Spill i bibliotek
Spill i bibliotek Spill i bibliotek
STARTPAKKE: Spill i bibliotek
- Page 3 and 4: Innhold: Hvorfor dataspill i biblio
- Page 5 and 6: Spill er kultur; på lik linje med
- Page 7 and 8: Biblioteksentralen gjort avtaler me
- Page 9 and 10: Før man begynner I dette kapittele
- Page 11 and 12: Sikring av utstyr Det er veldig vik
- Page 13 and 14: Tid og sted For å beholde fokuset
- Page 15 and 16: Hva slags utstyr trenger man Type k
- Page 17 and 18: Xbox 360 Microsofts Xbox 360 er den
- Page 19 and 20: Håndkontroller: Når man kjøper m
- Page 21 and 22: Ungdom/voksne Action: Dead Rising (
STARTPAKKE:<br />
<strong>Spill</strong> i <strong>bibliotek</strong>
Innhold:<br />
Hvorfor dataspill i <strong>bibliotek</strong>et 2<br />
Konkrete grunner for spill i <strong>bibliotek</strong>et: 2<br />
Bakgrunnen for Dataspillmeldingen 3<br />
Tiltak som følge av meldingen 4<br />
Uavklarte spørsmål og debatter 4<br />
Voldsdebatt og kritikk mot dataspill 4<br />
Opphavsrett 4<br />
Hva skal man velge 6<br />
Før man begynner 7<br />
Hjemlån eller bruk av spill i <strong>bibliotek</strong>et 7<br />
<strong>Spill</strong>konsoll eller PC 8<br />
Merking av aldersgrenser og voldselementer på spill 8<br />
Sikring av utstyr 9<br />
Utlån av spill til spilling 9<br />
Forslag til aktiviteter i <strong>bibliotek</strong>et 10<br />
Utstyrspakker 12<br />
Hva slags utstyr trenger man 13<br />
Type konsoller 13<br />
Playstation 3 14<br />
Xbox 360 15<br />
Nintendo Wii 16<br />
Forslag til spill 18<br />
Barne- og familiespill 18<br />
Ungdom/voksne 19<br />
Hvor kan man finne mer informasjon 20<br />
1
Hvorfor dataspill i <strong>bibliotek</strong>et<br />
Dataspill, altså spill som enten spilles på en konsoll som kobles til en monitor, eller<br />
som spilles på en datamaskin, har de siste årene blitt mer og mer populære, og er nå<br />
en viktig del av manges mediehverdag. Dette gjelder særlig barn og ungdom, men<br />
mange av de som var unge da spillene kom for alvor på begynnelsen av 80-tallet er i<br />
dag voksne, og spiller fortsatt.<br />
Med St.meld. nr 14 (2007-2008) «Dataspill» fikk dette mediet sin egen<br />
stortingsmelding hvor det ble slått fast at dataspill er kultur, og skal behandles på lik<br />
linje med andre kulturuttrykk, som for eksempel litteratur, film og musikk.<br />
Det at dataspill skal forstås som kultur betyr at:<br />
det er en meningsbærende aktivitet det finnes et fellesskap om<br />
det er et kulturprodukt som kan være underholdende eller lærende<br />
det er utviklet av en kulturindustri<br />
det sier noe om den kulturen spillet inngår i, og er et resultat av<br />
det har muligheten til å påvirke kulturen og samfunnet det er en del av<br />
Folke<strong>bibliotek</strong>loven § 1 sier at: «Folke<strong>bibliotek</strong>ene skal ha til oppgave å fremme<br />
opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling<br />
og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i<br />
landet.» Dataspill, ved å defineres som kultur, vil dermed gå inn under annet egnet<br />
materiale.<br />
Konkrete grunner for spill i <strong>bibliotek</strong>et<br />
Men hvorfor skal dette nye mediet inn i <strong>bibliotek</strong>ene For det første har <strong>bibliotek</strong> alltid<br />
vært flinke til å omstille seg, og til å omfavne og ta inn nye medier. Tenk bare på<br />
internett, og motstanden mot dette i begynnelsen. I dag er det utenkelig med et<br />
<strong>bibliotek</strong> uten internettilgang. Det samme kan sies om filmer. I begynnelsen var det<br />
en del motstand mot å innlemme filmer i samlingen, og i dag er dette en stor del av<br />
<strong>bibliotek</strong>ets tilbud. Går vi enda lenger tilbake i tid, kan vi sammenligne motstanden<br />
mot å tilby skjønnlitteratur på <strong>bibliotek</strong>et – noe som kun skulle nytes for<br />
underholdningens skyld, og som ikke var opplysende og dannende – med synet på<br />
dataspill som noe ungdom kaster bort tiden sin på, og som de ikke får noe igjen for.<br />
Det er mange konkrete grunner til at dataspill hører hjemme på et <strong>bibliotek</strong> – ikke<br />
istedenfor noe annet, men som en del av et helhetlig tilbud. I Biblioteksmeldingen<br />
som kom før Dataspillmeldingen, begrunnes dataspillets plass i <strong>bibliotek</strong>et med at de<br />
kan gjøre <strong>bibliotek</strong>et mer attraktivt for nye brukergrupper, spesielt ungdom.<br />
Dataspillet kan gi gode, felles kulturopplevelser, og det er et kulturtilbud som alle bør<br />
få tilgang til.<br />
2
<strong>Spill</strong> er kultur; på lik linje med film, litteratur og musikk, som definert i St.meld.<br />
nr. 14 (2007-2008) «Dataspill»<br />
<strong>Spill</strong> er en sosial aktivitet, og kan bidra til å utvikle <strong>bibliotek</strong>et som sosial<br />
møteplass<br />
<strong>Spill</strong> er et kulturprodukt som reflekterer den kulturen den er en del av, og kan<br />
påvirke den og samfunnet rundt<br />
<strong>Spill</strong> i <strong>bibliotek</strong> kan virke samlende gjennom norsk språk og innhold i spillene<br />
Biblioteket formidler og lager arrangementer rundt andre kulturprodukter, og<br />
spillsatsninger som spilldager og spillturneringer bør derfor være en like<br />
naturlig del av <strong>bibliotek</strong>ets hverdag som bokkvelder.<br />
<strong>Spill</strong> kan brukes i språkopplæring og språkstimulering<br />
<strong>Spill</strong> kan virke samlende i utviklingen av den flerkulturelle møteplassen<br />
<strong>Spill</strong> er en viktig og anerkjent del av barn og unges mediehverdag<br />
<strong>Spill</strong> er lesing – man må lese når man spiller, både teksten i spillet, grafikken<br />
og spillsystemet for å mestre spillet<br />
Ifølge stortingsmeldingen skal alle som jobber med barn og unge ha kunnskap<br />
om barn og unges mediebruk<br />
Ved å tilby dataspill som en del av <strong>bibliotek</strong>ets tilbud kan man vise en stor<br />
gruppe av <strong>bibliotek</strong>ets ikke-brukere at <strong>bibliotek</strong>ene kan være relevante i<br />
forhold til deres hverdag og interesser. Dermed kan man trekke en ny<br />
brukergruppe til <strong>bibliotek</strong>et og få dem til å komme tilbake<br />
Bakgrunnen for Dataspillmeldingen<br />
Med bakgrunn i stortingsmeldingene St.meld. nr. 23 (2008-2009) «Bibliotek:<br />
Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid» og St.meld. nr. 22<br />
(2006-2007) «Filmmeldingen», og etter innspill fra spillprodusentene i Norge, ønsket<br />
kulturdepartementet å følge opp kultursatsingen med en egen stortingsmelding<br />
knyttet til dataspill.<br />
Dataspillmarkedet er i dag dominert av utenlandske spill, og de gode norske spillene<br />
har lett for å forsvinne i mengden. Departementet ønsket å skape en livskraftig norsk<br />
spillbransje. De ønsket å øke kvaliteten og kompetansen knyttet til dataspill i<br />
kulturinstitusjonene og sørge for at barn og unge skulle få tilgang til gode norske spill,<br />
basert på norsk kultur og språk.<br />
Dette er et marked i vekst, og har allerede vokst seg større enn kinomarkedet. Det<br />
skjer en stadig teknologisk utvikling innen spillbransjen, samtidig som det er en egen<br />
3
kunstnerisk uttrykksform som skal vektlegges. Dataspill er i tillegg en kilde til både<br />
underholdning og læring.<br />
Tiltak som følge av meldingen<br />
På bakgrunn av «spillmeldingen» ble det i statsbudsjettet for 2011 besluttet å<br />
opprette en innkjøpsordning for dataspill i Norge. Det finnes i dag en tilskuddsordning<br />
til utvikling av dataspill, og en ordning for tilskudd til lansering av spill. Ordningen<br />
administreres av Norsk Filminstitutt, og er på 10 mill. i året til utvikling og 3 mill. til<br />
lansering. Denne ordningen er foreløpig liten sammenlignet med for eksempel<br />
tilskuddsordningen for film.<br />
Uavklarte spørsmål og debatter<br />
Voldsdebatt og kritikk mot dataspill<br />
Det har siden dataspillenes allmenne inntog på slutten av 1980-tallet, vært mye<br />
diskusjon rundt dataspill og dets påvirkning på barn og unge. Spesielt stormfulle har<br />
diskusjonene knyttet til voldselementer i spill vært. <strong>Spill</strong> som medium er interaktivt, og<br />
skiller seg fra for eksempel film ved å kreve at brukeren er aktiv deltager i handlingen<br />
for at noe skal skje. Derfor sier man ofte at vold i spill blir sterkere enn på film, fordi<br />
når man ser på film er man en passiv tilskuer, mens man som spiller selv må delta<br />
aktivt for å få volden til å skje.<br />
Ulike mediedebatter har pågått lenge, og man kan finne igjen mange av de samme<br />
argumentene som brukes mot dataspill hvis man ser på debatten mot vold i film. Alle<br />
nye medier skaper debatt, og alle blir sett på som mer kraftfulle enn forgjengeren, og<br />
spesielt farlige for barn og unge. Dersom vi ser på argumentene mot farge-TV-en da<br />
den kom, finner vi igjen det samme. Dette var noe nytt og farlig, som spesielt var<br />
skadelig for barn, og som var mer farlig enn svart/hvitt-TV.<br />
Dataspill knyttes også til flere sosiale problemer, som asosial atferd blant barn og<br />
unge, aggresjon og fedme ved at spilleren sitter stille for seg selv og spiller. Dette er<br />
viktige poenger som man må være klar over, men det er ikke den eneste siden av<br />
saken. For mange er dette et sosialt forum de kan beherske selv hvis de har<br />
problemer med å fungere i andre sosiale sammenhenger. Her kan de trene på<br />
sosiale ferdigheter som samarbeid med enkeltpersoner eller grupper, problemløsning<br />
og gruppeledelse for eksempel. Det er også et faktum at mange sitter sammen og<br />
spiller, og det satses stort på både rene sosiale spill som Buzz, SingStar og Guitar<br />
Hero, men også flerspiller-delen som lar spillerne samarbeide eller konkurrere via<br />
internett er ofte en sentral del av nyere dataspill.<br />
Opphavsrett<br />
Dataspill er definert som programvare, og kan ikke uten videre lånes ut i <strong>bibliotek</strong>ene.<br />
Fortsatt er ikke opphavsrettsspørsmålet avklart, og det må foreløpig gjøres en avtale<br />
direkte med produsentene for utlån og bruk av spill i <strong>bibliotek</strong>ene. I dag har<br />
4
Biblioteksentralen gjort avtaler med flere av produsentene, slik at alle spill som blir<br />
kjøpt gjennom deres nettbutikk er klarert til både bruk og utlån i <strong>bibliotek</strong>ene. Det vil<br />
si at det bare er spill som er kjøpt av dem som er klarert, man kan ikke kjøpe det<br />
samme spillet i en annen spillbutikk.<br />
5
Hva skal man velge<br />
6
Før man begynner<br />
I dette kapittelet kommer det en del informasjon og momenter man må ta stilling til før<br />
<strong>bibliotek</strong>et setter i gang satsingen.<br />
Når man har bestemt seg for å satse på spill i <strong>bibliotek</strong>et, er det noen spørsmål som<br />
må avklares. For det første må man bestemme seg for hva man vil gjøre.<br />
Skal man tilby dataspill til hjemlån<br />
Skal det være spillkonsoller tilgjengelig på <strong>bibliotek</strong>et<br />
Hva slags type spilling ser man da for seg<br />
Skal det være arrangementer eller faste spillstasjoner<br />
Hva slags type spill ønsker man å tilby<br />
Hjemlån eller bruk av spill i <strong>bibliotek</strong>et<br />
I tillegg til spørsmål knyttet til valg av eventuell spillkonsoll, må man vurdere om<br />
<strong>bibliotek</strong>et skal tilby spill til hjemlån. Mange <strong>bibliotek</strong> har lenge hatt PC-spill for<br />
hjemlån, med lignende låneregler som for filmer.<br />
Dersom man ønsker å tilby konsollspill til hjemlån, er det tre spillmaskiner fra tre ulike<br />
produsenter som vil være mest aktuelle:<br />
Sonys Playstation 3<br />
Microsofts Xbox 360<br />
Nintendo Wii<br />
Mer informasjon om de ulike konsollene, forskjeller og ulikheter finnes i kapittelet:<br />
«Utstyrspakker».<br />
Dersom man tar utgangspunkt i dataspill som et kulturelt uttrykk, og derfor et medium<br />
som <strong>bibliotek</strong>et skal tilby sine brukere, vil det være naturlig å tilby spill til utlån. Det er<br />
en del <strong>bibliotek</strong> som kun har PC-spill til hjemlån, og hvor konsollspill kan benyttes på<br />
spillmaskinene på <strong>bibliotek</strong>et. Dersom man ønsker å gjøre begge deler, kan det være<br />
lurt å enten ha flere eksemplarer, eller skille mellom spill til utlån og spill til bruk på<br />
<strong>bibliotek</strong>et slik at man er sikker på at det alltid finnes tilgjengelige spill for de som<br />
kommer og ønsker å benytte seg av tilbudet der.<br />
På grunn av prisen på spill, som ligger mellom 300 og 700 kroner, kan det være<br />
mange som ikke vil at spillene skal lånes med hjem. Ved å konsentrere seg om<br />
spilling på <strong>bibliotek</strong>et, blir dataspillene også et viktig element i <strong>bibliotek</strong>et som sosial<br />
møteplass.<br />
Her må man finne en løsning som passer det enkelte <strong>bibliotek</strong>, men en blanding av<br />
hjemlån og arrangementer eller spillstasjoner vil ofte være det beste.<br />
7
<strong>Spill</strong>konsoll eller PC<br />
Dersom man velger å tilby spilling på <strong>bibliotek</strong>et, velger de fleste å satse på<br />
spillkonsoller heller enn PC-er som spillmaskiner. De er lettere å håndtere og krever<br />
stort sett ingen installasjon av verken spill eller programvare. Det eneste man trenger<br />
er konsollen og en skjerm eller monitor. Så plugges ledningene inn og det er klart til å<br />
spille. Man trenger heller ingen kunnskaper om systemkrav knyttet til spillet, som<br />
man må på PC-spill. <strong>Spill</strong>ene trenger ikke å installeres, og det finnes ingen<br />
lisensnøkler som begrenser antall maskiner spillet kan installeres på.<br />
Dersom man velger å satse på PC-spill, er man avhengig av til en hver tid å ha en<br />
oppdatert PC som kan håndtere de nye spillene. Har man derimot kjøpt en konsoll,<br />
kan man bruke alle spill som er laget til den konsollen.<br />
Konsollene er billigere enn en datamaskin, og enklere å sette i gang for alle. Det<br />
eneste man må være nøye med, er sikringen av konsollene og spillkontrollene slik at<br />
de ikke blir stjålet.<br />
Merking av aldersgrenser og voldselementer på spill<br />
Alle spill som utgis i Norge har en PEGI-merking, og en aldersgrense. Denne<br />
merkingen sier noe om innholdet i spillet, og ikke noe om vanskelighetsgraden eller<br />
aldersnivået på spilleren knyttet til ferdigheter. Det betyr at et spill som har fått<br />
merkingen 3+ ikke nødvendigvis kan mestres av et barn på tre år, men at spillet ikke<br />
inneholder elementer som små barn ikke bør se. Eldre spillere trenger derfor ikke<br />
føle seg underlegne dersom de ikke mestrer et spill med lav aldersgrense.<br />
Både direkte og indirekte voldselementer, støtende språk og elementer av sex er<br />
med på å bestemme hvilken aldersgrense et spill skal få. I tillegg kan skrekkelementer<br />
i et spill bidra til høy aldersgrense. Hvordan spillene skal merkes varierer<br />
fra de ulike landene, men PEGI-merkingen som er på spill i Norge er en nordisk<br />
merking som er felles for de nordiske landene.<br />
Mange <strong>bibliotek</strong> velger å ikke ha spill med 18-årsgrense, for dermed å unngå<br />
debatten knyttet til vold i spill. Det som er viktig å huske på, er at det må ligge en<br />
kvalitetsvurdering bak valget av spill, på lik linje med annet materiale man har i<br />
<strong>bibliotek</strong>et. Det er laget mange gode spill som har aldersgrense 18 år, og dersom<br />
man konsekvent velger bort disse spillene kan man gå glipp av mange kvalitetsspill,<br />
for <strong>bibliotek</strong>ets eldre spillere.<br />
Som tidligere nevnt er det en mulighet å ha to «samlinger» av dataspill: én til hjemlån<br />
og en til bruk på <strong>bibliotek</strong>et. På den måten kan man også tilby spill med høyere<br />
aldersgrense eller med voldelig og krevende innhold til de eldre spillerne som vil låne<br />
det med seg hjem, samtidig som man kan ha familievennlige, sosiale og<br />
underholdende spill tilgjengelig på <strong>bibliotek</strong>et. Spesielt sports- og racingspill egner<br />
seg bra til spill på <strong>bibliotek</strong>et. Uansett hvor nøye man er med å overholde<br />
aldersgrensen ved utlån av spill til <strong>bibliotek</strong>ets konsoller, er det vanskelig å holde<br />
oversikt over andre som er tilskuere. Ved å ha egne spill som kun er til hjemlån, kan<br />
man ha et spennende tilbud av gode spill også til <strong>bibliotek</strong>ets voksne brukere.<br />
8
Sikring av utstyr<br />
Det er veldig viktig at alt utstyr som skal stå ute i <strong>bibliotek</strong>et er forsvarlig sikret, slik at<br />
det ikke kan fjernes. Spesielt PS3 kan være fristende å ta med seg, da dette er en<br />
populær og forholdsvis dyr maskin.<br />
Det finnes flere muligheter når det gjelder sikring:<br />
De fleste spillkonsollene har ovale<br />
sikkerhetslåsehull, i likhet med bærbare<br />
datamaskiner, som passer til såkalte<br />
Kensingtonlåser. Disse kan brukes til å feste<br />
konsollen til et bord, en hylle eller lignende<br />
Låsevaier som limes fast på konsollen, og som<br />
fester alle ledninger og kontroller sammen med<br />
selve maskinen<br />
Skap som kan låses – veldig viktig å huske god<br />
lufting, da det blir varmt rundt maskinene<br />
Egne spesialmøbler for de ulike konsollene, som<br />
de har i spillbutikker<br />
Utlån av hele konsollen, på lånekort hvor<br />
vedkommende er ansvarlig for maskinen til den leveres tilbake<br />
Hvilken variant man velger avhenger litt av hvor i <strong>bibliotek</strong>et utstyret skal stå, og hva<br />
man har tilgang på. Låsevaier er det som er enklest og mest vanlig, men den må<br />
festes godt, og ikke i et bordbein som er lett å løfte på.<br />
Husk at dersom håndkontrollen er koblet med ledning til maskinen, må denne også<br />
festes. Det følger med trådløse håndkontroller til de ulike konsollene i dag, så disse<br />
kan gjerne oppbevares i skranken og lånes ut på lik linje med selve spillet. På den<br />
måten er det en person som er ansvarlig for hver enkelt håndkontroll.<br />
Utlån av spill til spilling<br />
Når det gjelder utlån av selve spillet til bruk i <strong>bibliotek</strong>et, kan dette gjøres på ulike<br />
måter. Mange <strong>bibliotek</strong> oppbevarer spillene i skranken, og låner ut et og et spill mot<br />
lånekort til bruk i <strong>bibliotek</strong>et. Da oppbevares gjerne et tomt cover eller omslag ved<br />
spillkonsollen slik at lånerne kan se hva som finnes. Noen steder stilles de opp bak<br />
skranken, slik at brukeren kan se utvalget av spill der. Andre setter på et spill i<br />
konsollen, og bytter spill med jevne mellomrom, omtrent på samme måte som man<br />
gjør det i spillbutikker.<br />
Hvilken måte man velger avhenger litt av hvordan man har plassert konsollen. Med<br />
en konsoll som er innelåst i et skap, lignende de man bruker i butikker, kan det være<br />
enklest å ha et spill fast i konsollen til enhver tid, og så bytte jevnlig. Dersom<br />
spillkonsollen, og dermed også selve spillet, er åpent tilgjengelig for alle som går<br />
forbi, er det en fordel at ikke spillet sitter i konsollen når den ikke er i bruk.<br />
Uansett hvilken måte man velger, er det viktig at man har en som er ansvarlig for<br />
spillet og eventuelle håndkontroller, slik at de alltid blir levert tilbake, og man vet<br />
hvem man skal kontakte dersom de ikke blir det.<br />
9
Utlån av selve håndkontrollen kan som sagt skje på samme måte. Da er det lurt å ha<br />
en kontroll per spiller, slik at dersom det er to som ønsker å spille sammen, låner de<br />
(mot lånekort) en kontroll hver. På den måten har man oversikt over hvem som har<br />
ansvaret for de ulike delene, og man har en å kontakte dersom noe skulle bli borte.<br />
Her vil det være viktig å informere om at man er ansvarlig for kontrollen og spillet, slik<br />
at de ikke blir gitt videre til andre.<br />
Forslag til aktiviteter i <strong>bibliotek</strong>et<br />
Hvis <strong>bibliotek</strong>et ønsker å bruke dataspill som en del av sitt arbeid som en sosial<br />
møteplass, og man ser på spill som en viktig del av <strong>bibliotek</strong>ets samling, er det også<br />
naturlig å holde arrangementer. Disse kan gjerne sammenlignes med arrangementer<br />
vi holder knyttet til bokpresentasjoner, eller eventyrstunder. Eventyrstunder er sosiale<br />
sammenkomster med en egen verdi, disse er ikke avhengig av at brukerne som<br />
kommer låner med seg noe annet fra <strong>bibliotek</strong>et, det er selve arrangementet i seg<br />
selv som er verdifullt, det sosiale møtet som finner sted på <strong>bibliotek</strong>et. Det samme<br />
kan sies om en spillkveld.<br />
Dataspill er et medium som de fleste kjenner til, uavhengig av bakgrunn og kultur, og<br />
det er derfor noe som egner seg godt som utgangspunkt for sosiale møter og<br />
opplevelser, og kan derfor også bidra til å styrke <strong>bibliotek</strong>ets rolle som en flerkulturell<br />
møteplass.<br />
Det er flere muligheter når det gjelder spillarrangementer på et <strong>bibliotek</strong>:<br />
<strong>Spill</strong>kvelder eller spillnetter<br />
Turneringer med eller uten premier<br />
Faste spilldager hver uke eller måned<br />
<strong>Spill</strong>dag for seniorer<br />
Hvor mye jobb som legges i disse arrangementene, og hvilke ressurser som kreves<br />
av personale og utstyr avhenger av hvor avansert <strong>bibliotek</strong>et velger å være. Man kan<br />
få et fint spilltilbud ved å koble opp en Nintendo Wii til en TV-skjerm eller et lerret et<br />
sted med litt plass rundt, og så la <strong>bibliotek</strong>ets brukere fritt få benytte seg av tilbudet.<br />
Turneringer eller fri spilling<br />
Velger man å tilby et mer avansert arrangement, kan man for eksempel lage<br />
spillturneringer. Disse kan gjerne gjennomføres som en cup, hvor vinnerne går videre<br />
til en semifinale og en finale til slutt.<br />
Spesielt sportsspill er egnet til denne typen konkurranser, f. eks Fifa eller Wii sports<br />
med tennis eller bowling, men også andre spill kan brukes. Sosiale musikkspill som<br />
SingStar eller Guitar Hero kårer begge en vinner på slutten, og kan fint brukes. Her<br />
er det like morsomt for tilskuere som for deltagere.<br />
Når det gjelder deltagerne på disse arrangementene, kan man velge å ha dem åpent<br />
for alle, eller å sette en aldersbegrensning. Her er det prosjekter som viser<br />
mulighetene for aktiviteter rettet mot både eldre og de aller minste i <strong>bibliotek</strong>er i dag.<br />
10
Tid og sted<br />
For å beholde fokuset på det sosiale møteplassaspektet ved spillarrangementer, er<br />
det et poeng å holde disse i <strong>bibliotek</strong>ets egne lokaler. Dermed synliggjør man også<br />
for deltagerne og andre av <strong>bibliotek</strong>ets brukere at dette er i <strong>bibliotek</strong>ets regi. Man<br />
ønsker jo at både spillere og andre brukere skal være klar over at dette er et av<br />
<strong>bibliotek</strong>ets mange tilbud, og det er en fare for at dette forsvinner dersom<br />
arrangementet avholdes andre steder. Bibliotek som har plass og mulighet til det, bør<br />
derfor vurdere om spillkvelder, turneringer eller andre arrangementer kan holdes i<br />
<strong>bibliotek</strong>ets lokaler.<br />
Er det snakk om et relativt enkelt arrangement, for eksempel en spillkveld med én<br />
turnering eller fri spilling på storskjerm som er åpen for alle, kan dette gjerne<br />
arrangeres i den ordinære åpningstiden. På den måten inkluderer man<br />
arrangementet i <strong>bibliotek</strong>ets daglige liv, samtidig som man må opplyse om at nå skjer<br />
det noe spesielt. Dermed kan andre som kanskje ikke selv spiller, eller som ikke har<br />
fått med seg at det skal skje et arrangement, få anledning til å delta. Dette er<br />
selvfølgelig avhengig av hva slags lokaler man har, hva slags arrangement man<br />
velger og hvem målgruppen er. <strong>Spill</strong>kveld for ungdommer med påmelding og et<br />
avgrenset antall deltagere, bør holdes utenfor åpningstid. Alt fokus blir dermed på<br />
spillkvelden og arrangementene som skal foregå der.<br />
11
Utstyrspakker<br />
12
Hva slags utstyr trenger man<br />
Type konsoller<br />
For bruk i <strong>bibliotek</strong>et er det nok mest aktuelt å ha en konsoll som kobles til en skjerm,<br />
fremfor en håndholdt spillmaskin, hvis man først har valgt bort PC. Det er i dag tre<br />
konsoller på markedet som er aktuelle:<br />
Sonys Playstation 3 – (PS3)<br />
Microsofts Xbox 360<br />
Nintendo Wii<br />
Felles for disse konsollene er at de skal kobles opp til en skjerm, TV eller annen<br />
monitor, og kan brukes av en eller flere spillere. De kan alle kobles til internett for<br />
online-spilling dersom det er ønskelig, men dette er ikke nødvendig. På Xbox må<br />
man ha et abonnement som koster 500 kroner i året dersom man ønsker å spille på<br />
nettet, men dette er gratis på PS3 og Wii.<br />
Når man skal velge konsoll, er det flere ting å ta hensyn til:<br />
pris<br />
tilkoblingsmuligheter<br />
spillvalg<br />
Det er store prisvariasjoner mellom de ulike konsollene. Det finnes også forskjellige<br />
utgaver av de ulike konsollene som gir utslag i pris. PS3 er generelt dyrere enn de<br />
andre to, og Wii er stort sett den billigste varianten:<br />
Playstation 3 – fra ca 2500,-<br />
Xbox 360 – fra ca 1800,-<br />
Nintendo Wii – fra ca 1600,-<br />
Hva konsollen skal brukes til, blir ofte avgjørende. Dersom man først og fremst vil ha<br />
muligheten til å arrangere spillkvelder eller andre spillarrangementer for flere spillere,<br />
trenger man en maskin som har spill som egner seg for sosial spilling, gjerne med et<br />
stort utvalg barne- og familievennlige spill. Her er det Nintendo Wii som utpeker seg,<br />
med sitt fokus på bevegelse og sosial spilling.<br />
Dersom spillkonsollen skal være en spillstasjon på <strong>bibliotek</strong>et, og kunne brukes til<br />
daglig av én eller flere spillere, på samme måte som vanlige PC-er, kan det lønne<br />
seg å velge enten Sonys Playstation 3 eller Microsofts Xbox 360, som i større grad er<br />
beregnet på spilling alene (eller sammen med andre) på en liten skjerm.<br />
13
Playstation 3<br />
Playstation 3 (PS3) er den tredje utgaven av Sonys<br />
Playstation, og kan brukes til å se på DVD og Blu Rayfilmer<br />
i tillegg til å spille på.<br />
PS3 er rettet inn mot et litt eldre publikum enn de to andre<br />
konsollene, og regnes derfor ofte for å være litt kulere. Har mange sosiale<br />
kunnskapsspill og musikkspill, og egner seg fint for hele familien.<br />
Man må opprette en bruker for å spille på PS3. Dette må være en masterkonto med<br />
full tilgang. Deretter kan man opprette en «publikumsbruker» med begrenset tilgang<br />
som passer i <strong>bibliotek</strong>et.<br />
Dersom man velger å satse på Playstation 3, trenger man:<br />
<strong>Spill</strong>konsoll<br />
Skjerm eller lerret og projektor<br />
Håndkontroller – en følger med i pakken<br />
Ledninger for tilkobling – følger med tilkobling med SCART-overgang<br />
Playstation 3-spill – må kjøpes separat<br />
PS3-konsoll:<br />
Det finnes mange ulike størrelser på harddisken i PS3-konsollen, og flere forhandlere<br />
som selger dem. For et <strong>bibliotek</strong> trenger man ikke å kjøpe en modell med stor<br />
harddisk, da man ikke er avhengig av hverken at det er plass til å lagre mange spill,<br />
eller bilde-, film- og musikksamling.<br />
Skjermtilkobling:<br />
Playstation 3 kan enkelt kobles til en TV eller en projektor med de kablene som følger<br />
med i pakken. I tillegg kan man bruke en HDMI-kabel for å få bedre bilde. Dersom<br />
man velger en HDMI-kabel, kan man koble konsollen til alle skjermer som har den<br />
inngangen. Stort sett er det enklest med en TV til PS3 for vanlig spilling.<br />
Håndkontroller:<br />
Når man kjøper en PS3, følger det med en håndkontroll i<br />
pakken. Denne kontrollen er trådløs, og må lades opp med den<br />
medfølgende laderen. Det kan fort bli litt kjedelig og bare kunne<br />
spille en om gangen, og det er derfor lurt å kjøpe en kontroll<br />
ekstra. Disse koster stort sett rundt 500 kroner. Det finnes også<br />
mange uoriginale kontroller som er litt billigere.<br />
I 2010 kom Playstation Move, en ny type bevegelsesbaserte<br />
spill og kontroller. Kontrollene kobles sammen med et<br />
webkamera som plasseres ved skjermen. Dette er en spillform<br />
som krever mye plass, men som tilbyr en del av de samme<br />
mulighetene for fysisk aktive og sosiale spill som Nintendo Wii,<br />
for eksempel sportsspill.<br />
14
Xbox 360<br />
Microsofts Xbox 360 er den største konkurrenten til Playstation, da<br />
de er mest like hverandre. Xbox 360 er oppfølgeren til Xbox, og den<br />
av de tre maskinene som har vært lengst på markedet. Dette betyr at<br />
det er den konsollen som det finnes flest spill til, men og at den ikke<br />
blir sett på som like kul lenger. Konsollen er robust og tåler mye, og<br />
egner seg derfor godt til bruk i <strong>bibliotek</strong>. Xbox360 finnes i flere<br />
versjoner, med ulik harddiskstørrelse, og dermed også ulik pris. Den kan kobles til en<br />
PC-skjerm hvis man kjøper en egen ledning.<br />
De eldre modellene har hatt en tendens til å gå i stykker ved mye bruk, men med de<br />
nye slim-modellene som har kommet de siste årene har både støynivå og<br />
strømforbruk gått ned, samtidig som en del feil har blitt rettet opp.<br />
Hvis man velger å satse på Microsofts Xbox 360, trenger man:<br />
<strong>Spill</strong>konsoll<br />
Skjerm eller lerret og projektor<br />
Håndkontroller – en følger med<br />
Xbox-360 spill – må kjøpes separat<br />
Ledninger for tilkobling – følger med tilkobling med SCART-overgang<br />
<strong>Spill</strong>konsoll:<br />
Xbox 360 finnes i ulike størrelser, både med og uten harddisk.<br />
For <strong>bibliotek</strong>sbruk, passer den uten eller med liten harddisk best. Harddisken brukes<br />
vanligvis til å lagre framgangen på spill eller til å lagre spill du har kjøpt på nettet.<br />
Skjermtilkobling:<br />
Med konsollen følger det med en ledning med SCART-overgang som kan kobles til<br />
TV. Man kan også kjøpe en VGA HD-kabel for å koble spillkonsollen til en PCskjerm,<br />
og mange <strong>bibliotek</strong> har ofte tilgang på en gammel PC-skjerm gjennom<br />
kommunen. HDMI-utgang finnes også på denne konsollen.<br />
Håndkontroller:<br />
Det følger med en trådløs håndkontroll. Det lønner seg å kjøpe flere,<br />
slik at man i hvert fall har to kontroller til hver konsoll. Til Xbox finnes<br />
det håndkontroller både med og uten ledning. Den uten ledning er mest<br />
vanlig og anbefales. I motsetning til PS3 bruker disse kontrollene<br />
vanlige AA-batterier. Man kan kjøpe oppladbare batterier og<br />
ladestasjon hvis man ønsker.<br />
Xbox360 har også utviklet et spillesystem basert på bevegelse, i likhet med PS3 og<br />
Wii. Kinect kom høsten 2010, og her bruker man hele kroppen når man spiller, helt<br />
uavhengig av kontroller. Man kobler en spillsensor med kamera og mikrofon til<br />
konsollen og plasserer denne over eller under skjermen. I likhet med de andre<br />
bevegelsesbaserte spilltypene, krever Kinect mye plass. Dette<br />
kan spilles av 1-2 spillere samtidig, man kan selvfølgelig være<br />
flere som spiller, men da i tur og orden. Andre konsoller har<br />
mulighet for flere spillere samtidig.<br />
15
Nintendo Wii<br />
Nintendo sin nyeste konsoll heter Wii. Nintendo har utgitt mange<br />
ulike spillkonsoller, fra de første som kom på 1980-tallet og frem<br />
til i dag.<br />
Wii skiller seg markant ut fra både Nintendo sine tidligere maskiner og de<br />
konkurrerende spillkonsollene ved at man spiller ved hjelp av bevegelseskontroller og<br />
ikke gjennom å trykke på knapper. Dette har ført til en ny gruppe spillere og<br />
målgrupper som vanligvis ikke pleier å spille dataspill. Wii er en sosial spillmaskin, og<br />
brukes gjerne som en sosial aktivitet ettersom man kan spille flere personer samtidig.<br />
De andre systemene har siden kommet med sine egne varianter av dette, men det er<br />
fremdeles bare Wii som har denne bevegelsesbaserte styringsformen som sin<br />
hovedform for spilling.<br />
Grafikken og spillene til Wii er i stor grad rettet mot barn, og de har beholdt Nintendo<br />
sin karakteristiske tegneseriestil på mange av spillene.<br />
Nintendo Wii legger først og fremst opp til sosial spilling, og er derfor spesielt godt<br />
egnet til bruk på <strong>bibliotek</strong>et, men ettersom de andre konsollene også har kommet<br />
med sine egne versjoner av bevegelsesstyrt spilling, blir denne forskjellen/fordelen<br />
mindre. Likevel tilbyr Wii en rekke spill som passer for barn og for arrangementer i<br />
<strong>bibliotek</strong>et som enda ikke finnes på de andre konsollene. Utfordringen er at avtalene<br />
ikke har kommet så langt med Nintendo når det gjelder utlån og bruk i <strong>bibliotek</strong>et som<br />
det har med mange andre produsenter.<br />
Hvis man velger å satse på Nintendo Wii, trenger man:<br />
<strong>Spill</strong>konsoll<br />
Skjerm eller lerret og projektor<br />
To ulike håndkontroller – følger med i pakken<br />
Sensor-bar – følger med<br />
Wii-spill – Ett spill følger vanligvis med i pakken<br />
Ledninger for tilkobling – standard tilkobling med SCART følger med<br />
<strong>Spill</strong>konsoll:<br />
Nintendo Wii finnes i flere utgaver, men det eneste som skiller dem er stort sett<br />
fargen og hvilket spill som følger med i pakken.<br />
Skjermtilkobling:<br />
Med konsollen følger det med en ledning med SCART-overgang som kan kobles til<br />
TV eller til en projektor. HDMI-kabel kan kjøpes utenom.<br />
Wii krever litt plass når man spiller, ettersom man bruker hele kroppen, og den egner<br />
seg spesielt godt på storskjerm med lerret og projektor. En stor TV-skjerm fungerer<br />
også, mens en liten PC-monitor fort kan bli for liten slik at man ikke får utnyttet<br />
spillets egenart og muligheter.<br />
16
Håndkontroller:<br />
Når man kjøper maskinen følger det med to ulike håndkontroller for én person. Det er<br />
en Wii remote som minner om en fjernkontroll, og en nunchuck, som minner om en<br />
joystick. Begge kontrollene skal kun benyttes samtidig i noen spill, og da spesielt i<br />
boksing eller bueskyting, hvor man trenger to hender for å spille. Her lønner det seg<br />
å kjøpe flere kontroller slik at mange kan spille samtidig. I noen spill kan flere<br />
deltagere dele på samme kontroll, for eksempel bowling.<br />
Det er mulig å kjøpe egne kontroller til de ulike spillene, som tennisracketter,<br />
golfkøller og ratt til bilspill, men enkelte spill krever en tradisjonell håndkontroller som<br />
man kan kjøpe ved siden av.<br />
Wii remote<br />
Nunchuck<br />
17
Forslag til spill<br />
Når det gjelder hvilke spill som egner seg for <strong>bibliotek</strong>et, blir det foreløpig litt<br />
begrenset ettersom det ikke er alle spillprodusenter som vil la <strong>bibliotek</strong>et bruke deres<br />
spill og vi derfor må forholde oss til det som selges i nettbutikken til<br />
Biblioteksentralen.<br />
<strong>Spill</strong> deles ofte inn i ulike sjangere, men det er stor uenighet i hvordan disse<br />
sjangrene skal være. Selv ikke de forskjellige utsalgsstedene bruker de samme<br />
betegnelsene. Det er likevel noen betegnelser som er like: actionspill,<br />
adventure/eventyrspill, sportsspill, racingspill, strategispill og sosiale spill er begreper<br />
som er vanlig å bruke. I tillegg finnes det rollespill, onlinespill, kunnskapsspill og en<br />
hel del andre sjangerbetegnelser som beskriver enten innholdet, spillerens<br />
ferdigheter, spillets oppbygging eller andre sider ved spillet. Dette gjør det vanskelig<br />
å orientere seg i spillverdenen.<br />
Her er det tatt utgangspunkt i de fem vanligste betegnelsene ved anbefaling av spill<br />
til <strong>bibliotek</strong>et. Igjen er det viktig å huske på at det er mange andre spill som<br />
<strong>bibliotek</strong>et absolutt burde hatt, men som dessverre er utilgjengelig på grunn av<br />
opphavsrettsdebatten.<br />
Barne- og familiespill<br />
Dette er spill som egner seg både til hjemlån, og til spilling på <strong>bibliotek</strong>et.<br />
3 – 6 år<br />
Josefine-serien (PC). Her finnes blant annet Josefine Skolehjelp, med spill av<br />
ulike vanskelighetsgrader, temaer og aldersnivå<br />
Sofie (PC) – Josefines lillesøster, er lek-og-lær-spill beregnet på de minste<br />
barna, med ulike temaer i spillene<br />
Knerten (PC)<br />
Labbe Langøre (Lek-og-Lær) (PC)<br />
Fra 6 år<br />
Josefine (PC)<br />
Knerten<br />
Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels forbannelse<br />
Hest og Ponni (PC)<br />
Hugo (PC) – eventyrspill for barn fra 7 år<br />
Toy Story 3 (PC/PS3/Xbox/Wii)<br />
Englekræsj (PC)<br />
Labbe Langøre (Lek-og-Lær) (PC)<br />
LEGO-spillene (PS3/XBOX360/WII) – morsomme spill basert på kjente filmer<br />
eller bøker, laget med de velkjente figurene og klossene fra LEGO. Finnes<br />
med blant annet Harry Potter, Indiana Jones og Batman<br />
Dagens helt – Thomas og vennene hans (Wii)<br />
18
Ungdom/voksne<br />
Action:<br />
Dead Rising (PC/PS3/Xbox)<br />
Call of duty-serien (PS3/Xbox)<br />
Assassins Creed (PC/PS3/Xbox)<br />
Alan Wake (Xbox)<br />
Vanquish (PS3/Xbox)<br />
Fallout New Vegas (PC/PS3/Xbox)<br />
Bioshock (PC/PS3/Xbox)<br />
Eventyrspill:<br />
Fable II eller III (Xbox)<br />
LEGO Harry Potter (PS3/Xbox)<br />
LEGO Indiana Jones (PS3/Xbox)<br />
Global conflicts: Palestine (PC)<br />
Epic Mickey (Wii)<br />
Megamind<br />
Sport og racing:<br />
Fifa 11 (PC/PS3/Xbox/Wii)<br />
Need for speed (PC/PS3/Xbox/Wii)<br />
Sonic & Sega All-star racing<br />
Pro evolution soccer (PC/PS3/Xbxo/Wii)<br />
Egner seg for hjemlån<br />
Egner seg for hjemlån<br />
Egner seg for hjemlån<br />
Egner seg for hjemlån<br />
Egner seg for hjemlån<br />
Egner seg for hjemlån<br />
Egner seg for hjemlån<br />
Egner seg for hjemlån/<strong>bibliotek</strong><br />
Egner seg for hjemlån/<strong>bibliotek</strong><br />
Egner seg for hjemlån/<strong>bibliotek</strong><br />
Egner seg for hjemlån<br />
Egner seg for hjemlån/<strong>bibliotek</strong><br />
Egner seg for hjemlån/<strong>bibliotek</strong><br />
Egner seg for hjemlån/<strong>bibliotek</strong><br />
Egner seg for hjemlån/<strong>bibliotek</strong><br />
Egner seg for hjemlån/<strong>bibliotek</strong><br />
Egner seg for hjemlån/<strong>bibliotek</strong><br />
Sosiale spill:<br />
Guitar Hero (PS3/Xbox/Wii)<br />
(krever gitar-kontroller)<br />
Rockband (PS3/Xbox/Wii)<br />
(krever instrument-kontroller)<br />
Family party (Wii)<br />
Egner seg for <strong>bibliotek</strong><br />
Egner seg for <strong>bibliotek</strong><br />
Egner seg for <strong>bibliotek</strong><br />
Strategispill:<br />
Civilization VI (PC og MAC)<br />
Egner seg for hjemlån<br />
<strong>Spill</strong> som passer til språkopplæring:<br />
Det finnes en god del spill som er laget for å forbedre språkkunnskapene hos<br />
fremmedspråklige i Norge, men størstedelen av disse er nettbaserte, og ligger gjerne<br />
på nettsidene til ulike språkopplæringssider eller språkkursbøker.<br />
Når det gjelder norskopplæring til barn, finnes det egne lek-og-lær-spill. Disse kan<br />
selvfølgelig også brukes av voksne som vil lære norsk<br />
Josefine<br />
Sofie<br />
Labbe Langøre<br />
19
Hvor kan man finne mer informasjon<br />
Nettsider<br />
Det er mange nettsider som er viet spill, og her kan man finne mer informasjon både<br />
om spill som medium, ulike sjangere og spillteknikk, historikk og mye mer.<br />
www.nordicgameday.com - tidligere www.spilldag.no/spillguide. Dette er<br />
en spillopplæringsguide skrevet spesielt for <strong>bibliotek</strong>arer som har kommet<br />
etter Nordisk spilldag i 2010 – med historikk, sjanger, spillmarkedet i<br />
Norge, hvem som spiller og ikke minst forslag til spill<br />
www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/Tema/Dataspill/ - Medietilsynet har en<br />
egen side om trygg bruk av dataspill, med informasjon om blant annet<br />
aldersmerking – PEGI, problematisk bruk av spill, samt en presentasjon av<br />
forskning og litteratur om emnet<br />
www.pegi.info – den offisielle nettsiden om aldersmerking av dataspill i<br />
Europa – Pan-European Game Information<br />
Bøker og blader<br />
«Gamers… in the library : the why, what and how of videogame tournaments<br />
for all ages» – av Eli Neiburger fra 2007 forteller om hvorfor man skal ha spill i<br />
<strong>bibliotek</strong>et, og kommer med mange gode tips til arrangementer og aktiviteter<br />
«Game reactor» – eget magasin for spillinteresserte, med anmeldelser og<br />
artikler om spill<br />
<strong>Spill</strong>anmeldelser<br />
Les mer om spill – ulike nettsider hvor man kan lese om spillanmeldelser, se trailere<br />
og demoer, og generelt orientere seg om hva som finnes av spill på fylkes<strong>bibliotek</strong>ets<br />
nettsider.<br />
www.oppland.org/Fag-og-tjenester/Fylkes<strong>bibliotek</strong>et/<strong>Spill</strong>-i-<strong>bibliotek</strong>et/ -<br />
portal for spillanmeldelser fra andre nettsider og blogger<br />
20