Regional planstrategi - Kunnskapsgrunnlaget - Troms fylkeskommune

Bjarkøy
Torsken
Berg
Tranøy
Dyrøy
Lenvik
Salangen
Harstad Ibestad
Lavangen
Gratangen
Kvæfjord
Skånland
Sørreisa
Tromsø
Bardu
Karlsøy
Balsfjord
Målselv
Lyngen
Skjervøy
Storfjord
Kåfjord
Nordreisa
Kvænangen
regional
planstrategi
Kunnskapsgrunnlaget
MÅL
VISJON
PROGRAM
HANDLINGSPLAN
REGLEMENT
ELEVRÅDET

Kunnskapsgrunnlag for Troms
1

Innhold
1. INNLEDNING ................................................................................................................... 9
Regional planstrategi for Troms ............................................................................................. 9
Nasjonale forventninger ......................................................................................................... 9
Regional utvikling ................................................................................................................ 10
Troms i lys av Nordområdeperspektivet .............................................................................. 10
Hva gjør Troms i forhold til den nye interessen ............................................................. 11
Utviklingstrekk med muligheter og utfordringer ............................................................. 11
2. DEMOGRAFI .................................................................................................................. 13
Befolkningsutvikling i Troms .............................................................................................. 13
Sør-Troms ......................................................................................................................... 14
Midt-Troms ...................................................................................................................... 14
Tromsøregionen ............................................................................................................... 14
Nord-Troms ...................................................................................................................... 15
Befolkningssammensetning og utvikling ............................................................................. 17
”Gjennomtrekk” - mobilitet ............................................................................................. 21
Innvandring .......................................................................................................................... 21
3. FOLKEHELSE OG LEVEKÅR ...................................................................................... 23
Sosial ulikhet i helse ............................................................................................................. 23
Helse ..................................................................................................................................... 24
Levealder .......................................................................................................................... 24
Psykiske lidelser ............................................................................................................... 25
Overvekt, fedme og diabetes ............................................................................................ 25
Tannhelse ......................................................................................................................... 26
Ungdoms helse ................................................................................................................. 26
Samisk helse ..................................................................................................................... 27
Levekår og sosiale forhold ................................................................................................... 27
Inntekt, sosialhjelp og søknad om kommunal bolig ......................................................... 27
Sykefravær ....................................................................................................................... 27
Uføretrygd ........................................................................................................................ 28
Arbeidsledighet ................................................................................................................ 28
Utdanning ......................................................................................................................... 28
Barnevern ......................................................................................................................... 29
Levevaner ............................................................................................................................. 29
Fysisk aktivitet ................................................................................................................. 29
Tilrettelegging for fysisk aktivitet .................................................................................... 29
Kosthold ........................................................................................................................... 30
5

Tobakk .............................................................................................................................. 30
Rusmidler ......................................................................................................................... 30
Deltakelse, universell utforming og sosialt nettverk ............................................................ 31
Skader og ulykker ................................................................................................................. 31
Folkehelse- og levekårsutfordringer i Troms ....................................................................... 32
4. KLIMA, ENERGI OG RESSURSFORVALTNING ...................................................... 33
Klima og energi .................................................................................................................... 33
Utslipp av klimagasser i Troms ........................................................................................ 33
Energibruk i Troms .......................................................................................................... 34
Fornybar energi ................................................................................................................ 35
Klimatilpasning ................................................................................................................ 36
Naturforvaltning og forurensing ........................................................................................... 38
Innlandsfisk og vilt ........................................................................................................... 38
Vann og vassdragsnatur ....................................................................................................... 39
Forurensning av vann ....................................................................................................... 40
5. AREALFORVALTNING, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER ................................. 42
Arealknapphet og arealutfordringer ..................................................................................... 42
Arealformål .......................................................................................................................... 43
Jordbruk ............................................................................................................................ 43
Skogbruk .......................................................................................................................... 44
Reindrift ........................................................................................................................... 44
Forsvar .............................................................................................................................. 44
Forretningsarealer ............................................................................................................. 45
Kulturminner .................................................................................................................... 45
Landskap og arealbruk ..................................................................................................... 46
Det bygde landskapet og offentlige rom .......................................................................... 46
Strand- og kystsone .......................................................................................................... 47
Friluftslivsområder ............................................................................................................... 49
Kartlegging og sikring av friluftsområder ........................................................................ 49
Naturområder ....................................................................................................................... 50
Nasjonalparker og landskapsvernområder ....................................................................... 50
Inngrepsfrie naturområder (INON) .................................................................................. 50
6. NÆRING OG SYSSELSETTING ................................................................................... 52
Forsvarets tilstedeværelse i Troms ....................................................................................... 52
Faktatall - sysselsetting og arbeidsmarked i Troms ............................................................. 53
Sysselsetting ..................................................................................................................... 53
Sysselsetting i primærnæringene og offentlig tjenesteyting ............................................ 54
6

Næringstetthet .................................................................................................................. 54
Kvinnelige og mannlige selvstendig næringsdrivende ..................................................... 55
Nyetableringer og nyetableringsrater ............................................................................... 55
Sysselsatte i nye foretak ................................................................................................... 55
KIFT-andeler av sysselsettingen i kommunene ............................................................... 56
Arbeidsmarkedet i Troms ..................................................................................................... 56
Yrkesdeltakelse ................................................................................................................ 56
Flere eldre i arbeidsstyrken og uførepensjonister ............................................................ 56
Pendling ............................................................................................................................ 56
Næringene i Troms ............................................................................................................... 57
Generelle utfordringer for alle næringer .......................................................................... 57
Innovasjonsinfrastruktur ................................................................................................... 58
Landbruk .......................................................................................................................... 58
Reindrift ........................................................................................................................... 59
Skogbruk .......................................................................................................................... 60
Fiskerinæringen ................................................................................................................ 60
Fiskeriene ......................................................................................................................... 61
Fiskeindustri ..................................................................................................................... 61
Havbruk ............................................................................................................................ 62
Reiselivsnæringen ............................................................................................................ 63
Mineraler .......................................................................................................................... 64
Petroleum ......................................................................................................................... 64
Bioteknologi ..................................................................................................................... 66
Kulturnæring .................................................................................................................... 66
7. UTDANNING, FORSKNING OG INNOVASJON ........................................................ 68
Dagens utdanningsnivå ........................................................................................................ 68
Grunnopplæringen ................................................................................................................ 69
Tilpasset opplæring og spesialundervisning .................................................................... 69
Gjennomføring i videregående opplæring ........................................................................ 70
Læreplasser ....................................................................................................................... 71
Fagskoleutdanning ............................................................................................................... 72
Internasjonalisering .............................................................................................................. 73
Entreprenørskap i utdanningen ............................................................................................. 74
Høyere utdanning i Troms. ................................................................................................... 74
Forskningsdrevet innovasjon og utvikling ........................................................................... 76
Tannhelsetjensetens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN)........................................ 77
8. KULTUR .......................................................................................................................... 78
7

Møteplasser .......................................................................................................................... 80
Anlegg for idrett og fysisk aktivitet ................................................................................. 80
Kunst- og kulturinstitusjoner ............................................................................................ 80
Bibliotek ........................................................................................................................... 81
Idretts- og kulturarrangementer ........................................................................................ 82
Frivillighet og deltakelse ...................................................................................................... 83
Kompetansebehovet ............................................................................................................. 85
9. SAMFERDSEL ................................................................................................................ 87
Innledning ............................................................................................................................. 87
Infrastrukturutfordringer i Nordområdet .............................................................................. 87
Regional utvikling - samferdselsutfordringer ...................................................................... 88
Reisevaner og byutfordringer ............................................................................................... 88
Utfordringer – byer i Troms ............................................................................................. 89
Kollektivtransport ................................................................................................................. 89
Passasjerutvikling ............................................................................................................. 90
Rutetilbud ......................................................................................................................... 90
Kollektivtransport og Reiseliv ......................................................................................... 90
Utfordringer og muligheter for kollektivtilbudet i Troms ................................................ 90
Infrastruktur .......................................................................................................................... 91
Trafikksikkerhet: Ulykkesbildet og utvikling .................................................................. 91
Rassikring - utfordringer .................................................................................................. 92
Riksveg - utfordringer ...................................................................................................... 92
Fylkesveg - utfordringer ................................................................................................... 92
Gang- og sykkel ............................................................................................................... 93
Luftfart ................................................................................................................................. 93
Sjøfart - havn og farled ......................................................................................................... 94
Utfordringer ...................................................................................................................... 94
Jernbane ................................................................................................................................ 95
Utfordringer ...................................................................................................................... 95
Vedlegg 1 Kapitelvis kildeoversikt ...................................................................................... 96
Vedlegg 2 Figurliste ........................................................................................................... 102
8

1. INNLEDNING
I dette dokumentet presenteres kunnskapsgrunnlaget til den regionale planstrategien for
Troms. Det redegjøres for nåsituasjonen, viktige utviklingstrekk, samt muligheter og
utfordringer i Troms innenfor flere ulike områder fordelt på ni kapitler; demografi; folkehelse
og levekår; klima, energi og ressursforvaltning; arealforvaltning, natur- og friluftsområder;
næring og sysselsetting; utdanning, forskning og innovasjon; kultur; og samferdsel.
Dokumentet danner grunnlaget for utarbeiding av den regionale planstrategien for Troms.
Regional planstrategi er det nye overordna styringsdokumentet på fylkeskommunalt nivå, og
det eneste som skal godkjennes av Kongen.
Regional planstrategi for Troms
Regional planstrategi er ikke et plandokument, men et verktøy for å ta stilling til hvilke
regionale planspørsmål som det nyvalgte fylkestinget i Troms ser som viktig å arbeide med.
Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvilke planer som skal
utarbeides i Troms i denne fireårsperioden.
Hensikten med regional planstrategi er at den skal fremme helhetlig regional utvikling og
gjøre planleggingen mer forpliktende og målrettet. Med utgangspunkt i foreliggende
kunnskapsgrunnlag skal det gjennom arbeidet med regional planstrategi stimuleres til en
politisk debatt om hva som er viktige utfordringer og utviklingsmuligheter, og hva som bør
prioriteres for å få til den utviklingen som ønskes i Troms fylke. Regional planstrategi har
også som hensikt å legge til rette for et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunen,
kommunene, regional stat samt berørte organisasjoner og institusjoner aktører ved at de ulike
aktørene deltar i å prioritere hvilke planer som er nødvendig å utarbeide, og fastsetter hvem
som deltar i samarbeidet om å utarbeide planene.
Nasjonale forventninger
Et utgangspunkt for utarbeidelse av den regionale planstrategien og kunnskapsgrunnlaget er
de nasjonale forventningene til kommunal og regional planlegging som forelå 24. juni 2011.
De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er
viktig at fylkeskommunene og kommunene fokuserer på i planleggingen i den kommende
perioden for å bidra til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk.
Forventningsdokumentet omfatter seks hovedtema:
Klima og energi
By- og tettstedsutvikling
Samferdsel og infrastruktur
Verdiskapning og næringsutvikling
Natur, kulturmiljø og landskap
Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø
Utarbeidelse av regional planstrategi innebærer en arena for dialog og samhandling mellom
flere aktører om utfordringer og gjensidige forventninger. I tillegg til nasjonale forventninger
er derfor lokal erfaring og kunnskap av avgjørende betydning for å komme fram til en felles
9

forståelse og enighet om hva som er hovedutfordringene i fylket, og hvilke ufordringer som
bør prioriteres. I Troms ser man viktigheten av å fremheve betydningen av Troms fylkes
beliggenhet i nord – sett i lys av Nordområdesatsingen.
Regional utvikling
Regional utvikling er samfunnsbygging i bred forstand. Til grunn for utvikling ligger et
dynamisk samspill mellom det som skjer i sivilsamfunnet, det som skjer i den politiske sfære,
i kunnskaps- og kompetansesystemene og i næringslivet. Befolkningens helse er blant
samfunnets viktigste ressurs, og folkehelseutviklingen er sentralt. Utviklingen av næringer er
ofte avhengig av et tett samspill med politiske og offentlige systemer, men også at
lokalsamfunnene de opererer i har tilstrekkelig med ressurser i form av gode tilbud (fra vugge
til grav) og sosiale trivselsmekanismer eksempelvis stimulering av frivillig sektor.
Forsknings- og utdanningssystemene er også en svært viktig aktør, både som tilbyder av
kompetanse, men også som partner i utviklingsprosessene. Det er koplingen mellom de ulike
samfunnsaktørene, næring, politikk, forskning/utdanning, kultur og sivilsamfunn, som danner
grunnlaget for regionale innovasjonssystemer og det er derfor viktig å fokusere på helheten i
den regionale utviklingen.
Troms i lys av Nordområdeperspektivet
Troms har en sentral geografisk beliggenhet i nordområdene, en del av verden som i senere år
har fått økt oppmerksomhet grunnet store energi og marine ressurser, klimaendringer og derav
muligheter for økt økonomisk aktivitet. Stikkord her er energiutnyttelse, fiskeri, forskning og
skipsfart.
Utviklingen i den geopolitiske situasjonen, der spenningsfeltene i nord er svekket etter
avslutningen av den kalde krigen har åpnet opp for økt økonomisk aktivitet i nordområdene
og tettere samarbeid på tvers av landegrensene. Den historiske avklaringen av delelinjen i
Barentshavet og Polhavet mellom Norge og Russland, som trådte i kraft i juli 2011, er den
siste i rekken av politiske tilnærminger som har bedret forholdet mellom Norge og vårt store
naboland i øst. Samtidig har nye teknologiske løsninger og til en viss grad klimaendringer
åpnet for en større grad av ressursutnyttelse, også i nye deler av nordområdene.
Regjeringen Stoltenberg ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsningsområde
i årene fremover. Det overordnede målet med nordområdesatsningen er å skape bærekraftig
vekst og utvikling i nordområdene gjennom økt internasjonalt samarbeid og ressursutnyttelse,
miljøforvaltning og forskning. Regjeringens nordområdestrategi ble lagt frem 1. desember
2006 og ble senere fulgt opp av” Nye byggesteiner i nord” den 12. mars 2009, der planer for
nordområdesatsningen de neste 10-15 årene ble presentert. Den innebærer at
nordområdesatsningen skal bidra til suverenitetshevdelse, bærekraftig forvaltning av
fornybare og ikke-fornybare ressurser og at nordområdestrategien skal sikre at områdets
strategiske plassering utnyttes til fellesskapets beste og at de naturgitte fortrinnene i Nord-
Norge utnyttes for å styrke vekstkraften og verdiskapingen i landsdelen og landet som helhet.
Det er også en økende interesse omkring nordområdene og Arktisk internasjonalt. Flertallet av
medlemslandene av Arktisk Råd har vedtatt egne strategier for Arktis. Samtidig som EU nå er
i gang med å utarbeide en ny arktisk strategi.
10

Hva gjør Troms i forhold til den nye interessen
Troms ligger strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, samferdsel og
ressursutnytting og fylkets beliggenhet i nordområdene har både en regional, nasjonal og
internasjonal dimensjon ved seg. Fylket ligger midt i Nord-Norge, med fylkesgrense til
Finnmark i nord og Nordland i sør. I tillegg har fylket grense til Lapplands län i Finland og
Norrbottens län i Sverige. Nærheten til Nordvest-Russland er i geografisk målestokk kort.
Det er viktig sett fra Troms ståsted å ha fokus på at nordområdesatsningen skal sikre velferd
og sysselsetting i nord. I dette perspektivet er internasjonalt samarbeid og engasjement viktig.
Deltakelse i internasjonale nettverk og organisasjoner gir mulighet til sterkere politisk
påvirkning og mulighet til å diskutere felles problemstillinger og kan være et incitament til
egen politikkutforming. Gjennom grenseoverskridende samarbeid og deltakelse i
internasjonale prosjekter kan en oppnå merkbar regional utvikling i eget fylket og ikke minst
tilføre fylkets aktører ny kompetanse og nye innovative ideer og løsningsforslag.
Det internasjonale engasjementet i Troms fylke strekker seg fra regionapolitisk samarbeid
over grensene i nord til konkrete grenseoverskridende prosjekter innen tema som forskning,
urfolk, kultur, helse, utdanning, næringsliv og samferdsel. Fylkeskommunen og en rekke
kommuner har vennskaps- og samarbeidsavtaler mellom kommuner og tilsvarende både i våre
naboland og i andre deler av verden.
Med økt fokus på nordområdene og større muligheter for økonomisk aktivitet er
Barentsregionen og Nordkalotten en naturlig arena for mye av det internasjonale samarbeidet
i Troms. I tillegg betyr selvsagt den geografiske nærheten og felles utfordringer og muligheter
noe, når grenseoverskridende samarbeid i nord inngås. Barentssamarbeidet, slik det har
utviklet seg siden Kirkenes erklæringen i 1993 er basert på folk-til-folk samarbeid og skjer
både gjennom formelt etablerte politiske institusjoner, som Barentsregionråd og
Nordkalottrådet og gjennom prosjektsamarbeid og felles tiltak innenfor ulike sektorer for å
løse felles utfordringer og utnytte felles muligheter.
Av de internasjonale avtaler som Norge har inngått står EØS-avtalen i en særstilling når det
gjelder omfang og innvirkning på samfunns- og politikk utforming i Norge. EØS avtalen er en
avtale av internasjonalt format som spiller inn på både kommunalt, regionalt og nasjonalt
nivå. EØS- avtalen innebærer at alle aktører i Norge har tilgang til det indre marked på lik
linje med EU-medlemmer. Samtidig medfører avtalen at EUs lovgivning og politikk har stor
innvirkning på blant annet rammebetingelsen for norsk næringsliv, offentlige anskaffelser,
teknisk sektor, miljøbestemmelser, offentlige foretak og arbeidsliv. Gjennom politisk
deltakelse i internasjonale nettverk og organisasjoner er Troms med og påvirker
politikkutformingen i EU. Videre har norske aktører anledning å delta i en rekke av EUs
programmer for territorielt samarbeid og programsamarbeid innenfor enkeltsektorer.
I tillegg til dette viser utviklingen av EUs nordlige dimensjon og prosessen rundt
utarbeidelsen av en egen strategi for nordområdene at EU også er opptatt av det som skjer i
nord og vil i tiden fremover bli en av aktørene involvert i utviklingen av nordområdene.
Utviklingstrekk med muligheter og utfordringer
Utviklingsmulighetene i nord innenfor petroleum, mineralutvinning, marine ressurser,
skipstrafikk, klima- og miljøforskning og havovervåking både forutsetter og danner
grunnlaget for økt internasjonalt samarbeid i nordområdene.
11

Utvinning av våre naturressurser fordrer kunnskap, kompetanse og teknologiske løsninger. De
nordlige regionene står her alle overfor utfordringer knyttet til dette. Samarbeid mellom
forsknings- og utdanningsinstitusjonene i nordområdene vil kunne tilføre ny og viktig
kompetanse for å kunne utnytte naturressursene på en bærekraftig og effektiv måte. Samtidig
som mobilitet og kunnskaps- og erfaringsoverføring, vil kunne bidra til å løse utfordringer
knyttet til mangel på arbeidskraft.
Kunnskap og kompetanse er et likevel et av Troms store fortrinn i nasjonal og internasjonal
sammenheng. Tromsø er utpekt som senter for kompetanse og kunnskap på klima- og miljø i
nordområdene. Dette innebærer at Troms miljøene fremstår som attraktive og viktige
samarbeidsparter internasjonalt.
Behovet for forbedret transport infrastruktur er nødvendig for å kunne utnytte råvarene i
nordområdene. Dette krever samarbeid mellom regionene i nord, både på politisk nivå og
sektor nivå. Samtidig som det er et behov for forbedret transportinfrastruktur ser en at
skipstransporten vil kunne øke de neste årene grunnet økt ressursutnyttelse og klimaendringer.
Nye transportkorridorer gjennom nordøst og nordvest passasjen er et mulig scenario, samtidig
som økt short-sea-shipping på tvers av grensene er ventet. Økt skipstransport vil kreve både
samarbeid om logistikkløsninger, beredskap og overvåking av trafikken.
De siste årenes geopolitiske utvikling har bidratt til en åpnere grense mellom Norge og
Russland. Det finnes likevel fortsatt praktiske grensehindringer i nord som vanskeliggjør
samarbeid på tvers av grensene. Samtidig som samarbeidet mellom næringslivet i
nordområdene til tider er vanskelig grunnet kulturforskjeller, ulike rammebetingelser og
kompliserte regelverk. Norsk næringsliv opplever for eksempel utfordringer knyttet til det å
etablere seg i Russland.
Til tross for nære relasjoner mellom befolkningen i nordområdene er manglende
språkkompetansen og kulturforståelse fortsatt en utfordring for et godt samarbeid. Særlig
gjelder dette kompetanse i Norge om språk, kultur og samfunnsforhold i Russland.
Identitetsbygging og kulturforståelse krever kontinuerlig innsats og er en forutsetning for et
godt internasjonalt klima i nordområdene.
12

2. DEMOGRAFI
Befolkningsutvikling i
Troms
Troms fylke har over tid hatt
relativt stabil befolkningsvekst,
med en økning i folketallet på
nesten 30.000 innbyggere fra 1961
til 2011. Troms er det av de
nordnorske fylkene som har hatt
klart gunstigst
befolkningsutvikling i 50-
årsperioden. Likevel er økningen i
Troms på 23 prosent lavere enn
befolkningsveksten i landet som helhet, der den har vært 37 prosent.
Figur 1. Kart over kommunene i Troms. Kilde: Indikatorrapporten-NORUT.
Innad i fylket har veksten vært ujevnt fordelt og Tromsø kommune har i perioden hatt en
økning i innbyggertallet som er høyere enn det fylket har hatt i sum. Det har altså skjedd en
betydelig sentralisering.
Kartet gir en oversikt over de 25 kommunene i Troms. 65 prosent av innbyggerne bor i de tre
største kommunene Tromsø, Harstad og Lenvik. Ti av kommunene har under 2.000
innbyggere 1 .
Figur 2. Befolkningsutvikling 2006-2011 og prognose 2020 2
Årlig endring
i prosent
2006-2011
Årlig endring
i prosent
2011-2020
Folketall
2011
Prognose
2020
Sør- Troms -0,9 prosent -0,4 prosent 12 138 11 725
Harstad 0,2 prosent 0,7 prosent 23 423 24 824
Midt- Troms -0,2 prosent 0,3 prosent 18 437 18 954
Lenvik 0,4 prosent 0,8 prosent 11 294 12 093
Balsfjord og Karlsøy -0,2 prosent 0,1 prosent 7 874 7 937
Tromsø 1,4 prosent 1,3 prosent 68 239 76 099
Nord - Troms -0,4 prosent 0,1 prosent 16 149 16 235
Troms 0,5 prosent 0,7 prosent 157 554 167 867
1 Norut Alta: Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 2011.
2 Kilde: PANDA og SSB befolkningsframskriving Alternativ MMMM. Regioninndeling ihht
regionrådssamarbeid pr 2011. Kommunene Harstad og Lenvik er skilt ut i presentasjonen for henholdsvis
Sør-Troms og Midt-Troms.
13

Tabellen gir en oversikt over prosentvise årlig endringer i folketallet for Troms fra 2006 til
2011 og videre en forventet utvikling fram mot 2020 ut fra de kriteriene som er forutsatt i det
valgte mellomalternativet for prognose fra SSB. Som tabellen viser har det vært sterkest vekst
i Tromsø, og dette er ventet å fortsette i årene framover. Også de større senterkommunene
Harstad og Lenvik har hatt befolkningsøkning i femårsperioden som ligger bak oss, og
ihenholdtil SSB’s prognose vil disse kommunene kunne få en økning også i årene som
kommer.
Sør-Troms
Sør-Troms 3 har hatt en svak nedgang i folketallet, i gjennomsnitt -0,2 prosent per år både i
siste ti- og femårsperiode. Kjønnsbalansen blant yngre voksne er 95 kvinner per 100 menn,
likt med gjennomsnittet for fylket og landsdelen. Regionen har hatt netto utflytting men ikke
så sterkt i forhold til folketallet som Nord-Troms. Fødselsoverskuddet er 0.
Ut fra prognosen ser Sør-Troms ut til å kunne møte klare utfordringer i forhold til
folketallsutvikling i årene som kommer, med nedgang i distriktskommuner. Hele regionen,
når Harstad inkluderes, forventes likevel samlet å få vekst i folketallet.
Midt-Troms
Midt-Troms har hatt befolkningsnedgang siden 2001, men de siste fem årene er denne
utviklingen bremset, og det har vært en liten vekst i folketallet (Tallene for Lenvik må ses i
sammenheng med Midt-Troms i tabellen). Midt-Troms 4 har i likhet med Nord-Troms høy
andel barn, unge og eldre per person i yrkesaktiv alder. Andel kvinner per 100 menn blant
unge voksne er 89, og er sammen med Nord-Troms lavest i fylket, men andelen er imidlertid
en god del høyere enn i forrige treårsperiode. Regionen har et fødselsoverskudd på 1,7 per
100, noe lavere enn gjennomsnittet for Nord-Norge. Regionen har nesten flyttebalanse siste
femårsperiode, men høyest mobilitetsrate i fylket.
Prognosen indikerer en positiv befolkningsutvikling i Midt-Troms regionen i årene framover,
men særlig i mindre distriktskommuner på kysten kan det forventes en fortsatt reduksjon i
folketallet.
Tromsøregionen
Tromsøregionen, med Tromsø, Balsfjord og Karlsøy, har hatt en gjennomsnittlig
folketallsvekst på 1,2-1,3 prosent siste ti og fem år. Omsorgsmengen, målt ved andel barn,
unge og eldre per person i yrkesaktiv alder er lav, men det er klar forskjell på kommunene, og
Balsfjord har de største utfordringene på dette området. Andel kvinner per 100 menn blant
unge voksne er 97, fortsatt høyest i fylket, selv om den er redusert noe fra forrige
treårsperiode. Fødselsoverskuddet er svært høyt, over 8 per 1.000 innbyggere, og har økt
siden forrige periode. Netto innflyttingsrate er også høy. Mobilitetsraten er noe høyere enn
gjennomsnittet for Nord-Norge.
Det ligger i henhold til befolkningsprognosen an til en fortsatt sterk vekst i Tromsø videre
framover. Balsfjord og Karlsøy har en noe svak kjønnsbalanse med negativ utvikling og
fødselsunderskudd. Prognosen er noe mer optimistisk på Balsfjord vegne enn for Karlsøy.
3 I kommentaren er Harstad inkludert i Sør-Troms når ikke annet er oppgitt, selv om Harstad er skilt ut separat i
tabellen.
4 I kommentaren er Lenvik inkludert i Midt-Troms når ikke annet er oppgitt, selv om Lenvik er skilt ut separat i
tabellen.
14

Nord-Troms
Nord-Troms har hatt en gjennomsnittlig reduksjon i folketallet på – 0,3 prosent fra 2001 og -
0,4 prosent fra 2006. Tilbakegangen fra 2006 er noe sterkere enn folketallsnedgangen i
Sør-Troms (inkludert Harstad) i samme periode. Sett under ett har regionen sammen med
Midt-Troms høyest andel barn, unge og eldre per person i yrkesaktiv alder i fylket. Bidragene
til dette kommer i første rekke fra Lyngen og Kvænangen. Denne omsorgsmengden har vært
økende de siste fem årene.
Andel kvinner per 100 menn blant unge voksne er 90, og er sammen med Midt-Troms lavest i
fylket. Andelen er imidlertid høyere enn i forrige treårsperiode. Regionen sett under ett er
Nord-Troms eneste region i fylket med fødselsunderskudd, men det er et noe lavere
underskudd enn i forrige periode. Regionen har en samlet netto utflytting på 2 personer per
100 unge voksne, men mobiliteten er derimot noe lavere enn i de andre regionene i fylket.
Blant kommunene har befolkningsutviklingen vært gunstigst i Nordreisa siste fem år, og
svakest i Kvænangen. Prognosen tyder på at dette fortsatt vil kunne bli mønsteret framover.
Storfjord har en høy andel personer i yrkesaktiv alder i forhold til antallet barn, unge og eldre.
Nordreisa har best kjønnsbalanse blant yngre voksne, og Lyngen har størst ubalanse. Ingen av
kommunene har høy flyttemobilitet.
15

Fig. 3 Befolkningsutvikling i kommunene i Troms 2006-2011 og prognose 2020 5
2006 2011 2015 2020
Endr.
06-11
Årlig
endring i
prosent
06-11
Prognose
endring
2011-20
Progn. årlig
endring i
prosent
2011-20
1901 Harstad 23228 23423 24133 24824 195 0,2 prosent 1401 0,7 prosent
1902 Tromsø 63596 68239 71788 76099 4643 1,5 prosent 7860 1,3 prosent
1911 Kvæfjord 3067 3050 3097 3159 -17 -0,1 prosent 109 0,4 prosent
-0,1
1913 Skånland 2918 2896 2901 2881 -22 -0,2 prosent -15 prosent
1915 Bjarkøy 537 476 455 426 -61 -2,3 prosent -50
-1,2
prosent
1917 Ibestad 1630 1419 1287 1132 -211 -2,6 prosent -287
-2,2
prosent
1919 Gratangen 1245 1115 1052 984 -130 -2,1 prosent -131
-1,3
prosent
1920 Lavangen 1035 1003 986 961 -32 -0,6 prosent -42
-0,5
prosent
1922 Bardu 3799 3942 4059 4254 143 0,8 prosent 312 0,9 prosent
1923 Salangen 2263 2179 2166 2182 -84 -0,7 prosent 3 0,0 prosent
1924 Målselv 6578 6563 6651 6881 -15 0,0 prosent 318 0,5 prosent
1925 Sørreisa 3322 3371 3471 3609 49 0,3 prosent 238 0,8 prosent
-1,2
1926 Dyrøy 1295 1205 1155 1071 -90 -1,4 prosent -134 prosent
1927 Tranøy 1598 1538 1512 1486 -60 -0,8 prosent -52
-0,4
prosent
1928 Torsken 1005 911 863 824 -94 -1,9 prosent -87
-1,1
prosent
1929 Berg 996 907 875 829 -89 -1,8 prosent -78
-1,0
prosent
1931 Lenvik 11051 11294 11636 12093 243 0,4 prosent 799 0,8 prosent
1933 Balsfjord 5569 5517 5559 5664 -52 -0,2 prosent 147 0,3 prosent
-0,4
1936 Karlsøy 2369 2357 2305 2273 -12 -0,1 prosent -84 prosent
1938 Lyngen 3161 3086 3059 3065 -75 -0,5 prosent -21
-0,1
prosent
1939 Storfjord 1932 1894 1880 1899 -38 -0,4 prosent 5 0,0 prosent
1940 Gaivuotna-
-0,4
Kåfjord 2261 2185 2139 2110 -76 -0,7 prosent -75 prosent
1941 Skjervøy 2971 2885 2886 2902 -86 -0,6 prosent 17 0,1 prosent
1942 Nordreisa 4772 4805 4923 5055 33 0,1 prosent 250 0,6 prosent
-0,8
1943 Kvænangen 1387 1294 1250 1204 -93 -1,3 prosent -90 prosent
0,5
0,7
Sum Troms fylke 153585 157554 162088 167867 3969 prosent 10313 prosent
Det knytter seg naturligvis usikkerhet til befolkningsprognosen og hvorvidt de underliggende
kriterier vil slå til. Dessuten øker usikkerheten desto lavere geografisk nivå man presenterer
tall for. Endringer i forhold til bedrifter i lokalsamfunn eller større offentlige arbeidsplasser
vil for eksempel kunne bety mye, og målt i relative tall vil dette kunne gi store utslag. Derfor
er det grunn til å ta ekstra forbehold når befolkningsprognoser på kommunenivå her er
presentert.
5 Kilde: PANDA og SSB befolkningsframskriving Alternativ MMMM.
16

Befolkningssammensetning og utvikling
Figur 4a Folkemengde, etter kjønn og alder, 2011, Troms
I aldersgruppene fram til 70 år er det i Troms en noe høyere andel menn enn kvinner, og dette
følger det samme mønsteret som nasjonalt. I de øvre aldersklassene er det en klar overvekt av
kvinner.
Figur 4b Folkemengde , etter kjønn og alder, 2030, Troms
Folkemengde prognose 2030 etter kjønn og alder, Troms
90 år eller eldre
80-89 år
70-79 år
60-69 år
50-59 år
40-49 år
30-39 år
20-29 år
10-19 år
0-9 år
Menn
Kvinner
15000
10000
5000
0
5000
10000
15000
Kilde: Statistisk sentralbyrå
17

Befolkningsframskrivingen 6 viser at vi kan forvente en betydelig økning i antall eldre i årene
fram mot 2030. Om prognosen slår til vil det da være nærmere 11.500 flere innbyggere over
70 år i fylket enn det er i 2011. Fra å utgjøre 10,2 % av befolkningen vil disse gruppene i
2030 ventelig utgjøre 15,7%. Dette betyr med andre ord at pensjonistene vil utgjøre en stadig
større andel av totalbefolkningen.
Indikatoren for ”omsorgsmengde” illustrerer hvor mange personer i ikke-yrkesaktiv alder,
barn, ungdommer og eldre, det er i den enkelte kommune pr. 100 personer i yrkesaktiv alder
20-66 år.
Tromsø har klart færrest personer i ikke-yrkesaktiv alder i forhold til de i yrkesaktiv alder, og
vi ser at det er den lave andelen eldre som slår ut. I andre enden av skalaen er Bjarkøy,
Lavangen og Ibestad som har flest barn, unge og eldre i forhold til innbyggerne i yrkesaktiv
alder, med et forholdstall på over 85 per 100. Det er her antallet eldre i forhold til yrkesaktiv
alder er høyt, og særlig gjelder det for Ibestad og Bjarkøy.
Barn og unge (0-19 år) og eldre (67+ år)
pr 100 personer i yrkesaktiv
Figur 5. Andel unge og eldre pr. person i yrkesaktiv alder 2011 – ”omsorgsmengde” 7 alder, 2011
Omsorgsmengde 2011
Barn og unge
Eldre
Tromsø 0,55 Trunkert
Harstad 0,63
Storfjord 0,64
Skånland 0,65
Karlsøy 0,66
Målselv 0,66
Bardu 0,67
Nordreisa 0,68
Sørreisa 0,70
Skjervøy 0,70
Kvæfjord 0,70
Gáivuotna Kåfjord 0,71
Torsken 0,71
Salangen 0,71
Lenvik 0,71
Berg 0,72
Lyngen 0,73
Balsfjord 0,75
Dyrøy 0,77
Gratangen 0,78
Kvænangen 0,78
Tranøy 0,79
Ibestad 0,85
Lavangen 0,86
Bjarkøy 0,87
Troms 0,62
Nord-Norge 0,65
Landet 0,62
40
14
41
41
41
42
36
35
42
43
43
45
45
45
38
34
45
47
38
42
42
40
40
41
41
37
21
21
22
22
30
31
25
24
25
24
26
25
33
37
26
24
34
32
33
37
38
37
39
48
46
44
39
43
0 20 40 60 80 100
6 Kilde: SSB, Fremskrivingsalternativet MMMM
7 Kilde NORUT. (Til venstre)Andel unge 0-19 år og eldre 67+ år pr innb. 20-66 år, 2011. (Til høyre) Andel unge
0-19 år pr innb. 20-66 år og eldre 67+ år pr innb. 20-66 år, 2011.
18

Figur 6. Kvinner pr 100 menn i alderen 20-39 år, gjennomsnitt 2009-2011
Kjønnsbalanse 20-39 år, 2009-2011
Bjarkøy 112 Trunkert
Dyrøy 101
Tromsø 98
Harstad 97
Kvæfjord 96
Nordreisa 96
Sørreisa 96
Salangen 96
Lenvik 93
Tranøy 92
Skjervøy 91
Kvænangen 91
Storfjord 91
Skånland 88
Lavangen 88
Balsfjord 86
Bardu 86
Gáivuotna Kåfjord 84
Karlsøy 83
Lyngen 82
Målselv 82
Gratangen 81
Berg 78
Torsken 77
Ibestad 77
Troms 95
Nord-Norge 95
Landet 96
Tall for kvinner pr. 100 menn blant yngre voksne
kan betraktes som en "indirekte" indikator for
velferdsnivået i en kommune. Mange kvinner i
aldersgruppen 20-39 år velger å flytte til, og blir
værende i, kommuner som har et godt
utdanningstilbud og gode jobbmuligheter.
Kjønnsbalanse i denne aldersgruppen gir også et
godt utgangspunkt for framtidig
befolkningsutvikling 8 .
I gjennomsnitt i 2009-11 har Bjarkøy hatt overvekt
av kvinner blant yngre voksne, noe som her er
regnet som positivt, selv om det akkurat i denne
kommunen har resultert i kjønnsubalanse. De mest
balanserte kommunene er byene Tromsø og
Harstad, og noen mindre kommuner, blant annet
omegnskommunen Kvæfjord. Den tradisjonelle
ubalansen, med kvinneunderskudd i denne
aldersgruppa finner vi i en rekke utkantkommuner i
fylket, samt i forsvarskommunene i Indre Troms. I
Berg, Torsken og Ibestad er det færre enn 8
kvinner pr. 10 menn i denne aldersgruppa.
Figur 7. Fødselsoverskudd pr. 1000 innbyggere årlig 9
Fødselsoverskudd 2006 - 2010
Tromsø 9,3
Bardu 6,7
Lenvik 3,1
Målselv 2,7
Harstad 2,5
Sørreisa 0,8
Nordreisa 0,3
Skjervøy -0,4
Storfjord -0,4
Lavangen -1,2
Skånland -1,3
Lyngen -1,3
Gáivuotna Kåfjord -1,3
Kvæfjord -1,6
Balsfjord -2,3
Salangen -2,4
Karlsøy -2,9
Tranøy -4,0
Berg -5,7
Kvænangen -6,3
Dyrøy -7,6
Gratangen -8,7
Torsken -9,8
Ibestad -15,3 Trunkert
Bjarkøy -15,9 Trunkert
Troms 4,0
Nord-Norge 2,3
Landet 3,9
I den grad det er forskjell mellom kommunene i
fruktbarhetsnivå og dødelighet vil dette kunne
gjenspeile seg i fødselsoverskuddet, men
fødselsoverskuddet reflekterer i første rekke
alders- og kjønnsstrukturen i kommunene, og da
primært andel kvinner i fødedyktig alder.
I siste femårsperiode har det i gjennomsnitt vært
fødselsunderskudd i 18 av 25 kommuner i Troms.
Bjarkøy og Ibestad har hatt høyest gjennomsnittlig
fødselsunderskudd i perioden, som årlig har
bidratt til en nedgang i folketall på 1,5 prosent i
året, og altså før flyttingen regnes med. De fleste
kommuner har ikke så store fødselsunderskudd,
men det altså et underskudd, som i seg selv gir
negativ folketallsutvikling.
Fødselsoverskudd finner vi i hovedsak bare i de
tre største sentra og i de to forsvarskommunene i
Indre Troms, og det er bare i Tromsø og Bardu at
fødselsoverskuddet gir et vesentlig positivt bidrag
til folketallsutviklingen.
8 Kilde: NORUT.
9 Kilde: NORUT. Årlig gjennomsnitt 2006-2010.
19

Figur 8. Netto utflytting pr 100 yngre voksne – migrasjon 10
Det var bare Tromsø og de to forsvarskommunene
Bardu og Målselv som hadde netto innflytting i
aldersgruppen 20-39 år i perioden 2006-2010.
Øvrige kommuner hadde altså netto utflytting, og
mange til dels store flytteunderskudd i denne
aldersgruppa. Særlig gjaldt det Gratangen,
Bjarkøy og Ibestad, alle i sørfylket. I disse
kommunene forsvant årlig 5-8 prosent av 20-39-
åringene i siste femårs-perioden, som følge av stor
utflytting og liten innflytting.
Netto flytting 2006-2010
Bardu 2,6
Tromsø 2,0
Målselv 0,6
Balsfjord -0,4
Harstad -0,5
Lenvik -0,5
Kvæfjord -0,7
Nordreisa -0,8
Sørreisa -1,0
Skjervøy -1,7
Karlsøy -2,0
Gáivuotna Kåfjord -2,0
Skånland -2,3
Lavangen -2,4
Lyngen -2,5
Tranøy -2,6
Berg -2,8
Storfjord -3,5
Torsken -3,6
Dyrøy -3,7
Kvænangen -3,8
Salangen -4,1
Gratangen -5,0
Bjarkøy -5,9
Ibestad -8,0 Trunkert
Troms 0,4
Nord-Norge -0,1
Landet
Oppsummert tegner det seg et mønster av fortsatt sentralisering. I de fleste distriktskommuner
er det en befolkningsnedgang, der andelen eldre mennesker øker, samtidig som antallet yngre
minker. De fleste distriktskommunene sliter også med netto flyttetap. Det er en
kjønnsdimensjon i dette ved at unge kvinner i større grad enn yngre menn, flytter fra utkanten
og til større sentre. Befolkningsveksten kommer først og fremst i Tromsø, men i noen grad
også i andre større kommuner blant annet i Harstad og Lenvik. Mange av tabellene og delvis
også kommentarene i dette kapitlet er hentet fra NORUT-rapporten Tromskommunene –
indikatorer for omstillingsutfordringer 2011. I denne rapporten finnes også flere tabeller som
utdyper mer av dynamikken i befolkningsutviklingen, blant annet forutgående endringer i
aldersstruktur, i kjønnsbalanse og fødselsoverskudd.
10 Kilde: NORUT. Netto flytting pr 100 innbyggere 20-39 år, årlig gjennomsnitt for perioden 2006-2010
20

19 Troms Romsa
”Gjennomtrekk” - mobilitet 11
Samlet inn- og utflytting pr. 1.000 innbyggere i
flytteaktiv alder (20-39 år) er en indikator for
mobiliteten eller ”gjennomtrekken” i en kommune.
I denne rapporten er mobilitet rangert med
stabilitet og lav flytteaktivitet som ”gunstigst” og
høyest aktivitet som minst gunstig. Dette behøver
ikke nødvendigvis å være tilfelle. Høy mobilitet
kan bidra til dynamikk og nye impulser, mens lav
mobilitet kan medvirke til statisk og stagnerende
utvikling i lokalsamfunnene og liten fleksibilitet i
arbeidsmarkedstilpasningen.
Forsvarskommunene Bardu og Målselv, og
småkommunene Kvæfjord og Berg var de
kommunene som hadde størst ”utskiftning” i den
flytteaktive delen av befolkningen siste fem år.
Figur 9. ”Gjennomtrekk” - mobilitet
Minst mobil befolkning i flytteaktiv alder hadde
kommunene Kvænangen, Lyngen, Gaivuotna-Kåfjord og Lavangen, altså særlig kommuner i
Nord-Troms.
Innvandring
Figur 10. Innvandrerbefolkning, etter landbakgrunn 12
Mobilitet 2006-2010
Lavangen 14,4
Kvænangen 15,4
Lyngen 15,6
Gáivuotna Kåfjord 17,2
Balsfjord 18,2
Dyrøy 18,4
Skjervøy 18,5
Nordreisa 18,8
Harstad 20,5
Lenvik 20,6
Tromsø 21,2
Storfjord 21,6
Sørreisa 22,2
Ibestad 22,5
Salangen 23,5
Bjarkøy 23,6
Torsken 23,7
Skånland 24,8
Gratangen 25,0
Karlsøy 25,7
Tranøy 27,6
Berg 31,7
Kvæfjord 32,3
Målselv 32,8
Bardu 38,7 Trunkert
Troms 22,0
Nord-Norge 20,5
Landet
Oseania
Sør- og Mellom-Amerika
Nord-Amerika
Asia med Tyrkia
Kvinner
Menn
Afrika
Europa unntatt Tyrkia
0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500
11 Inn- og utflytting pr 100 innbyggere i alderen 20-39 år, årlig gjennomsnitt 2006-2010
12 Kilde SSB og KUN
21

Tabellen viser innvandrere i Troms i 2011 etter landsbakgrunn. Innvandrere er definert som
personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har
innvandret til Norge. Det er registrert 9.895 innvandrere i Troms i 2011, og dette utgjør 6,3
prosent av innbyggerne i fylket. 5.687 av disse innvandrerne kommer fra Europa. Innvandrere
fra øvrige kontinenter, og inklusive Tyrkia, utgjør da til sammen 2,7 prosent av innbyggerne i
Troms. I tillegg er det 803 personer i Troms som er født i Norge, men som har 2 foreldre som
er innvandrere.
Andelen av innvandrere til Troms som kommer fra Europa er høyere enn landsgjennomsnittet.
I Troms utgjør andelen fra Europa (med unntak av Tyrkia) av innvandrere og norskfødte med
2 innvandrerforeldre 56,6 prosent, mens tilsvarende tall for Norge er 47,8 prosent. Andelen
fra Afrikanske land er noe høyere i Troms enn i landet (15,5 prosent mot 12,2 prosent av
innvandrere samt de med 2 innvandrerforeldre), mens andelen fra Asia og Tyrkia er lavere i
Troms (23,2 prosent i Troms mot et landsgjennomsnitt på 34,9 prosent).
22

3. FOLKEHELSE OG LEVEKÅR
Den generelle helsetilstanden og levealderen har økt i Norge de siste 20 årene. Likevel har
bedringen vært større for grupper med lang utdanning og høy inntekt enn for de med kort
utdanning og lav inntekt. For å bedre folkehelsetilstanden er det derfor viktig med kunnskap
om disse forskjellene og hva som påvirker helsen, og tiltakene må rettes slik at det utjamner
sosiale helseforskjeller. Videre dominerer livsstilsykdommer sykdomsbildet i den vestlige
verden. Kunnskap om levevaner og hvilke påvirkningsfaktorer for dette er derfor vesentlig for
å forebygge slike sykdommer.
Det regionale utviklingsarbeidet i Troms skal være basert på kunnskap om helsetilstanden og
de faktorene som påvirker denne, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller
opprettholde sosiale helseforskjeller.
Modellen under viser at helsen påvirkes av mange faktorer. Dette er et viktig bakteppe når vi
skal vurdere hvilke utfordringer og muligheter vi har i forhold til å bedre folkehelsen i Troms.
Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen og alle samfunnssektorer bidrar i folkehelsearbeidet.
Figur 11. Den sosiale helsemodellen
Kilde: Whitehead og Dahlgren 1991
Sosial ulikhet i helse
Helseulikheter speiler sosiale forskjeller i levekår og levevaner. Forskjellene følger hele det
sosioøkonomiske hierarkiet, og gjelder alle aldersgrupper både når det gjelder psykisk og
somatisk helse. Det er utdanningsforskjeller i dødelighet i Norge. Dersom befolkningen
klassifiseres i henhold til utdanningsnivå fra lav til høy synker dødeligheten gradvis. Personer
med høyere utdanning vurderer sin helse som bedre enn de med utdanning på grunnskole- og
videregående nivå, og personer med lavere utdanning har mer psykiske plager og symptomer
enn de med høyere utdanning. Det er mange årsaker til helseulikheter. Økonomi,
oppvekstvilkår, arbeids- og bomiljø, helseadferd og tilgang til helsetjenester er blant disse.
23

Helse
Figuren under viser utvalgte helse- og levekårsindikatorer for Troms. Figuren viser avvik (i
prosent) mellom fylket og landsgjennomsnittet. Verdier innenfor den blå ringen er som regel
et tegn på bedre helsetilstand og bedre risikoprofil enn i landet for øvrig. Figuren viser
imidlertid et øyeblikksbilde og ikke trender over tid.
Figur 12. Fylkesbarometer for Troms 13
Kilde: Norgeshelsa
Tabellen viser blant annet at Troms ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder antall
personer med grunnskole som høyeste utdanning, antall svangerskapsavbrudd i aldersgruppen
20-24 år, høyt kolesterol blant menn (40-45 år), kreftdødelighet og hjerte-kardødelighet.
Levealder
I et lengre historisk perspektiv har dødeligheten falt betydelig i den norske befolkningen og
levealderen har økt. I 2010 er levealderen for norske kvinner nær 83 år og for menn 78,5 år.
Forskjell i levealder mellom menn og kvinner blir stadig mindre. 14 I Troms er forventet
levealder for kvinner 82 år og 9 måneder og for menn 78 år. 15
13 KMI = Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks, målt blant hhv kvinner og menn i alderen 40-45 år. Fysisk
innaktive er målt blant hhv kvinner og menn i alderen 40-45 år.
14 Dødelighet i Nord-Norge og Norge, E. R. Sund og F. H. Hansen 2011.
15 SSB.
24

Psykiske lidelser
Psykiske lidelser er en av våre største helseutfordringer og er en viktig årsak til for tidlig død,
uførhet, sykefravær og nedsatt livskvalitet. Angst, depresjon og rusrelaterte lidelser er de
vanligste tilstandene. Psykiske lidelser er høyere i større byer enn på bygda. Kvinner har
oftere psykiske sykdommer enn menn. Ruslidelser forekommer imidlertid hyppigere hos
menn, og menn begår oftere enn kvinner selvmord. Tall for Helseregion Nord viser at 49
personer begikk selvmord i 2010. 16 Psykiske lidelser hos barn fører til mistrivsel, lærevansker
og funksjonsproblemer i hjem og skole. Om lag 70 000 barn og unge i Norge har psykiske
lidelser som krever behandling. 17 135 000 barn har foreldre med alvorlig psykiske lidelser
eller som misbruker alkohol. 18
Til tross for høy arvelighet ved de fleste psykiske lidelser, er utviklingen av lidelsene
avhengig av miljøfaktorer. Noen av de viktigste risikofaktorene er omsorgssvikt, fysiske og
seksuelle overgrep, dårlig sosioøkonomisk posisjon, samlivsproblemer, ensomhet, sosial
isolasjon, manglende sosial støtte og manglende deltagelse i arbeidslivet. Deltakelse i
arbeidslivet virker særlig forebyggende, da det gir rutiner, sosial integrasjon, mening med
tilværelsen og økonomisk handlefrihet. Dersom andelen arbeidsledige og uføretrygdede øker,
kan det føre til hyppigere forekomst av psykiske lidelser. 19
Fram mot 2015 forventer Helse Nord at en økt andel eldre kan gi nye utfordringer for psykisk
helsevern, at det vil bli flere unge mennesker med depresjon og selvmordsproblematikk, at
flere barn fødes med hjerneskader som kan gi utviklings- og atferdsforstyrrelser, en økning i
antall mennesker med rusproblematikk og kombinasjonen av alvorlig psykisk lidelse og rus
og det forventes en økning i traumatiserte tilstander og psykososiale lidelser.
Antall mennesker med ulike demenslidelser vil sannsynligvis bli fordoblet i løpet av 35 år.
Den sterkeste veksten vil skje om 10 til 15 år. 20
Overvekt, fedme og diabetes
Fedme og overvekt øker i hele verden og er et av de største helseproblemene vi står overfor i
framtiden. Fedme øker risikoen for en rekke sykdommer og plager, deriblant diabetes.
Verdens Helseorganisasjon definerer diabetes som en av framtidens største trusler mot
folkehelsen. Type 2 diabetes utgjør minst åtte av ti diabetestilfeller i Norge. I tillegg kan like
mange ha sykdommen uten at diagnosen er kjent. 21 I Nord-Norge har om lag 23 000 personer
diabetes, og ca 50 prosent av disse er udiagnostisert. 22 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag
viser at forekomsten av type 2 diabetes har økt til nesten fem prosent hos voksne menn i løpet
av 2007-2008. Hos kvinner var forekomsten fire prosent. Overvekt er viktigste risikofaktor.
Det er en høyere forekomst av overvektige voksne og barn i Nord-Norge enn på nasjonalt
nivå. 23 Andelen tredjeklassinger med overvekt og fedme økte fra 16 til 19 prosent fra 2008 til
2010. Helseregionene Nord- og Midt hadde høyest andel med overvekt og fedme sammenlagt
16 www.norgeshelsa.no
17 Rapport 2010:2 Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge, Nasjonalt folkehelseinstitutt.
18
Rapport 2011:4 Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk, Nasjonalt folkehelseinstitutt.
19 Rapport 2009:8 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv, Nasjonalt folkehelseinstitutt.
20 Fylkesmannen i Troms, 23.9.2011.
21 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.
22 Claudi T. Handlingsplan for diabetes 2008-2013, ”Fra kunnskap til handling”. Helse Nord RHF.
23 SSB.
25

i nevnte periode. 24 En undersøkelse blant fireåringer i Tromsø viser en økende andel
overvektige jenter over en periode på 15 år. 25 Selv om det er for tidlig å si at økningen er
utrykk for en trend blir det viktig å følge de nasjonale faglige retningslinjene om forebygging,
utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og ungdom.
Data fra Tromsøundersøkelsen viser at forekomsten av overvekt og fedme øker betydelig hos
voksne. Fedmeutviklingen er mest alvorlig, og i aldersgruppen 40-45 år har den økt med
nærmere 25 prosentpoeng i perioden 1974 til 2008. I samme periode har andelen overvektige
økt med nærmere 20 prosentpoeng. Utviklingen stemmer overens med andre norske studier. 26
Figur 13. Fordeling av kroppsvektgrupper hos menn og kvinner 40-45 år i 1979, 1994 og 2008 etter
vektgruppe.
%
B efo lkn in g en in n d elt i kro p p sm assein d eksg ru p p er
40-45 r
70
60
kvinner
50
40
1979
1994
2008
30
20
1979
1994
2008
10
m enn
0
undervekt norm al overvekt fedm e
Kilde: Tromsøundersøkelsen
Tannhelse
De vanligste sykdommene i tenner og munnhule, kan langt på vei forebygges. Av sykdommer
som rammer barn, er karies (hull i tennene) den sykdom som krever mest ressurser av
helsetjenesten i Norge. Karies hos barn er i stor grad indirekte påført av foreldrene.
Sosioøkonomiske faktorer spiller en vesentlig rolle. Kariesskader påført i barne- og
ungdomsalder kan medføre redusert helse og økt behandlingsbehov resten av livet.
Tannhelsen hos femåringer i Troms er nå like bra som landsgjennomsnittet. Hos 12-åringer og
18-åringer er tannhelsen fortsatt dårligere enn landsgjennomsnittet. En mindre andel av
ungdomskullet får fortsatt alvorlige kariesskader: 16 prosent av 18-åringene har hatt
kariesskader i mer enn åtte tenner.
Ungdoms helse
I 2010/2011 ble det gjennomført en helseundersøkelse blant ungdom på første året på
videregående skole i kommunene Tromsø og Balsfjord. Foreløpige tall fra denne viser at
dårlig selvopplevd helse er forbundet med lite fysisk aktivitet i fritiden og søvnproblemer.
24 Barnevektsstudien, Nasjonalt folkehelseinstitutt.
25 Utviklingen i kroppsmasseindeks hos fireåringer i Tromsø 1980–2005, K. Dvergsnes, G. Skeie, UiT.
26 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.
26

Hver fjerde til femte ungdom har overvekt eller fedme. 29 prosent av guttene og 19 prosent av
jentene er daglig snusbrukere, mens fire prosent av guttene og seks prosent av jentene er
daglig røykere. En betydelig andel av elevene har utilstrekkelig kosthold og lav blodprosent
som kan virke negativt på yteevne og skoleprestasjoner. Langvarige smerteplager hos om lag
20 prosent av 15-16 åringene kan være viktig årsak til skolefravær. I 2012/2013 vil det samme
årskullet inviteres til en ny undersøkelse, og dette vil kunne bidra til å gi et riktig bilde av
viktige utviklingstrekk i helse og skolefrafall blant ungdom i Troms. 27
Samisk helse
Det er grunn til å tro at den samiske befolkningen står overfor noen spesifikke
helseutfordringer. En undersøkelse viser blant annet at opp mot 60-70 prosent av samiske
kvinner er overvektige. I 2012 igangsettes en ny undersøkelse for å innhente mer kunnskap
om overvekt/fedme, metabolsk syndrom og type 2-diabetes, tannhelse, psykisk helse,
trygdemedisin og bruk av helsetjenester blant den samiske befolkningen. 28
Levekår og sosiale forhold
Inntekt, sosialhjelp og søknad om kommunal bolig
Personinntekt er en viktig indikator for levestandard. Det er ulike årsaker til at en søker sosial
hjelp eller kommunal bolig. Men fellestrekk er ofte en anstrengt privatøkonomi.
En analyse av sosioøkonomiske utviklingstrekk i Troms har sett på følgende indikatorer:
vekstrater i gjennomsnittlig bruttoinntektsnivå og endringer i antall sosialhjelpsmottaker og
antallet søknader om kommunal bolig sett i forhold til innbyggertallet. Statusdata for perioden
2008-10 (2007-09 for inntekt) er sammenlignet med foregående treårsperiode. 29 Mest negativ
utvikling er å finne i Berg, Lyngen og Kvæfjord, samt i Tromsø. At Tromsø har svak
inntektsutvikling kan imidlertid delvis skyldes endringer i skatteregler. På de andre
indikatorene har Tromsø hatt mer gjennomsnittlig utvikling. Mest positiv sosioøkonomisk
utvikling har Dyrøy og Skjervøy. Positiv inntektsutvikling for kvinner er et fellesstrekk, et
annet er nedgang i søknader om kommunale boliger.
Når det gjelder inntektsutvikling i perioden 2004-06 til 2007-09 er det lite som tyder på at
befolkningen i Troms sakker akterut. Målt fra treårsperioden 2005-07 til 2008-10 har flertallet
av kommunene i fylket hatt nedgang i andelen sosialhjelpsmottakere fra første til siste
treårsperiode. Det samme er trenden på landsbasis og for landsdelen. Nedgangen har vært
betydelig i nærmere halvparten av kommunene. For mange av kommunene i fylket var
endringene i antall søknader om kommunal bolig i perioden 2005-07 til 2008-10 relativt små.
Andel fattige i Troms er ca 3,2 prosent, og fylket ligger dermed under landsgjennomsnittet
som er på 4,4 prosent. 30 Andel barn i fattige hushold i Troms var på 5,7 prosent i 2006. 31
Sykefravær
Troms har det høyeste sykefraværet i Norge, og ligger på 6,9 prosent i andre kvartal 2011.
Sykefraværet øker mest hos arbeidstakere mellom 50 og 54 år. Hos dem under 35 år går
sykefraværet ned. Kvinner har et betydelig høyere sykefravær enn menn. I Troms er det Berg
som har det laveste fraværet (3,6 prosent). Høyest sykefravær har Lavangen (10,3 prosent).
27 Fit futures – en del av Tromsøundersøkelsen.
28 Prosjektprotokoll, SAMINOR II-studien, Universitetet i Tromsø, 11.5.2010.
29 Rapport 2011:7 Rapport 2011:7 Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 2011, NORUT.
30 Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2011, Kommunal- og regionaldepartementet.
31 Fafo-rapport 2009:38: Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon.
27

I følge NAV har det høye fraværet i Troms flere årsaker. En av dem er fylkets
næringsstruktur. Et høyt innslag av offentlig sektor betyr mange ansatte i undervisningsyrker
og i helse- og omsorgsyrker hvor fraværet tradisjonelt er høyere enn i andre bransjer. Den
andre hovedårsaken er et godt arbeidsmarked. Når ledigheten er lav får flere arbeidstakere
med helseplager innpass i arbeidslivet og det bidrar til en økning av det totale fraværet. 32
Figur 14: Sykefraværsprosent 2 kvartal 2002-2011. Totalt, fylke, kjønn og Ia-avtale.
År: 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
I alt 6,6 7,2 6,5 5,5 5,8 5,7 6,0 6,3 5,5 5,7
Troms 7,6 8,2 7,5 6,6 7,0 6,8 7,1 7,7 6,7 6,9
Kilde: NAV
Uføretrygd
Troms har en andel på 11,8 prosent uføretrygdede første halvår i 2011. Med dette ligger
Troms over landsgjennomsnittet på 9,6 prosent. 33 I perioden 2004 til 2009 økte andelen på
uføreytelser samla, på grunn av vekst i antall personer på tidsbegrensa uførestønad. Denne
veksten var omtrent den samme både i fylket, landsdelen og landet. I løpet av denne
femårsperioden er det bare Ibestad kommune i Troms som har hatt nedgang i andel uføre.
Mange kommuner har hatt vekst omkring gjennomsnittet for fylket, landsdelen og landet, men
noen småkommuner utmerker seg med høyere vekst. Klart størst har veksten vært i Tranøy. 34
Arbeidsledighet
I august 2011 lå arbeidsledigheten i Troms på 2,4 prosent, og det forventes en ytterligere
nedgang i september. Ledigheten gikk merkbart ned blant de aller yngste arbeidstakerne
sammenlignet med samme periode i fjor. Arbeidsledigheten er for øvrig svært lav i hele
landet. Per august 2011 hadde Målselv lavest ledighet. Høyest lå Torsken med 6 prosent.
Bygg- og anleggsbransjen har fortsatt et stabilt behov for arbeidskraft, men også i helse- og
omsorgssektoren er arbeidskraftbehovet jevnt høyt. 35 KS anslår at Troms vil mangle 1312
helsefagarbeidere i 2030 og vil trenge 145 nye helsefagarbeidere hvert år. I tillegg kommer
behovet for helsepersonell med høyere utdanning. Behovet for mer kompetanse vil også øke
som følge av Samhandlingsreformen. 36 Tabellen under viser utviklingen i arbeidsledighet i
fylket og for landet over flere år.
Figur 15. Helt arbeidsledige fordelt på fylker. Årsgjennomsnitt. I prosent av arbeidsstyrken.
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Troms 2,9 3,2 3,5 3,8 3,7 2,9 2,1 1,9 2,7 2,5
Landet 2,7 3,2 3,9 3,9 3,5 2,6 1,9 1,7 2,7 2,9
Kilde: NAV
Utdanning
Utdanningsforhold er viktig for oppvekstvilkår, og utdanningsnivå er en sentral faktor i det
sosioøkonomiske hiarkiet og i utvikling av folkehelsetilstanden. Frafall i videregående skole
er en særlig utfordring. Det vises til kap. 7 Utdanning.
32 NAV Troms, 21.9.11.
33 NAV.
34 Rapport 2011:7 Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 2011, NORUT.
35 NAV.
36 Fylkesmannen i Troms, 23.9.2011.
28

Barnevern
Omfanget av barnevernstilfeller er en indikasjon på sosiale problemer og uheldige trekk ved
barns oppvekstsituasjon. Det er videre en tendens til at kommuner med mange
barnevernstilfeller også har relativt stort omfang av andre levekårsproblemer. Slik sett kan
indikatoren også være en pekepinn om et bredere levekårsproblem. Troms har en høyere
andel barn med barnevernstiltak enn landsgjennomsnittet.
Levevaner
Det mangler gode levevanedata på kommune- og fylkesnivå. Likevel har vi kunnskap om
nasjonale utfordringer som også gjelder for Troms. Generelt har grupper med lang utdanning
og høy inntekt et mer sunt kosthold og er mer fysisk aktive enn de med kort utdanning og lav
inntekt. Det samme mønsteret gjelder for røyking og andre rusmidler enn alkohol.
Fysisk aktivitet
Bare 20 prosent av den norske voksne befolkningen oppfyller de statlige anbefalningene om
daglig fysisk aktivitet. 37 Statistikken viser at aktivitetsnivået har sammenheng med
utdanningsnivå, og personer med lavest utdanning er mest inaktive.
Tre av fire nordmenn er med på friluftslivsaktiviteter minst en gang i måneden. Å gå tur i
skog og mark er den mest vanlige formen for fysisk aktivitet. 38 Naturen er dermed en viktig
arena for fysisk aktivitet. Det er imidlertid ikke like enkelt for alle å drive friluftsliv. For
eksempel møter funksjonshemmede praktiske utfordringer og etniske minoriteter kan oppleve
at de ikke kjenner den norske naturen godt nok. Det er behov for dokumentasjon av aktivitet,
ferdsel og bruk av friluftslivsområder i Troms. Likeledes bør tilretteleggingsbehovet utredes.
En kartlegging av fysisk aktivitet blant barn og ungdom viste at blant niåringene hadde 91
prosent av guttene og 75 prosent av jentene et fysisk aktivitetsnivå som tilfredsstilte
helsemyndighetenes anbefalinger. 39 Blant 15-åringene tilfredsstilte bare 54 prosent av guttene
og 50 prosent av jentene anbefalingene. Resultatene viste at niåringene i snitt var 43 prosent
mer aktive enn 15-åringene. Denne store forskjellen mellom aldersgruppene kan delvis
forklares ved at en betydelig større andel av 15-åringene bruker mye tid på stillesittende
aktiviteter. I gjennomsnitt var guttene 15 prosent mer aktive enn jentene. Generelt er både
jenter og gutter mer aktive på hverdager enn i helgene. Aktivitetstoppen på hverdager er
relatert til skole/skolefritidsordingen og organiserte aktiviteter på ettermiddagen og kvelden.
Tilrettelegging for fysisk aktivitet
Hvordan nærmiljøet er utformet er sentralt for fysisk aktivitet. Dette inkluderer blant annet
leke- og rekreasjonsområder. Tilrettelegging for gående og syklende er svært effektivt. Troms
ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder antall kilometer med sykkel-,
gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar per innbygger. 40 Tilrettelegging for
lavterskeltilbud og fysisk aktivitet i skoler og barnehager er viktig. Det ligger et stort potensial
i å motivere og legge til rette for friluftsliv. Organisert idrett er den største arenaen for barn og
unge til å drive fysisk aktivitet. Det er imidlertid en utfordring at sosial ulikhet også
37 IS-1816 Fysisk form blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2009-2010,
Helsedirektoratet. Anbefalningen for voksne er 30 minutter moderat fysisk aktivitet daglig.
38 Fysisk aktivitet; omfang. Tilrettelegging og sosial ulikhet, Nasjonalt råd for fysisk aktivitet. Rapporten ser på
mønstre ved fysisk aktivitet i den voksne befolkningen, fra 15 år og oppover.
39 Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge, Helsedirektoratet, 2008. De nasjonale anbefalningene om fysisk
aktivitet for barn er min. 60 minutter med daglig variert fysisk aktivitet.
40 www.kommunehelseprofiler.no.
29

gjenspeiles i deltakelse i idretten. 41 Tilrettelegging for fysisk aktivitet er nærmere omtalt i kap.
5 Arealforvaltning, natur- og friluftsområder, kap. 9 Samferdsel og kap. 8 Kultur.
Kosthold
De største ernæringspolitiske utfordringene i tiden fremover er å øke inntaket av grønnsaker
og frukt, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av mettet fett og salt i
befolkningen samt å redusere inntaket av sukker, særlig hos barn og unge. Sammen med økt
fysisk aktivitet vil slike kostforandringer redusere forekomsten av overvekt, kreft,
hjerteinfarkt og type 2-diabetes. Videre er det en stor utfordring å utjevne forskjeller i
kostholdsvaner som fører til sosiale helseforskjeller. 42 Dette inkluderer også tannhelse.
Kostholdet er ofte kulturelt bestem, og gode og dårlige vaner overføres innenfor familien.
Tobakk
Røyking øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, KOLS 43 og mange former for kreft.
Hvert år dør cirka 6700 personer av røyking i Norge, og hver av dem har i gjennomsnitt tapt
11 leveår. Røyking er den enkeltfaktoren som har sterkest negativ innvirkning på folkehelsa. 44
Det har vært en jevn nedgang i andelen dagligrøykere i Norge. Snusbruken viser imidlertid en
svak økning siden 2009 og ser i hovedsak ut til å skyldes økningen av snusbruk blant unge.
Målt i perioden 2006-2010 er andelen dagligrøykere i Troms 21 prosent. 10 prosent røyker av
og til, og denne andelen har holdt seg relativt stabil i mange år. Med dette ligger Troms nokså
likt med landsgjennomsnittet. 45 Seks prosent av den voksne befolkningen bruker snus daglig
og fire prosent av og til. Bruken av snus i 2009 var omtrent som året før. Snusbruken varierer
sterkt med kjønn og alder. Menn i alderen 16–44 år utgjør den største delen av de som bruker
snus daglig. Det er flere som snusbrukere i denne aldersgruppa nå enn for ti og tjue år siden. 46
Rusmidler
En rekke samfunnsutfordringer er knyttet til rusmiddelbruk. Avhengighet, psykiske lidelser,
vold, trafikkulykker og andre ulykker er blant disse. Et særlig problem er også sammenhengen
mellom foreldres alkoholbruk/-misbruk og omsorgssvikt for barn og ungdom.
Sykehusinnleggelser grunnet alkoholrelaterte hoveddiagnoser er økende. 47 Alkohol er det
rusmiddelet en oftest finner i blodprøver fra sjåfører som er mistenkt for påvirket kjøring.
Alkoholforbruket øker i Norge. Det registrerte salget av alkohol har økt med nesten 50
prosent siden 1990. De som bor i store byer drikker oftere enn de som bor på mindre steder.
Figur 16. Alkoholvaner i Nord-Norge og Norge 2005 og 2008, begge kjønn
Alkoholvane Sted 2005 2008
Drikker alkohol 2 eller flere ganger per uke (prosent) Nord-Norge 13 15
Norge 17 18
Drukket så en har følt seg beruset en eller flere ganger pr uke (prosent) Nord-Norge 2 5
Kilde: SSB
Norge 3 4
Alkoholkonsum og hyppighet av alkoholinntak øker med økende utdanning og inntekt.
Likevel er det færre som blir alkoholavhengige i disse gruppene sammenliknet med personer
41 Frivillige organisasjoner, sosial utjevning og inkludering, B. Enjolras og D. Wollebæk 2010, Senter for
forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
42 Utviklingen i Norsk kosthold 2010, Helsedirektoratet.
43 Kronisk obstruktiv lungesykdom.
44 Rapport 2010:2 Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge, Nasjonalt folkehelseinstitutt.
45 SSB.
46 Helsedirektoratet.
47 SIRUS.
30

med lav utdanning og inntekt. 48 En kartlegging av klientgruppen ved behandlingstiltak for
rusmiddelmisbruk i Nord-Norge bekreftet også sosial ulikhet. Klientgruppen hadde lav
utdanning, lav tilknytning til arbeidsmarkedet og lav inntekt. Halvparten av klientene hadde
alkohol som mest brukte rusmiddel. Andelen med alkohol som mest brukte rusmiddel er langt
høyere i Nord-Norge enn i resten av landet, mens andelen som brukte heroin er langt lavere. 49
Deltakelse, universell utforming og sosialt nettverk
Deltakelse i samfunnet og sosiale nettverk er viktige faktorer for helsen og for å utjamne
sosiale helsefjorskjeller. For personer med nedsatt funksjonsevne er tilgjengelighet viktig for
samfunnsdeltakelse. Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen
2025. Flere lover og forskrifter har blitt endret for å sikre universell utforming og økt
tilgjengelighet. Men det er mange utfordringer knyttet til universell utforming i Troms, blant
annet i forbindelse med eldre bygningsmasse og tilrettelegging for transport. 50 Det er et stort
behov for økt bevissthet, kompetanse og ressurser for å møte disse utfordringene og følge opp
lovverket.
Et godt sosialt nettverk og støtte fra andre mennesker er viktig for å kunne mestre belastninger
og tåle sykdom. Mangel på sosial støtte øker risikoen for å utvikle psykiske helseproblemer
og kroppslige lidelser. En kartlegging av grad av sosial støtte blant voksne i Norge i 2008
viste at andel med liten grad av sosial støtte er størst blant de eldste. 51 Ensomhet vil trolig bli
mer utbredt i årene som kommer, først og fremst fordi det blir flere eldre. Tap av ektefelle og
svekket helse øker risikoen for å oppleve ensomhet. 52
Organisasjonslivet utgjør en viktig sosial arena. Cirka 80 prosent av den norske befolkningen
er medlem av en eller flere organisasjoner. En viktig grunn til det høye tallet er medlemskap i
fagforeninger (53 prosent av alle sysselsatte). Til tross for høye medlemstall, har andelen
personer som er aktive i organisasjoner gått ned. Generelt er de eldste minst aktive og par med
barn mest aktive. 53 I kap. 8 Kultur er frivillighet og organisasjonsliv nærmere beskrevet.
Skader og ulykker
Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel utgjør skader,
ulykker og vold fortsatt et betydelig helseproblem og er et viktig forebyggingsområde.
I Norge ble det i 2008 registrert over 90 000 døgnopphold ved sykehus der hovedårsaken til
innleggelsen var behandling for skader og ulykker. I tillegg kommer de skader som ble
behandlet poliklinisk eller av lege/legevakt og de som ikke ble søkt medisinsk behandling for.
De fleste ulykker som fører til dødsfall er fallulykker hos eldre over 75 år. Dernest kommer
trafikkulykker hos unge voksne. I 2007 døde 348 personer som følge av fall og 224 som følge
av trafikkulykker. Selv om tallene har variert fra år til år, har antall dødsfall og alvorlige
skader i trafikken vist en nedadgående tendens det siste tiåret. Det er kun totaltall for døde og
tall for døde i veitrafikkulykker vi har noenlunde god oversikt over og kan følge utviklingen
av. Figuren under viser antall døde i trafikkulykker i 2009.
48 Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge, nasjonalt folkehelseinstitutt.
49 Klienter i behandlingstiltak for rusmiddelmisbruk i Nord-Norge – hvem er de, NNK - rus
50 Handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune 2009-2013.
51 Spørsmålene var knytta til hvor mange som står personen så nær at en kan regne med dem hvis en får
problemer, interesse andre viser for en og mulighet for praktisk hjelp fra naboer.
52 Flere ensomme Om ensomhet i den senmoderne tid. Aldring og livsløp nr. 3, 2005, K. Thoresen.
53 Levekårsundersøkelsen 2007.
31

Figur 17. Antall døde i trafikkulykker i 2009. Menn og kvinner i ulike aldersgrupper.
Kilde: Dødsårsaksregistret
For ulykkesskader som ikke medfører dødsfall, er det ikke mulig å gi et samlet skadebilde
basert på eksisterende register. Sannsynligheten for at de aller fleste av myndighetenes
ulykkes- og skaderegistre har en større eller mindre grad av underrapportering er stor.
Skaderegistret ved UNN Harstad registrerer skadeomfanget i Sør-Troms. I perioden 2001-
2010 ble det her registrert over 34 000 skadetilfeller. Av disse ble 20 prosent innlagt på
sykehus. De alvorligste skadene utgjorde 23 omkomne og over halvparten av disse omkom
som følge av trafikkskade. Skader i barnehage, arbeidsskader, lårhalsbrudd og idrettsskader
utgjorde ca 40 prosent av skadebildet. Resterende andel var andre skader som vold og
selvpåført skade, skader i institusjon, enkelte tannskader, brannskader, fritidsskader og andre
fallskader. I perioden ble det registrert 1098 lårhalsbrudd. Det utgjør enorme kostnader når
man legger til grunn at et lårhalsbrudd koster ca 500 000 kr. 54
Folkehelse- og levekårsutfordringer i Troms
De viktigste folkehelseutfordringene i Troms er knyttet til sosial ulikhet i helse. Sosiale
helseforskjeller viser at det er sammenheng mellom sosioøkonomisk status, levevaner og
helse. Livsstilsykdommer, blant annet knyttet til overvekt og fedme er en stor utfordring. Det
er grunn til å tro at Troms i all hovedsak har mange av de samme utfordringene som resten av
landet når det gjelder levevaneområdene knyttet til å øke befolkningens fysiske aktivitet,
bedre kostholdet og redusere tobakk- og rusbruk. Skader, ulykker og vold utgjør også et
betydelig problem i fylket. Potensialet i folkehelsearbeidet ligger i en tverrsektoriell innsats
for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel,
forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Mye tyder på at enkelttiltak alene
ikke kan utjevne sosiale helseforskjeller, men at en må samordne virkemidler innen ulike fagog
forvaltningsnivåer og samarbeide for å styrke kapasiteten og gjennomføringskraften i
arbeidet.
54 Ulykker i Norge. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009-2014. Tall fra
Norsk pasientregister og Personskaderegisteret ved UNN Harstad.
32

4. KLIMA, ENERGI OG RESSURSFORVALTNING
Klima og energi
Det er allment akseptert at utslipp av klimagasser som følger av fossil forbrenning, fører til
global oppvarming med blant annet nedsmelting av polisene og innlandsisen på Grønland,
med omfattende konsekvenser for det globale klima. Norge har vedtatt å redusere utslipp av
klimagasser, redusert bruk av fossile energikilder og omlegging til økt bruk av fornybar
energi, i tråd med internasjonale avtaler om langsiktige klimatiltak. Dette gjelder også for
Troms.
Klimaforskningen viser at det er Nordområdene som først og tydeligst vil merke virkninger av
klimaendringene, med konsekvenser for naturmiljø, fysisk infrastruktur og samfunn for
øvrig.Naturmiljøet med arktiske økosystemer er særlig sårbart for klimaendringer. Topografi,
bosetting, infrastruktur og næringsstruktur innebærer relativ høg grad av eksponering for
virkninger av klimaendringene, så som havnivåstigning, økt fare for flom og stormflo, jord-,
snø- og sørpeskred der folk bor og ferdes. Klimaendringene gir ulike utslag innen ulike
næringer, virksomheter og aktiviteter, infrastruktur, naturtyper og geografiske områder.
Klimaendringene endrer også telen i marka og klimatilpassede vekster. Utfordringene er
mange og sammensatte. Kartlegging, overvåking og kunnskapsinnhenting omkring
klimaendringer bør derfor ha et særskilt fokus på lokale og regionale variasjoner.
Klimaendringer vil sannsynligvis føre til mer og verre ekstremvær. Dette får store
konsekvenser for Troms, som er et kystfylke med spredt bosetning og sterk avhengighet av
fysisk infrastruktur knyttet til transport og kommunikasjon forøvrig samt kraftlinjer og lokale
vann- og avløpsnett.
Utslipp av klimagasser i Troms
Fra 1991 til 2008 økte utslippene av klimagasser i Troms med 18 prosent. Denne økningen
skyldes i hovedsak en økning i utslipp fra transportsektoren, som alene hadde en økning på 29
prosent. Samtidig ble utslipp fra landbruk og avfall redusert med henholdsvis 16 prosent og
61 prosent. Industrisektoren har også redusert sine utslipp i denne perioden, om Finnfjord AS
holdes utenfor.
Reduksjonen i utslipp fra landbruket kan både skyldes omlegging til mer klimavennlig
drivstoff og mer effektiv energibruk generelt, men også komme som følge av redusert
aktivitet i næringen. Redusert utslipp fra avfallsdeponi skyldes endret avfallshåndtering.
Eksport av avfall ut av kommunen og regionen gir også positivt utslag i statistikken.
Samlet sett har det skjedd en fordobling av utslipp av klimagasser fra industri og bergverk i
perioden, om Finnfjord AS innbefattes. Finnfjord AS er da hovedutslippskilden. Dersom
bedriften når målet om å bli karbonnøytral, vil totaltallene endres radikalt.
Utslipp fra stasjonær forbrenning er redusert i perioden. Dette kan blant annet forklares med
en nedgang i industri- og bergverksektoren med unntak av Finnfjord AS, samt at flere
husholdninger har faset ut oljebasert oppvarming.
Hver innbygger i Troms slapp i 2008 ut ca 6 tonn CO2-ekvivalenter. Dette er mindre enn det
nasjonale gjennomsnittet som er på om lag 11 tonn per person per år. Noe av forklaringen til
dette er at det er relativt lite industri i Troms.
33

Figur 18. Utslipp i Troms fordelt på hovedkategorier (i 1000 tonn CO 2-ekvivalenter), utvalgte år.
600
500
400
300
200
Mobil forbrenning
Prosessutslipp
Stasjonær forbrenning
100
0
1991 1995 2000 2005 2007 2008
Kilde: Norut Tromsø, 7/2011
Energibruk i Troms
Totalt energiforbruk i Troms i 2008 var på ca 7 TWh, hvorav ca 1,9 TWh (26 prosent) kom
fra fossile kilder. Til sammenlikning var den samlede energibruken i Norge på 282 TWh i
2009. Troms har ca. 3 prosent av Norges befolkning, og sto i 2008 for 2,5 prosent av
energiforbruket i landet.
Energibærere
De viktigste energibærere i fylket er elektrisitet fra vannkraft som utgjør 70 prosent, diesel 17
prosent, bensin 8 prosent og fyringsved 4 prosent. Det ble i 2009 produsert elektrisk kraft i
hele 16 av fylkets 25 kommuner. I 2008 å var det planer om utbygging av småkraftverk i fire
av fylkets kommuner. Per 2011, derimot, foreligger det søknader og planer om småkraftverk i
19 av fylkets 25 kommuner. I fire av fylkets kommuner foreligger det planer om
vindkraftverk, mens fem kommuner har fjernvarmeanlegg i dag.
Flere prosjekter er på planstadiet for produksjon av ny, fornybar energi, blant annet biogass
fra kloakkslam, matavfallog fiskeslo, eller gjenvinning av energi fra spillvarme eller
husdyrgjødsel.
Figur 19. Energibruk i Troms i 2005 og 2008 målt i GWh fordelt på ulike type energibærere.
Energibærer 2005 2008
Avfall 15,7 15,7
Bensin, parafin 649 583
Diesel-, gass- og lett 1035 1222
fyringsolje, spesialdestillat
Elektrisitet 4618 4899
Gass 27 29
Kull, kullkoks og petrolkoks 0,7 0,5
Tungolje og spillolje 14 19
Ved, treavfall og lut 278 299
Totalt 6637 7066
Kilde: Norut Tromsø, 7/2011
34

Energiforbruk
Statistikk over energiforbruk finnes bare sammenlignbart fra 2005 og fram til 2008.
Hovedtrekk for Troms er med basis i dette materialet et økende forbruk av alle typer energi,
med unntak av bensin og kull. Reduksjon i bensinforbruket oppveies av økt forbruk av diesel.
I Troms er det ubetydelig energigjenvinning fra avfall. Innbyggerne i Troms har høgt forbruk
av elektrisitet. Energiforbruket er generelt høgt per innbygger, og ligger over
landsgjennomsnittet. Økningen er også større enn for landsgjennomsnittet i denne perioden.
Her er det imidlertid viktig å merke seg at statistikken bare dekker en 3-års periode, og at
svingninger fra det ene året til det andre ikke nødvendigvis er uttrykk for mer varige endringer
i forbruk eller forbruksmønster. Det høye energiforbruket totalt, og særlig høyt forbruk av
elektrisitet, er imidlertid et faktum.
Fornybar energi
Overgang til karbonnøytralt energibruk eller energibruk med lave CO 2 ekvivalent utslipp er
sentrale i mange klimatiltak. Dette innebærer utbygging av fornybar energi. Økt tilgang på
fornybar kraft vil i all hovedsak være basert på vann- og vindenergi. I tillegg er bioenergi en
viktig kilde til fornybar varme og fornybart drivstoff. Det er gjennomført kartlegginger og et
forprosjekt innen bioenergi i Troms. Det er flere produsenter av skogsflis til biobrenselanlegg,
men lite samarbeid mellom dem. Det er avdekket behov for oppbygging av kunnskap
gjennom hele verdikjeden innen bioenergi, både blant private aktører og i den offentlige
forvaltningen.
Omgivelsesenergi, det vil si lokale varmesentraler, varmepumper, energi fra berggrunn, jord
og sjøvann, kan bidra i en lokal sammenheng og redusere forbruk av elektrisk kraft. Vellykket
energieffektivisering vil også bidra til at fornybar energi (elektrisk kraft) i større grad blir
tilgjengelig. I tillegg sees det på løsninger spesielt innen transport som kan redusere eller i
beste fall nøytralisere CO 2 utslippene. I Troms arbeides det også med utvikling av metoder for
produksjon av ny fornybar energi som for eksempel tidevannskraft.
Kommunenes egne analyser av energiforbruk viser et potensial både for energieffektivisering
og omlegging til økt bruk av fornybar energi. Både tilgang til fornybar energi og
bygningsmassen i Troms er imidlertid en utfordring samt at det mangler infrastruktur for
vannbåren varme. For fylket som helhet er mellom 2-11 prosent av bygningsmassen
tilrettelagt for vannbåren varme. Kun tre kommuner har en bygningsmasse med rundt 10
prosent slik tilrettelegging. Dette representerer et begrenset sluttbrukermarked, og antas å
bidra til å dempe entusiasmen hos potensielle produsenter og leverandører av alternativ
energi.
Overføringsnettet for elektrisk kraft er viktig infrastruktur, og kapasiteten både i sentralnettet
og i distribusjonsnettet er i dag en begrensning for å realisere potensialet innen vindkraft og
småkraftproduksjon. Forsyningssikkerheten i regionen er ikke tilfredsstillende.
Når det gjelder utbygging av småkraftverk i Troms, er dagens praksis en mer eller mindre
planløs bit-for-bit utbygging, som minsker arealet på inngrepsfrie naturområder og endrer
naturlandskapet. I Troms er det per i dag gitt 65 konsesjoner til småkraftsutbygging, mens
35

are to er avslått. I tillegg foreligger det i omlag 80 søknader for Troms hos NVE for
behandling.
Når det gjelder utbygging av fornybar energi vil mange bli berørt, og det er flere hensyn og
samfunnsinteresser som skal ivaretas. Miljøverndepartementet og NVE har utarbeidet en
veileder som skal bidra til å avklare og unngå, eller i hvert fall dempe, mulige
interessekonflikter. All energiutbygging med tilhørende infrastruktur representerer
naturinngrep, som igjen har forskjellige konsekvenser for ulike parter og interessenter som
berøres. Kartlegging har vist at man i Troms ikke har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å
vurdere konsekvensene som utbygging av vindkraft, småkraft og bioenergi vil kunne ha for
friluftsliv, landskap og biologisk mangfold
Klimatilpasning
Klimatilpasning betyr tilpasning til konsekvensene av klimaendringene, slik disse gir seg
utslag i samfunnsmessig og naturgitt sårbarhet. Tilpasning omfatter også utnytting av nye
muligheter som klimaendringene fører med seg, som for eksempel lengre vekstsesong som
følge av temperaturøkning. Gjennomførte analyser og framskrivinger viser at konsekvensene
av klimaendringene representerer behov for omfattende tilpasningstiltak. Disse må baseres på
nærmere kartlegging og vurdering av lokale forhold og hvilke konsekvenser klimaendringene
kan forventes å få for ulike virksomheter og næringer, geografiske områder, for infrastruktur
og bebyggelse, for natur og økosystemer. Klimatilpasning Norge (dsb) har utarbeidet et
interaktivt kart som viser hvilke temperatur- og nedbørendringer vi kan forvente i Norge, fram
mot 2050 og 2100. 55
Havnivået forventes å stige med opptil 70 cm langs sør- og vestlandet og 60 cm i Nord-Norge
innen 2100 56 , noe som må tas hensyn til i planlegging for næringsvirksomhet, bebyggelse og
infrastruktur. Mer nedbør vil gi økt belasting på alle typer fysisk infrastruktur og bygninger,
ikke minst vil det kunne oppstå kapasitetsproblemer i kommunale vann- og avløpssystemer.
Slike forhold må planleggingen nå ta høyde for. Mer nedbør vil gi hyppigere skred og økt
skredfare i områder som tidligere ikke har vært utsatt. Det vil kunne ha stor betydning for
utøvelse av friluftsliv og naturbasert turisme, samt for vanlig ferdsel, som kollektiv- og
næringstransport. Væravhengig turisme, særlig vinterturisme vil påvirkes negativt. Økt
middeltemperatur kan bety lengre vekstsesong og dermed være positivt for landbruket og gi
vekstbetingelser for nye arter og økt produksjon. Imidlertid vil forventet økt variasjon og
svingninger i tine- og frysesykluser virke uheldig inn på plantematerialet og vekstforholdene
generelt.
Fylkesmannen i Troms har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket (2010) som
også omhandler klimaproblematikk. Denne skal revideres og vil kunne være utgangspunkt for
kommunene i deres arbeid med lokale risiko- og sårbarhetsanalyser.
Det er behov for å styrke kapasitet og kompetanse når det gjelder klimatilpasning.
Forskningen har til nå bidratt til å framskaffe data og analyser for globale og nasjonale
utviklingstrekk. Det er nå en oppgave for regionale og lokale myndigheter å framskaffe et
utfyllende kunnskapsgrunnlag for det regionale nivå, og det er behov for formidling utad om
klimautfordringene lokalt og regionalt. Det er behov for bedre tilrettelegging og formidling av
klimadata overfor publikum, for planmyndighet og andre med forvaltningsansvar.
55 www.klimatilpasning.no
56 NOU 2010
36

Klimautfordringene og klimatilpasning bør bli en integrert del av pensum i den videregående
skole.
Troms har forsknings- og undervisningsmiljø av nasjonal og internasjonal høg faglig kvalitet,
og kan potensielt bidra massivt både til kunnskapsproduksjon og til formidling når det gjelder
virkninger av klimaendringene og behov for lokale klimatilpasninger, basert på klima- og
miljøforskning og overvåkning i regionen.
Utfordringer
Klimaendringene skaper nye utfordringer i planleggingen av utbygging av næring, boliger og
infrastruktur. Økt ras- og skredfare, økte nedbørsmengder og flere ekstremværhendelser, som
eksempelvis flom, stiller kommunene overfor betydelige utfordringer i deres
kommuneplanlegging. Tilpasningsevnen må økes for å redusere klimasårbarheten i hvert
enkelt lokalsamfunn. Troms har en lang kystlinje og et begrenset jordbruksareal. Dette gir
grunnlag for konflikter i arealplanleggingen. Avveininger mellom jordvern, boligbygging,
næringsutvikling og potensiell rasfare er et eksempel på dette.
Planmyndighetene har fått større miljøansvar og klimaendringene betones som nye
utfordringer som planleggingen må ta høyde for. Endringene medfører økt behov for
kartlegging, overvåking og oppdatering av kunnskapsstatus på sentrale miljøparametre, og vil
på denne måten bidra til økt samfunnsmessig beredskap. Det er behov for mer finmasket
kartlegging og supplering av datagrunnlaget, slik at kilder, virksomhet og sammenhenger kan
identifiseres fra henholdsvis transportsektoren, landbruk og industri og bygningsmasse i
fylket. Kunnskap om naturgrunnlaget, økosystemenes funksjonsmåte og naturens tålegrense
er avgjørende i planlegging og forvaltning for å fremme bærekraftig utvikling.
Erfaringsmessig skorter det ofte på ressurser til å iverksette tiltak og følge opp vedtatte planer.
Klima og energitiltak blir i liten grad implementert i øvrig planverk i kommunen.
Troms fylke har målsetting om klimavennlig energiforvaltning og konkrete mål for
utslippsreduksjon av klimagasser, slik at Troms skal kunne bidra til at nasjonale mål for
utslippsreduksjon og energiomlegging innfris.
Alle kommunene i Troms, med unntak av en, har utarbeidet kommunal klima- og energiplan.
Planene inneholder analyse av energiforbruk, mål for reduksjon av utslipp av klimagasser og
reduksjon i energiforbruk. Sentrale myndigheter understreker behovet for at klimatilpasning
og tiltak som reduserer sårbarheten overfor klimaendringer innarbeides i kommunenes klimaog
energiplaner når disse skal rulleres. Skogbruk er nevnt i noen planer i dag. Ved rullering
bør skogbrukets muligheter for binding og lagring av karbon og bidrag som klimanøytral
energibærer tas med.
Transportsektoren representerer store utfordringer i klimapolitikken, og har samtidig et stort
potensial for utslippsreduksjon. Tiltak innen transportsektoren omfatter for eksempel både
arealplanlegging, samferdselspolitikk, transportmidler og transportmønster, drivstofftyper,
tilgjengelighet av miljøvennlig drivstoff, helst i form av kortreist energi.
Landbrukssektoren kan være en del av løsningen på klimautfordringene og bidra på flere vis.
Skogen spiller en sentral rolle, både som CO2-binderog –lager, som temperaturregulator og
som energikilde. Skog binder jordmasser og bidrar til å redusere risiko for skred og ras. De
ulike produksjonene kan bidra på ulikt vis både med hensyn til utslippsreduksjon og
37

energieffektivisering, i tillegg til å være leverandør av fornybar energi og energigjenvinning.
Lokale og regionale strategier og tiltak må identifiseres.
Når det gjelder utbygging av kraftkrevende industri i fylket, eksempelvisbergverksindustri må
det tilrettelegges for bruk av fornybar energi, energigjenvinning og energieffektivisering.
Det er en stor oppgave og utfordring å oppgradere dagens bygningsmasse slik at vi kan bidra
til å redusere energibruken, både i offentlige og private bygg.
En bærekraftig utnyttelse av fylkets ressurser innen ny fornybar energi er av stor betydning
for å møte klimautfordringene. Gjennom regional planlegging skal ny produksjon av fornybar
kraft sikres til en lavest mulig miljøkostnad, samtidig som samfunnet får mest mulig igjen for
natur- og arealinngrepene. Oppgradering av kraftnettet i fylket er en forutsetning for å
realisere potensialet knyttet til fornybar energi, både som næring og som klimatiltak. Behov
for oppgradering gjelder både sentralnettet og distribusjonsnettet, og vil bedre
forsyningssikkerheten lokalt og regionalt, og gi mulighet for å eksportere kraften fra økt ny
kraftproduksjon. I et samfunnssikkerhetsperspektiv er det også viktig at eksisterende og
vedtatte høyspentlinjer skal fremgå i kommuneplanens arealdel som hensynssoner.
Kraftledninger med tilhørende byggeforbudsbelter er dermed et faktum for senere
planlegging. Kommunene bør også ta hensyn til mulige større kraftledninger som ikke er
vedtatt, ved å unngå å legge byggeområder i sannsynlige traseer for slike ledninger.
Fylkets naturgitte forutsetninger gir potensial for utbygging av vindkraft og små
vannkraftverk. Det bør derfor vurderes om det skal utarbeides regionale planer for dette for å
styrke beslutningsgrunnlaget for konsesjonsbehandlinger. Planer for små vannkraftverk skal
ses i sammenheng med regionale vannforvaltningsplaner.
Det er et behov for samordnet planlegging av satsing på fornybar energi. Troms har potensial
til å bidra til nasjonal målsetting om økt produksjon av fornybar energi, der småkraft,
vindkraft og bioenergi er mest aktuelle i dag. Sentrale myndigheter understreker at slik
utbygging ikke må gå på bekostning av andre viktige samfunnsinteresser, næringer eller
særlig verdifulle natur- og miljøkvaliteter. En samordnet planlegging som ivaretar dette vil
samtidig kunne bidra til økt lokal og regional verdiskapning og næringsvirksomhet,
teknologiutvikling og kompetansebygging innen fornybar energi.
Naturforvaltning og forurensing
Innlandsfisk og vilt
Jakt og fiske utgjør en betydelig del av de ulike formene for friluftsliv som utøves i Troms, og
bidrar til å gi friluftsinteresserte mennesker unike naturopplevelser.
Det nasjonale målet for forvaltning av høstbare, ikke-truede viltarter og innlandsfisk er at
Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander blir
utryddet eller truet.
Utfordringene innen hjorteviltforvaltningen i Troms er store. Elgbestanden i fylket har hatt
betydelig vekst de siste 10 år, og ser ut til fortsatt å øke. Fellingsprosenten for Troms var i
2010 på 86 prosent, dette er det høyeste den har vært de siste 15 år. Det meldes stadig oftere
om nærgående elg i bebyggelse, om elg som beiter av fruktbusker i hager og lignende..
Antallet elgpåkjørsler er høyt og det dokumenteres betydelige beiteskader flere steder. Mange
38

frykter for å møte elg når de går tur i nærområdene. Det forventes at kommunene har tilgang
på nødvendig kunnskap og kompetanse, og evner å forvalte elgbestandene på en bærekraftig
måte. En stor hjorteviltbestand resulterer ofte i skogskader. Hjortevilt og skog må forvaltes
slik at både skog og hjortevilt skjøttes på en bærekraftig måte.
De siste tiårene har det vært lagt økt vekt på delegering av ansvar og myndighet til
kommunene, og på overføring av oppgaver fra offentlig til privat sektor, særlig til
rettighetshavere og deres organisasjoner. Dersom hjorteviltforvaltningen skal opprettholdes
og styrkes, må det faglige arbeidet i kommunene styrkes. Kunnskapsoppbygging og
kompetanseoverføring til kommunene er et sentralt ledd i å styrke hjorteviltforvaltningen.
Innlandsfiskeressursen har potensial til å gi grunnlag for et mer omfattende fritidsfiske og for
næringsvirksomhet. De demografiske endringene med færre unge og flere eldre fiskere gir
utfordringer for tilrettelegging for fiske. Økt urbanisering øker behovet for motivasjon,
rekruttering og opplæring.
De største truslene mot innlandsfisken og det biologiske mangfoldet i vassdrag er ødeleggelse
av leveområder og spredning av fremmende arter. Intakte leveområder er en forutsetning for å
ta vare på og utvikle fiskebestandene. De viktigste utfordringene i den sammenheng er
vassdragsutbygging og andre fysiske inngrep.
Vann og vassdragsnatur
Troms fylkeskommune ble som følge av forvaltningsreformen vannregionmyndighet
1.1.2010. Vannregionmyndigheten skal samordne og koordinere arbeidet med
vannforvaltningsforskriften (vannforskriften) i hele Troms vannregion. Formålet med
vannforskriften er at den skal gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest
mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Videre skal
vannforskriften sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende
tiltaksprogram med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes
nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet.
Totalt har omlag 85 prosent av vassdragene i Troms god vannkvalitet, og de aller fleste store
innsjøer har god vannkvalitet. Årsaken til dette er at vi har lite industriell virksomhet langs
vassdragene som kan føre til forurensning. Likevel eksisterer det en del vann- og vassdrag og
kyst som er fysisk og/eller kjemisk berørt av ulike påvirkninger.
Forbygning
Forbygninger, som for eksempel kraftverksforbygning, kan i mange tilfeller i stor grad
påvirke vassdrag. Det finnes også enkelte store kraftverksforbygninger i Troms som påvirker
økosystemer i elver og vassdrag. Kraftverksforbygning kan potensielt være en av de største
truslene på økosystemer i Troms fylke.
Verna vassdrag
I Troms er 38 vassdrag varig vernet mot kraftutbygging gjennom ulike verneplaner. De har et
areal for nedbørsfeltene til vassdragene på ca 10.300 km². Selv om vernet i utgangspunktet
gjelder vannkraftutbygging, innebærer vernestatusen at andre typer inngrep i vassdrag som
kan berøre verneinteressene skal unngås.
Verneplanene for vassdrag bygger på vedtak i Stortinget om at navngitte vassdrag ikke tillates
utbygget til kraftformål. Regler for de verna vassdragene er gitt i Vannressursloven.
39

Vassdragsvernet er i første rekke et vern mot kraftutbygging. Men både regjeringen og
Stortinget har henstilt om at andre inngrep som kan skade verneverdiene bør unngås.
Likevel er omkring 90 prosent av de verna vassdragene i Troms er berørt av inngrep som vei,
bru og kraftlinjer. Visse inngrep er nødvendige for samfunnsutviklingen. Dette gjelder blant
annet el-forsyning og veibygging.
Oppdrettsvirksomhet
Det er langs kysten i Troms, i likhet med store deler av kysten i Norge forøvrig, et økt press
på fjordene i forbindelse med etablering av oppdrettsanlegg. Disse anleggene kan potensielt i
enkelte tilfeller påvirke økosystemer som f.eks elver og vassdrag med anadrome bestander av
fisk som laks, røye og ørret. Dette gjelder spesielt med tanke på rømt oppdrettsfisk, lakselus
og sykdommer. Det er sannsynlig at disse påvirkningene kan øke med et økende antall anlegg
og at anleggene etableres nærmere elveutløpene hvor de anadrome fiskebestandene migrerer
mellom havet og elvene.
Forurensning av vann
Landbruksforurensing og bosetting
Det finnes i regionen mange ulike kilder som påvirker vannkvaliteten. F.eks kommer
hovedkildene til forurensning i Troms fra bosetting og landbruk. Vann og vassdrag med mest
forurensning finner vi i Midt- og Sør-Troms, der befolkningstettheten og landbruksaktiviteten
er størst. Forurensingen i disse områdene blir ofte knyttet til overgjødsling eller eutrofiering.
Det er prosesser som settes i gang når mengden næringssalter i vannøkosystemer øker, slik at
det blir mer biologisk og organisk materiale i omløp. I landbruket er tiltak satt inn for å bedre
avrenning fra silo, driftsbygg og jordbruksarealer.
Sjø, havner og kyst
Gjennom tidene har store mengder varer som bygningsmaterialer, maling, kull, oljeprodukter
og andre kjemikalier blitt transportert til byene. Både ved forbruk og når vi kaster restene som
avfall, blir deler av disse produktene igjen i jorda på land og i sediment på havbunnen. Dette
har sørget for at flere av de største havnene i de største byene i regionen har blitt utsatt for
sterk påvirkning av forurensede kjemikalier i sedimentene på havbunnen.
Spesielt påvirket har havnene i Harstad og Tromsø by vært. I Harstad dreier det seg om
området mellom Trondenes og Gangsås, til sammen om lag to millioner kvadratmeter
havbunn. I Tromsø gjelder det særlig indre havneområde, til sammen en halv million
kvadratmeter, og for øvrig langs østsida av Tromsøya.
Kildene til utslipp av farlige stoffer er mange og beregninger som er gjort viser et 10-15 talls
betydelige kilder som over tid kan ha påvirket sjøbunnen nært der vi bor. Det som antas å ha
størst betydning er avrenning fra befestede arealer, kommunal kloakk, industrivirksomhet,
skipsverft og slipplasser, sigevann fra forurenset grunn og utslipp fra skip som slitasje av
bunnmaling.
Det kan ikke utelukkes at havbunnen nært tett befolkede områder i andre deler av fylket har
høye konsentrasjoner av miljøgifter. De fleste sjøområdene i Troms er likevel regnet som lite
forurenset.
40

Andre kilder til forurensing
Andre kilder som kan føre til økt forurensning av vann og vassdrag er for eksempel transport,
ny veibygging, økt transport langs veiene, hogst med mer.
Nye typer utslipp kan være fra økende antall fritidsboliger. Man vil bli nødt til å sette større
krav til rensing av avløp og kloakk fra fritidsboliger, bla på grunn av folks økende krav til
sanitæranlegg i fritidsboligene.
Langtransportert forurensing
Fylket er stort sett lite påvirket av langtransporterte forurensninger. Samtidig gir kildene for
utslipp av næringssalter ofte betydelige utslipp av bakterier og organisk stoff. Nedbryting av
organisk stoff forbruker oksygen. En sterk økning i tilførselen av organisk materiale kan føre
til oksygensvikt og fiskedød i vassdraget. Gjennom avløp fra blant annet husholdninger,
industri og avfallsplasser kan vassdragene bli tilført tungmetaller og organiske miljøgifter.
41

5. AREALFORVALTNING, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER
Arealknapphet og arealutfordringer
Troms fylke har et samla land- og ferskvannsareal på nesten 26000 km², herav mye fjell. Bare
8000 km² ligger lavere enn 300 moh. I overkant av 3000 km 2 ligger på en høyde under 100
moh, som i de fleste tilfeller kan regnes som velegnet til utbygging av boliger og til
næringsformål.
Selv om Troms tilsynelatende har rikelig med areal er det svært mange interesser som
konkurrerer om de mest anvendelige områdene. Store deler av landarealet ligger langs
kystlinja og særlig i kystnære sjøområder er det etter hvert blitt tiltakende interessekonflikter.
Mange av disse interessekonfliktene kan unngås ved å ha en forsvarlig arealforvaltning.
Arealforvaltninga må skje på grunnlag av helhetlige arealplaner som gir fleksibilitet,
forutsigbarhet og langsiktighet i bruk og vern av arealer.
I Troms er det mange utdaterte og mangelfulle kommuneplaner. Kun 12 av 25 kommuner har
en arealdel som er vedtatt i perioden 2005 til 2011. Tre kommuner har ikke en vedtatt
arealplan. De resterende kommunene har en arealdel som er vedtatt før 2005, og hele 10 av
disse planene ble vedtatt på 90-tallet. Planverket i mange kommuner er med andre ord ikke
tilstrekkelig oppdatert til å være fremtidsretta
Figur 20. Arealplanstatus i Troms
Kilde: Fylkesmannen i Troms
42

Det er viktige forskjeller mellom by og distrikt knyttet til arealutfordringer. I byer er
samordning av areal- og transportplanlegging en sentral utfordring, og vekstproblematikk
knyttet til tilrettelegging av bolig-, rekreasjons- og næringsarealer er gjerne mer framtredende
enn i distriktskommunene.
I spredtbygde områder er mange av utfordringene i arealplanlegginga knyttet til spredt boligog
fritidsbebyggelse. Særlig er fritidsbebyggelse lokalisert i vassdrags- og strandsonen
utfordrende da det kan være i konflikt med allmennhetens interesser med hensyn til friluftsliv,
jordvern og skogvern.
Det er også knyttet utfordringer til hvordan man ivaretar reindriftas interesser når man legger
til rette for fritidsbebyggelse i områder der næringen har sterke interesser.
Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er videreført og strammet inn gjennom ny planog
bygningslov og gjennom statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av
strandsonen langs sjø. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til naturmiljø, kulturmiljø,
friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.
Arealformål
Jordbruk
Jordbruksnæringen er i endring på grunn av endringer i rammevilkår for landbruket og et
omfattende utbyggingspress. Det foregår i dag ei nedbygging av dyrka mark som ikke er i
samsvar med nasjonale mål om jordvern. Når landbruksareal omdisponeres til andre formål,
reduseres mulighetene for fremtidig landbruksproduksjon. Å ivareta produksjonskapasiteten
er en utfordring, særlig i sentrumsnære områder hvor det ofte er et utbyggingspress. Endrede
driftsforhold i jordbruket har ført til gjengroing av areal. Dette har konsekvenser for biologisk
mangfold, kulturminnemiljøer, friluftsliv og landskapsopplevelse.
I arealpolitikken er det viktig at kommunene gjennomfører jordvernet slik at minst mulig
dyrka og dyrkbar mark blir brukt til andre formål. Virkemidler som kommunene har er blant
annet jordloven og konsesjonsloven. Jordloven hjemler driveplikten på jorda og bestemmelser
om omdisponering og fradeling, mens konsesjonsloven gir mulighet til å stille vilkår i
forbindelse med overdragelse av landbrukseiendommer.
Arealressursene må sikres langsiktig. Det vil si at jorda sikres mot utbygging og at
utmarksressursene som beitemark og dyrkbar skogsmark ikke forringes ved hyttebygging og
lignende. Oppretting av kjerneområder for landbruk er en god ide, gjerne med buffersoner, og
ofte vil et sperregjerde være nødvendig når det planlegges fritidsbebyggelse i beiteområder.
Reguleringsplaner bør inneha et punkt om beiteproblematikk for sau og andre småfe på
utmarksbeite.
Utfordringer
Eiendommene i Troms er overveiende små og strekker seg fra sjøen og opp mot fjellet.
Mange bruk er ikke i aktiv drift og med flere eiere. Dette kan føre til vanskelige driftsforhold
på tvers av eiendomsgrensene, og større sammenhengende driftsområder kan derfor være
vanskelig tilgjengelig. De beste jordbruksarealene ligger langs fjordene og i dalbotnene og er
allerede dyrket opp. En omdisponering og nedbygging av jordbruksarealer lar seg derfor
vanskelig kompensere ved nydyrking. Jordbruksnæringen er stedbunden og derfor sårbar for
43

eduksjoner av driftsgrunnlaget eller endringer i driftsforholdene. Annen arealbruk må ta
hensyn til landbrukets driftsgrunnlag.
En av de store utfordringene i landbruket i Troms er at 60-70 prosent av jorda er leiejord.
Tilgang på leiejord er avgjørende for utvikling av landbruket. I dag er leieavtalene normalt på
inntil 10 år, men det bør tilstrebes leieavtaler på 20-30 år. Innovasjon Norge og andre banker
stiller krav om langsiktige leieavtaler ved investering i driftsbygninger i landbruket.
Skogbruk
Mange skogeiendommer i Troms mangler ressursoversikt på eiendomsnivå. Skogbruksplaner
er et nyttig redskap ved planlegging av skogsdrifter, skogsveger og skjøtselstiltak i skogen. Et
godt utbygd skogsvegnett er en forutsetning for å kunne forsyne nåværende og fremtidige
flisfyringsanlegg med flis.
Med bakgrunn i de klimamål som er satt er karbonbinding i skog blitt et aktuelt tema. For å
øke karbonbinding i skog må planmessig hogst og økning av skogsressursene ved
skjøtselstiltak, planting og planteforedling gjennomføres. En skog med god virkeskvalitet vil
gi, foruten råstoff til bioenergi, en stor andelskurtømmer som kan brukes til
bygningsmaterialer til hus og andre trekonstruksjoner. Tre brukt i slike tiltak vil forlenge
bindingen av karbon. Økt fokus på kvalitetsproduksjon i skog vil skape ressurser på lang sikt.
Reindrift
Reindriftas største utfordring knyttet til arealbehov er økende utbygging av fritidsbebyggelse,
småkraftverk og vindkraftverk. Effektene av realinngrep på reindrifta blir ofte vurdert isolert
for hvert tiltak eller på lokalt nivå og tar sjelden høyde for de samla effektene av alle tiltak
innenfor et reinbeitedistrikt.
Reindriftas sinteresser og behov skal synliggjøres og ivaretas på en helhetlig måte i
arealplanlegginga, og det er nødvendig å se arealbehovene på tvers av kommunegrenser. I
enkelte områder har arealinngrepene de siste årene vært store, og medført omlegging i
driftsmønster og vanskeliggjortrasjonell drift av næringen.
Reindrifta er en svært arealkrevende næring, og de fleste distrikter går over flere kommuner.
Interkommunalt og regionalt samarbeid innenfor de nevnte områdene vil kunne øke
forståelsen for reindriftas arealbehov og forutsigbarheten for reindrifta.
Forsvar
Troms er et viktig forsvarsfylke med stor aktivitet. Fylkets betydning, med bakgrunn i
strategisk beliggenhet, godt utbygde hærfasiliteter og skyte- og øvingsfelt, vil forsterkes
ytterligere i årene som kommer. De to store skytefeltene Mauken og Blåtind er knyttet
sammen med en gjennomkjøringstrase som medfører at avdelinger kan trene i et større
område. Forsvarets store arealutnyttelse i Troms har innvirkninger overfor annen aktivitet.
Forsvaret har blant annet koordinert sin aktivitet i Mauken skytefelt med reindriftsutøverne i
området.
Forsvarets arealbehov for trening av hær-, luft- og sjøavdelingene kan, med utviklingen av
forsvaret, bli større i fremtiden. Det anses viktig at forsvarets fremtidige behov blir koordinert
mot annen aktivitet i Troms fylke og spilles inn i de offentlige planer og reguleringer.
44

Omstilling i forsvaret med nedleggelse av forsvarsanlegg og militærleire utgjør et potensial
for annen offentlig og privat virksomhet gjennom at allerede utarbeidet infrastruktur kan
omreguleres og nyttes til andre formål.
Forretningsarealer
Forretningsstrukturen i byene er i endring. Etablering av kjøpesentre og forretninger utenfor
sentrumsområder har gitt økt konkurranse for de tidligere forretningsområdene, noe som har
ført til en utvikling der aktiviteten i sentrum av byene har avtatt. Denne utviklingen har også
medført byspredning i den grad at stadig nye arealer utenfor tettbebyggelsen tas i bruk til
forretningsformål. Dette er ikke en ønsket utvikling og nye etableringer av forretninger
utenfor sentrumsområdene bør derfor begrenses.
Den gjeldende Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms ble vedtatt i 2003. Med bakgrunn i
tidsaspektet siden denne ble vedtatt, og at byene og tettstedene i fylket har utviklet seg
betydelig på handelsområdet, i tillegg til at rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre er
betydelig skjerpa, er ikke nåværende fylkesdelsplan lenger egnet for å håndtere
handelsutviklinga i Troms.
Kulturminner
Flere landsomfattende undersøkelser har konkludert med at tapet av viktige kulturminner årlig
er langt større enn det forvaltningen kjenner til. Det er derfor et prioritert nasjonalt mål at det
årlige tapet skal komme under kontroll og bli mindre enn en halv prosent. For å oppfylle disse
målene må forvaltningen ha oversikt over bestanden av kulturminner og et grunnlag for
prognosedannelse. Som en del av prognosegrunnlaget må det ligge en oversikt over arealtyper
og arealbruk i fylket, samt beregninger over forventete endringer i bruken.
Det er et stort utbyggingspress i byene i Troms, og store utfordringer når det gjelder
trafikksituasjonen i sentrumsområdene. Krav til riktig arbeidsmiljø og lønnsomhet settes ofte
opp mot kulturhistoriske verdier. Både Tromsø og Harstad har gamle sentrumsområder med
høy andel av verneverdig kulturhistorisk viktig bebyggelse.
Store deler av Troms er ikke registrert når det gjelder kulturminner eldre enn 1537. Dette
gjelder særlig for LNF-områdene, der det var lite utbyggingspress den gang registreringen for
Økonomisk kartverk ble gjennomført. Det er pr desember 2010 registrert 5 573 fredete
lokaliteter i Troms fra både eldre og nyere tid.
Omtrent en fjerdedel av lokalitetene mangler nøyaktig kartfesting. Dette er en stor svakhet
ved bruk av Askeladden og Kulturminnesøk der utgangspunktet i hovedsak er kartfestet
informasjon. Det høyeste antall geometriløse (ikke kartfestede) objekter finnes i Karlsøy og
Tromsø kommune.
Figur 21. Kartfesting av lokaliteter.
TROMS FYLKE Antall totalt Mangler kartfesting
Alle lokaliteter i Askeladden 5573 1371
Automatisk fredete lokaliteter 3823 771
Alle enkeltminner 13836 10442
Automatisk
fredete 10338 8008
enkeltminner
Uavklarte lokaliteter 1435 502
Uavklarte enkeltminner 3016 2258
Kilde: Askeladden
45

Opp mot 1500 registrerte lokaliteter er enten uavklart med hensyn til alder og har status som
ikke fredet inntil alder og type er nærmere bestemt. Disse mange uavklarte kulturminnene er
en stor utfordring for kulturminneforvaltningen, og det er behov for en kontrollregistrering for
å få gitt disse en endelig status.
Landskap og arealbruk
Landskap er sporene etter alle typer menneskelig påvirkning av landskapet, og konsekvensene
av menneskets bruk av landskapet over tid.
Kulturlandskap er et viktig tema i landbrukssammenheng. Det finnes mange
tilskuddsordninger innenfor landbruket til ulike deler av dette temaet.
Det har skjedd store endringer i bruken av landskapet (ny utnyttelse av LNF-områdene) med
press på andre arealer enn for 30 – 40 år siden da registreringene for økonomisk kartverk ble
foretatt. Det betyr at vi har liten kunnskap om bestanden av kulturminner i de nye
pressområdene, og tilsvarende liten kontrollmulighet.
Utfordringer
Vi har ingen systematisk kartlegging av landskap i Troms. En gammel landskapskartlegging
finnes hos fylkesmannen, men den oppfyller ikke kravene til kartlegging som gjelder i dag, og
kulturminnetema er ikke med. Landskap som fagtema og forvaltningsområde for Troms må
utredes. Riksantikvaren har initiert et pilotprosjekt i Troms med kartlegging og verdisetting av
landskap ned Nordreisa og Lyngen som case.
Det bygde landskapet og offentlige rom
Det er satt høye nasjonale mål for å ta vare påbygningsarven. Miljøverndepartementet har i
2011 valgt ut en rekke bykommuner som får statlige midler til å lage kommunedelplaner for
sine lokale kulturminner, der bygningsarven står sentralt. Tromsø er en av de utvalgte
kommunene.
Relativt få bygninger og anlegg fra nyere tid er fredet i Troms. Det er et nasjonalt krav at
representativiteten og utvalget må bli bredere. Det er også svært få kulturhistorisk viktige
bygninger eller områder som er regulert til vern gjennom kommunale planer. Eldre bygninger
i Norge er registrert i en nasjonal database, SEFRAK. En del av de andre kommunene
prioriterte også registrering fram til 1945. I hele fylket er det registrert vel 17 000 objekter, i
hovedsak bygninger.
Registrering av eldre bygninger i Norge er nokså tilfeldig utført, og det er store mangler i
databasen. I Troms mangler en dekkende oversikt over hva som finnes av viktige antikvariske
bygninger og anlegg, spesielt utenfor bykjernene. Det finnes heller ingen oversikt over hva
som er kommet til av verneverdige bygninger fra 1945 og frem til i dag. Det er behov for
omfattende suppleringsundersøkelser for å få et bedre datagrunnlag.
Det ligger store utfordringer i å ta i bruk de kulturhistorisk viktige bygningene i bysentrene på
en måte som både ivaretar vernekriteriene og lønnsomheten til gårdeierne. Et bysentrum er
også en møteplass, og innenfor et sentrum finnes det små og store offentlige rom som
sammen med bebyggelsen utgjør bylandskapet. Det er en utfordring i Troms å skape gode
uterom i byene som forsterker byenes rolle som samlings- og møteplasser for innbyggerne.
46

Samisk bygningsarv
Samiske bygninger som er eldre enn 100 år er automatisk fredet. Det finnes ikke gode registre
over disse kulturminnene, og behovet for å få disse registrert er stort. Dette må gjøres i et
samarbeid mellom Sametinget og fylkeskommunen.
Strand- og kystsone
Troms har et utpreget kystlandskap med fjorder, sund og skjærgårder med særegne kvaliteter.
Arealene ved strand- og kystsonen er svært attraktive og har høy grad av egnethet til et stort
antall ulike arealbruksformål og virksomheter. Interessene er dermed mange og
utbyggingspresset er sterkt.
Alle kystkommunene i Troms har en areal-/kystsoneplan, men de fleste er foreldet (jf. tabell
15). Det er et stort behov for å ruste opp kommunal arealplanlegging i sjø både med
kompetanse og kapasitet. Videre er det også et behov for mer regional og
interkommunalsamordning, særlig i områder hvor flere kommuner har felles fjordsystemer
eller andre sjøområder som henger naturlig sammen.
En videre utvikling og vekst innenfor akvakultur er en nasjonal politisk målsetning. En sentral
forutsetning for dette er at kommunalt planverk legger til rette for at dette kan skje ved at
oppdrettslokaliteter legges til områder som er mest mulig optimale for næringen og samtidig i
minst mulig konflikt med andre nærings- og samfunnsinteresser.
Figur 22. Status areal-/kystsoneplaner i Troms pr 1.1.2011
Kommune Plan Planperiode/sist revidert
Harstad x 2003-2015 2003
Tromsø x 2008-2018 2008
Kvæfjord x 2008-2018 2008
Skånland x 2000-2004 Under arbeid
Bjarkøy x 2001-2005 Under arbeid
Ibestad x 2001-2010 Under arbeid
Gratangen x 2009-2021 2010
Lavangen x 1994-2006 Under arbeid
Salangen x 2001-2011 Under arbeid
Målselv x 1999-2004 Usikker
Sørreisa x 2001-2011 Usikker
Dyrøy x 2002-2012 Usikker
Tranøy x 2009-2021 2010
Torsken x 1999-2010 2011
Berg x 2000-2010 2011
Lenvik x 2005-2015 Usikker
Balsfjord x 2010-2020 2011
Karlsøy x 2003-2007 Under arbeid
Lyngen x 1998-2001 Under arbeid
Storfjord x 1995-2006 Under arbeid
Kåfjord x 1995- Under arbeid
Skjervøy x 1992-2004 Usikker
47

Nordreisa x 2001-2011 Usikker
Kvænangen x 2005-2015 Usikker
Den stadige omgjøringen av strandsone til veitrafikkareal i Troms er meget uheldig. Bare på
fastlandet i Tromsø kommune ligger hele 75 km av strandsonen, mindre enn 30 meter fra
flomålet, i veifylling. Veiene fungerer som barrierer til de attraktive friområdene langs fjæra
og fører også med seg støy, risiko og ødeleggelse av verdifull kystnatur og kulturlandskap.
I følge nasjonale forventninger skal allmenne interesser gis fortrinn i 100-metersbeltet, samt at
viktig natur, kulturmiljø og landskap skal bevares. Arealbruken i strandsonen skal vurderes i
et langsiktig og helhetlig perspektiv hvor det tas særlig hensyn til natur, kultur og landskap.
Utbygging i strandsonen bør forbeholdes virksomheter som er avhengig av funksjonell
tilknytning til sjø og kai; fiskerier, sjømat, havnevirksomhet osv. Dette må selvfølgelig også
skje på grunnlag av godt dokumentert kunnskap om naturverdier og biologisk mangfold. Det
er meget viktig å ta vare på de siste delene av strandsonen vår med respekt og omtanke for å
bevare viktige attraksjoner, biologisk mangfold, råvarer av god kvalitet og gode opplevelser
for folk flest.
Figur 23. Illustrasjon over hvordan veier har ført til nedbygging i strandsona i Tromsø-regionen. Rødt viser
veier innenfor 50-metersbeltet av flomålet.
Kilde: Statens kartverk
Utfordringene for Troms er å avgrense inngrepene i strandsonen, bevare natur, landskap,
kulturhistoriske verdier og friluftsinteresser, samtidig som næringsaktivitet i kystområdene
48

skal få utviklingsmuligheter. Store sammenhengende kyststrekninger uten inngrep er spesielt
verdifulle for framtida. Det samme gjelder for de mindre gjenværende områdene i tettbygde
strøk.
Klare planmålsetninger og godt verktøy er viktig for en helhetlig og langsiktig forvaltning av
kystsonen. Grunnlaget for dette ligger i en god kartlegging av den delen av strandsonen som
står i direkte samspill med sjøen både økologisk, topografisk og bruksmessig.
Friluftslivsområder
De store naturverdiene og mulighetene for et rikt friluftsliv er en viktig grunn til at mange
velger å bo i Troms. Naturen i Troms innbyr til et vidt spekter av friluftsliv for hele
befolkningen, på alle nivå og til alle årstider. Muligheten for å kunne drive aktivt friluftsliv er
viktig for å ivareta befolkningens mentale og fysiske helse. Til tross for at man nå har mer
fritid enn før, har mange en mer stillesittende livsførsel. Utviklingen av samfunnet med økt
levestandard og økt mobilitet har også medført nedbygging og privatisering av arealer.
Troms er allerede i dag et svært attraktivt reisemål for natur- og kulturbaserte opplevelser hele
året. Den storslagne naturen og friluftslivet er derfor også en viktig næringsressurs. En større
oppmerksomhet er også rettet mot at alle grupper i befolkningen skal ha rett til like muligheter
og lik tilgang til friluftsliv. Tilgangen til arealer og allemannsretten er de vesentlige
forutsetningene for et aktivt friluftsliv for alle lag av befolkningen. Viktige friluftslivsområder
må derfor sikres gjennom god arealforvaltning.
Kommunene er en sentral aktør i arbeidet med friluftsliv og oppfølging av nasjonale
friluftslivsmålsetninger. Gjennom den kommunale arealplanleggingen legges det føringer for
befolkningens muligheter til friluftsliv og naturopplevelser i nærmiljøet. Attraktive arealer for
friluftsliv i nærmiljøet innebærer å vektlegge de arealer som er lettest tilgjengelig for alle
grupper i befolkningen. Dette gjelder grøntstruktur, bymarka, deler av kulturlandskapet og
strandsonen. Disse arealene har særlig stor verdi for å ivareta muligheten til å drive friluftsliv.
Kommunene har også ansvaret for tilrettelegging av områder, opparbeiding og merking av
turstier samt informasjon om friluftslivsmulighetene i egen kommune.
Kartlegging og sikring av friluftsområder
I Norge i dag finnes det omtrent 2200 statlig sikrede friluftsområder. I Troms er det kun 24,
og i Tromsø kommune kun to. Det er i gangsatt et arbeid med en nasjonal handlingsplan for
friluftsområder. Det går ut på å kartlegge status til de eksisterende statlig sikrede
friluftsområdene i Troms, men inkluderer også en utviklingsdel med fokus på hvilke nye typer
friluftsområder som har behov for å sikres i Troms.
En kartfesting av friluftslivskvaliteter, ferdsel og bruk av natur- og friluftslivsområder er
viktig som beslutningsgrunnlag i plan og enkeltsaker. Det igangsatte arbeidet med å kartlegge
og verdivurdere viktige friluftsområder i Troms der alle kommunene i fylket deltar må
fullføres, og inkludere nærmiljøområder i en fase II. I et folkehelseperspektiv er det behov for
en sterkere satsing på friluftsliv og fysisk aktivitet i nærmiljøet i befolkningstette områder.
Resultatet av kartleggingen vil bli et viktig verktøy for kommunene i forbindelse med
arealplanarbeidet, og det vil også være nyttig for næringsutvikling. Videre vil kartleggingen
danne et grunnlag for en hensiktsmessig tilrettelegging for friluftslivsaktiviteter.
Utfordringen her er derfor at det mangler en samlet strategi for friluftslivsområder i Troms.
49

Naturområder
Beskyttelse av naturmangfold er et sentralt prinsipp som blant annet er gitt i
naturmangfoldloven. Det er også viktig ut fra prinsippet om bærekraftig utvikling.
Naturmangfoldloven gir virkemidler til å vektlegge naturhensyn i all offentlig
myndighetsutøvelse, både i og utenfor vernede områder.
Mange steder er det biologiske mangfoldet tett knyttet til menneskelige aktiviteter.
Hovedårsaken til at arter utryddes i Norge, skyldes at leveområder ødelegges, forringes og
minskes. Endringer i landbruket har blant annet ført til gjengroing. Det gjør at arter trues og
forsvinner fra vår flora og fauna. Naturmangfold kan også trues av nedbygging av arealer og
utfyllinger i sjø. Mange arter og naturtyper står i fare for å forsvinne for alltid. Dette gjelder
også for naturen i Troms.
Det foreligger omfattende registreringer av naturmangfold i Norge, også for Troms. Det er
likevel mangler knyttet til hvordan disse registreringene blir ivaretatt i arealplanleggingen.
Selv om det finnes slike registreringer, vil det alltid være behov for nye registreringer i
områder med manglende kunnskapsgrunnlag.
Nasjonalparker og landskapsvernområder
Det verna arealet utgjorde i 2007 13 prosent av landarealet i fylket, men med de seinere
vernevedtak som er gjort i Troms – Kvænangsbotn landskapsvernområde og Navitdalen
landskapsvernområde i Kvænangen kommune samt Rohkunborri nasjonalpark i Bardu – er
den totale verneprosenten for landareal i Troms økt til 15,4 prosent.
Til sammen er 99 områder i Troms verna etter naturvernloven. I tillegg er 2 eldre trær fredet.
To av områdene har fått internasjonal vernestatus, såkalte Ramsarområder.
Figur 24. Antall verneområder i ulike vernekategorier og samlet areal innen hver kategori.
Verneform Antall Areal km²
Nasjonalpark 4 2268,8
Landskapsvernområde 22 1593,1
Naturreservat 69 149,6
Fuglefredningsområde 2 1,0
Plantefredningsområde 1 0,9
Naturminne 1 0,009
SUM 99 4013
Kilde: Fylkesmannen i Troms 2011(Miljøstatus i Troms)
Inngrepsfrie naturområder (INON)
INON er en indikator for arealutviklingen. Kartlegging får tydelig fram for beslutningstakerne
hvordan utbygginger fører til at vi får stadig mindre inngrepsfri natur i Norge, og den viser
omfanget av tekniske inngrep og viktige utviklingstrekk over tid som påvirker
naturgrunnlaget.
I perioden 1988-2003 mistet Troms 89 km² med villmarkspregede områder (>5 km fra tyngre
tekniske inngrep) og 225 km² med inngrepsfrie naturområder (1-5 km fra tyngre tekniske
50

inngrep). Hovedårsakene var tilknyttet jord- og skogbrukssektoren etterfulgt av
vassdragsinngrep, energiproduksjon og energitransport. Kartleggingen for perioden 2003-
2008 viser at det fortsatt er stort utbyggingspress da ytterlige 17 km² villmarkspregede
områder og 76 km² inngrepsfrie naturområder gikk tapt i Troms. I sistenevnte periode har
energisektoren for første gang passert jord- og skogbrukssektoren som årsak for bortfall på
nasjonalt nivå. Per i dag er energisektoren, særlig småkraft, en av de største truslene mot
inngrepsfri natur. Ifølge Direktoratet for naturforvaltning (DN) forsvinner det aller mest
inngrepsfri natur i Nord-Norge, noe som gir oss et særlig ansvar for å ta godt vare på restene.
Betydningen av urørt natur er et av fylkes store fortrinn og merkevarer hva gjelder både
friluftsliv, folkehelse og reiseliv.
Tap av INON og et økende press på inngrepsfrie områder er i strid med nasjonal arealpolitikk,
hvor det i flere stortingsmeldinger de senere årene er uttrykt at det skal planlegges på en måte
som tar hensyn til at inngrepsfrie naturområder i størst mulig grad bevares for framtida.
51

6. NÆRING OG SYSSELSETTING
Næringsutviklingen i Troms har de siste årene vært god, men det knytter seg betydelig
usikkerhet i forhold til uroen i eurosonen. Den uoversiktlige situasjonen vil trolig prege
utviklingen i fylket med henblikk på næringslivets forventninger til markedet, bedriftenes
utviklingsmuligheter og nyinvesteringer. Næringslivet i Troms har stor fiskeri- og
havbrukssektor - bransjer som er svært konjunkturavhengige. Redusert kjøpekraft i viktige
markeder vil kunne slå direkte ut i redusert aktivitet i flere næringer.
Troms fylke har kommuner med varierende størrelse, men med hovedvekt på små kommuner.
Mange av de mindre kommunene har ensidig næringsstruktur basert på naturressurser.
Omstilling og bedriftsnedleggelser kan gi store konsekvenser for lokalsamfunnet. Mange av
kommunene ligger ikke i naturlige arbeidsområder eller i pendlingsavstand til større offentlig
virksomhet som kunne generert ringvirkninger, som f.eks. forsvar, sykehus eller
regionale/statlige forvaltningsorganer.
Kommunene påpeker selv at det er knyttet særlige utfordringer til kompetanse; mangel på
kompetanse er et hinder for videreutvikling av ideer og initiativ. Kompetanseutvikling og å
beholde og tiltrekke seg kompetent arbeidskraft er viktige strategier. Bolyst er en sentral
faktor; kommunene må jobbe bredt for å kunne tilby bedre ”pakker” av interessant næringsliv,
gode boforhold samt kultur- og fritidstilbud for å beholde og tiltrekke seg innbyggerne med
tiltrengt kompetanse.
Usikkerhet med hensyn til makroøkonomiske forhold skaper utfordringer for kommuner som
allerede sliter med anstrengt økonomi. 7 kommuner i Troms er inne på ROBEK-listen, hvorav
de fleste i Nord-Troms. Dersom utviklingen medfører strammere økonomi i offentlig sektor
kan dette senke nivået på offentlig investering og aktivitet og slik skape ytterlige problemer
for kommuner med omstillingsutfordringer.
Regjeringen og Stortinget har besluttet at Nordområdene skal være nasjonens
hovedsatsingsområde i et langsiktig perspektiv. Som følge av dette skjer en sterk satsing og
utbygging av offentlig finansierte kompetanseinstitusjoner med så vel nasjonale som
internasjonale målsettinger. For Tromsø representerer dette betydelige muligheter og
utfordringer i form av å utnytte denne satsingen til beste for Norge og Nord-Norge 57 . Byen
har en klar betydning for utviklingen av omkringliggende områder i fylket. Samtidig som at
positiv utvikling i omlandskommunene er forutsetning for vekst og utvikling i byene.
Forsvarets tilstedeværelse i Troms
Forsvarets tilstedeværelse i Troms og Nordområdene er viktigere enn noensinne. Beredskap
og sikkerhet i nord i forhold til den globale situasjonen, samt endringer i den politiske
situasjonen i våre naboland, har og vil ha stor betydning for landsdelen i fremtiden.
Tilstedeværelse vil være viktig for å kunne videreføre rettigheter til ressurser, og beredskap
essensielt i utnyttelsen av disse og for overvåkning av transportrutene som går langs hele
Nord-Norge.
Forsvarets tilstedeværelse i Troms har betydning i forhold til tilgangen til kompetanse og
arbeidstakere. Trenden i distriktene er fra fraflytting og tap av kompetanse i forhold til
57 Handlingsprogram for RDA Tromsø 2009-2013
52

nøkkelstillinger. Forsvarets tilstedeværelse i distriktskommunene medfører at det stadig er
tilgang til kompetente arbeidstakere. Den tilførte kompetansen anses også å øke
distriktkommunenes innovasjonsevne.
I april 2010 var det totalt 2.353 årsverk i forsvaret i Troms, fordelt på Hæren, Sjøforsvaret,
Luftforsvaret og sivilt ansatte. Forsvaret har den senere tid hatt to etableringer som anses
fordelaktig for utviklingen i Troms; etablering av en NH90-base ved Bardufoss og
lokalisering av Generalinspektøren for Hæren med stab i Målselv.
Etableringen av Generalinspektøren for Hæren i Troms og Forsvarets operative hovedkvarter i
Bodø medfører at forsvaret har lagt til rette for attraktive stillinger både på lavere og høyere
nivå, noe som øker muligheten for at forsvarsfamilier bosetter seg fast i landsdelen. Det er nå
mulig med et karriereløp fra sersjant og kvartemester til generalløytnant og viseadmiral uten å
forlate landsdelen foruten kortere opphold på forsvarets skoler. Tre av forsvarskommunene i
Troms, Bardu, Harstad og Målselv, anses å ha et særlig ansvar for å følge opp personell,
tidligere og nåværende, som har deltatt i internasjonale operasjoner. Disse kommunene er
vertskommuner for avdelinger med en særskilt høy belastning i internasjonale operasjoner og
kommunene har i regjeringens veteranarbeid fått overført ansvaret for ivaretakelse av disse.
En godt koordinert tilrettelegging for ivaretakelse av veteraner og deres familier kan igjen
styrke kommunenes arbeid med å få flere fastboende blant forsvarsfamiliene.
Utfordringer
Forsvarskommunene i Troms fremstår som gode vertskommuner. Det anses likevel å være en
vei å gå i forhold til å legge til rette på en slik måte at forsvaret ønsker å legge mest mulig
aktivitet til fylket, både gjennom fylkets strategiske plassering i et nordområdeperspektiv og
at forsvaret får tilgang til relevante og varierte øvings og manøverområdet. Det er også en vei
å gå på kommunal- og fylkesnivå gjennom å utvikle annet næringsliv slik at de
forsvarsansattes familier kan få relevante jobber, og at det totale velferdstilbudet for store og
små er slik at Troms fylke med sine forsvarskommuner blir et foretrukket bosted for
forsvarsfamilier.
Utfordringer knyttet til forsvaret i Troms omhandler omstilling i forsvaret hvor
omdisponeringer av avdelinger kan få store innvirkninger på lokalsamfunnene gjennom tapte
arbeidsplasser og dertil negative ringvirkninger overfor annet næringsliv og offentlig
tjenesteproduksjon.
Faktatall - sysselsetting og arbeidsmarked i Troms
Sysselsetting
Den langsiktige sysselsettingsutviklingen siden tidlig 1990-tall har vært karakterisert ved en
gjennomgående vekst for Tromsø, med unntak av en liten nedgang i 2009 i kjølvannet av
finanskrisen. Tromsø har nær halvparten av arbeidsplassene i fylket. Fra 2000 har
sysselsettingsveksten i kommunen i store trekk vært som landsgjennomsnittet. Den samlede
sysselsettingsutviklingen i Harstad og Lenvik kommuner har i store trekk fulgt
konjunkturutviklingen på landsbasis, men med en svakere vekst i siste høykonjunkturperiode
fram mot finanskrisen i 2008. Fallet i 2009 var imidlertid lavere enn i landet for øvrig.
53

Næringstetthet
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
1988
1990
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
Sysselsatte etter arbeidssted, Troms, Indeks, 2000=100
115
Indeks, 2000=100
110
105
100
95
90
85
Tromsø; 111,6
Landet; 111,3
Harstad og Lenvik; 107,5
Troms for øvrig; 96,4
Sysselsetting i landbruk, fiskeri og fiskeindustri, indeks, 2002 =100
Indeks, 2002=100
160
150
140
130
120
110
100
90
Nordland
80
Landet
70
Finnmark
60
Troms
80
År
År
Figur 25b. Sysselsatte etter arbeidssted,
Kommuner i Troms, Indeks, 2000=100
Figur 25a. Sysselsetting i landbruk,
fiskeri og fiskeindustri 1988-2010
(indeks)
Sysselsetting i primærnæringene og offentlig tjenesteyting
Sysselsettingen i fiskerinæringen, fiskeindustrien og landbruk har på landsbasis fra 1995 blitt
redusert til rundt 76 500 sysselsatte i 2010, tilsvarende nedgang på nær tre prosent i
gjennomsnitt pr år. I Troms er sysselsettingen i disse næringene i samme periode redusert med
en gjennomsnittlig årlig reduksjon på fire prosent, se figur 24d. Sysselsettingen i offentlig
sektor i har vært i vekst i Tromsø, Harstad og Lenvik siden slutten av 1990-tallet med stort
sett samme veksttakt som landsgjennomsnittet. For de øvrige kommunene i Troms sett under
ett har sysselsettingen ligget relativt stabil helt fra 1996, med unntak av to år med nedgang i
sysselsettingen i 2004 og 2005. Nedgangen ble innhentet i de to påfølgende år, se figur 24c.
Sysselsatte i offentlig tjenesteyting, Troms, Indeks, 2001=100
(korrigert for endring i sysselsettingsdefinisjoner 2001, 2005 og 2007)
120
115
110
Indeks, 2001=100
Tromsø; 116,4
Landet; 114,8
Harstad og Lenvik; 114,9
Figur 25c. Sysselsettingsutvikling i offentlig
tjenesteyting, kommuner i Troms og landet 1995-
2010, indeks, 2001 =100
105
Statistisk Sentralbyrå har i sine
100
Troms for øvrig; 100,0 framskrivinger forutsatt økt vekst i
offentlig sektor i årene framover.
95
Omstillingsutfordringer knyttet til offentlig
sysselsetting vil sannsynligvis for
90
hovedsakelig være knyttet til hvorvidt
85
kommunene er konkurransedyktige i
1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009
År
forhold til omkringliggende kommuner og
statlig sektor om arbeidskraft med de
riktige kvalifikasjoner for å møte økt tjenestebehov særlig innen helse, omsorg og
undervisning.
Næringstetthet, sysselsatte i privat sektor/off.foretak pr. innbygger
0,38
0,36
0,34
0,32
0,30
0,28
Landet
Nord-Norge
Finnmark
Troms
Figur 25d. Næringstetthet 2002-2010
Næringstetthet
Næringstettheten er en indikator som uttrykker hvor
mye privat næringsliv det er i et område.
Næringstetthet er definert som antall arbeidsplasser i
privat sektor pr. innbygger i kommunen. På landsbasis
54
0,26
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
År

Antall bredbåndsabonnement
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Prosent
Antall foretak
økte sysselsettingen i privat sektor sterkt i forhold til folketallet i høykonjunkturperioden forut
for finanskrisen i 2008, for siden å avta både i 2009 og 2010. Dette forløpet har en også hatt i
Troms, og næringstettheten på fylkesbasis er i 2010 tilbake på 2005-nivå.
Kvinnelige og mannlige selvstendig næringsdrivende
Kvinnelige næringsdrivende har sterk lokalsamfunnstilknytning og service- og
produksjonsbedrifter ledet av kvinner på stedet utgjør et stabiliserende element på steder med
tradisjonelt ensidig næringsgrunnlag, det satses derfor på kvinnelige etablerere. Antall
kvinnelige selvstendig næringsdrivende har blitt færre i Troms, mens antallet har vokst noe på
landsbasis siden 2005. Antallet selvstendig næringsdrivende menn er både redusert på
landsbasis, i Nord-Norge og Troms siden 2005. Prosentvis har reduksjonen vært dobbelt så
sterk i Troms som i landet forøvrig.
Nyetableringsrate
Nyetableringer i prosent av antall foretak
20
18
16
14
12
10
Landet
8
Troms
6
4
Kilde: SSB Statistikkbanken
2
0
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
Nyetableringer, opphørte foretak
og konkurser i Troms 2001-2010
0
Nyetableringer
Opphørte foretak
Herav konkurser
Kilde: SSB Statistikkbanken
Figur 25f. Nyetableringsrater Troms og landet
2002-2010
Figur 25e. Nyetableringer, opphørte foretak
og konkurser i Troms
Nyetableringer og nyetableringsrater
Nyetableringsraten, målt som nyetablerte foretaks andel av foretaksmassen, er en indikator for
omstillingstakten i næringslivet. Nyetableringsraten for alle foretak i Troms lå like under
landsgjennomsnittet i 2010. Svingningene i nyetableringshyppigheten i Troms har i store
trekk fulgt utviklingen på nasjonalt nivå, med en litt lavere nyetableringsrate enn
landsgjennomsnittet, se Figur .
Sysselsatte i nye foretak
En stor del av nyetablerte foretak faller ut i de første driftsårene. Foretak som er etablert i
Troms etter årtusenskiftet har generelt lavere grad av
Antall bredbåndsabonnement i Troms 2005-2011 overlevelse enn gjennomsnittet for landet, med
5000
unntak av foretak som ble etablert i 2001 og 2003.
4500
4000
3500
3000
2500
Figur 25g. Nyetableringer, opphørte foretak og
konkurser i Troms
2000
1500
1000
500
0
Kvartal
For nye foretak med ansatte er typisk utviklingsforløp
en sterk vekst i sysselsettingen ett år etter etablering,
mens den samlede sysselsettingen i de foretak som
55

overlever kan avta svakt to, tre og fire år etter etablering.
KIFT-andeler av sysselsettingen i kommunene
Sysselsettingen i forretningsmessig tjenesteyting har over tid vært i vekst, både regionalt og
på landsbasis. KIFT-bedrifter (bedrifter innen kunnskapsintensiv forretningsmessig
tjenesteyting) er viktig for innovasjon i både næringsliv og offentlig sektor, og fungerer som
kunnskapsformidlere for næringslivet.
Arbeidsmarkedet i Troms
Arbeidsledigheten beveger seg i store trekk syklisk i takt med konjunkturene, men med ulikt
forløp i enkeltkommuner. Mange, særlig blant de yngste og eldste, tilpasser seg ved å entre
eller gå ut av arbeidsmarkedet helt. Yrkesfrekvenser etter kjønn og alder gir sammen med
flyttebevegelsene et mer samlet bilde av arbeidsmarkedstilpasningen.
Yrkesdeltakelse
Yrkesdeltagelsen faller med økende alder fra slutten av 40-årene, fordi mange
førtidspensjonerer seg eller blir uføretrygdet. Totalt sett har det vært en vekst i
yrkesdeltakelsen siste femårsperioden, men veksten har vært mindre enn i de to øvrige
nordnorske fylkene. Ledighetsutviklingen i Troms har siden 1990 i store trekk fulgt
utviklingen på landbasis. Finanskrisen i 2008 ga en økning i ledigheten, men økningen var
større nasjonalt enn i Troms og Nord-Norge for øvrig, og Troms er nå ett av fylkene i landet
med lavest arbeidsledighet. Etter en økning i ledigheten i Troms fra 2008 til 2009 har
utviklingen vært svakt nedadgående, og ledigheten hadde i mai 2011 nesten nådd samme nivå
som før finanskrisen.
Flere eldre i arbeidsstyrken og uførepensjonister
Andelen personer i aldersgruppen 55 år og eldre i arbeidsstyrken har økt sterkt fra midten av
1990-tallet, både på landsbasis og i Troms, se for øvrig kapittel 3. Folkehelse og levekår Eldre
med høy utdannelse jobber lengst, og mange er også aktive på arbeidsmarkedet. Forskjellene i
yrkesdeltakelse mellom menn og kvinner i de eldre aldersgruppene har blitt mindre de siste ti
årene, særlig for aldersgruppen over 66 år.
I 2004 ble ordningen med tidsbegrenset uførestønad (TU) innført, og de aller fleste nye uføre
ble innrullert i denne ordningen. Dette førte til at særlig andelen uførepensjonister gikk
tilbake. Antallet som totalt sett var på uføreytelser (uførepensjonister og tidsbegrenset
uførestønad) fortsatte imidlertid å stige. I mars 2010 ble ordningen med tidsbegrenset
uførestønad avviklet, og mottakerne av disse ytelsene ble overført til arbeidsavklaringspenger
(AAP). Antallet personer som mottok uføreytelser ved utgangen av 2010 var dermed bare
uførepensjonistene, og er på et nivå vesentlig under nivået årene før.
Pendling
En relativt høy andel av de sysselsatte i kommuner nær Tromsø, Lenvik og Harstad er
pendlere med arbeidssted utenfor kommunen. Også Målselv har netto innpendling, og danner
sammen med Lenvik de to arbeidsmarkedssentraene i Midt-Troms. Små avstander mellom
kommuner bidrar også til større arbeidsmarkedsintegrasjon i Midt- og Sør-Troms enn i Nord-
Troms. Andelen utpendlere og innpendlere i Troms har gått svakt tilbake. Finnmark har hatt
samme utvikling, mens arbeidspendling i Nordland og på landsbasis har økt litt.
56

Næringene i Troms
Generelle utfordringer for alle næringer
Arbeidskraft
I følge NAVs Bedriftsundersøkelse er Nord-Norge den regionen som har størst mangel på
arbeidskraft. Knapphet på kompetent arbeidskraft er en alvorlig flaskehals og kan være et
vesentlig hinder for lokale bedrifters utvikling og begrense potensiell vekst. Nord-Norge, med
mange små bedrifter og spredt befolkning, er spesielt utsatt 58 . Mangel på kvalifisert
arbeidskraft er sannsynligvis et varig problem i Nord-Norge, det forventes at landsdelens
behov for arbeidskraft vil stige i hele perioden fram til 2018 mens veksten i arbeidsstyrken
stagnerer.
Risikovillig kapital
For å bygge opp et godt næringsliv trengs ikke bare gode fagmiljø og gründere, men også
risikovillig kapital. Det er liten tilgang på slik kapital i Troms, som i landsdelen for øvrig.
Mangel på privat, risikovillig kapital er stadig en utfordring for næringslivet og kan være
ekstra belastende i kommuner med svak økonomi.
Infrastruktur
Opprusting av transportinfrastrukturen står sentralt i Regjeringens nordområdesatsing og
satsing på samferdsel er viktig for å styrke verdiskapningen i landsdelen og i regionen
forøvrig. Nordnorsk næringsliv opplever transportinfrastrukturen som begrensende for
næringsutvikling. Store deler av nordnorsk næringsliv er eksportorientert og basert på rike
naturressurser. Lange avstander til markedene gir særlig behov for effektiv logistikk fra og
innen landsdelen. Næringene innen olje og gass, mineralressurser, marin sektor og turisme gir
grunnlag for vekst i nord, men alle disse næringene er avhengige av velfungerende transport
på veg, jernbane eller sjø for å kunne ta ut sitt potensial. Gode framtidsutsikter for gruvedrift
og mineralbasert næringsutvikling på Nordkalotten driver fram et betydelig større krav til
infrastruktur og transportkapasitet på bane og sjø og nedsmelting av is i arktiske områder gir
nye mulighetene i sjøtransporten.
Kommunal infrastruktur som kommunale næringsarealer, industrikaier, veg, havneanlegg
samt vannforsyningsanlegg er en viktig forutsetning for lokalt næringsliv.
Utvikling av kraftnettet i nord, opprettholdelse av utbyggingstakten på sentralnettet og
utbygging av overføringsnettet i nordområdene er nødvendige forutsetninger for en god
næringslivsutvikling i fylket.
Det samme gjelder god bredbåndtilgang i fylket. Utfordringen fremover er å bidra til at hele
Troms får tilgang til varig bredbåndsinfrastruktur. Mange kommuner i Troms har gjennom
bredbåndsutbyggingene fått bygd fiberinfrastruktur (stamnett) fram til kommunale og
fylkeskommunale lokasjoner. Erfaringene viser at kapasitet i nettet er viktig og fylkestinget
har vedtatt at de bredbåndsløsninger man rioriterer med økonomisk støtte skal være varige
løsninger, det vil si at man i hovedsak ønsker fiberinfrastruktur til husholdning og næringsliv.
I Troms gjenstår det mange områder som kommersielle utbyggere anser for å ha et for svakt
58 Konjunkturbarometer for Nord-Norge 2011
57

kommersielt grunnlag til å kunne bygges ut, inkludert offentlig støtte over eksisterende
ordninger.
Innovasjonsinfrastruktur
Innovasjonsinfrastrukturen i Troms består av næringshagene Senja, Målselv og Halti,
Kunnskapsparken i Harstad (KUPA) og Forskningsparken NorInnova AS. I tillegg finnes det
en del noder tilknyttet strukturen. Innovasjonsstrukturen finansieres gjennom SIVA 59 , Troms
fylkeskommune og de tilknyttede bedriftene. Det finnes flere inkubatorprogram: FoUinkubatoren
Inkubator Troms, Distribuert Inkubator Tromsø, Mat- og naturinkubatoren
Kystens Hus og Industri Inkubatoren Intek Lyngen AS. De tre første i regi av NorInnova. Det
drives også et Kvinnovasjonsprogram i regi av Senja næringshage AS.
Målet for satsningen på innovasjonsinfrastrukturen i Troms er at man skal kunne ha et
helhetlig tilbud for realisering av en forretningsmessig idè til etablering av virksomhet. Særlig
er det viktig å ha et tilbud i distrikts-Troms for å sikre etablering av KIFT-bedrifter som igjen
skal bidra til etablering av arbeidsplasser og opprettholde befolkningsstrukturen i hele fylket.
Infrastruktur som næringshage og inkubatorer skal sikre at entreprenører får den hjelpen de
trenger under ulike faser i en bedriftsetablering som utarbeidelse av forretningsplan, juridisk
veiledning, økonomi og regnskap osv samt at de skal få tilbud om å være med i et felles
nettverk. For etablerte SMB-bedrifter betyr innovasjonsinfrastruktur av man har et tilbud for
kompetanseheving, FoU-samarbeid med et tilknyttet FoU-miljø og bedriftsrettet utvikling
gjennom samarbeid med andre bedrifter. Innovasjonsinfrastrukturen skal fremme samarbeid
mellom det offentlige, næringslivet og FoU-miljøer (Trippel Helix – modellen).
En velfungerende innovasjonsinfrastruktur er en forutsetning for at Troms skal ha et innovativ
og konkurransedyktig næringsliv i hele fylket. De store avstandene i fylket, sammen med den
spredte bosettingen, gjør at det vil være behov for flere mindre noder rundt om på mindre
steder. Slike noder trekker veksler på næringshagene samtidig som de bidrar til å skape
nettverk og miljø lokalt og regionalt. Utfordringene i Troms er i hovedsak knyttet til et
langsiktig finansieringsgrunnlag for den etablerte strukturen, og å samtidig ha rom for nye
satsinger først og fremst i de deler av fylket der en ikke har kommet like langt med
etableringen av infrastrukturen. Det er en utfordring å få til en samordnet finansiering (fra
statlig og regionalt nivå) innenfor regelverket som gjelder for slik virksomhet. Videre er det
utfordringer knyttet til å få frem livskraftige bedriftsmiljøer på de mindre stedene i fylket.
Godt samspill mellom private virksomheter, offentlig bistand og bidrag fra
utdanningsinstitusjonene og kunnskapsinfrastrukturen i fylket er avgjørende for den videre
utviklingen.
Landbruk
Den landbaserte matproduksjonen i Troms utgjør knapt 2 prosent av den innenlandske
produksjonen, men næringen er likevel en ”hjørnesteinsbedrift” i svært mange kommuner.
Den direkte sysselsettingen i jordbruket i Troms i 2008 var på 1.411 årsverk med en
verdiskaping på 306,6 mill kroner. 1. januar 2011 fikk 996 produsenter utbetalt
produksjonstilskudd for ulike produksjoner. Balsfjord er den største jordbrukskommunen med
264 årsverk. Mange bønder i Troms baserer deler av sin produksjon på leiejord med
leiekontrakter av ulik varighet.
59 SIVA er et statsforetak med hovedkontor i Trondheim med formål å skape sterke miljø for næringsutvikling
og verdiskaping gjennom målrettede investeringer, eiendomsutvikling og tilrettelegging for innovasjon.
58

Trenden over tid i Norge har vært reduksjon i antall aktive gårdsbruk. I Troms er trenden
sterkere enn på landsbasis og i de seinere år har ikke nedgang i bruk blitt kompensert med økt
produksjon hos gjenværende bruk, slik at totalt volum produsert har gått ned. Nedgang i
landbruksproduksjonen i Troms er bekymringsfull for fylkets produksjonsanlegg for melk,
kjøtt og grønnsaker, spesielt de deler som driver med bearbeiding. I Troms er også mange av
produsentene små med nærmarkedet som viktigste marked. En del kjøttbedrifter selger
regionalt og nasjonalt. Blant disse aktørene finnes det en god del samarbeid og
nettverksdanning, blant annet i Tromsø og Lyngen.
Jordbruksproduktene fra Troms har dokumenterte positive egenskaper som følge av det
”arktiske” klimaet de er dyrket under. Dette kan utnyttes ved profilering og markedsføring av
landbruket, både for nisjeprodukt og for volum, da begge produksjonsformer er viktig.
Potensialet for tilleggsnæring basert på gårdens ressurser er betydelig.
Reduksjon i antall aktive gårdsbruk og produksjon skyldes i stor grad manglende rekruttering
som igjen har med økonomi og arbeidsforhold å gjøre. Dette er en utfordring både for
gjenværende produsenter og for de som driver næringsvirksomhet relatert til landbruk. Det er
også bekymringsfullt i forhold til blandt annet selvforsyning, bosettingsmønster og
desentralisert sysselsetting.
Det er stort behov for fornying av driftsbygninger og utfordringer er her knyttet til offentlig
medfinansiering, egenkapitaltilgang, leiejordandel (andel og lengde på kontrakter),
planleggingskapasitet etc.
Rovviltsituasjonen påvirker mulighetene til å drive beitebasert husdyrproduksjon, spesielt sau
og rein. Samtidig er nasjonal politikk at det settes krav til antall årlige ynglinger av bjørn, jerv
og gaupe i Troms.
For Troms som matfylke er det viktig å fremme mangfoldet blant produktene fra
matprodusenten ved at det beste fra sjø, land, fjell og vann presenteres. For lokalprodusert mat
har distribusjon og marked vært en betydelig utfordring. Lokalprodusert mat benyttes aktivt
av reiselivsnæringen og det er derfor viktig å ha en aktiv og levedyktig lokalmatindustri.
Nettverksbygging og samarbeid mellom bedrifter gjør bedriftene sterkere mot marked og
samarbeidspartnere og gir felles arena for salg og profilering av produkter fra regionen.
Reindrift
I Troms foregår helårs reindrift i hovedsak på øyene i fylket og i Midt- og Sør-Troms. Nordog
Midt-Troms er også sommerbeiteland for reindriftsenheter med vinterbeite på
Finnmarksvidda og Nord-Sverige. Det er i dag reindriftsslakteri i Sørreisa og foredlingsanlegg
for reinkjøtt i Kvænangen. Det satses videre på småskalaforedling i Tromsø / Målselv,
Kåfjord og i Skjervøy kommune.
Nedbygging av areal er en viktig utfordring for reindriftsnæringen fremover, knyttet til
fritidsbebyggelse, småkraftverk, fornybar energi, mineralutvinning, sportsanlegg,
veiprosjekter etc. På bakgrunn av dette, og at reindriftsaktører gjerne driver i flere kommuner,
er det behov for regionale planer som hensyntar reindriftens behov.
Rovvilttap, spesielt av kalv, kombinert med forventninger om lavere priser på reinkjøtt, gjør
at reindriftsnæringen må styrke sitt næringsgrunnlag. I enkelte år og deler av fylket kan rein
på innmark være en utfordring.
59

Skogbruk
Bjørk er det dominerende treslaget med 72 prosent av stående volum. Furuskog finnes særlig i
de store dalføra og utgjør 10 prosent av volumet. Gran er planta spredt rundt i fylket og utgjør
7,5 prosent av volumet. Stående volum er 23,3 mill m 3 , og den årlige tilveksten er 0,5 mill m 3 .
Uttaket er rundt 0,2 mill m 3 i året. En tredjedel av skogarealet er økonomisk drivbart for
skognæringa. Produksjons- og driftsforholdene er gode, og kan utnyttes bedre. Troms har
flere større biobrenselanlegg (Tromsø, Setermoen og Harstad) og noen mindre. Profesjonelle
skogsentreprenører står for det vesentligste av hogsten, skogeiere driver i liten grad egen
skog.
Virkesuttaket til skogsflis til varmesentralen i Breivika i Tromsø er ca 14.000 kbm, der det
vesentligste blir levert fra Målselv kommune. Det går også med ca 10 000 fm3 virke til
skogsflis til de andre biobrenselanleggene i fylket.
For å kunne utnytte skogressursene best mulig til regional verdiskaping, er det nødvendig med
rekruttering og kompetanseheving. Dagens skogsvei-infrastruktur og skogplanfaglig
kompetanse i Troms er ikke tilstrekkelig til å sikre biobrenselsanleggene nok råstoff over tid.
Fiskerinæringen
Fiskebestandene i Barentshavet og de fleste bestandene i Norskehavet er i en svært god
forfatning, og forventes å være det fremover. Etablerte forvaltningsregimer forventes å bestå
og bli styrket fremover, blant annet da grenselinjen mellom Russland og Norge er klar. I
Troms ble det i 2010 landet totalt 366.777 tonn fisk målt i rund vekt fordelt på 170.505 tonn
torsk og torskeartet fisk, 166.251 tonn pelagiske arter og 30.020 andre arter. Landet kvantum
har økt de seinere år etter en periode med nedgang. Troms er nært fiskeområdene i
Barentshavet og ved Svalbard og mange fartøy (norske og utenlandske) lander fangstene i
Troms (frossent) samtidig som de bytter mannskap, foretar service / reparasjoner etc.
For å bidra til at fiskerinæringen fortsatter å være en hjørnesteinsnæring i Troms er det behov
for å gjøre næringen mer attraktiv samt kompetanseheving i form av utdanning og
etterutdanning på alle nivå.
Alle deler av fiskerinæringen er tilstede i fylket; fiskeflåte, fiskeindustri, salg, FoU og
forvalting. Tromsø sin rolle innen fiskeri- og havbruksrelatert FoU nasjonalt og internasjonalt
er stor som følge av kompetanse på universitetsnivå, innen instituttsektoren og innen
Eksportutvalget for fisk med tilhørende KIFT-bedrifter. Det er viktig å sikre og videreutvikle
disse fagmiljøene slik at Troms samarbeid mellom næringsliv, FoU og forvaltning kan
videreutvikles.
Teknologisk utvikling, effektivisering og lønnsom produksjon på det enkelte anlegg, gjør at
fangst pr fartøy eller volum bearbeidet per anlegg øker og dette bidrar til at færre aktører da
råstoffgrunnlaget er begrenset.
Fiskeri- og havbruksselskap med betydelig verdi knyttet opp i rettigheter selges ofte ut av
familien og/eller lokalsamfunn i sammenheng med generasjonsskifte. En viktig årsak er
mange eiere i utgangspunktet som gjør at aktuelle kandidater lokalt og/eller i familien ikke
greier å reise tilstrekkelig kapital for å kjøpe ut eierne.
60

Fiskeriene
Andel fiskeflåten i Troms utgjør av den nasjonale flåten er redusert over tid for de fleste
fartøygruppene som følge av strukturering og salg ut av fylket. Andel av fartøy med
deltakeradgang i fisket etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap under 28 m har
vært tilnærmet stabil. I 2010 var det i Troms 60 8 fartøy med torsketrålkonsesjon, 4 med
ringnotkonsesjon og 20 med reketrålkonsesjon. 398 fartøy hadde deltakeradgang i fisket etter
Torsk, hyse og sei nord for 62 o N med konvensjonelle redskap under 28 m (kystfiskefartøy),
32 i fisket etter NVG-sild og 21 fiske etter sei med not nord for 62 o N.
371 kystfiskefartøy fordelt på 20 kommuner har pr oktober 2011 deltakeradgang, hvorav de
fleste er registrert i kommunene Tromsø (108), Lenvik (58), Karlsøy (54) og Skjervøy (40). 7
kommuner har 3 eller færre registrerte fartøy. 125 av fartøyene har hjemmelslengde over 11
m, og kan benytte strukturordningene slik at kvotegrunnlaget kan økes. Over halvparten av
disse fartøyen har strukturert og av kommuner med 5 eller flere slike fartøy, har over 80
prosent av aktuelle fartøy fra i kommunene Berg, Lenvik og Lyngen strukturert.
Antall fisker på landsbasis og i Troms er redusert over tid og det var 2010 1.741 registrerte
fiskere i Troms, 1.314 med fiske som hovedyrke og 427 som biyrke. I perioden 2002 til 2010
er nedgang i registrerte fiskere, både hoved- og biyrke, høyere for Troms (34prosent og
54prosent) enn landet som helhet (28prosent og 49prosent).
For de fleste fartøygrupper i fiskeflåten er det mulig å øke fartøyets kvotegrunnlag ved å
kjøpe kvote (strukturering). Økt kvotegrunnlag gir bedre sikkerhet for å finansiere
nybygg/nyinvesteringer, flere ombord etc. Dette gir igjen bedre muligheter til å forbedringer
knyttet til arbeidsmiljø og sikkerhet. Samtidig øker kapitalkostnadene som følge av kjøp av
kvote. Kystfiskefartøy med hjemmelslengde under 11 m kan ikke struktureres. Begrenset
kvotegrunnlag svekker blant annet mulighet til å kunne være minst to ombord. Samtidig
opplever mange stor usikkerhet knyttet til utforming av de årlige reguleringene innen
kystfiskeriene og dermed fartøyenes økonomiske driftsgrunnlag kommende år og årene
fremover.
Innen fiskeflåten er det et betydelig potensial knyttet til tiltak rettet mot råstoffbehandling,
teknisk / teknologisk innovasjon og redskapsvalg.
Fiskeindustri
Troms har bedrifter som baserer produksjonen på hvitfisk-, pelagisk- og rekeråstoff. De
største hvitfiskanlegg i Troms er lokalisert i området Senja til Skjervøy, med noen mindre
anlegg i Sør-Troms. Utviklingen innen hvitfiskindustrien har gjort at avstanden mellom
fiskekjøperne har blitt lengre, spesielt i fjordområdene. I Nord-Troms (hovedsaklig) er det
etablert mottaksstasjoner eid av ideelle organisasjoner, som fiskarlag, for å bidra til at fiskerne
ikke må gå for langt fra heimplassen eller fangstfelt for å levere fangsten. Slike stasjoner
anses som infrastruktur og mottar noe offentlig støtte til bl.a. transport av fisken. Torsken som
fanges utenfor Troms i hovedsesongen benyttes i stor grad til saltfiskproduksjon, et produkt
hvor størrelsen er viktig for sluttpris. Noe selges fersk og litt fileteres. Noe saltfisk produseres
til klippfisk i fylket.
Troms har 3 store, samt noen mindre, anlegg spesialisert på pelagiske arter og sild er viktigste
råstoff. Troms er fortsatt rekefylket da de to store rekebedriftene i Norge som baserer sin
60 Kilde: Fiskeridirektoratet
61

produksjon på Barentshavsreker finnes i Troms. I tillegg er det en mindre produsent som har
reker fra kystflåten som driftsgrunnlag.
For videre utvikling av fiskeindustrien fremover er markedsorientert produksjon basert på de
fordeler Troms har; Nærhet til fiskefeltene utenfor kysten og i Barentshavet, størrelse på fisk
som landes og de deler av året fisket skjer. Det er også et betydelig potensial i utnytting av
arter som ikke beskattes kommersielt av noe betydning i dag. Utvikling av nye markeder er
også viktig. Andre faktorer er kvalitetsforbedringer og prisdifferensiering i forhold til innkjøp.
Havbruk
Oppdrett av laks og ørret er i løpet av 2000-tallet vokst til å bli en av de viktigste
eksportnæringene i Troms fylke. Eksportverdien var på 3,6 milliarder kroner i 2010, noe som
utgjør om lag 12 prosent av den totale norske eksporten. Veksten i fylket har vært større enn
landsgjennomsnittet de siste årene. Potensialet for fortsatt vekst anses å være størst i den
nordlige landsdel, og Troms har gode naturgitte forutsetninger for å øke produksjonen
innenfor miljømessig bærekraftige rammer.
Eierstrukturen i laksenæringen har endret seg mye de siste årene ved at de store aktørene ved
oppkjøp av mindre selskaper får hånd om stadig flere tillatelser. I Troms er imidlertid over
halvparten (55 prosent) av tillatelsene fortsatt eid lokalt/regionalt. I mange lokalsamfunn er
oppdrett av laks og ørret blitt svært viktig ved at det generer arbeidsplasser gjennom drift av
slakteri, settefiskanlegg, brønnbåter og annen tilstøtende virksomhet. I følge SINTEF sin
ringvirkningsanalyse vil hver krone tjent i sjømatnæringen generere en krone i andre bransjer.
Næringen sliter imidlertid med å rekruttere kompetansepersonell og dette synliggjør behovet
for å opprettholde og utvikle videregående opplæring innenfor relevante fagområder.
I henhold til statistikk fra Fiskeridirektoratet var det ved utgangen av 2010 tildelt i alt 94
tillatelser til matfiskoppdrett av laks og ørret i Troms. I 2011 er det blitt tildelt en 5 prosent
økning av maksimalt tillatt biomasse for alle disse tillatelsene. Det var videre 11 tillatelser til
produksjon av settefisk av laks og ørret pr. 31.12.2010. Produksjonskapasiteten på settefisk
dekker mellom 40 og 50 prosent av behovet i fylket. Resten må importeres.
Antall slakteri i Troms er redusert over år som følge endret eierskap, stordriftsfordeler og
offentlige krav/regelverk. Bearbeidingsgraden av laks har imidlertid økt ved økt
filetproduksjon. Det produseres i dag laksefilet i Troms som selges på sushi-markedet i Japan
fersk.
Akvakultur av marin fisk og skalldyr har ikke oppnådd gode resultater og har vært inne i en
nedgangsfase de siste årene. I dag er det bare noen få tillatelser til oppdrett av marin fisk og
skalldyr i drift i fylket. En oversikt over akvakulturtillatelser i Troms er presentert i figur 25.
Figur 26. Oversikt over antall akvakulturtillatelser i Troms i perioden 1995- 2010.
År
Laks og ørret,
Settefisk
Laks og ørret ,
Matfisk
Laks og ørret,
Stamfisk
Laks og ørret,
FoU
Marine
arter
1995 22 65 1 1 24 6
Skalldyr
2000 22 72 1 3 20 112
2005 15 86 1 4 31 47
2010 11 94 1 3 21 10
62

Mens antall tillatelser for laks og ørret har økt, har antall lokaliteter vært omtrent på samme
nivå de siste årene. Forklaringen på dette er at lokalitetene har blitt større og med større
produksjon. Utviklingen i laksenæringen forventes de kommende år å gi en økt etterspørsel
etter store og gode lokaliteter hvor det er mulig å produsere mye fisk uten at det går på
bekostning av miljø og fiskehelse. Denne utviklingen vil på sikt medføre en rasjonalisering og
endring av lokalitetsstrukturen i fylket, og det forventes at mindre og suboptimale lokaliteter
forlates.
Reiselivsnæringen
Reiselivsnæringen i Troms sysselsatte omlag 4 900 personer i 2010. De direkte økonomiske
virkningene av reiselivet var da på kr. 3,2 milliarder mens den indirekte økonomiske
virkningen var på omlag kr. 1 milliard. 61 Økningen i kommersielle gjestedøgn fra 2009 til
2010 var på 6,3 prosent hvorav økningen isolert på utenlandske gjester var på 16,5 prosent. 62
Innen de ulike registreringskategoriene var økningen på ferie og fritidsreisende på 25,9
prosent og på 4,5 prosent for yrkestrafikken, mens det var en nedgang på kurs- og
konferanserelatert overnatting på 16,8 prosent. 63
Utviklingen av reiselivet i Troms fremstår som positiv. Parallelt med en økning i antall besøk
etableres det nye bedrifter og utvikles nye produkter. Reiselivsnæringen ser også ut til å samle
seg i større klynger og det er et miljø for samarbeid både i fylket og mot næringen i
nabofylkene. Etableringen av NordNorsk Reiseliv AS gjennom en sammenslåing av de
forhenværende fylkesselskapene har gjort at reiselivsnæringen står mer samlet og har økt sin
rekkevidde med tanke på innflytelse nasjonalt og markedsføring internasjonalt. Den nasjonale
satsingen på reiselivet i Nord-Norge, både i form av støtten til NordNorsk Reiseliv AS og i
form av prosjekter som ”Prosjekt Reiseliv i Nord” fremstår som utviklende. Næringen selv
har også utarbeidet og båret frem et arenaprosjekt for å utvikle vinterturismen i Troms som
har deltakelse fra alle regioner i fylket og nisjer innen reiselivsnæringen. Rammevilkårene for
destinasjonsselskapene fremstår generelt å være dårlige. Destinasjonsselskapene skal løse
fellesskapsoppgaver men fremstår å være underfinansiert i forhold til de foreliggende
oppgavene. Finansieringen er manglende både fra det offentlige og det private.
Næringens utfordringer ligger i lønnsomhet og helårs arbeidsplasser. Det er mange små
aktører med få ressurser og som mangler kapital til å ta de store løftene for å utvikle sitt
produkt samt markedsføre dette. Samarbeid mellom aktører og dannelse av klynger anses å
kunne overkomme noe, men det er da også få store aktører som kan bidra til å sette dagsorden
og bidra til å dra lasset. Markedsorientert produktpakking er en nødvendighet for å lykkes i
det internasjonale markedet og vil være et satsingsområde for næringsklyngene. Næringen har
også behov for å samle seg om salgskanaler og internettbaserte bookingløsninger for å nå ut
med sitt produkt. Utvikling av vintertrafikk de senere årene har vært svært positiv, men dette
varierer i fylkets regioner. Områdene rundt de største byene og flyplassene fremstår å få en
større del av økningen, mens distribusjonen av gjester til de omkringliggende områdene
fremstår mindre enn sommerstid. Dette antas å ha sammenheng med reisemåten til turistene,
hvor de på sommeren ofte har ankommet i egen bil mens de på vinteren flyr inn til fylket og
er avhengig av offentlig transport. Det antas også å være en større barriere for turister på
vinterstid i å leie bil og ta seg rundt på egenhånd.
61 NHO Reiseliv Nord-Norge og LU – ”Reiselivets økonomiske virkninger i Trøndelag og Nord-Norge i 2010”
62 Statistisk Sentralbyrå – www.ssb.no
63 NHO Reiseliv Nord-Norge og LU – ”Statistikk, Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2010”
63

Mineraler
Mineralknapphet er satt høyt på agendaen i EU. I Norge har næringsdepartement kommet
med et sett med koordinerte tiltak som grunnlag for utvikling av mineralindustrien. Tildeling
av rundt 100-millioner, fordelt over en fireårsperiode, til kartlegging av mineralressurser i
Nord-Norge (”Mineralressurser i Nord-Norge” (MINN)) i regi av Norges Geolgogiske
Undersøkelse (NGU) vil forhåpentligvis påvise nye forekomster, noe som vil øke
prospekteringstakten (flere leiteselskaper) og med stor sannsynlighet bidra til at en finner nye
råstofforekomster.
I 2010 var salgsverdien av produserte råstoff i Troms på til sammen 97,6 millioner, fordelt på
byggeråstoff 79 millioner, naturstein 2,3 millioner og industrimineraler 16,3 millioner. Antall
ansatte i næringen i 2010 var på 87 personer. Når det gjelder byggeråstoff, ble det tatt ut grus
og sand på 33 steder i fylket i 2010, mens det ble tatt ut knust stein (pukk) på i alt 15 steder i
fylket. Det er ingen tall for malmforekomster i Troms da ingen er i produksjon, men her er det
flere interessenter. Det er tatt ut en rekke mutinger (rettigheter for leting) og det er registrert
ca. 20 mutingsområder i fylket, fordelt på ulike kommuner og metaller. Det er med andre ord
mange som ser potensial for å finne drivverdige forekomster av ulike metaller i Troms. Når
det gjelder potensial for industrimineraler og naturstein, så rapporterer NGU at det er
potensial for å gjøre lovende funn innen både kleberstein, karbonat (kalkstein og dolomitt),
grafitt, amfiblitt som naturstein og flere andre typer resurser i Troms. Det er også mulighet til
å utvikle kjente forekomster på f.eks skifer og pukk. Også andre muligheter kan tenkes.
Gjennom verdiskapningsprogrammet ”Troms Mineral” ønsker en å besvare de mest sentrale
utfordringer for regionens mineralnæring, som er manglende kunnskap, kompetanse,
finansiering, samt manglende utnyttelse av synergiene som ligger i koplingen offentlig sektor,
forsknings- og utviklingssektoren og privat sektor. En bedre koordinering og kopling av de
ulike kompetanser kan bidra til økt verdiskapning.
Petroleum
I følge leverandørundersøkelsene ”Levert” 64 leverte 48 foretak og bedrifter lokalisert i Troms
bransjespesifikke varer og tjenester direkte til petroleumssektoren for rundt 340 millioner
kroner i 2010. Dette omfatter leveranser direkte til oljeselskap og hoved- og
underleverandører. Leverandørene omfatter foretak og avdelingskontor (bedrifter) registrert i
regionen og leveransene omfatter verdiskaping og produksjon som foregår i regionen 65 .
Så langt har de bransjespesifikke leveransene fra industrien i Troms vært beskjedne i forhold
til de tunge leverandørmiljøene på Helgeland, i Salten og i Hammerfest, bare 9 prosent av de
samlede leveransene fra nordnorsk leverandørindustri på 3,6 milliarder kroner i 2010 kom fra
Troms. I følge undersøkelsen er det konsulentselskaper og FoU-aktører som særlig
kjennetegner leverandørene i Troms og leveransene fra fylket har i stor grad vært knyttet til
personer med høyere utdanning.
Tre fjerdedeler av alle leveranser til petroleumssektoren fra Troms ble utført av bedrifter i
økonomisk region Tromsø, der støtte- og servicetjenester var en viktig del, i tillegg til
forskningsmiljøene. Undersøkelsen viste nedgang i 2010 i leveransene fra Harstad
sammenlignet med forrige undersøkelse. Noe av forklaringen på denne nedgangen ligger i
64 Utført av Kunnskapsparken Bodø i samarbeid med Kunnskapsparken Nord og andre
65 Leveranser fra 0,5 millioner kr og oppover. Ikke-bransjespesifikke leveranser, blant annet fra bygg- og
anleggssektoren er ikke omfattet av undersøkelsene
64

naturlige svingninger i markedene som følge av lavere boreaktivitet i 2010 og omlegginger av
kontraktsstrukturer 66 .
Rapporten viser også til at leverandørindustrien rapporterte om lysere utsikter i 2011, der et
overveiende flertall forventer økte leveranser i 2011. Dette gjelder også for leverandørene i
Harstad.
Utfordringer
I følge Innovasjon Norge Troms er det et betydelig vekstpotensial innen kunnskapsintensiv
tjenesteyting (KIFT) knyttet til olje og gassnæringen, men samtidig har næringen store
utfordringer for å komme i posisjon for å levere til næringen. Det pekes på fire utfordringer
for utvikling av leverandørindustri og KIFT-bedrifter i fylket:
Kompetanse, rekruttering av kompetent arbeidskraft
Kapital
Samarbeid
Bestillerkompetanse hos leverandørene.
Figur 27. Leveranser til petroleumsindustrien fra Troms i 2010.
Kilde: Illustrasjon fra leverandørundersøkelsen ’“Levert”
(utsnitt).
Som følge av at Aibel vant vedlikeholdskontrakten på Nornefeltet har bedriften startet
oppbyggingen av en avdeling i Harstad. Det er ambisjoner om å etablere en organisasjon på
80 ansatte. Dette er arbeidskraft med høy kompetanse som i stor grad må rekrutteres utenfra i
et nasjonalt/internasjonalt marked.
Etableringen skaper muligheter for lokalt næringsliv til å levere tjenester til Aibel, men
bedriftene er alene ikke store og kapitalsterke nok til å komme i posisjon. Det er også en stor
utfordring at bedriften ikke har tilstrekkelig bestillerkompetanse. Med det menes at bedriftene
ikke har nok kunnskap om hvilke krav operatørene stiller til produktkvalitet/dokumentasjon,
HMS og leveringssikkerhet, og som følge av dette ikke kommer i posisjon til å levere varer og
tjenester. Fortsatt arbeid med leverandøriutviklingsprosjekter er derfor viktig for å heve denne
kompetansen.
Samarbeid og etablering av bedriftsnettverk vil også være viktig for å løse de utfordringer
bedriftene hver for seg har i forhold til å komme i posisjon. Hålogaland olje og energi er en
sammenslutning av ti bedrifter i regionen Ofoten, Vesterålen og Lofoten som med til sammen
over 270 ansatte ønsker å bli en betydelig aktør for leveranser av produkter og tjenester innen
olje- og energisektoren i Nord-Norge. Etableringen er et direkte resultat av at
vedlikeholdskontrakten for Norne-feltet skulle fornyes. Erfaring med etablering av
kommersielle bedriftsnettverk har vist at det er betydelige utfordringer knyttet til utvikling av
felles mål/kommersiell plattform og tillit mellom bedrifter som i utgangspunktet kan være
66 Kunnskapsparken Nord
65

konkurrenter. Dette er et område det må arbeides ytterligere med, da potensialet for flere
nettverk er tilstede, og fordi samarbeid er en nøkkel for å nå opp i konkurransen med store
nasjonale- og internasjonale aktører.
Bioteknologi
Regjeringa sier i forslag til statsbudsjett for 2012 at «norsk bioteknologisk forsking skal være
et viktig redskap for bedre helse, framtidig verdiskaping og for et betre miljø». Bioteknologi
blir stadig viktigere innenfor områder som helse, energi, landbruk og marin sektor. Interessen
for bioraffinering er økende, ikke minst i et nordområdeperspektiv, og også her er
bioteknologi viktig.
Troms har spesielt stor aktivitet innafor marin bioteknologi, og mange av miljøene er i front
nasjonalt og internasjonalt. Universitetet har spilt en sentral rolle, og etableringa av MabCent-
SFI (Centre for Marine Bioactives and Drug Discovery) som ”Senter for forskningsdrevet
innovasjon” og MarBank som nasjonal marin biobank er viktig for videre utvikling. I dag er
bortimot 500 forskere og 10 institusjoner engasjert innafor marin bioteknologi i Troms. De
fleste bedriftene baserer sine produkter på marint (rest)råstoff, og produktene brukes i
farmasøytisk industri, næringsmiddelindustri og til dyrefor.
Det er satset betydelige ressurser på tilrettelegging og infrastruktur regionalt. Eksempler på
store fellessatsinger er Barents Bio Centre, Industriparken med prosseslab og muselabben. Et
annet felles løft er etableringen av Biotech North, som skal styrke og koordinere
bioteknologimiljøet.
Utfordringer
Gjennom Biotech North har sentrale aktører beskrevet felles utfordringer for
bioteknologisektoren i Troms. Viktige utfordringer er kompetansebygging, finansiering og
kommersialisering, men også videreutvikling og drift av etablert infrastruktur. Det blir også
viktig å øke attraktiviteten for investorer, selskaper, forskere og arbeidskraft utenfra.
Utviklinga hemmes av at det utdannes for få personer innafor bioteknologi i Troms, og
bedriftene etterlyser spesielt mer kompetanse innafor forretningsutvikling og produksjons- og
prosessteknologi. Når det gjelder etablert infrastruktur, er det viktig å støtte oppstart og drift
for å få god samfunnsmessig avkastning på de betydelige investeringene som er her gjort.
I det videre planarbeidet bør Tromsømiljøets særlige styrker og muligheter kartlegges mer
detaljert. En slik SWOT vil være et godt grunnlag for videre strategiske valg, og et
utgangspunkt for positiv profilering av miljøet. Det videre arbeidet må også ta hensyn til
regjeringens strategi for bioteknologi, som skal legges frem høsten 2011.
Kulturnæring
Kulturnæringene sysselsatte 2,2 prosent av den totale sysselsettingen i Troms i 2007, noe som
vare en økning på 8,5 prosent siden 2004. I 2007 var andelen i Norge på totalt 4 prosent og
utgjorde da 3,8 prosent av BNP. Kulturnæringene fremstår å være i vekst i Troms, og anses til
dels å være en stedsuavhengig kompetansearbeidsplass. Kultur, både i form av musikk, film,
scenekunst og kunst og håndverk kan i stor grad produseres lokalt og desentralisert til tross
for at enkelte nisjer innen denne krever visningssteder som tillater å nå ut til et større
publikum. Den største konsentrasjonen av kulturnæringsaktører finnes i tettbygde områder og
her finnes også de største kompetansemiljøene. Likevel er det en større økning av
kulturnæringsaktører i distriktene.
66

Filmnæringen har vært et prioritert utviklingsområde i Troms gjennom fylkeskommunens
satsing på FilmCamp. FilmCamp har siden etableringen i 2006 hatt 20 produksjoner som er
helt eller delvis produsert i Troms og da finansiert gjennom et offentlig finansiert fond. En
oversikt fra 2009 viser at de 13 første produksjonene hadde hatt et totalbudsjett på kr. 192
millioner hvorav FilmCamp med fondsmidler hadde bidratt med kr. 15 mill. Den anslåtte
ringvirkningen overfor annet lokalt næringsliv på de 13 første produksjonene var på kr. 58
mill..
De større festivalene i Troms som for eksempel Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF)
har for 2011 målt ringvirkningene til 26,3 millioner. I 2006 var totaltallet på 14 millioner.
Dette sier både noe om TIFFs vekst de siste årene, men også om kulturnæringenes vekst.
Utfordringer
Utfordringer innen kulturnæringsfeltet i Troms omhandler kunnskap, både om kulturnæringer
og for kulturaktørene. Offentlige myndigheter og virkemiddelapparatet trenger mer kunnskap
om næringen, og parametre som kan måle effekt i forhold til innsats for å bedre kunne bidra
til å utvikle næringen. Kulturaktørene fremstår samtidig å ha et behov for å i større grad
orientere seg mot næringsdelen, slik at flere evner å ta løftet fra å være skapende på
hobbybasis til å kunne gjøre dette til en hovednæring. Kulturnæringene og fylkeskommunen
har også en vei å gå i forhold til å få til et tettere samarbeid mellom kulturnæringene, annet
næringsliv og offentlig virksomhet.
67

7. UTDANNING, FORSKNING OG INNOVASJON
Kunnskap er samfunnets viktigste ressurs og bare en styrking av humankapitalen kan bidra til
å løse fremtidens utfordringer.
Det er en helhetlig satsing på utdanning og forskning som skal drive vår landsdel fremover,
gjøre oss i stand til å utnytte våre naturressurser, samt styrke vår evne til nyskaping og
innovasjon. Troms må satse på en høyt utdannet befolkning og dyktige fagarbeidere.
Dagens utdanningsnivå
En høy andel av den norske befolkningen er registrert med utdanning på videregående nivå
eller på universitets- og høgskolenivå. Av befolkningen i alderen 16 år og eldre har nesten 28
prosent utdanning på universitets- og høgskolenivå. Omlag syv prosent har lang høyere
utdanning. I løpet av de siste ti årene har andelen personer med universitets- og
høgskoleutdanning økt med 6 prosentpoeng. 67 Utdanningsnivået har økt mest for kvinner, og
det er flere kvinner enn menn som har tatt utdanning på universitets- og høyskolenivå. 68
Troms har i likhet med resten av landet hatt en generell økning i antall ungdommer som tar
videregående opplæring og høyere universitets- eller høyskoleutdanning, og ligger omtrent på
nivå med resten av landet. Samtidig er det store regionale forskjeller i utdanningsnivået i
fylket. 69 Lavest utdanningsnivå er det blant befolkningen i Karlsøy og Torsken. Her har
mindre enn halvparten av befolkningen over 16 år utdanning utover grunnskolen. Høyest
utdanningsnivå finnes ikke overraskende i Tromsø og Harstad, samt i forsvarskommunene
Bardu og Målselv. Salangen kommune har også et høyt utdanningsnivå, og her er den høyeste
andelen sysselsatte med utdanning utover grunnskole i fylket.
Andel sysselsatte med høyere teknisk og merkantil utdanning er i Troms på 10,4 prosent som
er 2 prosent under landsgjennomsnittet. Størst andel finner vi i kommunene Bardu, Tromsø
og Harstad, som er på nivå med landet forøvrig. I andre enden av skalaen finner vi Torsken,
Berg og Karlsøy, hvor bare 2-3 prosent av de sysselsatte har høyere teknisk og merkantil
utdanning. De samme kommunene har også lavest andel sysselsatte med høyere utdanning
innen pedagogikk, samfunnsfag og helse- og sosialfag. Ikke uventet er den høyeste andelen
innen disse utdanningsgruppene i universitetsbyen Tromsø. Det er også Tromsø som i stor
grad bidrar til at utdanningsnivået innen pedagogikk, samfunnsfag og helse- og sosialfag for
Troms fylke er høyere enn for Nord-Norge og landsgjennomsnittet forøvrig.
Utfordringer
Det er store regionale forskjeller i utdanningsnivået i fylket. Utfordringen er at de
kommunene som har det dårligste utgangspunktet også har den minst positive utviklingen i
forhold til utdanningsnivå. Andelen sysselsatte med høyere teknisk og merkantil utdanning er
lavere i Troms enn for landet forøvrig.
67 Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2010, SSB
68 Utdanningsspeilet 2011, Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge, Utdanningsdirektoratet.
69 Rapport 2011:7, Norut
68

Med så store regionale forskjeller i utdanningsnivået i fylket anbefales det å utvikle regionale
kompetansestrategier. Kompetansestrategiene må ta hensyn til spesifikke regionale
muligheter, utfordringer og behov. Den lave utdanningsgraden innen høyere teknisk og
merkantil utdanning må møtes med tilbud om kompetanseheving tilpasset Troms sin
næringsstruktur innen dette området.
Grunnopplæringen
Grunnopplæringen er det 13-årige løpet som består av grunnskole og videregående opplæring.
All ungdom som har fullført grunnskolen har rett til tre års videregående opplæring som skal
føre frem til studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Opplæringen er imidlertid frivillig, og
i 2010 var det omlag 90 prosent av alle landets 16-18-åringer som deltok i videregående
opplæring. Tilsvarende tall for Troms var 88 prosent.
Tilstanden i grunnopplæringen er nokså lik fra år til år, men det er særlig to utviklingstrekk
som en bør legge merke til: For det første har det vært en reduksjon i antall små skoler, og for
det andre har det vært en økning i antall elever som får spesialundervisning. 70 Disse
utviklingstrekkene gjelder også for Troms hvor søkningen til spesialundervisning og særskilt
tilrettelegging har hatt en betydelig økning de senere årene.
Også i Troms er antall skoler redusert. Antall grunnskoler har gått fra 153 til 137 i løpet av de
siste fire årene. I samme periode har skolestrukturen innenfor videregående opplæring
gjennomgått betydelige endringer, og antall skoler er redusert til 16. Disse gir opplæring til
omlag 6200 elever hvert år. Endringer i skolestrukturen i videregående opplæring har vært
gjort for å redusere kostnadene ved drift av bygninger og frigjøre midler til å satse mer på
innhold og kvalitet i skolen.
I tillegg har fylket 800 godkjente lærebedrifter som hvert år gir opplæring til omlag 1200
lærlinger. Samtidig vet vi at mange elever og lærlinger bruker lang tid på å gjennomføre
videregående opplæring, eller de slutter før de får gjennomført.
Voksne uten fullført videregående opplæring har fra det året de fyller 25 år rett til
videregående opplæring tilpasset voksne. I 2011 deltok ca 400 voksne på slike tilbud og
pågangen er økende. Spesielt gjelder dette søkere med minoritetsspråklig bakgrunn og unge
voksne. Den siste gruppen er i realiteten de som har falt fra tidligere og som nå ønsker å
komme tilbake for å fullføre sin videregående opplæring. Voksenopplæringa står således
overfor nye, store utfordringer som i større grad enn tidligere krever bedre samordning av det
forvaltningsmessige ansvaret for grunnopplæringen for voksne og videreutvikling av egnede
og tilpassete opplæringsmodeller.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Antall søkere med behov for spesialundervisning øker for hvert år i Troms og på landsbasis. I
Troms var det for skoleåret 2011-2012 nærmere 11 prosent av den totale søkemassen til
videregående opplæring som søkte om spesialundervisning i forbindelse med inntaket. En stor
del av disse melder om behov for spesialundervisning på grunn av svake karakterer fra
grunnskolen i fagene norsk, matematikk og engelsk. Andelen elever som får
spesialundervisning øker desto høyere opp i grunnopplæringen en kommer, og dette er ikke i
70 Utdanningsspeilet 2011. Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge, Utdanningsdirektoratet.
69

overensstemmelse med målsetningen om at en større grad av læringsinnsatsen bør settes inn
tidlig i opplæringsløpet. 71
Utfordringer
Spesialundervisningsområdet innebærer et stort økonomisk innsatsfelt med usikkert utbytte.
Det er behov for en større gjennomgang av feltet, der en ser nærmere på den
spesialpedagogiske innsatsen i grunnopplæringen og resultatene av denne. Det at en så stor
andel søker spesialundervisning skaper utfordringer innenfor struktur, innhold og økonomi.
Gjennomføring i videregående opplæring
Mange elever og lærlinger bruker lang tid på å gjennomføre videregående opplæring, eller de
slutter før de får gjennomført. Ungdom som ikke fullfører videregående opplæring klarer seg
generelt mye dårligere på arbeidsmarkedet. Sannsynligheten for å være arbeidsledig,
uføretrygdet, fengslet eller motta sosialhjelp er større for de som ikke har fullført
videregående opplæring.
Troms fylkeskommune har satt mål både for å øke gjennomføringen og bedre resultatene i
opplæringen. Gjennomføringen på normert tid skal økes fra 49 prosent til 56 prosent av
elevene i fylket i 2013. 72
100 %
80 %
60 %
40 %
20 %
0 %
18 22 23 29
7
5 7 9
7
13
6 8
13 14 11
16
57 52 49
Hele
landet
35
Nordland Troms Finnmark
Sluttet underveis
Fullført Vk2 eller gått opp
til fagprøve, ikke bestått
Fortsatt i vgo i 2010
Fullført og betsått på mer
enn normert tid
Fullført og bestått på
normert tid
Figur 28. Gjennomføring på normert tid for 2005-kullet
Kilde: Troms fylkeskommune 2011/Utdanningsdirektoratet
Det er flere og sammensatte årsaker til at elever ikke gjennomfører videregående opplæring.
Deler av elevgruppen faller fra i overgangen mellom trinnene i opplæringen. Dette gjelder
blant annet i overgangen mellom grunnskolen og den videregående skolen. Dermed blir det
viktig å sikre at alle elever fra grunnskolen er kvalifisert og at de søker seg inn i videregående
opplæring.
Den videregående opplæringen må også sikre at elever kvalifiserer seg for å komme videre til
neste årstrinn, og at elevene både har motivasjon og søker seg videre i opplæringsløpet. Det
ligger samtidig strukturelle utfordringer i overgangen mellom opplæring i skole og opplæring
i bedrift, hvor mange elever faller fra fordi de ikke får seg en læreplass.
71 Utdanningsspeilet 2011: 48. Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge, Utdanningsdirektoratet
72 Gjennomføring på normert tid måles etter fem år: Lærefag har en opplæringsmodell med 2 år i skole og 2 år i
bedrift. I tillegg har en del elever rett til å utvide opplæringen med ett år.
70

Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er også en utfordring. Utviklingen her ser
imidlertid ut til å gå i riktig retning og andelen har gått ned de tre siste årene.
10
8
6
4
2
2007-08
2008-09
2009-10
0
Finnmark Nordland Troms Nasjonalt
Figur 29. Slutter i vgo over år, Nord-Norge og nasjonalt. Kilde Skoleporten, Udir
Troms fylkeskommune deltar i og har initiert en rekke prosjekter og tiltak som skal bedre
resultatene og øke gjennomføringen i videregående opplæring. Den største satsingen skjer
gjennom det nasjonale prosjektet Ny GIV, et tre-årig prosjekt som har som mål å etablere et
varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes
forutsetninger og muligheter for å fullføre og bestå videregående opplæring.
Utfordringer
Mange elever gjennomfører ikke videregående opplæring eller slutter før de får gjennomført.
Andel elever som ikke gjennomfører videregående opplæring er langt høyere i de nordligste
fylkene enn i landet forøvrig. Personer som ikke har fullført videregående opplæring klarer
seg generelt mye dårligere på arbeidsmarkedet, og sannsynligheten for å være arbeidsledig,
uføretrygdet, fengslet eller motta sosialhjelp er større for de som ikke fullfører. 73
Læreplasser
Antall løpende lærekontrakter har fra 2004 økt med 127, til 1184 ved utgangen av 2010.
Finanskrisen medførte en nedgang fra 2008 til 2009, men antallet har tatt seg opp igjen. I
2010 ble det tegnet mange nye kontrakter, mens løpende kontrakter har stabilisert seg. Det er
spesielt i Tromsøregionen at økningen av nye kontrakter er kommet, og da spesielt innen
teknikk og industriell produksjon. I de andre regionene har situasjonen vært stabil.
Et tett samarbeid med arbeids- og næringsliv vil kunne lette arbeidet med dimensjonering av
ulike opplæringstilbud med tanke på hva som til enhver tid er samfunnets behov. Å bygge
relasjoner mellom skole og næringsliv kan bidra til å øke kvaliteten i lærlingeordningen, samt
bidra til at det opprettes flere lærlingeplasser.
En skole- og tilbudsstruktur som tilrettelegger for økt samarbeid mellom ulike nivåer i
opplæringsløpet vil kunne gi et mer helhetlig opplæringsløp. Samarbeid med kommuner
muliggjør opprettelse av ”8-13 skoler”. Samarbeid med universitet/høgskole kan gjøre at
elever i videregående opplæring får muligheten til opplæring på et høgere nivå.
73 Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne, Torberg Falch og Ole
Henning Nyhus. Senter for økonomisk forskning AS
71

Utfordringer
De tre nordligste fylkene har et næringsliv med mange mellomstore og små bedrifter, som har
utfordringer knyttet til å ta inn lærlinger. Det hviler derfor et stort ansvar på de større
bedriftene, i tillegg til offentlige etater som stat, fylkeskommune og kommune. I Troms er den
offentlige andelen av lærekontrakter dessverre alt for liten. Det må derfor foretas et løft
innenfor de tre forvaltningsnivåene for å øke andelen lærekontrakter. I tillegg må samarbeidet
med det private næringslivet styrkes spesielt i fagene Utdanningsvalg (ungdomsskolen) og
Prosjekt til fordypning (videregående opplæring). Det må også vurderes om insitamentene er
gode nok til at bedriftene ser det attraktivt nok å ta inn lærlinger.
Gjennomføringstallene i den videregående skolen viser at frafallet er spesielt stort i
overgangen mellom 2. og 3.året for de som tar yrkesfaglig utdanning. Det er for mange elever
som ikke får læreplass, og av den grunn faller ut av opplæringsløpet. Dette jobbes det med,
blant annet gjennom den nasjonale satsingen Ny GIV, hvor det gjennomføres tiltak for å
redusere frafallet både gjennom skoleåret, men også mellom årstrinnene. Når det gjelder
fokuset på overgangen til lærefag, er det spesielt jobbet med å styrke Prosjekt til fordypning
og Tidlig formidling. Sistnevnte har som målsetning å skaffe flere læreplasser gjennom en
sterkere ansvarliggjøring av skolene i arbeidet med formidling av sine elever. I tillegg jobbes
det med å få en tidlig avklaring på hvem som er formidlingsbar, for å kunne tilrettelegge for
andre alternativ eller styrke kompetansen til de som det kan være vanskelig å formidle.
Fagskoleutdanning
Fagskoleutdanning er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller
tilsvarende realkompetanse, og skal være et reelt alternativ til lengre utdanninger ved
høgskole/universitet. Fagskolene gir kompetanse til arbeid og oppgaver på ledernivå innen
både privat og offentlig sektor. Studentene er voksne, og mange av dem tar studiene ved siden
av jobb. Dette betinger høy motivasjon og struktur.
Fagskoleutdanning i Troms gis i de tekniske fagene av offentlig tilbyder, mens det er både
private og offentlige tilbydere innen helse- og sosialfagene. Følgende tilbud gis i tekniske fag:
Maritime fag, Bygg- og anleggsfag, Elektrofag, Datafag, Sveiseteknikk og Næringsmiddel -
teknikk. I helse- og sosialfag gis tilbud i Eldreomsorg, Psykisk helsearbeid, Kreftomsorg og
lindrende pleie, Rehabilitering, Demensomsorg og alderspsykiatri.
Fagskolen har gjennom årene vært viktig for næringslivet i Troms. Svært mange av de som i
dag utøver sitt yrke som skipsoffiserer på regionalt tilknyttede skip og ruter, har sin opplæring
fra fagskolens avd. på Tromsø maritime skole. Videre har bygg- og anleggsutdanningen, samt
elkraft- og datateknikkutdanningen ved avd. Breivika hatt stor betydning for kompetansen i
bygge- og anleggsbransjen i fylket. I Harstad har verkstedbyen, og senere oljebyen, hatt stor
nytte av sveisere utdannet ved fagskolens avd. Harstad, og på avd. Skjervøy har utdanningen i
næringsmiddelteknikk vært viktig for fiske- og næringsmiddelindustrien. De senere årene er
også fagskolens betydning for etter- og videreutdanning av helse- og sosialpersonell i
kommunene og ved sykehusene blitt stadig større.
Utfordringer
Økt endringstakt i samfunnet, den teknologiske utviklingen, økt internasjonal konkurranse og
tiltagende globalisering av økonomien, stiller krav til kompetanse. Det er derfor behov for
fleksible måter å organisere utdanning, arbeid og fritid på. Kombinasjonen utdanning og
arbeid blir mer vanlig. Undersøkelser peker på arbeidsplassen som en svært viktig
72

læringsarena for tilegnelse av kompetanse. Det er behov for et kompetanseløft for voksne i
alle aldersgrupper, både for de som er i et arbeidsforhold, og for voksne som av ulike grunner
står utenfor arbeidsmarkedet. For å unngå mangel på arbeidskraft i enkeltbransjer, må
forholdene legges til rette slik at flest mulig kan gjennomføre opplæring uten å måtte tre ut av
arbeidsmarkedet. Utviklingen av kompetanse må være fleksibelt tilrettelagt og utnytte de
mulighetene som IKT gir for opplæringen.
Ovennevnte faller klart innenfor de muligheter fagskolen har for å tilrettelegge
studietilbudene ved at de fleste tilbudene er nettstøttet og samlingsbasert. Det bidrar også til at
studentene kan bruke relevante prosjekt og problemstillinger fra jobben i sine studier.
Intensjonen med fagskolen er at den skal være fleksibel og kunne tilby kompetanseheving
som etterspørres av næringslivet. Det vil derfor være viktig at fagskolen viser
omstillingsevne, og er i stand til å bidra til å dekke de kompetansebehov som
fylkeskommunen, kommuner og øvrig næringsliv etterspør.
Internasjonalisering
Ambisjonene for internasjonalisering av norsk skole er tydelig slått fast i St.meld. nr. 14
(2008-2009) Internasjonalisering av utdanning. Her slås det fast at internasjonalisering berører
alle sider ved utdanningstilbudene og hele utdanningsløpet. Meldingen omfatter
grunnopplæring, med hovedvekt på videregående opplæring, fagskoleutdanning og høyere
utdanning. ”Skoler og lærebedrifter skal legge grunnlaget for at elever og lærlinger utvikler
den kompetansen de trenger for å mestre livet og å delta i det flerkulturelle, internasjonale og
globale samfunns- og arbeidslivet.” Internasjonal kompetanse er kanskje spesielt viktig for
utdanning og arbeidsliv i et lite land som Norge (fagspesifikk kompetanse, språk, kultur,
politikk og samfunnsforhold). Internasjonalisering av grunnopplæringen er viktig for å sikre
kvalitet og relevans i norsk skole. Dette kan sies å gjelde både utvikling av skolen som
organisasjon, pedagogikken og det faglige innholdet skolen formidler til elevene.
Som oppfølging av Stortingsmeldingen har Senter for internajonalisering av utdanningen
(SIU) fått i sitt mandat å være kompetanse og servicesenter for internasjonalisering i
grunnopplæringen. SIU har siden våren 2010 jobbet systematisk med å bygge opp
kompetanse om dette feltet gjennom eget utredningsarbeid og samarbeid med andre aktører på
feltet.
Utfordringer
Skoleeier står overfor en rekke utfordringer knyttet til internasjonalisering i videregående
opplæring:
- Å bidra til at internasjonalisering når alle, også dem som ikke reiser.
- Å sørge for at internasjonaliseringen institusjonaliseres og ikke er avhengig av
ildsjeler på den enkelte skole.
- At internasjonalisering knyttes til det generelle kvalitetsutviklingsarbeidet.
- Å få på plass mekanismer som fremmer samarbeid internt i fylkeskommunen.
- Å få på plass et kontaktnett mot skolene der dette mangler.
- Å tilrettelegge for lærlingmobilitet, der denne er lav.
Både grunnskoler og videregående skoler i Troms deltar i ulike internasjonale programmer,
og det er en utfordring å skaffe seg informasjon om alle programmene og alle mulighetene.
73

Entreprenørskap i utdanningen
Det er behov for å videreføre og styrke innsatsen på entreprenørskap i utdanningen, slik at det
skapes en ”kultur for entreprenørskap”. Ungdom skal få tro på egne evner og ferdigheter som
grunnlag for å skape egne arbeidsplasser i regionen. I løpet av de siste årene har det vært en
kraftig vekst i antall elever og studenter som har deltatt i ulike former for entreprenørskap, og
da særlig knyttet til grunnopplæringen. De mest utbredte entreprenørskapstiltakene er knyttet
til samarbeidsprosjekt mellom skole og bedrift. Ungt Entreprenørskap Troms er en annen
viktig samarbeidspart for satsingen i fylket, som blant annet i samspill med en rekke andre
aktører tilbyr entreprenørskapsopplæring til skoler gjennom kurs, konferanser, deltakelse i
elev-, ungdoms- og studentbedrifter.
Utfordring
Komparative studier av entreprenørskapsopplæring viser at Norge ligger relativt langt fremme
i forhold til andre europeiske land, men at denne satsingen varierer for mye på ulike
utdanningsnivåer. Troms er kommet langt med innenfor videregående opplæring der
entreprenørskap inkluderes i undervisningen og mange skoler tilbyr elevene opplæring i
samarbeid med bedriftene. Det er imidlertid en vei å gå når det gjelder
entreprenørskapssatsing innenfor grunnskolen og ikke minst høyere utdanning.
Høyere utdanning i Troms.
Høyere utdanning omfatter utdanning på universitets- og høyskolenivå, altså bachelor
(kortere), master og doktorgradsnivå (lengre). I hovedsak foregår denne utdanningen på
Universitetet i Tromsø og Høyskolen i Harstad, men også noe foregår desentralisert i
hovedsak via studiesentrene i Nordreisa, Finnsnes, Forsvarets i Bardufoss og
Studiesenteret.no.
Av den totale studentmassen i Troms, er denne fordelt med ca. 9000 studenter på
Universitetet i Tromsø og om lag 1200 ved Høgskolen i Harstad. I tillegg kommer studenter
på desentraliserte studier. Troms er på linje med landsgjennomsnittet med litt under 1/3 totalt
som har høyere utdanning. Om man deler høyere utdanning i kort og lengre høyere utdanning,
finner vi at i overkant av 8 prosent av befolkningen i Troms har lengre høyere utdanning, og
tendensen er at flere i Troms tar lengre høyere utdanning.
Figur 30. Oversikt over videregående, høyere utdanning og lengre høyere utdanning i Troms i forhold til
landsgjennomsnittet.
19 Troms
2009 Totalt: Prosent Grunnskole VGS UIHK UIHL N/A
I alt 80 765 100 23,6 40,5 23,3 8,0 4,6
Menn 42 435 100 25,4 43,8 17,6 8,5 4,7
Kvinner 38 330 100 21,6 36,9 29,6 7,4 4,5
Hele landet
2009
I alt 2 497 000 100 20,7 42,0 23,4 7,8 6,1
Menn 1 315 147 100 21,8 44,3 18,4 8,9 6,7
Kvinner 1 181 853 100 19,6 39,5 29,0 6,6 5,3
2010
I alt 2 517 000 100 20,4 41,2 23,7 7,9 6,8
Menn 1 324 998 100 21,3 43,8 18,4 8,9 7,6
Kvinner 1 192 002 100 19,5 38,2 29,5 6,7 6,0
Kilde: SSB
74

Troms er det fjerde beste fylket på landsbasis med prosentvis andel av befolkningen med
høyere utdanning. Bare fylkene Oslo, Sør-Trøndelag og Akershus foran. Troms følger også
den nasjonale trenden med forskjell på sentrale deler og distrikt når det gjelder andel av
befolkningen med høyere utdanning.
Det er i byene, og spesielt de med utdanningsinstitusjoner andelen med høyere utdanning er
størst i befolkningen. Det er også her den største innsatsen av forskning og utvikling foregår
og en finner flest FoU-arbeidsplasser. I tillegg til disse, finner vi at også forsvarskommunene,
Salangen, Bardu og Målselv har en relativt høy andel av befolkningen med høyere utdanning.
De syv kommunene i Troms som jevnt over skårer dårlig på indikatorer som arbeidsmarked
og velferd, skårer også lavt på utdanningsnivå. 74 Dermed indikerer det at det er en
sammenheng i at de kommunene som kommer dårlig ut på viktige suksessindikatorer også
kommer dårlig ut på utdanningsnivå.
Hvor går så studentene som utdannes i Troms I følge en undersøkelse utført av Universitetet
i Tromsø i 2010, er det slik at halvparten av ferdigutdannede studenter finner jobb i fylket,
Oslo tar i overkant av 13 prosent, Nordland 8 prosent og Finnmark 7 prosent, mens de
resterende fordeles utover i landet.
Av de som blir i Nord-Norge etter endt utdanning, ender 64 prosent i Tromsø, mens de
resterende fordeler seg på 41 av 88 kommuner i nord. 88 prosent har fått jobb på det stedet de
ønsker seg. Hovedgrunnen til at de resterende jobber et sted de ”ikke ønsker”, er mangel på
adekvate arbeidsplasser der de ønsker å jobbe etter endt utdanning.
Utfordringer
Det er få høyt utdannede utenfor byene, med noen unntak i stor grad avhengig av forsvarets
tilstedeværelse. Det ser ut til å være få kompetansearbeidsplasser for de som tar høyere
utdanning utenom de store sentra i fylket. Næringslivet i fylket ansetter få av de som er
ferdigutdannede fra Universitetet i Tromsø. Det ser ut til å være en sammenheng mellom de
kommunene som kommer dårlig ut på suksessindikatorer, og mellom lav grad av utdanning.
Det kan være en utfordring at så mange tar høyere utdanning og blir i sentra, og spørsmålet
blir i så fall hvordan en eventuelt kan skaffe kompetansearbeidsplasser for ferdig utdannede
studenter i distriktet. Den overordnede utfordringen blir da hvilke kompetansearbeidsplasser
bør dette i så tilfelle være i forhold til ønskede ringvirkninger. Bør man sikte utdanningen mer
mot potensielle ”vekstområder”, gjennom å styre tilretteleggende virkemidler innen FoU,
innovasjon og høyere utdanning mer mot disse, og da spesielt næringslivet, eller bør man se
på studentmassen og tilrettelegge mer arbeidsplasser for den utdanningsbakgrunn studenten
har.
Det kan være behov for å se nærmere på i hvilken grad desentraliserte studier påvirker dette
mønsteret. Et spørsmål som kan stilles er om disse bidrar til økt grad av høyere utdanning, og
til kompetansearbeidsplasser utenom de store sentra.
74 Kilde:“Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 2011”, Norut Rapport 2011:7
75

Forskningsdrevet innovasjon og utvikling
Indikatorrapporten 2011 75 gir en bred og
oppdatert oversikt over FoU- og
innovasjonsinnsatsen nasjonalt og regionalt.
Til sammen ble det brukt 1,9 milliarder på
FoU i Troms i 2009.
Indikatorrapporten 2011 viser at Troms
kommer generelt godt ut, som for eksempel
samlet FoU-innsats, FoU-innsats pr
innbygger og veksten i doktorgradsandelen
blant forskere/faglig personale og ansatte
totalt.
Universitetet i Tromsø (UiT) er den sentrale
FoU-aktøren i Troms, og på noen områder
har UiT lyktes i å utvikle forskningsmiljø
som også internasjonalt ligger helt i front på
sine områder. Troms har for eksempel to
”Sentre for fremragende forskning” (Centre
for Advanced Study in Theoretical
Linguistics og The Centre for Theoretical and
Computional Chemistry), og tre SFIer -
“Sentre for forskningsdrevet innovasjon
(Tromsø Telemedicine Laboratory, Centre
for Marine bioactives and drug discovery” og
Information Access Disruption ).
Figur 31. Utvlagte indikatorer for FoU og innovasjon i Troms
Troms har lyktes godt på en rekke FoUområder,
og det er for eksempel anslått at
bortimot 500 forskere og 10 institusjoner er engasjert innenfor marin bioteknologi. Men det er
fortsatt utfordrende å skape flere bedrifter og utvikle nye kompetansearbeidsplasser, og det
må tas høyde for fortsatt målretta innsats for kommersialisering basert på aktiviteten ved FoUinstitusjonene
generelt, og SFI-ene spesielt.
Også på andre områder, og da spesielt i forhold til FoU i næringslivet, har Troms store
utfordringer. I indikatorrapporten skårer Troms dårlig når det gjelder andelen av total FoU
som er utført i næringslivet, andelen privatfinansiert FoU og andelen bedrifter med innovasjonsaktiviteter.
Hele 79 prosent av FoU-innsatsen i Troms er offentlig finansiert, mens
landsgjennomsnittet er 46 prosent. Bare 12 prosent av de totale FoU-aktivitetene i Troms
foregår i næringslivet, mens landssnittet er over 40 prosent. Samtidig har næringslivet i Troms
hatt over 100 prosent realvekst i sine FoU-kostnader fra 1999 til 2009, og bare næringslivet i
Rogaland har høgere andel innkjøpt FoU.
En kartlegging av samhandlingen mellom næringsliv og FoU-miljø i Troms, viser at kunder
og leverandører er bedriftenes viktigste samarbeidspartnere i forhold til FoU, noe som
75 Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer 2011
76

samsvarer godt med andre undersøkelser. Og selv om det er betydelige forskjeller mellom de
ulike sektorene, opplever bedriftene generelt FoU-miljøene som lite synlige og vanskelig
tilgjengengelige. Samtidig har bedriftene stor tillit til FoU-miljøene og de ønsker seg mer
samarbeid. På spørsmål om hva som er de viktigste hindringene for å ta i bruk forskning i
egen utvikling, svarer bedriftene mangel på ressurser, at de ikke vet hvor de skal henvende
seg for å få til et samarbeid og at eksisterende støtteordninger ikke dekker bedriftens behov.
I 2010 ble nordområdeforskningen kartlagt 76 , og den viser at Nord-Norge, og særlig
institusjonene i Tromsø, hadde over 50 prosent av årsverkene i rapportert nordområde-FoU.
Troms-miljøene skårer også bra i forhold til internasjonalt samarbeid gjennom
medforfatterskap, men sliter i likhet med resten av landet med å hente internasjonal
finansiering. Også Indikatorrapporten 2011 tyder på at regionen har særlige utfordringer her.
Samtidig som Troms har gode eksempler på innovative bedrifter med utspring fra de
regionale FoU-miljøene, plasserer en fersk rapport 77 fylket godt under nasjonalt nivå når det
gjelder mest innovative regionale miljøer. Innovasjon er imidlertid et område det er vanskelig
å tallfeste, og som oftest inngår også tradisjonelt entreprenørskap i tallgrunnlaget. I det videre
arbeidet med FoU-basert innovasjon i Troms, vil det være nyttig å få mer kunnskap om FoUbasert
innovasjon i regionen.
Troms skårer relativt godt i forhold til forskningsomfang generelt, men statistikkene sier lite i
forhold til om FoU-aktiviteten i Troms er tilpasset fylkets og regionens fremtidige
utfordringer og kunnskapsbehov. Dette er et spørsmål som må vies større oppmerksomhet i
det videre arbeidet med regional planstrategi. Et eksempel kan være fornybar energi. Troms
og Nord-Norge er rik på fornybare ressurser, og aktiviteten er allerede betydelig og stadig
økende. Samtidig sliter regionale FoU-miljøer med å markere seg nasjonalt, og taper i kampen
om forskningsressursene.
Utfordringer
I det videre planarbeidet vil det være behov for en mer systematisk kartlegging av fremtidige
forsknings- og kunnskapsbehov for å avdekke eventuelle gap i forhold til eksisterende tilbud
og aktivitet. Det er videre ei stor utfordring at næringslivets andel av total FoU er så vidt lav i
Troms, og det bør arbeides planmessig for å øke denne andelen. Det samme gjelder andelen
FoU som finansieres fra internasjonale kilder, da ei økning her både kan bidra til økt FoUaktivitet
totalt og økt kvalitet på forskninga. Troms ser ut til skåre relativt dårlig på
innovasjon, og man bør i det videre arbeidet se nærmere på FoU-basert innovasjon og
kommersialisering av FoU.
Tannhelsetjensetens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN)
Troms fylkeskommune har ansvar for etablering og drift av Tannhelsetjenestens
kompetansesenter i Nord-Norge (TkNN) TkNN skal tilby spesialisttjenester, drive forskning,
fagutvikling, etterutdanning og spesialistutdanning. For tiden er det spesialistutdanning i
kjeveortopedi (tannregulering), klinisk odotologi (en ny breddespesialitet for
voksenbehandling) og pedodonti (barnetannpleie). TkNN er det odontologiske
kompetansesenteret i landet som er kommet lengst i utviklingen.
Utfordringer: Det er viktig å opprettholde TkNNs forsprang for fortsatt å kunne konkurrere
om kompetansearbeidskraft, og utdanne tannleger med forankring i landsdelen til spesialister.
I tillegg til å bygge opp forskningsavdeling og lage forskningsstrategier.
76 NIFU-STEP-rapport 31/2010 Nordområdeforskningen 2009
77 NIBR-rapport 2011:2 Regional innovasjon og utvikling
77

8. KULTUR
Kulturloven framhever det offentliges ansvar for å legge til rette for et bredt spekter av
kulturvirksomhet slik at alle får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold
av kulturuttrykk. Kulturlivet i Troms favner et mangfold av kulturuttrykk knyttet til ulike
kunstformer, kulturarv, bibliotek, digital formidling, idrett og friluftsliv. To grunnpilarer
kjennetegner kulturlivet i fylket. Den ene pilaren er den profesjonelle kulturen. Både for
utøvende kunstnere og for publikum gis det mange tilbud som spenner over en bred skala.
Målet er å tilrettelegge for et variert kunst- og kulturtilbud for befolkningen i hele fylket. Den
andre pilaren i kulturpolitikken er det frivillige arbeidet som drives i ulike organisasjoner. Det
offentliges og næringslivets samarbeid med frivillige organisasjoner bidrar til å fremme et
mangfold av aktiviteter.
Figur 32. Andel som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder.
Kilde: Norsk kulturbarometer
Kulturtilbud og -aktivitet
Interessen for kultur er økende. Norsk
Kulturbarometer (2008) som gir en samlet
framstilling av nordmenns bruk av ulike
kulturtilbud, og deres tilgang til og interessen for
slike tilbud, viser en slik tendens.
Kulturbarometeret (jf figur 31) viser at kino er det
tilbudet som flest personer bruker. Konserter og
idrettsarrangement følger deretter. Selv om
kulturbarometeret gjengir nasjonale tall er det all
grunn til å anta at disse er overførbare til Troms.
Kulturbarometeret viser at en større andel kvinner
enn menn som er brukere av de tradisjonelle
kulturtilbudene. Kvinner går i større grad på teater,
opera, ballettforestillinger, kunstutstillinger,
folkebibliotek og på tros-/livssynsmøter. Menn går derimot atskillig mer på
idrettsarrangement. Begge kjønn går i omtrent like stor grad på kino og kulturfestivaler,
museer og konserter.
Barn og ungdom er større brukere av de fleste kulturtilbud enn andre aldersgrupper. Barn i
alderen 9- 15 år er den gruppen som i størst grad har vært på idrettsarrangement, ballett-
/danseforestilling, museum og folkebibliotek, tros- eller livssynsmøter. Unge i alderen 16-24
år er de som i størst grad har vært på kino, konserter og kulturfestivaler i løpet av året. Det er
likevel blant de eldre at det har vært størst økning i kulturbruken.
Idrett er nordmenns største kulturelle egenaktivitet. I 2008 svarte 32 prosent at de er medlem
av idrettslag. Tallene fra Norsk kulturbarometer 2008 viser videre at 30 prosent har vært
deltakere på idrettsarrangement de siste to åra. Musikkaktiviteter er også populært. 15 prosent
av befolkningen har opptrådt offentlig med sang eller musikk de siste to åra, og 35 prosent
kan spille instrument, hvorav 12 prosent spiller instrument regelmessig. 9 prosent er med i kor
eller orkester. 11 prosent driver med billedkunst/kunsthåndverk og 4 prosent er aktivt med i
organisert dans på fritida.
78

Forskere ved Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har funnet flere interessante
sammenhenger mellom helse og deltakelse i kulturlivet. Ved å sammenligne opplysninger om
deltakelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, har en funnet at alle som konsumerer
kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre
forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er så opptatt av kultur.
Dette kan bety at kulturaktiviteter bør tas med som en viktig ingrediens når vi skal jobbe med
å fremme bedre folkehelse.
Norsk kulturindeks 78 som gir en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske
kommuner, regioner og fylker viser at Troms fylke samlet sett kommer relativt godt ut med en
rangering som nummer tre blant fylkene i landet. Det er imidlertid viktig å nevne at enkelte av
dataene på kulturområdet er svært gode mens andre har svakheter. Uansett kan de dataene
som finnes gi verdifull kunnskap. Det er grunn til å anta at Troms kommer godt ut med
bakgrunn i at fylket har flere store institusjoner, knutepunktfestivaler, godt besøkte bibliotek,
en konsolidert museumsstruktur mm.
Utfordringer
Målet med både den nasjonale og regionale kulturpolitikken er et inkluderende idretts- og
kulturliv, men er det slik at det kan nå alle Kulturbarometeret 2008 og andre undersøkelser
viser at kulturbruken er sosialt ulikt fordelt. Folks inntekt og utdanning har stor betydning for
bruken av de fleste kulturtilbudene. De med høy utdanning bruker kulturtilbudene i betydelig
større grad enn personer med lav utdanning. Dette gjelder i særlig grad kino, teater,
opera/operette, ballett/dans, kunstutstillinger og museer. Dette er også ganske tydelig for
besøk på folkebibliotek og konserter. Tilrettelegging og tilgjengelighet i kulturtilbudet for å
jevne ut sosiale ulikheter må i større grad settes på dagsorden. Den kulturelle skolesekken
(DKS) er et godt eksempel på et profesjonelt kulturtilbud som virker sosialt utjevnende
gjennom at det når alle elever i det 13-årige skoleløpet. I 2010 hadde DKS i Troms 62
produksjoner som ga 776 forestillinger og nådde i alt 50 635 elever.
Kunst- og kulturlivet i Troms er preget av mange små miljøer som skal dekke mange
funksjoner på mange steder med lange avstander imellom. Og miljøene er ofte avhengig av
innsats fra ildsjeler. Det er i byene Harstad og Tromsø man finner de større
kulturinstitusjonene i fylket slik som Festspillene i Nord-Norge, Nordnorsk kunstmuseum og
Hålogaland teater. Det er en utfordring å beholde bredden i det kulturelle spekteret, fra idrett
og friluftsliv til kulturminner, bibliotek, teater, musikk og billedkunst, fra bredde til
profesjonell utøvelse, fra utfoldelse til opplevelse.
Troms er et flerkulturelt samfunn og stadig flere innbyggere er bærere av ulike kulturer.
Idretten og kulturen i Troms har vist god evne til å innlemme ulike grupper i sine aktiviteter.
Det offentlige har i oppgave å forvalte fellesskapets ressurser til beste for innbyggerne. En
viktig del av dette arbeidet er å stimulere til aktivitet i regi av idretten og frivillige
organisasjoner, og å legge til rette for lokalt engasjement og inkludering. Det er en utfordring
at det er grupper som deltar mindre på denne banehalvdelen enn andre, deriblant ungdommen.
Det er behov for å se nærmere på hvordan man skal ivareta det kulturelle mangfoldet, og hva
som må til for at kultur og kulturaktiviteter skal bidra til tilhørighet, trivsel og gode sosiale
relasjoner. Det må videreutvikles tilbud til grupper som er underrepresentert i kultur- og
78 Norsk kulturindeks består av indikatorene frivillighet, kunstnere, kulturarbeidere, museum, musikk, kino, bibliotek, kulturskole/ DKS,
scenekunst og sentrale tildelinger.
79

idrettsaktiviteter gjennom å tilby alternative tilbud tilpasset samfunnsendringer og
ungdommens behov.
Mulighetene for et bredt spekter av idrett, friluftsliv og kulturaktiviteter blir ofte fremhevet
som et fortrinn når kommuner og andre skal markedsføre seg med hensyn til bolyst og
lokalsamfunnets kvaliteter. Det er imidlertid en utfordring at det mangler god statistikk og
kunnskap om betydningen av kultur som virkemiddel knyttet til andre sektorer
Møteplasser
Tilgang og tilrettelegging for kultur-, fysisk aktivitet og friluftsliv er viktige helsefremmende
faktorer. Gode møteplasser bidrar til bolyst og attraktive lokalsamfunn. Organisasjons- og
kulturlivet spiller en viktig rolle for å styrke sosiale nettverk. Attraktive og tilgjengelige
møteplasser der ulike generasjoner og ulike samfunnslag kan treffes er viktig. Det offentlige
må bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur slik at flest mulig kan drive kulturell
virksomhet, idrett og fysisk aktivitet.
Spillemiddelordningen har helt siden 1949 bidratt til utbygging av anlegg for idrett og fysisk
aktivitet. Av nyere dato fordeles det også spillemidler til kulturbygg og Den kulturelle
skolesekken (DKS). Spillemidlene er i all hovedsak rettet mot barn og ungdom.
Anlegg for idrett og fysisk aktivitet
I de aller fleste kommunene i Troms er det et variert utvalg av anlegg for idrett og fysisk
aktivitet. I det nasjonale registret for idrettsanlegg 79 er det registrert 1.237 ordinære anlegg i
Troms. I alt er det registrert 213 fotballanlegg. De senere årene er det etablert 39
kunstgressbaner i fylket. Flere kommuner har satset på større anlegg og har etablert eller er i
ferd med å bygge flerbrukshaller og svømmeanlegg. I alt er det registrert 56 svømmebasseng
og 30 flerbrukshaller. Skyttersporten er stor i Troms og har gode anlegg i de aller fleste
kommunene. Det er registrert 130 skytebaner. Kommunene har også et rikt nett av tur-
/lysløyper, henholdsvis 177 friluftslivsanlegg og 254 skianlegg er registrert i idrettanlegg.no.
Det er stadige utvidelser og oppgraderinger av løypenettet rundt omkring. Det er også etablert
nye, er rehabilitert eller planlagt flere friidrettsanlegg i fylket de senere år. Søknadsmengden
på spillemidler viser at det er et stort behov for både nye anlegg til idretten og fysisk aktivitet
og rehabilitering av eksisterende anlegg. Etterslepet på rundt fire år har ligget stabilt gjennom
mange år.
Etablering av nærmiljøanlegg bidrar til å legge forholdene til rette for aktiviteter som er åpne
for alle. I Troms er det registrert 522 nærmiljøanlegg. Det finnes mange flotte nærmiljøanlegg
for allsidig bruk av barn og ungdom slik som balløkker, binger, skileikanlegg,
sandvolleyballbaner, skateanlegg, gapahuker i tilknytning til turstier, flater for flerbruk,
offroadløyper mm.
Kunst- og kulturinstitusjoner
I Troms er det tilrettelagt for steder hvor både profesjonell og frivillig kunst og kultur skapes,
produseres, formidles og oppleves lokalt og regionalt. Troms har flere store kunst- og
kulturinstitusjoner og organisasjoner. Flere av dem er i et landsdelssamarbeid med Nordland
og Finnmark gjennom Den nordnorske kulturavtalen.
Troms har landsdelens fremste kompetansemiljø innen visuell kunst. Det er representert
gjennom et mangfold ved Nordnorsk kunstmuseum, Tromsø kunstforening, Galleri Nord-
79 idrettsanlegg.no
80

Balsfjord
Bardu
Berg
Bjarkøy
Dyrøy
Gratangen
Harstad
Ibestad
Karlsøy
Kvæfjord
Kvænangen
Kåfjord
Lavangen
Lenvik
Lyngen
Målselv
Nordreisa
Salangen
Skjervøy
Skånland
Storfjord
Sørreisa
Torsken
Tranøy
Tromsø
landsgjsn
Norge, Trastad Samlinger, Art Senja og Art Gymsal. Troms fylkeskultursenter har
landsdelens største kunstnerfelleskap med 25 atelier og tre fellesverksteder.
Institusjoner som Hålogaland Teater, Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester og knutepunkt
institusjonene Festspillene i Nord-Norge og Riddu Riđđu er viktige møteplasser. De besitter
kompetanse og erfaring det er viktig å dra nytte av.
Tromsø museum, inkl Polarmuseet, som er universitetsmuseum er fylkets største. Troms har
et ungt museumslandskap der de tre regionmuseene Nord-, Midt- og Sør-Troms Museum,
samt Perspektivet Museum i Tromsø, først ble etablert i sin nåværende form gjennom den
avsluttede museumsreformen. Totalt er det 61 museumsenheter som regionmuseene drifter
over hele fylket. I museene finnes kunnskap om stedets og regionens historie og særtrekk.
Det er registrert 79 lokale kulturbygg i Troms (jf idrettsanlegg.no). Størstedelen av disse er
grende- og samfunnshus som fyller en viktig rolle i lokalsamfunnene rundt i hele fylket.
Mange har imidlertid behov for betydelige oppgraderinger for å kunne møte nye krav til
funksjonalitet og tekniske krav. De større kommunesentraene har kulturbygg som kan ta i
mot profesjonelle produksjoner som krever en viss struktur av tekniske fasiliteter.
Bibliotek
Biblioteklandskapet i Troms består av folkebibliotek, skolebibliotek i grunnskole og
videregående skole, fylkesbibliotek og universitets- og høgskolebibliotek. Bibliotekene i
Troms er i forkant av nasjonal bibliotekutvikling både organisatorisk og med hensyn til
tjenesteutvikling. Biblioteklokalene i fylket er i stor grad etablert og utviklet med fokus på
oppbevaring og formidling av samlinger. Bibliotekets rolle er i endring til en sosial møteplass,
et uforpliktende offentlig rom for å være i og møtes, og til en debatt- og opplevelsesarena.
Litteratur og andre media blir også i større grad elektronisk tilgjengelig. Samlet sett stiller
dette nye krav til bibliotekrommet samtidig som biblioteket som læringssted skal
opprettholdes.
Bibliotekene skal ha tilgang til tilstrekkelige samlinger av litteratur og andre media, fysisk og
digitalt, til å gi et tilbud i tråd med biblioteklovens krav til aktualitet, kvalitet og allsidighet.
Formidling av e-bøker må følges opp når det blir juridisk mulig. Figur 32 viser utlån pr
innbygger i de ulike kommunene i Troms i 2010.
7
6
5
4
3
2
1
0
Utlån pr. innb. 2010
Figur 33. Utlån pr innbygger i Troms 2010 Kilde: Troms fylkeskommune 2011
81

Privatarkiv
For å sikre at vesentlig informasjon om privat virksomhet ikke går tapt og at privat aktivitet
blir synlig i historia om Troms må arkivmateriale etter privat virksomhet tas vare på og gjøres
tilgjengelig for befolkningen. Det offentlige arkivverket har ansvar for å ta vare på arkiver
etter offentlig virksomhet, ansvaret for arkivmateriale etter privat virksomhet som bedrifter,
private institusjoner og organisasjoner i Troms er derimot ikke avklart.
Idretts- og kulturarrangementer
Større kultur- og idrettsarrangementer bidrar til lokal entusiasme, gode tilbud der folk bor,
større rekruttering og god profilering av kommunen og regionen.
Kulturnett Troms 80 gir en oversikt over festivaler og kulturarrangementer rundt i hele fylket.
Per oktober 2011 er det registrert 33 festivalarrangører i Troms. Det blir arrangert en rekke
festivaler og kulturdager gjennom hele året, både større og mindre arrangementer. Tromsø
internasjonale filmfestival (TIFF), Nordlysfestivalen, Ilios, Riddu Riddu, Festspillene i Nord-
Norge (FINN), Finnsnes i fest, Ordkalotten, Buktafestivalen, Døgnvill og Husøydagene er alle
eksempler på festivaler som spenner over ulike sjangre og som treffer ulike målgrupper.
Det arrangeres et stort antall idrettsarrangementer i fylket pr år, både bredde- og
toppidrettsarrangementer. Troms og Nord-Norge er imidlertid sjelden vertskap for store
nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer.
Utfordringer
Alle anlegg som enten bygges nye eller rehabiliteres skal tilfredsstille krav til tilgjengelighet.
Det finnes ingen oversikt per i dag over hvor mange idretts- og kulturanlegg i Troms som er
universelt utformet.
I Troms er anleggssituasjonen for idretten i Tromsø spesielt anstrengt. Tromsø mangler
svømme- og badefasiliteter som både ivaretar idrettens behov og øvrige brukere. Dette er
anlegg som har meget god effekt i folkehelsesammenheng. Byen har dessuten behov for en
flerbruksarena som kan huse de typiske hallidrettene og som også er tilrettelagt slik at byen
kan ta imot større arrangementer innendørs.
Det er en tendens til at idretten i Troms i stadig større utstrekning tar ansvar for
anleggsutbygging med de utfordringer det gir i forhold til blant annet drift og vedlikehold. Det
er ikke alle anlegg som lar seg drive ene og alene på dugnadsinnsats. Hvordan sikre en bedre
grunnfinansiering til utbygging av store kostnadskrevende anlegg
Når det gjelder anlegg til ungdom er en av de største utfordringene i Troms den manglende
kapasiteten ved de eksisterende anleggene, spesielt i de største kommunene. Åpne haller og
andre idrettsanlegg der ungdom kan drive idrett og fysisk aktivitet på egne premisser ville
være et godt grep, men det forutsetter at det er kapasitet for det. Ungdommen må tas mer
aktivt med på råd ved utvikling av anlegg.
I Troms er det fremdeles en vei å gå før kulturtilbudet er godt nok utbygd for å kunne dekke
behovet for gode arenaer og møteplasser som tilfredsstiller dagens krav til fasiliteter.
Behovene innenfor de forskjellige kunstneriske sjangerne er forskjellig, men det er viktig at
man tilpasser et minimalkrav for visning og produksjon av kunstneriske uttrykk. Produksjon
og formidling av kunst henger nøye sammen. Komponisten er avhengig av musikeren,
80 troms.kulturnett.no
82

kunstneren av galleriene, filmskaperne av kinoene, dramatikeren av skuespillerne og teateret
og forfatteren av biblioteket og leseren. Produksjon og formidling er to helt nødvendige deler
av en helhet.
Utviklingen av museene i Troms er enda i en tidlig fase. Gjennom den nasjonale
museumsreformen som ble avsluttet i 2010, har det i en tiårsperiode vært lagt vekt på
museene som organisasjon. Det er nødvendig å bygge opp museenes innhold og tjenester
overfor befolkningen slik at museene kan tilby profesjonelle tjenester både innenfor reiseliv,
stedsutvikling og kunnskapsoverføring. Det er også nødvendig å få en oversikt over museenes
behov når det gjelder forvaltningen av museale, antikvariske bygninger.
De lokale kulturbyggene i fylket er bare i noen grad tilrettelagt eller bygget for bruk av de
profesjonelle kunstnerne. Utfordringen i relasjonen mellom kulturhusene og kunstnere er å
skape nye forutsetninger og muligheter for at kunstnere kan bruke kulturhusene til
produksjon, formidling og visning av sin kunst. Utfordringene gir grunnlag og behov for gode
samarbeidsrelasjoner mellom kunstnere, næringslivet og det offentlige.
Endringer i fokus fra samlingsforvaltning til relasjonsbygging innebærer at lokale bibliotek
må samarbeide med og samordnes med andre lokale aktører, både offentlige og frivillige. Det
er behov for å videreutvikle biblioteklokalene i fylket i tråd med bibliotekenes nye roller og
for å legge til rette for sambruksløsninger og fellesskap lokalt. Det er behov for samarbeid og
samordning mellom DKS og bibliotek, mellom bibliotek og skole og barnehage, mellom
bibliotek og lokale formidlere. Bibliotekene, som åpne lavterskelarenaer, må være arena for
profesjonelle kunstnere og brukes av formidlere på alle kunstfelt. Det må vurderes om det er
nødvendig å utvide bokbussvirksomheta for å gi barn og ungdom i distriktene et kvalitativt
bra nok tilbud.
Det må arbeides for at Troms skal bli et naturlig arrangementssted. Det er derfor nødvendig
med arrangementskompetanse for å bli prioritert, og for å gjennomføre nasjonale og
internasjonale mesterskap på en god måte. Skal Nord-Norge og Troms kunne ta imot større
idretts- og kulturarrangement er det dessuten helt vesentlig at det tas grep i forhold til
anleggsutvikling og utbygging både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Det er behov for å se på strategier i forhold til regionale møteplasser og formidlingsarenaer.
Det være seg idretts- og friluftslivsanlegg, kulturbygg, museer, bibliotek, utstillingslokaler og
lokaliteter som blant annet kan ta imot produksjoner fra Den kulturelle skolesekken. Det må
utmeisles en strategi for fremtiden når det gjelder møteplasser for alle med fokus på blant
annet anleggssituasjonen og anleggsutvikling barn og ungdom, inkludering og frivillighetens
kår. Bygger vi de riktige anleggene i forhold til behovet Hva er god anleggsdekning ut fra
innbyggertall, areal og faktisk tilgjengelighet med bærekraftige løsninger Skal det bygges
anlegg der de gir mest aktivitet Hvordan få til en hensiktsmessig samlokalisering og
sambruk.
Frivillighet og deltakelse
Et høyt nivå på frivillighet gir sterke og gode lokalsamfunn, og er avgjørende for
lokalsamfunnets samlede sosiale kapital. Frivillig sektor plasserer seg mellom offentlig og
privat sektor, og utgjør et viktig element av den norske samfunnsstrukturen.
Over halvparten av alt frivillig arbeid i Norge, skjer i kultur – og idrettsorganisasjoner (jf
figur 33). Hovedtrekkene de siste ti årene er at til tross for et stabilt aktivitetsnivå innen kultur
83

og fritidslag er det en svak nedgang blant unge deltakere i frivilligheten. Samtidig er de unge
som deltar i frivillig aktivitet mer bevisst sitt engasjement, og deltar i større grad for eget
læringsutbyttet. Den økende generelle individualiseringen gjøt det vanskeligere å rekruttere til
verv for fellesskapet.
Figur 34. Andel medlemskap og aktive medlemmer av organisasjoner i 2007.
Kilde: SSB
Troms skiller seg ikke i stor grad fra de nasjonale tallene og har et rikt og mangfoldig
organisasjonsliv. Idretten i Troms består av 59 000 medlemskap, 390 idrettslag, 26 idrettsråd
og 25 særkretser, og er med det den frivillige organisasjonen som organiserer flest med rundt
38 prosent.
Forum for natur og friluftsliv i Troms (FNF Troms) organiserer 11 440 medlemskap gjennom
sine åtte medlemsorganisasjoner. Av disse er det Norges jeger- og fiskeforening Troms (NJFF
Troms) og Troms turlag som utgjør de største organisasjonene, med henholdsvis 4940 og
3900 medlemskap. I tillegg er mange organisert i friluftsorganisasjoner som ikke er tilsluttet
FNF Troms.
Troms har et høyt nivå og mange aktører på den frivillige arenaen også utover idretts- og
friluftsorganisasjonene. Troms barne- og ungdomsråd (TROBUR) hadde i 2010 25
medlemsorganisasjoner med totalt 19 500 enkeltmedlemmer. Hålogaland amatørteaterselskap
(HATS) hadde i 2010 74 medlemslag i Troms. Videre organiserer Troms musikkråd ni
musikkråd og ti medlemsorganisasjoner. I tillegg er det ytterligere frivillige lag og foreninger
som har mange medlemmer i Troms.
Det er et stort frivillig engasjement knyttet opp mot idretts- og kulturarrangementer. I
sommerhalvåret er dugnadsinnsatsen stor med mange festivaler, kultur- og bygdedager og
andre kulturarrangement lokalt. De siste årene ser det også ut til at det er et økt samspill
mellom det profesjonelle kunst –og kulturlivet og frivillige aktører. Dette gir god
synergieffekt på rekruttering fra frivillig feltet til den profesjonelle arenaen, samtidig som det
er et signal om økt krav til profesjonalitet i frivillig sektor, både på aktivitets- og
organisatorisk side. Selv med høy aktivitet på frivilligheten i Norge og Troms, ser man en
endring i frivillig virksomhet, både på grunn av moderniseringsprosesser og generell
individualisering i samfunnet.
En fremvekst av mer eller mindre organiserte fritidsfellesskap blant unge med
innvandrerbakgrunn er kommet de senere årene, men få grupperinger kan defineres som
84

organisert og medlemsstyrt, samt at de ikke er synlige brukere av offentlig støtteordninger for
frivillige lag og foreninger.
Utfordringer
Det er en utfordring for frivilligheten å skulle påta seg oppgaver utover egen
kjernevirksomhet i forhold til økonomi, kompetanse og å drive arbeid utover
kjernevirksomheten på frivillig basis uten at dette kompenseres fra det offentlige. Det er ikke
alt arbeid som lar seg drive på dugnad. Ungdom er den gruppen som de frivillige
organisasjonene og idretten har størst utfordring med å engasjere. Idretten og kulturlivet
trenger ungdom som har vilje og overskudd til å videreutvikle attraktiv aktivitet, og å drive
organisasjonen videre. Samtidig kan idretten og annen kulturaktivitet tilby ungdommene
forhold som er viktig for god helse, sosiale relasjoner, engasjement, tilstedeværende voksne
og fysisk aktivitet.
Gode relasjoner mellom offentlig og frivillig sektor er en viktig faktor som fremmer sosial
kapital. Flere av oppgavene frivillig sektor utfører oppfattes som i et grenseland til det
offentliges oppgaver og ansvar. Et tydeligere grensesnitt kan komme til uttrykk gjennom enda
bedre kommunikasjon mellom offentlig og frivillig sektor.
De yngre i frivillighetssektoren har i dag lavere generell tillit til lokale myndigheter enn eldre.
Dagens unge vokser opp i et informasjonssamfunn med mer uformelle nettverk, ubyråkratiske
og flyktige strukturer/ prosjekttilknytting, som gjør at foretrukket aksjonsform avviker fra den
tradisjonelle organisasjonsformen.
Kompetansebehovet
I Troms er det utdanningsprogram for idrett, musikk, dans og drama, medier og
kommunikasjon og design og håndverk i videregående skoler. Troms har høyere utdanning
innenfor idrett, kunst, musikk og litteratur.
Tendensen de siste 20 årene har vært en nedbygging av kultursektoren i kommunene
begrunnet i trang kommuneøkonomi. Det er et stort behov for å styrke og utvikle
kompetansen hos aktører på regionalt og lokalt nivå i forhold til planlegging og kunnskap om
kultur, idrett og friluftsliv. Videre er det et behov for å videreutvikle samarbeidet med
utdanningsinstitusjonene i fylket for å få til gode utdanningstilbud som gir formell
kompetanse på kulturområdet. Det er en utfordring å rekruttere kompetanse til Troms
innenfor kunst- og kulturfeltet.
Bare halvparten av elevene som begynner på videregående skole i Troms fylke, fullfører
utdanningen på normert tid. I denne perioden faller også mange fra i idretten. Det er en
utfordring at idretten ikke har kapasitet til å ivareta de som ikke ønsker en spesialisering eller
som syntes det stilles for harde treningskrav. Årsakene til frafallet i idretten er nok
sammensatte og kan omfatte både verdier, målsetninger, metoder og ivaretakelse av den
enkelte og dennes forutsetninger og motivasjon. Det er behov for mer kunnskap om disse
forholdene for å kunne forbedre tilbudet til ungdomsgruppen. Idrettspolitikken må være
kunnskapsbasert. Det vil gjøre det mulig å gjøre vurderinger og analyser og det kan settes inn
tiltak i forhold til dette.
Mulighetene for den profesjonelle kunsten i Troms er under stadig utvikling og forandring.
Den kulturelle skolesekken sørger for at alle i grunnskolen og videregående opplæring får
møte kunst og kultur på et profesjonelt nivå. Det er imidlertid behov for å utvikle nye
85

modeller for interaksjon mellom lokale aktører, DKS, Ungdommens kulturmønstring (UKM),
profesjonelle kunst- og kulturaktører, med sikte på en tettere samhandling der ressursene
utnyttes mer effektivt.
Bibliotekfeltet er i stor endring, både med hensyn til rolle, medietilfang og teknologi. Små
enheter gjør at bibliotekfeltet omfatter få aktører som har behov for en sammensatt
kompetanse. Både bibliotekplan for Troms 2011-2014 og strategiplan for skolebibliotek i den
videregående skolen i Troms 2009-2012 omfatter kompetanseplaner. Realisering av disse
forutsetter i stor grad nyutvikling av kompetansetilbud. Dette arbeidet er i gang i samarbeid
med utdanningsinstitusjoner. Bibliotekene må også ses i sammenheng med studiesentrene og
andre utdanningsinstitusjoner.
Det største kulturminneansvaret og den bredeste myndigheten ligger i kommunene både i
forhold til de lokale og nasjonale kulturminnene. Det er kommunene som gjennom sine
arealplaner har ansvar for å regulere inn nødvendige hensyn for å ta vare på kulturminnene.
Videre er det kommunene som har størst mulighet til å tilrettelegge for verdiskaping gjennom
å ta i bruk kulturminnene på en bærekraftig måte. Kulturminnefaglig kompetanse og lokal
infrastruktur er mangelvare i kommunene for å ivareta kommunenes ansvar på
kulturminneområdet.
Tradisjonshåndverk og kunnskapen som ligger i dette er i ferd med å bli borte i fylket. Det
finnes i dag ikke noe apparat som ivaretar opplæring og videreføring av denne kompetansen.
Det er stor etterspørsel etter antikvarisk håndverkskompetanse, både fra eiere av eksempelvis
bygninger og båter samt i miljøsammenheng. Verken lokalt eller regionalt finnes det noe
system for overføring av kunnskap og implementering av denne i næringslivet generelt.
86

9. SAMFERDSEL
Innledning
Samferdsel er et virkemiddel for å oppnå gitte samfunnsmål, og for å binde sammen regioner
og bo- og arbeidsmarkedsområder. Samferdsel er en forutsetning for et konkurransedyktig
næringsliv, trygghet og opprettholdelse av bo- og sysselsetting.
Troms har tyngdepunktene for næringsaktivitet og befolkning langs kysten og på øyer. En av
hovedutfordringene for samferdsel i Troms består i å knytte kyst med innland og kystregioner
sammen, både for person og gods.
Samferdselsdepartementet har det overordna ansvaret for transport og kommunikasjon til
lands og i luft, for hele landet. Fiskeri- og Kystdepartementet har overordna ansvar for
sjøbasert gods og persontransport, herunder sjøsikkerhet, farleder og fiskerihavner.
Myndighet er delegert til direktorat, Jernbaneverket, Kystverket, Statens Vegvesen og Avinor.
Fylkeskommunens direkte ansvar er fylkesvegnettet og kollektivtransporttilbudet i fylket,
herunder hurtigbåt, ferge og buss, samt skoleskyss, TT ordning og transport- og drosjeløyver.
Kommunene er ansvarlige for kommunalt vegnett, herunder gang og sykkelveger og
tilretteleggende infrastruktur for kollektivtransport. Det stilles derfor store krav til samordning
av politikk og planlegging, mellom myndighetsnivå; Stat, fylke og kommune, og
kommunikasjon mellom de ulike elementene i samferdselssystemet.
Infrastrukturutfordringer i Nordområdet
Nordområdets betydning som ny motor i økonomisk utvikling er blant annet klargjort i NTPutredningen
”Ny infrastruktur i nord” 81 . Næringslivet i Nord-Norge forventes å stå foran en betydelig
vekst og utvikling. Det ventes sterk vekst i sjømatnæringen, gruve- og bergverksnæringen og i
petroleumsnæringen. Reiselivsnæringen er også inne i en positiv utvikling.
Hovedutfordringen er at vi har et transportsystem og infrastruktur som kapasitetsmessig er i utakt med
framtida. Infrastrukturbygging må ses på som avgjørende vilkår for å sikre slik næringsutvikling,
bosetting og fortsatt vekst i fylket vårt. Sammenhengen mellom havn, veg, jernbane og lufthavn må
fanges opp.
Norske statlige og regionale planer og strategier bør derfor legges for å bygge/tilby den transportinfrastruktur
som trengs for å utvikle og tilrettelegge for næringsliv, befolkning og bærekraftig
ressursbruk. Dette må gjøres i samarbeid med andre lands myndigheter og i tett dialog med
internasjonale vareeiere/industri og logistikkaktører. Fylkeskommunen ønsker å fremheve betydningen
av en statlig satsing på å utvikle de robuste vekstregionene for å få til funksjonelle
arbeidsmarkedsregioner, sammen med et fokus på regularitet og godsflyten i det totale
transportsystemet.
81 Utredningsrapport som underlag til Nasjonal transportplan 2014-23: " Ny infrastruktur i nord – Del 2 –
Forslag til tiltak for transportinfrastrukturen". Statens vegvesen, Kystverket, Jernbaneverket og Avinor.
87

Regional utvikling - samferdselsutfordringer
Nord-Norge har store framtidige vekstmuligheter med sin strategiske beliggenhet og et rikt
ressursgrunnlag. Konjunkturbarometeret for Nord-Norge 82 melder at nordnorske
bedriftsledere og husholdninger er optimistiske til den framtidige utviklingen i nord.
En spørreundersøkelse av bedriftsledere i landsdelen viser imidlertid en stor bekymring
knyttet til dagens transportinfrastruktur og til fremtidige offentlige bevilgninger til
samferdselsområdet. Det vises blant annet til:
- Utfordringene med vegnett og veginfrastruktur som en betydelig begrensende faktor
for utvikling
- Begrensede muligheter for utvikling av containertransport til og fra Nord-Norge
- Manglende satsing på jernbane
- Ikke tilstrekkelig fergekapasitet
Fylkesgrensene representerer en utfordring i forhold til samferdsel. Hålogalandsregionen, med
Sør-Troms og Nordre Nordland er en vekstregion, med et stort behov for korresponderende
kollektivtransporttilbud og forutsigbare vegforbindelser over fylkesgrensen.
Reisevaner og byutfordringer
Vegtransport er helt dominerende på korte og mellomlange avstander, både for person- og
godstransporter. De lange godstransportene på veg er i mange tilfeller del av en lengre
transportkjede som kan omfatte båt- eller jernbanetransporter og distribusjonstransporter inn
til eller ut fra godsterminaler.
Harstad har på bakgrunn av planlegging av en vegpakke, gjennomført en
konsekvensutredning (KU) 83 . Vegsystemet har kapasitetsproblemer i rushtid, og preges av
redusert framkommelighet og miljøproblemer i sentrum. Transportsystemet dårlig tilrettelagt
for kollektivtrafikk, og tilbudet til gående og syklende er ikke sammenhengende og
tilstrekkelig trafikksikkert. Kollektivreiser i Harstad har de siste ti årene gått ned med ca 14
prosent 84 . Kollektivreiser i Harstad tilsvarer 4 prosent av persontransporten i følge
reisevaneundersøkelsen av 2009. Situasjonen for Finnsnes er den samme som for Harstad,
med mye av de samme utfordringene. Det pågår et arbeid med sikte på en helhetlig bypakke,
med tunnel for å legge trafikk utenom sentrum.
I Tromsø viser beregninger at uten tiltak, vil fortsatt boligbygging og befolkningsvekst kunne
føre til betydelige trafikk- og køproblemer om få år 85 . Tromsø er en by i sterk vekst,
prognoser for befolkningsvekst tilsier omlag 14 000 de neste 20 årene 86 . Biltrafikken vil øke
med 20 prosent og vi vil få 25 000 flere daglige bilturer i 2030. Trafikken har økt med 5
prosentprosent de siste fem årene og nivået av svevestøv overskrider i perioder kritisk nivå.
60 prosent av alle daglige reiser er med personbil. Hver fjerde reise er til fots eller med sykkel
(26 prosent). Tromsø har lavest antall km med gang og sykkel‐veg pr 1000 innbygger,
sammenlignet med de ti største kommunene i landet. Data for reisevaner i Harstad er
82 Konjunkturbarometer for Nord-Norge, NORUT, våren 2011 (Sparebanken 1 Nord-Norge).
83 Konseptvalgutredning (KVU) er en del av KS1, som er pålagtfor store offentlige prosjekter med statlig
bevilgning over 750 millioner kroner. Utredningen analyserer transport- og andre samfunnsbehov og vurderer
ulike prinsipielle måter (konsepter) å løse behovene på.
84 Reisevaneundersøkelse for Tromsø og Harstad, Statens vegvesen og Troms fylkeskommune 2009.
85 Vegvalg Tromsø (KVU), Statens Vegvesen 2010.
86 Befolkningsstatistikk, SSB.
88

sammenlignbare. Hver åttende reise i Tromsø er en bussreise (12,5 prosent). Tromsø er blant
de tre beste byene i landet på kollektivandel. Men, å reise med buss i Tromsø, tar i snitt 2,4
ganger så lang tid som å kjøre bil på samme strekning, og er dermed blant de dårligste i landet
på reisetid for buss.
Utfordringer – byer i Troms
På lik linje med andre byer i Norge, står byene i Troms overfor utfordringer med arealbruk,
økt trafikk med de problemene som følger av utslipp, støy- og støv. For å styrke byenes
funksjon som regionale sentra med knutepunktsfunksjoner, vil det være nødvendig å bygge ut
transportløsninger inn mot og i sentrumsområdene i byene. Tilrettelegging for økt kollektiv
transport, gang og sykkelbruk i byene må være en del av en slik strategi.
Dersom målet er overgang av trafikanter fra bil til kollektivtransport, viser en analyse av
kollektivtransport i Tromsø 87 at satsing på kollektivtransport må følges av restriktive tiltak
mot bilbruk. Studier og erfaringer fra andre byer viser også at en satsing på kollektivtransport
alene gir små eller svært små gevinster. Innføring av restriktive tiltak mot bilbruk er imidlertid
en politisk utfordring for bykommunene.
Kollektivtransport
Troms fylkeskommune har siden 2008 gradvis innført anbudskontrakter på buss, båt og ferge.
Av 16 fergesamband ble 11 overført fra staten per 01.01.2010.
Figur 35. Kontraktsoversikt 2010. Kilde: Troms fylkeskommune, 2011
Antall Brutto kostn. Inntekter Netto kostn. På anbud
ruter 2010 (mill.) 2010 (mill.) 2010 (mill.) pr. 01.02.12
Buss 250 391 137 254 Alle store
Ferge 16* 210 8,5 201,5 Alle unntatt 4
Båt 9 117 66 51 Alle unntatt 1
Totalt 275 717 211,5 505,5
*= Inkludert sommersambandene Brenshomen-Botnhamn og Stornes-Skrolsvik, fergesambandet Kveøy-
Borkenes som ble lagt ned i oktober 2010 (Kveøybrua), og Vikran – Larseng som ble lagt ned 30.sept. 2011
(Ryaforbindelsen).
Anbudskontraktene har gitt mer offentlig styring av tilbudet og redusert kostnadsnivået. For
mange av kontraktene er det også satt krav om maksimumsalder/utskiftning av
transportmateriell. All drift av kollektivtrafikk skal håndteres av Troms fylkestrafikk fra
01.01.2012 og markedsføres under en felles profil.
Figur 36. Passasjerutvikling. Kilde: Troms fylkeskommune 2011
Passasjerer
2008 (mill.)
Passasjerer
2010 (mill.)
Endring
prosent
Buss 9,65 10,28 + 6,5 prosent
Derav byruter Tromsø og
Harstad
Derav resterende, også
bynære distriktsruter (NB
Mobitech tall må legges til)
7,33 7,83 + 6,8 prosent
2,32 2,45 + 5,6 prosent
87 Fremtidens kollektivtransport i Tromsø, Urbanett Analyse, rapport 18/2010.
89

Passasjerutvikling
Det er økning både i by og distrikt. Potensialet for videre økning er definitivt størst i byene.
Passasjerstatistikken viser i gjennomsnitt en økning på 6,5 prosent i antall reiser i byene. Det
betyr at den er litt høyere enn befolkningsveksten. Det er også positivt å registrere en viss
økning også på distriktet, der hoveddelen er på de regionale rutene mellom byene (Tromsø-
Narvik og Tromsø-Alta). Det er vanskelig å peke på enkeltårsaker, men det har åpenbart hatt
effekt med større satsing på ungdom (nytt ungdomskort i Tromsø og Harstad), i tillegg til at
det generelt har blitt billigere for de som reiser ofte. Det er brukt mye ressurser på å forenkle
takstsystemet og bedre ruteinformasjon på internett og mobiltelefon. Omlag 14 prosent av alle
reiser er skolereiser.
Troms har per oktober 2011 12 fylkesfergesamband og 2 sommerferger. Passasjerutvikling
for ferge er rimelig stabile, men Lyngseidet – Olderdalen har hatt økning i passasjerer med
omalg 2 prosent siste år, mens antall kjøretøy hadde en nedgang på 8 prosent. Det er 6
hurtigbåtsamband i fylket. Siden 2008 har vært en nedgang i hurtigbåttrafikk totalt, på ca 6
prosent siden 2008. Det ble satt i drift nye hurtigbåter på Tromsø-Finnsnes-Harstad fra
01.07.2011.
Rutetilbud
Busstilbudet er best i byområdene der kollektivtransport er et reellt alternativ til bilen for
daglig skyss. I distriktene er trafikken i hovedsak lagt opp etter skoleskyss. Også på de
regionale rutene mellom byene er det i større grad markedstilpasset rutetilbud. I ny
anbudskontrakt for Tromsø fra 2012 er det lagt inn en produksjonsvekst på omlag. 6 prosent.
Rutetilbudet på båt og ferge søkes tilpasset til trafikkgrunnlaget.
Kollektivtransport og Reiseliv
Det har vært brukt midler på å styrke sommersambandene Brensholmen-Botnhamn og
Stornes-Skrolsvik (Senjafergene). Det har gitt gode resultater på førstnevnte strekning. Det er
også satset på sykkelturisme i Troms med tilrettelegging på ferger, merking av sykkelruter,
egne nettside for sykkelturisme, tilskudd til TV-program om sykkelturisme i fylket med
videre.
Utfordringer og muligheter for kollektivtilbudet i Troms
Utfordringene for kollektivtransport i Troms er tosidig; det skal utvikles et effektivt og
konkurransedyktig kollektivtilbud i byer og tettsteder, med fokus på kapasitet og frekvens,
samtidig skal det legges tilrette for et kollektivtilbud i distriktet, som dekker lokale behov.
Samordna areal- og transportlegging er en forutsetning for god fremkommelighet for buss i
byer og tettbygde strøk. Det er et uutnyttet markedspotensiale i byene, dette utløses ved bedre
markedstilpasing av ulike behov, og etablering av bestillingsruter. Det kan utvikles flere og
bedre tjenester på internett og mobil, spesielt i forhold til ruteinformasjon, billettering og salg.
Lav befolkningstetthet og store områder i distriktet utgjør en utfordring i forhold til å bygge et
godt kollektivtransportsystem. Innenfor gitte økonomisk rammer skal tilbudet være
tilstrekkelig effektivt og med god nok flatedekning. Bedre samordning av lokalruter,
regionruter, skoleskyss, helsetransport og drosjekjøring er viktig for å gi bedre kollektivtilbud
i distriktet.
90

Kollektivsystemet, materiell og infrastruktur, skal være universelt utformet etter en gitt norm.
Det er et etterslep knyttet til oppgradering av eksisterende infrastruktur for kollektivtransport,
i forhold til gjeldende normer og samfunnsmessige behov. Men det er ikke kartlagt hvor stort
dette behovet er.
Infrastruktur
Etter forvaltningsreformen fra 1.1.2010, er fylkeskommunen største vegeier og har overtatt
alle fergesamband i Troms.
Figur 37 . Fordeling av veg etter Forvaltningsreformen. Kilde: Troms fylkeskommune 2011
Etter 2010 Vegstrekning Andel grusdekke
Riksveg 609 km
Fylkesveg
Ca. 360 km/17
3000 km
prosent
Riksvegene knytter Troms til øvrige landsdeler og utlandet. Riksvegnettet består av:
- E6 som binder fylkets regioner sammen i nord-sør akse
- E8 danner en øst-vest akse fra Tromsø og inn i Finland.
- E10, med arm til Harstad, binder sammen Sør Troms og Nordlige Nordland.
Fylkesvegene knytter regioner og enkeltkommuner i fylket til hverandre og til riksvegene.
Kommunale veger har i hovedsak en lokal transportfunksjon innenfor den enkelte kommune.
Det er mangelfull kunnskap om persontransport og godstransport langs transportkorridorene
inn og ut av fylket. En oppdatert godsstrømsanalyse, inn og ut av Troms, på ulike
transportformer (på veg og sjø), må utarbeides.
Trafikksikkerhet: Ulykkesbildet og utvikling
Siden 2001 er antall trafikkulykker, inkludert drepte og skadde i trafikken gått ned. Dette er
på nivå med landet ellers, se figur 37.
I Troms er det utforkjøringsulykker som er den hyppigste ulykkestypen, fulgt av kryss og
møte ulykker, se figur 38. 40 prosent av ulykker med hardt skadde og drepte skjer i
utforkjøringsulykker, 25 prosent av hardt skadde og drepte skjer i møteulykker.
Figur 38. Utviklingen i trafikkulykker Troms. Kilde: SVV 2011.
Figur 39 Fordeling av type ulykke.
Kilde: SVV 2011.
91

Rassikring - utfordringer
Troms er et fylke med betydelige ras- og skredutfordringer. Troms er blant tre fylker med
flest vegstenginger på grunn av ras Flere steder i Troms har få eller ingen
omkjøringsmuligheter, slik at stengning av vegstrekninger på grunn av ras, har store
konsekvenser for befolkning og næringsliv. Ras eller risiko for ras genererer bekymring og
utrygghet i mange lokalsamfunn i fylket. En studie på samfunnsøkonomiske gevinster av
rassikring for Vestlandet og Nord-Norge (veger med relativ høy ÅDT) viser at en stengt veg
koster samfunnet gjennomsnittlig 475 000 kr per døgn 88 . Rassikringsplan for riks og
fylkesveger i Region nord 89 , skisserer utfordringer i Nord-Norge. Samlet kostnad for
rassikringsbehovet i Troms, riks- og fylkesveg, er ca. 3,8 mrd.
Riksveg - utfordringer
Den økende næringstransporten stiller krav til regularitet og forutsigbarhet for godstransport.
Rassikring og utbedring av strekninger med høyfjellsproblematikk er viktige tiltak. Av
beredskapshensyn må omkjøringsruter for riksvegnettet vektlegges sterkere. Den sterke
trafikkveksten og en stigende andel med brede, lange og tunge kjøretøyer, krever omfattende
tiltak.
E6 fra Nordkjosbotn og nordover preges av mindre og større utfordringer knyttet til smal veg
og rasfarlige strekninger. Kvænangsfjellet er spesielt utsatt for vinterstengning. Omkjøring via
Finland er en betydelig omveg.
Mellom Nordkjosbotn og Skibotn har E8 smale veger, med manglende vegskulder, dette fører
til trafikkfarlige forhold for tungtransport. Fra Skibotn til Finskegrensa er det partier med
stignings- og kurvaturutfordringer. Dette er spesielt uheldig for tungtransporten.. Fra Tromsø
til Nordkjosbotn er spesielt utsatt for trafikkulykker. Det er et stort behov for tiltak, både
midtdelere og mot utforkjøringer.
Riksvegene i byområdene har utfordringer knyttet til trafikksikkerhet, støy- og
støvproblematikk og barrierer, spesielt i Harstad og Tromsø. Det er et stort behov for tiltak i
forhold til gang og sykkel.
Fylkesveg - utfordringer
Det er store utfordringer knyttet til drift- og vedlikehold av eksisterende fylkesveger i Troms
90 . Det registrerte forfallet på fylkesveg i Troms er i underkant av 2,5 mrd kroner. Omtrent
halvparten av det beregnede vedlikeholdsetterslepet består av standardetterslep på dekke og
vegfundament. Behovet for tunnelvedlikehold er stort på grunn av begrenset levetid og høye
krav til kvalitet og sikkerhet.
Registreringer fra 2009 viser at det er omlag 30 prosent fylkesveg med over 25mm spor eller
skader på dekket som utløser krav om vedlikehold i Troms.
Det er mange ulike brukergrupper på vegene. Et viktig mål er at vegnettet er tilgjengelig for
alle. Det er et etterslep i forhold til universell utforming av terminaler og bussholdeplasser,
men omfanget er ukjent.
Det er mange krav om nye veglenker, innkorting av vegstrekninger og landfast forbindelser
for mange øykommuner i Troms. I byene er det store investeringsbehov, for kapasitetsøkning
88 Samfunnsøkonomisk verdi av rassikring. Møreforskning Molde AS, rapport 0801, 2008.
89 Rassikringsplan for Riks- og fylkesveger i Region Nord, Statens vegvesen 2008
90 Fylkesvegrapport for Troms 2010 for fylkesveger i Troms, Statens Vegvesen for, 2010.
92

og effektivisering. Dette må avveies mot behovet for å utbedre og vedlikeholde eksisterende
vegnett.
Gang- og sykkel
Det er et stort udekket behov i forhold til tiltak for gående og syklende. Med bakgrunn i
miljøhensyn, trafikksikkerhet og folkehelse er det betydelige positive effekter ved en større
satsing på gang og sykkel tilrettelegging. Troms fylke hadde 939 873 meter sykkelveg pr.
1.januar 2010. Til sammenligning er det i gjennomsnitt pr fylke 2 556 759 meter. Tall fra
KOSTRA viser at Troms har betydelig mindre kommunale turstier og gang- og sykkelveg enn
gjennomsnittet for resten av landet. 25 % av barna er i dag dårlig motorisk utviklet pga. for
liten fysisk aktivitet, og gjennomsnittsvekten øker 91 . Det er derfor ønskelig at skoleelever i
større grad skal gå til skolen.
Tidligere planlegging fokuserte på framkommelighet for bil. Gående og syklende var nesten
ikke tema. Derfor er det i dag et stort behov for ressurser til gang- og sykkeltilrettelegging.
Luftfart
Lufthavner i Norge er definert inn i tre kategorier, utfra størrelse og funksjon:
Regionale lufthavner; med regional funksjon. Sørkjosen lufthavn i Nordreisa er
eneste regional lufthavn i Troms.
Mellomstore stamlufthavner; Troms har 2 mellomstore, Bardufoss og Harstad/Narvik
lufthavn Evenes (Deler av flyplassen ligger i Troms).
Store stamlufthavner; Tromsø er eneste store stamlufthavn i Troms. Har
internasjonal, nasjonal og regional funksjon.
Alle flyplasser i Troms har hatt en økning i 2010. Størst økning har Bardufoss og
Harstad/Narvik lufthavn Evenes med 9 prosent trafikkøkning. Sørkjosen har ca 6 prosent
økning, mens Tromsø hadde 1,4 prosent økning.
Utfordringer
Avinors lufthavner er avhengig av kryssfinansiering gjennom overskuddet fra de støste
lufthavnene i Norge. Dårlig inntjening hos store lufthavner, betyr begrensete ressurser til å
utvikle “ulønnsomme” flyplasser, og et press på nedlegging av de minste lufthavnene.
Tromsø har klare begrensninger for å ta i mot store internasjonale passasjerfly, på grunn av
for kort rullebanelengde og terminalkapasitet. Dette er en hemsko i forhold til en satsing på
reiseliv i Troms, og er begrensende faktor for Tromsø som snuhavn for cruisetrafikk.
Næringsliv og regionrådet for Sør-Troms etterspør bedre rutetilbud for Harstad/Narvik
Evenes. Det er behov for hyppigere avganger og flere direkteruter for å tilfredstille behovet
for næringsliv og offentlig virksomhet. En forutsetning for dette er at sikkerhetskrav blir
oppfyllt og kapasitet i infrastrukturen er på plass.
For Bardufoss lufthavn er det viktig å følge med på lokale og regionale behov, i forhold til
Forsvarets drift i en tid da Forsvaret er under omstilling.
Det er økende behov for flyforbindelser øst-vest i nordområdet, og sør-nord mellom de
nordiske landene og Russland. Russiske turister ser at de får rimeligere turer ved å reise via
91 ”Gåboka”, Dalhman, Inge. Vegdirektoratet, UTBpublikasjon 2005/05.
93

Kirkenes og Tromsø, og Nordnorsk reiseliv melder om stadig større russisk interesse for
reisemål i Nord-Norge.
Det er ingen direkte flyforbindelse mellom Troms og Nord-Sverige og Nord-Finland. I et
nordområdeperspektiv og i forhold til region til region samarbeid er dette svært uheldig.
Bedre og direkte flyforbindelser blir særlig viktig for å binde sammen næringsliv, offentlig
virksomhet og forskingsmiljøer i nordområdene. Det regionale flytilbudet må tilby god
kommunikasjon mellom regioner i landsdelen.
Sjøfart - havn og farled
Sett fra et infrastrukturmessig perspektiv utgjør farledenes og havnenes beliggenhet en
viktig rolle knyttet til næringsaktivitet og regional utvikling i nord. Spesielt fordi mye av
nordområdeutviklingen vil skje i et maritimt perspektiv. Den største drivkraften er satsningen
på olje- og gassvirksomhet i nord, men det er også betydelig utviklingspotensial innen fiskeriog
havbruk, reiseliv og mineralbasert næringsvirksomhet.
Havnene i Troms eies av kommunene og noen av private eiere. De viktigste kommunale
trafikkhavnene er lokalisert til byene Skjervøy, Tromsø, Finnsnes og Harstad. Troms har
omlag 45 såkalte statlige fiskerihavner, det vil si der staten har investert midler, en del av dem
er ikke næringsaktive. Store fiskerihavner er lokalisert blant annet på Senja, i Tromsø,
Karlsøy og Skjervøy kommuner.
Tromsø er 1 av 5 utpekte havner i Norge. Utpekte havner er identifisert som viktige
intermodale knutepunkt for nasjonal og internasjonal gods- og passasjertransport. Det er
uklart hva som vil komme av statlig engasjement knyttet til dette. Tromsø havn er
godsknutepunkt for landsdelen, og spesielt viktig for godstransport mot Finnmark og
Svaldbard. Lastet/losset gods over Tromsø havn har økt med 24 % fra 2004 til 2009 92 .
Tromsø havn utvikler industrihavn på Grøtnes i 2012, med tjenester rettet mot sjøbasert
industri. Tromsø havn er snuhavn for cruisebåter, og vil utvikle denne virksomheten.
Harstad havn er eneste stamnetthavn i Troms, med regionale funksjoner i forhold til
tilstøtende regioner som Sør-Troms, Ofoten, Vesterålen og Lofoten. Harstad er også en viktig
flerbrukshavn som betjener ulike interesser i ulik grad som industri og næringsliv,
persontransport og reiseliv, samt lokale behov. Godstrafikk over havna har gått ned med 34 %
i perioden 2004 til 2009.
Finnsnes Regionhavn kan tilby tjenester til næringsliv og industri, med god lagerkapasitet.
Finnfjord smelteverk har egen kai for mottak av innsatsfaktorer og utskiping av produkter.
Kommunale fiskerihavntiltak kan få støtte etter søknad. Tilskudd krever kommunal
egenfinansiering av minst 50 prosent av prosjektkostnadene, samtidig som finansiering krever
søknadsbehandling både i kommune, fylkeskommune og statlige organer.
Utfordringer
Utfordringer for fremtidig utvikling av sjøfart og havn skisseres i Nordområdeutredningen for
NTP 93 . Utfordringer består blant annet av å ha kaianlegg og terminaler for håndtering av alle
typer gods. Direkte kobling mot overordnet vegnett for å utvikle de største havnene med
92 Stamnettutredning for NTP 2014-2023, Kystverket 2011.
93 Nordområdeutredningen del 2 “Ny infrastruktur i Nord”, Transportetatene og Avinor, 2011
94

tanke på effektive knutepunkt og intermodalitet. Mangel på samordning av gods, spredning av
gods på mange aktører og på ulike transportformer gjør at sjøbasert transport taper terreng i
forhold til vegtransport.
Flere av de større fiskerihavnene i Troms, blant annet på Senja og i Tromsø, Karlsøy og
Skjervøy kommune har behov for oppgradering eller utbygging av sin infrastruktur. Dette
omfatter grunnleggende infrastruktur som skjerming av utsatte innseilinger, nyanlegg,
vedlikehold av moloer og utdyping av havneområder.
Harstad Havn trenger investeringer i kaianlegg og industriarealer for å få tilstrekkelig
kapasitet for videre utvikling. Undersøkelser har vist at Harstad havn er til dels sterkt
forurenset av metaller og organiske miljøgifter. Det skal settes i gang et arbeid for å rense
sjøbunnen i havna. Det er behov for ytterligere utvikling og vedlikehold av farleder knyttet til
Harstad havn.
Havneavsnittet i Breivika (Tromsø) er utpekt havn med nasjonal og regional betydning, men
mangler en tilstrekkelig god vegforbindelse med E8. Problemet er todelt, dagens tilkobling
mellom veg og havn har ikke kapasitet til å ta unna tungtransport og annen næringstransport
slik trafikken er i dag. Trafikken som skal inn og ut av havna møter et vegnett i Breivika som
i rushtid preges av kø og forsinkelser.En annen betydelig utfordring er den manglende
kapasiteten på Tromsø lufthavn, og effektiv transport mellom lufthavn og cruiseterminal.
Tromsø havn har snart sluttført arbeid med rensing av forurenset sjøbunn i havna.
Jernbane
I Troms arbeides det for å utrede og undersøke ulike alternativer og løsninger. Målsetningen
er at jernbaneprosjekt implementeres i NTP, for videre utredning i statlig regi.
Nye mineralfunn i Sverige og Finland tilsier at behovet for tilgang til isfrie havner i Nord-
Norge øker. I Troms utredes jernbane fra Kolari i Nord-Finland ut til Skibotn i Storfjord
kommune. Tidligere har man utredet ulike alternativer, eksempelvis Tromsbanen som
omfatter forbindelse fra Nord-Sverige til Bardu kommune, og videre til Tromsø via Sørdalen.I
tillegg forlengelse av Nordlandsbanen og forlengelse av Ofotbanen fra Narvik til Tromsø.
Utfordringer
Videre utredning av jernbane i Troms er ikke prioritert på nasjonalt nivå, før lønnsomhet kan
fastslås. Det er nødvendig å utarbeide gode faktagrunnlag for våre godsstrømmer, og
kartlegge hvordan bane og båt, eventelt fly, kan ta en større del av dagens vegbaserte
varetransport. Det er nødvendig å følge utviklingen av banenettet i landet forøvrig, og å
påvirke sentrale myndigheter for å øke bane- og terminalkapasiteten på banetransport til og
fra Nord-Norge.
95

Vedlegg 1 Kapitelvis kildeoversikt
1 Innledning
Fylkesplan for Troms 2010 – 2013
Regjeringens nordområdestrategi: ”Byggesteiner i nord” – neste trinn i regjeringens
nordområdestrategi, 12. mars 2009
2 Demografi
Norut Alta: Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 2011. Rapport 2011:7
Norut Alta: Nærings- og samfunnsindikatorer for regioner og kommuner i Troms.
Arbeidsnotat 2011: 1005
3 Folkehelse og levekår
Andreassen, M.: Klienter i behandlingstiltak for rusmiddelmisbruk i Nord-Norge – hvem er
de (2007), Nordnorsk Kompetansesenter – Rus.
Barnefattigdom i Norge – Omfang, utvikling og geografisk variasjon (2009), FAFO.
Barnevektsstudien (2011) Barns vekst i Norge – resultater 2010, Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Claudi T. 2007: Handlingsplan for diabetes 2008-2013, ”Fra kunnskap til handling”. Helse
Nord RHF.
Dvergsnes K., Skeie G. (2009): Utviklingen i kroppsmasseindeks hos fireåringer i Tromsø
1980–2005, Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 1/2009.
Enjolras B. og Wollebæk D. (2010): Frivillige organisasjoner, sosial utjevning og
inkludering, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Fit futures – en del av Tromsøundersøkelsen.
Folkehelse i endring - Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (2011), NTNU- HUNT
forskningssenter.
Fysisk aktivitet; omfang. Tilrettelegging og sosial ulikhet (2011), Nasjonalt råd for fysisk
aktivitet.
Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge (2008), Helsedirektoratet.
Handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune 2009-2013.
Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Troms av 23.9.2011.
96

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2011, Berekningsteknisk dokumentasjon
til Prop. 1 S (2010-2011), Kommunal- og regionaldepartementet.
IS-1816 Fysisk form blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2009-2010
(2010) Helsedirektoratet.
Levekårsundersøkelsen 2007, Statistisk sentralbyrå.
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Lov om planlegging og byggesaksbehandling.
Norsk pasientregister.
Personskaderegisteret ved UNN Harstad.
Prop. 1 S (2011–2012) Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2012.
Prosjektprotokoll, SAMINOR II-studien, Universitetet i Tromsø, 11.5.2010.
Rapport 2009:8 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv, Nasjonalt
folkehelseinstitutt.
Rapport 2010:2 Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge, Nasjonalt
folkehelseinstitutt.
Rapport 2011:4 Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk, Nasjonalt
folkehelseinstitutt.
Rapport 2011:7 Rapport 2011:7 Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer
2011, NORUT.
Sund E. R. og Hansen F. H. (2011): Dødelighet i Nord-Norge og Norge, Helse Nord RHF.
Thoresen. K. (2005): Flere ensomme Om ensomhet i den senmoderne tid, Aldring og livsløp
nr. 3/2005.
Ulykker i Norge. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade
2009-2014 (2009), Departementene.
Utviklingen i Norsk kosthold 2010, Helsedirektoratet.
Årsmelding 2010, Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms.
Nettkilder:
www.fhi.no
www.helsedirektoratet.no
www.kommunehelseprofiler.no
97

www.nav.no
www.nav.no/troms
www.norgeshelsa.no
www.sirus.no
www.ssb.no
4 Klima, energi og ressursforvaltning
Norut Tromsø: Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon – kommunene i Troms.
Rapport nr: 07/2011
NOU 10/2010: Tilpasning til eit klima i endring.
5 Arealforvaltning, natur- og friluftsområder
Forskrift om rammer for vannforvaltningen.
Forvaltning av statlige friluftslivsområder, Håndbok 30-2011, Direktoratet for
naturforvaltning.
Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, Håndbok 25-2004, Direktoratet for
naturforvaltning.
Lov om forvaltning av naturens mangfold.
Lov om friluftslivet.
Lov om kulturminner av 1978.
Lov om planlegging og byggesaksbehandling.
Prop. 1 S (2009-2010) Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2010.
Statens kartverk.
Nettkilder:
Miljøstatus i Troms: http://miljostatus.no/
www.hjortevilt.no
www.nve.no
www.riksantikvaren.no
www.ssb.no
98

6 Næring og sysselsetting
Norut Alta: Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 2011. Rapport 2011:7
Norut Alta: Nærings- og samfunnsindikatorer for regioner og kommuner i Troms.
Arbeidsnotat 2011: 1005
Handlingsprogram for RDA Tromsø 2009-2013
Konjunkturbarometer for Nord-Norge 2011
NAVs Bedriftsundersøkelse for Nord-Norge
Konjukturbarometer for Nord-Norge 2011
Rapport: HO Reiseliv Nord-Norge og LU – Reiselivets økonomiske virkninger i Trøndelag og
NOrd-Norge 2010
Rapport: NHO Reiseliv Nord-Norge og LU – Statistikk, Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2010
SSB Økonomiske analyser 3/2011
Skrugard og 21. runde SEFOSS Nyhetsbrev 5/2011
Handlingsplan for kultur og næring 2007 (ND, KUD, KRD) kommer ny 2012.
Kartlegging av kulturnæringene i Norge (Østlandsforskning 2008)
Rapporten To mål – to midler (Handelshøyskolen BI og Oxford Research på oppdrag fra
Nærings- og handelsdepartementet 2010)
7 Utdanning, forskning og innovasjon
Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2010, SSB
Utdanningsspeilet 2011, Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge,
Utdanningsdirektoratet.
Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 2011”, Norut Rapport 2011
Utdanningsdirektoratet, Skoleporten: http://skoleporten.udir.no/
Entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2009-2014
99

8 Kultur
Bård Kleppe (2011): Norsk kulturindeks 2011, TF-notat 13/2011,Telemarksforskning.
Folkehelse i endring - Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (2011), NTNU- HUNT
forskningssenter.
Forum for natur og friluftsliv i Troms.
Konjunkturbarometer for Nord-Norge våren 2011, Sparebank Nord-Norge.
Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, Telemarkforskning 2008.
”Levekår for kunstnere” 2008 Billedkunst.
Norsk Kulturbarometer 2008, Statistisk sentralbyrå 2009.
Oddveig Storstad (2009): Kommunal kultursektor i endring. Resultater fra en undersøkelse i
norske kommuner, Norsk kulturråd.
Rapport 2011:6 Ung Frivillighet for alle, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig
sektor.
St. meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle, Kulturdepartementet.
Nettkilder:
www.idrettsanlegg.no
www.ssb.no
www.troms.kulturnett.no
9 Samferdsel
Ny infrastruktur i nord – Del 2 – Forslag til tiltak for transportinfrastrukturen,
utredningsrapport til Nasjonal transportplan 2014-23: Statens vegvesen, Kystverket,
Jernbaneverket og Avinor 2011.
Konjunkturbarometer for Nord-Norge, NORUT, våren 2011 (Sparebanken 1 Nord-Norge).
Reisevaneundersøkelse for Tromsø og Harstad, Statens vegvesen og Troms fylkeskommune
2009.
Vegvalg Tromsø (Konseptvalgutredning (KVU)), Statens Vegvesen 2010.
Befolkningsstatistikk, SSB
Fremtidens kollektivtransport i Tromsø, Urbanett Analyse, rapport 18/2010.
100

Samfunnsøkonomisk verdi av rassikring, Møreforskning Molde AS, rapport 0801/2008.
Rassikringsplan for Riks- og fylkesveger i Region Nord, Statens vegvesen 2008.
Fylkesvegrapport for Troms 2010 for fylkesveger i Troms, Statens Vegvesen 2010.
Gåboka, Dalhman, Inge. Vegdirektoratet, UTBpublikasjon 2005/05.
Stamnettutredning for NTP 2014-2023, Kystverket 2011.
101

Vedlegg 2 Figurliste
Figur 1 Kart over kommunene i Troms
(Kilde: Norut Alta, 7/2011)................................................................... 13
Figur 2 Befolkningsutvikling 2006-2011 og prognose 2020
(Kilde: Panda og SSB befolkningsframskriving Alternativ MMMM). 13
Figur 3 Befolkningsutvikling i kommunene i Troms 2006-2011 og prognose
2020
(Kilde: Panda og SSB befolkningsframskriving Alternativ MMMM). 16
Figur 4a
Folkemengde etter kjønn og alder, 2011, personer i Troms
(Kilde: Statistisk sentralbyrå).................................................................. 17
Figur 4b Folkemengde, etter kjønn og alder 2030, Troms
(Kilde: Statistisk sentralbyrå)................................................................. 17
Figur 5 Andel unge og eldre pr. person i yrkesaktiv alder – ”omsorgsmengde”
(Kilde: Norut Alta, 7/2011)..................................................................... 18
Figur 6 Kvinner pr 100 menn i alderen 20-39 år, gjennomsnitt 2009-2011
(Kilde: Norut Alta, 7/2011)..................................................................... 19
Figur 7 Fødselsoverskudd pr. 1000 innbyggere årlig
(Kilde: Norut Alta, 7/2011)...................................................................... 19
Figur 8 Netto utflytting pr 100 yngre voksne – migrasjon
(Kilde: Norut Alta, 7/2011)...................................................................... 20
Figur 9 ”Gjennomtrekk” – mobilitet
(Kilde: Norut Alta, 7/2011)...................................................................... 21
Figur 10 Innvandrerbefolkning, etter landbakgrunn
(Kilde: SSB og KUN).............................................................................. 21
Figur 11 Den sosiale helsemodellen
(Kilde: Whitehead og Dahlgren 1991)..................................................... 23
Figur 12 Fylkesbarometer for Troms
(Kilde: Norgeshelsa)................................................................................ 24
Figur 13 Fordeling av kroppsvektgrupper hos menn og kvinner 40-45 i 1979 og
2008 etter vektgruppe
(Kilde: Tromsøundersøkelsen)................................................................. 26
Figur 14 Sykefraværsprosent 2. kvartal 2002-2011. Totalt, fylke, kjønn og
IA-avtale
(Kilde: NAV)............................................................................................ 28
Figur 15 Helt arbeidsledige fordelt på fylker. Årsgjennomsnitt. I prosent av
arbeidsstyrken
(Kilde: NAV)............................................................................................ 28
Figur 16 Alkoholvaner i Nord-Norge og Norge 2005 og 2008 begge kjønn
(Kilde: SSB)............................................................................................. 30
Figur 17 Antall døde i trafikkulykker i 2009. Menn og kvinner i ulike
aldersgrupper
(Kilde: Dødsårsaksregisteret)................................................................... 32
Figur 18 Utslipp i Troms fordelt på hovedkategorier, utvalgte år
(Kilde: Norut Tromsø, 7/2011)................................................................ 34
Figur 19
Energibruk i Troms i 2005 og 2008 målt i GWh fordelt på ulike
102

typer energibærere
(Kilde: Norut Tromsø, 7/2011)................................................................ 34
Figur 20 Arealplanstatus i Troms
(Kilde: Fylkesmannen i Troms)............................................................... 42
Figur 21 Kartfesting av lokaliteter
(Kilde: Askeladden)................................................................................ 45
Figur 22 Status areal-/kystsoneplaner i Troms pr 1.1.2011
(Kilde: Fiskeridirektoratet – region Nord).............................................. 47
Figur 23 Illustrasjon over hvordan veier har ført til nedbygging i strandsonen
i Tromsø-regionen
(Kilde: Statens kartverk)......................................................................... 48
Figur 24 Antall verneområder i ulike vernekategorier og samlet areal innen hver
kategori
(Kilde: Fylkesmannen i Troms/Miljøstatus i Troms)............................... 50
Figur 25a Sysselsetting i landbruk, fiskeri og fiskeindustri 1988-2010
(Kilde: Norut Alta, 7/2011)....................................................................... 54
Figur 25b Sysselsatte etter arbeidssted, kommuner i Troms
(Kilde: Norut Alta, 7/2011)....................................................................... 54
Figur 25c Sysselsettingsutvikling i offentlig tjenesteyting, kommuner i Troms
og landet 1995-2010
(Kilde: Norut Alta, 7/2011)....................................................................... 54
Figur 25d Næringstetthet 2002-2010
(Kilde: Norut Alta, 7/2011)....................................................................... 54
Figur 25e Nyetableringer, opphørte foretak og konkurser i Troms
(Kilde: Norut Alta, 7/2011)....................................................................... 55
Figur 25f Nyetableringsrater Troms og landet 2002-2010
(Kilde: Norut Alta, 7/2011)....................................................................... 55
Figur 25g Nyetableringer, opphørte foretak og konkurser i Troms
(Kilde: Norut Alta, 7/2011........................................................................ 55
Figur 26 Oversikt over antall akvakulturtillatelser i Troms i perioden 1995-2010
(Kilde: Fiskeridirektoratet – region Nord)................................................ 62
Figur 27 Leveranser til petroleumsindustrien fra Troms i 2010
(Kilde: Leverandørundersøkelsen ”Levert”)............................................ 65
Figur 28 Gjennomføring på normert tid for 2005-kullet
(Kilde: Troms fylkeskommune 2011/Utdanningsdirektoratet)............... 70
Figur 29 Slutter i vgo over år. Nord-Norge og nasjonalt.
(Kilde: Skoleporten Udir)......................................................................... 71
Figur 30 Oversikt over videregående, høyere utdanning og lengre høyere
utdanning i Troms i forhold til landsgjennomsnittet
(Kilde: SSB)............................................................................................. 74
Figur 31 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i Troms
Figur 32
(Kilde: Indikatorrapporten 2011)............................................................. 76
Andel som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder
(Kilde: Norsk kulturbarometer)................................................................ 78
Figur 33 Utlån pr innbygger i Troms 2010
(Kilde: Troms fylkeskommune 2011)...................................................... 81
Figur 34 Andel medlemskap og aktive medlemmer av organisasjoner i 2007
(Kilde: SSB)............................................................................................. 84
Figur 35 Kostnadsoversikt 2010
(Kilde: Troms fylkeskommune, 2011)..................................................... 89
103

Figur 36
Figur 37
Figur 38
Figur 39
Passasjerutvikling
(Kilde: Troms fylkeskommune, 2011)..................................................... 89
Fordeling av veg etter Forvaltningsreformen
(Kilde: Troms fylkeskommune, 2011)..................................................... 91
Utviklingen i trafikkulykker Troms
(Kilde: SVV 2011)................................................................................... 91
Fordeling av type ulykke
(Kilde: SVV 2011)................................................................................... 91
104