkitektene 

legger vekt på vil altså en del være 

allmennmenneskelige, mens andre er mer kulturelt betinget. 

Begrepene nedenfor er hentet fra Lynch (1992), men 

vi har valgt å bruke de norske begrepene, som er modifisert 

av Feste og Oterholm (1973). 

1. Kanter/grenselinje 

er avgrensende element i landskapet med lineær karakter. 

Virkningen av en kant forsterkes ved kontinuerlig 

form, økende lineær karakter eller når den opptrer 

som en barriere. Kanter kan også være gjennomtrengelige 

grenselinjer eller forbindelsesledd mellom 

ulike arealkategorier. Eks: Fjellsider, dalsider, vegetasjonsgrenser 

og vannkanter. 

2. Bevegelseslinjer/passasjer 

er lineære element i landskapet som gir naturlige 

framkomstmuligheter og grunnlag for visuelle passasjer. 

De er også visuelle passasjer. Landskapet oppleves 

ofte fra bevegelseslinjene, og landskapsopplevelsen 

er derfor i stor grad avhengig av utsynet fra disse. Eks: 

Elver, daler, strandlinjer, stier og vegetasjonsfrie korridorer. 

Oppfatningen av hva som er passasjer og bevegelseslinjer 

vil være kulturelt betinget, og dermed endres over 

tid. 

3. Distrikt 

er naturlig avgrensete områder som har samlende eller 

enhetlig preg. Avgrensningen kan være klar eller 

diffus. Et distrikt kan ha ett eller flere landskapsrom 

innen sine grenser, og et større landskapsrom kan bestå 

av flere distrikt. Distrikt kan oppleves innenfra og 

utenfra. Eks: Dalrom, visuelt avgrensbare og veldefinerte 

vegetasjonssamfunn, avgrensete områder knyttet 

til vann. 

Distriktsinndelingen vil ofte være nært knyttet til dagens 

kulturlandskap, og dermed være av begrenset gyldighet 

i en arkeologisk sammenheng. Innen landskapsklassifisering 

bruker en nå ofte andre begreper som 

erstatning for distrikt, som f.eks. landskapsområde. 

4. Knutepunkt 

kan være viktige krysningspunkt mellom forskjellige 

bevegelseslinjer (stier, veier, transportlinjer), eller en 

sentral kjerne i et distrikt. Sterk grad av identitet styrker 

et knutepunkt. Spesielle utsiktspunkt vil kunne oppleves 

som knutepunkt i landskapet. Et distrikt i liten 

skala vil kunne være et knutepunkt i stor skala. Eks: 

Bebyggelse, veikryss, møtested, sammenløpende elver, 

elveos, en kolle m.m. 

Lokalisering av kommunikasjonslinjer og bebyggelse 

er av de ting som forandrer seg sterkest i et landskap. 

Knutepunktene i et landskap vil derfor endres over tid. 

Ofte er det mulig å påvise hvordan knutepunkt flyttes 

og endres gjennom historien. 

5. Landemerker 

er markerte punkter i terrenget. Landemerker kan opptre 

i forskjellig skala og dermed påvirke større eller 

mindre områder. De kan også framstå som orienteringspunkt 

i landskapet. Eks: et særpreget og dominerende 

tre, et markert fjell, et byggverk. 

Hva som oppfattes som landemerker vil være høyst 

relativt. Gamle landemerker kan f.eks. utkonkurreres 

av nye og mer dominerende konstruksjoner. Videre vil 

de være svært avhengige av hvilket betydnings- eller 

meningsinnhold som tilskrives dem. Landemerker er i 

stor grad et kulturelt betinget fenomen. 

16

AmS-Varia 28 

4. Kulturminner, kilder og 

meningsinnhold 

Kulturminner kan betraktes både som kilder til arkeologisk 

forskning, og som meningsbærende landskapselement. 

Som kilder er de ofte blitt løsrevet fra landskapet forøvrig. 

En av grunnene til dette er at de har blitt beskyttet 

gjennom en egen særlov – kulturminneloven. Arkeologene 

selv har også bidratt til å isolere kulturminnene fra landskapet, 

ved å betrakte dem som vitenskapelige objekt. 

Som meningsbærende landskapselement blir kulturminner 

derimot ofte betraktet som noe som er med på å gi 

landskapet karakter og innhold. Dette bidrar til å plassere 

dem i en større landskapsmessig helhet. 

I et bosetningshistorisk perspektiv fokuseres det på 

kulturminnenes opprinnelige funksjon og deres betydning 

i fortiden. Ved å fokusere på miljø og landskap i bred forstand 

er det selve landskapshistorien og alle aspektene ved 

den som blir interessant. Dette innebærer bl.a. at kulturminnenes 

meningsinnhold er viktig gjennom hele landskapshistorien, 

selv etter at de har mistet sin opprinnelige 

funksjon. Mats Burström har argumentert for at kulturminner 

ofte blir tillagt nye meninger og funksjoner ettersom 

kulturen rundt dem forandres (Burström 1993). De 

er meningsbærere i landskapet. 

Innenfor arkeologisk landskapsforskning er man opptatt 

av helheten i landskapet. I dette ligger erkjennelsen at 

menneskene har preget hele landskapet, både i form av navn 

og tradisjoner og i form av enkeltminner og andre fysiske 

spor. Derfor er totaliteten viktigere enn enkeltminnene. 

Både landskapet i seg selv og de menneskelagde sporene 

i landskapet er av kulturhistorisk betydning. I et slikt 

perspektiv er det en håpløs oppgave å skille ut hvilke 

menneskelagde spor som skal få status som kulturminner. 

Et kulturminne kan best defineres som et sted hvor 

sporene fra fortiden er spesielt tydelige. Dette løser imidlertid 

ikke problemet med å skille mellom kulturminnene 

og resten av landskapet, siden landskapet i seg selv svært 

ofte er et kulturminne. 

Et kulturminne – betraktet som kilde til forskning – skiller 

seg ikke fra det øvrige landskapet. Både kulturminnet og 

landskapet omkring inneholder viktige data til kulturhistorisk 

forskning. Et kulturminne kan være avgrenset fra 

landskapet omkring ved at det utgjør en konstruksjon eller 

et kompleks av konstruksjoner. Det kan også skille seg 

ut ved at data-mengden er vesentlig større enn i området 

forøvrig. 

De fleste av oss har en forestilling om et kulturminne 

som noe konkret som skiller seg fra omgivelsene. Skal vi 

kunne bruke begrepet kulturminne i en landskapsanalyse, 

må vi gå nærmere inn på dette spørsmålet. 

Kevin Lynch mener at vår oppfatning av omgivelsene 

består av tre ulike komponenter: Identifisering, struktur 

og meningsinnhold. Identifiseringen består i å skille ut et 

objekt fra omgivelsene. Med struktur menes at objektet 

skal inngå i et romlig forhold til andre element. Meningsinnhold 

innebærer at objektet skal kunne innpasses i vår 

forståelse av omgivelsene (Lynch 1992:8). Dette siste betyr 

i realiteten at vi tilskriver kulturminner en mening eller 

betydning, i tråd med vår oppfatning av virkeligheten. 

Et kulturminne – som meningsbærende objekt – skilles ut 

som et eget objekt i landskapet gjennom det meningsinnhold 

det tilskrives. Det er ikke mengden av spor fra fortiden 

som bestemmer et kulturminne, men vår forestilling 

om kulturminnet som eget objekt. 

Det vesentlige blir dermed ikke kulturminnet selv, men 

den betydning en person eller gruppe tilskriver det. 

Et spørsmål blir om et kulturminne må være synlig på 

overflaten for å komme inn under denne definisjonen. Etter 

vår oppfatning er det ikke synligheten, men meningsinnholdet 

som gjør f.eks. en steinalderlokalitet til et kulturminne. 

En naturformasjon kan også få status som kulturminne 

dersom den tilskrives en bestemt historisk eller 

symbolsk verdi. 

17



5. Kulturell strukturering av landskap 

5.1. Innredning og kulturell struktur 

Vi mennesker er ikke bare passive tilskuere til landskapet 

og landskapsendringene, vi deltar også i endringene av 

landskapet. Vi omformer aktivt landskapet til å passe med 

våre egne behov, enten disse er av økonomisk, sosial eller 

ideologisk art. 

Det har vært vanlig å betrakte omformingen av landskapet 

primært som et resultat av økonomisk og teknologisk 

utvikling, altså en funksjonalistisk forklaring. I tråd 

med dette har geografene primært vært opptatt av organiseringen 

av landskapet. 

Kanskje er det mer fruktbart å se på den fysiske omformingen 

av et landskap som ledd i en prosess som vi 

kan kalle innredning. 

Vi vet alle hva det vil si å flytte inn i en ny leilighet. 

De fysiske rammene er gitt, men vi må innrede leiligheten 

med våre egne møbler og ting før vi føler at leiligheten 

er kjent, at vi er «hjemme». Senere vil nye generasjoner 

innrede leiligheten på sine egne måter, i pakt med nye 

moter, ny smak, nye behov (Rolness 1995:8) 

For at vi skal føle at landskapet er kjent, at det er 

«hjemme», må det innredes. Den fysiske omformingen 

har vi allerede nevnt, i tillegg kommer ting som navn og 

tradisjoner. Alt dette skal til for at en større gruppe mennesker 

skal kunne kommunisere om landskapet, for at de 

skal føle seg hjemme. Landskapet må kunne oppfattes som 

meningsfylt for de menneskene som bor der. 

Innredningen må forholde seg til de fysiske muligheter 

og begrensninger landskapet gir. I tillegg vil det i et 

samfunn være en rekke andre begrensninger, som for eksempel 

teknologi, eiendomsrett, grenser og bruksrettigheter. 

Innredning av et landskap betegner altså ikke bare 

fysisk omforming av landskapet, men omfatter i like stor 

grad de kognitive og sosiale prosesser som ligger til grunn 

for organiseringen av landskapet. Innredningen må skje i 

samsvar med kulturelle normer og verdier i samfunnet. 

Disse omfatter en rekke aspekt som byggeskikk, teknologi, 

ideologi og rettsoppfatning, for å nevne noen. 

En kan derfor si at mennesker skaper kulturelle strukturer 

i landskapet, som er et resultat av innredning. Deler 

av disse strukturene har nedfelt seg fysisk og er direkte 

observerbare, mens andre deler vil være skjult. Nils Georg 

Brekke har brukt begrepet underliggende struktur, som 

han mener finnes i alle typer kulturlandskap. Han poengterer 

at denne struktur betegner «trekk ved det fysiske 

miljø og den historiske utvikling som ikkje ligg opp i dagen», 

men som er avhengig av kunnskap (Brekke 1987, 

se også Nasjonale verdier og vern av kulturmiljøer 1993: 

40-41). 

Innredning av landskap betegner den prosess at mennesker 

gjør et landskap til sitt eget. Innredningen består av 

både materielle ytringer som boplasser, produksjonsflater, 

kommunikasjonslinjer og sakrale anlegg, og av immaterielle 

ytringer som rettigheter, navn, tradisjoner og oppfatninger 

om landskapet. Innredning er uttrykk for en 

bakenforliggende kulturell struktur. 

Endringene i landskapet kan betraktes enten som ledd 

i en innredningsprosess, eller som et skifte fra en kulturell 

struktur til en annen. Det kan altså skje endringer innenfor 

en kulturell struktur selv om hovedstrukturen fortsatt 

ligger fast. Men det kan også skje endringer som følge av 

brudd i den kulturelle strukturen, f.eks. i forbindelse med 

avfolking, innvandring og ødefaser. 

Et interessant historisk spørsmål er hvem som egentlig 

står for innredningen. Ofte vil innredningen foregå 

lokalt, dvs. at alle beslutninger som berører innredningen 

tas lokalt. Men krefter utenfor lokalsamfunnet kan også 

påvirke innredningen. Hvem besluttet f.eks. hvor bygdeborgene 

skulle ligge, hvordan byene ble inndelt, eller hvor 

kongeveiene skulle gå Ettersom samfunnet blir organisert 

i større enheter flyttes også en del av beslutningsprosessen 

ut av lokalmiljøet. 

Endringer i beslutningsprosessen er altså et fenomen 

som også påvirker landskapet. 

5.2. Arkeologisk struktur 

Ovenfor har vi forsøkt å forklare hvordan kulturelle strukturer 

nedfeller seg i landskapet. Arkeologens oppgave er 

den motsatte – nemlig å bruke de materielle sporene til å 

avdekke slike kulturelle strukturer. Kulturminnene i et 

landskap kan sies å være de fysiske rester av en forsvunnet 

kulturell struktur. Vi har forsøkt å se litt nærmere på 

hva som faktisk skjer når arkeologen går inn i et landskap 

for å finne kulturspor. 

En arkeolog vil alltid ha en forestilling eller forhåndsoppfatning 

om hva man kan finne og hvordan ulike kulturminnetyper 

er plassert i terrenget. Etterhvert som man blir 

18

AmS-Varia 28 


Bunnefjorden 

Bunnefjorden 

50 Nøstvet 

50 

Siktlinje / Sightlline 

Siktlinje / Sightline 

Bygdeborg Tjuvåsen 

Hillfort Tjuvåsen 

Årungen 

Årungen 

Vei mot Ås 

Korsegården 

Trail to Korsegården 

TAPT RELASJON 

Fjord - steinalderboplasser 

LOST RELATIONSHIP 

Fjord - Stone Age sites 

VISUELL RELASJON 

VISUAL RELATIONSHIP 

Fig. 5. Til venstre vises et utvalg av steinalderlokaliteter ved Bunnefjorden i Akershus. Opprinnelig lå de ved stranden til et fjordsystem 

som så helt annerledes ut enn dagens Bunnefjord. Disse lokalitetene har mistet relasjonen til fjordsystemet på grunn av 

landhevningen. (Kilde: Akershus fylkeskommune.) 

Til høyre vises en bygdeborg fra jernalderen- Tjuvåsen. Borgen er anlagt på det punktet i landskapet som gir den beste oversikt over 

Bunnefjorden, og det er rimelig å anta at denne plasseringen er bevisst. Bygdeborgen har altså en visuell relasjon til fjorden. En kan også 

tenke seg fjorden som en bevegelseslinje og Tjuvåsen som et landemerke (se pkt. 3.2.2. og 6.1.). (Kilde: U.O., Top.Ark. og egne reg.) 

Fig. 5. Top left. Illustration of a lost relationship between a number of Stone-Age sites and certain landscape features in the Bunnefjord 

area near Oslo. Originally, the sites were located on the shores of a fjord-system which was very different from what it looks at the 

present. Today, the sites have lost their visual relationship to the fjord due to a significant land-rise. (Source: Akershus fylkeskommune.) 

Top right. An Iron Age hillfort in the same area. The fortification is located at the only spot which offers a full-length view of fjord, and 

it may be presumed that this was a deliberate choice. In other words, the hillfort has a visual relationship to the fjord. It is also possible 

to regard the fjord as a line of communication and the hillfort as a landmark. (Source: U.O., Top.Ark. and own reg.) 

bedre kjent vil denne forhåndsoppfatningen justeres, slik at 

arkeologens forståelse øker. Etter en tid er det mulig å avdekke 

et «mønster» i kulturminnenes beliggenhet, og arkeologen 

vet etterhvert intuitivt hvordan kulturminnene ligger 

plassert i landskapet. Vi har valgt å bruke begrepet arkeologisk 

struktur som betegnelse på denne type mønster. 

En arkeologisk struktur er de materielle rester av en kulturell 

struktur i et landskap. 

Det å avdekke en arkeologisk struktur er imidlertid 

ikke noen objektiv prosess. Strukturen vil alltid være avhengig 

av hvordan arkeologen tolker kulturminnene i landskapet, 

og sammenhengen mellom dem. 

Vi kan dele begrepet arkeologisk struktur opp i tre 

hovedelement – relasjoner, sammenhenger og kronologi. 

5.2.1. Relasjoner 

En del kulturminnetyper vil ha klart funksjonell tilknytning 

til bestemte landskapselement. En nausttuft vil forholde 

seg til den fortidige strandlinjen, et jernvinneanlegg 

til forekomster av myrmalm, osv. Andre kulturminner 

behøver ikke ha en beliggenhet som kan forklares funksjonelt, 

men kan likevel ha klare relasjoner til visse 

landskapsformasjoner. Vi vil senere vise hvordan visse 

typer fornminner synes å forholde seg til spesielle formasjoner 

og landskapsrom. 

Eksempelvis kan det synes som om gravhauger ofte 

19



Bunnefjorden 

Bunnefjorden 

Fossen 

Mølla 

Sagstua 

Fløyspjeld 

Nymølla 

Østre Mølle 

FROEN GÅRD 

Bonn-plassene 

Kvernstua 

Nymølla 

Nye Kvernstua 

Grønlund 

Frydenlund 

FUNKSJONELLE RELASJONER 

Sager og møller med relasjon 

til Årungsbekken 

Årungen 

FUNCTIONAL RELATIONSHIPS 

Sawmills and grainmills in relation to the brook of Årungen 

SAMMENHENGER 

Husmannsplasser under 

Froen hovedgård 

DEPENDENCIES 

Crofts under the main holding of Froen 

Årungen 

Fig. 6. Til venstre vises et antall møller og sagbruk fra ulike tidsaldre (1500-1900). Alle har på en eller annen måte benyttet vannføringen 

i Årungsbekken som drivkraft. Det er altså en funksjonell relasjon mellom disse anleggene og Årungsbekken. 

Til høyre vises husmannsplasser under Froen hovedgård. Hovedgården eide jorda, og husmennene leverte bl.a. arbeidskraft til gården. 

Det var altså en juridisk og funksjonell sammenheng mellom husmannsplassene og hovedgården. (Kilde: Akershus fylkeskommune.) 

Fig. 6. Top left. Demonstration of the functional relationship between a number of waterpowered grain- and sawmills and the small 

river from Lake Årungen to the Bunnefjord. All of them have, in one way or another, exploited the energy from the river. There is, in 

other words, a functional relationship between these installations and the river. 

Top right. Demonstration of the dependency between the main holding, Froen, and its crofts. Froen was the over-all landowner, and 

the crofters paid their land-rent through mandatory work for the main farm. There was a juridical and economic interdependence 

between the crofters and the farmer on Froen. (Source: Akershus fylkeskommune.) 

ligger på høydedrag eller med utsikt over sjøen, mens 

helleristninger har svært ulike plasseringer i terrenget. 

Dette har trolig sammenheng med religiøse og ideologiske 

forestillinger som ikke uten videre kan forklares i dag. 

Vi kan altså hevde at gravhaugene har en relasjon til 

høydedraget de ligger på, på samme måte som det er en 

klar relasjon mellom naustet og strandlinjen. 

Kulturminnenes landskapsrelasjoner beskriver forholdet 

mellom de enkelte kulturminner og bestemte landskapsformasjoner. 

Som nevnt er relasjoner mellom kulturminner og landskapselement 

ikke objektivt til stede i landskapet. Hvilke 

relasjoner man «ser» vil være avhengig av hvilket betydningsinnhold 

som tilskrives kulturminnene. Relasjonene 

vil derfor alltid være preget av arkeologenes hypoteser. 

5.2.2. Sammenhenger 

En del kulturminner har åpenbart sammenheng med hverandre. 

Noen av disse sammenhengene er funksjonelle, ved 

at de har inngått i et samspill eller en prosess. Eksempelvis 

kan det være sammenheng mellom et gårdsanlegg, et 

gravfelt og en nausttuft, i den forstand at de er samtidige 

og at de har fungert som del av et felles sosialt og/eller 

funksjonelt system. 

Ofte kan det være vanskelig å påvise en konkret sammenheng 

mellom kulturminner. Selv om det f.eks. er flere 

steinalderlokaliteter i samme område kan det være van- 

20

AmS-Varia 28 


skelig å fastslå om de er samtidige, om de har vært brukt 

av de samme menneskene, eller om de representerer forskjellige 

grupper. 

Men sammenhengen mellom kulturminner behøver 

ikke være funksjonell. Ideologiske kulturminner som graver 

og helleristninger, kan henge sammen ved å inngå i en 

religiøs eller sosial strukturering av landskapet. 

Sammenheng mellom kulturminner beskriver hvordan kulturminnene 

i et landskap forholder seg til hverandre. 

Heller ikke sammenhenger er objektivt tilstede i landskapet, 

men vil være resultat av arkeologenes modeller 

og tolkninger. 

5.2.3. Kronologi 

Kulturelle strukturer vil alltid ha en viss varighet, men vil 

også endres over tid. Et landskap kan inneholde kulturminner 

fra flere ulike perioder, og i slike tilfeller vil tidsperspektivet 

bli et nødvendig element i en arkeologisk 

struktur. Arkeologisk struktur har derfor også et diakront 

aspekt, i den forstand at den kan romme flere tidsfaser. 

Ovenfor har vi omtalt relasjoner og sammenhenger 

først og fremst som synkrone fenomen, altså noe som forutsetter 

en viss samtidighet. Men relasjoner og sammenhenger 

er også sentrale begrep når man skal behandle landskap 

i et tidsperspektiv. 

5.2.4. Relasjoner og kronologi 

Når det gjelder forholdet mellom disse to begrepene er 

det naturlig å ta utgangspunkt i landskapsformasjonene. 

På samme måte som kulturminner kan tilskrives et betydningsinnhold, 

kan landskapsformasjoner betraktes som 

meningsbærende (jfr. kapittel 2. om landskapsoppfatning). 

Forholdet mellom relasjoner og kronologi kan deles 

opp i tre ulike fenomen. Et kulturminne kan miste relasjonene 

til en landskapsformasjon, og det kan inngå i nye 

relasjoner. En landskapsformasjon kan også inngå i relasjoner 

til kulturminner fra ulike perioder. 

En steinalderboplass anlagt på en strand kan f.eks. 

miste relasjonen til stranda ettersom landet hever seg. Likeledes 

kan et gravfelt avskjæres fra omgivelsene på grunn 

av moderne bebyggelse. Tap av landskapsrelasjoner er 

trolig et av de største problem kulturminnevernet står overfor 

i dag. 

Kulturminner kan også inngå i nye relasjoner. Her kan 

en tenke på kulturminner anlagt i tett skog, men som nå 

ligger i et åpent kulturlandskap. De vil da inngå i relasjon 

til landskapsformasjoner de aldri var tiltenkt. Et annet 

eksempel kan være tilfeller hvor kulturminner omtolkes 

eller tilskrives ny mening, og dermed inngår i nye kulturelle 

strukturer. 

Der det finnes ulike typer kulturminner fra ulike perioder 

som alle er relatert til en og samme landskapsformasjon, 

kan det tyde på at denne har hatt betydning 

gjennom flere perioder. En og samme landskapsformasjon 

kan dermed inngå i relasjoner til ulike kulturminner, uten 

at det dermed er noen funksjonell sammenheng mellom 

de kulturminnene den relateres til. 

Eksempelvis kan man finne både en steinalderboplass 

og en mølle som begge er relatert til den samme bekken. 

Relasjonene vil da være av funksjonell art, ved at bekken 

har vært benyttet både som fiskeressurs, ferskvannskilde 

og drivkraft. Men steinalderboplassen og mølla har ikke 

noe med hverandre å gjøre. 

Det er viktig i slike sammenhenger å skille mellom 

stedskontinuitet og kulturell kontinuitet. Stedskontinuitet 

er steder som blir brukt eller bebodd gjennom ulike perioder 

og kulturer. Enkelte steder er så sentralt beliggende 

i landskapet at en slik bruk nesten er uunngåelig. Kulturell 

kontinuitet betegner steder som benyttes kontinuerlig 

av en og samme kultur eller teknologiske kompleks. 

5.2.5. Sammenhenger og kronologi 

Forholdet mellom disse to begrepene har vi også delt opp 

i tre ulike fenomener. Et kulturminne kan miste sin opprinnelige 

sammenheng, det kan innpasses i nye sammenhenger, 

eller det kan få sammenheng med kulturminner 

fra andre perioder. 

For å forklare dette må vi gripe tilbake til diskusjonen 

om kulturminner (kapittel 4.) der vi la vekt på at kulturminner 

tillegges en meningsbærende funksjon i innredningen 

av landskapet. Og som nevnt (avsnitt 5.1) vil innredningen 

av landskapet skifte over tid. 

I et slikt perspektiv kan et kulturspor miste sitt betydningsinnhold 

og bli liggende som et relikt i landskapet. 

For eksempel kan et gjerde miste sin betydning som grense 

når eiendomsstrukturen endres. Det gamle gjerdet fyller 

ikke lenger noen funksjon i innredningen av landskapet, 

men har mistet sin opprinnelige sammenheng med eiendomsenheten. 

Dermed har det også mistet sin meningsbærende 

funksjon. 

Men kulturminner kan også få nytt betydningsinnhold 

og inngå i nye sammenhenger gjennom å tilskrives andre 

meninger i nye kulturelle strukturer (Burström 1993). Eldre 

kulturminner kan inngå som sentrale element i nye 

innredninger av landskapet. Et eksempel er middelalderens 

kirker, som har vært sakrale sentra over en periode 

på 8-900 år, mens samfunnet rundt har skiftet. Kulturminner 

kan med andre ord inngå i flere ulike sammenhenger 

avhengig av hvilke kulturelle strukturer de er del av. 

Der det finnes levninger i landskapet fra ulike perioder 

som overlapper hverandre, kan de eldre strukturene 

ha vært med på å sette føringer for de yngre. Men det 

finnes også eksempler på at yngre strukturer bryter fullstendig 

med eldre mønster. 

Dette kan reflektere endringer i innredning eller kulturell 

struktur. Derfor blir det sentralt i arkeologisk landskapsforskning 

å fastslå hvilke funn og kulturminner som 

er samtidige, og hvilke som er eldre og yngre. I visse tilfeller 

kan man derfor snakke om sammenhenger mellom 

kulturminner fra ulike perioder, dersom de står i et logisk 

kronologisk forhold til hverandre. 

21



5.2.6. Oppsummering 

Det vi har kalt den arkeologiske strukturen i landskapet 

uttrykker altså en forståelse av sammenhenger mellom 

kulturminnene, og av relasjonene mellom kulturminnene 

og landskapet over tid. Det har i denne sammenheng ingen 

betydning om kulturelementene er synlige på markoverflaten 

eller ikke. Det er elementenes betydningsinnhold 

som er det avgjørende. 

Det er klart at denne strukturen ikke er objektivt tilstedeværende, 

men noe vi tilskriver landskapet. Strukturen 

uttrykker altså vår forståelse av landskapet og kulturelementene 

i det, og er følgelig avhengig av vår faglige 

innsikt og kunnskap. Den arkeologiske strukturen er også 

en kulturell konstruksjon. 

22

AmS-Varia 28 

6. Arkeologisk landskapsvurdering 

6.1. Arkeologisk og visuell struktur 

Både landskapssynet og synet på kulturminnene er kulturelt 

betinget. En arkeologisk vurdering er derfor ikke noen 

objektiv vitenskapelig prosess, men vil preges av den erfaring 

og kunnskap arkeologen har, og hvilke hypoteser 

eller forestillinger som ligger til grunn for vurderingen. 

Utgangspunktet for en arkeologisk landskapsvurdering 

er at landskapet er et produkt av historien, og bør vurderes 

som dette. Dette innebærer at det er hele landskapet 

som skal vurderes arkeologisk, ikke bare kulturminnene. 

En arkeologisk landskapsvurdering vil i første omgang 

gå ut på å beskrive den arkeologiske strukturen i et område. 

Det vil si 

- hvilke kulturminner som er kjent i området, og hvilket 

betydningsinnhold de er tilskrevet 

- sammenhengene mellom kulturminnene 

- relasjonene mellom kulturminnene og ulike landskapsformasjoner 

- de kronologiske forholdene 

Dette er elementer som for en stor del vil inngå i en 

tradisjonell arkeologisk landskapsanalyse. Arkeologer vil 

ofte koble sine landskapsanalyser med andre variabler, som 

f.eks. klima, jordsmonn og gårdsnavn (Pedersen 1994, 

Selsing 1995, Olsen 1978). 

Det visuelle er også en relevant variabel. For å få tak i 

samspillet mellom kulturminner og landskap bør det derfor 

i tillegg utføres en visuell analyse. Den visuelle analysen 

bør ta utgangspunkt i kulturminnene, og omfatte landskapets 

- landskapsrom 

- kanter 

- bevegelseslinjer 

- knutepunkt 

- landemerker 

I denne sammenheng spiller det ingen rolle om kulturminnene 

er synlige eller ikke, kulturminner som ligger 

skjult under markoverflaten er også del av den arkeologiske 

strukturen. Det visuelle samspillet mellom f.eks. en 

steinalderboplass med utsikt over en bukt er derfor i denne 

sammenheng like viktig som samspillet mellom en gravhaug 

og et dyrkingsområde. 

En slik «visuell arkeologisk landskapsanalyse» kan 

presenteres dels som tekst, dels som kart, og ikke minst 

som fotografier eller perspektivtegninger. Analysen har 

ulike bruksområder: 

- Den kan være et grunnlag for å vurdere området i 

vernesammenheng, f.eks. i forbindelse med arealplanlegging. 

- Den kan danne grunnlag for hypoteser om hvordan 

området har vært brukt og innredet til ulike tider, og 

dermed for forståelse av den kulturelle strukturen. 

- Den kan generelt bidra til en historisk forståelse av 

landskapet, ved at kulturminner og landskapsformasjoner 

knyttes sammen. Landskapets historie blir derved 

tydeliggjort. 

Enkelte kulturminner er umiddelbart tydeligere og mer 

forståelige enn andre. Det vil derfor være behov for graderende 

vurderinger, ikke minst ved sammenligning av ulike 

områder. Vi ønsker derfor å introdusere et slikt graderende 

begrep: 

6.2. Fattbarhet 

Landskapsarkitekter har hatt behov for å analysere hvor 

lett eller vanskelig det er å oppfatte og orientere seg i et 

landskap. De bruker begrepet «fattbarhet» for å beskrive 

dette forholdet (Gabrielsen 1985). I den arkeologiske terminologien 

finnes det lignende uttrykk som beskriver hvor 

lett det er å oppfatte kulturminner – jfr. begrep som «tydelig», 

«klart eller uklart markert», osv. 

Fattbarhet er en oversettelse av det engelske ordet 

«legibility», som betyr lesbarhet. Dette benyttes av arkitekten 

Kevin Lynch i hans klassiske bok «The Image of 

the City» fra 1960. Han forklarer begrepet slik: 

«By this [legibility] we mean the ease with which its [the 

landscape’s] parts can be recognized and can be organized 

in a coherent pattern. (Lynch 1992:2-3). 

Fattbarhet er et graderende begrep, som beskriver hvor 

lett eller vanskelig det er å skaffe seg en oversikt over elementene 

i landskapet, og sammenhengen mellom dem. 

Et landskap som består av store, enkle strukturer, som 

f.eks. en slette med bratte dalsider, er uten videre «fattbart» 

– en skjønner med en gang hva en står overfor. Men 

alle har opplevd landskap som oppfattes som rotete, som 

et virvar av former og elementer uten noen tilsynelatende 

orden. Et slikt landskap vil ha lav fattbarhet. 

23



Landskapsarkitekter legger stor vekt på det rent visuelle 

inntrykket av landskapet ved vurdering av fattbarhet. 

Men som vi har diskutert tidligere er oppfatningen av landskapet 

også avhengig av kulturell bakgrunn, og av kunnskap 

om området. Begrepet fattbarhet kan derfor brukes 

også på andre forhold enn de rent visuelle. 

Betegnelsen arkeologisk fattbarhet kan en bruke for å 

beskrive hvor lett eller vanskelig det er å forstå den arkeologiske 

strukturen i et landskap. I denne sammenheng 

spiller det mindre rolle om kulturminnene er synlige eller 

ikke. Det er kulturminnenes meningsinnhold som blir utslagsgivende. 

Arkeologisk fattbarhet er et graderende begrep som beskriver 

hvor lett eller vanskelig det er å skaffe seg en oversikt 

over den arkeologiske strukturen i et landskap; det vil 

si sammenhengen mellom kulturminnene, og relasjonene 

mellom kulturminnene og bestemte landskapselement. 

Det ligger implisitt i dette at arkeologisk fattbarhet ikke 

er noe statisk, men er avhengig av hvor mye kunnskap en 

har om området. Det er heller ikke noe objektivt begrep. 

For publikum kan den arkeologiske fattbarheten økes ved 

tiltak som informasjonsopplegg, pleie, tilrettelegging av 

vegetasjon, o.l. 

6.3. Verdivurdering 

Verdivurdering av de enkelte kulturminner er en komplisert 

prosess som vi ikke skal ta opp her. Dette er utførlig 

behandlet i utredninger og annen litteratur om kulturminnevernet 

(Høyt prioriterte fornminner 1967, Bull 1987, 

Kulturminnevernets teori og metode 1990, Handlingsplan 

for kulturminneforvaltning 1992:90-91, Nasjonale verdier 

og vern av kulturmiljøer 1993:17-36, Hygen 1996:115- 

130, m.fl.). 

Framfor å fokusere bare på enkeltminner ønsker vi å 

vurdere den landskapsmessige helheten i et arkeologisk 

perspektiv. Vi mener at den arkeologiske strukturen er et 

fenomen i seg selv, som er mer enn summen av de enkelte 

kulturminner i et område. 

Utredningen Nasjonale verdier og vern av kulturminner 

slår fast at den kulturelle struktur i et område er en 

verdi som skal vurderes i vernesammenheng (1993:44-45). 

Ved å ta utgangspunkt i den arkeologiske strukturen 

vil en nettopp få tak i samspillet mellom landskapet og 

kulturminnene, og dermed ha et godt utgangspunkt for en 

helhetlig vurdering. 

Spørsmålet blir hvordan den arkeologiske strukturen 

skal kunne verdisettes. Vi mener at metodikken for landskapsvurdering 

som vi har beskrevet ovenfor gir et godt 

grunnlag for å foreta en verdivurdering. Dette innebærer 

at en del av de begreper vi har gjennomgått forsynes med 

et verdiinnhold: 

a. Høy grad av sammenheng mellom kulturminner bør 

gi området høy verdi. 

b. Stor grad av relasjon mellom kulturminner og landskapsformasjoner 

vil gi området høy verdi. 

c. Sammen gir disse grunnlag for å vurdere den arkeologiske 

fattbarheten, slik at høy fattbarhet vil gi høy 

verdi. 

Fordelen ved denne innfallsvinkelen er at også sammenhenger 

og relasjoner kan benyttes som graderende 

begrep, mens fattbarheten blir en slags syntese av det hele. 

Dette gir et godt grunnlag for å vurdere verdien av et 

område i forbindelse med vernearbeid og arealplanlegging. 

Denne innfallsvinkelen erstatter ikke en verdivurdering 

av enkeltminnene, men bør anses som et tillegg. 

Poenget er at områder med høy arkeologisk fattbarhet 

indikerer stor grad av samspill mellom landskap og kulturminner. 

Fysiske inngrep i et landskap kan lett komme 

til å ødelegge dette samspillet, og vil dermed kunne redusere 

den arkeologiske fattbarheten. Her bør det imidlertid 

poengteres at et område med lav arkeologisk fattbarhet 

godt kan inneholde viktige kulturminner, men det vil ikke 

være sårbart for inngrep i samme grad som områder med 

høy arkeologisk fattbarhet. 

24

AmS-Varia 28 

7. Utfordringer for videre arbeid med 

arkeologisk landskapsanalyse 

Den tilnærmingen vi har lagt til grunn for dette arbeidet 

rommer både motsetninger og paradokser. Det kan være 

på sin plass å nevne noen av disse. 

Oppfatning av landskap og kulturminner er kulturelt 

betinget, og til tider svært subjektivt. Dette er helt i tråd 

med 1990-årenes vitenskapssyn, som betviler at kulturelle 

fenomen kan beskrives objektivt. 

Dette blir særlig viktig når det er snakk om verdivurderinger, 

hva enten det er snakk om verdisetting av det 

enkelte kulturminne eller av landskapet som helhet. Her 

vil resultatet være helt avhengig av hvilke kriterier man 

legger til grunn for verdivurderingen, hva enten det nå er 

økologiske, estetiske eller kulturelle kriterier som får veie 

tyngst. 

Denne erkjennelsen av subjektivitet innebærer til en 

viss grad en motsetning til de juridiske prinsipper som 

lov- og rettsapparatet bygger på. Vern av kulturminner og 

landskap er i praksis et juridisk anliggende, og det forventes 

at de faglige vurderinger som ligger til grunn for 

vernearbeidet er konsekvente og enhetlige. 

Kulturminner er mangetydige, og det er nettopp denne 

mangetydigheten som er karakteristisk for alt som har med 

kultur å gjøre. Vi mener derfor at dersom kulturminneforvaltningen 

virkelig skal fylle sin oppgave i kulturformidlingens 

tjeneste, må det være rom for denne mangetydigheten. 

De siste 10-15 år har arkeologifaget gjennomgått en 

identitetskrise, som har gitt seg uttrykk i en omfattende 

teoretisk debatt. Kort uttrykt var man fram til 1970-tallet 

opptatt av å gjøre faget så «vitenskapelig» som mulig, 

gjennom eksakte termer og målbare variabler. Fra 1980 

og utover kom en gradvis erkjennelse av at arkeologien 

som så mange andre fag som beskjeftiget seg med mennesker 

og samfunn, verken kunne eller burde være objektive. 

Den virksomheten vi drev kunne ikke bare begrunnes 

som en akademisk uavhengig form for kunnskapsproduksjon, 

men måtte sees som en sosial og ideologisk 

aktivitet til beste for samfunnet omkring oss. 

I dag vil mange si at fagets oppgave er å skape forståelse 

for fortiden i landskapet vi bor i, både hos fagfolk og 

lokalbefolkning. Ord som «identitet» og «fortidsforankring» 

kan faktisk få et reelt innhold. Men dette betinger at 

arkeologene ikke løsriver kulturminnene fra landskapet 

som en slags eksklusive forskningsobjekt. Kulturminnene 

må gis mening, og må oppfattes som meningsfylte enheter 

i landskapet. Ved å legge vekt på hvor kulturminnene 

ligger i landskapet, hvordan de ser ut, og hvordan de kan 

ha blitt oppfattet i fortiden kan vi bidra til en større forståelse 

blant de menneskene som bor i landskapet til daglig. 

Da trenger vi også metoder til å kunne analysere landskapet 

fra en arkeologisk synsvinkel, og en løpende debatt 

om disse metodene. 

25



8. Eksempel Hunn 

Landskapsanalyse fra Hunn i Borge, Fredrikstad kommune, Østfold 

Gravfeltene på Hunn er klassifisert som høyt prioriterte 

fornminner, og er blant de mest kjente i landssammenheng. 

Det har likevel vært gjort lite for å beskrive landskapet 

rundt feltene og sette fornminnene inn i en større landskapsmessig 

sammenheng. Analysen omfatter dels arkeologiske 

tolkninger av materialet, og dels innspill til verneog 

pleietiltak for området. 

Hunnfeltets geografiske 

beliggenhet 

The geographic location 

of Hunn. 

8.1. Overordnet landskapsanalyse 

Landskapet rundt Hunn er tre-delt. I vest ligger et stort 

sletteområde med marine avsetninger. Sletteområdet er i 

virkeligheten rester av fjordbunnen som Glomma løp ut i 

den gang havet sto høyere, og ligger i dag som et randområde 

til Glommavassdraget. I nord og øst er landskapet 

kupert, og domineres av nord-sydgående bergrygger 

og åser med sandavsetninger imellom. I sydvest kommer 

det inn en grunn fjordarm, Hunnebunn. Se fig. 7. 

8.1.1. Struktureringselementer 

Sletteområdet i vest danner et flatt og oversiktlig landskap, 

men dette brytes opp og blir uoversiktlig østover. 

Følgende formasjoner danner de viktigste struktureringselementene 

i landskapet: 

Flate1 

I nærområdet rundt Hunn ligger en stor flate i vest 

rundt Ophusbekken. 

Flate 2 

Lenger øst ligger en svakt sydhellende flate i en lomme 

i terrenget, begrenset av fjellfot og koller i nord, og av 

en terrassekant i syd. Gravfeltene på Hunn ligger i 

åssidene og på terrassekanten, og omkranser derfor 

denne flaten. 

Linje 1 

Fjellfoten utgjør grensen mellom sletteområdet i vest 

og åsene og kollene i øst, og danner en slynget linje 

syd og øst gjennom landskapet. Mye av den tradisjonelle 

gårdsbebyggelsen i området har ligget inntil 

denne fjellfoten. 

Linje 2 

Strandterrassen eller terrassekanten, som ligger ca. 20 

m.o.h., danner en øst-vestgående linje som danner 

grense mellom skråningen ned mot sjøen og det flatere 

landskapet innenfor. Riksveg 110 følger stort sett 

denne terrassekanten. 

Landemerke 1 

Hunnebunn utgjør et markert trekk i landskapet, men 

på grunn av den høye terrassekanten er den lite synlig 

fra Hunn-området. I bronsealder/jernalder har denne 

fjordarmen strukket seg 3 - 500 m lenger mot nordvest, 

langs utløpet av Ophusbekken. Hunnebunn må 

ha utgjort en viktig adkomst fra sjøsiden. 

Landemerke 2 

Ravneberget, som ligger nord for Hunn-feltet, er den 

26

AmS-Varia 28 


Ravneberget 

Fjellfot 

Rom 4 

Holtet 

Rv. 110 

Rom 2 

Ophusbekken 

Rom 3 

Hunn-gravfeltene 

Rom 1 

Hunnebunn 

100 m 

LANDSKAPSROM VED HUNN 

Fredrikstad kommune, Østfold 

Fig. 7. Overordnete landskapsrom ved Hunn. Gravfeltene omkranser rom 3. (Kartet er basert på Ø.K.) 

Fig. 7. Superior landscape rooms at Hunn, Borge i Østfold. The Iron Age cemeteries are surrounding room no. 3. (The map is based 

on Ø.K.) 

mest markerte toppen i området, med bratte stup mot 

vest. For all adkomst vestfra har denne vært et viktig 

landemerke. På toppen ligger en bygdeborg fra eldre 

jernalder. 

Bevegelseslinje 1 

I dag er riksveg 110 den viktigste bevegelseslinjen i 

landskapet. Den går øst-vest langs terrassekanten, og 

krysser sletteområdet i vest. Veien går imidlertid over 

flere fuktige områder, og er neppe gammel som 

kommunikasjonsåre. 


Fra sjøen i syd danner Hunnebunn en naturlig innseiling. 

Rett ned for Hunn-feltet er terrenget bratt, men 

med høyere vannstand kan det ha vært en brukbar 

strand her. Den nordvestre armen av Hunnebunn må 

ha strukket seg adskillig lenger inn i landet, og ha gitt 

en naturlig adkomst til Hunn fra sydvest. 


Fjellfoten representerer overgangen mellom slette og 

bakland, og trafikken på land har trolig fulgt foten. 

Lett-drenerte, fluviale avsetninger inn mot fjellet har 

gjort dette til en langt tørrere rute enn nåværende riksveg 

110. 

8.1.2. Overordnete landskapsrom 

Overordnet rom 1 

Sett fra sjøen utgjør Hunnebunn og landet rundt ett 

stort landskapsrom. Sett fra land vil nok området mer 

oppleves som en serie mindre rom etter hverandre. 


Sletta rundt Ophusbekken og Hunn Nordre utgjør et 

stort rom, tydeligst avgrenset mot fjellfoten i øst og 

nord. Ravneberget med stupet utgjør en markert stopper 

i øst. Romopplevelsen styrkes ved at «gulvet» i 

rommet er dyrket, mens fjellfoten og åsene er skogvokst. 


Hunnfeltet har et svakt sydhellende «gulv», og er i 

nord avgrenset av åssider mer enn fjellfot. Mot syd er 

det avgrenset av terreassekanten, som også sperrer utsynet 

til sjøen. I dag er rommet delt av en nord-sydgående 

skogteig i vest. Rommet er omkranset av gravfelt 

på alle kanter. 


Holtet ligger som en skål i terrenget nord øst for Hunn, 

og er omkranset av skog. Høydedraget sydøstover fra 

Ravneberget isolerer dette landskapsrommet fra de øvrige. 

27



LANDSKAPSROM OG HENVENDELSE 

LANDSCAPE ROOMS AND THE DIRECTIONS IN WHICH THE GRAVE FIELDS ADDRESS THEMSELVES 

Graver 

Graves 

Grense landskapsrom 


Henvendelsesretning 

Directions the graves address 

Ekv. = 1m 

200 m 

Midtfeltet 

Vestfeltet 

Rom 

3a 

Rom 

3b 

Sydfeltet 

The inlet of 

Hunnebunn 

Fig. 8. Det todelte overordnete landskapsrom 3 (a og b) ved Hunn. Det overordnete landskapsrom 3 avviker noe i form fra det som er 

angitt på fig. 7, fordi Hunn lokaliteten ligger lavere i landskapet enn utgangspunktet for å definere de overordnete landskaspsrommene. 

Ved et lavt ståsted ser man også en svak høyderygg som løper nordvest-sydøst gjennom området og deler rommet i to, kalt 3a og 3b. 

Gravminnene er markert med sort, og gravenes henvendelsesretning angitt med piler. (Endel av gravene er fjernet siden kartet ble 

laget.) (Basert på Resi 1986 etter Aslak Liestøls kart fra 1951.) 

Fig. 8. The superior landscape room 3 divided into (a and b) at Hunn. The superior landscape room 3 differ somewhat in shape from 

what is marked at fig. 7 due to the fact that the Hunn locality is a lower point of observation than what was used to define the boundary 

of the superior landscape rooms. With a low viewpoint a small ridge running from north west to south east through the area appears, 

dividing the room in two parts, named 3a and 3b. Prehistoric graves are marked in black, and the direction in which the graves 

address themselves are indicated by arrows. (Some of the graves have been removed since the map was made in 1951.) (Based on own 

registrations and Resi 1986 after Aslak Liestøl’s map from 1951.) 

28

AmS-Varia 28 


8.1.3. Generell fattbarhet 

1. Slettelandet i vest og det flate partiet langs terrassekanten, 

gir et oversiktlig landskap med høy grad av 

fattbarhet. At mesteparten av dette området er dyrket 

gjør også sitt til å øke fattbarheten. 

2. Det kollete og kuperte partiet i nord og øst er sterkt 

oppsprukket. På avstand gir området et homogent inntrykk, 

men kommer en inn i området virker det forvirrende. 

Det at sprekkedannelsen stort sett går nord-syd 

hjelper noe på orienteringen, men da mesteparten er 

tilgrodd av skog er sikten sterkt redusert. Området har 

lav fattbarhet. 

8.2. Landskapsanalyse av 

lokaliteten Hunn 

8.2.1. Det overordnete landskapsrom 3 

Hunnfeltet består av tre større gravfelt, samt en del enkeltliggende 

graver og gravsamlinger (se fig. 8). De tre feltene 

er Sydfeltet (steinringfeltet), Midtfeltet i nord, og 

Vestfeltet. 

Overordnet landskapsrom 3 omkranses av de tre gravfeltene. 

I sydøst er det avgrenset av et nord-sydgående 

høydedrag. På en hellende flate foran høydedraget ligger 

steinringfeltet ytterst på en terrassekant. Feltet henvender 

seg helt klart vestover og inn i rommet. 

I nord buer det samme høydedraget seg mot vest, slik 

at det dannes en skråning med effekt som et amfiteater. 

Midtfeltet ligger forholdsvis høyt oppe i denne skråningen, 

og henvender seg tydelig mot syd og inn i rommet. 

Avgrensningen av rom 3b er satt gjennom nedre del av 

dette gravfeltet, fordi det er en liten knekk i terrenget her. 

I vest avgrenses det overordnete landskapsrom 3 av et 

mindre, nord-sydgående høydedrag med Vestfeltet på ryggen. 

Det er imidlertid bare gravene på toppen som har 

synsfelt inn i den del av rommet som benevnes 3b. Gravfeltet 

som sådan henvender seg tydelig mot vest og sydvest, 

dvs. inn mot det overordnete landskapsrom 2 rundt 

Ophusbekken, og ned mot Hunnebunn i sydvest. 

I sydvest avgrenses overordnet rom 3 av terrassekanten 

ned mot sjøen. Det ligger flere enkeltliggende gravminner 

langs terrassekanten. De ytterste av disse ligger med utsyn 

over sjøen, de øvrige ligger med frisikt nordover og 

inn i det overordnete landskapsrom 3. 

8.2.2. Sammenhenger 

Det er foretatt en rekke utgravninger i området, og samtlige 

gravfelt ser ut til å spenne fra sen bronsealder og over 

hele jernalder. Gravformene er ulikt fordelt, med hovedvekt 

på hauger i vest, røyser i nord, og steinsirkler i syd. 

Dateringene viser at bronsealderens gravfunn ligger høyest 

i terrenget. 

For jernalderens del ser gravfeltene ut til å ha vært 

brukt i alle fall delvis samtidig. Dette gir en klar stedskontinuitet. 

Det er mulig at de også indikerer en kulturell 

kontinuitet, og altså representerer en eller flere sosiale eller 

bosetningsmessige enheter. Det er funnet bosetningsspor 

fra bronsealder i tilknytning til Midtfeltet, og enkelte 

bosetningsspor ellers i området. 

8.2.3. Relasjoner 

Gravfeltene ligger generelt høyt i terrenget, men ser ikke 

ut til å okkupere et spesielt høydedrag slik man kjenner 

fra andre områder (f.eks. i Hof i Vestfold, se Keller 1993). 

Gravfeltene ligger i periferien av landskapsrommene 2 og 

3, og henvender seg innover mot disse. Steinringfeltet ligger 

godt synlig ute på en terrassekant ved foten av høydedraget 

i øst, slik at det er synlig fra hele landskapsrom 3. 

Det er teoretisk sett frisikt mellom gravfeltene selv om 

det i dag er vegetasjonsbarrierer mellom dem, og fra samtlige 

gravfelt til landemerket Ravneberget i nordvest, hvor 

det ligger en bygdeborg. Dette gjelder ikke de øverste gravene 

på Midtfeltet, hvor siktlinjen mot Ravneberget er 

skjult av en fjellrygg. 

8.2.4. Konklusjon 

Sydfeltet (som altså ligger i øst), Midtfeltet i nord, og de 

fleste gravene langs terrassekanten i syd henvender seg 

alle til det overordnete landskapsrom 3. Det er nærliggende 

å anta at gravfeltene har hatt sammenheng med 

bosetning og drift inne i dette landskapsrommet, kanskje 

til og med at de representerer en og samme bosetningsenhet 

som på denne måten har omkranset sitt territorium. 

Selvom de øverste gravene på Vestfeltet har innsyn til 

landskapsrom 3, synes flesteparten av gravene å henvende 

seg i en annen retning, dels vestover mot det overordnete 

landskapsrom 2, dels sydvestover mot Hunnebunn, som 

da har gått betydelig lenger inn i landet. Det er naturlig å 

se dette feltet i sammenheng med andre graver som omkranser 

det samme landskapsrommet. En kan tenke seg at 

dette rommet har representert en annen bosetningsenhet. 

Grensen mellom de to enhetene kan enten ha gått langs 

selve den ryggen sydfeltet ligger på, eller langs en mindre 

rygg som deler det overordnete landskapsrom 3 i to, 3a 

og 3b. 

Det påfallende er imidlertid frisikten mellom gravfeltene, 

og mellom gravfeltene og Ravneberget med bygdeborgen. 

Det er nærliggende å anta at Ravneberget har spilt 

en sentral rolle i landskapet, og at dette i tillegg til å ha 

rommet en bygdeborg, kan ha hatt en sakral funksjon. 

Hunn-området kan således betraktes som et meningsbærende 

landskap der de sakrale anleggene, gravfeltene 

og Ravneberget, omkranser landskapsrommene. 

8.3. Arkeologisk fattbarhet 

I utgangspunktet er den arkeologiske fattbarheten i dette 

landskapet meget høy. Gravminnene unngår det kuperte 

landskapet i øst, men omkranser lett avgrensbare landskapsrom. 

I dag er fattbarheten sterkt redusert (se fig. 9), 

dels på grunn av en skogteig som visuelt skjermer Vestfeltet 

fra de øvrige feltene, dels på grunn av vegetasjon på 

29



Granskog 

Spruce forest 

Grustak 

Quarry 

Bebyggelse 

Modern houses 

ARKEOLOGISK FATTBARHET 

ARCHAEOLOGICAL LEGIBILITY 

Ekv. 1m 

200 m 

Midtfeltet 

Granskog 

Spruce forest 

Vestfeltet 

Sydfeltet 

Granskog 

Spruce forest 

Dyrket 

Cultivated 

Dyrket 

Cultivated 

The inlet of 

Hunnebunn 

Fig. 9. Illustrasjon av den arkeologiske fattbarheten ved Hunn. Det er flere skjemmende grustak som bryter opp landskapskontinuiteten. 

Vestfeltet er visuelt adskilt fra sydfeltet ved et granskogsbelte. Midtfeltet ligger i skog, slik at det er vanskelig å se mer enn noen få 

graver av gangen. Visuelt oppfattes det derfor ikke som et sammenhengende felt, mer som enkeltliggende minner. Midtfeltet har derfor 

ekstremt lav fattbarhet. Vestfeltet og Sydfeltet er ryddet for vegetasjon, og har høy fattbarhet hver for seg, mens områdets samlede 

fattbarhet er lav. («Sydfeltet» ligger ikke i syd, men i øst. Navnet er imidlertid fast innarbeidet i den arkeologiske litteraturen, og kan 

defor ikke endres.) (Basert på egne registreringer, samt Resi 1986 etter Aslak Liestøls kart fra 1951.) 

Fig. 9. Archaeological legibility at Hunn. There are several open sand quarries disrupting an otherwise continuous landscape. Visibility 

between the western cemetery (Vestfeltet) and the southern cemetery (Sydfeltet) is barred by a belt of spruce forest. The upper cemetery 

(Midtfeltet) is situated in forest, making it hard to see more than a couple of graves at a time. Visually it is therefore not perceived as 

a continuous cemetery, but as a number of dispersed, singular graves. It’s archaeological legibility is low. The vegetation in Vestfeltet 

and Sydfeltet has been cleared, and the archaeological legibility is high. The legibility of the area as a whole, however, is low. 

Legend: Open fields are marked in white, spruce forest by grey hatching, sand quarries by open horizontal hatching, settlement areas 

with open cross-hatching. (Based on own registrations and Resi 1986 after Aslak Liestøl’s map from 1951.) 

30

AmS-Varia 28 


PLEIEFORSLAG 

SUGGESTED MEASURES TO IMPROVE THE LIGIBILITY 

Granskog 

Spruce forest 

Løvskog og kantvegetasjon 

Decidious forest and vegetation edges 

Bebyggelse 

Modern houses 

Ekv. = 1m 

200 m 

Midtfeltet 

Gjenfylt grustak 

Backfilled quarry 

Kantvegetasjon 

Lower vegetation edges 

Granskog 

Spruce forest 

Vestfeltet 

Hugges ut 

Clear cutting 

Gjenfylt grustak 

Backfilled quarry 

Dyrket/beite 

Cultivated or pasture 

Sydfeltet 

Kantvegetasjon 

Lower vegetation edges 

Granskog 

Spruce forest 

The inlet of 

Hunnebunn 

Fig. 10. Pleieforslag for å øke den arkeologiske fattbarheten på Hunn: Grustakene gjenfylles og planeres, granskogen mellom Vestfeltet 

og Sydfeltet hugges ut, og skogen på Midtfeltet og langs kantene hugges noe tilbake. Det innplantes lave løvtrær og busker for 

å skape bedre kantvegetasjon og hindre kulisse-effekt. (Basert på egne registreringer, samt Resi 1986 etter Aslak Liestøls kart fra 

1951.) 

Fig. 10. Suggested measures for improving the archaeological legibility at Hunn: The sand quarries are backfilled, the spruce forest 

between Vestfeltet and Sydfeltet is cut down, and the forest at Midtfeltet and along the edges of the landscape room is cut back. 

Decidious trees and bushes are planted to create edge habitats and soften the vegetation edges. (Based on own registrations and Resi 

1986 after Aslak Liestøl’s map from 1951.) 

31



midtfeltet. Riksveg 110 og bebyggelsen med buskvegetasjon 

langs denne skjuler innsynet til gravminnene som ligger 

langs vegen. I tillegg er en del graver fjernet for 

nydyrking. Landskapet skjemmes også sterkt av diverse 

grustak. 

8.4. Pleieforslag 

Den arkeologiske fattbarheten er altså sterkt redusert som 

følge av det vegetasjonsbildet som opprettholdes i området 

i dag. Grustakene i området framstår som åpne sår i 

landskapet, og har i tillegg bratte og ustabile kanter som 

fører til utrasning av fornminner. 

Nedenfor har vi skissert en del pleietiltak som tar sikte 

på å bedre den arkeologiske fattbarheten i området (se 

også fig. 10). Forslaget er ment som et eksempel, og vi 

har derfor konsentrert oss om de visuelle forholdene, og 

har ikke gått inn på spørsmål som slitasje, vedlikehold og 

vegetasjonstyper. 

- Granskogskanten omkring Sydfeltet hugges noe tilbake, 

for innplanting av ny kantvegetasjon (se nedenfor). 

Innplanting 

- Det plantes inn vegetasjonsskjerm av blandingsskog 

mellom bebyggelsen langs riksvei 110 og det åpne området 

nordøst for veien. 

- Det innplantes lave løvtrær og busker langs granskogskantene 

syd og øst i feltet. Dette vil redusere “kulisseeffekten” 

av de nåværende granskogskantene, og gi 

en visuell dybdevirkning. Variert kantvegetasjon og 

øket kantlengde vil også virke gunstig på insekt- og 

dyrelivet i området. 

- Det innplantes løvtrær langs våt-dragene i området. 

Dette vil gi et mer variert landskapsbilde. 

Bruksendring 

- Det dyrkede området midt i landskapsrommet består 

hovedsakelig av sandjord, og har meget lav produktivitet. 

Dette kunne legges om til grasproduksjon eller 

eng, for å gi et mer sammenhengende kulturmiljø. 

Gjenfylling 

- Grustakene i området gjenfylles, kantene rundes ned 

og stabiliseres, og det tilplantes. 

Uthugging 

- Granskogen sydøst for Vestfeltet hugges ut, slik at det 

blir frisikt mellom Vestfeltet og Sydfeltet. 

- Granskogen i nedre del av Midtfeltet hugges ut, slik at 

feltet framstår som en enhet, og det blir frisikt inn i 

landskapsrommet. 

32

AmS-Varia 28 

9. Eksempel Slagendalen 

Landskapsanalyse fra Slagendalen, Tønsberg kommune, Vestfold 

9.1. Innledning 

Analysen viser hvordan visuell arkeologisk analyse av et 

landskap kan benyttes til å bygge hypoteser om landskapsbruk, 

ideologi og sosial organisasjon i jernalder. Visuelle 

landskapsanalyser kan åpne for en rekke nye metoder og 

innfallsvinkler. Analysen er basert på de gravminner som 

er synlige i dag, samt bortdyrkede graver som er påvist 

ved flyfotografering (fig. 13). De 35 gravminnene som 

utgjør utgangspunkt for analysen, var tilgjengelig i registre 

og arkiver i 1991 forut for datatilfanget som tilkom 

ved arbeidet med magistregradsavhandlingen til Gansum 

(1995). Eksempelet er en metodisk tilnærming hvor det 

empiriske materialet er svært fragmentarisk. 

Det er begrepsmessig forskjell på overordnete landskapsrom 

og underordnete landskapsrom. Det er to forskjellige 

skalaer for landskapsanalyse. Overordnete 

landskapsrom inngår begrepsmessig sammen med flater 

og linjer i overordnet landskapsanalyse. Underordnete 

landskapsrom inngår sammen med begrepsdikotomiene 

utadvent/innadvendt, offentlig/privat og ekskluderende/ 

inkluderende. Begrepsdikotomiene gjøres om til et kodesystem 

som utdyper en lokal landskapsanalyse, hvor enhver 

avgrensing er avhengig av at observatøren fysisk er 

tilstede på stedet. 

9.2. Overordnet landskapsanalyse 

Slagendalen er en grunn dal som strekker seg nordover 

fra Træla, Tønsbergs østre fjordinnløp. Dalen er mest kjent 

på grunn av det rike Osebergfunnet. 

Slagendalens landskap er tredelt (fig. 11). Nordre del 

av dalen har markerte skogkledde åskammer som avgrenser 

det oppdyrkede dalføret klart. Nede i selve dalføret 

hever det seg to koller, og disse er med på å avgrense den 

nordre delen av dalen fra den søndre. På den mest i øynefallende 

høyden, Klokkeråsen, midt i dalens lengderetning, 

ligger Slagen kirke. Søndre del av dalen er i vest avgrenset 

av en delvis bebygget, delvis skogkledd åskam. Mot 

øst avgrenses dalen av slakere terreng med bebyggelse og 

skog på toppen. Fjordarmen Træla utgjør dalens avslutning 

mot sør. Østre del av Slagendalen er et mindre, parallelt 

dalføre. 

Stokke 

E18 

Slagendalens geografiske 

beliggenhet. 

The geographic location of 

the Slagen valley. 

Tønsberg 

sentrum 

Nøtterøy 

Borre 

Klokkeråsen 

Eik 

Oslofjorden 

N 

6 km 

9.2.1. Struktureringselementer 

De skogkledde åsene danner en klar avgrensning av den 

oppdyrkede dalbunnen. Følgende formasjoner danner de 

viktigste struktureringselementene i landskapet: 

Flater 

I overordnete landskapsrom utgjør større flater «gulvet». 

Åser og store formasjoner som fjell danner «vegger» eller 

linjer. Flater behøver ikke være vannrette, men kan 

skrå eller ha jevn kurvatur (fig. 11). Alle flatene faller ned 

mot dalbunnen. 

Flate 1 

I nord avgrenses dalen av Romsmyra, hvor det er slakt 

dyrket mark ned mot Slagenbekken. 

Flate 2 

Lenger sørøst mellom Horgen og Basberg ligger en 

skålformet senkning med et lite bekkesystem i bunnen. 

Flate 3 

Øst for kollene Roberg og Klokkeråsen ligger en flate 

som i vest avgrenses av Robergkollen, og mot øst avgrenses 

av åsen fra Lie til Oseberggårdene. Flaten faller 

mot syd, ned mot Slagenbekken. 

33



Avgernsing av flater 

Boundary of plains 

Linjer 

Lines 

Vannstand 1990 

Coastline 1990 

Vannstand i yngre jernalder 

Coastline ca. 700-950 AD 

Fig. 11. Slagendalen i Vestfold, oversikt over flater 

og linjer. (Kartet er basert på Ø.K.) 

Fig. 11. The Slagen Valley, Vestfold, distinctive 

plains and lines. (The map is based on Ø.K.) 

34

AmS-Varia 28 


Flate 4 

Sørvest for Slagen kirke ligger det en slakt fallende flate 

vest-nordvest for høydedraget Velle. Flaten er avgrenset 

av en skogkledd ås i vest og grenser til flate 5 i øst. 

Flate 5 

Sørøst for Slagen kirke ligger det en slakt fallende flate 

på østsiden av høydedraget Velle. Flaten er avgrenset 

av Slagenbekken i sør og øst og grenser til flate 4 i vest. 

Flate 6 

En slakt fallende flate fra Røren og ned mot Slagenbekken 

i vest. 

Flate 7 

Nordøst for gården Sande ligger også en skålformet 

senkning med et lite bekkesystem som skiller Sande 

fra Røren-gårdene. Flaten strekker seg nordover og 

skiller Basberg fra Ilebrekke, (flate 2). 

Linjer 

Linjer kan være visuelle barrierer eller fysiske stengsler. 

Linjer kan være fallende trinn hvor observatøren mister 

den visuelle kontakt med gulvet, eller en kant i form av en 

vegg som avgrenser gulvet. Opplevelse av linjer i overordnet 

landskapsperspektiv sammenfaller med store formasjoner 

i landskapet. 

Linje 1 

I vest danner åskammen en slynget linje som avgrenser 

dalen. Langs foten og på åssiden ligger bebyggelsen 

og de bevarte gravminnene. 

Linje 2 

Den østlige avgrensningen består av en oppbrutt linje. 

En lav åskam med lite løsmasseavsetninger danner en 

linje som skiller nordre og østre del av Slagendalens 

landskap. 

Linje 3 

Midt i dalen opphører linje 2, og en ny linje 3 og kant 

i form av fjell avgrenser bosetningen på Basberg og 

Røren fra flate 6. 

Linje 4 

Klokkeråsen med Slagen kirke ligger sentralt i dalen, 

og danner en visuell avgrensing som skiller nordre og 

søndre del av dalen. Klokkeråsen er ingen lang linje, 

men er likefullt et visuelt fysisk stengsel. 

Linje 5 

Et oppbrutt høydedrag som avgrenser Slagendalens 

østre dalløp mot vest. 

Linje 6 

Den østre delen av dalen avgrenses av en slynget linje, 

bestående av en skogkledd ås som mot sør glir over i 

et bebygget høydedrag. 

Landemerker 

Landemerker er kontraster i landskapet. I en overordnet 

landskapsanalyse er det de store kontrastene i landskapet 

som blir vektlagt. 

Landemerke 1 

Klokkeråsen med hauggravfelt og middelalderkirke er 

et iøynefallende landemerke som kan sees fra indre 

del av fjorden og fra mesteparten av Slagendalen 

(Gaukestad 1990:21-22). 

Landemerke 2 

Fjordarmen Træla utgjorde i jernalder et mer markert 

trekk i landskapet enn den gjør i dag. I yngre jernalder 

omsluttet fjorden sydspissen av Velle. 

Landemerke 3 

Sett fra sjøsiden har det vært flere landemerker langs 

ruten inn mot dalen. Sørsiden av Presterødåsen er et 

slikt landemerke, med sitt sørvendte steile, nakne stup 

som den gang gikk rett i sjøen. 

Landemerke 4 

Et annet stup som markerer seg i landskapet, er også 

en del av linje 3 vest for Basberg. 

Landemerke 5 

Robergkollen er et markert høydedrag i nordre del av 

Slagendalen. 

Bevegelseslinjer 

Bevegelseslinjer er lineære element i landskapet som gir 

naturlig framkomstmuligheter og grunnlag for visuelle 

passasjer. Bevegelseslinjer er ikke bare veinett, men visuelle 

struktureringselementer som mennesker benytter for 

å ordne landskapsinntrykk. Dagens bevegelseslinjer er det 

asfalterte veinettet, skogsveiene og hogstflater under 

høyspentstrekk. Disse er anlagt ut fra moderne behov og 

er ikke særlig gamle. 


Er en strekning hvor moderne vei trolig overlagrer eldre 

ferdselsvei, fra Velle til Slagen kirke. 


Fra sjøsiden danner fjordbunnen en naturlig rute, og 

Slagenbekken, som den gang hadde langt større vannføring, 

var en naturlig fortsettelse av denne ferdselsåren. 

Vannveien var en viktig adkomstvei til Slagendalen 

i jernalderen. Den indre del av fjorden må ha 

vært et viktig kommunikativt knutepunkt. 


Oppe på Røren-Basbergplatået har det eksistert en 

hulvei (Vibe-Müller 1965). For å komme opp på platået 

fra fjordbunnen, finnes det ulike adkomstmuligheter. 

Det er to kleiver som fører opp fra flaten øst for 

Røren og til selve Basbergplatået. Kleivene kan ha vært 

benyttet som adkomstveier, og de utgjør visuelle passasjer 

opp til hulveien (jfr. Smedstad 1988:149). 


Det er også sannsynlig at ferdselen har fulgt høydedragene, 

enten nede ved overgangen mellom løsmassene 

og fjellet, eller oppe i åssiden. Det har vært langt 

tørrere der enn nede i den fuktige dalbunnen. På strekningen 

fra Oseberg til Li er det registrert hulvei gjennom 

et gravfelt. 

9.2.2. Overordnete landskapsrom 

Slagendalen er en U-dal, og en oppdeling av overordnede 

rom vil avgrenses av dalsidene og flater som faller mot 

dalbunnen. Utgangspunktet for avgrensingen er grav- 

35



Overordnete landskapsrom 

Superior landscape rooms 

Avgrenset fra Basberg 

Delimited from Basberg 

Avgrenset fra Velle og Røren 

Delimited from Velle and Røren 

Avgrenset fra Unneberg 

Delimited from Unneberg 

Avgrenset fra Haug-Basberg 

Delimited from Haug-Basberg 

Landemerke 

Landmark 




Coastline ca 700-950 AD 

Fig. 12. Slagendalen, overordnete landskapsrom 

definert fra steder med jernaldergraver i 

det analyserte området. (Kartet er basert på 

Ø.K.) 

Fig. 12. The Slagen valley, superior landscape 

rooms as viewed from Iron Age cemeteries in 

the area selected for analysis. (The map is 

based on Ø.K.). 

36

AmS-Varia 28 


13 

12 

11 

10 

9 

8 

7 

1 

4 

2 3 

6 

18 

19 

5 

15 

14 

16 

17 

22 

23 

20 

21 

27 

28 

26 

25 

24 

29 

30 

31 

33 

32 

34 

35 

Fig. 13. Slagendalen, de 35 jernaldergravene i det analyserte 

området. (Kartet er basert på Ø.K.) 

Fig. 13. The Slagen valley; the 35 Iron Age graves within the part 

of the valley selected for analysis. (The map is based on Ø.K.) 

37



minner. Rommene innenfor utsnittsområdet er inntegnet 

på kartet (fig. 12). 

Overordnet rom 1, Basberg 

Det overordnede rom 1 avgrenses av linje 3 i vest og 

av landemerket Klokkeråsen, og høydene Oseberg og 

Horgen i nord. Rommet strekker seg langt nord i vestre 

dalkorridor. I øst er det linje 6 med Hassum og Ilebrekke 

som avgrenser gulvet i rommet. Videre har rommet 

stor utstrekning mot sør og vest, da Basberg ligger 

med vidt utsyn over dette landskapsområdet. 

Overordnet rom 2, Velle og Røren 

Slettene sør for Klokkeråsen (landemerke 1) utgjør et 

stort rom som omfatter mange gårder og avgrenses av 

linje 3 i øst og linje 1 (landemerke 4) i vest. 

Overordnet rom 3, Unneberg 

Dette rommet avgrenses mot høydedraget Velle i vest, 

og har mange sammenfallende avgrensninger som 

overordnet rom 2 mot sørvest og nordvest. Linje 3 

avgrenser rommet mot øst med ett unntak hvor utsynet 

fra gravrøysene på høydedraget avgrenses av linje 6. 

Overordnet rom 4, Haug-Basberg 

Rom 4 dekker søndre del av Slagendalens østre dalkorridor. 

Rommet er avgrenset av åskammene (linje 3 

og 6) i øst og vest og inkluderer østre del av en skålformet 

senkning (flate 7 på fig. 11). 

9.2.3. Generell fattbarhet 

Det er lett å få oversikt over landskapet i Slagendalen. 

Mesteparten av løsmassene er dyrket, mens høydedragene 

enten er skogbevokst eller bebygget. Dette gjør landskapet 

lett fattbart. Dalens lengdeorientering nord-syd, er med 

på å underbygge inntrykket av oversikt. Den generelle 

fattbarheten er høy, og sammenhengen mellom landskapselementene 

er enkel. Orienteringsmulighetene er gode, sett 

i et overordnet perspektiv. 

9.3. Underordnet landskapsanalyse 

Analysen er utført i et utvalgt område av Slagendalen (fig. 

13). Området ble valgt ut fordi vi kjenner området godt 

og fordi det representerer et område som på en lett 

adskillbar måte har endret kulturell struktur. Sammenhenger 

og relasjoner mellom kulturminnene er ikke enkel å 

få oversikt over, og den lokale landskapsanalysen i Slagendalen 

fungerer som kontrast til det godt undersøkte Hunnfeltet 

i eksempel Hunn (se side 29). 

Følgende steder inngår i det valgte området: Basberggårdene, 

Unneberg, Velle og deler av Røren. Innenfor dette 

området var det kjent 35 spredte gravminner og ansamlinger 

av graver. Det er bare kjent ett større gravfelt, og 

det ligger på Basberg. 

De bevarte gravminnene ligger plassert på høydedragene 

i landskapet, hvor det er lite løsmasser. Flyfotografering 

har vist at denne fordelingen har vært annerledes tidligere, 

da jordbruket har fjernet gravminnene i områdene 

med løsmasser. Utgangspunktet for landskapsanalysen er 

de registrerte gravminnene (se side 37). 

9.3.1. Underordnete landskapsrom 

Gravminnene er utgangspunktet for avgrensningen av de 

underordnete landskapsrommene. Hver grav har sitt underordnete 

landskapsrom. Tegner en de enkelte underordnete 

landskapsrom for et gravfelt, overlapper de hverandre 

i stor grad. Derfor har gravfelt fått en felles avgrensing, 

basert på de enkelte gravenes underordnete rom. En må 

fysisk være på stedet for å kunne gjennomføre avgrensningen. 

Dette skiller det underordnete rommet klart fra 

det overordnete. Det overordnete rommet kan i langt større 

grad avgrenses uten et fast ståsted i terrenget. 

Henvendelse benyttes her som et begrep om: kvaliteten 

“innsyn til” eller “utsyn over” det underordnete landskapsrommet. 

Eksponering benyttes her som et begrep 

om: “innsyn til” eller “utsyn over” det overordnete landskapsrommet. 

Distinksjonen kan begrepsmessig klargjøre 

om det er nærvirkning eller fjernvirkning som blir analysert 

(Gansum 1995:87-89). 

Underordnet rom 1, Basberg 

Gravene vil bli behandlet som et sammenhengende 

gravfelt da de er blitt adskilt visuelt på grunn av moderne 

bebyggelse. Det har gått tapt mange gravhauger 

pga. oppdyrking, veibygging og bebyggelse (fig. 14, 

Horgen 1950, Skjelsvik 1949/50, Gansum 1995). 

Gravfeltet ligger på den østre delen av flate 2. Henvendelse 

og eksponering er markert med piler. Eksponering 

ut over Slagendalen i vest og nord, samt henvendelse 

mot øst, er dominerende kvaliteter. 

Det underordnete landskapsrommet har en avgrensning 

som er gjort fra alle de synlige gravminnene i 

området. Forflytter en seg inne på gravfeltet, er avgrensningen 

stort sett den samme, noe som ikke alltid 

er tilfelle hvis gravfeltet eksponeres mot to overordnete 

eller underordnete landskapsrom (se fig. 4 s. 15 eller 

Keller 1993:63). Med utgangspunkt i grav nr. 6 fikk 

det underordnete landskapsrommet litt større flate mot 

nordøst enn ved utgangspunkt ved grav nr. 1. Gravminnene 

ligger konsentrert og vil kunne ha fungert 

som et knutepunkt inne i rommet. 

Underordnet rom 2, Unneberg 

Det er i dag kjent én synlig gravrøys 100 meter sørvest 

for gårdstunet på Unneberg (fig. 14). Utgangspunktet 

for rom 2 er påviste crop marks etter minst to 

gravhauger (Gassrørprosjektet 1990, film 22, bilde nr. 

13, 14, 17). Fra lokaliseringsstedet kan det underordnete 

landskapsrommet avgrenses. Gravminnene ligger 

i dyrket mark på flate 6. Gulvet i rommet oppleves 

som en skålformet senkning, med fall ned mot Slagenbekken. 

Henvendelse og eksponering er markert med 

piler. Den sørlige avgrensningen sammenfaller ganske 

godt med gårdsgrensen mellom Unneberg og 

Røren. Det underordnete landskapsrommet omfatter 

ikke selve Unneberg-tunet, da gulvet blir brutt like 

under den slake bakketoppen. Innsyn til gravene er 

dominerende kvalitet. 

38

AmS-Varia 28 

Underordnet landskapsrom 

Inferior landscape room 

Eksponering 

Exposion 

Henvendelse 

Addressing 




Coastline ca 700-950 AD 

Fig. 14. Underordnete landskapsrom på Basberg, 

Velle, Røren og Unneberg i Slagendalen. 

De underordnete landskapsrommene 

er definert fra gravminnene. (Kartet er basert 

på Ø.K.) 

Fig. 14. The inferior landscape rooms at Basberg, 

Velle, Røren and Unneberg in the Slagen 

valley. The Iron Age graves are the 

viewpoints from which the inferior landscape 

rooms and their boundaries have been 

observed. (The map is based on Ø.K.) 

39



Fig. 15. Slagendalen, jernaldergravene på Basbergplatået (grav 7, 12 og 13) ligger på et høyere nivå enn gravene på sletta (grav 18 og 

19). 

Fig. 15. Slagen valley, the Iron Age graves on the Basberg-plateau (grave 7, 12 and 13) are located at an higher level than (grave 18 

and 19) on the plain. 

Gravene kan virke noe tilfeldig plassert når en betrakter 

dem på et kart, men sett fra bekken viser det seg at 

gravene visuelt ligger på en linje, markert i terrenget 

med øvre halvdelen av fjellveggen under Basberg som 

bakgrunn. 

Gravene oppe på kanten av Basbergplatået, underordnet 

rom 1, blir liggende ved et høyere nivå enn gravene 

på sletta (se fig. 15). Det blir en effektfull virkning sett 

fra Slagenbekken hvor den i jernalder rant ut i fjorden. 

Underordnet rom 3, Velle 

Det er ikke synlige graver rundt Velle-gårdene i dag, 

men ved gjennomgang av Widerøes flybildearkiv er 

det påvist crop mark etter en grav (Widerøe Nr. 25710, 

25751:19 juli 1950). Gravens beliggenhet er litt tilbaketrukket 

på nesets østre del (fig. 14). Det omkringliggende 

landskapet består av dyrket mark på alle kanter 

og utgjør en del av flate 5 (markert på fig. 11). 

Pilene (fig. 14) viser gravens henvendelse og eksponeringsretning. 

Eksponering over Slagenbekken, jernalderens 

fjord, er dominerende kvalitet. 

Underordnet rom 4, Røren 

Gravminnene på Røren er mange og ligger spredt. 

Derfor blir ikke alle underordnete landskapsrom presentert 

på fig. 14. Underordnet rom 4 blir presentert 

fordi det svakt overlapper underordnet rom 2 i det 

valgte området (fig. 14). Graven ligger noe tilbaketrukket 

i forhold til linjer og kanter i landskapet, og 

innsynet til lokaliteten er begrenset. 

Gravene på Røren bidrar til økt kompleksitet i materialpresentasjonen 

(fig. 16). Det er metodisk sett interessant, 

i og med at analysen bør kunne behandle komplekse sammenhenger. 

Kartet fig. 16 viser gravminnene på Røren og 

deres underordnete landskapsrom. De underordnete 

landskapsrommene overlapper hverandre, og det vil virke 

forvirrende å presentere alle de overlappende rommene 

på ett kart. De underordnete rommene er derfor vist hver 

for seg, slik at de komplekse relasjonene blir vist i mindre 

komplekse sammenhenger. Stor grad av overlapping kan 

kanskje indikere at gravminner hører til et gravfelt. 

Henvendelsesretning og eksponering er inntegnet med 

piler. 

9.3.2. Strukturalisme som metode 

Et sentralt problem i dette eksemplet med kategorien underordnete 

landskapsrom, er at de ikke lar seg datere og 

gruppere kronologisk. For å bøte på manglende kronologi, 

kan strukturalisme som metode anvendes for en videre 

inndeling og gruppering av materialet. Metodisk vil 

en ahistorisk tilnærming til gravenes plassering i landskapet 

muliggjøre en inndeling i klasser. Klassene vil være 

en uavhengig variabel av selve graven. Dermed kan klasser 

av plassering sammenholdes med gravenes indre og 

ytre utforming. På den måten vil en kunne bringe gravenes 

plassering på en felles formel (jfr. AOT-metode, 

Hedeager 1990:103). Med utgangspunkt i en slik tilnærming, 

kan plassering i forhold til form bli tolket som kronologiske 

variasjoner. Metodikken innebærer ingen fastlagte 

teoretiske føringer, og vil nedenfor bli presentert i 

form av koder for gravenes plassering. Kodene beskriver 

kvaliteter ved stedet (jfr. Hygen 1996:131-135), og er en 

tolkning av visuelle trekk som kan kalles stedskvaliteter. 

40

AmS-Varia 28 

Avgrensing av rom 

Boundary of room 

Grav/Grave 

Eksponering 

Exposion 

Henvendelse 

Addressing 

ROM 5 (Grav 24) 

ROM 10 (Grav 20, 21) 


DATAGRAFIKK: TOVE SOLHEIM ANDERSEN, AmS 

ROM 8 (Grav 29, 30, 31) 

ROM 6 (Grav25, 26) 

ROM 9 (Grav 32, 33,, 34) 


ROM 7 (Grav 27, 28) ROM 12 (Grav 14, 15, 16, 17) 

Fig. 16. Underordnete landskapsrom på Røren, Basberg, Haug-Basberg og Unneberg i Slagen. Jernaldergravene er utgangspunktet for 

avgrensingen av de underordnete landskapsrommene. (Kartene er basert på Ø.K.) 

Fig. 16. The inferior landscape rooms on Røren, Basberg, Haug-Basberg and Unneberg in the Slagen valley. The Iron Age graves are 

the viewpoints from which the inferior landscape rooms and their boundaries have been observed. (The maps are based on Ø.K.) 

41



En fordel ved en slik tilnærming er at forskeren kan unngå 

å ta stilling til datering som utgangspunkt for analysen. 

Den underordnete landskapsanalysen av gravene på 

Røren stiller andre krav til behandling enn inntegning av 

underordnete rom som overlapper hverandre. Komplekse 

relasjoner kan løses opp i mindre kompliserte sammenhenger 

ved koding av stedskvaliteter. 

9.3.3. Gravenes ytre form og kronologi 

Bare en gravhaug er arkeologisk undersøkt i det utvalgte 

området (Vibe-Müller 1965). Ettergravingen ga daterende 

funn fra romertid, folkevandringstid og vikingtid (Resi 

1986:37). Det er innlevert et sverd som dateres til 900- 

tallet. Sverdet stammer fra en fjernet gravhaug (Resi 1992). 

For øvrig er det registrert fragmenter av et leirkar fra eldre 

jernalder, som ble utgravd av amatører tidlig i dette 

århundret (Unneberg 1926). 

Gravhaugene i området er steinbygde med en relativ 

tynn jordkappe. Steinen er systematisk lagt opp, noe som 

understreker en planmessig utforming av gravminnet. Flere 

av gravminnene har kantkjede. Denne type gravutforming 

har typologisk vært knyttet til eldre jernalder (Hougen 

1924, Resi 1986), men det er påvist regionale variasjoner 

(Løken 1974:101). 

Ut fra dette spinkle funnmaterialet er det ikke mulig å 

trekke slutninger om datering på grunnlag av funn eller 

gravenes indre utforming. Det er derimot mulig å foreta en 

analyse basert på gravminnenes ytre form, og vektlegge 

ulike formelementer. Kronologisk inndeling av gravminner 

basert på ytre form, reiser en rekke kildekritiske spørsmål, 

men er likevel en tradisjon innen arkeologifaget (Hougen 

1924, Sjøvold 1944, Ambrosiani 1964, Løken 1974, Hyenstrand 

1974, 1984, Burström 1991). Med en framgangsmåte 

som skissert ovenfor, vil det være mulig å foreta en 

analyse av struktureringselementer og av den fysiske utformingen 

av gravminnet. Har stedskvaliteter (i form av kode) 

en sammenheng med gravens utforming Hvis det er en 

sammenheng, hvordan kan den beskrives og analyseres 

9.4. Koding av gravenes plassering; 

stedskvaliteter 

9.4.1. Klassifisering 

For å kunne gjennomføre en systematisk analyse av gravminnene 

i området ut fra ytre kriterier og plassering i terrenget, 

kan en sette opp tabeller der de ulike egenskapene 

ved gravene og deres plassering markeres med koder (se 

for øvrig Gansum 1995:91 ff.). 

Til dette formålet har vi benyttet oss av de begrepsparene 

som ble presentert og definert i avsnitt 3.2.1. Det 

ble laget et kodesystem basert på begrepsparenes forbokstaver. 

Det er flere formål med en slik strukturalistisk oppdeling. 

Strukturalisme er et metodisk vektøy (Gansum 

1996:46). På denne måten kan gravminner presenteres uten 

gårdstilknytning. Det kan være nyttig hvis en ønsker å 

starte analysen uten navngitte, kronologiske, klassifiserte 

enheter. For det andre vil dette kunne indikere om utformingen 

av gravene har en sammenheng med hvor de ble 

plassert i terrenget. For det tredje kan vi nærme oss strukturerende 

faktorer i jernalderens gravlegging. Dersom det 

finnes sammenhenger mellom slike variabler, vil metodikken 

med landskapsrom og koding av stedskvaliteter 

være et nyttig redskap i gravforskingen. 

Koden beskriver gravminnets plassering i landskapet, ikke 

graven som objekt. Analysen er et forsøk på å beskrive 

gravminnenes relasjoner til struktureringselementene i 

landskapet. Dette vil kunne avdekke eventuelle sammenhenger 

mellom gravenes ytre utforming og plassering i 

terrenget. Koden erstatter ikke det underordnete landskapsrommet, 

men er en ytterligere beskrivende vurdering 

av hvert enkelt gravminnes plassering. 

Underordnete 

landskapsrom 

ut fra gravfelt 

Rom-hierarkiets ulike nivåer: 

Del-landskap 

Overordnete landskapsrom 

Underordnete 

landskapsrom 

ut fra gravfelt 

Grav 1 Grav 2 Stedskvaliteter; koder: Grav 3 Grav n 

Gravenes henvendelse, eksponering og beliggenhet kan 

kodifiseres ut fra følgende beskrivende dikotomier som 

er presentert og definert nærmere i avsnitt 3.2.1. 

- utadvendt/innadvendt (U/I) 

- offentlig/privat (O/P) 

- ekskluderende/inkluderende (E/Ink.) 

Termene utadvendt/innadvendt og offentlig/privat er 

valgt fordi de inngår som fast del av vokabularet til 

landskapsarkitekter når de ønsker å beskrive kvaliteter ved 

et sted. Vi har valgt å bruke de beskrivende termene som 

grunnlag for klassifikasjon. Målet er at klassifiseringen 

beskriver flere kvaliteter ved stedet. Utadvent/innadvent 

beskriver om en fra stedet kan se ut i gravfeltets overordnete 

landskapsrom eller ei. Offentlig/privat beskriver grad 

av innsyn til stedet. Hvis innsynet fra det over- eller underordnete 

landskapsrommet er godt er stedet å regne som 

offentlig. En beliggenhet som betegnes som privat beskriver 

at innsynet til stedet og utsynet fra stedet i det underordnete 

landskapsrommet er svært begrenset. Termene ekskluderende/inkluderende 

er anvendbare i romanalyser i 

det avgrensing av rommet kan inkludere eller ekskludere 

enheter. Er det ikke mulig å plassere et nytt tilsvarende 

fysisk anlegg ved siden av et eldre, på grunn av kanter 

eller trinn i landskapet vil stedskvaliteten defineres som 

ekskluderende. Er det god plass til nye anlegg rundt eksisterende, 

f.eks. på en slette, vil stedskvaliteten defineres 

som inkluderende. 

42

AmS-Varia 28 


9.4.2. Materialet 

Tabell 1 (Table 1; see page 51.) 

Gravminner innen det analyserte området, jfr. nummerering på fig 13. Kodeforklaring, se s. 42. 

Grav nr Kode Diameter/tverrmål (m) Høyde (m) Formelement, gravform, datering Underordnete rom 

1 UOInk. 31x17,5 2 langhaug 1 

2 IOInk. 19,9x16,3 1,2 kantkjede, oval 1 

3 UOInk. 11,6 0,6 1 

4 UOInk. 12,5 1,6 kantkjede, oval 1 

5 IPInk. 7,7 0,6 1 

6 UOInk. 18,5 2,5 1 

7 UOE - - 900 tall (Resi 1992), fjernet 1 

8 IPInk. 9,5 1,5 kantkjede 1 



11 IOInk. 9 1 fotgrøft 1 

12 UOE 13,3 2,5 kantkjede under jordkappe 1 

13 UOE 12,5 1,7 200-400-900 (Vibe-Müller 1965) 1 

14 IOInk. 15 0,5-1 overpløyd 12 

15 UOE 9 0,8 røys 12 

16 UOInk. 10,9 0,3-0,8 12 

17 UOE 7,9 0,2-0,6 12 

18 IOInk. ca 10 - fotgrøft, bortdyrket 2 

19 IOInk. ca 5 - fotgrøft, bortdyrket 2 

20 UOE 10 0,5 10 

21 UOE 6 0,4 10 

22 UOE ca 6 - bortdyrket 3 

23 IOInk. 10 - bortdyrket 4 

24 IOInk. 12 1 5 

25 UOInk. 9 0,8 6 

26 UOInk. 6 0,3 6 

27 UOInk. 8 0,5 7 

28 UOInk. 7 0,4-1,2 7 

29 IPInk. 8 0,5 8 

30 IPInk. 8 0,5 8 

31 IPInk. 8 0,5 8 

32 UOInk. 15 1,2 eldre jernalder (Unneberg 1926) 9 

33 IPInk. 7 0,5 kantkjede 9 

34 IOInk. 6 0,3 9 

35 UOE 6 0,3 røys 11 

Gravene er registrert og oppmålt i 1994, og er presentert i Gansum (1995). 

Det viste seg at materialet fordelte seg i fire jevnstore klasser: 

9.4.3. Klasse: UOInk. 


Utadvendt, Offentlig og Inkluderende: 

Grav nr Diameter/tverrmål (m) Høyde (m) Formelement, gravform Underordnete rom 

1 31x17,5 2 langhaug 1 

3 11,6 0,6 1 

4 12,5 1,6 kantkjede 1 

6 18,5 2,5 1 

16 10,9 0,3-0,8 12 

25 9 0,8 6 

26 6 0,3 6 

27 8 0,5 7 

28 7 0,4-1,2 7 

32 15 1,2 9 

gjennomsnitt 12,3 1,1 

43



Klassen UOInk. er relativt homogen, og gravenes gjennomsnittlige 

diameter og høyde er større her enn for de 

andre klassene. Klassen viser at mange av de store gravminnene 

ligger plassert utadvendt og er visuelt offentlige. 

Store graver som er inkluderende plassert, dominerer over 

gravene i umiddelbar nærhet. Store monumenter henvender 

seg til omgivelsene på en iøynefallende måte, de 

levner ingen tvil om at de er plassert nettopp der med 

mening. Syv av ni graver har mål over 10 m i diameter 

Gravene kan settes i forbindelse med ulike struktureringselement: 


Gravene 1, 3, 4, 6, 25, 26, 27 og 28 ligger alle med relasjon 

til bevegelseslinjen fra Røren og over høydedraget 

mot Basberg. Det er flere bevegelseslinjer fra dalbunnen 

og opp på høydedraget. En av bevegelseslinjene fra dalbunnen 

og opp til Basberg har også egnet seg som 

adkomstvei. En relativt bred kleiv har gjort oppstigning 

mulig. Denne oppstigningen fører direkte til gravene 1, 3, 

4 og 6, noe som ikke virker tilfeldig. Bevegelse og visuell 

persepsjon styres slik at gravenes fysiske størrelse framheves 

ytterligere av den dominerende plasseringen. 

Grav 32 ligger i relasjon til en bevegelseslinje fra Røren 

og over til et eldre jernaldergravfeltet på Sande. 

Linje, kant, visuell barriere 

Grav 16 ligger nedenfor et trinn i landskapet og ligger 

med «ryggen mot veggen». 

Knutepunkter 

Gravene 1, 3, 4 og 6 eksponeres mot dalkorridorene nordover 

i Slagendalen. En slik plassering i landskapet er sentral, 

og både utsyn og innsyn til dette stedet forsterker 

denne delen av det underordnete rom 1 som knutepunkt. 

Landemerker 

Grav 1 som er det største monumentet i undersøkelsen 

eksponeres mot landemerket Klokkeråsen. Utsyn over 

bevegelseslinjer synes å være en kvalitet ved graver som 

har en plassering i klassen UOInk.. De kan ha inngått i 

orienteringssystemet til mennesker som ikke er lokalkjent 

(jfr. Lynch 1992:79). Graver som har fått en slik plassering 

i landskapet kan tolkes inn i en markeringsstrategi 

hvor den stedlige befolkning materielt signaliserer et budskap 

til ankommende mennesker. 

9.4.4. Klasse: UOE 


Utadvendt, Offentlig og Ekskluderende 

Grav nr Diameter /tverrmål (m) Høyde (m) Formelement, gravform Underordnete rom 

7 - - 1 

12 13,3 2,5 kantkjede 1 

13 12,5 1,7 1 

15 9 0,8 røys 12 

17 7,9 0,2-0,6 1 

20 10 0,5 10 

21 6 0,4 10 

22 6 - 3 

35 6 0,3 røys 11 


Klasse UOE, er sammensatt av fire relativt store graver 

og fem mindre. Gravene har en ekskluderende plassering, 

og alle er relatert til høyder. Gravene kan settes i forbindelse 

med følgende struktureringselementer: 

Landemerker, bevegelseslinjer og kantplassering 

Grav nr. 7 eksponeres mot indre del av fjorden, og det er 

en vid utsikt ut over dalen. Gravene 12 og 13 har en klar 

eksponering mot Klokkeråsen. De ligger på en kant og er 

eksponert mot dalen og bevegelseslinjen Slagenbekken. 

Gravene dominerer over bevegelseslinjene de eksponeres 

mot. 

Landemerker 

Gravene 15 og 35 er røyser plassert på toppen av koller. 

Det er også gravene 20 og 21, som er lave hauger med 

kjernerøys. Denne type plassering knyttes ofte til bronsealder 

eller eldre jernalder. Kvalitetene utadvent og offentlig 

som betegner stedet, skulle ha forutsetning for å eksponere 

gravene for innsyn, men det vide utsynet er 

kombinert med svært begrenset innsyn (jfr. Sollund Bøe 

1996:75, 83). Anleggene ligger oppe på toppen av koller, 

og gravkonstruksjonenes høyde er lav. Lynch hevder at 

orienteringen etter små landemerker blir gjort av de som 

er lokalkjent (Lynch 1992:67, 81). Gravene 15, 20, 21 og 

35 var kanskje symboler og landemerker for områdets 

beboere. Arkeologen Bo Petré har tolket en slik beliggenhet 

som en overtagelse eller innvielse av et større landskap 

(Petré 1981:11-16). Deres relativt ensomme belig- 

44

AmS-Varia 28 


genhet bør altså si noe om en avgrensning i forhold til de 

øvrige gravlagte. Kanskje er høyde en relasjon som kan 

betraktes som maktmetafor (Gansum 1995:127-129) 

Knutepunkt 

Gravene 12 og 13 kan betraktes som graver som forsterker 

inntrykket av knutepunkt og stedsidentitet i rom 1. 

9.4.5. Klasse: IOInk 


Innadvendt, Offentlige og Inkluderende. 


2 19,9x16,3 1,2 1 

11 9 1 fotgrøft 1 

14 15 0,5-1 12 

18 10 - fotgrøft 2 

19 5 - fotgrøft 2 

23 10 - 4 

24 12 1 5 

34 6 0,3 9 


Klasse IOInk, er sammensatt og henvender seg til bevegelseslinjer 

og landemerker på en mer avdempet måte 

enn klasse UOInk. Gravene kan settes i forbindelse med 

følgende struktureringselementer: 


Gravene 18 og 19 henvender seg til Slagenbekken og indre 

del av fjorden. Gravene 2 og 11 henvender seg til 

bevegelseslinjen fra Røren til Basberg. Grav 34 henvender 

seg til bevegelseslinjene fra Sande og Linnom til Røren. 

Linje, kant, visuell barriere 

Gravene 18 og 19 (underordnet rom 2) ligger på en linje i 

landskapet. Ved skrått lys vil disse gravene opptre i silhuett 

mot himmelen. Gravene 23, 24 og 34 ligger også på 

linjer i terrenget. Fra stedene er det utsyn til overordnete 

landskapsrom, mens stedet er skjermet for innsyn. Lokalitetene 

ligger inne på flaten, tilbaketrukket i forhold til 

landskapets kanter. Stedskvaliteten er derfor å regne for 

innadvendt med hensyn til det underordnete landskapsrommet. 

En eventuell ankomst til en grav som er plassert 

slik, vil kanskje kunne gi følelse av overgang fra profant 

til sakralt område. 

Landemerker 

Gravene 18, 19 og 23 eksponerer seg mot Klokkeråsen, 

den indre del av fjorden og det nakne stupet under Basberg 

(landemerker). 

Knutepunkt 

Gravene 2 og 11 kan betraktes som graver som forsterker 

inntrykket av knutepunkt og stedsidentitet i underordnet 

rom 1. Grav 14 henvender seg ikke til kjente bevegelseslinjer 

og eksponeres ikke mot kjente landemerker, men 

konsentrasjonen av gravene 14, 15, 16 og 17 skaper følelsen 

av et knutepunkt. Sammenhengen med andre graver i 

terrenget er ikke åpenbar, selv om avstanden til grav 27 

og 28 er kort. En mulighet er at gravene 14-17 kan sees i 

relasjon til gravfeltet på Basberg, underordnet rom 1. 

Graver med IOInk.-plassering ligger ofte noe tilbaketrukket 

i forhold til kanter og linjer i terrenget. Gravene 

har sterk tilknytning til løsmasser. Alle gravene med fotgrøft 

inngår i denne gruppen. Gravene i klassen gir inntrykk 

av å forsterke stedet som sentralt i det underordnete 

rommet. Kanskje er plasseringen et utgangspunkt hvor det 

vil være naturlig å lete etter bosetning 

9.4.6. Klasse: IPInk 


Innadvendte, Private og Inkluderende. 


5 7.7 0,6 1 

8 9,5 1,5 kantkjede 1 

9 9,5 1,5 kantkjede 1 

10 9,5 0,6 kantkjede 1 

29 8 0,5 8 

30 8 0,5 8 

31 8 0,5 8 

33 7 0,5 kantkjede 9 


45



Klasse IPInk. er en homogen gruppe hva størrelse, kjennetegn 

og henvendelse angår. Gravene kan settes i forbindelse 

med følgende struktureringselementer: 

Bevegelseslinjer og knutepunkt 

Gjennom det nå bebygde gravfeltet har det engang gått en 

hulvei (Vibe-Müller 1965). Gravene 5, 8, 9 og 10 ligger 

alle i underordnet rom 1 i tilknytning til bevegelseslinjen. 

Gravene kan knyttes til ferdselsåren som forbinder Røren 

med Basberg og som har gått videre mot Klokkeråsen eller 

Bø. Gravene i rom 1 har vært med på å forsterke inntrykket 

av stedet som et knutepunkt. 


Gravene 29, 30, 31 og 33 har strukturelt sett samme plassering 

i landskapet som de ovenfor nevnte, og henvender 

seg til de nære omgivelsene. De ligger spredt langs en 

bevegelseslinje innunder toppen av høydedraget. 

Den private plasseringen synes å ha en klar samvariasjon 

med gravenes, størrelse, formelementer og gravform. 

Videre kan det, ut fra dette begrensede materiale, se 

ut som graver av innadvendt, privat karakter henvender 

seg til nære bevegelseslinjer i form av ferdselsårer. Om 

det er veien som følger gravene, eller gravene som blir 

anlagt langs veien er usikkert (Nicolaysen 1874:108-109, 

Smedstad 1988:149). Slike graver kan kanskje indikere 

hvor ferdselen i landskapet har gått 

Formelementet kantkjede kan ha hatt en betydning 

relatert til ferdselen. Om det er de døde som avgrenses fra 

de levende eller omvendt blir et tolkningsspørsmål (Rygh 

1877:144). 

9.4.7. Oppsummering 

Inndeling av materialet i de fire klassene tydeliggjør ulike 

kvaliteter ved stedene der gravminnene er lokalisert. Relasjoner 

mellom klasser (stedskvalitet), struktureringselementer 

og kvaliteter ved gravminnene (diameter, høyde, 

formelementer gravform) kan oppsummeres slik: 

Graver som ligger på lokaliteter som er gitt kode Utadvent, 

Offentlitg, Inkluderende, tabell 2, er eksponert mot 

og ut over bevegelseslinjer. Gravene har gjennomsnittlig 

stor diameter og er høye. 

Graver som ligger på lokaliteter som er gitt kode Utadvent, 

Offentlig, Ekskluderende, tabell 3, ligger på høyder 

med vidt utsyn til landemerker. Disse gravene er små og 

lave og er lite eksponert for innsyn, i og med at de ligger 

oppe på koller. De større gravminnene i denne gruppen 

ligger ved kanter eller trinn i terrenget og er godt synlige 

som landemerker. 

Graver som ligger på lokaliteter som er gitt kode Innadvent, 

Offentlig, Inkluderende, tabell 4, ligger på flater tilbaketrukket 

fra kanter i terrenget. Gravene kan relateres 

til linjer i landskapet. Det er utsyn ut i overordnet rom, 

men gravene eksponeres ikke for innsyn. Gravene henvender 

seg til det underordnete rommet. Tre av åtte graver 

har hatt fotgrøft. 

Graver som ligger på lokaliteter som er gitt kode Innadvent, 

Privat, Inkluderende, tabell 5, utgjør en homogen 

gruppe med hensyn til gravminnenes diameter og høyde. 

Diametervariasjonen er liten, og de fleste har relativt lav 

høyde. Gruppen ligger nær bevegelseslinjer og har hatt 

tilknytning til ferdsel. Halvparten av gravminnene har 

formelementet kantkjede. 

9.5. Konklusjon 

Denne analysen av gravminnenes landskapsrom og landskapsmessig 

plassering, har vist at det finnes mulige sammenhenger 

mellom gravenes ytre utforming og deres 

plassering i landskapet. Utformingen av gravene bør sees 

i sammenheng med hvor de er plassert. Det er lite sannsynlig 

at gravene ble spredd tilfeldig rundt i terrenget. 

Fra overordnete til underordnete rom registrerte vi en 

økende kompleksitet. Hvert gravfelt har et underordnet 

rom som består av hver gravs landskapsrom. Det er ikke 

gitt at alle underordnete rom gjensidig velger hverandre 

bort. Stor grad av overlapping sier oss at området har vært 

brukt kontinuerlig som gravplass. Dette gir oss dessverre 

ingen muligheter til å si om bosetningen i området har 

vært fast eller mobil - bare at samme gravplass har vært 

brukt (jfr. Burström 1989). Underordnete rom, som gjensidig 

velger hverandre bort eller ligger for seg selv, kan 

være utgangspunkt for en analyse av gravfeltbrukende 

sosiale enheter. Kanskje kan de identifiseres med en eller 

flere faser i jernalderens bosetningshistorie 

Fra de underordnete rommene til den enkelte gravs 

plassering ble relasjonen mellom plassering, utforming og 

struktureringselementer analysert ved bruk av strukturalistisk 

metodikk, for å løse opp kompliserte relasjoner i 

enklere sammenhenger. 

En analyse av et større utvalg graver, da gjerne godt 

dokumenterte og daterte, vil kunne gi informasjon om 

ideologien(e) som ligger til grunn for gravenes utforming 

og plassering. Det er sannsynlig at både ideologiene og 

strategiene bak gravenes plassering og utforming hadde 

regionale variasjoner i jernalder. Bruken av landskapsrom 

og koding av stedskvaliteter vil være en mulig framgangsmåte 

for å komme nærmere jernalderens landskapsbruk. 

Metodene som er foreslått her ville nok ikke blitt tatt i 

bruk hvis utgangspunktet var å tildele et tilfredstillende 

utgravd gravmateriale mening. Derfor var en av målsetningene 

å ta tak i et materiale som ellers ville bli ansett for 

lite anvendbart for forskning, og tildele det kvaliteter og 

mening. Introduksjon av ny teknologi som f.eks. GIS 

(Geografisk Informasjon System) åpner for videre forskning 

omkring mennesker og landskap. 

46

AmS-Varia 28 


Fig. 17. Gravfeltet på Rom Søndre, Slagen, slik det framsto i 1994 (Gansum 1994). Tett vegetasjon er angitt med raster. 

Fig. 17. The Iron Age cemetery at Rom Søndre, Slagen, as it appeared in 1994 (Gansum 1994). Dense vegetation is indicated by grey 

zones. 

47



9.6. Forslag til pleietiltak for gravfeltet 

på Rom Søndre i Slagendalen 

Innenfor det området av Slagendalen som hittil er presentert, 

er det ikke noen gravfelt igjen som egner seg spesielt 

godt for pleietiltak, ettersom bebyggelse har redusert den 

arkeologiske fattbarheten og den offentlige tilgjengeligheten. 

Vi har derfor valgt et annet område i Slagendalen hvor 

mulighetene for pleietiltak er bedre (se fig. 17). Den nordre 

delen av Slagendalen er rangert høyt i Fylkesmannens 

nasjonale registrering av verdifulle kulturlandskap, 

nettopp på grunn av de mange kulturminnene. Gravfeltet 

på Rom Søndre er det tredje største gravfeltet i dalen. Det 

er imidlertid i dårlig forfatning, og pleietiltak er nødvendig. 

Gravene er stygt skadd av grustekt de siste ti-årene. 

Skog og annen tett vegetasjon hindrer utsikten, og man 

får ingen følelse av sammenheng. Den arkeologiske fattbarheten 

er sterkt redusert. 

For å øke fattbarheten og opplevelsen vil det være 

nødvendig å foreta en kraftig tynning av vegetasjonen. I 

den forbindelse er det viktig å ta hensyn til kanter og linjer 

i terrenget, slik at vegetasjonen ryddes med tanke på 

disse formene i landskapet. Det er vesentlig at landskapets 

egne kanter og linjer får danne avgrensningene. I dag er 

det vegetasjonen som skaper linjer og avgrensninger. Bak 

landskapets egne avgrensninger kan det fortsatt stå igjen 

noe vegetasjon. Frukthagen avgrenser gravfeltet i nord. 

Forholdene rundt gravfeltet kan bedres ved at frukttrærne 

blir holdt bak toppene av de små høydepunktene nordnordøst 

for gravfeltet. På den måten framtrer den visuelle 

avslutningen av gulv og vegg i rommet nordover. Dermed 

blir også utsyn fra og innsyn til gravfeltet sterkt forbedret. 

Ned mot dalbunnen i vest bør vegetasjonen ryddes ned til 

ca. 40 meters koten fordi landskapets kurvatur på denne 

lokaliteten da vil tre klarere fram. Da vil utsyn og siktelinjer 

fra gravfeltet åpnes mot andre gravfelt. All vegetasjon 

skal ikke ryddes bort. Vegetasjon påvirker lokalklima, 

vindforhold samt vannavrenning og trær og busker bør 

derfor ikke ryddes vilkårlig. For den estetiske opplevelsen 

vil det likevel være en forbedring å tynne noe av vegetasjonen 

også under 40 meters koten for å unngå vegger 

av vegetasjon. Rydding av vegetasjon må til enhver 

tid ta utgangspunkt i landskapets kurvatur og ikke låses 

mekanisk til gitte høydekoter. 

Gravfeltet ligger med «ryggen mot» en åskam (se fig. 

4). Vegetasjonen bør tynnes slik at hele feltet opptrer i en 

sammenheng, dvs. at det kan betraktes samlet uten visuelle 

hindre. Da vil haugene 2, 3, 6 og 25 framstå som innadvendte, 

private og inkluderende. Disse gravene ligger nede 

i en senkning, og utsynet fra stedet og innsynet til gravene 

vil være begrenset, selv om området blir ryddet for 

vegetasjon. Gravene 19, 21, 23 og 26 ligger plassert på 

toppen av høydedraget og klassifiseres som utadvendte 

offentlige og ekskluderende. En rydding av vegetasjon bør 

la toppen av høydedraget danne den visuelle avgrensningen, 

og gravenes ekskluderende plassering vil bli enklere 

å se. Tilretteleggingen vil derfor anskueliggjøre hvor forskjellig 

gravene er plassert i landskapet. Dette kan få besøkende 

til å undre seg over de plasseringene som ble valgt. 

Siktelinjer over til andre gravfelt i dalen, samt rydding av 

disse, ville øke opplevelsen av sammenheng mellom gravfelt 

i dalen og øke den arkeologiske fattbarheten. 

Den rydding av vegetasjon som er foreslått, bør også 

følges opp med restaurering av en del av gravene. Av faglige 

hensyn bør de gravene på gravfeltet som er skadet, 

undersøkes. De gravene som er ødelagt av vei bør delrestaureres, 

slik at de øker de besøkendes bevissthet omkring 

moderne inngrep i gravfeltet. I så henseende er en 

halv gravhaug ganske effektfull. Forskningsoppgaver vil 

kunne kombineres med forvaltning og formidling i praksis. 

Gravfeltet bør skiltes diskret med informasjon om 

undersøkelsene og den restaureringen som er foretatt. Det 

bør også være et mål å gjennomføre et slikt tiltak som et 

ledd i en større sammenheng, der gravfeltet inngår som 

en del av f.eks. en kultursti i dalen. En slik kultursti kan 

bidra til å forklare sammenhenger mellom lokaliteter som 

i dag er svært vanskelig å oppfatte. Kanskje vil et slikt 

pleietiltak avdekke romlige aspekter ved gravminnenes 

utforming og plassering, og gi fagfolk og legfolk nye tanker 

om hvordan landskapet ble innredet. Landskapets 

muligheter og begrensninger kommer bedre til syne, og 

vi kan undre oss over de valg som ble gjort, og hvilke 

valg som ikke ble gjort. En slik romlig tilnærmingsmåte 

kan kanskje trekke noe oppmerksomhet vekk fra gravene. 

Til gjengjeld kan den bidra til at vi blir oppmerksomme 

på hvilke muligheter landskapet har gitt for bosetning og 

kommunikasjon i fortiden. 

48

AmS-Varia 28 


Fig. 18. Forslag til pleietiltak på gravfeltet på Rom Søndre, Slagen (sammenlign med fig. 17). (Basert på Gansum 1994). 

Fig. 18. Suggested vegetation plan and restoration of the Iron Age cemetery at Rom Søndre (compare with fig.17). (Based on Gansum 

1994). 

49



Summary of method 

Levels of the room hierarchy: 

District/area 

Superior landscape room 


delimited from the cemetery 


delimited from the cemetery 

Grave 1 Grave 2 Place qualities: the code Grave 3 Grave n 

Superior and inferior landscape rooms 

The central methodological concept is the landscape room, 

but there is no unambiguous definition of this concept. 

The landscape room consists of a floor, walls and a ceiling. 

Flat areas constitute the floor, while elements such as hills 

and mountain sides form the walls. The sky is the ceiling. 

One criterium for a landscape room is that it has a 

continuous flat area or a floor. The walls will usually 

delimit the room, but it may also be delimited by a break 

in the floor level, for instance a protruding headland, a 

low hill or a rocky outcrop. Alternatively, the floor level 

may rise or fall, thus creating a step which breaks the 

continuity of the floor. 

In landscape architecture even vegetation may form 

walls and room limitations, but in an archaeological context 

today’s vegetation boundaries are irrelevant. 

Dividing a landscape into landscape rooms can be done 

according to different scales. Large-scale landscape rooms 

tend to be immediately conceivable and become more 

pronounced when observed from a high vantage point in 

the landscape. Smaller landscape rooms are delimited by 

smaller terrain elements, such as rocky outcrops in fields, 

small rivers etc., and become more pronounced from a 

lower view point. The concepts superior and inferior landscape 

rooms may suitably describe the limitation of rooms 

according to different scales. 

The landscape room is thus created by landscape forms, 

but how it is perceived, depends on the conceptual 

background of the observer. For archaeologists it is natural 

to choose the cultural remains (ancient monuments) as 

the point of departure when delimiting a room. The 

location of these remains will thus determine which landscape 

rooms are perceived. 

Graves form the basis for delimiting inferior landscape 

rooms. Each grave has its inferior landscape room. 

Mapping the individual inferior landscape rooms within a 

grave field leads to a high degree of overlap between them. 

A grave field has consequently been given a common 

boundary, based on the inferior rooms of individual graves. 

It is necessary to do the observation in the field in 

order to carry out this limitation. This distinguishes clearly 

the inferior from the superior room. The superior room 

may to a much larger degree be established without being 

physically present. 

Introduction to the code system 

The code describes the location of the grave in the landscape, 

not the grave as an object. The code describes different 

place qualities. The analysis is an attempt to describe 

the relationship between the graves and the structuring 

landscape elements. This may reveal any associations 

between the outer design of the graves and their location 

in the terrain. The code does not replace the inferior landscape 

room, but forms a further descriptive evaluation of 

the location of each grave. 

The terms extrovert/introvert and public/private were 

selected because they form an accepted part of the 

vocabulary of landscape architects when describing place 

qualities. We have chosen to use these descriptive terms 

as the basis for our classification. Our goal is to describe 

50

AmS-Varia 28 


several place qualities through the classification. Extrovert/ 

introvert describes whether it is possible or not, to see the 

superior landscape room of the grave field from that 

particular spot. Public/private describes the degree of 

visibility of a particular spot. If visibility from the superior 

or inferior landscape room is good, that particular spot 

must be regarded as public. A location described as private 

means that visibility of that location or the view from 

it of the inferior landscape room is very limited. The terms 

exclusive/inclusive are useful in landscape room analysis 

because the limitations of a room may exclude or include 

elements (units). When it is impossible to build a new, but 

similar physical construction next to an older one, for 

instance due to edges or steps in the landscape, the place 

quality will be defined as exclusive. If, on the other hand, 

there is ample space for new constructions around an 

existing one, for instance on a flat plain, the place quality 

will be defined as inclusive. 

The way graves address themselves refer to their 

impact on the inferior landscape room (dotted arrows on 

Fig. 14, 16). Expotion refers to the view from and the 

visibility of the grave in the superior landscape room (solid 

arrows on Fig. 14, 16). 

The English codesystem: 

The definitions of the code is translated and transformed 

from Norwegian to English. 

Norwegian 

English 

Utadvendt U Extrovert e 

Innadvendt I Introvert i 

Offentlig O Public P 

Privat P Private p 

Ekskluderende E Exclusive E 

Inkluderende Ink. Inclusive I 

Table 1: 

Graves in the area selected for analysis. Numbers are refering to fig.13. 

Grave No Code Diameter/cross section (m) Height (m) Construction element, grave form, date Inferior room 

1 ePI 31x17,5 2 oblong mound 1 

2 iPI 19,9x16,3 1,2 kerbstones, oval 1 

3 ePI 11,6 0,6 1 

4 ePI 12,5 1,6 kerbstones, oval 1 

5 ipI 7,7 0,6 1 

6 ePI 18,5 2,5 1 

7 ePE - - 10thC. (Resi 1992), removed 1 

8 ipI 9,5 1,5 kerbstones 1 



11 iPI 9 1 ditch 1 

12 ePE 13,3 2,5 buried kerbstones 1 

13 ePE 12,5 1,7 A.D. 200-400-900 (Vibe-Müller 1965) 1 

14 iPI 15 0,5-1 cultivated 12 

15 ePE 9 0,8 cairn 12 

16 ePI 10,9 0,3-0,8 12 

17 ePE 7,9 0,2-0,6 12 

18 iPI ca 10 - ditch, removed 2 

19 iPI ca 5 - ditch, removed 2 

20 ePE 10 0,5 10 

21 ePE 6 0,4 10 

22 ePE ca 6 - removed 3 

23 iPI 10 - removed 4 

24 iPI 12 1 5 

25 ePI 9 0,8 6 

26 ePI 6 0,3 6 

27 ePI 8 0,5 7 

28 ePI 7 0,4-1,2 7 

29 ipI 8 0,5 8 

30 ipI 8 0,5 8 

31 ipI 8 0,5 8 

32 ePI 15 1,2 Early Iron Age (Unneberg 1926) 9 

33 ipI 7 0,5 kerbstones 9 

34 iPI 6 0,3 9 

35 ePE 6 0,3 cairn 11 

The graves were surveyed and described in 1994, and presented in Gansum (1995). 

51



The material turned out to fall into four equally-sized groups. 

Table 2 Group: ePI, 

Extrovert, Public and Inclusive: 

Grave No Diameter/cross section (m) Height (m) Construction element, grave form Inferior room 

1 31x17,5 2 oblong mound 1 

3 11,6 0,6 1 

4 12,5 1,6 kerbstones 1 

6 18,5 2,5 1 

16 10,9 0,3-0,8 12 

25 9 0,8 6 

26 6 0,3 6 

27 8 0,5 7 

28 7 0,4-1,2 7 

32 15 1,2 9 

average 12,3 1,1 

Table 3: Group: ePE 

Extrovert, Public and Exclusive: 


7 - - 1 


13 12,5 1,7 1 

15 9 0,8 cairn 12 

17 7,9 0,2-0,6 1 

20 10 0,5 10 

21 6 0,4 10 

22 6 - 3 

35 6 0,3 cairn 11 


Table 4: Group: iPI 

Introvert, Public og Inclusive: 


2 19,9x16,3 1,2 1 

11 9 1 ditch 1 

14 15 0,5-1 12 

18 10 - ditch 2 

19 5 - ditch 2 

23 10 - 4 

24 12 1 5 

34 6 0,3 9 


Table 5: Group: ipI 

Introvert, Private og Inclusive: 

52 


5 7.7 0,6 1 




29 8 0,5 8 

30 8 0,5 8 

31 8 0,5 8 

33 7 0,5 kerbstones 9 

average 8,4 0,78

AmS-Varia 28 


Summary of tables 2-5 

Dividing the material into four groups reveals the different 

qualities of the location of the graves. The relationships 

between groups (place quality), structuring elements and 

grave qualities (diameter, height, construction elements, 

grave form) may be summarized accordingly. 

Graves in locations coded Extrovert, Public, Inclusive 

(Table 2) are exposed towards and beyond traffic lines. 

On average, these graves have a large diameter or height. 

Graves in locations coded Extrovert, Public, Exclusive 

(Table 3) are situated on hills with a wide view of 

landmarks. These graves are small and low and little visual 

exposure, situated as they are on hill-tops. The larger graves 

in this group are situated along edges or steps in the 

terrain and are highly visible as landmarks. 

Graves in locations coded Introvert, Public, Inclusive 

(Table 4) are situated on plains away from edges in the 

terrain. The graves relate to lines in the landscape. There 

is an outward view of the superior room, but the graves 

are not exposed to an outward or inward view, the graves 

address the inferior room. Three of the eight graves have 

previously had a boundary ditch. 

Graves in locations coded Introvert, Private, Inclusive 

(Table 5) constitute a homogeneous group when it comes 

to grave diameter and height. There is little diameter 

variation, and most of the graves have a relatively modest 

height. The group is situated close to and had an association 

with traffic lines. Half the graves include the construction 

element kerbstones. 

Conclusion 

This analysis of the landscape room and (landscape) 

location of the graves has shown that there are possible 

associations between the outer design of the graves and 

their location in the landscape. The design of the graves 

should therefore be seen in conjunction with their location. 

It is unlikely that the graves were randomly dotted around 

in the landscape. 

Moving from superior to inferior rooms we noted an 

increasing complexity. Each grave field has an inferior 

room consisting of the landscape rooms of individual graves. 

It is not given that all inferior rooms mutually exclude 

each other. On the contaray, a large degree of overlap 

indicates that the area has been continuously used as a 

burial site. Unfortunately, this does not enable us to say 

whether the settlement in the area was fixed or mobile – 

only that the same burial place was used (cf. Burström 

1989). Inferior rooms which mutually exclude each other, 

or have a secluded location, may form the basis of an 

analysis of grave field using social units. Maybe these 

could be identified with one or more phases of the Iron 

Age (500 B.C. - 1050 A.D.) settlement 

From the inferior rooms to the location of the individual 

grave the relationship between location, design and 

structuring elements was analyzed using structuralist 

methodology, in order to resolve complicated relationships 

into simpler associations. 

An analysis of a greater number of graves, preferably 

well documented and dated, should provide information 

about the ideologies determining the design and location 

of the graves. It is probable that both ideologies and 

strategies determining the location and design of graves 

were subject to regional variation in the Iron Age. Using 

the landscape room and a coding of place qualities is one 

possible method for approaching the landscape use of the 

Iron Age. 

The methodology suggested here would probably not 

have been used if the basis of the exercise was to assign 

meaning to a satisfactorily excavated material. How ever, 

the graves in question have not been excavated. Consequently, 

one of our aims was to utilize a material which 

would otherwise have been regarded as badly suited for 

research purposes and to assign qualities and meaning to 

this material. The introduction of new technology such as 

GIS (Geographical Information Systems) may open up 

new possibilities for futher inquiery of the relationship 

between man and landscape. 

53



Litteratur 

Akershus fylkeskommune: Beskrivelse av kulturmiljøet ved Froen. 

Foreløpig versjon datert 08.07.1993. Saksdokument. 

Ambrosiani, B. 1964: Fornlämningar och bebyggelse. Uppsala. 

Brekke, N. G. 1987: Byggeskikk og kulturlandskap. Fortidsvern 

3, 7-11. 

Bull, L. 1987: Kulturminner fra nyere tid. Verneverdi og utvelgelseskriterier. 

Hefte 3. Informasjon fra Riksantikvaren. 

Burström, M. 1989: Kronologi och kontext. Om samtidighetens 

relevans för den arkeologiska tolkningen. I Burström, M. (red.). 

Mänsklighet gennom millenier. Riksantikvarieämbetet, 63-72. 

Burström, M. 1991: Arkeologisk samhällsavgränsning. Stockholm 

Studies in Arcaeology 9. 

Burström, M. 1993: Mångtydiga fornlämningar – en studie av 

innebörder som tilskrivits fasta fornlämningar i Österrekarna 

härad, Södermanland. SAR Stockholm Arcahaeological 

reports 27. 

Childe, G. 1958: Retrospect. Antiquity 32, 69-74. 

Eliade, M. 1987: The Sacred and the Profane. Først publ. 1957. 

Harcourt Brace Jovanovich. 

Feste, I. & Oterholm, A.-I. 1973: Landskapskarakter. Norges 

Landbrukshøyskole. Institutt for hagekunst, Ås. 

Frykman, J. & Löfgren, O. 1994: Det kultiverte mennesket. Pax 

Forlag, Oslo. 

Gabrielsen, E. 1985: Landskapsarkitektur. Først publ. 1973. 

Landbruksbokhandelen, Ås-NLH. 

Gansum, T. 1994: Kulturminneregistrering, inntegning av gravfelt, 

Rom 108/2, Lie 107/1, Slagen, Tønsberg kommune. Rapport. 

Vestfold fylkeskommune. 

Gansum, T. 1995: Jernaldergravskikk i Slagendalen: Oseberghaugen 

og storhaugene i Vestfold – lokale eller regionale symboler. 

Upublisert magistergradsavhandling i nordisk arkeologi, 

Universitetet i Oslo. 

Gansum, T. 1996: Strukturasjonsteori – om arkeologers behov 

for handlingsteori. META 1996, 3, 33-51. 

Gassrørprosjektet 1990: Se Haraldsen, T. 1992 

Gaukstad, E. 1990: Kirkeanleggene i Vestfoldlandskapet. I Brendalsmo, 

A. J. & Vea, E. (red.). Vestfoldkirkene – Bygning, 

landskap og samfunn. Arkeologiske rapporter fra Tønsberg 

3,19-22. 

Gren, L. 1994: Petrified Tears. Archaeology and Communication 

through Monuments. Current Swedish Archaeology 2, 87- 

110. 

Handlingsplan for kulturminneforvaltning 1992. Utgitt av Miljøverndepartementet, 

Oslo. 

Haraldsen, T. 1992: Prosjekt Naturgass til Østlandet. Fjellpipe I 

og II. Flyvearkeologiske registreringer, Supplement – IAKN, 

Universitetets Oldsaksamling, Oslo. Film 22, bilde 13, 14, 16 

og 17. (NB. Tolkningene av bildene er gjort av T. Gansum og 

D. Skre, og presentert som grav 284 og 285 i Gansum 1995.) 

Hedeager, L. 1990: Danmarks jernalder. Mellom stamme og stat. 

Aarhus Universitetsforlag. 

Horgen, A. 1950: Brev med innberetning om gravminner i Slagen, 

Vestfold. Universitetets Oldsaksamling, Topografisk arkiv, 

Oslo. 

Hougen, B. 1924: Grav og gravplass. Eldre jernalders gravskikk 

i Østfold og Vestfold. Vitenskapsselskapets Skrifter. II Hist. 

Filos. Klasse 6. 

Hyenstrand, Å. 1974: Centralbygd – randbygd. Strukturella, ekonomiska 

och administrativa huvudlinjer i mellansvensk yngre 

järnålder. ACTA Universitatis Stockholmiensis 5. 

Hyenstrand, Å. 1984: Fasta fornlämningar och arkeologiska regioner. 

Riksantikvarieämbetet och Statens Historiska Museer. 

Rapport 7. 

Hygen, A.-S. 1996: Fornminnevern og forvaltning. En teoretisk 

og metodisk tilnærming til planlegging og praksis i fornminnevernet. 

NIKU Temahefte 1. 

Innstilling fra utvalget for sikring av høyst prioriterte fornminner 

1967. Norsk Kulturråd, Oslo. 

Jerpåsen, G. B. 1994: Arkeologiske landskapsrom i Borre. I Hansen, 

J. I. & Bjerva, K. (red.). Fra hammer til kors. 1000 år 

med kristendom. Brytningstid i Viken. Borre Historielag. Schibsted, 

86-94. 

Jerpåsen, G. B. 1996: Gunnerød – en arkeologisk landskapsanalyse. 

Varia 35, Institutt for arkeologi, kunsthistorie og 

numismatikk (IAKN) Universitetets Oldsaksamling, Oslo. 

Jönsson, B., Pedersen, E. A., Tollin, C. og Varenius, L. 1991: 

Hackerören i Järparyd – Undersökningar i ett småländskt röjningsrösområde. 

I Andræ, T. (red.). Arkeologi I Sverige, Ny 

føljd 1. Riksantikvarieämbetet, 17-36. 

Keller, C. 1993: Visuelle landskapsanalyser i arkeologien. Universitetets 

Oldsaksamlings Årbok 1991/1992, 59-68. 

Keller, C. 1994: Noen tanker om Borrehaugenes beliggenhet. I 

Hansen, J. I. & Bjerva, K. (red.). Fra hammer til kors. 1000 

år med kristendom. Brytningstid i Viken. Borre Historielag. 

Schibsted, 95-102. 

Kulturminnevernets teori og metode 1990. Seminarrapport fra 

Utstein kloster, mai 1989. FOK. NAVF’s program for forskning 

om kulturminner. 

Liestøl, A. 1951: Kart over Gravfeltene på Hunn, Borge i Fredrikstad 

kommune, Østfold. Universitetets Oldsaksamling, Oslo. 

Lorange, E. 1984: Byen i landskapet. Rommene i byen. Universitetsforlaget. 

Lynch, K. 1992: The image of the city. 21. opplag, først publ. 

1960, The MIT Press. 

Løken, T. 1974: Gravminner i Østfold og Vestfold. Upublisert 

magistergradsavhandling i nordisk arkeologi, Universitetet i 

Oslo. 

Nasjonale verdier og vern av kulturmiljøer 1993. Riksantikvarens 

notater 1. 

Nicolaysen, N. 1874: Noget om vore faste Fornlevninger fra 

Hedendom, især om Begravelser og deres Undersøgelse. Aars- 

54

AmS-Varia 28 

Litteratur 

beretning for Foreningen til norske fortidsmindesmærkers 

bevaring 1873, 108-129. 

Norberg-Schulz, C. 1980: Genius Loci. Towards a Phenomenology 

of Architecture. Academy editions, London. 

Norberg-Schulz, C. 1993: Stedsbruk. Byggekunst 3, 158-163. 

Norberg-Schulz, C. 1996: Stedskunst. Gyldendal norsk forlag. 

Olsen, M. 1978: Ættegård og helligdom. 2 utgave. Universitetsforlaget. 

Pedersen, E. A. 1990: Rydningsrøysfelt og gravminner - spor av 

eldre bosetningsstruktur på Østlandet. Viking 53, 50-66. 

Pedersen, E. S. 1994: Klimaets betydning i norsk historie. Frá 

haug ok heiðni 4, 13-17. 

Petrè, B. 1981: Relationen mellan grav, gård och omland – exponering 

och kommunikation som funktion i förhistoriska gravar 

med exempel från Lövö. Bebyggelseshistorisk tidsskrift 

2, 11-16. 

Resi, H. G. 1986: Gravplassen Hunn i Østfold. Norske Oldfunn 

12. Universitetes Oldsaksamling, Oslo. 

Resi, H. G. 1992: Notat om Basberg. Universitetets Oldsaksamling, 

Topografisk arkiv, Oslo. 

Rolness, K. 1995: Med smak skal hjemmet bygges. Aschehoug. 

Rygh, O. 1877: Om den yngre Jernalder i Norge. Aarbøger for 

nordisk Oldkyndighet og Historie, 161-194. 

Selsing, L. 1995 (red.): Kilder for klimadata i Norden, fortrinnsvis 

i perioden 1860-1993. AmS-Varia 24. 

Sjøvold, T. 1944: Studier i Vestfolds vikingtid. Universitetets 

Oldsaksamlings Årbok 1941/1942, 5-102. 

Skjelsvik, E. 1949/50: Innberetning om befaring av fortidsminner 

i Slagen s., Sem p., Vestfold. Universitetets Oldsaksamling, 

Topografisk arkiv, Oslo. 

Smedstad, I. 1988: Etableringen av et organisert veihold i Midt- 

Norge i tidlig historisk tid. Varia 16, Universitetets Oldsaksamling, 

Oslo. 

Sollund Bøe, M.-L. 1996: Åsrøyser – gravminner fra bronsealderen 

En analyse av åsrøysene i Vestfold. Varia 34, Universitetets 

Oldasksamling, Oslo. 

Tuan, Y.-F. 1990: Topophilia. A Study of Environmental Perception, 

Attitudes and Values. Colombia University Press. New 

York. 

Unneberg, S. 1926: Brev med innberetning om gravminner i Slagen, 

Vestfold. Universitetets Oldsaksamling, Topografisk arkiv, 

Oslo. 

Vibe-Müller, K. 1965: Innberetning om utgravning av gravhaug 

på Basberg. Universitetets Oldsaksamling, Topografisk arkiv, 

Oslo. 

Welinder, S. 1992: Människor och landskap. AUN 15. Societas 

Archaeologica Upsaliensis. 

Welinder, S. 1993: Miljö, kultur och kulturmiljö. Stockholm. 

Widerøe 1950: Flybildearkiv, Vestfold Fylkesmuseum. 

Økonomisk Kartverk, Norsk Institutt for Kulturminneforskning 

(NIKU). 

55



56

Last ned fil her - Arkeologisk museum

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?