Yngve Johansen fra Norconsult - Troms fylkeskommune
Yngve Johansen fra Norconsult - Troms fylkeskommune
Yngve Johansen fra Norconsult - Troms fylkeskommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Biogass i nord<br />
Råstoff, eierskap, biorest og anleggskonsept
Biogass i nord -råstoff, eierskap, biorest og<br />
anleggskonsept<br />
• <strong>Norconsult</strong> har bistått <strong>Troms</strong> <strong>fylkeskommune</strong> (og <strong>Troms</strong>ø<br />
kommune VA) i en forstudie med prosessledelse og kartlegging<br />
av:<br />
– råstofftilgang<br />
– hensiktsmessig eierstruktur<br />
– avsetningsmuligheter for restproduktet (biorest)<br />
– aktuelle anleggskonsept
Biogass i nord -råstoff, eierskap, biorest og<br />
anleggskonsept<br />
• Fra <strong>Troms</strong> Fylkeskommunes mulighetsstudie utarbeidet av<br />
Sund Energy vet vi at:<br />
‣ Samlet ressurspotensial er større enn ambisjonsnivået definert ved<br />
gass til 30 busser<br />
‣ Biogass som erstatning for diesel vil gi reduserte utslipp av klimagasser,<br />
partikler og støy<br />
‣ Anvendelse i transportsektoren gir høyest miljømessig nytte og best<br />
betalingsvillighet<br />
‣ Det gir kostnadsbesparelser hos biogassbrukere og besparelser hos<br />
avfall og renovasjon ved lavere kostnader til sluttbehandling av avfall
Biogass i nord - råstoff<br />
Viktige regionale råstoffkilder omfatter:<br />
• Våtorganisk avfall<br />
– Matavfall <strong>fra</strong> butikker og avfall <strong>fra</strong> slakteri, meieri etc.<br />
– Storhusholdninger/restauranter etc.<br />
– Husholdninger<br />
• Silslam <strong>fra</strong> renseanlegg<br />
• Biosubstrat <strong>fra</strong> Bioartic( fiskeindustri og oppdrett)<br />
• For sikker tilgang til ressurser, er næringsavfall en utfordring:<br />
– Andre avfallsaktører konkurrerer på pris (biosubstrat, kompostering ol)<br />
– Annen anvendelse av enkelte ressurser, til eksempelvis fórproduksjon<br />
kan være økonomisk og miljømessig bedre<br />
• Våtorganisk avfall <strong>fra</strong> kommunalt avfall og silslam <strong>fra</strong><br />
renseanlegg bør derfor utgjøre basisressursene for et anlegg
Biogass i nord -råstoff<br />
Ressursgrunnlag: Våtorganisk avfall <strong>fra</strong> husholdninger og silslam<br />
(HRS og nordover)<br />
Energipotensial våtorganisk avfall <strong>fra</strong><br />
husholdninger i % av 12 GWh<br />
Vefas iks<br />
Finnmark 6 %<br />
Ressursselskap AS<br />
4 %<br />
Finnmark<br />
Miljøtjeneste AS<br />
6 %<br />
Energipotensial slam i % av 5<br />
GWh<br />
Porsanger<br />
2 %<br />
Skjervøy<br />
0 %<br />
Alta<br />
0 %<br />
Narvik<br />
11 %<br />
Balsfjord<br />
1 %<br />
Avfallsservice AS<br />
6 %<br />
Hålogaland<br />
Ressursselskap<br />
IKS<br />
36 %<br />
Harstad<br />
24 %<br />
Remiks Miljøpark<br />
AS<br />
31 %<br />
<strong>Troms</strong>ø<br />
55 %<br />
Senja Avfall IKS<br />
11 %<br />
Kvæfjord<br />
Lenvik 2 %<br />
0 %<br />
Nordreisa<br />
5 %
Biogass i nord - eierskap<br />
• Konkurrerende aktører innen avfallsbehandling kan gi usikker<br />
ressurstilgang pga lovverket som sikrer fri konkurranse. Dette<br />
avhenger av eiermodell<br />
• Eierskapsmodell må derfor tilpasses slik at ressurstilgangen<br />
kan sikres med en akseptabel forutsigbarhet over tid.
Biogass i nord - eierskap<br />
Organisering og eierstruktur i selskapet som skal drive og eie<br />
biogassanlegget har betydning for muligheten for realisering av<br />
anlegget.<br />
• 2 hovedalternativer<br />
– AS eid av investorer ( som ikke oppfyller krav til offentligrettslig organ)<br />
råstoff må skaffes ved å vinne anbud<br />
– Egenregi eller offentligrettslig organ(enerett) som drives etter selvkost<br />
kontroll med råstofftilgangen<br />
Investering i anlegg kun mulig ved sikker råstofftilgang
Biogass i nord - eierskap<br />
Egenregi eller offentligrettslig organ (enerett) som drives etter selvkost<br />
• Kontrakter kan tildeles direkte <strong>fra</strong> oppdragsgiver i egenregi<br />
• Interkommunalt selskap eller kommunalt foretak/aksjeselskap<br />
• Vilkårene til egenregi må være oppfylt<br />
– Leveranse av tjenester og omsetningen i hovedsak til eierne<br />
– Kommunene må ha direkte kontroll med selskapet. (kan være eget<br />
selskap, men ingen private eiere)<br />
– Selvkost for kontrakter knyttet til egenregi<br />
• Begrenset adgang til å handtere næringsavfall eller<br />
konkurranseutsatt husholdningsavfall <strong>fra</strong> nabokommuner,<br />
dersom kravene til egenregi skal kunne oppfylles<br />
Hovedkonklusjon: Egenregi eller enerett og selvkost påkrevet<br />
for nødvendig forutsigbarhet mht til råstofftilgang.
Biogass i nord -forenklet anleggskonsept
Biogass i nord - anleggskonsept<br />
Alt. Råstoff Mottak/forbehandling Biogassprosess<br />
1 Biosubstrat, forbehandlet Mottakstank (for båtlast) Mesofil utråtning (ca 38ºC),<br />
iht. ABP(animalske biprodukter)<br />
kontinuerlig innpumping<br />
2 Biosubstrat, forbehandlet<br />
iht. ABP<br />
Ubehandlet slam og<br />
matavfall <strong>fra</strong><br />
husholdninger<br />
Mottakstank (for båtlast)<br />
Mottaksbinger<br />
BioSep el. lign<br />
Buffertank<br />
Termofil utråtning (ca 60ºC),<br />
innpumping hver 2. time<br />
3 Biosubstrat, forbehandlet<br />
iht. ABP<br />
Ubehandlet slam og<br />
matavfall <strong>fra</strong><br />
husholdninger,<br />
storhusholdninger og<br />
dagligvare<br />
4 Alle typer ubehandlet<br />
organisk avfall, inkl.<br />
kategori 2<br />
Mottakstank (for båtlast)<br />
Mottaksbinger<br />
BioSep el. lign<br />
Mottakstanker for pumpbart<br />
avfall, mottaksbinger<br />
BioSep el. lign<br />
Separat hygienisering iht. ABP,<br />
mesofil utråtning<br />
Termisk hydrolyse (133ºC),<br />
mesofil utråtning
Biogass i nord - anleggskonsept<br />
Eksempel : Flytskjema inkl. termisk hydrolyse (Alternativ 4)<br />
Slam<br />
Annet<br />
Egen våtorganisk slamprod.<br />
avfalll<br />
Forbehandling<br />
Termisk<br />
Hydrolyse<br />
Utråtning, mesofilt<br />
38°C<br />
Avvanning<br />
Jordprodukter<br />
Matavfall<br />
Forbehandling<br />
Biogass<br />
Damp<br />
Oppgradering<br />
biogass<br />
Energisentral<br />
Gassdistribusjon
Eksempel biogassanlegg - Lindum
Biogass i nord - anleggskonsept<br />
1<br />
2<br />
3<br />
4<br />
5<br />
6<br />
7<br />
8<br />
9<br />
10<br />
Råstoff (tonn TS) Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4<br />
Silslam <strong>Troms</strong>ø<br />
0 1000 1000 1000<br />
Silslam andre<br />
0 40 40 40<br />
Septikslam<br />
0 60 60 60<br />
Matavfall husholdninger <strong>Troms</strong>ø<br />
0 1200 1200 1200<br />
Matavfall husholdninger andre<br />
0 0 300 550<br />
Matavfall næring<br />
0 0 400 400<br />
Biosubstrat <strong>fra</strong> BioArctic<br />
3100 1050 500 0<br />
Slam fiskeoppdrett<br />
0 0 0 0<br />
Fiskeavfall<br />
0 0 0 0<br />
Annet organisk<br />
0 0 0 150<br />
Sum<br />
3100 3350 3500 3400
Biogass i nord - anleggskonsept<br />
Investeringskostnader<br />
(mill.kr)<br />
Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4<br />
Total investering 72,7 79,0 86,8 100,4<br />
Årlige kostnader, resultat<br />
(mill.kr)<br />
Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4<br />
Kostnader Sum 12,1 14,4 15,2 17,8<br />
Leveringsgebyr 1,9 7,5 9,1 10,0<br />
Salg oppgradert gass 6,0 6,0 6,0 5,9<br />
Driftsinntekter Sum 7,9 13,5 15,1 15,9<br />
Nettokostnad 4,3 0,9 0,1 1,8
Biogass i nord - biorest<br />
• Istandsetting/revegerering av nedlagte massetak<br />
• <strong>Troms</strong>ø kommune har ca 50 registrerte massetak<br />
• Samlet areal ca 1 200 daa<br />
• Biorest kan blandes inn i vekstjord med en andel på inntil 30 %<br />
• Biorest (basert på slam) kan legges ut i lag på 5 cm som gir 50<br />
m 3 /dekar<br />
• Dersom det antas at ca halvparten av registrert areal kan<br />
istandsettes kan <strong>Troms</strong>øs massetak gi avsetning svarende til<br />
nær 6 års produksjon<br />
• Istandsetting/revegerering av nedlagte avfallsdeponi<br />
• Brukt til toppdekke på avfallsfyllinger skal dekksjiktet være<br />
maksimalt 15 cm
Biogass i nord - biorest<br />
• Etterkompostering av bioresten etter avvanning er vanlig for å<br />
redusere luktproblematikk og for å oppnå et mer stabilt<br />
restprodukt.<br />
• Innblanding i torvprodukter.<br />
• Pelletering med sterilisering<br />
• Pelletering forutsetter tørking utover avvanning, og vil i så<br />
måte være kostbart, og uønsket i et energiperspektiv<br />
• Men med sterilisering som en del av tørkeprosessen øker<br />
anvendelsesmulighetene og transportkostnader reduseres<br />
• Dette kan derfor være aktuelt å vurdere på lang sikt, dersom<br />
lokal avsetning for bioresten blir vanskelig<br />
Den nye nasjonale biogass-strategien som forventes å<br />
komme i høst, forventes å kunne påvirke hensiktsmessig<br />
disponering av bioresten
Oppsummering<br />
• Forholdene ligger til rette for etablering av biogassanlegg som<br />
gir god miljøløsning for håndtering matavfall og silgods mm.<br />
• Produksjon av biogass og videreforedling til drivstoff gir størst<br />
miljøeffekt og lav behandlingskostnader for avfallsbesitterne.<br />
• Satsing på biogass inngår i klimaforliket - stimuleringstiltak er<br />
skissert av myndighetene.
Biogass i nord -anleggskonsept<br />
Årlige kostnader, hovedforutsetninger<br />
• Tilskudd ENOVA 13 mill kr (1,1-1,2 kr/kWh)<br />
• Kostnad for transport og viderebehandling av biorest, 150<br />
kr/tonn<br />
• Leveringsgebyr for biogassubstrat <strong>fra</strong> BioArctic, 600<br />
kr/tonnTS<br />
• Leveringsgebyr for silslam og septikslam, 3200 kr/tonnTS<br />
(800 kr/tonn)<br />
• Leveringsgebyr for matavfall, 2800 kr/tonnTS (840 kr/tonn)<br />
• Salg av oppgradert gass til distribusjonsselskap 1,1Nm 3 pr år<br />
dvs 11 GWh ( forutsetning 5,5 kr/Nm 3 )
Change language