PÃ¥ grensen nr. 1/20111,9 MB - Toll og avgiftsdirektoratet

ET MAGASIN FRA TOLLVESENET 

NR. 1–2011 

Store summer i havn 

Tollvesenets inntekter til statskassen ut gjorde nærmere 200 milliarder kroner i fjor. 

NYHET: FRIHANDELSAVTALE 

Tollvesenet bidrar med kompetanse i 

frihandelsforhandlinger. 

TEMA: TOLLREVISJON 

Bli med Tollvesenet på dypdykk 

i Maaruds regnskap. 

TETT PÅ: NORAD 

Pålitelige tollmyndigheter i utviklingsland gir 

disse landene verdifulle statsinntekter.

LEDER PÅ GRENSEN 1–11 

ET MAGASIN FRA TOLLVESENET 

NR.01.2009 

LEDER 

Årsavgift 

Betalingsfristen for årsavgift på bil gikk ut 

21. mars. Årsavgiften er en stor oppgave for 

etaten som involverer mange ulike deler av 

organisasjonen. I år ble det sendt ut krav 

om årsavgift for 3,4 millioner kjøretøy. 

Et blad fra 

Toll- og avgiftsdirektoratet 

Postboks 8122 Dep., 0032 Oslo 

www.toll.no 

Tlf: 22 86 03 00 

Ansvarlig redaktør: 

Kommunikasjonsdirektør Robert Haast 

Redaktør: Tore Skar 

Design og redaksjonell rådgivning: 

Itera Gazette 

Trykk: Merkur Trykk 

Opplag: 3.300 eksemplarer 

Forsidefoto: Bård Gudim 

Nynorsk bearbeiding: Språkverkstaden 

ISSN 1891-2486 

Innspill eller spørsmål kan sendes til: 

tore.skar@toll.no 

Henvendelser om abonnement og adresseendring 

kan sendes til gerd.foss@toll.no 

Dette magasinet er Svanemerket, som innebærer 

at trykksaken oppfyller kriteriene i henhold til en 

fellesnordisk miljømerking. Et Svanemerke betyr at 

denne trykksaken medfører mindre miljøproblemer 

enn andre produkter for bruk i samme hensikt. Det 

stilles også miljøkrav til emballasjen. Kriteriene revideres 

fortløpende etter hvert som ny kunnskap kommer 

til. Se www.ecolabel.no for mer informasjon. 

HEKTISK PERIODE 

En av de mest hektiske periodene er i 

februar og mars, fra kravene blir sendt 

ut og fram til forfall. I fjor besvarte Tollvesenets 

callsenter 140 000 telefonhenvendelser 

og 26 000 e-posthenvendelser om 

årsavgiften. 

Til tross for at vi altså setter opp et eget 

callsenter for å besvare henvendelser fra 

publikum, må vi nok erkjenne at folk i 

tidligere år likevel har opplevd problemer 

med å nå fram på telefon. Noen har stått 

lenge i kø, og andre har ikke kommet fram 

i det hele tatt. 

UTVIDET KAPASITET 

I år har vi tatt grep. Tollregion Oslo og 

Akershus, som håndterer spørsmålene 

om årsavgift fra hele landet, har investert 

i utvidet kapasitet ved callsenteret. Det er 

også satt inn ekstra mannskap. I de mest 

hektiske periodene har vi hatt 40 personer 

ekstra for å besvare årsavgiftsspørsmål fra 

publikum. 

Vi kan konstatere at publikum har fått 

et bedre tilbud. Telefonkøen er nesten 

borte, svartiden er redusert og publikum 

er tilfreds med å få rask behandling. 

Dette er positivt. Det er viktig for Tollvesenet 

at publikum opplever oss ikke 

bare som kontrollmyndighet, men også 

som sørvisetat . 

fra mars. Det er tollerne på Kongsvinger 

som vil disponere kontrollstasjonen. 

Grensepasseringen ved Magnormoen er 

det tredje største grensepasserings stedet 

for gods på landeveg, og det nest største 

stedet for persontrafikk. Det er derfor 

viktig å ha gode fasiliteter på stedet, både 

av hensyn til effektiv vareflyt og kontroll. 

Det er Statsbygg som har hatt ansvaret 

for byggeprosessen, basert på Toll vesenets 

spesifikasjoner. Det har vært en god prosess, 

og vi tar med oss erfaringer som vil 

kunne benyttes når vi snart skal i gang 

med nye kontroll- og ekspedisjonsfasiliteter 

i Junkerdal i Nordland og på Ørje. 

Abonnenter mottar bladet i miljøvennlig innpakning 

fremstilt av nedbrytbar bioplast. 

NY KONTROLLSTASJON 

I Tollregion Øst-Norge sluttføres nå 

arbeidet med den nye kontrollstasjonen på 

Magnor moen. Bygget skal formelt åpnes i 

juni, men vil så smått bli tatt i bruk allerede 

Bjørn Røse 

Toll- og avgiftsdirektør 

2

PÅ GRENSEN 1–11 

INNHOLD 

INNHOLD 

04 05 06 08 

09 

11 

12 

13 

15 

17 21 23 

25 

25 

26 

06 

TEMA: 

DYPDYKK I REGNSKAPENE 

Tollvesenets tollog avgiftsrevisjon 

har to formål - kontrollere og informere 

næringslivet. På grensen har 

fulgt tollrevisorenes dypdykk i regnskapene 

til Maarud AS på Disenå. 

KORT OM ALT 

04 05 

Direktoratet for naturforvaltning 

ber finn.no skjerpe kontrollen 

med annonser for truede arter. 

DYPDYKK I REGNSKAPENE 

07 12 

Vi blir med Tollvesenet på 

økonomisk kontroll hos snacksprodusenten 

Maarud AS. 

FOTOREPORTASJE: ÅRSAVGIFT 

15 20 

Utsendelse av årsavgift for 

3,4 millioner kjøretøy krever 

innsats. Blant annet et eget 

callsenter som kan besvare 

henvendelser fra deg og meg. 

I PROFIL 

23 24 

Møt lederen for årsavgiftskontoret, 

Dag Ramsjø – mannen 

som har hatt hektiske dager 

i mars. 

NYTTIGE FLERBRUKSHUNDER 

Tollvesenets flerbrukshunder 

gjør stor nytte for seg, og det er 

ønske om å utdanne flere. 

FORMIDABEL ØKNING 

Tollvesenets inntekter til 

statskassen har økt med hele 

12 milliarder. Årsaken er økt 

importvolum. 

JOBBEN MIN 

Fortollingssjef Gro Mee Teigen er 

ansvarlig for 80 000 fortollingsoppdrag 

i året. Hun trår stadig til 

som aktiv medhjelper i fortollingen. 

Hun mener ledere bør være oppdatert 

på driftsoppgaver. 

TETT PÅ: NORAD 

Bli nærmere kjent med NORAD, 

som sammen med Tollvesenet 

bidrar til å bygge opp velfungerende 

tollmyndigheter i 

utviklingsland. 

3

NYHET PÅ GRENSEN 1–11 

VERDA RUNDT 

KORT OM ALT 

Ber finn.no ta grep 

Direktoratet for naturforvaltning (DN) ber finn.no om å skjerpe kontrollen 

med annonsar for trua artar. 

Øystein Størkersen i DN påpeiker i ein e-post 

til finn.no at direktoratet tidlegare har bedt 

nettstaden fastsetje retningslinjer om ikkje 

å ta inn annonsar for dyreartar som det er 

ulovleg å halde i Noreg. 

Han viser til dei internasjonale CITESreglane 

om handel med trua artar, og til at 

den som annonserer levande eksemplar eller 

produkt av slike artar, må dokumentere lovleg 

eigedomsrett. Bakgrunnen for meldinga 

er at DN i januar i år har fått kjennskap til 

fleire annonsar mellom anna for utstoppa 

gaupe, hjort, elghovud og levande papegøye. 

CITES-reglane gjeld både for gaupe 

og papegøye. 

BASERT PÅ SVINDEL 

Felles for salsobjekta er at seljaren er i Kamerun, 

at gjenstandane skal vere eksporterte frå 

Fleire vraka bilen 

i 2010 

Det blei vraka 102 573 kjøretøy i 2010. 

Dette er 4380 fleire enn året før. 

Til saman blei det utbetalt om lag 

153 100 500 kroner i vrakpant i 2010. 

Auka i talet på køyretøy som blei 

vraka førte til at det blei utbetalt om lag 

5 800 000 kroner meir i vrakpant i 2010, 

samanlikna med året før. 

Noreg og beslaglagde av tollmyndig heitene i 

Kamerun, og at dei blir gitt bort gratis mot at 

ein overfører pengar på forskot for å dekkje 

fraktutgiftene tilbake til Noreg. 

– Dette fell på si eiga urimelegheit, seier 

Øystein Størkersen til NTB. 

I e-posten til nettselskapet fastslår DN at 

«disse annonsene er basert på svindel». 

– EIN GLEPP 

Lars Vinden, som er ansvarleg for forbrukartryggleik 

i finn.no, seier til NTB at selskapet 

prøver å etterleve reglane som gjeld for handel 

med artar på CITES-lista. Han beklagar 

dersom det her har vore brot på reglane. 

– Men vi får over 10 000 annonsar kvar 

dag, og det kan skje ein glepp, seier Vinden. 

Han opplyser at finn.no rutinemessig stoppar 

annonsar med ulovleg innhald. ■ 

Avslørte fiskerisvindel 

for 3 milliardar kroner 

Skatteetatens offensiv mot fiskerinæringa 

avdekte i fjor unndregen skatt på til saman 

3 milliardar kroner. 

Dei er uroa over auken i organisert kriminalitet 

i næringa. 

I samarbeid med Politiet, Tollvesenet 

og Fiskeridirektoratet gjennomførte etaten 

rundt 600 kontrollar i 2010. Dei avdekte 

mellom anna svart omsetning av fisk, trygdesvindel, 

skatteunndragingar ved overdragingar 

av fiskeriløyve og slusing av pengar 

til skatteparadis, skriv Dagens Næringsliv. ■ 

Kunnskap gir resultat 

Den internasjonale tolldagen blei 

markert 26. januar. 

TEKST Tore Skår FOTO iStockphoto 

Den internasjonale tollorganisasjonen 

WCO hadde valt kunnskap som tema 

for dagen. 

– Kunnskap vil hjelpe tollmyndigheiter 

verda over til å utvikle hovudoppgåvene 

våre: å beskytte samfunnet, 

tryggje transportkjeda, leggje til rette 

for handel og sikre grensenes integritet, 

sa generalsekretær Kunio Mikuriya ved 

markeringa av dagen. 

NYE ENDRINGAR 

Han framheva at tollmyndigheitene må 

stå rusta til å møte raske sosiale, økonomiske 

og politiske endringar. 

– På organisatorisk nivå treng leiinga 

forsking og informasjon som kan gi 

grunnlag for gode strategiske avgjerder 

for organisasjonane. På operativt nivå 

må kunnskap og kompetanse styrkjast 

for at resultata skal bli best moglege, sa 

Mikuriya. 

Han tok til orde for at dei nasjonale 

tollmyndigheitene bør gå i dialog med 

akademia i landa sine om forsking på 

felt som gjeld verksemda til tollmyndigheitene, 

til dømes samfunnsvern og 

handel. 

Han vil også ha meir kunnskapsdeling 

mellom tollmyndigheiter internasjonalt 

og med næringslivet, for å forstå 

kvarandre betre og utvikle samarbeidet. 

4


NYHET 

Lønnsame snutar 

STORM: Storm var den første fleirbrukshunden i aktiv teneste i Tollvesenet. Til dagleg held han til på Svinesund. 

Dei firbeinte hjelparane til Tollvesenet er svært spesialiserte. 

Fleirbrukshundane kan finne både narkotika og sigarettar. 

TEKST Simen Narjord FOTO nyebilder.no 

Tollvesenet har no to fleirbrukshundar i 

aktiv teneste, og det er interesse frå tollregionane 

for å utdanne fleire. 

LØNNSAM INVESTERING 

– Springer spanielen Storm på Svinesund og 

labradoren Benjy i Stavanger var opphavleg 

opplærte som narkotikahundar, men er no 

godkjende på sigarettar òg, fortel Rolf von 

Krogh, fagansvarleg for hundetenesta i Tollvesenet. 

Det viste seg raskt å bli ei lønnsam investering. 

Tidleg i februar fann Benjy og fire 

tenestemenn heile 114 400 sigarettar og 60 

kilo tobakk om bord i ein båt i Stavanger. I 

tillegg avdekte kontrollen 18 kilo snus og 12 

liter brennevin. 

KREVJANDE 

Hundar som er trena på fleire duftstoff, kan 

ha krevjande arbeidsdagar. 

– Både to- og firbeinte er trøytte om kvelden 

etter ein dag med mange søk. Når det 

gjeld sigarettar og tobakk, er det i utgangspunktet 

ei lovleg vare, så vi må trene hundane 

til berre å markere når det er «store 

duftvolum», som kan bety at det er ulovlege 

mengder, understrekar von Krogh. 

– Sjølv om hunden er trena til å vise ei 

spesiell åtferd dersom han finn noko, må 

hundeføraren vere svært observant overfor 

kroppsspråket til hunden. Dersom rørslene 

eller oppførselen til hunden avvik frå normalen, 

kan det vere signal om at det er ulovlege 

stoff eller ulovlege kvanta av lovlege 

stoff i nærleiken, seier Rolf von Krogh. ■ 

5

TEMA PÅ GRENSEN 1–11 

Kontrollerer og informerer 

6


TEMA 

Dypdykk i 

regnskapene 

Tollansvarlig Astrid Wold ved Maarud AS er vant til at Tollvesenet 

besøker bedriften, enten for å kontrollere tollagrene eller for å 

sjekke at alt er i orden med regnskapene. 

TEKST Thore Simenstad FOTO nyebilder.no 

Tollrevisorene Ann Kristin Myreng (til venstre) og 

Anne-Merete Bjerke undersøker status på tollageret til 

Maarud. Tollager D er et såkalt bearbeidingslager. At 

Tollvesenet har tillatt at lageret er adskilt bare med en 

kjetting, viser at etaten har tillit til firmaet. 

Tollrevisorene Anne-Merete Bjerke og Ann 

Kristin Myreng fra kontoret for økonomisk 

kontroll i Kongsvinger gjennomfører denne 

gangen revisjon av tollager D, et såkalt 

bearbeidingslager. Virksomheten har også 

bevilling for tollager A (alminnelig tollager), 

tillatelse til innenlands bearbeiding av landbruksvarer 

og autorisasjon som godkjent 

eksportør. 

Tollvesenets kontor for økonomisk kontroll 

i Kongsvinger varslet om kontrollen i 

høst. Vanligvis får firmaene to uker på seg til 

å oversende den aktuelle dokumentasjonen. 

– Bedrifter hvor vi vurderer at det ikke er 

fare for bevisforspillelse, får forhåndsvarsel 

om regnskapskontrollen, forteller Bjerke og 

Myreng. 

Det hender også at tollrevisorene må 

aksjonere raskt for å sikre bevis, men i store 

tollog særavgiftspliktige firmaer er det 

unntaket. 

SAMSVAR 

Lagerregnskapet innhentes på forhånd og 

tollrevisorene sammenholder opplysninger 

fra blant annet inn- og utførselsdeklarasjoner 

med regnskapet. De ser etter at det er samsvar 

mellom det som er lagt inn på tollageret , 

hvor mye som er produsert og hvor mye 

varer som er tatt ut av lageret. Samtidig sjekker 

de firmaets fortollingsrutiner og rutinene 

ved tollagerholdet. 

– I denne kontrollen ber vi om ytter ligere 

dokumentasjon for noen av føringene i 

lagerregnskapet, sier Myreng. 

BRA SERVICE OG RASKE SVAR 

Etter en innledende samtale ønsker tollrevisorene 

å besiktige tollageret. De ber derfor 

om å få se beholdningslistene og foretar til 

slutt en varetelling av råvarene og ferdigvarene. 

Tollageret er plassert rett ved produksjonslinja 

og er adskilt med kjetting. Det 

er låst og det er bare skiftlederne som har 

adgang 

Maarud AS har 220 ansatte, hvorav 140 

jobber ved produksjonsanlegget på Disenå 

i Sør-Odal kommune. 

– Firmaet omsatte for 553 millioner kroner 

i 2009, forteller logistikksjef Tor Arne 

Haugen. Han skryter av samarbeidet med 

Tollvesenet. 

– Vi fortoller på linje mot Hamar tollsted, 

og veien er kort til tollkontoret i Kongsvinger. 

Vi opplever å få bra service og raske 

svar. Vi har samarbeidet med Tollvesenet i 

mange år og er vant til at tollerne kommer 

hit for å kontrollere at vi gjør tingene riktig. 

7

TEMA PÅ GRENSEN 1–11 

TRE PÅ TOLL 

TEMA: AVGIFTSKRIMINALITET 

TROND EIRIK SCHEA 

ØKOKRIM-sjef 

Fra Maaruds lager. 

I tillegg deltar tollerne alltid når vi destruerer 

varer, forklarer Haugen. 

KONTROLL OG INFORMASJON 

Kontroll og informasjon går hånd i hånd i 

Tollvesenets økonomiske kontroller. 

– Tollvesenets tollog avgiftsrevisjoner 

har to formål. Vi skal både kontrollere tollog 

avgiftspliktige firmaer og vi skal informere 

om regelverket, samt hjelpe firmaene 

til å gjøre ting riktig fra første stund. Det 

er i Tollvesenets og samfunnets interesse 

at det seriøse næringslivet beskyttes mot 

de useriøse aktørene. Dette sikrer like 

konkurransevilkår, sier avdelingsdirektør 

Eivind Kloster-Jensen og underdirektør Kari 

Richardson i Kontrollavdelingen i Toll- og 

avgiftsdirektoratet. 

Tidligere veide og målte tollerne alle 

varer som kom til Norge og fastsatte avgiftsbeløpet 

som importøren skulle betale. 

Dagens varemengder og kravet til hurtighet 

gjør dette umulig. Fortidens tollvekter er 

erstattet av selvdeklarering og elektroniske 

fortollingsløsninger, og kontrollen med 

vareforsendelsene skjer i større grad lenge 

etter selve fortollingen. 

BASERT PÅ TILLIT 

Fortollingsvirksomheten baserer seg på tillit 

mellom Tollvesenet og importører, vareeiere 

og speditører. Tollvesenet kontrollerer 

i ettertid at opplysningene om fortollingen 

stemmer og at det er riktig avgiftsbeløp som 

er blitt innbetalt. 

Tollrevisorene Ann Kristin Myreng og Anne-Merete Bjerke i samtale 

med logistikksjef Tore Arne Haugen og Jan Mellem ved Maarud AS. 

– Tollvesenets økonomiske kontroller 

avdekket i 2010 avgiftsunndragelser på nesten 

1,1 milliarder kroner. Etaten gjennomførte 

totalt 185 000 økonomiske kontroller. 

Importkontrollen resulterte i 523 millioner 

kroner mens etterkontrollen av avgiftspliktige 

førte til firmaene fikk krav om innbetaling 

av 465 millioner kroner. Hvert eneste 

årsverk i virksomhetskontrollen avdekker 

fire til fem millioner kroner i avgiftsunndragelser, 

opplyser Kloster- Jensen. 

Tollvesenet vurderte 159 av de økonomiske 

overtredelsene som fortsettelige eller 

overlagte handlinger og 34 overtredelser ble 

anmeldt til politiet. 

ETTERRETNING OG RISIKOANALYSER 

– Vi baserer oss i økende grad på etterretningsopplyser 

og risikoanalyser når vi 

plukker ut hvem som skal kontrolleres. 

Dette gjør at vi treffer på tre av fire kontrollerte 

objekter, sier Kloster-Jensen og 

Richardson. 

Tollvesenet har ansvaret for et omfattende 

regelverk og et 30-talls avgifter. 

Regelverket inneholder også en rekke fritaksordninger. 

– Vi erkjenner at dette kan gi næringslivet 

utfordringer. Derfor legger vi ned mye arbeid 

i å hjelpe de som ønsker å starte firmaer, slik 

at de finner fram i regelverket. Tollrevisorene 

bistår med råd til de firmaene som blir kontrollert. 

De aller fleste bedriftene er seriøse 

aktører som ønsker å opptre lovlydig, avslutter 

Kloster-Jensen og Richardson . ■ 

1. Hvor alvorlig bedømmer ØKOKRIM at 

avgiftskriminaliteten er i Norge 

Avgiftskriminaliteten er svært alvorlig. Vi 

har grunn til å tro at antallet overtredelser 

er stort. Beløpene kan bli betydelige, 

også i den enkelte sak. For øvrig antar vi 

at merverdiavgiftsbedragerier begås for å 

finansiere annen kriminalitet. 

2. Hvordan kan ØKOKRIM og Tollvesenet 

best samarbeide mot avgiftskriminelle 

Vi har regelmessige møter med Toll- og 

avgiftsdirektoratet hvor vi blant annet 

diskuterer generelle spørsmål og satsingsområder. 

I tillegg er det mye kontakt 

mellom dere og vårt Skatte- og 

avgiftsteam om konkrete saker. Dette er 

viktig for at vi skal fange opp de sakene 

der straffeforfølgning antas å gi størst 

allmennprevensjon. Det foregår også noe 

kompetanseutveksling mellom oss. 

3. Tollvesenet har økt innsatsen mot 

piratkopierte varer. Hvilken rolle har 

dere i arbeidet med å hindre piratkopierte 

varer på det norske markedet 

Vi har fram til nå vært lite aktive på dette 

feltet. Men i vår trusselvurdering for økonomisk 

kriminalitet og miljøkriminalitet (2011– 

2012), omtaler vi slike saker som en utfordring 

som har økt i omfang. Denne type kriminalitet 

er nå så omfattende at det for første gang har 

fått et eget avsnitt i trusselvurderingen. Det gir 

oss anledning til å følge mer med enn tidligere. 

Men ØKOKRIM må prioritere, og det er ikke gitt 

at vi har en piratvaresak med det aller første. 

8


NYHET 

Nye markeder – nye muligheter 

FRIHANDELSAVTALE: India og Norge ønsker økt samhandel (foto fra Mumbai). 

Frihandelsforhandlingene mellom EFTA og India, Indonesia og tollunionen Russland, 

Kasakhstan og Hviterussland åpner store markeder for norske eksportører. 

TEKST Thore Simenstad FOTO iStockphoto 

– Frihandelsavtale med India er veldig viktig 

for EFTA og Norge. Indias økonomi er i 

sterk vekst og landet ønsker økt samhandel. 

I 2009 utgjorde samhandelen av varer mellom 

Norge og India 5,6 milliarder kroner. 

Om lag 100 norske selskaper er aktive i det 

indiske markedet, forteller seniorrådgiver 

i Nærings- og handelsdepartementet Ove 

Christian Owe. 

NULL TOLL 

Målet med en frihandelsavtale er at tollsatsen 

for samtlige industrivarer skal være null. 

For de fleste industrivarene er det nå ti prosent 

toll til India. 

– Fisk er en viktig eksportartikkel for 

Norge. Det er ordinært 30 prosent toll på 

norsk laks til India og det er ikke store 

kvanta som blir eksportert, spesielt ikke 

når en tar i betraktning at India har nær 1,2 

milliarder innbyggere. Kjøpekraften øker 

for millioner av indere hvert år. Vi håper en 

frihandelsavtale vil bidra til at stadig større 

grupper vil etterspørre fersk, norsk fisk og 

norske industriprodukter, sier Owe. 

Den største norske eksportgruppen er 

maskiner, spesielt elektriske maskiner og 

apparater. Andre dominerende eksportartikler 

er malm, gjødsel, kjemiske produkter, 

transportmidler, metall og stål. India er 

verdens femte største forbruker av energi 

og indiske myndigheter legger opp til en 

utbygging av samtlige energiformer. En 

handelsavtale innebærer også at India åpner 

sitt marked for norske tjenesteleverandører. 

Norsk tjenesteeksport til India beløp seg til 

3,5 milliarder kroner i 2009. 

– Det antas at Indias brutto nasjonalprodukt 

blir fordoblet i løpet av de nærmeste 

ti årene. Landet har gjennomført en rekke 

økonomiske reformer siden begynnelsen av 

1990-årene, og har blant annet vært med i 

Verdens Handelsorganisasjon (WTO) siden 

starten. India forhandler også om en frihandelsavtale 

med EU, forteller Owe. 

9


– Fisk er den viktigste eksportvaren fra Norge 

til Russland, og nulltoll i dette markedet betyr 

mye for norsk fiskeindustri. 

VIKTIG SAMHANDEL 

De første forhandlingsmøtene mellom EFTA 

og tollunionslandene Russland, Hviterussland 

og Kasakhstan ble gjennomført i januar 

i år. Landene har til sammen 165 millioner 

innbyggere og utgjør et betydelig marked 

for Norge. Samhandelen mellom Russland 

og Norge var på 12 milliarder kroner i 2009. 

Samhandelen med Hviterussland beløp seg 

til 1,2 milliarder samme år, mens eksporten 

til Kasakhstan var på 3,5 milliarder kroner. 

EFTA og Russland gjennomførte allerede 

i 2008 en forstudie som anbefalte å starte 

forhandlinger. Russerne har i mellomtiden 

opprettet tollunion med Hviterussland og 

Kasakhstan. 

EKSPORT AV FISK 

– Fisk er den viktigste eksportvaren fra 

Norge til Russland, og nulltoll i dette markedet 

betyr mye for norsk fiskeindustri. Russland 

er Norges nest største eksportmarked 

for fisk etter EU. Også norske landbruksprodukter 

vil få lettere tilgang til det store 

russiske markedet, hvor matvaresikkerhet 

er blitt et hett tema. En frihandelsavtale vil 

ikke minst åpne for økt eksport av norsk 

utstyr og kompetanse til offshoreindustrien 

og energisektoren for øvrig, forklarer Owe. 

Seniorrådgiver i Nærings- og handelsdepartementet, 

Ove Christian Owe. 

SER TIL ASIA 

EFTA, og dermed også Norge, ser til Asia 

for nye frihandelsmarkeder. Norsk utenrikshandel 

har blitt betydelig globalisert de siste 

ti årene. 

Økt handel med asiatiske land har 

bidratt til dette. Hvis en ser bort fra olje og 

gass, gikk 72 prosent av den norske eksporten 

til EU-land for ti år siden. Nå går 60 

prosent av norsk eksport til EU, forteller 

Owe. 

Norge forhandler alene om frihandelsavtale 

med Kina, mens EFTA forhandler 

frihandelsavtale med Hong Kong. EFTA 

startet nylig opp frihandelsforhandlinger 

med Indonesia. Dette er et stort marked og 

potensielt vekstmarked for Norge. 

EFTA er i gang med forstudier med Vietnam 

og dette arbeidet legger grunn laget for 

en beslutning om å starte forhandlinger når 

partene er rede til det. 

EFTA og Malaysia inngikk en samarbeidserklæring 

i juli 2010, som ledd i forberedelser 

til senere forhandlinger . ■ 

Frihandelsforhandlinger 

I april reiser representanter for tariff- og opprinnelsesseksjonen 

i Toll- og avgiftsdirektoratet til Almaty (tidligere Alma 

Ata) i Kasakhstan. Frihandelsforhandlinger med tollunionen 

Russland, Hviterussland og Kasakhstan står på dagsorden. 

Tariff- og opprinnelsesseksjonen har 

ansvar for Tollvesenets arbeid med frihandelsavtaler 

og den tollmessige oppfølgingen 

av avtalene. 

– Vi bidrar med vår kompetanse i to 

faggrupper som beskjeftiger seg med 

opprinnelsesregler og handelsfasilitering. 

Opprinnelsesregler, som sørger for at norske 

produsenter kan nyte godt av nulltoll, 

forenklede tollprosedyrer og færre 

eksportdokumenter, er noen av flere viktige 

elementer for å legge til rette for økt 

eksport, produksjon og til slutt sysselsetting 

i norske bedrifter, sier underdirektør 

Cecilie G. Alnæs i tariff- og opprinnelsesseksjonen 

i Toll- og avgiftsdirektoratet. 

Forhandlingene ledes av Nærings- og 

handelsdepartementet. De fleste avtalene 

forhandles fram gjennom frihandelsforbundet 

EFTA. Unntaket er frihandelsforhandlingene 

med Kina der Norge 

forhandler alene. 

LANDBRUKSAVTALER 

Landbruksavtalene, som er en del av frihandelsavtalene, 

framforhandles av det 

enkelte land. Norge forhandler følgelig 

på egenhånd om en landbruksavtale med 

India. Dette fordi landbrukspolitikken 

ikke er lik i alle EFTA-landene, variasjonene 

er til dels betydelige. 

– Vi er nettopp tilbake fra 7. runde i 

forhandlingene med India, som startet 

opp allerede i 2008. Det er ennå for tidlig 

å si når de kan sluttføres, sier Alnæs og 

fortsetter: 

– Neste forhandlingsrunde skjer i 

India til sommeren. Formålet da er å 

sikre norske eksportører og importører 

gode vilkår, blant annet ved at 

tollsatsene for industrivarer settes til 

null. Det er verdt å merke seg at industrivarer 

i denne avtalen også omfatter 

fisk og fiske produkter, avslutter Cecilie 

Alnæs. 

■ 

10


NYHET 

Fortollet vin for 1,5 millioner 

I 2010 ble det fortollet vin for 

1,5 millioner kroner på Tollvesenets 

fortollingsautomater. 

TEKST Tore Skår FOTO nyebilder.no 

Vin er den mest populære varen som folk 

tar med seg utover kvoten. Deretter følger 

brennevin, sigaretter og øl. 

12 AUTOMATER 

Tollvesenet har utplassert 12 fortollingsautomater 

i landet. Åtte av dem står på de mest 

trafikkerte flyplassene her til lands, en på 

fergeterminalen i Kristiansand, en på Svinesund 

og to på båtene som trafikkerer Oslo- 

Kiel. Det er også planer om å utplassere 

automater på de to båtene som trafikkerer 

Oslo-København. Man kan fortolle alkoholog 

tobakksvarer på automatene. 

– Det er automaten på Svinesund som er 

den mest innbringende. I fjor ble det fortollet 

alkohol og tobakk på automaten for 1,2 millioner 

kroner. Dette utgjør over 50 prosent av 

den samlede inntektsmassen fra fortollingsautomatene. 

Deretter følger automatene på 

Gardermoen og Flesland, sier underdirektør 

Liv Rundberget ved vareførselsseksjonen i 

Toll- og avgiftsdirektoratet og legger til: 

– Det er disse automatene det utføres flest 

reisegodsfortollinger på, og juli er toppmåneden. 

Kanskje ikke så overraskende siden 

de fleste har sommerferie i juli. 

FLERE VELGER AUTOMAT 

Tallene fra 2010 viser at stadig flere velger å 

VIN: Det er desidert mest populært å fortolle vin på fortollingsautomat. 

fortolle alkoholog tobakksvarene sine på 

fortollingsautomat i stedet for på rød sone. 

På steder hvor man har et valg, fortollet 

58 prosent varene sine på fortollingsautomat, 

mens 42 prosent valgte å fortolle på rød 

sone. 

– Dette er positivt på flere måter. For 

Tollvesenets del sørger fortollingsautomatene 

for å redusere trafikken på rød 

sone. For publikum er det en fordel å 

kunne gjøre unna sitt ærend på auto maten 

i stedet for å stå i kø. Dersom man skal 

fortolle et par flasker vin kan det virke 

tidkrevende å stå i kø bak folk som skal 

vise fram veterinærpapirer eller fortolle 

større mengder. På Svinesund kan det 

være opptil en halv times ventetid. Nå 

kan man enkelt gjøre opp for seg på automaten, 

sier Rundberge t. 

■ 

FAKTA OM FORTOLLINGSAUTOMATER 

• Du kan fortolle alkoholholdige varer og 

tobakksvarer. 

• Du kan fortolle varer innenfor de grenser 

og satser som er satt for forenklet 

fortolling. 

• Du kan bare betale med betalingskort. 

• Det er 18-årsgrense på alle varene, bortsett 

fra alkoholholdige varer som er sterkere 

enn 22 volumprosent, hvor grensen 

er 20 år. 

• Når du har fortollet varer på automaten 

kan du passere på grønn sone. 

• Husk kvitteringen fra automaten, da den 

må kunne framvises på forespørsel. Man 

er ikke fritatt for tollkontroll. 

• Har du andre varer enn de som kan fortolles 

på automaten, må disse fortolles 

på rød sone. 

11

AKTUELT PÅ GRENSEN 1–11 

Tollvesenets inntekter til statskassen 

økte med 12 milliarder 

kroner i 2010. Årsaken er at 

importvolumet til Norge har økt. 

NÆRMERE 200 MILLIARDER I INNTEKTER 

Det klirrer i 

TEKST Tore Skår 

FOTO nyebilder.no 

Til sammen ble det betalt inn om lag 192 milliarder 

kroner i avgifter og toll til Tollvesenet 

i 2010, mot drøyt 180 milliarder kroner i 2009. 

– I hovedsak er det importavgiftene som 

sørger for oppgangen. Inntektene fra merverdiavgift 

på innførsel kom på 105,1 milliarder 

kroner i 2010, noe som er en økning 

på 6,4 milliarder kroner fra året før. Videre 

har inntektene fra engangsavgift på bil økt 

med over 24 prosent til 19,7 milliarder kroner, 

sier avdelingsdirektør Esben Wølner i 

Innkrevings- og regnskapsavdelingen i Tollog 


IMPORTVOLUMET ØKER 

Selv om importvolumene øker har den 

sterke kronen likevel hindret en enda sterkere 

økning: 

– Ved en sterk krone betaler man mindre 

for varene. Vi kan si at importvolumet trekker 

avgiftsinntektene opp, mens den sterke 

kronen trekker dem ned, forklarer Wølner. 

Sammenliknet med 2009 peker pilene 

likevel oppover. 

– Økonomien er i bedring, og aktiviteten 

tar seg opp, kommenterer Wølner. 

BILSALGET HAR ØKT 

Avgiften som har størst prosentvis økning i 

2010 er engangsavgiften på bil. I 2010 ble det 

betalt inn 19,7 milliarder kroner i engangsavgift, 

en økning på 3,8 milliarder kroner fra 

året før. Ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken 

ble det registrert 127 754 nye personbiler 

i 2010, mot 98 675 året før. 

– Bilbransjen hadde et godt år. Foreløpig 

ser tendensen ut til å holde seg, i januar i år 

var personbilsalget opp sju prosent i forhold 

til samme måned i fjor, forklarer Wølner. 

ANDRE BILAVGIFTER 

Inntektene fra årsavgiften endte på 8,7 milliarder 

kroner, noe som innebærer en vekst på 

4,1 prosent. Veksten i inntekter tilsvarer veksten 

i antall årsavgiftspliktige kjøretøy i 2010. 

– Ellers er det også interessant å merke seg 

at autodieselavgiften går opp med 9,7 prosent 

til 8,5 milliarder kroner, og at bensinavgiften 

12


AKTUELT 

NØKKELTALL FOR TOLL OG 

AVGIFTER I 2010 

110 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Tollinntekter 

Mva. ved innførsel 

Motorvognavgifter 

Særavgifter 

Sum i mrd. kroner 

Inntekt pr. 31.12.2009 

Inntekt pr. 31.12.2010 

statskassen 

PROSENTVIS FORDELING AV 

INNTEKTENE TIL TOLLVESENET I 2010 

går ned med 4 prosent til 7,4 milliarder kroner. 

Dette skyldes at antallet dieselbiler stiger, 

mens antallet bensinbiler synker. I 2010 

utgjorde andel nyregistrert dieseldrevne kjøretøy 

ca. 75 prosent mens i 2002 var andelen 

under 20 prosent, sier Wølner. 

En annen konjunkturavhengig avgift er 

avgift på båtmotorer. 

– I likhet med merverdiavgiften og 

engangsavgiften svinger inntektene fra 

denne avgiften i takt med konjunkturene. I 

2010 var inntektene på 201 millioner kroner, 

en økning på 16,3 prosent, forteller Wølner. 

ALKOHOL OG TOBAKK 

Et interessant trekk ved avgiftsinntektene er 

at inntektene fra alkoholog tobakksavgiftene 

ser ut til å bremse opp. Veksten i disse 

avgiftene har vært stabil i flere år, også gjennom 

finanskrisen. For 2010 er det derimot 

en nedgang i tobakksavgiftene med 4,7 prosent, 

mens inntektene fra alkohol avgiftene 

har hatt redusert vekst. Til sammen ble det 

betalt inn 7,4 milliarder kroner i tobakksavgifter 

og 11,3 milliarder kroner i alkoholavgifter. 

Wølner regner med en tilsvarende vekst 

i 2011 som i 2010. 

– Vi regner med at veksten i 2011 vil fortsette 

på samme måte som i 2010, og at det 

derfor blir en fortsatt økning i inntektene, 

avslutter Wølner. 

■ 

Merverdiavgift ved innførsel : 55 % 

Motorvognavgifter : 24 % 

Særavgifter : 20 % 

Toll : 1 % 

13


Elektronisk kontoutskrift 

for tollkreditt 

Tollvesenet tilbyr nå en 

løsning for elektronisk 

utsendelse av konto utskrift 

for tollkreditt via Altinn. På 

den måten kan tollkreditten 

avstemmes elektronisk mot 

kundens eget system. 

TEKST Simen Narjord FOTO Birgitte Heneide 

Ny IT-strategi for 

Tollvesenet 

Tollvesenet har utarbeidet ny IT-strategi som skal være et grunn - 

lag for prioritering av IT-tiltak i et samlet og langsiktig perspektiv. 


FOTO nyebilder.no 

– Toll- og avgiftsetatens virksomhet er i 

stor grad avhengig av IT, og velfungerende 

IT-systemer er en forutsetning for effektiv 

oppgaveløsning i etaten. Strategien sikrer at 

vi har en bevisst styring av IT-bruken. Den 

synliggjør også sammenhengen mellom 

etatens mål, virksomhetsprosessene med 

til hørende informasjonsflyt og IT-systemer, 

sier tollog avgiftsdirektør Bjørn Røse. 

OMFATTENDE PROSESS 

Arbeidet med IT-strategien startet i april 

2010 og ble sluttført i desember 2010. Gjennom 

arbeidet har alle etatens virksomhetsprosesser 

blitt beskrevet i detalj. Deretter 

har det blitt kartlagt hvilke informasjonsbehov 

og IT-behov disse prosessene medfører. 

– Det har vært en omfattende prosess, og 

det har vært nødvendig å beskrive etatens 

virksomhet på detaljnivå. Det har vært lærerikt, 

sier Røse. 

I tillegg har det blitt gjennomført en 

rekke kartlegginger og analyser, blant annet 

om hvilke krav som stilles til offentlige etaters 

utarbeidelse av IT-løsninger. 

– Den nye IT-strategien angir hvilke tiltak 

etaten må eller bør gjennomføre i årene 

framover. En bevisst styring av IT-bruken vil 

gjøre at vi unngår unødvendige kostnader og 

risiko for feil og IT-produksjons problemer, 

sier tollog avgiftsdirektør Bjørn Røse. ■ 

Kontoutskriften oversendes både som et 

pdf-dokument og en xml-fil. Xml-filen 

er basert på E2B standarden, og kan lastes 

ned av kunden til eget system for 

videre elektronisk behandling. 

Løsningen ble lansert i begynnelsen 

av februar og responsen har vært god. 

Hittil er over 800 kunder registrert i systemet 

med det nye fakturaformatet. Det 

er tydelig at dette er en løsning mange 

kunder har ventet 

på. 

– Våre tollkredittkunder 

har i 

flere år etterlyst 

en løsning for 

elektronisk over- 

Esben Wølner, 

avdelingsdirektør 

i Innkrevings- og 

regnskapsavdelingen 

i Toll- og avgiftsdirektoratet. 

sendelse av kontoutskriften, 

blant 

annet for å kunne 

avstemme deklarasjonsopplysningene 

elektronisk, sier 

Esben Wølner, avdelings direktør i Innkrevings- 

og regnskapsavdelingen i Tollog 


– En annen fordel med elektronisk 

utsendelse, er at kundene vil motta 

konto ut skriften raskere enn pr. post, 

mener Wølner. 

Informasjon om løsningen ble sendt 

ut sammen med kontoutskriftene for 

januar. Kunder som ønsker å benytte seg 

av løsningen må returnere svarslippen 

i undertegnet stand til den tollregionen 

hvor firmaet er registrert som tollkredittkunde. 

■ 

14


FOTOREPORTASJE 

Årsavgiftskrav 

I år sendes det ut om lag 3,4 millioner krav om årsavgift. 

Kravene blir pakket i konvolutter hos Strålfors i Oslo. 

FOTO: nyebilder.no 

15

FOTOREPORTASJE PÅ GRENSEN 1–11 

I posten 

De aller fleste kravene blir sendt i posten. Hos Posten på Lørenskog 

blir konvoluttene grovsortert og sendt videre ut i landet. 

16



eFaktura 

Om lag 300 000 kjøretøyeiere har inngått avtale om å få 

årsavgiften på eFaktura i nettbanken. 

17

FOTOREPORTASJE PÅ GRENSEN 1–11 

Spørsmål om årsavgiften 

40 studenter bemanner Tollvesenets callsenter hvor publikum kan 

stille spørsmål om årsavgiften. Studentene har fått opplæring. 

Callsenteret er aktivt blant annet når kravene sendes ut. Tolloverinspektør 

Jan Lie briefer callsenteret om aktuelle tema for dagen. 

18



I full sving 

I 2010 ble det besvart 140 000 telefoner og 26 000 e-poster 

knyttet til spørsmål om årsavgiften. 

19

JOBBEN MIN PÅ GRENSEN 1–11 

Oppdragene våre omfatter 4,5 millioner 

varelinjer. Dette stiller store krav til fortollerne. 

Aktiv 

fortollingssjef 

JOBBEN MIN 

Navn: Gro Mee Teigen. 

Yrke: Fortollingssjef i DHL Freight Norge. 

Antall kollegaer: 11 i fortollingsavdelingen 

i Larvik. 

Totalt ansatte i DHL i Norge: 75. 

Gro Mee Teigen er både fortoller, kunderådgiver, 

leder og saksbehandler. Som Customs 

Clearance Manager for DHL Freight i 

Norge håndterer hun 80 000 fortollingsoppdrag 

og 4,5 millioner varelinjer i løpet 

av ett år. 

TEKST Thore Simenstad FOTO Danny Twang 

Jeg har ledet fortollingsavdelingen for DHL 

Freight i Norge siden sommeren 2010. 

Jeg ble ansatt i 2008 og har vært med på 

oppbyggingen i Larvik, hvor vi har gått fra fire 

til tolv ansatte. Mens det tidligere var fortollingsavdelinger 

for frakt både i Larvik og Oslo 

er all fortollingsvirksomhet nå samlet i Larvik. 

Herfra styres alle fortollinger av DHLs landevegsfrakt 

til og fra Norge og Europa. Fraktavdelingen 

i Oslo tar seg av alle fraktoppdragene 

mellom Norge og de nordiske land, mens 

avdelingen i Larvik styrer kontinenttrafikken. 

DHL har tollager både i Larvik og Oslo. 

UTDANNET TOLLER 

Jeg er utdannet toller og var ansatt i Tollvesenet 

i Oslo fra 1996-2003. På slutten jobbet 

jeg med refusjonssøknader for bilavgiftene, 

så det er et sprang til dagens fortollingsvirksomhet. 

Men det var bakgrunnen som toller 

som førte meg til DHL. 

Jeg ble spurt om jeg ville jobbe med fortolling 

og valgte å forlate jobben som sportsjournalist 

i lokalavisen i Larvik. Jeg trives 

veldig godt i DHL og med mine 11 medarbeidere. 

Vi har et godt arbeidsmiljø, men 

vi er bare kvinnelige ansatte, så jeg håper at 

vi får mannlige søkere neste gang det står 

en fortollerjobb ledig. 

70 VOGNTOG 

Larvikavdelingen besørger både eksport 

og import og disponerer om lag 70 vogntog 

som kontinuerlig ruller på europeiske veger. 

Eksporten står for 25 prosent av de 80 000 

årlige fraktsendingene. Største delen av 

eksporten er varer fra store norske industriaktører, 

mens importen omfatter mye stykkgods, 

som forbruksvarer og bildeler. Om 

lag halvparten av transportene går til og 

fra Tyskland. 

Vogntogene krysser gjerne grensene 

om natta og i tidlige morgentimer er det 

20


JOBBEN MIN 

FAKTA OM DHL 

• Verdens største aktør innen transport og 

logistikk med over 300 000 ansatte i mer 

enn 220 land. 

• Konsernet beskjeftiger seg med frakt med 

fly, båt, bil eller tog, lagerhold og distribusjon, 

ekspresslevering av pakker og dokumenter 

og posttjenester. 

• DHL er en del av Deutsche Post DHL. 

Gruppen genererte en omsetning på mer 

enn 46 milliarder euro i 2009. 

Gro Mee Teigen er primært fortollingssjef i DHL, men fungerer også 

som saksbehandler og rådgiver for kundene i fortollingsspørsmål. 

hektisk aktivitet ved terminalen i Larvik. 

Mesteparten av varene blir frigjort ved 

grensepasseringen og kan kjøres direkte 

ut til mottakerbedriftene, men en del varer 

må innom tollageret her før fortollingen 

er gjennomført. I tillegg til fortollingen av 

egne transporter og laster er vi også speditør 

og utfører fortollinger for en lang rekke 

bedrifter. 

Oppdragene våre omfatter 4,5 millioner 

varelinjer. Dette stiller store krav til fortollerne. 

Vi skal være oppdatert på regelverket 

og vi skal kunne hjelpe kundene slik at riktige 

varer kommer på riktig bil til rett tid. 

Kravene til kunnskap og punktlighet øker 

år for år. 

Jeg må stadig delta og fortolle varer. Det 

er veldig greit. Ledere bør være oppdatert 

på driftsoppgavene. For jeg må ta de endelige 

avgjørelsene hvis det er tvil om hvor i 

tolltariffen varene skal posisjoneres. Jeg er 

også saksbehandler og rådgiver for kundene 

i fortollingsspørsmål. 

Står jeg fast kan jeg jo alltid ringe tidligere 

kolleger i Tollvesenet og be om råd. Jeg 

er godt fornøyd med fortollingssystemet 

TVINN. Selv om systemet er 22 år gammelt 

fungerer det veldig godt hos oss. Alle 

deklarasjoner legges inn i TVINN. Hver 

dag får DHL-avdelingen i Larvik overført 

store dokumentbunker fra kontoret i Oslo, 

og gjerne flere ganger om dagen. Mesteparten 

er allerede skannet inn, men vi må taste 

opplysningene på nytt inn i TVINN. Framtida 

inneholder forhåpentligvis digitale fakturaer. 

Fortollingen skjer mot Tollvesenets 

fortollingsenhet i Drammen. 

MANGE SPØR OM AVGIFTER 

Vi fortoller mest mot land i EU og må blant 

annet forklare kundene at avgift ikke nødvendigvis 

er ensbetydende med toll. Toll er 

en egen avgift, men i tillegg kan det være 

en rekke andre avgifter på varen. Ikke 

minst gjelder dette for næringsmidler med 

rå varetoll, forskningsavgift og andre spesielle 

avgifter knyttet til næringsmidler. I tillegg 

får vi stadig større mengder matvarer 

som importeres. 

Vi har masse henvendelser fra konsernets 

kontorer i utlandet om det norske avgiftsregimet. 

Dette gjelder blant annet FK-avgiften/avgift 

på klimagasser. Det er vanskelig 

å forklare utlendinger hvorfor det i Norge 

for eksempel er en avgift på 38,5 kroner per 

gram. En annen utfordring er hvorfor det er 

avgift på bildekk. 

Vi har også skjerpet betalingsrutinene for 

å sikre våre inntekter. Dette gjør at vi har 

både flere kunder som må gjøre opp kontant 

og flere dagsoppgjørskunder nå enn før, og 

dette stiller økte krav til oss. 

VEILEDER KUNDENE 

Norge ser ut til å gå mot lysere tider, også 

økonomisk. Vi får stadig nye kunder etter 

hvert som bedrifter etablerer seg og starter 

både eksport og import. Derfor bidrar vi 

også med å veilede kundene i fortollingsspørsmål. 

Vi forteller kundene hvilke opplysninger 

deklarasjonene, dokumentene og fakturaene 

må inneholde før de kan bli godkjent av oss 

og av Tollvesenet. Vi ønsker å sette kundene 

i stand til å gjøre ting riktig allerede fra start. 

For eventuelle klager havner i første omgang 

hos vareeieren og ikke hos oss, og da har 

ikke vi gjort jobben vår tilfredsstillende. ■ 

21

RÅD OG TIPS PÅ GRENSEN 1–11 

* 

RÅD OG TIPS 

TOLLVESENETS INFOSENTER 

Har du fleire spørsmål om innførsel av 

varer, kan du kontakte Tollvesenets infosenter 

på telefonnummer 03012. 

Forenkla fortolling av alkoholog tobakksvarer 

Ved innføring av alkoholog tobakksvarer kan du i tillegg til den tollog avgiftsfrie kvoten 

fortolle varer etter bestemte satsar per eining. 

Mange vel denne løysinga, til dømes dersom 

dei har interesse for spesielle vin- eller 

ølsortar. Varene kan fortollast hos Tollvesenet 

på raud sone eller på fortollingsautomat 

der det er tilgjengeleg. 

VARE MENGD SATS 

Øl over 2,5 volumprosent og andre drikkevarer 

med alkoholstyrke over 2,5 til og 

med 4,7 volumprosent 

20 kr 

per liter 

7 kr 

per 0,33 liter 

• Dersom du har vore ute av Noreg mindre 

enn 24 timar, må du kunne dokumentere 

at du har betalt avgift for varene (ikkje 

tax-free) i eit EØS-land. 

• For å innføre alkoholhaldige drikkevarer 

og tobakksvarer må du vere over 18 år. 

For å innføre drikkevarer med alkoholstyrke 

over 22 volumprosent må du vere 

over 20 år. 

• Ønskjer du å importere større mengder 

enn det som er nemnt nedanfor, gjeld 

vanlege avgiftssatsar. På www.toll.no 

finn du informasjon om det. 

Drikkevarer med alkoholstyrke over 4,7 

og under 15 volumprosent 

Drikkevarer med alkoholstyrke frå og 

med 15 til og med 22 volumprosent 

Drikkevarer med alkoholstyrke over 22 til 

og med 60 volumprosent 

Røykjetobakk 

Snus og skråtobakk 

Sigarar og sigarillos 

Til saman 

27 liter 

Inntil 4 liter 

Til saman 

500 gram 

55 kr per liter 40 kr per 1/1 flaske 

105 kr 

per liter 

300 kr 

per liter 

270 kr per 100 gram 



Sigarettar Inntil 400 stk. 270 kr per 100 stk. 

75 kr 

per 1/1 flaske 

215 kr 

per 1/1 flaske 

Sigarettpapir og hylser Inntil 400 stk. 5 kr per 100 blad/ hylser 

ORDBOK 

PREFERANSETOLL: Preferansetoll inneber 

at dei vanlege tollsatsane anten fell bort, blir 

reduserte eller blir justerte fordi vara som skal 

fortollast, har opphav i eit bestemt land eller 

område. Den gunstigare behandlinga byggjer 

på avtalar mellom Noreg og andre land. Preferansetollbehandling 

kan vere viktig både 

for den som eksporterer varer, og den som 

importerer varer. Det har ikkje noko å seie for 

berekning av andre avgifter enn toll. 

TIPS 

SENDINGAR MED AVGIFTSFRIE OG AV - 

GIFTS PLIKTIGE VARER: Bestiller du avgiftsfrie 

og avgiftspliktige varer i éi sending, må 

du fortolle sendinga dersom den samla 

verdien er over 200 kroner. Døme: Ei sending 

inneheld ei avgiftsfri bok til 150 kroner og 

ein avgiftspliktig CD til 100 kroner. Ettersom 

den samla vareverdien er på 250 kroner, må 

han fortollast. I dette tilfellet blir det berekna 

avgift på CD-en og for CD-en sin del av frakta. 

RÅD 

RETUR AV VARER (TIL DØMES KJØPTE 

PÅ NETTET): Har du fortolla ei vare du ikkje 

ønskjer å behalde, kan du returnere henne og 

deretter søkje Tollvesenet om refusjon for det 

du har betalt i toll, særavgift og meirverdiavgift. 

Då må vara tollbehandlast (tollekspederast) 

gjennom Tollvesenet før ho kan sendast 

ut av Noreg. Når sendinga er attestert utført 

av ein fraktar eller Tollvesenet, kan du søkje 

om å få refundert betalte avgifter. 

22


I PROFIL 

Dag Ramsjø (43) er kontorsjef 

ved årsavgiftskontoret i 

regelavdelingen i Tollregion 

Oslo og Akershus. Ramsjø er 

utdannet jurist og som toller, 

og har jobbet i Tollvesenet 

siden 1995. Fra november 

2008 har han vært ansatt som 

kontorsjef. 

I PROFIL: 

Dag Ramsjø 

Sjefen for årsavgiftskontoret 

TEKST Tore Skår FOTO Bård Gudim 

Hva jobber du med 

– Jeg leder årsavgiftskontoret, som består av 

23 medarbeidere. Vi har et landsomfattende 

ansvar for årsavgiften og omregistreringsavgiften, 

sier Dag Ramsjø. 

Han bor i landlige omgivelser på Rygge 

i Østfold, og er far til en gutt på fire og et 

halvt år. I løpet av sommeren er barn nummer 

to ventet. Hver dag pendler han mellom 

Oslo og Rygge. 

Arbeidsdagen preges av hektisk aktivitet. 

– I disse dager skal årsavgiften betales 

inn og dette er en stor jobb for oss. Det er 

mange som har spørsmål knyttet til avgiftskravet 

de har fått. I 2010 hadde vi 140 000 

telefonsamtaler og besvarte 26 000 e-posthenvendelser 

om årsavgiften. De fleste av 

disse henvendelsene kommer inn i løpet av 

noen uker i året, så det blir intensivt når det 

står på, sier Dag Ramsjø. 

Hva er dine største utfordringer 

– Kontoret vårt har utstrakt publikumskontakt. 

Vi møter mange ulike mennesketyper, 

FAKTA: 

Årsavgiften er Tollvesenets største kravutsending 

I 2011 ble det sendt ut krav om 

årsavgift for 3,4 millioner kjøretøy. Årsavgiftskontoret 

er ansvarlig for et callsenter 

som betjener publikum som har spørsmål 

om avgiften. 

og må derfor kunne sjonglere for å yte best 

mulig service på brukernes premisser. Vi 

har laget oss et slagord ved kontoret, det er: 

«Rett svar til rett tid». 

Jeg vil også trekke fram at det tidvis 

kan være utfordrende å forklare for publikum 

hvilke regler som gjelder for offentlig 

avgiftsforvaltning, og da spesielt pliktene 

rundt årsavgiften. I mange konkrete saker 

opplever jeg at publikum ønsker at jeg skal 

endre regelverket. Men vår rolle og oppgave 

er å håndheve reglene som er vedtatt av 

Stortinget. Det sendes ut 3,4 millioner årsavgiftskrav. 

Vi har ikke mulighet til å lage egne 

løsninger eller ordninger for enkeltpersoner. 

Det er viktig å ha et regelverk som gjør det 

praktisk mulig å behandle alle tilfeller likt 

og rettferdig, poengterer Dag Ramsjø. ■ 

23

TETT PÅ PÅ GRENSEN 1–11 

– Vi er opptekne av å bidra til at samarbeidslanda 

utviklar eit godt styresett og reduserer korrupsjon. 

Dei gode tollhjelperne 

Ei effektiv og påliteleg tollmyndigheit kan gi land inntekter 

til å byggje opp eit fungerande statsapparat. 

TEKST Simen Narjord FOTO Per Arvid Nordli 

TETT PÅ 

NORAD 

Eit kjenneteikn ved mange utviklingsland er 

at staten og det private næringslivet samarbeider 

dårleg, og at skatteinngangen er låg. 

Slik får staten små sjansar til å byggje opp 

ei effektiv offentleg forvalting. 

Ei velfungerande tollmyndigheit kan 

generere viktige statsinntekter til ut - 

viklings land. Derfor bidreg Noreg, med 

kunnskap og kompetanse frå Tollvesenet, 

med hjelp til å byggje opp gode tolletatar i 

land som har behov for det. 

Samarbeidet starta formelt i 2006 då Tollvesenet 

søkte Norad om bistandsmidlar til 

å gjennomføre eit prosjekt i regi av WCO 

(World Customs Organization), som såg at 

treige tollprosedyrar var ei viktig handelshindring 

for utviklingsland. Norad si rolle 

er å kvalitetssikre og evaluere norsk utviklingssamarbeid 

saman med nasjonale og 

internasjonale fagmiljø. 

HANDELSRETTA UTVIKLINGSSAMARBEID 

Handelsretta utviklingssamarbeid er eit 

viktig satsingsområde for Noreg. Målet er 

å redusere fattigdom gjennom å bidra til 

berekraftig økonomisk vekst, auka sysselsetjing 

og betre velferd for befolkninga. Det 

er ingen automatikk i at det skjer, sjølv om 

handelen isolert sett aukar. 

– Vi er opptekne av å bidra til at samarbeidslanda 

utviklar eit godt styresett 

og reduserer korrupsjon. Det går fram av 

regjeringa sin handlingsplan for handelsretta 

utviklingssamarbeid frå 2007, seier 

Elisabeth Sollner, som er seniorrådgivar i 

avdeling for næringsutvikling og miljø i 

Norad. 

Føreseielegheit og openheit bidreg til 

gode rammevilkår for handel, investeringar 

og økonomisk vekst – noko som er heilt 

vesentleg for å få til velferdsutvikling. 

KUNNSKAP OG KOMPETANSE 

Bistand handlar om mykje meir enn overføring 

av pengar. Vel så viktig er det å dele 

kunnskap og kompetanse. 

– Institusjonsbygging er ein viktig del av 

arbeidet vårt. Norad har derfor eit utstrekt 

samarbeid ikkje berre med Tollvesenet, 

men òg med ei rekkje norske institusjonar, 

24


TETT PÅ 

Norad er Direktoratet for utviklingssamarbeid 

og sorterer under Utanriksdepartementet. 

Norad skal bidra til 

effektiv forvalting av bistandsmidlar og 

sørgje for at norsk utviklingssamarbeid 

blir kvalitetssikra og evaluert. Norad 

skal vere Noregs nytenkjande fagmiljø 

i kampen mot fattigdom, i nært samarbeid 

med nasjonale og internasjonale 

fagmiljø. 

UTVIKLING AV TOLLMYNDIGHEITER: Norske tollarar har vore i både Rwanda og Uganda for å bistå med institusjonsbyggjing. 

Biletet er frå grenseovergangen Katuna mellom Rwanda og Uganda. 

til dømes Brønnøysundregistra, NVE, 

Norsk akkreditering og Universitetet for 

miljø- og biovitskap. Fagfolk i desse institusjonane 

hjelper samarbeidslanda med å 

byggje opp sine eigne institusjonar, seier 

Bjørn H. Eriksen, direktør i avdeling for 

næringsutvikling i Norad. 

Innanfor alle tiltaka blir det gjort ein 

analyse av korleis ting fungerer, kva som 

gjer at det stoppar opp, og kva som skal til 

for å betre situasjonen. 

– Målet vårt er å byggje opp ein grunnkompetanse 

i institusjonane i samarbeidslanda, 

slik at dei sjølve kan lære opp nye 

medarbeidarar. I alle prosjekta vi går inn 

i, har vi ein «exit-strategi» som skal sikre 

at institusjonane vi bidreg til å byggje opp, 

også skal fungere på egen hand på lang 

sikt, seier Eriksen. 

NÆRINGSUTVIKLING 

– For internasjonalt næringsliv er det ein 

fordel med enkle og standardiserte fortollingsrutinar. 

I mange tilfelle er det nemleg 

slik at det ikkje er sjølve tollsatsen som hindrar 

handel, men det at fortollinga mange 

stader tek altfor lang tid. Då blir fortollingsprosessen 

ein bremsekloss i internasjonal 

handel. Både næringslivet og importerande 

og eksporterande land tener på ei enkel og 

føreseieleg fortolling, seier seniorråd givar 

i Toll- og avgiftsdirektoratet Per Arvid 

Nordli. 

Tollvesenet har stort sett den same 

funksjonen i utviklingsland som i Noreg, 

nemleg å beskytte samfunnet ved å hindre 

NORSK BISTANDSPOLITIKK 

ulovleg innførsel av varer og å krevje inn 

avgifter til staten. I enkelte land kan opptil 

60 prosent av statsinntektene bli kravde inn 

av tollmyndigheitene. 

– Ei effektivt tollmyndigheit gjer at dei 

statlege inntektene kjem inn som dei skal, 

på ein enkel måte som støttar næringslivsutviklinga, 

seier Nordli. Vi ser òg at enkle 

tollrutinar fremjar investeringslyst frå utanlandsk 

kapital, noko som er svært viktig for 

mange land, avsluttar Nordli. 

■ 

Stortingsmeldinga «Klima, konflikt og kapital», som omtaler norsk utviklingspolitikk i 

eit endra handlingsrom, blei presentert 13. februar 2009. Den norske regjeringa meiner 

mellom anna at mangel på kapital er ein av dei viktigaste utfordringane i kampen mot 

fattigdom, og at eit levedyktig næringsliv er ein føresetnad for økonomisk og sosial 

utvikling. Næringslivet er ein sentral partnar i norsk innsats for å skape berekraftig 

økonomisk vekst i utviklingsland. 

Kjelde: norad.no 

25

HISTORIE PÅ GRENSEN 1–11 

FRA A TIL Å 

KVINNER I TOLLVESENET 

Historia om kvinner i Tollvesenet i Danmark, Finland, Noreg 

og Sverige er no gitt ut i regi av Det nordiske tollmuseumsrådet. 

I Noreg er dette historia om kvinner frå ulønna medhjelparar 

til toppleiarar. 

Tollvesenet er ein tradisjonsrik etat 

som har eksistert i fleire hundre år, 

men dei første kvinnene gjorde sitt 

inntog i etaten først på slutten av 1800- 

talet. Aasta Thygesen var 16 år gammal 

då ho blei tilsett som tollkontorist ved 

tollinspektørens kontor i Christiania i 

1898. 

I 1901 blei Margrethe Rynning tilsett ved 

tollkasserarkontoret i Arendal, etter at 

ho og systera i mange år hadde hjelpt 

faren, som var tollkasserar. 

«Førstekontorist Frøken Rynning blir 

å lønne med kroner 100 per måned,» 

skreiv tollstadsjefen ved tilsetjinga. 

Frøken Rynning søkte seinare stillinga 

som tollstadsstyrar i Farsund. Ho fekk 

ikkje stillinga, mellom anna fordi ho 

innebar tolloppsyn, og det skulle enno 

gå mange år før det blei tilsett ein 

kvinne leg varebehandlar. 

Kjønnsfordeling 

i dag 

I 2010 var 48,6 prosent av dei tilsette 

i etaten kvinner, mens prosentdelen 

kvinner i leiarstillingar var 32. Etaten 

har som mål å få fleire kvinner inn i 

leiar stillingar . 

Tollkasserarane 

Tollkasserarkontora var lenge Tollvesenets 

kvinnealibi, og etter kvart blei 

prosentdelen kvinner stor. Å vere tollkontorist 

var fjernt frå å gjere teneste 

i tolloppsynet, og kasserarverksemd 

blei heller ikkje sett på som tollfagleg 

arbeid. 

Først i 1965 blei Borghild Sandvold 

Jakobsen den første kvinnelege varebehandlaren 

i Tollvesenet. Ho sprengde 

grenser – berre det å skaffe seg 

uniform var ei omfattande oppgåve. Ho 

fekk spesialdesigna og skreddarsydd 

ein uniform. 

Aspirantar i 1967 

Etter ti år med tilsetjingsstopp i 

Tollvesenet blei det opna for tollaspirantar 

i 1967. Sju kvinner blei tekne 

inn for å gjere teneste i den ytre etaten. 

Aftenposten skreiv om tilsetjinga under 

tittelen «Tollsjarm». Her står mellom 

anna å lese at «siden siste årsskifte 

har en kontingent fra det smukke kjønn 

vært å finne blant aspirantene». (Sjå 

bilete til høgre). 

Etter kvart blei tronge skjørt erstatta 

med uniformsbukser, slik at ikkje 

kleda skulle hindre kvinnene i å utføre 

tolltenesta. 

Nidkjære 

I historieboka kan vi lese at det i 1970- 

og 80-åra var ei gjengs oppfatning blant 

publikum at det var verre å bli stoppa av 

ein yngre kvinneleg tollar i kontrollen 

enn av ein eldre mannleg tollar. Kvinnene 

blei sett på som nidkjære, firkanta 

paragrafryttarar, mens tollkontrollen 

blei rekna som smidigare hos dei eldre 

mannlege tollarane. 

Kvinnelege leiarar 

I 1969 blei Gerd Fonnly tilsett som 

tollkasserar ved Fornebu tollstad. Ho 

blei den første kvinna i ei leiarstilling i 

Tollvesenet, og ho hadde gått gradene 

frå tollkontorist. 

I 1995 blei Frida Nokken tilsett som tollog 

avgiftsdirektør, den første kvinna i 

dette embetet i Noreg, og også ei av dei 

første på verdsbasis. Det var framleis få 

kvinnelege leiarar i tolldistrikta, men i 

1998 blei Unni Leivestad tilsett som den 

første kvinnelege tolldistriktssjefen. Ho 

var den øvste sjefen i Rogaland tolldistrikt 

fram til 2003, då tolldistriktet blei 

ein del av Tollregion Vest-Noreg. I 2008 

blei Anne Katarina Cartfjord tilsett som 

den første kvinnelege regiondirektøren i 

Tollregion Midt-Noreg. 

26


INFO 

TALL OM TOLL 

186 

kurs 

info 

husk! 

TOLLTAVLA 

kroner er prisen på papirutgåva av tolltariffen 

for 2011 (ev. porto kjem i tillegg). 

523 

millionar kroner i avgiftsunndragingar blei 

avdekt i samband med importkontrollar i 2010. 

1 500 

kroner er vrakpanten du får utbetalt når du 

leverer bilen din til ein godkjend vrakplass. 

2 700 

tonn utbeina storfekjøt kan importerast 

tollfritt frå Botswana og Namibia under det 

norske GSP-systemet i 2011. 

KURS FOR NÆRINGSDRIVANDE (Arrangør: Tollregion Oslo og Akershus) 

KURS DATO KVAR FOR KVEN 

Toll behandling 

– grunnkurs 

Kurs i 

særavgifter 

Kurs i klassifisering 

av klede 

(kapittel 61 og 

62 i tolltariffen) 

Kurs i klassifisering 

av 

næringsmiddel 

(kapittel 1–24 i 

tolltariffen) 

Kurs for 

tollagerhaldarar 

4.–8. april 2011, klokka 

09.30–15.00 måndag, klokka 

09.00–15.00 resten av veka. 

Påmeldingsfrist: 25. mars. 

14. april 2011, 

klokka 09.00–15.00. 

Påmeldingsfrist: 6. april. 

5. mai 2011, 

klokka 09.00–15.00. 

Påmeldingsfrist: 

27. april. 

10.–12. mai 2011, 

klokka 09.00–14.30 kvar dag. 

Påmeldingsfrist: 2. mai. 

19. mai 2011, 

klokka 09.00–15.00. 


Tollbygget ved 

Oslo Lufthavn 

Gardermoen, 

Edvard Griegs vei 


Oslo Lufthavn 

Gardermoen, 



Oslo Lufthavn 

Gardermoen, 



Oslo Lufthavn 

Gardermoen, 



Oslo Lufthavn 

Gardermoen, 


Alle som tollekspederer 

varer eller driv verksemd 

knytt til import 

eller eksport 

Alle som jobbar med 

import eller produksjon 

av særavgiftspliktige 

varer 


import og eksport av 

klede 


import, eksport eller 

produksjon av næringsmiddel 

Personar som har 

ansvar for eller har 

oppgåver knytte til tollageret, 

eller som ønskjer 

å opprette tollager 

389 000 

liter øl blei beslaglagt i 2010. Tollvesenet har 

aldri tidlegare beslaglagt så mykje øl på eitt år. 

Tollbehandling 

– grunnkurs 

TILPASSA 

KURS 

23.–27. mai 2011, klokka 

09.30–15.00 måndag, klokka 

09.00–15.00 resten av veka. 



Oslo Lufthavn 

Gardermoen, 


Alle som tollekspederer 

varer eller driv verksemd 

knytt til import 

eller eksport 

Tollvesenet kan tilpasse kurs for verksemder etter ønske og behov. 

Les meir på www.toll.no. 

Meir informasjon og påmelding på www.toll.no 

TOLLREGIONANE 

VIKTIGE TELEFONNUMMER 

Tollregion Aust-Noreg 

austnoreg@toll.no 

+47 69 36 22 00 

Tollregion Oslo og Akershus 

oslo@toll.no 

+47 22 86 03 00 

Tollregion Sør-Noreg 

sornoreg@toll.no 

+47 38 12 00 12 

Tollregion Vest-Noreg 

vestnoreg@toll.no 

+47 55 57 37 00 

Tollregion Midt-Noreg 

midtnoreg@toll.no 

+47 73 88 43 00 

Tollregion Nord-Noreg 

nordnoreg@toll.no 

+47 77 62 55 00 

Infosenter: 0 30 12 

Narkotips: 80 03 12 12 

Årsavgift: 22 86 02 00 

Vektårsavgift 

og vrakpant: 75 54 95 00 

27

Populære piratkopier 

En spørreundersøkelse viser at én av fire nordmenn synes det er akseptabelt 

å kjøpe piratkopier. 


Tollkontroll 

Tollvesenet gjennomfører mange økonomiske 

kontroller i løpet av et år. Les mer på side 6–8. 

Bistand 

Pålitelege tollmyndigheiter 

i utviklingsland 

gir inntekter til å byggje 

opp et fungerande 

statsapparat i landa. 

SE SIDE 24–25 

Aldersgruppen under 30 år synes det er 

mer akseptabelt å kjøpe piratkopier enn 

de over 60. 4 av 10 i aldersgruppen under 

30 synes det er akseptabelt å kjøpe piratkopier, 

noe som er dobbelt så mange som 

blant de over 60. 

18 prosent av de spurte har kjøpt 

piratkopier i løpet av de siste 12 månedene. 

Halvparten av de spurte er bevisst 

på at piratkopier krenker noens rettigheter, 

mens to av tre mener at piratkopier 

har dårligere kvalitet enn originalvarene. 

Spørreundersøkelsen viser at norske 

forbrukere først og fremst handler piratkopier 

i utlandet. En relativt liten andel 

blir kjøpt på internett. 

VIL HA KUNNSKAP 

Toll- og avgiftsdirektoratet og NHO har i 

samarbeid tatt initiativ til å gjennomføre 

spørreundersøkelsen. 

En av Tollvesenets oppgaver er å 

stoppe vareforsendelser med piratkopier 

på grensen. 

– Fra vårt synspunkt er handel med 

piratkopier alvorlig kriminalitet. Det er 

alvorlig for bedriftene som blir utsatt, 

og det kan utgjøre en trussel mot helse 

og miljø. Men fram til nå har vi hatt lite 

kunnskap om folks holdninger til piratkopier, 

poengterer seniorrådgiver Karianne 

Bø i Toll- og avgiftsdirektoratet. 

HELSEFARER 

For å forsterke arbeidet mot pirat kopier 

ønsker Tollvesenet et tett samarbeid med 

næringslivet og andre berørte offentlige 

myndigheter. Og ikke minst er det nødvendig 

med høyere bevissthet hos forbrukerne. 

– Når det gjelder helsefare viser 

undersøkelsen at to av tre mener det 

kan være helsefarer forbundet med bruk 

av piratkopierte varer. Bare sju prosent 

mener at det ikke er helsefarer knyttet 

til dette, sier Karianne Bø. 

KARTLEGGING 

– Spørreundersøkelse har vært nyttig for 

å få kartlagt norske forbrukeres bevissthet 

rundt piratkopiproblematikken. Den har 

også gitt oss kunnskap om hvem som kjøper 

piratkopier, hvilke produkter som kjøpes 

og hvor dette kjøpes. Dette vil danne 

grunnlag for videre opplysningsarbeid 

rettet mot kjøp og salg av piratkopier, sier 

Karianne Bø. 

Et representativt utvalg på 1000 personer 

besvarte spørreundersøkelsen, som 

ble gjennomført av Perduco i januar.

PÃ¥ grensen nr. 1/20111,9 MB - Toll og avgiftsdirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?