Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005 - 2015 - Bergen kommune

Hovedplan for avløp og vannmiljø 

2005 - 2015 

FORSLAG AUGUST 2006

Innhold 

1. Sammendrag ................................................................................... 3 

2. Hva er Hovedplan for avløp og vannmiljø .................................... 5 

3. Lovgrunnlag for avløp og vannmiljø .............................................. 6 

4. Bergens avløpssystem - historie...................................................... 7 

5. Forholdet til våre kunder ................................................................. 9 

6. Vann i by ......................................................................................... 13 

7. Vassdrag .......................................................................................... 15 

8. Fjordene .......................................................................................... 19 

9. Transportsystemet ........................................................................... 24 

10. Påslipp av avløpsvann ..................................................................... 29 

11. Renseanleggene .............................................................................. 31 

12. Økonomi ......................................................................................... 35 

13. Effektivitet og organisering ............................................................ 38 

2 • FORSLAG HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015

1. Sammendrag 


2005 – 2015 er en videreføring og 

oppdatering av hovedplan for avløp og 

vannmiljø 1997 – 2007. Formålet med 

planen er å angi servicenivå for 

avløpsvirksomheten, og å sette mål for 

vannkvaliteten i fjorder og vassdrag. 

Status i 2005 i forhold til målsettingen 

og nødvendige tiltak for å nå målene 

beskrives. 

Hovedmålet for avløpsvirksomheten 

er å unngå at forurensning, miljøskade 

og sjenerende forhold oppstår som 

følge av avløps- og overvannshåndterin 

gen. Tiltak som kan bidra til å gi 

trygghet, tillit og godt omdømme for 

avløpstjenesten skal vektlegges. Det 

skal legges økt vekt på informasjon og 

kundeservice. Holdningsskapende 

tiltak rettet mot publikum og næringsliv 

skal prioriteres. Det skal spesielt 

gjennomføres kampanjer mot påslipp 

av miljøgifter til avløpsnettet. 

EUs rammedirektiv for vann har som 

hovedprinsipp at grunnvann, elver, 

innsjøer, kystvann og overgangssonen 

mellom ferskvann og sjøvann skal ha 

god økologisk tilstand innen 2015. 

Bergen kommune ønsker å opprettholde 

et høyt ambisjonsnivå for vannkvalitet, 

og rammedirektivets hovedprinsipp 

legges til grunn for forvaltningen 

av vannressursene i perioden 2005 

– 2015. Dette konkretiseres i følgende 

vannmiljømål for Bergen: 

• Vannkilder skal beskyttes mot 

forurensning. 

• Alle offentlige badeplasser skal ha 

badevannskvalitet. 

• Vannet i prioriterte vassdrag skal 

tilfredsstille tilstandsklasse I eller II 

(meget god eller god) i SFTs system 

for klassiÞsering av miljøkvalitet i 

ferskvann. For parametere der naturtilstanden 

er dårligere enn tilstandsklasse 

II, skal naturtilstanden 

opprettholdes. 

• Hovedfjordsystemet skal tilfredsstille 

tilstandsklasse I eller II (meget 

god eller god) for oksygen og 

næringssalt i SFTs klassiÞseringssystem 

for miljøkvalitet i fjorder og 

kystvann. Sjøbunnen skal ikke nedslammes 

rundt utslipp. 

• I de indre fjordområdene skal innholdet 

av fosfor og bakterier ikke 

overstige tillatt nivå for tilstandsklasse 

II i overßaten. 

Bare 30 av 155 klassiÞserte ferskvannsforekomster 

i Bergen tilfredsstiller 

i dag målet om ”god 

økologisk tilstand”. En stor del av 

problemene skyldes forurensning fra 

avløpsnettet. Fornying av avløpssystemene 

ved sårbare vassdrag skal 

fortsette. Det er valgt å fokusere på ti 

prioriterte vassdrag. Prioriteringen er 

samordnet med ”Forvaltningsplan for 

vassdrag” der disse vassdragene gis 

prioritet med tanke på å fjerne forurens 

ningsproblem og å utvikle muligheter 

for friluftsliv og fysisk aktivitet i 

perioden 2005 – 2015. 

For å redusere skadevirkningene av 

framtidige ßommer vil Bergen 

kommune gjennomføre en risiko- og 

sårbarhetsanalyse for vassdragene i 

kommunen med hensyn på ßomfare. 

Analysen skal med bakgrunn i kjent 

informasjon og eventuelle supplerende 

undersøkelser kartlegge kritiske 

element i vassdragene, angi mulige 

tiltak og peke på den ansvarlige for å 

gjennomføre tiltakene. Utredningsarbeidet 

forutsettes å skje i samarbeid 

med Norges vassdrags- og energidirektorat 

(NVE). For å sikre at det 

under utbygging av nye områder blir 

tatt hensyn til overvannsproblematikk 

forutsettes det at Bergen kommunes 

”Retningslinjer for overvannshåndtering” 

legges til grunn ved all arealplanlegging 

i Bergen kommune. 

1% av de offentlige avløpsledningene 

skal fornyes årlig. Det innebærer at 

10-12 km ledning må fornyes hvert år. 

For å holde kostnadene nede, og for å 

redusere ulempene for omgivelsene, 

skal gravefrie løsninger velges der det 

ligger til rette for det. Det skal utar- 

© Fotobase/Rune Nilsson 

FORSLAG HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 3

eides et fornyingsprogram som 

rulleres årlig der tiltakene rangeres ut 

fra følgende prioritering: 

1. Akutte problemer som medfører fare 

for helseskade, f. eks. mangler ved 

anlegg i nedbørfelt til drikkevannskilder. 

2. Ved fare for skade på eiendommer 

og anlegg. 

3. Skjerming av sårbare vannforekomster 

som vassdrag og offentlige 

badeplasser. 

4. Reduksjon av fremmedvann i 

avløpssystemet for å bedre driften 

av renseanleggene, redusere 

overløpsdrift og pumpekostnader. 

5. Reduksjon av kostnader ved fornying 

av uforholdmessig driftskrevende 

anleggsdeler. 

De store kloakkutslippene er ßyttet ut 

til de åpne fjordområdene, og omfattende 

undersøkelser viser at miljøtilstan 

den der generelt er god, og at 

tilstanden i de indre områdene er 

betydelig forbedret de siste tiårene. 

Det er registrert noe tilslamming av 

sjøbunnen nær de nye utslippspunktene. 

Nytt regelverk for rensing 

av avløpsvann skjerper kravene til 

utslipp fra byområder som Bergen. De 

fem store mekaniske renseanleggene i 

Bergen tilfredsstiller ikke de nye 

kravene, selv om en legger opp til 

laveste rensenivå. Standardkravet for 

de store renseanleggene er imidlertid 

videregående rensing, såkalt sekundærrensing. 

Det må derfor søkes om 

unntak fra regelverket dersom laveste 

rensenivå velges. Bergen kommune 

legger ”føre var-prinsippet” til grunn 

for valg av rensestrategi, og går derfor 

inn for at hovedutslippene til Byfjorden 

skal gjennomgå sekundærrensing. 

Dette gjelder utslippene fra 

Holen, Ytre Sandviken og Kvernevik 

rense anlegg. Flesland og Garnes renseanlegg, 

med utslipp til henholds vis 

Raunefjorden og Sørfjorden, oppgraderes 

til primærrenseanlegg. 

Handlingsprogrammet som hovedplanen 

legger opp til for perioden 

2005 - 2015 vil koste 1 350 millioner 

kroner. Av dette går 500 millioner kr 

til oppgradering og fornying av renseanleggene, 

500 millioner til fornying 

av ledningsanleggene og 350 millioner 

til nye transportsystem. Vedlikehold 

og fornying Þnansieres over driftsbudsjett, 

mens oppgradering av anleggene 

låneÞnansieres. Totalt driftsÞnansieres 

550 millioner kroner av handlingsprogrammet 

og 800 millioner 

Þnansieres med lån. 

Avløpsvirksomheten skal organiseres 

slik at vi totalt sett oppnår en mest 

mulig effektiv tjenesteproduksjon. 

Virksomheten skal sikres kompetanse 

og kapasitet som er tilpasset opp gavene 

som skal løses. Det skal fastlegges 

indikatorer/nøkkeltall som dokumenterer 

effektivitet med vekt på forbedringer 

over tid. Ny teknologi skal 

utnyttes for å forbedre tjenestene og 

redusere kostnader og skader. 


2. Hva er hovedplan for avløp og vannmiljø 

Plansystemet 

Kommuneplanen er det øverste leddet 

i det kommunale plansystemet. 

Kommuneplanen tas opp til vurdering 

i hver kommunestyreperiode og 

rulleres vanligvis hver fjerde år. 

Økonomiplanen er kommuneplanens 

konkrete handlingsprogram for 

sektorenes virksomhet. Planen gjelder 

Þre år, og rulleres årlig. 

Årsbudsjett utarbeides hvert år og er 

en ytterligere konkretisering av 

økonomiplanen og kommuneplanen. 

Andre planer og utredninger skal 

forholde seg til de premisser som er 

lagt i kommuneplanen, men danner 

samtidig det faglige fundament for 

rullering av en ny kommuneplan. 

Hovedplan for avløp og vannmiljø er 

en slik plan. Hovedplanen er den overordnede 

plan for avløpsvirksom heten. 

Den er styrende for hand lings plan og 

økonomiplan som rulleres årlig. 

Hovedplanen rulleres når endrin ger i 

overordnede mål gjør dette nødvendig. 

Dette dokumentet er en revisjon av 

gjeldende Hovedplan for avløp og 

vannmiljø (1997 - 2007), vedtatt av 

bystyret i 1998. Hovedplanen erstattet 

da Rammeplan for avløpsdisponering i 

Bergen (1988). 

Formål og oppbygging 

Hovedplanen skal dekke ßere formål i 

samme dokument. Den skal gi grunnlag 

for 

• samordning mot kommunens øvrige 

planapparat 

• strategiske valg for politisk og 

administrativ ledelse 

• utarbeidelse av økonomiplan og 

handlingsplan 

• resultatkontroll 

• internkontroll og kvalitetssikring 

Planen angir hvordan kommunen som 

ansvarlig for avløpshåndteringen skal 

oppfylle konkrete krav gitt i lover og 

forskrifter. Videre angir hovedplanen 

hvordan kommunen skal oppfylle selvvalgte 

oppgaver, f. eks. når det gjelder 

servicegrad overfor abonnen tene. 

Dokumentet bygger på en statusregistrering 

og en avviksregistrering 

målt mot pålagte og selvpålagte krav/ 

mål. Dvs. vi Þnner ut hvor vi står i dag 

og skisserer tiltak for å komme til 

ønsket nivå. 

K O M M U N E P L A N E N 

Ø K O N O M I P L A N E N 

A N D R E P L A N E R O G U T R E D N I N G E R 

1 Å R 1 Å R 1 Å R 1 Å R 


3. Lovgrunnlag for avløp og vannmiljø 

Internasjonale avtaler 

De viktigste internasjonale bestemmelsene 

for avløp og vannmiljø er: 

Direktiv 2000/60/EC, Rammedirek tivet 

for vann 

Direktivets hensikt er å etablere et 

rammeverk for beskyttelse av grunnvann, 

elver, innsjøer, kystvann og 

overgangssonen mellom ferskvann og 

sjøvann. Det skal sørge for at vannøkosystemenes 

tilstand sikres og 

forbedres, og fremme en bærekraftig 

bruk av tilgjengelige vannressurser. 

Målet er at alle vannressurser skal ha 

god vannkvalitet innen 2015. 

Direktiv 91/271/EEC, Rensing av 

avløpsvann fra byområder 

Direk tivets formål er å verne miljøet 

mot uheldige virkninger av utslipp av 

avløpsvann fra tettbebyggelser. Direktivet 

stiller konkrete krav til rensegrad 

ut fra størrelsen på tett bebyggelsen og 

resipientens følsomhet. 

Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet 

seg til å implementere en rekke 

EU-direktiv i norsk lov. Forpliktelsesnivået 

i EØS-avtalen er høyere enn i 

andre internasjonale avtaler. De ßeste 

EU-regler som omhandler forurensnings 

spørsmål er inkludert i EØSavtalen. 

Det er ventet at rammedirektivet 

for vann også blir tatt inn i EØSavtalen 

med det første. Regjeringen 

har startet arbeidet med innføring av 

direktivet i Norge. 

Av andre avtaler som Norge har inngått 

kan nevnes OSPAR-konven sjonen 

av 1992 om beskyttelse av det marine 

miljø i det nordøstlige Atlanterhav. I 

tillegg er det avholdt fem internasjonale 

Nordsjøkonferanser på ministernivå, 

den første i Bremen i 1984 og 

den foreløpig siste i Bergen i 2002. 

Disse konferansene har munnet ut i 

deklarasjoner der landene rundt Nordsjøen 

forplikter seg til å arbeide for å 

beskytte Nordsjøen mot forurens ning. 

I ”Bergensdeklara sjonen” videre føres 

tidligere forpliktelser om å redusere 

tilførselen av næringssalt til Nordsjøen. 

I deklarasjonen vektlegges 

etableringen av en økosystembasert 

forvaltning av Nordsjøen. 

Norske lover og forskrifter 

Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern 

mot forurensninger og avfall 

(forurensningsloven) er den mest 

sentrale loven for avløpsvirksomheten. 

Lovens formål framgår av § 1: 

Denne lov har til formål å verne det 

ytre miljø mot forurensning og å redusere 

eksisterende forurensning, å redusere 

mengden av avfall og å fremme 

en bedre behandling av avfall. 

Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, 

slik at forurensninger og 

avfall ikke fører til helseskade, går ut 

over trivselen eller skader naturens 

evne til produksjon og selvfornyelse. 

Lovens § 81 fordeler forurensningsmyndigheten 

slik: 

a) på riksnivå: Kongen, departementet 

(miljøverndepartementet) og 

Statens forurensningstilsyn, 

b) på fylkesnivå: fylkeskommunen og 

fylkesmannen eller den departementet 

bestemmer, 

c) på kommunalt nivå: kommunen. 

De viktigste bestemmelsene for avløpshåndteringen 

er gitt i forskrift om 

begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). 

Fra 1.1.2006 trår en 

ny avløpsdel i denne forskriften i kraft. 

Her innføres kravene i EU-direktiv 

91/271/EEC med en del norske tilpasninger. 

Blant annet innføres selvbærende 

rensekrav også for utslipp 

under direktivets nedre grense. 

Kommunen blir nå forurens ningsmyndighet 

for tettbebyggelser med 

samlet utslipp mindre enn 10 000 

personekvival enter (pe) mens 

fylkesmannen er forurensningsmyndighet 

for tettbebyggelser med 

samlet utslipp større enn 10 000 pe. 

Bestemmelser om kommunale vannog 

avløpsgebyrer inngår også i 

forurensningsforskriften, med 

hjemmel i lov av 31. mai 1974 om 

kommunale vass- og kloakkavgifter. 

Når det gjelder kvalitetskrav til slam 

fra renseanleggene og disponering av 

slam reguleres det av forskrift om 

gjødselvarer mv. av organisk opphav. 

Hele avløpsvirksomheten er underlagt 

forskrift om systematisk helse-, miljøog 

sikkerhetsarbeid i virksomheter 

(internkontrollforskriften). Tilsynsmyndigheter 

fører tilsyn med og gir 

veiledning om gjennomføring og etterlevelse 

av forskriften. Arbeids tilsynet 

fører tilsyn med hjemmel i arbeidsmiljø 

loven, mens fylkes mannens 

miljøvern avdeling fører tilsyn med 

hjemmel i de deler av forurensningsloven 

der de er forurensningsmyndighet. 


4. Bergens avløpssystem – historie 

Før 1860 

I Bergen har arkeologiske utgravninger 

avdekket avløpsystemer på 

Bryggen allerede fra 1100-tallet. 

Systemet den gang bestod av utgravde 

veiter og trerenner som ledet avløpsvannet 

direkte ut i Vågen. Fra 1700- 

tallet ble brosteinlegging vanlig. I de 

gatene som var brede nok gikk det da 

åpne grøfter som ledet vannet bort på 

begge sider av broleggingen. Etter 

hvert ble det mer vanlig å dekke grøftene 

som ledet kloakk til med planker. 

Enkelte steder ble det også murt veiter. 

Selv om avløpshåndteringen etter 

dagens målestokk ikke var mye å 

skryte av, så var ikke forholdene i 

Bergen verre enn i andre byer. Takket 

være rikelig med nedbør Þkk en også 

vasket gatene og spylt avløpsystemet i 

større grad enn andre steder. 

1860 - 1900 

I 1860 kom Lov om Sundhets commisioner 

m.m. (Sunnhetsloven). Loven 

påla sunnhetskommisjonene i 

kommunene å utarbeide ”sunnhetsforskrifter”. 

I Bergen trådde forskriften i 

kraft i 1865. ”Gader, Kloaker og 

Rende stene” er første kapittel i forskriften 

og § 1 fastslo at alle gater, 

smug, torv, allmenninger og veier 

skulle ha ”haard Overßate” slik at 

”Over vand” kunne få et ”let og hurtig 

Aßøb”. Offentlige plasser og gater 

skulle ”forsynes med offentlige 

lukkede Aßøbsrender”. Samtlige hus i 

byen skulle nå i utgangspunktet ha en 

lukket offentlig kloakk ikke mindre 

enn 25 meter fra sin eiendomsgrense. 

Som et resultat av det nye regelverket 

skjøt byggingen av avløpsledninger 

fart på slutten av 1860-tallet. Det ble 

fremdeles bygget en del tørrmurte 

kloakker, men glasserte leirrør ble 

etter hvert dominerende. Avløpssystemet 

som ble bygget var imidlertid 

ikke dimensjonert for eller utført slik 

at det kunne ta i mot avføring. Dette 

skapte problemer både i ledningene og 

ved utslippene, særlig i Lille Lungegårdsvann 

og Vågen. Fra 1881 ble 

”kaggesystemet” innført som en del av 

renovasjonsordningen, og dette bidrog 

vesentlig til et mer velfungerende 

avløpssystem. 

1900 - 1972 

Mens det før århundreskiftet ikke var 

tillatt å knytte vannklosett til de 

offentlige avløpsledningene ble disse 

installasjonene vanligere etter 1900, 

og nye avløpssystemer ble bygget med 

en slik standard at vannklosetter kunne 

knyttes til. Fra 1910 økte antall vannklosetter 

dramatisk. Store deler av 

avløpsystemet holdt ikke mål og 

forurensningen økte. Det var åpenbart 

at en stor oppgradering måtte til. Kvaliteten 

på eksisterende anlegg måtte 

forbedres og avskjærende system 

bygges slik at kloakken kunne ledes til 

sjøområder med bedre vann utskifting 

enn Vågen og Lungegårds vannene. 

I 1915 startet planleggingen av et 

avskjærende avløpssystem for Lille 

Lungegårdsvann og utbyggingen ble 

vedtatt og oppstartet i 1917. Anlegget 

omfattet avskjærende ledninger, 

pumpe stasjon ved Lille Lungegårdsvann, 

tunnel under Dragefjellet 

og utslipp i Jekteviken. Av økonomiske 

grunner stoppet arbeidet opp i 

1922, og først i mai 1928 ble utslippene 

til Lille Lungegårdsvann stanset 

ved at pumpestasjonen i Christies gate 

ble satt i drift. Denne stasjonen er forøvrig 

i drift med samme utstyr i 2005. 

Parallelt med denne utbyg gingen ble 

det planlagt og bygget avskjærende 

ledningsanlegg rundt Vågen. Etter 

brannen i 1916 ble det i Strandgaten 

bygget nye tekniske anlegg, og avløpsledningen 

her inn gikk i det nye 

avskjærende systemet som var planlagt 

med utslipp på Bontelabo. 

Ledningen i Strandgaten gikk videre 

over Torget, langs Bryggen og til 

midlertidig utslipp ved Dreggen. Det 

ble økonomiske nedgangstider utover 

på 20-tallet og den storstilte utbyggingen 

stanset opp. Midlertidigheten 

varte til 1999. Da først ble over føringssystemet 

til Bonte labo, som var planlagt 

i 1915, bygget. 

Det var ikke bare i sentrumskjernen 

det pågikk utbygging av avløpssystemer 

på 1920-tallet. Det var 

spesielt to andre viktige anlegg som 

ble bygget i denne perioden. Det ble 

bygget en ny avløpsledning fra 

Stemme veien ved Svartediket, over 

Møllendal gravplass, gjennom Klaus 

Hanssens vei og til utslipp ved Årstadkaien. 

Det andre anlegget, som omfattet 

en stor del av det som inntil 

1915 var Årstad kommune, var det 

mest omfattende saneringsprosjektet 

så langt i Bergen. Det ble bygget 

kanaler og tunneler helt fra Landås, 

Forskjellige kloakktyper - Renne av tilhogd tømmerstokk, renne i tre med sider av kantsatte planker og renne av stein. 


Avløpsplan for sentrum og Årstad fra 1927. I hovedtrekk er systemet det samme i 2005, men utslippene er ført ut i Byfjorden. 

via Wergeland, Minde og Solheim til 

utslipp i Damsgårdssundet. 

I de første tiårene etter krigen var 

fokus rettet mot gjenoppbygging og 

tilrettelegging for ny boligbygging. 

Det ble i kommunens regi bygget 

infrastruktur i de nye drabantbyene 

Landås og i Fyllingsdalen, og det var 

lite rom for å prioritere sanering av 

eksisterende utslipp. 

Utover på 50- og 60-tallet ble det klart 

at noe måtte gjøres med avløpsforholdene 

ved Nordåsvannet. Miljøfor holdene 

i dette innelukkede fjord området 

var elendig, og utbyggings presset var 

stort rundt hele vannet. Fana 

kommune satte derfor i gang bygging 

av tunneler fra Sandalen til Raunefjorden 

og fra Minde til Grimstadfjorden. 

Disse tunnelene ble ryggradene 

i de første av de store overførings 

anleggene, og de ble fullført 

etter kommunesammenslutningen. 

1972 - 2000 

Før kommunesammenslutningen i 

1972 ble det nedsatt et utvalg som 

skulle vurdere løsninger på ”Stor- 

Bergens” kloakkproblemer. Ekspertutvalget, 

som senere ble kjent som 

”Rådgivende utvalg for byfjordundersøkelsen”, 

hadde stor innvirkning på 

valg av hovedløsninger for avløpssystemene. 

Universitetet ble engasjert 

til å gjennomføre en resipientundersøkelse 

(Byfjordundersøkelsen) med 

tanke på å Þnne egnede utslippspunkt 

for avløpsvannet. Behovet for utbygging 

av boliger var stort, og det var 

klart at det meste av boligbyggingen 

ville foregå i de gamle omegnskommunene 

Fana, Laksevåg, Åsane og 

Arna. Avløpsystemene der var på ingen 

måte dimensjonert for den befolkningsøkningen 

som ville komme. 

Byfjordundersøkelsen konkluderte 

med at de innelukkede fjordområdene 

var uegnede som resipienter og at 

utslippene måtte ”ßyttes” til hovedfjordsystemet. 

Den første ”Rammeplan 

for avløpsdisponering i Bergen” 

fra 1976 ble utarbeidet med dette som 

hovedprinsipp, og det samme ble lagt 

til grunn under revisjonen av planen i 

1988. Det ble bygget hovedtransportsystem 

for alle de fem tidligere 

kommunene, og en lang rekke mindre 

tilførselssystem ble bygget for å 

skjerme sårbare resipienter og for å 

legge til rette for ny utbygging. 

Som del av utbyggingen av transportsystemet 

ble det bygget enkle 

mekaniske renseanlegg. Unntaket var 

Knappen, der tunnelene fra Loddefjord, 

Fyllingsdalen og Minde møttes 

og avløpsvannet gikk til utslipp i 

Grimstadfjorden. Her stilte staten 

strengere krav til rensing og det ble 

bygget et avansert kjemisk anlegg som 

stod ferdig i 1985. Som de siste av de 

store anleggene ble Sentrum syd og 

Sentrum nord/Eidsvåg hovedavløpsanlegg 

bygget ut på 1990-tallet. 

Etter 2000 

Mens den foregående 30-årsperioden 

var preget av nybygging har fokus 

etter 2000 vært rettet mot fornying av 

eksisterende anlegg. Hovedplan for 

avløp og vannmiljø som ble vedtatt i 

1998 legger opp til en økt satsing på 

fornying for å holde tritt med forfallet 

i ledningnettet. Det fokuseres mest på 

nærmiljøverdier som rent badevann og 

sunne vassdrag, og mindre på avansert 

rensing. 

For dem som ønsker mer informasjon 

om Bergen kommunes avløpshistorie 

kan vi anbefale Byrkjeland 

og Hammer borg: Byens skjulte årer, 

Vann og avløp i Bergen gjennom 

150 år, utgitt av Vann- og avløpsetaten 

i 2005. 


5. Forholdet til våre kunder 

Hovedmålet for avløpsvirksomheten er å unngå at forurensning, miljøskade og 

sjenerende forhold oppstår som følge av avløps- og overvannshåndteringen. Tiltak 

som kan bidra til å gi trygghet, tillit og et godt omdømme for avløpstjenesten skal 

vektlegges. Det skal legges økt vekt på informasjon og kundeservice. Holdningsskapende 

tiltak rettet mot publikum og næringsliv skal prioriteres. Det skal her 

spesielt gjennomføres kampanjer mot påslipp av miljøgifter til avløpsnettet. 

Innledning 

Våre kunder er 

• abonnentene, altså brukerne av 

avløpssystemet 

- 90 % av innbyggerne i Bergen er i 

dag knyttet til kommunalt avløpssystem. 

De siste 10 % av innbyggerne 

har private avløpssystem 

som er avhengige av egne 

utslippstillatelser og rensekrav. 

- Kommunen har ca. 61 000 

avløpsabonnenter. 

• næringslivet, både som abonnenter 

og som aktører 

• interesseorganisasjoner 

• andre som har behov for 

informasjon og veiledning i 

avløpsspørsmål 

For Bergen kommune er det viktig at 

våre kunder er fornøyde både med 

standarden på våre avløpstjenester, 

med hensyn til omfang, kvalitet og 

pris, og den behandling de får når de 

møter oss som organisasjon. For oss 

omfatter kundebegrepet både våre 

tilknyttede abonnenter som er brukere 

av avløpstjenestene, samt våre profesjonelle 

kunder slik som rørleg gere, 

entreprenører og utbyggere. På 

kontroll siden har helse- og for urensingsmyndighetene 

en rolle ved at de 

skal tilse at vannforekomstene har 

akseptabel vannkvalitet for brukerne. 

For å kunne gi den rette servicen 

kreves blant annet 

• gode interne rutiner 

• gode informasjonssystemer 

• nok personell med riktig kompetanse 

• hensiktsmessig organisasjon med 

effektive rammevilkår 

Avløpsvirksomheten utgjør et naturlig 

monopol, dvs. det er ikke aktuelt med 

ßere uavhengige tjenesteleverandører 

som abonnentene kan velge mellom. 

Det er derfor naturlig at politikerne har 

søkelys på virksomhetens forvaltning 

av midler, og at det stilles krav til 

dokumentasjon av effektivitet. 

Rapportering av resultat og forbruk av 

ressurser i forhold til mål og budsjett 

er virkemidler for å få en slik dokumentasjon 

på effektiviteten. 


Kundeservice omfatter henvendelser 

om leverte tjenester og veiledning i 

forbindelse med tiltak på private 

ledninger og øvrig kundeinformasjon 

slik som brosjyrer, websider m.m. 

Offentlige VA-tjenester har lang 

tradisjon i å være kundeorientert. 

Spesielle avløpsgebyr er en vesentlig 

årsak til dette. Vi ønsker at kundene 

skal få fullverdige avløpstjenester og 

god service. Videre skal våre profesjonelle 

kunder få en korrekt og forutsigbar 

behandling i tråd med de regler og 

retningslinjer som til enhver tid er 

gjeldende. 

Publikum forventer at avløps anleggene 

fungerer til enhver tid og at 

viktige miljømål blir nådd. Badeplassene 

skal ha badevanns kvalitet og 

vannforekomstene skal oppleves som 

attraktive. Disse forventningene hos 

publikum forsterkes av økende avløpsgebyrer 

og byens høye miljøproÞl. 

Avløpstjenesten i kommunen er underlagt 

miljømyndighetenes nasjonale og 

internasjonale krav. Samtidig er virksomheten 

også underlagt lokal politisk 

styring som avveier ambisjonsnivået 

for service og miljø opp mot avgiftsnivået 

og innsatsen i andre sektorer i 

kommunen. 

Mål 

Vi har følgende mål for forholdet til 

kundene våre: 

• Kundene skal få fullverdige 

avløpstjenester og god service. Våre 

mål og servicegrad skal så langt 

mulig være tallfestet eller konkret 

beskrevet på annen måte. 

• Informasjon om avløpsvirksomheten 

skal så godt som mulig treffe 

publikums behov. 

• Hele det offentlige ledningsnettet 

skal ligge i et lett tilgjengelig og 

digitalisert kartverk der publikum 

kan få ”informasjon over disk”. 

Publikum som trenger det skal få 

informasjon om gebyrer, ledningsnett, 

renseog utslippsforhold. 

• Plangodkjenning og kontroll skal 

foregå i samsvar med fastsatte normer 

og regelverk. Spørsmål om 

utbyggingsområder og tilknytning 

av nye bygg m.m. skal besvares 

innen 3 uker. Rørleggeranmeldelser 

skal være korrekt behandlet og med 

svar på kurante anmeldelser innen 

3 uker. 

• Avløpsvirksomheten er en kommunal 

kundeorientert forretningsdrift 

der kostnadene dekkes av avløpsgebyrene. 

Det skal tilstrebes et 

avgiftssystem som er rettferdig, 

forbrukervennlig og ressursøkonomiserende. 

For virksomheter med 

spesielt avløpsvann kan gebyrene 

fastsettes særskilt. 

Status 

Trygghet, tillit og omdømme 

Avløpsvirksomheten står i dag overfor 

en del eksterne utfordringer fra 

samfunnet: 

• Sentralpolitisk er det varslet en 

klargjøring og styrking av kundenes 

rettigheter. 

• Nye oppdaterte lov- og regelverk gir 

økte krav til standarden på avløpstjenestene. 

• Det ventes mer krevende og bevisste 

abonnenter i årene som kommer. 

• Det meldes om ßere vannskader 

som følge av ekstremnedbør, og det 

spås et mildere, våtere og villere 

klima. Dette gjør overvannsproblematikk 

spesielt aktuelt. 

Disse utfordringene må vi være 

forberedt på å møte som organisasjon, 

og det medfører at vi må legge mer 

vekt på forholdet til våre kunder og 

bruke mer ressurser på informasjon 

om status og planer for avløpsvirksomheten 

til bysamfunnet generelt. 

Dette er viktig fordi vi har en del 

avvik i forhold til ønsket situasjon i 

dag. Vi ønsker blant annet å få ned 

antall klager. Det er da viktig at det 

produktet vi leverer er i henhold til 

krav og at gebyrordningen oppfattes 

som rettferdig. 

Det gjennomføres årlige kundeundersøkelser 

som gir viktige korrektiver i 

forhold til hvordan virksomheten 

oppfattes av kundene. Dette er særlig 

viktig da monopolsituasjonen medfører 

at man ikke får testet kundetilfredshet 

slik man gjør i et konkurranseeksponert 

marked. Siste kundeundersøkelse 

ble utført i februar 2005. 

I 2005 har det vært spesielt interessant 

å se hvordan Giardia-epidemien har 

påvirket holdningene i forhold til 

drikkevannsforsyningen først og 

fremst, men også holdningene til 

avløpstjenestene og etatens omdømme 

generelt. Man ser naturlig nok 

effekter av Giardia-epidemien som 

kom høsten 2004, men holdningene 

ser kun ut til å være endret for de 

sentrale bydeler. 

Hele 73% av de spurte mener at vi 

gjør en svært god eller ganske god 

jobb. Resultat fra 2002, 2003, og 2004 

var hhv. 66%, 76% og 82%. Andel 

som svarer ”ikke sikker” har gått ned 

og andelen som mener vi gjør en 

mindre god jobb har økt. 

Når det gjelder synet på informasjonen 

fra Bergen kommune, må responsen 

sies å være god. Nær dobbelt så mange 

av de spurte er fornøyd som misfornøyd. 

Abonnentene synes også å være 

fornøyd med vår kundeservice og 

hvordan vi prioriterer virksomheten. 

Av de ca. 8% som hadde tatt kontakt 

med Vann- og avløpsetaten, var ca. 

82% fornøyd med servicen. 

Det er opprettet egne internettsider for 

VA-virksomheten. På disse ligger virksomhetens 

sentrale planer og generelt 

informasjonsmateriell, bereg net både 


for abonnenter og profesjonelle kunder. 

I tillegg benyttes jevnlig Bergen 

kommunes hjemmesider til generell 

informasjon om avløpsnettet. Videreutvikling 

av internettsidene er et 

prioritert område framover. Vi informerer 

også på lokalradioen og på 

avisenes hjemmesider. 

Leveringsbetingelser / 

tilknytningsvilkår / serviceerklæring 

Som ledningseier kan Vann- og avløpsetaten 

stille betingelser for tilknytning 

til offentlige vannog avløpsledninger 

i Bergen, såkalte leveringsbetingelser. 

Disse må godtas av eier i henhold til 

sanitærregle mentet. For eksempel er 

eier ansvarlig for at hans sanitæranlegg 

til enhver tid er i forskriftsmessig 

stand. Dvs. at dersom det skulle oppstå 

en lekkasje på en privat avløpsledning 

er vedkom mende eier pliktig til å 

utbedre denne. Når det gis tilknytningsrett 

til offentlig avløpsledning gis 

denne tilknytnings retten også med 

spesielle tilknytnings vilkår som eier 

må oppfylle. Disse kan variere ut fra 

de konkrete forhold. 

Gjennom vår serviceerklæring, påtar 

vi oss som vannverkseier en del forpliktelser 

som vi skal oppfylle overfor 

våre abonnenter. Målet med serviceerklæringer 

er å bidra til at kommunens 

brukere får et realistisk bilde 

av de forventninger og krav som kan 

stilles til tjenester og service fra 

Bergen kommune. Serviceerklæringen 

for vannog avløpstjenestene inneholder 

en del mål for virksom heten, en 

del nyttige opplysninger, samt noen 

plikter og rettigheter både for abonnent 

og virksomhet. 

VA-etaten og den enkelte abonnent 

står som vi ser i et gjensidig avhengighetsforhold 

til hverandre. Kundene 

kan forvente at vi oppfyller de forpliktelser 

som vi er pålagt. Til gjengjeld 

forventer vi endel igjen av 

kundene. På avløpssiden forventer vi 

blant annet av kundene 

• at de varsler oss så snart som mulig 

ved forstyrrelser/uregelmessigheter i 

avløpshåndteringen ved å kontakte 

oss eller vaktsentralen. 

• at de ikke kaster miljøfarlig avfall 

eller gjenstander i toalett, vasker 

eller sluk. Dette kan føre til miljøforurensning, 

medføre problemer i 

ledningsnett og renseanlegg samt 

hindre en miljøvennlig bruk av 

slam. 

• at de snarest mulig utbedrer feil og 

mangler ved egne ledninger. 

• at de gir oss tilbakemeldinger når de 

mener vi fortjener det. 

Gebyrsystem 

Størrelsen på vannog avløpsgebyrene 

fastsettes årlig av bystyret. VA-gebyret 

forfaller til betaling 4 ganger årlig 

sammen med eiendomsskatt, feieavgift 

og renovasjonsgebyr. Gebyrer beregnes 

på grunnlag av stipulert eller målt 

forbruk. Gebyrene kreves inn gjennom 

Lønns- og regnskapssenteret. 

Det er utarbeidet et regulativ som gir 

en detaljert oversikt over gjeldende 

priser. Dette ligger tilgjengelig på 

etatens internettside. Ser man på 

hvordan vannog avløpsgebyrene har 

endret seg de siste 15 år, vil man se at 

gebyrene i 2005 lå på samme nivå som 

omkring 1990. Vann- og avløpsgebyrene 

i Bergen kommune er lavere enn 

både landsgjennomsnittet og lavere 

enn gjennomsnittet i Hordaland. Det 

er også verdt å merke seg at tjenestekvaliteten 

i samme periode har bedret 

seg betraktelig. Mange har fått bedre 

drikkevannskvalitet og vann kvaliteten 

er betydelig forbedret i sjøområdene. 

Brukerundersøkelsene viser at abonnentene 

stort sett aksepterer gebyrnivået. 

For eksempel er litt over 40% 

av de spurte villige til å betale for en 

bedre avløpsrensing. Betalingsvilligheten 

for et bedre miljø er altså betydelig, 

og mye høyere enn betalingsvilligheten 

for bedre drikkevann. Dette 

svaret bekrefter kanskje at abonnentene 

ikke opplever størrelsen på 

avløpsgebyrene som tyngende. 

Dokumentasjon og informasjon 

Vi ønsker fortsatt å styrke vår kundekontakt 

og informasjonsarbeid generelt 

fremover. En forutset ning for at 

organisasjonen skal kunne levere god 

informasjon og arbeide effektivt er at 

det etableres gode interne rutiner og 

informa sjons systemer. Det er i denne 

sammenheng naturlig at det satses på 

effektive EDB-baserte GIS-systemer i 

stedet for mer tungvinte manuelle 

systemer. Dette så man viktig heten av 

ikke minst under Giardia-epidemien i 

2004. Det var da tvingende nødvendig 

å ha slike systemer og et informasjonsopplegg 

som fungerte godt, riktig og 

hurtig både gjennom kommunens 

hjemme sider og ved informasjon 

gjennom media. Det er også viktig at 

kundene hele døgnet har muligheten 

til å gi melding om store avvik i 

tjenestene. 


Det meste av det offentlige ledningsnettet 

og mye av det private ledningsnettet 

er lagt inn i det digitale kartverket. 

Fortsatt gjenstår det en del 

ledningsnett som må legges inn i kartverket 

før det er komplett. Det er også 

behov for å bedre kvaliteten på en del 

av informasjonen som ligger i kartverket. 

En vil tilstrebe å få målt inn 

100% av ledningsnettet. 

I tillegg til kartverket er det etablert 

GIS-baserte abonnentregistre, gebyrsystemer, 

meldesystemer, mm. Det 

arbeides kontinuerlig med videreutvikling 

og ytterligere bruk av disse 

systemene for å bedre tjenestene. Som 

eksempel kan nevnes at det i 2005 ble 

igangsatt digitalisering av rørleggerarkivet, 

noe som vil lette tilgang og 

anvendelighet av dette arkivet. Dette 

arbeidet planlegges ferdigstilt i løpet 

av utgangen av 2006. 

Det er etablert et kundesenter hvor 

publikum kan henvende seg for 

informasjon og veiledning i kontortiden 

mellom kl. 08.00-15.00. I tillegg 

har vi en døgnbemannet vaktsentral 

hvor kundene kan melde fra om oversvømmelser, 

tilstoppinger, lek kasjer, 

driftsproblemer og andre forhold og 

uregelmessigheter ved rørende avløpssystemet 

24 timer i døgnet. Både 

vaktsentralen og kundesenteret mottar 

meldinger fra publikum, gir informasjon 

og yter annen service. 

Alle klager og meldinger som mottas 

registreres av vaktsentralen. Her kan 

informasjonen også hentes tilbake og 

benyttes i planleggingen av tiltak. 

Klager og andre meldinger følges opp 

med korrigerende tiltak samtidig som 

registreringene danner en del av beslutningsgrunnlaget 

for prioriteringer av 

ledningsfornyelser eller utvidelser. For 

å få ned antall klager, må de tjenestene 

vi leverer være i henhold til dagens 

krav og gebyrordningen må oppfattes 

som rettferdig. 

Tiltak 

• Publikum skal fortsatt kunne gi 

meld ing og motta informasjon om 

uregelmessigheter og drifts problemer 

24 timer i døgnet. 

• Vi skal gjennomgå det overordnede 

klageregistreringssystem samt 

rutiner for håndtering og utbedring 

av avvikene som er årsaken til 

klagen. 

• Ledningskartverket med nødvendig 

tilleggsinformasjon for drift og 

vedlikehold av nettet skal bli komplett 

i perioden. Det skal lages 

handlingsplan for å bedre datakvaliteten 

i det digitale kartverket. 

Prioriterte tiltak gjennomføres. 

Kommunen er i gang med og vil 

fremover i økende grad benytte 

geograÞske informasjonssystemer 

(GIS). Innføringen av GIS skal fortsatt 

være forsiktig og trinnvis, 

tilpasset løsninger der ulike registre 

etter hvert kan kobles sammen til 

komplette informasjonssystemer. 

• Det skal utarbeides effektive rutiner 

og systemer for informasjon til våre 

kunder og rapportering til våre 

tilsynsmyndigheter. Abonnenter som 

trenger det, skal få informasjon om 

gebyrer, ledningsnett, avløpsrensing 

og mål for vannkvalitet i ulike 

vannforekomster. 

• Internett skal i større grad tas i bruk 

som informasjonskanal, og publikum 

skal i økt grad tilbys å bruke 

e-post. Internettsidene våre skal 

videre utvikles for å ivareta kundenes 

behov for informasjon og kommunikasjon. 

Opplysninger om planlagte 

og igangsatte arbeider skal legges ut 

på vår internettside. Kundene skal 

tilbys å utføre så mye som mulig av 

”saksbehandlin gen” selv. 

• Ved driftsforstyrrelser og 

foruren singssituasjoner 

skal vi så tidlig som 

mulig uoppfordret gi 

relevant informa sjon til 

de berørte abonnen ter og tilsynsmyndigheter. 

Kommunen skal 

utarbeide en standard ”vannmiljødeklarasjon” 

med beskrivelse av 

vannkvalitet i vassdrag og sjøen og 

kvalitetssikrin gen av tjenesten. 

Beskrivelsen skal dekke allmennhetens 

og forbruker organisasjonenes 

behov og benyttes som ledd i vår 

publikumskontakt generelt. 

• Kundenes rettigheter og våre plikter 

og ansvar skal bedre avklares. Dette 

gjøres ved en gjennomgang av våre 

tilknytningsbestemmelser, gebyrregelverk 

og innspill fra myndighetene. 

• Gebyrer skal beregnes på grunnlag 

av stipulert eller målt forbruk. 

Betaling etter målt forbruk skal 

tilbys private som måtte ønske det, 

som grunnlag for beregning av 

gebyrer. 

• Vi skal intensivere arbeidet med 

holdningsskapende tiltak for å redusere 

utslipp av miljøgifter til avløpsnettet 

og antall private avløpslekkasjer. 

Videre vil vi arbeide med 

tiltak som kan bedre vårt omdømme 

i befolkningen og næringslivet generelt. 

Nasjonale og lokale kampanjer 

skal videreføres. 

• I tillegg til holdningsskapende 

arbeid og informasjon, er det også 

viktig å ha innsats på kontroll og 

prøvetaking av avløpsvannet fra 

bedrifter, herunder en stor grad av 

oppsøkende virksomhet samt 

utforme såkalte ”påslippsavtaler” 

mellom den enkelte bedrift og 

kommunen. Som eier av ledningsnettet 

kan kommunen sette krav til 

kvaliteten på vannet som skal inn på 

ledningsnettet. 


6. Vann i by 

Avløpsingeniøren, byplanleggeren og gartneren må snakke mer sammen. 

Overvannet skal pryde byen, ikke skade den. 

Innledning 

Tradisjonelt har håndtering av overvann, 

d.v.s. regn og smeltevann, i 

urbane områder vært basert på å lede 

overvannet raskest mulig bort i 

lukkede ledningssystemer. Denne 

praksis var ment å gi gode urbane 

miljøer og å gi sikkerhet mot oversvømmelser, 

men resulterer ofte i: 

• Redusert landskapskvalitet ved at 

vannet ikke lenger er synlig. 

• Økt avrenning i mengde og intensitet 

med fare for erosjon og rasfare. 

• Overløpsutslipp av spillvann fra 

fellessystemer. 

• Senking av grunnvannstanden med 

skader på vegetasjon og bygningskonstruksjoner. 

• Utslipp og spredning av overvannsforurensing 

som tungmetall og 

miljøgifter. 

• Forringelse av det økologiske miljø 

ved at det biologiske mangfoldet 

reduseres. 

Mål 

Bergen kommune ønsker å sette fokus 

på en helhetlig overvannshåndtering. 

Vann- og avløpsetaten har utarbeidet 

retningslinjer for overvannshåndtering 

i Bergen kommune. Retningslinjene 

iverksettes i forbindelse med revisjon 

av VA-norm for Bergen kommune. 

Målet er å sikre gode og vel fungerende 

overvannsløsninger som tar hensyn 

både til sikkerhet, miljø og estetikk. 

Følgende forhold må ivaretas: 

• Sikkerhet for innbyggernes liv, helse 

og økonomi. 

• Redusere ßomskader ved at vannet 

ledes i ßomveier utenom bebyggelse. 

• Sikre en best mulig vannkvalitet for 

overvann (grunnvann, elver og 

innsjøer). 

I stedet for at regnvannet, som denne 

byen har så mye av, skal skape forurens 

nings- og ßomproblem, ønsker vi 

at overvannet skal gjøre en jobb som 

miljøskaper for oss i nærmiljøet. Rent 

overvann er en viktig ressurs og må i 

større grad utnyttes som et positivt 

element ved utarbeidelse av byplaner, 

bebyggelsesplaner m.m. 

Status 

En stor del av Bergen kommunes 

avløpsanlegg er bygget ut som fellessystem 

der overvann føres sammen 

med spillvann fra husholdninger og 

industri. Spesielt gjelder dette anleggene 

i sentrum, men også i andre deler 

av kommunen er avløpsanleggene 

bygget ut etter dette systemet. Når det 

regner har ikke fellessystemene 

kapasitet til å transportere alt vannet 

til renseanleggene, og en del av vannet 

må avlastes i overløp. Dette skjer 

gjerne i de indre, sårbare fjordområdene 

som lett påvirkes av forurensning. 

En viktig oppgave fremover vil 

være å redusere slike overløp fra 

avløpsnettet. Derfor må regnvannet 

holdes unna spillvannsledningene der 

dette er mulig og kostnadseffektivt. 

Lille Lungegårdsvann spiller i dag en 

sentral rolle i Bergen sentrum. Havne- 


planen fra 1902 foreslo å fylle igjen 

hele vannet, men byen uten denne 

perlen er utenkelig i dag. Vannkvaliteten 

er imidlertid for dårlig. Hovedårsaken 

til dette er at det er for lite 

utskifting av vannet, og at det vannet 

som tilføres er forurenset. Siden det 

meste av avløpssystemet i bykjernen 

er fellessystem, transpor teres spillvann 

og overvann ut av det naturlige 

nedbørfeltet for Lille Lungegårdsvann. 

Kommuneplanen legger opp til økt 

fortetting i bebygde områder og utbygging 

av nye områder rundt og i byen. 

Dette, sammen med at det ventes økt 

nedbør de kommende år som følge av 

klimaendringer, vil medføre økt overßateavrenning. 

Dermed får vi økt 

belastning både på overvanns systemene 

og på avløps ledningene i områder 

med felles system. Økt urbanisering gir 

også økt forurensning av overvann og 

dermed av vannfore komstene vannet 

renner ut i. 

Tiltak 

Overvannshåndtering innenfor et 

større areal involverer som oftest ßere 

parter. Utfordringen er å ivareta en 

helhetlig planlegging, utforming og 

vedlikehold av anlegg på alle plan-, 

ansvars- og myndighetsnivå. Arbeidet 

må samordnes og ansvar fordeles mellom 

aktørene; byggherre/utbygger, 

planleggere, entreprenører og de ulike 

kommunale etatene. Kort sagt må 

vanningeniøren, byplanleggeren og 

gartneren snakke sammen. Det vil da 

bli lettere å gjennomføre de konkrete 

tiltakene, f.eks. 

• å ivareta vegetasjonsområder 

innenfor urbane områder. 

• å sikre at åpne vannveier etableres 

ved utforming av nye urbane områder, 

og i størst mulig grad unngå 

bekkelukkinger. 

• å se til at eksisterende ßomveier 

opprettholdes og at ßomutsatte 

områder ikke bebygges. 

• å redusere overløpsdriften fra 

avløpssystemet. 

Overvannssystemet skal håndtere 

nedbør på en sikker, miljøtilpasset og 

kostnadseffektiv måte slik at innbyggernes 

helse, sikkerhet og økonomiske 

interesser ivaretas. Overvannet skal 

søkes utnyttet til glede for innbyggerne. 

Vannet skal gjøres mer synlig 

og tilgjengelig i bebygde områder. 

Åpning av lukkede vannveier skal 

prioriteres der det kan gjennomføres 

innenfor forsvarlige rammer. Et eksempel 

på dette er bekken i Dams gårdsdalen 

som på 1940-tallet ble lukket og 

tilført alt avløpsvann fra bebyggelsen 

fra Kirkebukten til Melkeplassen. Nå 

fjernes alle utslipp, slik at den nederste 

delen av bekken kan åpnes. 

Planlegging av overvannshåndtering 

må samordnes med arealplanlegging. 

Det vil si at prinsipper eller løsninger 

for håndtering av overvann bør 

vurderes og fastsettes i arealplaner 

(kommuneplan/kommunedelplan/ 

reguleringsplan). Dette kan ivaretas 

ved utarbeidelse av egne planer for 

overvannshåndtering; hovedplan, 

prinsipplan, forprosjekt, ßom-/drensplan 

o.l. Bergen kommunes retningslinjer 

for overvannshåndtering skal 

legges til grunn for planleggingen. 

Ved nye tiltak som gatearbeider, 

opprustning av plasser og byrom, økt 

urbanisering i nye utbyggingsområder 

o.l. skal det prioriteres løsninger som 

reduserer overßateavrenningen og 

overvannstilførselen til ledningsnettet. 

Overvannet skal i størst mulig grad 

håndteres lokalt. 

Som et eksempel på denne type 

planlegging kan nevnes at det er under 

utarbeidelse en plan som skal danne 

grunnlag for en helhetlig håndtering 

av overvann i Haukås-Hylkje-området. 

Der skal det skje en omfattende 

utbygging i årene som kommer. 

Vassdraget er svært sårbart og allerede 

betydelig påvirket av ulike aktiviteter. 

En god plan for Haukås-Hylkje vil 

kunne være et godt grunnlag for 

tilsvarende planer for andre vassdrag i 

Bergen. Dette betinger imidlertid et 

godt samarbeid mellom ulike 

kommunale etater og utbyggere. 

Området ved Store Lungegårdsvannet, 

og spesielt Nygårdstangen, er et 

byutviklingsområde der en helhetlig 

overvannshåndtering er en forutsetning 

for at utviklingen av området skal 

lykkes. Det legges opp til at det skal 

bygges et nytt vann-landskap som 

bebyggelsen skal integreres i. Dette 

betinger at arealplanleggingen går 

hånd i hånd med avløps- og overvannsplanleggingen, 

både med hensyn til 

estetikk, forurensningsfare og sikkerhet 

mot ßom og oppstuvning. 

I forbindelse med gjennomføringen av 

Bergensprogrammet separeres avløpssystemet 

og det legges nå nye overvannsledninger 

i gater der det før har 

vært fellessystem. Hensikten er å få 

økt tilførselen og dermed utskiftingen 

av vann til Lille Lungegårdsvann, slik 

at vannkvaliteten bedres. Dette er 

imidlertid et møysommelig arbeid som 

vil ta tid. 

Separering og lokal håndtering av 

overvannet i så urbane områder reiser 

spørsmålet om rensing av overvannet. 

Det vil derfor bli satt i gang prøveprogram 

for å kartlegge rensebehov 

for de separerte systemene. Dersom 

kartleggingen tilsier det, må overvannet 

renses før utslipp i Lille Lungegårdsvann. 

Bruk av vannplanter i 

enkle biodammer er aktuelt for slik 

rensing. 


7. Vassdrag 

Forurensning, søppel og inngrep av ulike slag preger bergensvassdragene i dag. 

Oppgradering av avløpssystemene langs vassdragene skal sammen med andre 

tiltak igjen gjøre vassdragene til livsnerver i bysamfunnet. 

Innledning 

Det er utarbeidet en forvaltningsplan 

for vassdrag i Bergen. Planen deler 

Bergen kommune inn i 65 vassdragsenheter, 

der nedbørfeltgrenser er 

inndelingskriterium. Planen skal bidra 

til kunnskap og bevissthet omkring 

vassdragsnaturen i Bergen og fastlegge 

Bergen kom munes strategier 

med sikte på å oppnå en fremtidig 

bærekraftig, helhetlig og samordnet 

vassdragsforvaltning. 

Planen skal 

• synliggjøre verdier, interesser og 

utfordringer knyttet til vassdragene. 

• avklare ansvars- og myndighetsforholdene 

omkring kommunens 

samlete vassdragsforvaltning. 

• utmeisle felleskommunale strategier 

for bedre å kunne ivareta og utvikle 

vassdragsverdiene. 

• foreslå handlingsprogram innenfor 

de tema planen tar opp. 

Forvaltningsplanen er ikke forutsatt å 

være en juridisk bindende plan etter 

plan- og bygningsloven, men en tverretatlig, 

tematisk oversiktsplan som 

sluttbehandles av bystyret. I hovedsak 

vil eksisterende, kommunale planverk 

være premissgrunnlag for planen. 

Samtidig skal den bidra til at vassdrags 

problematikk fokuseres sterkere i 

framtidig arealforvaltning. 

Kontaktpunkter mellom hovedplan for 

avløp og vannmiljø og forvaltningsplan 

for vassdragene er først og fremst 

knyttet til spørsmål om mål for vannkvaliteten 

i vassdragene, forurensningsforhold 

og i noen grad hydrologiske 

problemstillinger. 

Bergen kommune ønsker økt fokus på 

helhetlig overvannshåndtering, herunder 

sikkerhet mot ßom og ras, se 

forøvrig kapittel ”Vann i by”. 

Mål 

EUs rammedirektiv for vann vil når det 

implementeres i norsk lov, danne en 

overbygning for all forvaltning av vannressursene. 

Hovedprinsippet i rammedirektivet 

er at grunnvann, elver, innsjøer, 

kystvann og overgangs sonen 

mellom ferskvann og sjøvann skal ha 

god økologisk tilstand. Innen 2015 skal 

mengde vann og vannfore komstens 

fysiske utforming, kjemiske og biologiske 

forhold ikke avvike for mye fra 

de forhold som ville ha eksi stert 

dersom vannforekomsten ikke hadde 

vært påvirket av menneskelig aktivitet. 

Bergen kommune ønsker å opprettholde 

et høyt ambisjonsnivå for vannkvalitet. 

Rammedirektivets hoved prinsipp 

skal legges til grunn for forvaltningen 

av vannressursene i perioden 2005 

- 2015. 

Konkret settes det følgende vannmiljømål: 

• Vannkilder skal beskyttes mot 




• Vannet i prioriterte vassdrag skal tilfredsstille 

tilstandsklasse I eller II 

(meget god eller god) i SFTs system 

for klassiÞsering av miljøkvalitet i 

ferskvann. For parametere der naturtilstanden 

er dårligere enn tilstandsklasse 

II, skal naturtilstanden 

gjenopprettes. 

Målene er i hovedtrekk en videreføring 

av målene i hovedplanen som ble 

vedtatt i 1998, men nå skal dette 

arbeidet ytterligere forsterkes. 

Med hensyn til ßomfare settes 

følgende mål: 

• Retningslinjer for overvannshåndtering 

legges til grunn ved all arealplanlegging 

i Bergen kommune. 

• Faren for skade på liv og eiendom 

som følge av ßom i vassdragene 

skal reduseres. 

Status 

Vannkvalitet 

Det er gjennomført en omfattende 

kartlegging av tilstanden i vassdragene 

i Bergen. I perioden 1992 - 2000 ble 

følgende vassdrag undersøkt med 

hensyn på effekten av næringssalter, 

organisk stoff og bakterier: 

• Haukås 

• Midtbygda 

• Åstveit 

• Gaupås 

• Arna 

• Nesttun 

• Kaland 

• Hauglandsdal 

• Grimseid 

• Fyllingsdalen 

• Gravdal 

• Fjøsanger 

• Apeltun 

Undersøkelsene har vært rettet mot 

antatt belastede innsjøer og enkelte 

elveavsnitt i hvert vassdrag. 

Programmet har omfattet fysiske, 

kjemiske og biologiske parametere. 

Undersøkelsene har rullert fra år til år, 

slik at alle vassdragene har vært 

undersøkt gjennom 2-3 sesonger. 

Med hensyn til kloakkforurensning ble 

17 av 45 overvåkingsstasjoner i undersøkelsen 

klassiÞsert til ”dårlig” eller 

”meget dårlig”. Halvparten av de under- 



søkte innsjøene var næringsrike og 

klassi Þsert som ”dårlig” eller ”meget 

dårlig” med hensyn på nærings salt. 

Når det gjelder organisk stoff så var to 

tredjedeler av innsjøene over belastet, 

og havner i klassene ”dårlig” eller 

”meget dårlig”. Dette skyldes ikke bare 

tilførsel av kloakk eller gjød sel, men 

også i betydelig grad naturlige tilførsler 

av humusstoffer fra nedbør feltet. 

Også når det gjelder bakterier og 

næringssalt bør det be mer kes at det er 

de antatt mest belastede innsjøene som 

er undersøkt, og at avrenning fra 

dyrket mark i enkelte områder sannsynligvis 

kan bidra like mye til 

forurensningen som avløp fra boliger. 

I tillegg til den rullerende under søkelsen 

ble det gjennomført lekkasjesøk ing 

på totalt 55 punkter i alle vass dragene 

to ganger hvert år i perioden 1992- 

2000. Det ble tatt prøver ved stor og 

liten vannføring. Dette ble gjort for å 

avdekke om det var lekkasjer fra led ningene 

som var årsaken til forurensningen, 

eller om det var arealavrenning 

og/eller overløp fra avløpssystemet 

som var kilden. Undersøkelsene viste 

at 71% av de undersøkte stedene hadde 

tilstandsklassiÞsering ”meget god” 

eller ”god” ved lav vannføring, mens 

bare 31% hadde tilsvarende tilstand 

ved stor vannføring. Dette tyder på at 

areal avrenning og overbelastning av 

avløp systemene er hovedårsak til høye 

bakterietall. Kapasitetsproblemene 

skyl des enten at fellesledninger er 

dimen sjonert for knapt, eller at vann 

lekker inn i ledningene når det regner, 

og at ledningen dermed blir overbelastet 

nedstrøms. 

Basert på datagrunnlaget fra under søkelsene 

er det i tillegg til klassiÞsering 

etter SFT system gjennomført en grov 

karakterisering av vassdragene i 

kommunen med hensyn på økologisk 

status. Karakteriseringen er gjennomført 

i henhold til metodikken i EUs 

rammedirektiv for vann. Ved fastset ting 

av økologisk status tas det hensyn til 

naturtilstanden for hydrologiske, morfologiske 

(landskapsform), kje miske og 

biologiske forhold. Karakteri seringen 

følger en femdelt skala, der vass dragene 

plasseres i en av følgende klasser 

med hensyn på økologisk status: 

1. Høy 

2. God 

3. Moderat 

4. Dårlig 

5. Svært dårlig 

Av 155 vannforekomster det foreligger 

data fra, er det kun 30 vannfore komster 

som i dag tilfredsstiller direktivets mål 

om minst ”god økologisk status”. 

Betydelige deler av vassdragene har 

”moderat” eller ”dårlig økologisk 

status” og er derfor, i følge terminologien 

i direktivet, ”i faresonen” for ikke 

å nå målet innen 2015. For vassdrag 

med ”dårlig økologisk status” må tiltak 

settes i gang for at de skal oppnå målet, 

mens vannforekomster med ”moderat 

økologisk status må ha nærmere 

undersøkelser for å vurdere om de er ”i 

faresonen” eller ikke. 

Flomfare 

Ekstreme nedbørsituasjoner fører fra 

tid til annen til ßom i vassdragene i 

Bergen. Flommene fører til store 

materielle skader som følge av at det 

under utbygging av bolig- og næringseiendommer 

ikke er tatt tilstrekkelig 

hensyn til de ßomsituasjoner som 

inntreffer med ulike gjentaksintervall. 

Ansvarsforholdene knyttet til årsaker 

til skadeßommer er ofte uoversiktlige 

og kompliserte, og det er gjerne 

vanske lig å peke på enkeltårsaker. 

Årsakene kan i hovedsak deles inn i 

tre grupper: 

• Konstruksjoner som blir skadet 

ligger for nær eller for lavt i forhold 

vassdraget. 

• Konstruksjoner snevrer inn og reduserer 

det frie vannløpet. 

• Tiltak i nedbørfeltet til vassdraget 

fører til mindre fordrøyning og 

hurtigere avrenning. 

Ofte er det en kombinasjon av alle 

disse forholdene som fører til skade. 

Det er ikke gjennomført en samlet 

vurdering av vassdragene i Bergen 

med hensyn til sikkerhet mot ßomfare. 

Tiltak 

Vannkvalitet 

Basert på tilstandsundersøkelsene er 

det utarbeidet saneringsplaner for 

følgende vassdrag: 

• Midtbygda 

• Fjøsanger 

• Nesttun 

• Fyllingsdalen 

• Arna 

Disse vassdragene ble spesielt prioritert 

i Hovedplan for avløp og vannmiljø 

1997-2007 pga. redusert vannkvalitet 

som følge av påvirkning av 

avløpsvann. 

Saneringsplanene viser problem punkter 

i nedbørfeltene til vass drag ene, og 

nødvendige tiltak i avløps systemene 

listes opp i prioritert rekke følge. I tillegg 

angir planene hvor tilstanden i 

avløpssystemet må kart legges nærmere, 

slik at årsaken til problemer 

med vannkvaliteten kan avdekkes. 

Med grunnlag i saneringsplanene 

utarbeides fornyingsplaner og utbedringer 

foretas. I perioden 2000-2004 er 

Under rekordnedbøren 14. november 2005 gikk Nesttunelven over sine bredder. 

Foto: BT 


Dalaelven i Åsane er en idyll, selv om den i dag er en kunstig kanal. 

knyttet til vassdragene i kommunen, 

og det bør opprettes en funksjon som 

vassdragskoordinator som skal arbeide 

tverrfaglig innenfor vassdragsfeltet. 

16 km avløpsledninger fornyet i nedbør 

feltene til de prioriterte vass dragene, 

utenom Arna. Der er oppføl gin gen 

av saneringsplanen ennå ikke startet. 

Totalt er omlag 25 km avløpsledninger 

som ligger i nedbørfelt til vassdrag 

fornyet i denne perioden. I tillegg er 

det gjennomført et betydelig oppryddingsarbeid 

i deler av kanalen i 

Midtbygdavassdraget 

Det ventes at vi i oppfølgende undersøkelser 

vil registrere forbedring av 

vannkvaliteten der det er gjennomført 

tiltak. Det må imidlertid påregnes at 

det vil gå tid før ønsket nivå er nådd. 

Én utett avløpsledning kan forurense 

store deler av et vassdrag med 

bakterier. 

Arbeidene med fornying av avløpssystemene 

i nedbørfeltene til sårbare 

vassdrag skal fortsette. Det blir fortsatt 

høy innsats i de vassdragene som ble 

prioritert i forrige hovedplan. I tillegg 

vil det fokuseres på noen andre vassdrag. 

Forvaltningsplan for vassdrag 

peker ut følgende satsningsvassdrag: 

• Nesttunvassdraget 

• Midtbygdavassdraget 

• Haukåsvassdraget 

• Arnavassdraget 

• Fyllingsdalsvassdraget 

• Fjøsangervassdraget 

• Apeltunvassdraget 

• Møllendalselven 

• Kalandsvassdraget 

• Damsgård 

Dette er vassdrag som i forvaltningsplanen 

gis prioritet med tanke på å 

fjerne forurensningsproblemer og å 

utvikle muligheter for friluftsliv og 

fysisk aktivitet innenfor perioden 

2005-2015. Forvaltningsplanen legger 

følgende kriterier til grunn for 

utvelgelse av satsningsvassdragene: 

• Forurensningsproblemets størrelse 

• Vassdragets størrelse 

• Brukeromlandets størrelse 

• Vassdragets brukspotensiale for 

friluftsliv/fysisk aktivitet 

• Vassdragets naturfaglige kvaliteter 

• Vassdragets kulturfaglige kvaliteter 

• Lokalt vassdragsengasjement 

• Plangrunnlag 

• GeograÞsk spredning av vassdragene 

Valget av de ti satsningsvassdragene 

samsvarer godt med kjente behov for 

opprusting av avløpssystemene, og 

hovedplan for avløp og vannmiljø 

følger den samme prioriteringen som 

forvaltningsplanen. Dette innebærer 

ikke at enkelttiltak i andre vassdrag 

utelukkes, men at systematiske 

fornyingsarbeider skal fokuseres om 

de ”ti på topp” i perioden 2005-2015. 

Minst fem km. avløpsledning skal 

fornyes i disse vassdragene hvert år i 

perioden. 

Overvåkingen av tilstanden i vassdragene 

skal videreføres. Fokus skal 

spesielt rettes mot vassdrag der det er 

gjennomført tiltak, slik at effekten av 

tiltakene kan måles. 

En videreføring og økning av den 

allerede tunge satsingen på vassdragene 

betinger at dette gis prioritet 

og at tilstrekkelig ressurser stilles til 

disposisjon. 

Det er behov for å koordinere 

kommunens aktiviteter og ansvar 

Beskyttelse av vannkilder 

I tillegg til de nevnte vassdragene skal 

vannforsyningskilder med bosetning i 

eller tett ved nedbørfeltet gis en helt 

spesiell oppmerksomhet. Dette gjelder 

Svartediket og Jordalsvatnet. 

For Svartedikets vedkommende er det 

i 2004 og 2005 gjennomført en omfattende 

fornying av ledningsanleggene. 

Alle offentlige og private ledninger 

som ligger innenfor feltgrensen er 

fornyet. Disse anleggene forutsettes 

fulgt opp med tetthetsprøving hvert 

5. år, neste gang i løpet av 2009. 

I Jordalsvatnets nedbørfelt er det ca. 

400 bosatte. Av disse er det i underkant 

av 100 personer, fordelt på ca. 

30 husstander i Indre Jordalen, som 

har separate avløpsløsninger. Disse 

skal tilknyttes offentlig avløpsanlegg 

som fører avløpsvannet ut av nedbørfeltet 

i løpet av 2006 og 2007. Innen 

samme tidsrom skal alle eksisterende 

offent lige og private avløpsanlegg i 

ned børfeltet være gjennomgått og oppgradert 

der det er behov for det for å 

tilfredsstille tetthetskrav. 

Flomfare 

For å redusere skadevirkningene av 

framtidige ßommer vil Bergen 

kommune gjennomføre en risiko- og 

sårbarhetsanalyse for vassdragene i 

kommunen med hensyn på ßomfare. 

Analysen skal med bakgrunn i kjent 

informasjon og eventuelle supplerende 

undersøkelser kartlegge kritiske 

element i vassdragene, angi mulige 

tiltak og peke på den ansvarlige for å 

gjennomføre tiltakene. Utredningsarbeidet 

forutsettes å skje i samarbeid 

med Norges vassdrags- og energidirektorat 

(NVE). 

For å sikre at det under utbygging av 

nye områder blir tatt hensyn til overvannsproblematikk 

forutsettes det at 

Bergen kommunes ”Retningslinjer for 

overvannshåndtering” legges til grunn 

ved all arealplanlegging i Bergen 

kommune. 


8. Fjordene 

De store kloakkutslippene er flyttet ut til de åpne fjordområdene, og 

omfattende undersøkelser viser at miljøtilstanden der generelt er god. 

Bergen kommune vil legge prinsippet om å være føre var til grunn ved valg 

av rensenivå. Sedimentene i de indre havneområdene ved Bergen sentrum er 

sterkt preget av gamle synder og innholdet av miljøgifter er høyt. 

Innledning 

I følge Statistisk sentralbyrå er Bergen 

kommunes kystlinje (fastland) 

254 km. Tilsvarende tall for Oslo er 

39 km, for Trondheim 61 og for Belgia 

66 km. Fordeler vi dette på antall innbyggere 

ser vi at hver bergenser har 

over en meter strandlinje til disposisjon, 

mens en i Oslo og Belgia må 

nøye seg med henholdsvis 7 cm og 

6 mm når det kjempes om badeplassene. 

Dette innebærer også at Bergen 

er omsluttet av store vannmasser der 

avløpsutslippene fra byen fortynnes 

mer enn det som er tilfellet for de 

ßeste andre tettbebyggelser. 

Ulempen for Bergen er at en stor del 

av kystlinjen omkranser innelukkede 

fjordområder som for eksempel 

Nordåsvatnet, Pollene i Fana og Store 

Lungegårdsvatnet. Slike fjorder har 

liten vannutskifting og de er sårbare 

for påvirkning av næringssalt og 

organisk stoff. De er derfor uegnede 

som resipienter for avløpsvann. 

Det sentrale i avløpshåndteringen i 

Bergen har vært å skjerme disse innelukkede 

områdene ved å transportere 

avløpsvannet til gode utslippspunkt i 

de mer åpne delene av fjordene. For å 

få dette til er det brukt store ressurser 

på å etablere transportsystem som 

dekker det meste av kommunen. 

Denne jobben ble i hovedsak gjennomført 

i perioden 1970 - 2000, og 

arbeidet har gitt gode resultater i form 

av bedret vannkvalitet. 

Det er under innføring et nytt regelverk 

for avløpshåndtering i Norge, 

basert på EU-direktiv 91/271 om 

rensing av avløpsvann fra byområder. 

Hovedplanen legger opp til at Bergen, 

innenfor rammene av det nye regelverket, 

på selvstendig grunnlag kan 

sette mål for vannkvaliteten og treffe 

valg om nødvendige tiltak. Dette 

gjelder særlig omfanget av rensingen, 

jfr. kapittelet om renseanleggene. 

Mål 

Det settes følgende vannmiljømål for 

fjordene med hensyn til bakterie innhold, 

næringssalt og oksygeninnhold: 



• Hovedfjordsystemet skal tilfredsstille 

tilstandsklasse I eller II (meget 

god eller god) for oksygen og 

næringssalt i SFTs klassiÞseringssystem 

for miljøkvalitet i fjorder og 

kystvann. Sjøbunnen skal ikke nedslammes 

i nærsonen rundt utslipp. 

• I de indre fjordområdene skal innholdet 

av fosfor og bakterier ikke 

overstige tillatt nivå for tilstandsklasse 

II i overßaten. 

I forbindelse med utarbeidelse av 

”Tiltaksplan for Bergen havn” fra 

2002, som omhandler opprydding i 

forurensede sedimenter er det satt 

følgende miljømål: 

”Tiltak skal bidra til at kostholdsrestriksjonene 

for torskelever skal 

kunne oppheves og å redusere innholdet 

av miljøgifter i andre spiselige 

organismer. Et slikt mål innebærer 

også at andre kilder til PCB utover 

forurenset sediment i havnebassenget 

må fjernes.” 

SFT-rapport 98:11, Forurensede 

marine sedimenter, gir følgende hovedkonklusjon 

for fjordene ved Bergen: 

”I henhold til SFT-veileder 97:03 

”KlassiÞ sering av miljøkvalitet i 

fjorder og kystvann” kan store deler 

av Puddefjorden og Vågen karakteriseres 

som sterkt til meget sterkt 

forurenset med hensyn til tungmetaller 

og organiske miljøgifter (Tilstandsklasse 

IV og V). Det er ønskelig på sikt 

å oppgradere området til tilstandsklasse 

III”. 

I ”Tiltaksplan for Bergen havn” fra 

2002 er ambisjonsnivået hevet: 

”Etter at tiltak er gjennomført er 

målet at sedimentene i tiltaksområdet 

ikke skal inneholde miljøgifter som 

overskrider tilstandsklasse II.” 

Forøvrig vil den generelle målsettingen 

i EUs rammedirektiv også gjelde 

for fjordene, jfr. kapittel om vassdragene. 

Status 

Forurensede sedimenter 

Det største miljøproblemet vi har i dag 

er det høye innholdet av organiske 

miljøgifter og tungmetall på bunnen 

av fjordene våre. Sedimentene i Solheimsviken, 

Damsgårdssundet, Puddefjorden 

og i Vågen inneholder høye 

verdier av blant annet PCB (poly klorerte 

bifenyler) og kvikksølv. Bunnen i 

Nordrevågen på Laksevåg, utenfor 

ubåtbunkeren, er også svært 

forurenset. 

Med bakgrunn i de høye PCB-verdiene 

innførte helsemyndighetene på 

1990-tallet følgende kostholdsråd og 

omsetningsforbud som gjelder fortsatt: 

”Konsum av Þ sk og skalldyr fanget 

innenfor linjen Bogøya - Knappen ved 

Haakonsvern frarådes. Videre frarådes 

konsum av ål og Þ skelever fra 

Þ sk fanget i fjordområdene ved Bergen 

avgrenset i nord av linjene Ramsøy - 

Vindenes i Hjeltefjorden, Hjertås - 

Heggernes i Herdlefjorden og Nordhordlandsbroen 

i Byfjorden og sør av 

linjen Klokkarvik - Lerøy - Bjelkarøy - 

Milde. 


20 • FORSLAG HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 

Noen av de mange badeplassene vi 

har langs vår lange kyst. Fra øverst 

Storåkervika, Nordnes sjøbad, 

Skjoldabukta og Mjelkevika.

Omsetningsforbud med samme omfang 

som rådet.” 

Statens forurensningstilsyn (SFT) ga i 

2002 varsel om pålegg om opprydding 

i havneområdene til Bergen og en 

rekke andre byer. På initiativ fra Fylkesmannen 

i Hordaland ble det satt i gang 

arbeid med en tiltaksplan for Bergen 

havn. Det er gjennomført et stort kartleggingsarbeid 

i de indre havneområdene 

slik at omfanget av forurensningen 

nå i hovedsak er kjent. Det er også 

gjennomført undersøkelser for å Þnne 

eventuelle aktive kilder til forurensning. 

Slike kilder må elimi neres før 

tiltak kan iverksettes. I en undersøkelse 

er innholdet av miljø gifter i sandfangsmasser 

fra sandfang som ligger nær 

havnebassengene kartlagt. Det er 

funnet PCB i 93% av prøvene, og i 

21% av prøvene var konsentrasjonen 

av PCB høy. Dette til tross for at PCB 

har vært forbudt i Norge siden 1980. 

Fra 1950-årene til slutten av 1970- 

tallet ble PCB brukt i maling, mørtel 

og betong for å påvirke seigheten og 

gjøre påføring lettere. I 2002 ble det 

tatt kjerneprøver fra 46 bygg i Bergen, 

oppført eller rehabili tert i perioden 

1951 til 1973, og innholdet av PCB ble 

bestemt. 30% av de undersøkte bygningene 

hadde PCB-forurensede yttervegger. 

Det er doku mentert at PCB fra 

veggene Þnnes igjen i jorda rundt 

byggene. Det er sannsynlig at en del av 

forurensningen Þnner veien til havnebassenget 

via overvannssystemet. 

Det er registrert høy konsentrasjon av 

PCB i Damsgårdssundet. Det er dokumentert 

at Puddefjordsbroen har vært 

en vesentlig kilde til dette. Dette 

skyldes innholdet av PCB i en maling 

som ble påført broen ikke lenge etter 

byggingen i 1956. Denne malingen ble 

sandblåst og spylt av midt på 1980- 

tallet. 

Vannkvaliteten i fjordsystemet 

Det er gjennomført omfattende undersøkelser 

av vannkvaliteten i fjordene. 

Den systematiske byfjordundersøkelsen 

(som omfatter hele fjordsystemet, 

og ikke bare Byfjorden) ble 

gjennomført i periodene 1973-74, 

1979-84, 1990-94 og i 2000-04 og 

representerer i dag et unikt data grunnlag 

mht. marinbiologi, næringssalt, 

oksygeninnhold, siktedyp og bakterier. 

Undersøkelsene har vært og er et 

viktig grunnlag for å prioritere tiltak i 

avløpssystemet. Overvåking av denne 

typen er også helt nødvendig for å 

dokumentere effekten av de tiltak som 

er utført. 

Her er er noen resultater fra undersøkelsen 

i perioden 2000-04: 

• Tilstanden i hovedfjordsystemet, 

som omfatter Sørfjorden, Salhusfjorden, 

Byfjorden, Hjeltefjorden, 

Grimstadfjorden, Raunefjorden og 

Korsfjorden, er god. 

• De indre fjordområdene er uegnede 

som resipienter for avløpsvann. 

• Flytting av utslippene fra de indre 

områdene til gode utslippspunkt har 

hatt stor effekt på vannkvaliteten, 

f.eks. i Nordåsvatnet, Store Lungegårds 

vatnet, Solheimsviken og 

Puddefjorden. 

• Det oppstår lokale problemer rundt 

utslippene fra de nye renseanleggene 

med lavgradig rensing. Dette viser 

seg som nedslamming og endring av 

dyrelivet på bunnen nær utslippene. 

• Oksygeninnholdet i dypvannet i 

hovedfjordsystemet har hatt en svakt 

synkende tendens siste årene. Noen 

konkret årsak til dette er ikke funnet. 

Badeplasser 

De offentlige badeplassene i kom munen 

undersøkes årlig med hensyn på 

bakteriologisk status. Dette gjen nomføres 

i samarbeid mellom Helse vernetaten 

og Vann- og avløpsetaten. Vannkvalitetsnormer 

for friluftsbad setter 

følgende krav til badevann (se tabell). 

Det er registrert en bedring av vannkvaliteten 

på badeplassene de siste 

årene. I hovedsak kan dette tilskrives 

de forbedringer som er gjort med 

avløpssystemene. Likevel står det mye 

arbeid igjen før alle de offentlige 

badeplassene har stabil, god vannkvalitet 

gjennom hele badesesongen. 

På følgende badeplasser registreres det 

jevnlig for høyt bakterieinnhold: 

• Garnes 

• Kalvtrevik 

• Holmen 

• Skjoldabukta 

De tre første ligger ved Arnavågen og 

den fjerde i Nordåsvatnet. I tillegg 

ligger noen badeplasser i ”faresonen” 

siden de ligger i nærheten av utslipp. 

Selv om det i perioder er akseptabel 

vannkvalitet på disse plassene, så er 

det ønskelig å bedre sikkerheten mot 

forurensning. Dette gjelder f.eks. Storåkervika, 

Grønnskjeret og Nordnes. 

Inndeling av fjordsystemet 

EU-direktiv 91/271/EØF og det nye 

norske regelverket om avløpsrensing 

skiller mellom utslipp til følsomme, 

normale og mindre følsomme områder. 

Hvert land skal utarbeide en 

fortegnelse over hvilken av disse 

kategoriene de enkelte resipienter 

kommer inn under. Direktivet angir 

grunnlaget for klassiÞseringen. Det vil 

føre for langt å gjengi dette her, men 

når det gjelder hva som betegnes som 

følsomme områder, kan vi sitere det 

som er mest relevant for Bergen: 

“naturlige ferskvannsinnsjøer, andre 

ferskvannsmasser, elvemunninger og 

kystfarvann som er eutrofe (over- 

Antall E. Coli pr. 100 ml vann 

God egnet som badevann < 100 

Mindre egnet som badevann 100 - 1000 

Uegnet som badevann > 1000 


De store utslippene er ß yttet til gode utslippspunkt, men ved store nedbørmengder kan avløpsvann 

gå i overløp til de indre havnebassengene. 

og Flesland renseanlegg at det er lite 

samvirke mellom utslippene. Basert på 

disse iakttakelsene og tid ligere enkeltundersøkelser 

kan hoved fjord systemet 

rundt Bergen deles inn i følgende 

naturgitte resipientområder: 

• Sørfjorden 

• Salhusfjorden 

• Byfjorden 

• Vatlestraumen - Hjeltefjorden 

• Grimstadfjordområdet 

• Raunefjorden 

• Fanafjorden/Lysefjorden/Korsfjorden 

Se vedlagte kart. 

gjødslet), eller som på kort tid kan bli 

eutrofe dersom det ikke treffes vernetiltak.” 

Med mindre følsomme områder 

menes: 

“En havvannsmasse eller et havvannsområde 

kan registreres som mindre 

følsomt område dersom utslipp av 

avløpsvann ikke har skadevirkninger 

på miljøet på grunn av områdets 

morfologi (landform), hydrologi eller 

særskilte hydrauliske forhold.” 

Statens forurensningstilsyn har gjennomført 

en klassiÞsering av sjøområdene 

i Norge. Hele hovedfjordsystemet 

rundt Bergen er klassiÞsert 

Tabell 8.1 Fordeling av utslipp på resipienter 

som mindre følsomt område, med 

unntak av Grimstadfjordområdet, som 

omfatter Nordåsvatnet, Grimstadfjorden, 

Mathopen og Dolvik. Dette 

området er klassiÞsert som følsomt. 

KlassiÞseringen har betydning for 

rensekravene som stilles for utslipp til 

de ulike sjøområdene. 

Utslipp fra bebyggelsen i Bergen 

fordeler seg over det meste av hovedfjordsystemet, 

med et naturlig tyngdepunkt 

i Byfjorden. Selv om det ikke 

foreligger nøyaktige studier av sprednin 

gen fra alle hovedutslippene, så 

indikerer undersøkelser av utslippene 

fra Holen, Ytre Sandviken, Kvernevik 

Resipientsoner Personekvivalenter 2004 

(bosatte og arbeidsplasser) 

Sørfjorden 17 568 

Salhusfjorden 5 628 

Byfjorden 144 601 

Vatlestraumen-Hjeltefjorden 3 912 

Grimstadfjorden 54 170 

Raunefjorden 58 749 

Fanafjorden 6 368 

Lysefjorden 667 

Bjørnefjorden via Osvassdraget 567 

Sum 292 231 

I tillegg kommer utslipp fra industri, der næringsmiddelproduksjon 

representerer den største belastningen. 

Basert på befolkningsdata og informasjon 

om arbeidsplasser er utslippenes 

størrelse fordelt på de ulike resipientene, 

i personekvivalenter (pe), vist i 

tabell 8.1. En arbeidsplass er her 

omregnet til 0,4 pe. 

Tiltak 

Forurensede sedimenter 

Det er utarbeidet en tiltaksplan for 

opprydding i Bergen havn. Det er 

gjennomført en rekke tilleggsundersøkelser, 

og det er avdekket at det ennå 

Þnnes aktive kilder til PCB-forurensing 

fra land. Det er ikke avklart 

hvilken betydning dette vil få for det 

videre arbeid, men det er sann synlig at 

disse kildene må avskjæres før det kan 

gjøres noe med sedimen tene. Siden 

PCB-forurensnin gen er forholdsvis 

diffus kan det bli et omfat tende arbeid 

på land før sedi mentene kan tildekkes 

eller fjernes. Dette arbeidet kan inkludere 

tiltak i over vann systemet, se for 

øvrig kapittel ”Vann i by”. 

Prosjektet ”Tiltaksplan for Bergen 

havn” styres av staten ved fylkesmannen 

i Hordaland. Det er ikke 

avklart hvordan kostnadene ved en 

opprydning skal fordeles. I prinsippet 

skal forurenser betale, men siden mye 

av forurensningen kommer fra nedlagte 

virksomheter og diffuse kilder, 

f. eks. murpuss på bygninger, må en 

regne med at det offentlige må dekke 

hovedtyngden av kostnadene. Det må 

kunne forventes at staten tar det 

vesentligste av disse kostnadene, men 

kommunen må nok også stille midler 

til disposisjon til opprydningen. 


Vannkvaliteten i fjordsystemet 

Tilstanden i fjordene skal overvåkes 

og byfjordundersøkelsen videreføres. 

En ny hovedundersøkelse som går 

over fem år forutsettes igangsatt i 

2010. Før den tid gjennomføres enkeltundersøkelser 

med vekt på spesiÞkke 

problemområder og overvåking av 

eventuelle endringer som følger av 

tiltak. Det vil også bli tatt enkelte 

prøver av oksygeninnholdet i dypvannet 

for å se om den negative trenden, 

spesielt i Sørfjorden, fortsetter. 

Byfjordundersøkelsen beskriver inngående 

tilstanden i vannmasser og 

sediment i de enkelte deler av fjordsystemet. 

Dynamikken i transporten 

av vann mellom disse delene og 

utvekslingen av vann med havet 

utenfor er imidlertid mindre beskrevet. 

Det er gjennomført utredninger som 

gir en forholdsvis grov oversikt over 

hvordan strømmene går, og det er gjort 

enkeltmålinger og beregninger for 

mindre områder. For å kunne forutsi 

hvordan forurensning vil spre seg er 

det imidlertid behov for å etablere en 

modell for hele fjordsystemet rundt 

Bergen. Forskningsmiljøet i Bergen 

har planer om å sette igang arbeid med 

modellering dersom de får ressurser. 

En modell vil kunne være et verktøy i 

beredskapssammenheng også for 

andre enn Bergen kommune, f. eks. 

Kystverket og Forsvaret. 

Bergen kommune vil bidra til å få i 

gang arbeidet med å lage et egnet 

modellverktøy for simulering av 

vannstrømmene i fjordene. Dette vil 

øke forståelsen av hvordan utslippene 

fra renseanleggene påvirker vannmassene, 

og en vil kunne forutsi 

spredningsretning og inßuensområde 

for en akutt forurensning, f. eks. av 

olje eller avløpsvann. 

Når det gjelder rensetiltak henvises til 

kapittel om renseanleggene. 

Badeplasser 

Overvåkingen av de offentlige badeplassene 

skal videreføres og kilder til 

bakteriologisk forurensning skal oppspores. 

Når det avdekkes at forurensnin 

gen har sin årsak i mangler ved 

avløpssystemet skal utbedring av disse 

manglene gis topp prioritet. 

© FOTONOR W930075 


9. Transportsystemet 

Avløpsnettets hovedoppgave er å samle opp og lede bort spillvann og overvann (regnvann), samt 

dreneringsvann fra bygninger og veier. Dette skal skje til minst mulig sjenanse for publikum, og 

med en rimelig sikkerhet mot uhell. Avløpsnettet skal i prinsippet utgjøre et tett system. 

Innledning 

Det offentlige avløpsnettet i Bergen 

består av nesten 1200 km med avløpsledninger. 

Av dette er ca. 400 km med 

separate spillvannsledninger, 400 km 

fellesledninger og nesten 400 km med 

separate overvannsledninger. Ca. 60 

km av avløpssystemet ligger i tunnel er. 

For å transportere avløpsvannet fra lavtliggende 

bebyggelse er det bygget 

124 pumpestasjoner. De minste løfter 

5 liter i sekundet, mens de største 

sender 500 liter i sekundet videre mot 

rense anleggene. Lengden på det pri vate 

avløpsnettet er ikke kjent, men den 

antas å være i størrelsesorden 1000 km. 

Mål 

• Offentlig avløpsnett skal dekke 

nødvendige avløpstjenester i områder 

der dette er naturlig. Private 

avløpsanlegg kan benyttes i områder 

der det ligger til rette for det. 

• Alle godkjente nye utbyggingsområder 

skal ha en tilfredsstillende 

avløpshåndtering. 

• Offentlig avløpsnett skal som hovedregel 

knyttes til renseanlegg. 

Overføringssystem eller nye renseanlegg 

skal vurderes etablert for å 

unngå nyetablering av private slamavskillere 

med utslipp via offentlig 

nett. 

• Transportsystemet skal ha en 

standard som sikrer at avløpsvann 

føres fra ”produsenten” til renseanlegget 

uten vesentlige ulemper 

eller sjenanse for omgivelsene. 

Spesielt skal sårbare vannforekomster, 

som vassdrag og badeplasser, 

skjermes mot utslipp. 

• Utslipp i vassdrag og sjøområder 

med dårlig vannutskifting kan skje 

gjennom overløp, spesielt ved sterk 

nedbør. Overløpene skal plasseres 

og dimensjoneres slik at utslippene 

ikke overskrider tålegrensen til den 

enkelte vannforekomst, og slik at 

oppstuvning i nettet ikke medfører 

skade. 

• Avløpsnettet skal drives, vedlikeholdes 

og fornyes på samfunnsøkono 

misk sett mest optimale måte. 

Dette innebærer at både avløpstekniske 

hensyn og kostnader 

knyttet til ulemper og skader skal 

trekkes inn i vurderinger av om 

tiltak skal gjennomføres, uavhengig 

av om det er det offentlige eller 

private som må dekke kostnadene. 

• Akutte driftsforstyrrelser i avløpsnettet 

som medfører utslipp til 

sårbare resipienter, eller som 

medfører store ulemper, skal være 

utbedret senest innen 24 timer etter 

at forholdet ble oppdaget. 

Status 

Avløpssystemet 

For sentrumsområdene og områder 

bygget ut før ca. 1965, er avløpssystemene 

i hovedsak bygget som 

fellessystemer. Dvs. at spillvann og 

overvann (regnvann) blir ledet i 

samme rør. Med de nedbørmengder vi 

har i Bergen, gir dette svært store 

vannmengder som må transporteres 

fram til renseanleggene og renses. For 

sammenligningens skyld nevnes at vi 

har ca. 3 ganger så høy årsnedbør som 

Oslo og over dobbelt så høy som 

Trondheim. Det er ikke teknisk eller 

økonomisk forsvarlig å dimensjonere 

avløpsanleggene for å transportere alt 

dette vannet til renseanleggene. Det er 

derfor etablert overløp som slipper 

fortynnet avløpsvann ut i nærliggende 

resipienter ved stor nedbør. Dette er 

altså en planlagt, men likevel uønsket 


© NorPhoto/R. Strand 

De storenedbørmengdene i Bergen representerer en utfordring for avløpssystemet. 


1997 – 2007 la opp til at felles systemet 

i hovedsak skal beholdes i de gamle 

bydelene, men at det bygges egne overvannssystem 

der dette kan forsvares ut 

fra en kost-/nyttevurdering. Det er også 

lagt opp til at rent overvann fra 

ubebygde områder skal føres utenom 

fellessystemet. De siste årene er det 

gjennomført noe mer omfattende 

separeringstiltak enn det hovedplanen 

planen fra 1997 la opp til. All ny 

utbygging skjer etter separat systemet. 

Dessuten søker en nå å ta vare på og 


lede regnvannet vekk på andre måter 

enn i rør, jfr. kapittel ”Vann i by”. 

Det er under oppbygging datamodeller 

for avløpsystemet. Modellene simulerer 

vannstrømmer, og de er viktige 

verktøy for prioritering av tiltak som 

kan bidra til optimalisering av avløpsystemet, 

slik at overløpsdrift reduseres 

og oversvømmelser fore bygges. 

Ved utgangen av 2005 er modellene 

for store deler av Ytre Sandviken og 

Holen avløpsområder etablert. 

I Bergen har vi tradisjonelt små problemer 

med ßom og kjelleroversvømmelser 

som følge av oppstuvning i 

avløpsnettet. De senere år har vi imidlertid 

sett en økning av denne type 

problemer. Hovedårsaker til dette er: 

• Det bygges stadig lavere i terrenget, 

og med mindre sikkerhetsmarginer i 

forhold til naturlige bekker og 

vassdrag. 

• Det bygges stadig på avløps systemene 

slik at disse belastes mer, uten at 

det er gjort forsterkingstiltak på 

disse eller at tilrenningen av fremmedvann 

til systemene er redusert. 

• Flomveier endres eller bebygges. 

• Det er et økende antall tilfeller med 

uvanlig stor nedbør. Forskere mener 

at den økte nedbøren som er observert 

kan være en del av en trend som 

vil fortsette i årene som kommer. 

Bergen kommune har satt fokus på 

disse problemer knyttet til overvann 

siste årene. Det er utarbeidet nye 

retningslinjer for håndtering av overvann. 

Retningslinjene inngår i den 

nylig reviderte VA-normen. 

Kommunale avløpsområder 

Utbredelse av det offentlige avløpsnettet 

og planer for videre utbygging 

blir samordnet med arealdelen i 

kommuneplanen og tilpasset de øvrige 

føringene i bystyrets kommune planvedtak. 

Samtidig vurderes utvidelser 

av avløpsnettet i forhold til behov for 

opprydding i utilfredsstillende forhold. 

I 2005 er 89% av Bergens innbyggere 

tilknyttet det offentlige avløpsnettet. 

Den normale Þnansiering av avløpsnettet 

er at kommunen dekker framføring 

av hovedledninger til feltene, 

For avløpsanleggene i Sentrum, Sandviken og på Laksevåg er det lagt vekt på å tilpasse anleggene til 

omgivelsene. Her er pumpestasjonen ved plassen til tønnebålet i Kirkebukten. På neste side vises 

stasjonen i Damsgårdsveien . 

mens utbygger dekker det interne 

fordelingsnettet. I enkelte tilfeller må 

imidlertid utbyggeren bidra også til 

framføring av hovedledningene til 

feltet. I andre utbyggingsområder 

bidrar kommunen også til framføring 

av interne hovedledninger som skal 

overtas til offentlig drift og vedlikehold 

dersom disse legger til rette for 

sanering av eksisterende utslipp. 

En rekke områder med spredt bebyggelse 

med stor avstand til offentlig 

avløpssystem har private avløpsløsninger. 

Disse løsningene er av ulik 

kvalitet, men fungerer i mange tilfeller 

tilfredsstillende ut fra dagens forhold 

og basert på at det ikke skal skje noen 

større fortetting i området. Situasjonen 

i dag er imidlertid at mange av disse 

områdene med spredt bebyggelse, og 

som ikke har status som utbyggingseller 

fortettingsområde i kommuneplanen, 

er under stort utbyggingspress. 

Dermed etableres separate, private 

løsninger eller lange private ledninger 

fram til offentlig anlegg. På lengre sikt 

er dette betenkelig fordi det øker risikoen 

for lekkasjer og ulemper for lokalmiljøene. 

I slike områder er framføring 

av offentlig avløpsanlegg aktuelt. 

I områder med vannforsyning basert 

på private brønner eller borrhullsløsnin 

ger, kombinert med avløpssystem 

basert på inÞltrasjonsløsninger, kan 

hensynet til en tilfredsstillende vannforsyning 

også være et viktig argument 

for utbygging av offentlig avløpsnett. 

I dagens situasjon blir stort sett 

bygging av vannog avløpsnett koordinert 

når kommunen går inn i slike 

spredt bygde områder. 

For at eksisterende avløpssystemer 

skal være i stand til å ta imot større 

belastninger gjennom fortettingsprosjekter 

eller ved at det bygges i endepunktene 

av systemene, må det settes 

inn innsats for å øke kapasiteten til de 

aktuelle avløpsledningene og samtidig 

redusere innlekking av overvann. 

Kvalitet 

En stor del av avløpsnettet er etablert 

før det ble stilt tilsvarende tetthetskrav 

til ledningene som i dag. Kravene til 

materialkvalitet var heller ikke de 

samme. Dette innebærer at ledninger 

lagt før ca. 1970 må betraktes som 

utette. I Bergen gjelder dette ca. 500 

km offentlige spillvanns- og fellesledninger. 

Det samme er tilfelle for 

ßere hundre km med private stikkledninger. 

Utette ledninger fører til at spillvann 

lekker ut i sårbare vannforekomster. 

Når det regner lekker det vann inn i 

ledningene slik at systemet overbelastes, 

med økte overløpsutslipp 

som resultat. 


Avløpsanlegg som bygges i dag forutsettes 

å ha en levetid på minst 100 år. 

Anlegg som er bygget før 1970 har 

imidlertid sterkt redusert funksjonsevne 

allerede etter 40-50 år. Skjøtene 

er utette og rørene sprekker og bryter 

sammen. Fornyingsbehovet er altså 

stort, og det vil kreve en kraftig 

innsats å holde tritt med forfallet. 

Fornying 

Før 2000 var fokus nesten utelukkende 

rettet mot utbygging av nye hovedtransportsystem 

og renseanlegg. Det 

ble fornyet 1-3 km ledning pr. år og 

dette foregikk stort sett i byfornyingsområdene 

i sentrum. Etter 2000 er 

tempoet skrudd vesentlig opp og det er 

fornyet ca. 40 km avløpsledninger i 

perioden 2000 - 2005. Det betyr at vi 

nesten er oppe på det nivået som er 

lagt opp til i Hovedplan for avløp og 

vannmiljø 1997 – 2007, og som videreføres 

som mål i denne planen; årlig 

fornying 1-1,5% av lednings nettets 

totallengde. For spillvanns- og fellesledningene, 

som i dag har en lengde 

på ca. 800 km, representerer dette en 

årlig fornying av 8-12 km. I tillegg til 

dette kommer de separate overvannsledningene, 

men fornyings behovet for 

disse antas å være mindre. 

Det er imidlertid en utfordring å holde 

fornyingsvolumet på et så høyt nivå. 

Det er krevende å framskaffe nødvendig 

grunnlag for prioritering mellom 

de enkelte delene av ledningsnettet. 

Videre krever selve utførelsen mye av 

teknisk og økonomisk oppfølging av 

utførende entreprenører. 

Etter 2002 er det inngått årlige rammeavtaler 

med entreprenører om utførelse 

av fornying ved hjelp av gravefrie 

løsninger (”No-Dig-metoder”). Denne 

type fornying foregår enkelt sagt ved 

ulike metoder der et nytt rør trekkes 

inn i det gamle, uten at det er behov 

for å grave, bortsett fra i enkelte 

punkt. Disse metodene har åpenbare 

fordeler som hurtig gjennomføring, 

kostnadseffek tivitet og sist, men ikke 

minst: mindre ulemper for traÞkken og 

omgivelsene. Denne type rørfornying 

kan benyttes der røret ikke er kollapset 

og der ikke hensynet til annen infrastruktur 

tilsier at det er mest fornuftig 

Fornying av avløpsledning med No-Dig løsning. 

å grave. Rammeavtalene har i vesentlig 

grad bidratt til at fornyingstakten 

nå er så høy som den er. 

Akutte driftsproblemer og skjerming 

av sårbare vannforekomster som vassdrag 

og badeplasser er styrende for 

prioriteringen av fornyingstil tak ene, 

jfr. kapittel om vassdragene. I tillegg 

brukes store ressurser i tilknyt ning til 

andre infrastrukturtiltak, som f. eks. 

Bergensprogrammet. 

Fornyingen av private stikkledninger 

bør helst skje samtidig som arbeidet 

utføres på de offentlige ledningene, 

slik at området kan ”friskmeldes” etter 

et fornyingsprosjekt. Ulike modeller 

for slike prosjekt er forsøkt uten at 

samspillet mellom kommunen og de 

private helt har funnet sin endelige 

form. Erfaringen er at fornying av 

private ledninger krever en betydelig 

innsats i form av dokumentasjon, 

informasjon og saksbehandling. De 

ßeste abonnentene våre er imidlertid 

miljøbevisste og de ønsker å holde 

sine anlegg i orden. Når tilstrekkelig 

arbeid er lagt ned i forkant slik at den 

enkelte blir oppmerksom på tilstanden 

til stikkledningen, og de blir gitt den 

nødvendige oppfølging underveis, så 

ser vi at viljen til handling er der og at 

resultatene kommer. I og med at denne 

aktiviteten er så pass ressurskrevende, 

kan det imidlertid være en viss fare for 

at fornyingstakten på det offentlige 


Dette er en ledning med behov for fornying! 

nettet blir skadelidende dersom for 

store ressurser må brukes på det 

private nettet. 

Tiltak 

• Alle utbyggingsområder i kommuneplanen 

skal tilkobles godkjent 

kommunal avløpsløsning. Det skal i 

tillegg tilrettelegges for opprydding i 

eksisterende avløpsfor hold i randsonen 

til disse områdene. Følgende 

områder i gjeldende kommuneplan 

vil kreve utbygging av hovedavløpsanlegg 

i offentlig regi, eventuelt med 

økonomisk bidrag fra utbyggere: 

- Hylkje – Haukås 

- Dyngelandsåsen 

- Spåkevatn – Stemmevatn 

• Overføring av offentlige utslipp til 

eksisterende renseanlegg skal 

utredes og eventuelt utføres for 

følgende områder der utslippene i 

dag skjer fra private slamavskillere 

via offentlig nett: 

- Indre del av Fanafjorden 

- Mildevågen 

- Hilleren 

- Brøstaneset 

- Tertnes 

• Behov for sanering av eksisterende 

utslipp til sårbare vannforekomster 

vurderes kontinuerlig. Aktuelle 

områder for sanering er: 

- Haukeland i Arna 

- Våganeset / Åstveit 

- Hjellestadvika 

- Milde 

• Det legges ikke opp til utbygging av 

offentlig avløpsnett i spredtbygde 

områder der eksisterende private 

avløpsløsninger fungerer miljø messig 

tilfredsstillende, og det ikke foreligger 

planer om utbygging i 

kommuneplanen. 

• For å sikre at anleggene som bygges 

i dag har tilstrekkelig kvalitet til at 

de kan opprettholde tilfredsstillende 

funksjonsevne i 100 år, må det stil les 

krav til utførelsen av anleg gene. I 

tillegg til at internasjonale og nasjonale 

standarder skal følges, skal nye 

offentlige anlegg i Bergen tilfredsstille 

Bergen kommunes VA-norm. 

Private anlegg skal bygges i samsvar 

med Sanitærbestemmelser for 

Bergen kommune. VA-normen og 

Sanitærbestemmelsene er nylig 

revidert og vedtatt av bystyret. Etter 

revisjonen av plan- og bygningsloven 

i 1997 er kommunens kontroll 

av utførelsen av både private VAanlegg 

og anlegg som forutsettes 

overtatt til offentlig vedlikehold 

kraftig redusert. Det er grunn til å tro 

at egenkontrollen som loven legger 

opp til ikke er tilstrekkelig til å sikre 

tilfredsstillende kvalitet. Økt kontrollvirksomhet 

fra kommunens side kan 

dermed være nødvendig. 

• Det skal utarbeides en plan for drift 

og vedlikehold av transportsystemet. 

• For å nå målet om at driftsforstyrrelser 

som medfører store ulemper 

skal være utbedret innen 24 timer, 

skal alle viktige pumpestasjoner og 

overløp være tilkoblet kommunens 

styrings- og overvåkingssystem. Feil 

blir dermed automatisk meldt til den 

døgnbemannede vaktsentralen. 

• 1% av de offentlige avløpslednin gene 

skal fornyes årlig. Det inne bærer at 

10-12 km ledning må for nyes hvert 

år. Denne fornyings takten representerer 

en kostnad på ca. 50 mill. kr pr. 

år. Fornying er i økono misk forstand 

å betrakte som vedlike hold, og kostnadene 

dekkes over drifts budsjettet. 

For å holde kostnad ene nede, og for å 

redusere ulem pene for omgivelsene, 

skal gravefrie løs nin ger velges der 

det ligger til rette for det. Det skal 

utarbeides et fornyingsprogram som 

rulleres årlig der tiltakene rangeres ut 

fra følgende prioritering: 

1. Akutte problemer som medfører 

fare for helseskade, f. eks. 

mangler ved anlegg i nedbørfelt 

til drikke vannskilder. 

2. Ved fare for skade på eiendommer 

og anlegg. 

3. Skjerming av sårbare vannforekomster 

som vassdrag og 

offentlige badeplasser. 

4. Reduksjon av fremmedvann i 

avløpssystemet for å bedre driften 

av renseanleggene, redusere overløpsdrift 

og pumpekostnader. 

5. Reduksjon av kostnader ved fornying 

av uforholdmessig driftskrevende 

anleggsdeler. 

• I tillegg til selvstendige, avløpsfaglige 

prioriteringer av fornyingsprosjekt 

må det foretas en kontinuerlig 

vurdering om deltakelse i fellesprosjekt 

i forbindelse med utbygging 

av annen infrastruktur. Eksempel på 

slike prosjekt er Bergensprogrammet 

der omleggingene i sentrum og på 

Nesttun, ringveg vest og bybanen 

inngår. Disse anleggene krever i dag 

(2005) stor ressursinnsats, og innsatsen 

ventes å øke i årene som 

kommer. Dette innebærer at prosjekt 

som ut fra en faglig vurdering kunne 

ha ventet noen år blir prioritert fordi 

det er fornuftig og nødvendig å 

samordne prosjektene med andre. 

Dette gjelder også der det er behov 

for å fornye vannledninger. Når det 

gjelder omlegging av avløpsanlegg 

på grunn av andre tiltak, forutsettes 

det at tiltakshaver dekker omleggings 

kostnaden, men at avløpsvirksomheten 

dekker kostnader forbundet 

med standardheving etter 

nærmere avtale. 

• Ved fornying av offentlige avløpsledninger 

i sterkt traÞkkerte gater og 

veier skal Bergen kommune sørge 

for at tilknyttede private stikkledninger 

som ligger i gaten fornyes 

samtidig. Dette skal gjøres for å 

sikre en helhetlig fornying av 

lednings anleggene i gaten, samtidig 

som det blir lettere å holde planlagt 

framdrift fordi en slipper å vente på 

at den enkelte huseier skal gjøre sin 

del av jobben før arbeidene ferdigstilles, 

og gaten kan asfalteres. 

Arbeidet utføres i kommunens regi 

og kommunen er overfor ledningseierne 

ansvarlig for kvaliteten på 

arbeidet. Huseier vil fremdeles ha 

eier- og driftsansvar for stikkledningen 

helt fram til offentlig ledning. 


Bergensdalen er en U-dal som gir oss utfordringer med tanke på overß atevann. I våre planer vil det bli bygt et takrennesystem på begge sider av dalen for 

å fange opp dette vannet og lede det direkte ut i Byfjorden. 

Kostnadene for anleggene i offentlig 

veggrunn dekkes av kommunen. 

Kostnaden for det offentlige prosjektet 

vil med dette gå noe opp, 

men totalt sett vil en slik gjennomføringsmodell 

være den mest effektive, 

og gi reduserte samfunnskostnader. 

Når det gjelder fornying 

av stikkledningene utenom offentlig 

veggrunn så må dette utføres og 

bekostes av den enkelte ledningseier, 

og de står fritt til å velge 

entreprenør til utførelsen. 

• I løpet av hovedplanperioden skal 

det være etablert datamodeller for 

alle de store avløpsområdene i 

kommunen. Modellene er verktøy 

for optimalisering av avløps systemene, 

slik at tiltak settes inn først der 

miljøgevinsten er størst i forhold til 

kostnader. Kapasiteten skal beregnes 

og eventuelle ßaskehalser avdekkes 

for avløpssystem nedstrøms nye 

utbyggingsområder. Optimaliseringen 

av avløpsystemene vil også 

bidra til at driftskostnader kan reduseres. 

Modellene skal utarbeides i 

kommunens egen regi slik at 

anleggs eier bygger opp og vedlikeholder 

nødvendig kunnskap om 

avløpssystemene. På tidspunktet for 

utarbeidelsen av denne hovedplanen 

er det utarbeidet modeller for store 

deler av avløpsområdene til Ytre 

Sandviken og Holen renseanlegg. 

• Bergen kommune skal ha økt fokus 

på overvannshåndtering i årene som 

kommer. Alle nye avløpssystem skal 

bygges ut som separatsystem der 

overvann i størst mulig grad håndteres 

lokalt. Dette gjelder også innenfor 

avløpssoner med felles system. 

Nye anlegg skal dimensjo neres og 

bygges i tråd med Retningslinjer for 

overvannshånd tering i Bergen 

kommune. 

• Med basis i modellen for Ytre 

Sandviken avløpsområde er det 

utarbeidet en tiltaksplan. Målet for 

tiltakene er å redusere tilførselen av 

fremmedvann, og dermed redusere 

overløpsdriften til Vågen, Skuteviken 

og Sandviken. Tiltakene vil 

også være vesentlige bidrag til å 

eliminere de ßomproblemene som er 

registrert i Skuteviken og andre 

steder i Sandviken. De viktigste 

tiltakene er: 

- Bygging av en ”takrenne” langs 

fjellsiden, i Fjellveien og ved 

Stemmemyren - Øyjorden, som 

avskjærer overvannet fra fjellsiden 

ovenfor bebyggelsen og fører det 

utenom avløpssystemet til sjøen. 

- Fornying av ledninger som ligger 

under sjøvannsstanden rundt 

Vågen. 

Disse tiltakene skal utføres i løpet 

av hovedplanperioden. Kostnadene 

for tiltakene vil være ca. 50 mill. kr.. 

• Tilsvarende som for Ytre Sandviken 

avløpsområde skal det utarbeides 

tiltaksplaner for de andre avløpssonene 

etter hvert som modeller blir 

etablert. Ett aktuelt tiltak vil være å 

bygge en ”takrenne” langs Løvstakksiden, 

tilsvarende som i Fjellveien, 

for å redusere overløpsdriften til 

Solheimsviken. Dette tiltaket anslås 

til ca. 30 mill. kr. 


10. Påslipp av avløpsvann 

Miljøgifter og andre stoff som skaper problem for avløpsanleggene, 

skal i størst mulig grad fjernes ved kilden. 

Innledning 

For å vite hva som kommer inn til 

transportsystemet og renseanleggene 

er det viktig å ha kontroll med de ulike 

påslippene fra industri, næringsbedrifter 

og husholdninger. 

I Bergen er det et overordnet mål at 

miljøgifter og andre skadelige stoffer 

skal være fjernet ved kilden. Miljøgifter, 

som tungmetaller, PCB (polyklorerte 

bifenyler) og PAH (polysykliske 

aromatiske hydrokar boner), er 

stoffer som er giftige og tungt nedbrytbare. 

Andre skadelige stoffer er blant 

annet olje, kjemikalie- og malingsprodukter 

og plantevernmidler. For høye 

konsentrasjoner av disse stoffene kan 

være skadelig for personell som arbeider 

med avløpsnett og rense anlegg, for 

det ytre miljø og de kan også redusere 

anvendelsesmulighetene for slam. 

I tillegg kan bedrifter med store påslipp 

av organisk stoff, nærings stoffer, 

syrer eller baser påvirke driften av 

renseanlegg og kommunens utslippskrav. 

Det formelle kontrollansvaret for 

utslipp fra større bedrifter ligger hos 

statlig forurensningsmyndighet. 

Kommunen har ansvar for oppfølging 

av mindre bedrifter og olje- og fettutskillere. 

Bergen kommune har valgt 

å legge inn ekstra innsats på arbeidet 

for å redusere innholdet av miljøgifter 

og andre skadelige stoffer i avløpsvannet. 

Det er etablert egne kontrollprogram 

og sporingsrutiner for å 

avdekke forurensning. 

Etter den nye avløpsdelen i forurensningsforskriften 

kan kommunen fastsette 

krav i form av påslippsavtaler 

eller i forskrifter til virksomheter med 

påslipp til kommu nalt nett. 

Mål 

Det overordnede målet er at miljøgifter 

og andre skadelige stoffer skal 

fjernes ved kilden, dvs. før de kommer 

inn på kommunalt ledningsnett. Dette 

gjelder også stoff som skaper problem 

for transportsystemet, og som resulterer 

i at mer forurensning avlastes i 

overløp til sårbare vannforekomster. 

Eksempel på dette er fett og oppmalt 

matavfall fra virksomheter og husholdninger. 

Den nye avløpsdelen i forurensningsfor 

skriften gir Bergen kommune en 

større mulighet til å fastsette krav til 

påslipp fra virksomheter. Dette er 

konkretisert i følgende mål: 

• Alle konsesjonspliktige bedrifter 

skal ha konsesjon og overholde 

konsesjonsvilkårene. 

• Kommunen skal utøve nødvendig 

kontrollerende myndighet ovenfor 

virksomheter i Bergen med påslipp 

til kommunal nett. 

- Det skal inngås påslippsavtale med 

bedrifter som kan ha stor innvirkning 

på driften av rense anleg gene 

eller forurense det ytre miljø. 

- Påslipp fra andre virksomheter vil 

bli regulert i egne forskrifter. 

• Innholdet av miljøgifter i avløpsvannet 

skal være så lavt at det ikke 

representerer noen fare for livet i 

sjøen eller reduserer anvendelsesmulig 

hetene for slam. 

• Alle virksomheter med oljeholdig 

avløpsvann skal ha nødvendig 

rensetiltak for å hindre oljeforurensning 

og kunne dokumentere dette. 

• Utslipp av miljøgifter fra private husholdninger 

skal være forsøkt redu sert 

gjennom aktiv informasjon om konsekvensene 

ved utslipp av slike stoffer. 

• Kommunen skal samarbeide med 

SFT og Fylkesmannens miljøvernavdeling 

for å redusere påslipp av 

miljøgifter til kommunalt nett. 

Status 

Gjennom undersøkelser av sedimentene 

i havneområdene rundt Bergen er 

det konstatert betydelige mengder av 

miljøgifter, jfr. kapittel om Fjordene. 

Det meste av denne forurensningen 

skyldes gamle synder fra tiden før en 

kjente til virkningene av disse stoffene. 

Men også i dag blir det registrert 

enkelthendelser av olje, miljøgifter og 

andre skadelige stoffer på avløpsnettet 

både fra industri, overvann, gamle 

fyllinger og fra vanlige husstander. 

Når renseanleggene mottar forurensning, blir 

det satt i gang arbeid med å Þ nne ut hvor den 

kommer fra. Her ser en at prøven er blitt farget 

av forurensing. 

Undersøkelser av kommunalt avløpsvann 

og slam på de større renseanleggene 

i Bergen, viser likevel et generelt 

lavt innhold av tungmetaller og 

organiske miljøgifter. 

Kommunen gjennomfører i dag 

kontroll både med prøvetaking og 

visuell sporing på avløpsnettet. For 

enkelte bransjer er det etablert egne 

kontrollprogram. Bergen kommune 

har fått utarbeidet en database med 


Oljesøl fra bilvrak forurenser grunnen. 

informasjon om avløpsforhold til 

bedrifter i kommunen. 

Gjennom undersøkelser er det konstatert 

at husholdninger står for en 

betydelig del av utslippene av miljøgifter 

til offentlig avløpsnett. For å 

redusere dette bidraget er det gjennomført 

informasjonskampanjer rettet mot 

husholdninger og skoleelever. 

Tiltak 

Det er et nasjonalt uttalt mål å arbeide 

for et ”rent” avløpsvann. Med det 

menes et avløpsvann som har et svært 

lavt innhold av miljøgifter. Dette er 

blant annet en direkte konsekvens av 

vårt nasjonale mål om at 75% av 

slammet fra renseanlegg skal gå til 

jordbruk eller grøntareal. 

Frem til i dag har de ßeste bedrifter 

blitt fulgt opp av statlig forurensningsmyndighet 

for å hindre påslipp av 

miljø gifter. Ansvaret for denne oppfølgingen 

ßyttes nå i større grad fra 

statlig til lokalt nivå. Det samme gjelder 

for påslipp med høyt innhold av 

organisk materiale eller andre stoffer 

som krever spesiell behandling på 

renseanleggene. Slike påslipp skal 

primært søkes regulert gjennom avtaler 

med bedriftene. Subsidiært kan 

kommunen med hjemmel i det nye 

avløpsregelverket gi pålegg om rensetiltak 

før påslipp. 

For å gjennomføre målene vil 

kommunen ha fokus både på kontroll 

og prøvetaking, administrativt arbeid 

og informasjonsformidling. 

Ved kontroll og prøvetaking av avløpsvannet 

vil fokuset være rettet mot 

oppsøkende virksomhet og stikkprøvekontroller. 

Det administrative 

arbeidet vil blant annet bestå i utforming 

av påslippsavtaler, og å kreve 

dokumentasjon fra de enkelte bedriftene, 

samt å utarbeide egne lokale 

forskrifter for de bransjer der dette 

viser seg å være nødvendig. 

Informasjonsarbeidet vil være rettet 

både mot husholdninger og bedrifter. 

Følgende konkrete tiltak gjennomføres: 

• Bedriftsregisteret skal videreutvikles 

og inndeles etter avløpssoner, type 

virksomhet og risiko for utslipp. Det 

skal foretas en prioritering av 

bedriftene i forhold til innsats på 

kontroll og prøvetaking. 

• Det opprettes påslippsavtaler med 

de høyest prioriterte bedriftene, med 

årlig rapportering til kommunen. 

• Det vurderes å utarbeide egne lokale 

for skrifter innenfor enkelte bransjer. 

• Det skal gjennomføres stikkprøvekontroller 

på utslipp av avløpsvann 

fra prioriterte bedrifter, og kontrollprogram 

for olje- og fettutskillere 

videreutvikles. 

• Det skal gjennomføres prøvetaking 

og analyser av miljøgifter i avløpsvann 

og slam på renseanleg gene. 

Analyseresultatene skal sammenstilles 

og danne grunnlag for prioritering 

av innsatsen i ulike rensedistrikt. 

• Vi skal arbeide med holdningsskapende 

tiltak for å redusere utslipp 

av miljøgifter til avløpsnettet. 

• Påslipp av oppmalt matavfall til 

offentlig avløpsnett fra virksomheter 

og husholdninger er forbudt. Dette 

er i tråd med nytt avløpsregelverk. 

I samarbeid med NORVAR er det lagd informasjonsfoldere som er beregnet på skoleelever. 


11. Renseanleggene 

Bergen kommune vil fastholde en resipientorientert rensepolitikk samtidig som 

” føre var”-prinsippet legges til grunn der det kan være tvil om de langsiktige virkningene 

av utslipp. De valg som gjøres skal tilfredsstille nye, nasjonale rensekrav. 

Innledning 

Renseanleggene i Bergen er bygget i 

perioden 1966 – 2003, med Eikeviken 

i Ytre Sandviken som det eldste og 

Hylkje som det siste skudd på 

stammen. Anleggene er i hovedsak 

tilpasset de minimumskrav til rensing 

som gjaldt på utbyggingstidspunktet, 

og de har tilfredsstilt rensekrav gitt i 

utslippstillatelser i 1979 og 1990. 

For at anleggene skal tilfredsstille 

dagens krav til rensing, må de oppgraderes. 

Hovedplanen legger opp til 

at Bergen kommune på selvstendig 

grunnlag, men innenfor rammene av 

det nye regelverket, skal velge rensenivå, 

basert på en vurdering av tilstand 

og kapasitet i de ulike resipientene. 

Valg av rensenivå forutsettes å bli 

gjort i forståelse med statlige tilsynsmyndigheter. 

Økt rensenivå vil føre til økt slamproduksjon 

ved renseanleggene. 

Slammengden vil da sannsynligvis 

overstige de mengdene som det Þnnes 

avsetningsmulighet for. Alternativ til 

dagens slamhåndtering må derfor 

utredes. 

Mål 

• Avløpsrensingen i Bergen skal være 

resipientorientert og ligge på et nivå 

som sikrer vannkvaliteten i hovedfjordsystemet 

og hindrer nedslamming 

av bunnen i nærsonen rundt 

utslippet. ”Føre var-prin sippet” skal 

legges til grunn ved valg av strategi. 

Se også vannmiljø mål under kapittel 

8, Fjordene. 

• Valgt rensenivå skal være i samsvar 

med avløpsdelen i forurensningsforskriften. 

• Slam fra renseanleggene skal behandles 

og disponeres i samsvar med 

gjeldende regelverk. Størst mulig del 

av slammet skal gjen brukes. 

Status 

Rensekrav 

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet 

til å følge EU-direktiv 91/271/ 

EØF om rensing av avløpsvann fra 

byområder. Direktivet er implemen tert 

i norsk lovverk gjennom ”Forskrift om 

Tabell 11.1 Renseanlegg i Bergen 

Renseanlegg Anleggsår Prosess Hydraulisk kapasitet (pe) Resipient 

Holen 1997 Trapperist 1 mm 100 000 Byfjorden 

Knappen 1984 Kjemisk 63 000 Grimstadfjorden 

Flesland 1986 SkiveÞlter 0,5 mm 46 000 Raunefjorden 

Ytre Sandviken 1999 Trapperist 1 mm 35 000 Byfjorden 

Kvernevik 1979 SkiveÞlter 0,4 mm 30 000 Byfjorden 

Garnes 1986 Maskinrenset rist 10 mm 15 000 Sørfjorden 

Hylkje 2003 Trapperist 1 mm 5 000 Sørfjorden 

Godvik 2001 Trapperist 1 mm 3 200 Byfjorden 

Fagerdalen 1977 Trapperist 1 mm 3 000 Byfjorden 

Drotningsvik 1987 Trapperist 3 mm 3 000 Hjeltefjorden 

Kjøkkelvik 1990 Trapperist 3 mm 3 000 Byfjorden 

Steinestø 1993 Trapperist 3 mm 3 000 Salhusfjorden 

Tellevik 1993 Trapperist 3 mm 3 000 Salhusfjorden 

Ytre Arna 2000 Trapperist 3 mm 3 000 Sørfjorden 

Mjølkeråen 1988 Trapperist 1 mm 2 500 Salhusfjorden 

Helleneset 1994 Trapperist 1 mm 1 500 Byfjorden 

Eikeviken 1966 Biologisk/slamavskiller 1 200 Byfjorden 

Totland 1980 Biologisk / kjemisk 250 Nesttunvassdraget 

Sagstad 1985 Biologisk / kjemisk 250 Lysefjorden 

Kaland skole 1970 Biologisk / kjemisk 100 Kalandsvatnet 

Sum 321 000 


Fig. 11.1 Regelverk for avløpsrensing. 

For utslipp fra større tettbebyggelser som Bergen gjelder følgende 

definisjoner for rensegrad i forurensningsforskriften: 

a) Primærrensing: En renseprosess der både 

1) BOF 5 

-mengden (mengde organisk materiale målt som biokjemisk 

oksygen forbruk i løpet av 5 døgn) i avløpsvannet reduseres med minst 

20 % av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 40 mg 

O 2 

/l ved utslipp og 

2) SS-mengden (mengde partikler målt som suspendert stoff) i 

avløpsvannet reduseres med minst 50% av det som blir tilført 

renseanlegget eller ikke overstiger 60 mg/l ved utslipp. 

b) Sekundærrensing: En renseprosess der både 

1) BOF 5 

-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 70 % av det som 

blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 25 mg O 2 

/l ved utslipp og 

2) KOF CR 

-mengden (mengde organisk materiale målt som kjemisk 

oksygenforbruk) i avløpsvannet reduseres med minst 75 % av det som 

blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 125 mg O 2 

/l ved utslipp. 

c) Fosforfjerning: En renseprosess der fosformengden i avløpsvannet reduseres 

med minst 90% av det som bli tilført renseanlegget. 

d) Nitrogenfjerning: En renseprosess der nitrogenmengden i avløpsvannet 

reduseres med minst 70% av det som blir tilført renseanlegget. 

For utslipp til følsomt område som Grimstadfjordområdet gjelder 

følgende rensekrav: 

• Fosforfjerning. 

• Sekundærrensing for nye rense anlegg og for anlegg som endres vesentlig. 

For utslipp fra tettbebyggelse med inntil 150 000 pe til mindre 

følsomt område som f. eks. Byfjorden gjelder følgende rense krav: 

• Sekundærrensing 

Fylkesmannen kan fastsette mindre omfattende rensing enn sekundær rensing 

forutsatt at: 

a) resipienten kan klassifi seres som mindre følsom 

b) utslippene minst har gjennomgått primærrensing 

c) den ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslippene ikke 

har skadevirkninger på miljøet 

For utslipp fra tettbebyggelse med over 150 000 pe til mindre 

følsomt område som f. eks. Byfjorden gjelder følgende rensekrav: 

• Sekundærrensing 

Miljøverndepartementet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger kan 

gjøre unntak og fastsette mindre omfattende rensing enn sekundær rensing 

forutsatt at: 

a) resipienten kan klassifi seres som mindre følsom 

b) utslippene minst har gjennomgått primærrensing 

c) den ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslip pene ikke 

har skadevirkninger på miljøet 

d) den ansvarlige kan dokumentere at det foreligger særlige omstendig heter 

og at en mer omfattende rensing ikke er noen vinning for miljøet og denne 

dokumentasjonen er godkjent av EFTAs overvåkings organ ESA. 

reinsing av avløpsvatn” av 17. sept. 

1996. Det er nå utarbeidet en ny 

avløpsdel i forurensningsforskrif ten 

basert på EU-direktivet, men med 

noen tilpasninger til norske forhold. 

Revisjonen av forskriften trer i kraft 

1.1.2006, og de nye kravene skal 

tilfredsstilles innen 31.12.2008. 

Når det gjelder rensekrav, skiller 

regelverket mellom utslipp til følsomme 

og mindre følsomme områder, 

se kapittel 8, Fjordene, Inndeling av 

fjordsystemet. For Bergens vedkommende 

er det bare Grimstadfjordområdet 

som er klassiÞsert som følsomt 

sjøområde. Hovedfjord systemet 

forøvrig er klassiÞsert som mindre 

følsomt område. 

Av eksisterende anlegg (se tabell 11.1) 

er det bare Knappen renseanlegg som 

klarer kravene i den nye forskriften. 

Knappen ligger ved Grimstadfjorden 

som er klassiÞsert som følsomt område 

og utslipp fra anlegget må derfor 

tilfredsstille rensekrav til fosfor. 

Anlegget ser ut til å klare dette, og pr. 

i dag ser det ut til at anlegget også vil 

klare et eventuelt sekundærkrav til 

fjerning av organisk materiale. 

KlassiÞseringen av Grimstadfjorden 

som følsomt område er basert på et 

forholdsvis svakt grunnlag. Med de 

rensekravene det er lagt opp til i 

forurensningsforskriften har klassiÞseringen 

ingen praktisk betydning, 

men dersom det senere blir stilt krav 

om nitrogenfjerning for store utslipp 

til alle følsomme områder, vil dette 

også gjelde Knappen. Dette vil i så fall 

innebære at anlegget må opp graderes 

til en høyere rensegrad enn det som er 

nødvendig for Grimstad fjorden. 

De mekaniske renseanleg gene i tabell 

11.1 klarer ikke kravene til primærrensing. 

Dette gjelder både med hensyn 

på fjerning av organisk materiale 

(BOF5) og partikler (SS). Bergen 

deltok i 2004 i SFT-prosjektet 

”Primærrens” som kartla i hvilken 

grad eksisterende mekaniske anlegg 

kan oppfylle primærrensekravene, og 

hvilken teknologi som best er i stand 

til å tilfredsstille kravene. For Bergens 

vedkommende bekrefter prosjektet at 


Sand- og fettfang - Holen avløpsrenseanlegg. 

ingen av de mekaniske anleggene slik 

de står i dag klarer kravene. 

Det er ikke registrert vesentlige 

ulemper som følge av at utslippene fra 

de store anleggene er lite renset. 

Byfjordundersøkelsen viser imidlertid 

at det har skjedd en nedslamming av 

sjøbunnen rundt de nye utslippene fra 

Holen og Ytre Sandviken, henholdsvis 

på Lyreneset og Fagerneset, og at dyrelivet 

er vesentlig endret i nær sonen 

rundt utslippene i forhold til situasjonen 

før utslippene ble satt i drift. 

Det ventes at fylkesmannen som tilsynsmyndighet 

vil gi krav om oppgradering 

av anleggene slik at de 

tilfredsstiller kravene i forskriften. 

Slam 

Slam fra renseanleggene og fra slamavskillere 

behandles i dag dels i egen 

regi og dels ved hjelp av private Þrma. 

Omtrent halvparten av slammet som 

produseres ved Knappen blir kalkbehandlet 

og brukes til å dekke skråninger 

på skogsbilveier i Fana. Dette 

utføres i samarbeid med skogeiere og 

kommunens skogforvalter. Den andre 

halvparten av slammet fra Knappen 

kjøres til Odda eller Eidfjord og 

kompo steres der. Kompostproduktet 

brukes i stor grad på grøntarealer. 

Silslam og ristgods komposteres også 

til en viss grad. En del av ristgodset 

brennes ved forbrenningsanlegget i 

Rådalen. Som sikkerhet mot eventuelle 

avsetningsproblemer har BiR 

fått konsesjon til å brenne inntil 6000 

tonn slam fra renseanleggene. Inntil nå 

har det ikke vært behov for å benytte 

denne tillatelsen. 

Tiltak 

For å tilfredsstille rensekrav i forurensningsforskriften 

må de mekaniske 

renseanleggene i Bergen oppgraderes, 

enten til primærrensing eller sekundærrensing, 

se Þgur 11.1. 

Hovedfjordsystemet, dvs. alle hovedresipientene 

utenom Grimstadfjordområdet, 

er klassiÞsert som mindre 

følsomt sjøområde. Se også kapittel 8, 

Fjordene. For slike sjøområder kan 

fylkesmannen for utslipp under 

150 000 pe godkjenne primærrensing 

der som grundige undersøkelser viser 

at utslippet ikke har skadevirkninger 

på miljøet. For utslipp over 150 000 

kan miljøverndepartementet eller den 

de bemyndiger gi tilsvarende godkjenning, 

dersom det kan dokumenteres at 

det foreligger særlige omstendigheter 

og at en mer omfattende rensing ikke 

er noen vinning for miljøet. 

Dokumenta sjonen skal godkjennes av 

EFTAs overvåkingsorgan ESA. 

Som byfjordundersøkelsen viser har 

hovedfjordsystemet god kvalitet. De 

ulike delene av fjordsystemet påvirker 

hverandre i så liten grad at de kan 

betraktes som separate resipienter. De 

ßeste resipientene belastes med utslipp 

fra langt under 150 000 pe, og det er 

ikke registrert skadevirkninger av 

utslippene. Det er derfor liten grunn til 

å bygge sekundæranlegg for utslippene 

til disse områdene. Dette gjelder 

• Sørfjorden 

• Salhusfjorden 

• Vatlestraumen-Hjeltefjorden 

• Raunefjorden 

• Fanafjorden 

Det er behov for å oppgradere Garnes 

og Flesland renseanlegg slik at de 

tilfredsstiller primærkravene. De små 

ristanleggene beholdes som de er 

inntil videre. Dersom resipientundersøkelser 

eller andre forhold tilsier det, 

skal oppgradering av anleggene eller 

overføring av utslippene til et av 

hovedanleggene vurderes. 

Utslippet fra Knappen renseanlegg 

tilfredsstiller allerede sekundærkravet, 

og det samme gjør det lille utslippet til 

Lysefjorden fra renseanlegget på 

Sagstad. 

Byfjorden er i en særstilling pga. 

størrelsen på utslippet til dette fjordbassenget. 

Uten industri er utslippet på 

145 000 pe. Med industri vil tallet bli 

over 150 000 pe. Bergen deler Byfjorden 

med Askøy, og i deres hovedplan 

for avløp er det vist at utslippet 

fra den siden er på ca. 10 000 pe. 

Dersom en ønsker å unngå sekundærrensing 

for Byfjorden, må det altså 

dokumenteres at det fore ligger særlige 

omstendigheter og at det ikke vil være 

noen vinning for miljøet å rense mer 

enn primærrensing. 

Ut fra tilstanden i Byfjorden isolert 

sett kan det argumenteres for at 

primærrensing er tilstrekkelig, på 

samme måte som for de andre 

resipientene. Problemene en har 

registrert med nedslamming av sjøbunnen 

nær utslippene fra Holen og 

Ytre Sandviken kan sannsynligvis 

reduseres betydelig ved å oppgradere 

anleggene til primæranlegg, og ved å 

forlenge eller justere utslippsledningene. 

Vannkvaliteten og bunnforholdene 

litt lenger borte fra utslippene er 

god, selv om det de siste årene er registrert 

en liten nedgang i oksygen innholdet 

i dypvannet. 

Ved å legge en ”føre var”- målsetting 

til grunn for valg av rensestrategi 

legger en listen så høyt at det kan bli 

vanskelig å argumentere for fortsatt 

lavgradig rensing til Byfjorden. Det 

vil også kunne bli en tung prosess å 

dokumentere at det foreligger særlige 

omstendigheter og at det ikke vil være 

noen vinning for miljøet å rense mer. 

Bergen kommune ønsker å føre en 

offensiv miljøpolitikk og styre utviklingen 

lokalt. Vi går derfor inn for at 

hovedutslippene til Byfjorden skal 

gjennomgå sekundærrensing. Dette 


Slam 

Slamplan for Bergen, vedtatt av 

bystyret i mars 1998, lister opp 

følgende behandlingsmetoder for 

slammet i Bergen: 

1. Kalkbehandling i Rådalen 

2. Kompostering 

3. Termisk tørking (ikke gjennomført) 

4. Langtidslagring (gjennomført 

forsøk) 

Planen har i grove trekk blitt fulgt 

etter 1998, og de valgte løsningene har 

fungert tilfredsstillende med dagens 

slammengder. 

I og med at mulighetene for å få avsetning 

for de økte mengdene med slam 

er små på Vestlandet, er det sannsynlig 

at en vesentlig del av slammet må 

brennes, uavhengig av hvilken behandlingsmetode 

som velges. 

Under utredningen av renseanleggene 

skal det vurderes om det skal bygges 

et sentralt slambehandlingsanlegg, 

eller om slambehandlingen skal foregå 

ved det enkelte anlegg. Forhold som 

transportøkonomi, miljøkostnader og 

anleggsteknikk/-økonomi skal vurderes. 

gjelder utslippene fra Holen, Ytre 

Sandviken og Kvernevik renseanlegg. 

De mindre anleggene innenfor denne 

resipientsonen beholdes inntil videre 

som de er i dag. Dette gjelder Godvik, 

Fagerdalen, Kjøkkelvik, Eikeviken og 

Helleneset. Dersom resipientundersøkelser 

eller andre forhold tilsier det, 

skal oppgradering av anleggene eller 

overføring av utslippene til et av 

hovedanleggene vurderes. 

Kostnadene for utbygging og drift av 

sekundæranlegg vil være vesentlig 

høyere enn for primærrensing. 

Sekundærrensing er mer arealkrevende 

enn primærrensing, og mye av anleggskostnadene 

vil være knyttet til utsprenging 

av fjellhaller. På dette tidspunktet 

har vi ikke nok informasjon til å 

utarbeide et detaljert kostnadsoverslag, 

men som utgangspunkt for budsjettering 

er er det lagt til grunn at oppgradering 

av anleggene slik det 

skisseres her, vil koste 350 mill. kr. 

Kravet i forurensningsforskriften om 

ferdigstillelse av oppgraderingen 

innen 31.12. 2008, vil gi svært kort tid 

til planlegging og utførelse av anleggene. 

I samråd med fylkesmannen vil 

Bergen kommune utarbeide en framdriftsplan 

som sikrer at anleggene 

utføres så hurtig som det er teknisk 

forsvarlig. 

Ved en videre utbygging av renseanleggene 

vil slammengden øke. En tredobling 

i forhold til dagens mengder er 

mulig. I forbindelse med utredning av 

framtidige rensemetoder skal ulike 

slambehandlings- og disponeringsmåter 

vurderes. Følgende metoder kan 

være aktuelle: 

• Videreføring og oppskalering av 

dagens behandling 

• Anaerob behandling (utråtning), 

eventuelt med biogassproduksjon 

• Aerob behandling (kompostering) i 

reaktor 

Det er fra ulike hold tatt opp spørsmål 

omkring produksjon av biogass i 

Bergen. Biogassen produseres ved 

utråtning av organisk materiale, og det 

er ßere ulike avfallstyper som kan 

være aktuelle, f.eks. avfall fra Þskeslakteri, 

fra storkjøkken og våt organisk 

avfall fra husholdninger. I den 

grad det settes i gang utredning av et 

sentralt biogassanlegg i Bergens området, 

vil det være naturlig å utrede 

bruk av slam som ett av ßere råstoff 

for gassproduksjonen. 

Noe av slammet fra renseanleggene kommer til nytte ved bygging av skogsveier. 


12. Økonomi 

Avløpsgebyret i Bergen er i 2005 blant de laveste i Norge. Oppgradering av 

renseanleggene og fortsatt tung satsing på vassdragene vil medføre at gebyret 

øker, men det vil fortsatt ligge under landsgjennomsnittet i 2015. 

Innledning 

”Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter” 

har til formål å sikre kommunene 

en Þnansieringsordning slik at 

de kan ivareta oppgavene på en god 

måte. 

Intensjonen er at brukerne av fast 

eiendom fullt ut skal dekke alle 

kostnader i forbindelse med kommunale 

vannog avløpsanlegg. Regelverket 

fastsetter at dette skjer med 

tilknytningsgebyr for nye abonnenter 

samt årsgebyr basert på målt eller 

stipulert vannforbruk. Størrelsen på 

gebyrene kan ikke overstige kommunens 

nødvendige kostnader på 

vannog avløpssektoren. 

Da det ble gitt anledning til et delt 

gebyr med et fast og et mengdevariabelt 

ledd, gikk Bergen kommune over 

til dette. Både kom munen og den 

enkelte abonnent kan kreve at årsgebyrene 

beregnes etter målt vannforbruk. 

Bystyret fastsetter i forskrift gebyrsystemet, 

herunder forholdet mellom 

faste og mengdevariable satser. 

Satsene vedtas som en del av budsjettbehandlingen. 

Bystyret har valgt å 

legge til grunn at gebyrinntektene fullt 

ut skal dekke kostnadene, uten 

subsidiering fra bykassen. 

Tabell 12.1 Handlingsprogram for nyanlegg og fornying 2005 - 2015 (mill. kr) 

Budsjettpost Finansiering 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Sum 

Avløpsrensing 

Oppgradering av renseanlegg Investering 10,0 15,0 50,0 100,0 100,0 100,0 50,0 10,0 10,0 10,0 10,0 465,0 

Fornying av renseog 

utslippsanlegg Drift 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 22,0 

Fjordundersøkelser Drift 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 16,5 

Delsum Drift 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 38,5 

Sum avløpsrensing 13,5 18,5 53,5 103,5 103,5 103,5 53,5 13,5 13,5 13,5 13,5 503,5 

Avløpsnett 

Informasjonssystemer Investering 0,5 0,5 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 10,0 

Nettmodell Investering 1,0 0,5 1,0 1,0 1,0 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 7,5 

Kommunale avløpsområder Investering 5,0 5,0 15,0 10,0 10,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 75,0 

Avskjærende avløpssystem Investering 5,0 5,0 15,0 5,0 5,0 5,0 5,0 15,0 15,0 15,0 15,0 105,0 

Nye overvannsystem Investering 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 135,0 

Omorganisering/ßytting Investering 4,5 4,5 

Delsum Investering 26,5 30,5 47,0 32,0 32,0 21,5 21,5 31,5 31,5 31,5 31,5 337,0 

Langsiktig planlegging Drift 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 5,5 

Vassdragsundersøkelser Drift 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 11,0 

Fornying sentrale områder Drift 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 110,0 

Fornying prioriterte vassdrag Drift 25,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 225,0 

Fornying andre områder Drift 10,0 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 160,0 

Delsum Drift 46,5 46,5 46,5 46,5 46,5 46,5 46,5 46,5 46,5 46,5 46,5 511,5 

Sum avløpsnett 73,0 77,0 93,5 78,5 78,5 68,0 68,0 78,0 78,0 78,0 78,0 848,5 

Sum driftsÞnansiert 50,0 50,0 50,0 50,0 50,0 50,0 50,0 50,0 50,0 50,0 50,0 550,0 

Sum investering 36,5 45,5 97,0 132,0 132,0 121,5 71,5 41,5 41,5 41,5 41,5 802,0 

Totalsum 86,5 95,5 147,0 182,0 182,0 171,5 121,5 91,5 91,5 91,5 91,5 1352,0 


Mål 

• De samlede kostnadene innenfor 

avløpssektoren, dvs. drifts-, vedlikeholds-, 

administrasjons- og kapitalkostnader 

skal Þnansieres fullt ut 

med gebyrinntektene. 

• Fornying av avløpsanleggene og 

øvrig vedlikehold skal normalt Þnansieres 

uten låneopptak og i samsvar 

med gebyrregelverk og regnskapsforskrifter. 

Tabell 12.2 Økonomiske nøkkeltall 

200 

• Finansieringskostnadene skal være 

lavest mulig. 

Status 

Virksomheten Þnansieres i sin helhet 

av gebyrinntektene. Avløpsgebyret i 

Bergen er blant de laveste i landet og 

er i 2005 på samme nivå som i 1989. 

Fra 2001 til 2005 har avløpsgebyret 

gått ned med 31% for en bolig på 

120m 2 . Avløpsgebyret er betydelig 

Økonomisk nøkkeltall i avløpsbudsjettet for 2005 

UTGIFTER 

Beløp i mkr 

Drift, vedlikehold og administrasjon 48% 108 

Renter 12% 26 

Avskrivninger 18% 41 

Fornyelse av ledningsnett og anlegg 22% 50 

Sum utgifter 100% 225 

INNTEKTER 

Årsgebyrer 94% 211 

Tilknytningsgebyr, mm 3% 7 

Bruk av fond 3% 7 

Sum inntekter 100% 225 

GJELD 

Kapitalgrunnlag (UB 2005=IB 2006) 670 

Figur 12.1 Handlingsprogram for nyanlegg og fornying 2005 – 2015 

Hovedplan avløp og vannmiljø 2005 - 2015 

Nyanlegg og fornying (mill. kr) 

lavere i Bergen enn landsgjennomsnittet. 

For nyanlegg og fornyingsoppgaver 

utgjør 75 % av kostnadene kjøp av 

entreprenør- og leverandørtjenester i 

det private markedet. I hovedsak er 

dette kjøp etter tilbudskonkurranser for 

enkeltprosjekt eller rammeavtaler. 

Tiltak 

• Kommunen holder fast på 100% 

inndekning av kostnadene over inntektene 

fra års- og tilknytningsgebyrene. 

• Satsene for årsgebyret for avløp i 

planperioden 2005 – 2015 økes slik 

at Þnansiering til planlagte tiltak 

sikres. Avløpsgebyret for en stan dard 

bolig på 120 m 2 vil øke fra 1 652 kr 

inkl. mva. i 2005 til 2 176 kr i 2015 

(2005-kroner). Dette utgjør en 

økning på 32%, som omtrent tilsvarer 

nedgangen i gebyret fra 2001 

til 2005. I følge Statistisk sentralbyrå 

er gjennomsnittlig avløpsgebyr i 

Norge i 2005 3 100 kr inkl. mva. 

Evt. renteendringer vil medføre 

gebyrendring på ca. 2,5% for hvert 

prosentpoeng renten endres. 

• Det legges opp til at ca. 1% av 

avløpsledningene fornyes hvert år. 

Dvs. en fornyingstakt på ca. 100 år. 

Kostnadene innarbeides i de årlige 

gebyrer. 

Figur 12.2 Fordeling av avløpsbudsjettet 

for 2015 i faste 2005-priser 

175 

150 

125 

100 

75 

50 

Fornyelse av 

ledningsnett 

og anlegg 

18% 

Avskrivninger 

19% 

Renter 

11% 

Drift, vedlikehold 

og administrasjon 

52% 

25 

0 

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 

Avløpsnett 

Avløpsrensing 

Avløpsbudsjett 2015: 279 mill. kr. 

Gjeld 2015: 850 mill. kr. 

Kalkulasjonsrente: 3,8% 


Figur 12.3 Avløpsgebyr 1989 – 2015 

2500 

Avløpsgebyr 1989 - 2015 

for en bolig med 120 m 2 boligareal 

(faste 2005-kroner, inkl. mva) 

2000 

kroner/år 

1500 

1000 

500 

0 

1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 

En gjennomsnittsbolig (120 m 2 ) betaler 1 652 kr. i 2005. Dette øker til 2 176 kr. (2005-priser) i 2015, basert på 3,8% rente. 


13. Effektivitet og organisering 

Arbeidet med effektivisering av virksomheten skal forsette. Vann- og avløpstjenestene 

utgjør et naturlig monopol og er 100% gebyrfinansiert. Derfor er det 

viktig at det er et sterkt fokus på at tjenestene har en god kvalitet og drives 

effektivt. Effektivitet og kvalitet skal måles mot andre kommuner (benchmarking). 

Forskjeller i naturgitte forhold, bebyggelsens utstrekning og mål for sikkerhet og 

kvalitet har stor betydning for kostnadsnivået. 

Mål 

Hovedplan avløp og vannmiljø skal 

være koordinert med den øvrige 

kommunale planlegging og revideres i 

tråd med kommuneplanen. 

Vann- og avløpsvirksomheten skal ha 

en organisering som fokuserer på høy 

kvalitet og effektiv oppgaveløsning. 

Dette innebærer at organisasjonen til 

enhver tid i størrelse og kompetanse 

skal være tilpasset for å løse de oppgaver 

som pålegges gjennom politiske 

vedtak, lover og retningslinjer. 

Organisasjonene skal etterleve og 

oppfylle de lover og forskrifter som 

gjelder for HMS-området. 

Status 

Effektivitet 

Avløpsvirksomheten i Bergen er en av 

byens store ”bedrifter” med en årsomset 

ning på over 200 millioner kroner 

og et fornyings- og investeringsprogram 

på 1,3 milliarder kroner for 

kommende 10-årsperiode (2006- 

2015). Årlige utgifter til drift- og vedlikehold 

i 2005 er på ca. 80 mil lioner 

kroner. Hovedutfordringen ligger i å 

oppnå de høye ambisjonene for avløpshåndteringen 

til en lavest mulig kostnad. 

Valg av nivå på avløps rensingen, 

fornyelsestakten på led nings nettet og 

rentenivået er de viktigste faktorene 

som påvirker de økonomiske 

rammene. 

Bergen kommune deltar i et nettverk 

med 23 andre kommuner i regi av 

NORVAR der vi sammenlikner nøkkeltall 

for virksomheten, både med hensyn 

til måloppnåelse og kostnader. 

Gjennom dette nettverket vil vi ta i 

bruk resultatmålinger og bench marking 

i våre plan- og styrings systemer for 

effektivitetsutvikling av den kommunale 

VA-tjenesten. Resultatene av 

benchmarkingen skal bidra til kompetanseheving 

om den faktiske situasjonen 

for VA-tjenestene og danne 

grunnlag for prioritering av tiltak. 

Det er et mål at benchmarkingsprosjektet 

skal bidra både til å oppnå riktig 

standard på VA-tjenestene og til at VAtjenestene 

produseres så kost nads effektivt 

som mulig. NORVAR vil bidra til 

at det blir ett felles nasjonalt måle system. 

Prosjektet skal bidra til at andre 

kommuner kan lære av hva de beste 

kommunene gjør (”bench learning”). 

Ut fra dette vil benchmarking også 

kunne fungere som et godt kommunikasjonsverktøy 

for å si noe om 

tilstanden på VA-området sammenlignet 

med andre. 

Tabell 13.1 viser hvordan benchmarking 

brukes til å si noe om stan darden 

på avløpsvirksomheten. 

Organisering 

Vann- og avløpsetaten er underlagt 

byrådsavdelingen for byutvikling. 

VA-etaten ivaretar kommunens ansvar 

Tabell 13.1 Standard på avløpsvirksomheten 

overfor abonnentene og overfor 

myndighetene. VA-etaten besørger 

også gebyrfaktureringen. 

Det har de siste årene blitt arbeidet 

jevnlig med å tilpasse organisasjonen 

til de oppgaver den skal løse. I 1991 

ble VA-seksjonen etablert som en egen 

organisatorisk enhet som arbeidet etter 

målstyringsprinsippet. I 1996 ble 

skillet mellom forvaltning og produksjon 

videreført mellom VA-seksjonen 

og Seksjon for tekniske tjenester. 

Fra 1.7.2004 er VA-virksomheten 

organisert i en bestiller-/utførermodell. 

Oppgavene med drift og vedlikehold 

av vannforsyningen og avløpsvirksomheten 

utføres av Bergen Vann KF etter 

en egen avtale med VA-etaten som er 

bestiller og ansvarlig for tjenestene. 

Byrådet har drøftet/varslet konkurranse 

utsetting av drifts- og vedlikeholds 

oppgavene. Det ligger utenfor 

hovedplanen å drøfte dette. 

VA-virksomheten har de senere årene 

satt økt oppmerksomhet på kundeforhold 

og effektivisering. 

En vesentlig utfordring for VA-etaten 

er å sørge for å ha ”kjernebemanning” 

Standarden på kommunens avløpstjeneste 

År Overholdelse Slamkvalitet Tilknytnings- Overløps- Ledningsav 

rensekrav * ) og gjenbruk grad til ra utslipp nett nettet 

2005 

2008 

2015 

God standard Mangelfull standard Dårlig standard Datagrunnlag mangler 

* 

) I 2005 overholdes gjeldende funksjonskrav til rensing. Etter innføring av nytt avløpsregelverk i 2006, 

tilfredsstiller ikke renseanleggene rensekravene. I 2015 skal disse kravene tilfredsstilles. 


til å håndtere økningen i ledningsfornyelser. 

Mye av den rene prosjekteringen 

kjøpes fra private konsulenter. 

Utfordringen blir å sørge for at kommunen 

som ledningseier og byggherre 

har solid kompetanse og tilstrekkelig 

bemanning til å håndtere den planlagte 

økte innsatsen i ledningsfornyelser. 

Ulike former for prosjektorganisering, 

herunder rammeavtaler og partnerskapsavtaler 

med private entreprenører 

og konsulenter vil bli utprøvd for å 

Þnne optimale måter å gjennomføre 

disse oppgavene. 

Avløpshåndteringen er underlagt 

internkontrollforskriften og Arbeidstilsynet 

fører tilsyn med hjemmel i 

arbeidsmiljøloven og fylkesmannen 

med hjemmel i forurensningsloven. 

Dette betyr at virksomheten selv skal 

ha rutiner og systemer som sikrer 

oppfyllelse av lover, forskrifter og 

selvpålagte målsettinger. Videre skal 

virksomheten selv dokumentere at 

disse virker og er i bruk. Avvik skal 

meldes og utbedres (lukkes) innen gitt 

tidsfrist. Internkontrollsystemene skal 

ha en så høy kvalitet at de møter 

kravene til ISO-sertiÞsering. 

Sats ing på kvalitet og sikkerhet 

innebærer at dette området må ha et 

høyt fokus framover. 

Tiltak 

• Den gjeldende organisasjonsmodell 

skal videreutvikles slik at en totalt 

sett oppnår en mest mulig effektiv 

tjenesteproduksjon. 

• Organisasjonen skal sikres kompetanse 

og kapasitet som er tilpasset 

oppgavene som skal løses. 

• Det skal fastlegges en del indikatorer/nøkkeltall 

som dokumenterer 

vår effektivitet med vekt på 

forbedringer over tid. Nettverket i 

NORVAR skal videreutvikles. 

• Ny teknologi skal utnyttes for å 

forbedre tjenestene og redusere 

kostnader og skader. 

• EDB-basert styring og overvåking 

av de viktige delene av 

avløpssystemet videreutvikles. 

• Internkontrollsystemet skal benyttes 

i kvalitetssikringen av tjenestene og 

for å opprettholde høy sikkerhet på 

arbeidsplassene og et godt 

arbeidsmiljø. 

• Delegert ansvar og myndighet innenfor 

klare rammer skal gi den enkelte 

mulighet til å utvikle seg gjennom 

utfordrende og utviklende oppgaver.

Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005 - 2015 - Bergen kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?