Rapport - Nord-Odal Kommune

Rapport:
Registrering av sætermiljø
i Odalen
Solør-Odal Forsøksring
Februar 2007
Kvinnemuseet/ Solør-Odalmuseene
September 2007
Knut Ola B. Storbråten

Innholdsfortegnelse:
Registrering av sætermiljø i Odalen........................................................................................6
Nord-Odal
1. Dalsætra/Suterudsvangen: .......................................................................................7
2. Raudåssætra:...........................................................................................................7
3. Grenisætra: .............................................................................................................7
4. Mellomsætra/Millomsætervangen: ..........................................................................7
5. Kroksrudsætra.........................................................................................................8
6. Svarverudsætra .......................................................................................................8
7. Søgnessætra ............................................................................................................8
8. Rabbsætra/Geitrabben.............................................................................................8
9. Bjelkersætra............................................................................................................9
10. Illgosætra ..............................................................................................................9
11. Ekornholsætra .......................................................................................................9
12. Viksætra................................................................................................................9
13. Sandsætra............................................................................................................10
14. Galterudsætra......................................................................................................10
15. Mørktjernsætra....................................................................................................11
16. Rudsætra.............................................................................................................11
17. Bjørnstadsætra ....................................................................................................11
18. Gammelsætra (Bjørnstad)....................................................................................12
19. Nysætra (Føsker).................................................................................................12
20. Tempelsætra........................................................................................................12
21. Slåmotsætra ........................................................................................................12
22. Føskersætra.........................................................................................................12
23. Sundsætra ...........................................................................................................13
24. Botshaugsætra.....................................................................................................13
25. Lisætra................................................................................................................13
26. Rovelstadsætra....................................................................................................14
27. Nysætra (Rovelstad)............................................................................................14
28. Plassætra (Rovelstad) ..........................................................................................14
29. Sætervangene nord for Trautgruva ......................................................................14
30. Brontjennsætra....................................................................................................15
31. Gamlevangen (Linder) ........................................................................................15
32. Vatningssætra .....................................................................................................15
33. Holtsætra.............................................................................................................16
34. Skinnarbu............................................................................................................16
35. Nysætra (Øvre Holt)............................................................................................16
36. Lindersætra .........................................................................................................16
37. Eriksætra.............................................................................................................17
38. Gammelvangen ...................................................................................................17
39. Fjellsætra ............................................................................................................17
40. Svarttjennsætra....................................................................................................17
41. Gammalsætra (Fjell)............................................................................................18
42. Kroktjennsætra....................................................................................................18
43. Gørtjennsætra......................................................................................................18
44. Jomfrusætra ........................................................................................................18
2

45. Gardsætra/Kolstadsætra.......................................................................................19
46. Skyrudsætra/Nybyggersætra................................................................................19
47. Bergesætra ..........................................................................................................19
48. Skirshaugsætra....................................................................................................19
49. Knappersætra ......................................................................................................20
50. Holtslåtten/Høltisætra..........................................................................................20
51. Holsætra..............................................................................................................20
52. Dalsæterdammen.................................................................................................21
53. Grytsætra ............................................................................................................21
54. Gjelbekksætra .....................................................................................................21
55. Nysætra (Tannes)................................................................................................21
56. Rotsætra..............................................................................................................22
57. Paradissætra........................................................................................................22
58. Hølsætra..............................................................................................................22
59. Puttsætra .............................................................................................................23
60. Bjønnstampen .....................................................................................................23
61. Stømnersætra ......................................................................................................23
62. Korbølsætra ........................................................................................................24
63. Aurtjennsætra......................................................................................................24
64. Rudsætra.............................................................................................................24
65. Garviksætra.........................................................................................................25
66. Odals-Østmosætra...............................................................................................25
67. Bakkesætra..........................................................................................................26
68. Skålbergsætra......................................................................................................26
69. Solungs-Østmosætra ...........................................................................................27
70. Nordgardsætra.....................................................................................................27
71. Hundbysætra.......................................................................................................27
72. Nersætra..............................................................................................................28
73. Nysætra (Søndre Berg)........................................................................................28
74. Sillerudsætra .......................................................................................................29
75. Abborsætra..........................................................................................................29
76. Bergsætra............................................................................................................29
77. Husmannsætra (Søndre Berg)..............................................................................29
78. Kuggerudsætra. ...................................................................................................30
79. Øvre Grasberget..................................................................................................30
Sør-Odal
1. Børstadsætra .........................................................................................................30
2. Fuluvangen ...........................................................................................................30
3. Mellandsvangen/Mellandsætra..............................................................................31
4. Grimslandsætra .....................................................................................................31
5. Rudsætra...............................................................................................................31
6. Valstadsætra..........................................................................................................31
7. Kjølstadsætra ........................................................................................................32
8. Brattfallsætra ........................................................................................................32
9. Sundbysætra, gamle ..............................................................................................32
10. Granbergsætra, gamle..........................................................................................32
11. Nysætra (Taugl) ..................................................................................................33
12. Taulsætra ............................................................................................................33
13. Vestbyvangene-Bergervangene ...........................................................................33
3

14. Tonersætra ..........................................................................................................34
15. Jerstadsætra og Osvangen....................................................................................34
16. Nordre Øfstgardsæter ..........................................................................................35
17. Øfstgardsætra, søndre..........................................................................................35
18. Plassætra.............................................................................................................35
19. Toerkoia..............................................................................................................36
20. Hokjølsætra.........................................................................................................36
21. Rognhaugsætra....................................................................................................36
22. Trondsætra/ Einsætra ..........................................................................................36
23. Kolltjernsætra .....................................................................................................37
24. Nordsetsætra .......................................................................................................37
25. Viksæter..............................................................................................................37
26. Gamlevangen-Osvangen-Igletjernet ....................................................................37
27. Bjørkerudsætra....................................................................................................38
28. Sætergrenda vest for Mangsethøgda ....................................................................38
29. Krakerudvangen / Krakerudsætra ........................................................................38
30. Bjørtjernsbråten ..................................................................................................39
31. Fresvollsætra.......................................................................................................39
32. Øvre Fresvollia ...................................................................................................39
33. Huvenesvangen / Raustadsætra ...........................................................................39
34. Syversvangen / Høybyvangen .............................................................................40
35. Jelsnesengene sæter.............................................................................................40
36. Fresvoll eng ........................................................................................................40
37. Hauggardssætra/Hauggardsvangen......................................................................41
38. Oppistuvangen ....................................................................................................41
39. Jelsnesvangen/Jelsnessætra .................................................................................41
40. Nyvangen (Fresvoll)............................................................................................41
41. Dingsrudvangen ..................................................................................................42
42. Presterudsætra.....................................................................................................42
43. Mjøgsjøvangen....................................................................................................42
44. Hærnesvangen.....................................................................................................42
45. Skårillvangen ......................................................................................................43
46. Torgersætra.........................................................................................................43
47. Skårersætra/Skåråvangen ....................................................................................43
48. Flinterudvangen ..................................................................................................43
49. Hærnessætra........................................................................................................44
50. Bergersætra, øvre- og nedre.................................................................................44
51. Låksåvangen .......................................................................................................44
52. Branerudvangen /-sætra.......................................................................................44
53. Søndre Krogsrudvangen/-sætra............................................................................45
54. Nordre Kroksrudvangen ......................................................................................45
55. Strømsvangen .....................................................................................................45
56. Samarivangen/Prestsætra.....................................................................................45
57. Nysætra...............................................................................................................46
58. Bråtåsætra...........................................................................................................46
59. Vålberget/Villberget sæter...................................................................................46
60. Kollsrudsætra/Gammelsætra ...............................................................................46
61. Olsrudvangen......................................................................................................47
62. Sætergrenda ved Høljeren: ..................................................................................47
63. Kollsrudsætra......................................................................................................47
4

64. Kamphaugsætra ..................................................................................................47
65. Galterudsætra......................................................................................................48
66. Isakrudsætra........................................................................................................48
67. Hamnbergsætra ...................................................................................................48
68. Ånerudvanga / Ånerudsætrene.............................................................................48
69. Josefbergsætra.....................................................................................................49
70. Høgdasætra .........................................................................................................49
71. Lurholsætra / Lurhølvangen ................................................................................49
72. Husmannssætra ...................................................................................................50
73. Nedre Lissetsætra / Hagensætra...........................................................................50
74. Øvre Lissetsætra / Fjøslisætra..............................................................................50
75. Norddisisætra......................................................................................................50
76. Meldisisætra........................................................................................................51
77. Ullarsætra / Ullernvangen....................................................................................51
78. Disisætra.............................................................................................................51
79. Mjøgsjøsætra / Kolsetsætra .................................................................................51
80. Vesle-Røyser / Skøyensætra................................................................................52
81. Nysætra...............................................................................................................52
82. Stimannsberget....................................................................................................52
83. Masterud.............................................................................................................53
84. Gjersøysætra .......................................................................................................53
85. Amundvangen-Meilivangen ................................................................................53
86. Råskjell...............................................................................................................53
87. Prestbråtåsætra/Prestbråtån..................................................................................54
88. Klommasætrene ..................................................................................................54
89. Gammelsætra ......................................................................................................54
90. Gamlevangen / Gammelvangen (mellom Flaen og Brenna) .................................55
91. Vålhaugsætra ......................................................................................................55
92. Spiksetsætra / Leirhuluvangen.............................................................................55
93. Børjesætra...........................................................................................................55
94. Vestbysætra ........................................................................................................56
95. Moasætra ............................................................................................................56
96. Hornessætra ........................................................................................................56
97. Branvollsætra......................................................................................................56
98. Lurhølvangen......................................................................................................57
99. Skjulstadsætra .....................................................................................................57
100. Hagasætra .........................................................................................................57
101. Gurikollsætra ....................................................................................................57
102. Nysætra.............................................................................................................57
103. Blenkjopp..........................................................................................................58
104. Nord-Aulivangen ..............................................................................................58
105. Aulisætra...........................................................................................................58
Sætrer i Sør-Odal som ikke er funnet: .......................................................................59
Bebodde småbruk/gårder i Sør-Odal som tidligere har vært sætrer (uten spor av
sæterdrift) .................................................................................................................59
Kartreferanser og tilstand: Sætrer i Nord-Odal ..........................................................61
Kartreferanser og tilstand: Sætrer i Sør-Odal.............................................................63
Registeringsskjema ...................................................................................................66
5

Registrering av sætermiljø i Odalen
Feltarbeidet ble utført sommeren 2005 og 2006. Til registreringen ble det utarbeidet et
skjema, se bakerst i rapporten. For hver av sætrene er det registrert grunneiere med gards- og
bruksnummer, hva som finnes av bygninger og andre landskapselementer, hvem som har
brukt sætra og hvor lenge sæterdrifta pågikk. I Sør-Odal ble beliggenheten målt nøyaktig med
GPS. I Nord-Odal hadde vi ikke tilgjengelig og beliggenheten anslått mer grovt. For å angi
hvordan sæterlandskapet framstår i dag, ble det laget bokstavkoder:
A) Sætervangen er lite preget av gjengroing
B) En del busker og trær (begynnende gjengroing)
C) Gjengroing kommet langt
D) Skog
E) Plantefelt
F) Nyryddet / restaurert
Noen sætrer har mangelfulle opplysninger, andre har rikholdige. Grunneierforholdet kan være
omtvistet i noen tilfeller. I denne rapporten er det brukt de opplysningene som finnes i
økonomisk kartverk (ØK-kart) for kommunene.
Der det er flere sætrer i nærheten av hverandre, blir disse gjerne omtalt som ei sætergrend,
men praksisen her har variert litt for de to kommunene.
En del av opplysningene om hvem som har brukt sætra er hentet fra Bygdebøkene for Nordog
Sør-Odal av Birger Kirkeby. Noe er dessuten hentet fra sæterundersøkelsen til ”Instituttet
for sammenlignende kulturforskning” v/ Gunnar Mandt i 1935, Mari Moss i 1934 og
nedtegnelser gjort av Magne Aurom. I tillegg kommer et utall muntlige kilder.
Enkelte, svært gamle sætrer er ennå ikke registrert. Dette har bakgrunn i at beliggenheten ikke
lenger er kjent. Når og om disse blir gjenfunnet, vil de bli registret og føyd til i rapporten. For
Sør-Odal er de aktuelle sætrene listet opp i en egen tabell.
Prosjektleder vil med dette få takke hele registreringsmannskapet for en flott innsats!
Roverud 22. februar 2007
Registrering av sætermiljøer i Odalen kom i gang i 2005 etter initiativ fra Nord- og Sør-Odal
kommune og Sør-Odal Slekts- og historielag v/ Ole Sverre Moss. Prosjektet er ledet av Solør-
Odal Forsøksring v/ Knut Ola B. Storbråten, mens registreringen i felt er utført av et frivillig
registreringsmannskap i begge kommuner. Prosjektledelsen er finansiert gjennom SMILmidler.
-Prosjektleder-
6

Nord-Odal:
1. Dalsætra/Suterudsvangen:
Arealet tilhører Nord-Odal kommune (1/22).
Landskapselementer: Ingen registrerte.
Sæter til Suterud og Dal (Jordfetdalen). Arealet solgt fra Suterud Skog til Nord-Odal
kommune i 1916. Sætra ble lagt ned før 1910. Se også sæter nr 60 i Sør-Odal. Var en del av
sætergrenda Aulisætra.
Tilstand: Det er fortsatt mulig å se preget av sætervang, men gjengroinga har kommet langt.
2. Raudåssætra:
Arealet tilhører Jan Thore Helgedagsrud (2/1), Anne Ljønerholth (3/5) og Hans Jacob Luker
(3/7).
Bygninger: Stabburet i Kroken ble flyttet til Raudåssætervangen og laftet opp der det
opprinnelige størhuset stod.
Landskapselementer: Rester etter stall (mur).
Sæterdrifta ble lagt ned ca 1905. Brukt til ca 1877 av Helgedagsrud. Skiftlige kilder forteller
at Nust brukte sætra i 1687 og at den tidligere var brukt av Årstad. Den ble også kalt
”Årstadsætra”
Tilstand: Deler av sætervangen har fortsatt en del urter og gras. Resten bærer fortsatt noe preg
av sætervang.
3. Grenisætra:
Arealet tihører Halvor Haukerud (4/3) og Solveig og Kari Rolstad Liland (4/2).
Landskapselementer: Rester etter laftestokker.
Sæter med to vanger for søndre og nordre Haukerud. De siste som lå her var Kari Svarverud
og Kari H. Svenneby. Størhuset ble brukt som koie ca 1915. Det brant visstnok opp til slutt.
Sætra ble opprinnelig brukt av Greni i Nes, derav navnet. Areal ca 4 daa. Sætra ble tatt i bruk
før 1800 av Greni og ble siden brukt av Haukerud fram til ca 1890
Tilstand: Delvis gjengrodd.
4. Mellomsætra/Millomsætervangen:
Arealet tilhører Reidun Gjersaas Arnesen (4/4)
Landskapselementer: Steintrapp.
7

Var enkeltsæter til Millom Haukerud. Sæterdrifta ble nedlagt ca 1880. Løa brant opp ca 1909
og størhuset ble revet og kjørt ned til ved ca 1920.
Tilstand: Delvis gjengrodd.
5. Kroksrudsætra
Arealet tilhører . Størhuset tilhører Hans M Krogsrud.
Bygninger i stand: Størhus (ca 1903), flyttet 300 m sørover i 1979 etter jordskifte. Fjøs
(1903).
Sætra ble brukt av nordre og søndre Kroksrud, samt Kroksrudvangen. Sætra ble tatt i bruk ca
1800 og nedlagt i 1947. Den har også blitt brukt som skogshusvær.
Tilstand: Fortsatt mulig å se preget av sætervang med gjengroinga har kommet langt.
6. Svarverudsætra
Arealet tilhører Eva og Kjell Haukerud (8/2)
Landskapselementer: Ingen registrerte.
Enkeltsæter til Sø-Klengerud og Nord-Klengerud (Svarverud). Sætra ble lagt ned ca 1915
Tilstand: Skog .
7. Songnessætra
Arealet tilhører Lars-Ole Saugnes (8/4)
Bygninger: Størhus, restaurert.
Var sæter for Nord-Songnes. Sæterdrifta ble lagt ned 1916.
Tilstand: Det er fortsatt mulig å se preget av sætervang, men gjengroinga har kommet langt.
8. Rabbsætra/Geitrabben
Arealet tilhører Odd Arne Farsethås (8/3)
Bygninger: Størhus, restaurert.
Sæterdrifta ble lagt ned ca 1920.
Var sæter for Nord-Klengerud.
Tilstand: En del trær og busker. Vangen fortsatt dominert av urter og gras.
8

9. Bjelkersætra
Arealet tilhører Odd Arne Farsethås (8/3)
Landskapselementer: Ingen registrerte.
Sæterdrifta ble lagt ned litt etter 1900. Randi Vangen lå her med dyr etter 1900. Størhuset og
fjøset stod ca 1913. Ble seinere brukt som stall. Sø-Songnes hadde egne hus. Var sæter for
Bjelker og Sø-Songnes (Kirkeby, 1969).
Tilstand: Fullstendig gjengrodd.
10. Illgosætra
Arealet tilhører Jan Petter Haugen (10/5) og Tom Gabrielsen (10/4)
Landskapselementer: Hustufter av størhus og stall, samt sætervegen.
Illgosætra ble brukt av Illgo, Illgoshaugen, Grønnerud og Velta. Sætra er nevnt i 1723 og
drifta ble lagt ned ca 1915.
Tilstand: Det er fortsatt grasdekket sætervang, men store trær dominerer landskapet.
11. Ekornholsætra
Arealet tilhører Per Thoner (11/16), Thor Ekornhol (11/8), Ola Haukerud (11/4), Kai Nesset
(11/1), Kjell Oddvar Lervik (11/12).
Bygninger: 2 størhus (Per Thoner og Kjell Oddvar Lervik) Begge i god stand.
Andre landskapselementer: Ruiner av 1 størhus, 1 ”kokeri”, 3 fjøs og 1 skåle/bu.
Sætergrenda Ekornholsætra ble brukt av Nord- og Sør-Ekornhol, Haugen, Åsen og Hagen.
Det var tre størhus med tilhørende fjøs, løer etc. Sæterdrift fram til ca 1950.
Tilstand: En del trær og busker, men fortsatt stor sætervang.
12. Viksætra
Arealet tilhører Ronny Nordseth (12/1) og Helge Hansen (11/19)
Landskapselementer: Ruiner av størhus, mjølkebu, 2 fjøs og 2 låver samt synlig ile og
sæterveg.
Viksætra var sæter med to vanger; Ner-Vik og Tjernet. De delte størhus og mjølkebu, men
hadde hvert sitt fjøs og løe
Viksætra er nevnt i 1865 men er eldre. Det ble slutt med sæterdrift i 1945. Vangen var på 20
daa.
Tilstand: Alle husa har rast sammen, og sætervangen gror igjen. Det er fortsatt mulig å se
preget av sætervang.
9

13. Sandsætra
Arealet tilhører Kirsti Tangen og Terje Stensrud (34/11), Dagfinn Vik (34/5), Elin og Roger
Trøftmoen (34/15), Kjetil Andreassen (13/1), Willy Stenshagen (13/5). Brit Snekkerlien
(14/1), Tor Harald Soløst (14/3), Gine Skolbekken og Roar Ilbråten (14/5,6), Arne Olaf
Sween (14/7) og Tom Helstad (14/19).
Bygninger og landskapselementer:
Tangenvangen: Størhus, gammalt, noe forfall, men tett tak. Uthus, fjøstuft, brønn.
Viksvangen: Nedrast størhus, Stall, OK tilstand (brukt som kalvefjøs av Morten Soløst til
1992).
Finnstu-/Trondstuvangen: Størhus bygd 1942, god tilstand, fjøs, god tilstand, hønehus, OK
tilstand
Steinsvangen: Fjøstufter.
Trondstuvangen: Tuft etter størhus.
Søstuvangen: Tuft etter størhus og et annet hus, brønn i bruk.
Nordstu- og Oppistuvangen: Tuft etter størhus, nedrast fjøs, fjøstuft.
Tom Helstads hytte: Hytte i bruk.
Sætergrenda Sandsætra ligger om lag 460 moh vest for Sand., 1,5 times gange fra bygda. Den
gamle sætervegen går fra bygda og er fortsatt i bruk. I Sandsætra var det sju vanger. Her
sætret nedre Sand (Prestgarden), Stein og Steinshagen, to Viksgarder og fire Soløstgarder.
Sandsætra er nevnt i 1723. Siden var det sæterdrift helt fram til 1992. Morten Soløst hadde da
ligget her 50 somre.
Tilstand:
Tangenvangen: Fortsatt preg av sætervang.
Viksvangen: Noe preg av sætervang, men skog.
Finnstu-/Trondstuvangen: Drift fram til 1992, inngjerdet.
Steinsvangen: Skog.
Trondstuvangen: Lite preg av sætervang.
Søstuvangen: Lite preg av sætervang.
Nordstu- og Oppistuvangen: Skog.
14. Galterudsætra
Arealet tilhører Gunvor Røhne (17/1)
Bygninger og landskapselementer: Størhus i stand, falleferdig mjølkebu, brønn, tuft etter låve.
Sætra ble brukt av Løkker og Galterud og er nevnt i 1723. Sætra ligger på Løkker skog.1
times gange fra bygda. De hadde hvert sitt fjøs og låve, men felles størhus. Løkker brukte
sætra til tidlig på 1920-tallet. Margit Skyrud var den siste budeia. Galterud sætret til 1913.
Sætra ble brukt som koie en periode, mjølkebua ble brukt som stall.
(Gammalsætra lå nordvest for Masthaugen og ble brukt av Løkker til tidlig på 1800-tallet.
Løkkerlia er nå eier. Husmanssætra lå i nordenden av Mørktjernet. Husmennene til Løkker og
Galterud brukte denne fram til 1890-åra. Vangen er nå tilvokst).
10

Tilstand: Fortsatt mulig å se preg av sætervang. Vangen er på 7-8 daa. Noe av vangen er
plantet igjen.
15. Mørktjernsætra
Arealet tilhører Hans Håkon Heier (16/1)
Bygninger og landskapselementer: Hytte/ombygd gammalt størhus, god tilstand. Ble flyttet 60
m østover før krigen. Hadde mjølkebu før flyttingen. Lå på ei hylle ved Mørktjernet. Fjøset
ble revet i forbindelse med bygging av veg. Tuft etter størhus, rydningsrøyser, brønn.
Sætra ble brukt av Heer som heimesæter først på sommeren. Utesætra eller bortesætra var
Murukollsætra (ved Tennungsaga). Sætra er nevnt i 1723. Seim hadde stort fjøs her (gammal
sæterrett). Sæterdrifta opphørte omkring 1900. Brukt av en tropp av Hjemmefronten under
andre verdenskrig.
Tilstand: Fortsatt preg av sætervang.
16. Rudsætra
Arealet tilhører Henrik Tronbøl, Kari-Anne Linner og Harald Hove (Skjulstadskogen) (15/2).
Landskapselementer: Tufter etter størhus.
Sætra ble brukt av tre bruk på Rud. De leide da sæter fra Galterud. Den ligger like ved
Eidsvolldelet på Galterud skog. Bjertbekken renner forbi og ned i sjøen Bjugen. Sætringa tok
slutt tidlig på 1900-tallet.
Tilstand: Eidsvollvegen (1946) avskar noe av vangen. Preg av sætervang her og der, men er
delvis fullstendig gjengrodd. Deler av vangen er plantet til.
17. Bjørnstadsætra
Arealet tilhører Astrid og Ivar Natland (19/1) og Arnfinn Fossen (19/4,5,6)
Bygninger: Størhus m/ mjølkebu. God tilstand. 2 hus av nyere dato.
Landskapselementer: Tufter etter fjøs (revet ca 1980) og størhus på ”Hauvavangen”.
Sætervegen i bruk.
Sætra ble brukt av Bjørnstad og Bjørnstadhaugen. Den ligger i Bjørnstad skog, om lag 1 times
gange fra bygda. To vanger, til sammen om lag 10 daa. Bjørnstadhaugens vang ble nedlagt
først. Alle hus er borte, kun tufter igjen. Bjørnstad hadde den største sætervangen. De to
gardene sætret sammen på denne vangen til det ble slutt på 1920-tallet. Vangen ble slått
under krigen og noe seinere. Bjørnstad var egentlig heimesæter. Den gamle sætra var
Gammelsætra ved Bjerten. Sætra ble brukt som koie.
Tilstand: Bjørnstadvangen blir holdt i hevd. Den andre har fortsatt preg av sætervang.
11

18. Gammelsætra (Bjørnstad)
Arealet tilhører Arnfinn Fossen (19/4)
Landskapselementer: Tufter etter størhus (flyttet) , fjøs og låve. Synlig sæterveg.
Dette var den gamle sætra til Bjørnstad (Søvangen). Eidsvollinger lå her tidlig på 1900-tallet.
Fra 1920-1943 ble sætra brukt av Breibyneset (budeie i alle år var Tolline Breibyneset).
Vangen var på 20-25 daa og inngjerdet.
Tilstand: Sætervangen, den indre delen rundt hustomtene, er fortsatt ganske åpen. I
ytterkanten har den større trær.
19. Nysætra (Føsker)
Arealet tilhører Inger Johanne Delphin (20/5) Føsker skog
Landskapselementer: Tufter etter 2 størhus, 2 fjøs og ett annet hus. Skogskoie og stall litt sør
for sætra.
Sætra ble brukt av Eidsvoll-gardene Milli, Hemli og Hol. Den ligger ved delet mot Eidsvoll
530 moh. Sætra ble tatt i bruk ca 1870-80 og var i drift til 1915.
Tilstand: Den indre vangen er åpen og fin med mindre trær. Den ytre vangen er mest skog.
20. Tempelsætra
Arealet tilhører Inger Johanne Delphin (20/5)
Landskapselementer: Tufter etter størhus og et annet hus. Tempelseterkoia m/uthus. (ca
1950).
Sætra ble brukt av Eidsvoll-gardene Milli, Hemli og Hol. Sæterdrifta ble lagt ned før 1900.
Tilstand: En del av vangen er åpen, mens noe er plantet igjen.
21. Slåmotsætra
Arealet tilhører Inger Johanne Delphin (20/5)
Landskapselementer: Alt er borte.
Sætra ble brukt av Slåmot, Føskerbråten, Nord-Verket, og Klengerud. Sæterdrifta ble lagt ned
ca 1880-90.
Tilstand: Arealet er fullstendig gjengrodd.
22. Føskersætra
Arealet tilhører Inger Johanne Delphin (20/5)
12

Landskapselementer: Tufter etter størhus m/mjølkebu og to fjøs. Rydningsrøyser, brønn og
sæterveg.
Sætra ble brukt av Nord- og Sør-Føsker som hadde felles størhus men egne fjøsa og egne
vanger. Sørli og Verket hadde slåttevanger. Heile sætervangen var på 70 daa og inngjerdet.
Sætra er nevnt i 1723. Sør-Føsker sætret fram til 1939. Breiby brukte sætra fram til tidlig på
1950-tallet. Magnhild Eidsæther f. Strand (1909) var den siste budeia. Arealet ble solgt fra
gardene som opprinnelig eide sætra til nåværende eier.
Tilstand: Det er mulig å se preg av sætervang på deler av arealet. Noe er plantet igjen på
1950-tallet. Noe er ryddet/tynnet.
23. Sundsætra
Arealet tilhører Alf Tveter d.b. (20/6)
Bygninger: Størhus m/ mjølkebuer og fjøs (1800-tallet). God tilstand. Tette tak.
Landskapselementer: Tufter etter fjøs og låve, rydningsrøyser og sæterveg.
Sætra ble brukt av Breiby (østsida av Råsen) og Breibyhaugen. De hadde hvert sitt fjøs men
felles størhus med mjølkebuer i hver sin ende. Sætringa tok slutt i 1947.
Tilstand: En del av sætervangen blir beitet jevnlig (ikke inngjerding). Ca 20 daa har en del
trær og busker, men også mye urtevegetasjon. Hele vangen er på 60 daa.
24. Botshaugsætra
Arealet tilhører Astrid og Ivar Natland (19/1)
Landskapselementer: Tuft etter størhus.
Sætra ble brukt av Botshaug og Tynsak i Eidsvoll fra 1700-tallet. Bjørnstad eide sætra.
Sæterdrifta tok slutt ca 1915. Det er usikkert hvem som lå her de siste åra.
Tilstand: Det indre av vangen har åpent preg, mens det er skog i ytterkanten av vangen.
25. Lisætra
Arealet tilhører Tor Kjøstel Lie (22/8)
Bygninger: Størhus og mjølkebu, god tilstand (brukes som hytte).
Landskapselementer: Sammenrast sommerfjøs, tufter etter sauefjøs, sæterveg.
Tidligere var det ei å, Løsetåa, som rant forbi. Den ble demt opp på 1960-tallet og dannet en
sjø, Nydammen, ved sætra.
Sætra er hovedsaklig brukt av Li. Sæterdrifta ble avsluttet i 1937. Torbjørg Fossen g. Verket)
lå her på slutten.
13

Tilstand: Arealet rundt husa slås jevnlig som en plen. Mesteparten av vangen har gras og urter
og er forholdsvis åpen.
26. Rovelstadsætra
Arealet tilhører Nord-Odal kommune (23/1, 24/1,3)
Landskapselementer: Ingen. Planert med bulldoser ca 1960. Noen steiner kan antyde
hustomter. Ottvegen går over vangen. Vangen er skiltet.
Sætra ble brukt av Rovelstad og Røne som lå her sammen. Sæterdrifta ble lagt ned pga plager
med bjørn. Flyttet til Nysætra. (se neste).
Tilstand: Få synlige tegn på sætervang. Bulldosert på slutten av 1950-tallet.
27. Nysætra (Rovelstad)
Arealet tilhører Nord-Odal kommune (23/1, 24/1,3)
Landskapselementer: Tufter etter et hus, rydningsrøyser. Har stått ljørkoie her. Koie m/ uthus
(rett før krigen) i god stand.
Sætra ble brukt av Rovelstad og erstattet den gamle Rovelstadsætra (se forrige) ca 1870.
Sæterdriftas ble lagt ned ca 1900 (usikkert).
Tilstand: Noe grasvekst på den indre vangen.
28. Plassætra (Rovelstad)
Arealet tilhører Nord-Odal kommune (23/1, 24/1,3)
Landskapselementer: Rydningsrøyser.
Sætra ble brukt av plasser under Rovelstad, Rovelstadstuen og Rovelstadmoen. Den er nevnt i
1865. Usikkert når drifta ble lagt ned. Ligger på Plassæterhøgda, 327 moh. Skiltet.
Tilstand: Skog, men fortsatt mulig å se preget av sætervang.
29. Sætervangene nord for Trautgruva
Arealet tilhører Erik M. Haug (25/29), Aud Østby Amundsen (25/8), Tosten Trøften (25/1) og
Nord-Odal Kommune (25/2).
Landskapselementer: Tufter etter bolig på Nilsrudvangen. Ellers ikke registrert. Husa på
Nestuvangen ble flyttet til Øvergruva (størhus og fjøs). God tilstand.
Nilsrudvangen/Jakobsvangen var bebodd av Ole Jakobsen m/ fam. Tilstand: Naturskog.
Sø-Østbyvangen ble brukt av Sø-Østby. Tilstand: Naturskog.
Nestuvangen ble brukt av Nestua Trøften. Tilstand: Naturskog.
Nord-Østbyvangen ble brukt av Nord-Østby u. Trauten. Tilstand: Naturskog.
14

Det antas at sætringa tok slutt tidlig (ca 1860)
30. Brontjennsætra
Arealet tilhører Esther T. Haug (27/6,11) og Kari-Anne Linner (26/1)
Landskapselementer: Nedrast størhus, fjøs og løe, falleferdig størhus samt tufter etter 3 andre
bygninger.
Den ene sætra ble brukt av Nordstua Haug hvor Astrid Haugsmoen (1906- 2001) var budeie.
Den andre ble brukt av Søstua Haug. Her var det mjølkeku fram til 1930-tallet og ungdyr til
slutten av 40-tallet. Budeier var Maria Laben, Olga Kjølstad og Anne Sannerud.
Tilstand: Sætevangene er ganske gjengrodde. Noe er plantet igjen.
31. Gamlevangen (Linder)
Arealet tilhører Kari-Anne Linner (26/1)
Landskapselementer: Tufter etter 1-2 hus. På en låg rygg 70 m sør for Gamlevangdøsset.
Sætra ble brukt av Linder til ca 1850. Sæterdrifta ble gitt opp fordi bjørnen var plagsom. De
begynte derfor å bruke Lindersætra innunder Skuta (nr 36).
Tilstand: Vangen er fullstendig gjengrodd.
32. Vatningssætra
Vatningssætra består av Øststuvangen, Monstuvangen og Plassvangen.
Arealet tilhører Fredrik Haug (27/12), Erik M. Haug (27/14) og Kari-Anne Linner (26/1).
Bygninger: 2 Størhus ( ett fra 1800, ett 95 år), 1 mjølkebu (1800), 1 fjøs (1800), alle i god
stand.
Landskapselementer: Fjøstomt og låvetomt.
Sætra ble brukt av Øststua og Monsstua Haug. De hadde felles størhus fram til 1911, da det
andre ble bygd. Sætervegen gikk over Linder. De brukte kløv og sleip derfra og fram til sætra.
Denne vegen ble brukt fram til ny-vegen kom på slutten av 1930-tallet. Den var ferdig ca 1
km sør for Sætersjøen i 1939, og ble fullført i 1950. Mjølka ble da hentet med bil og satt på
rampa ved Bruvoll Landhandleri før kl. 07.00. Mjølka ble kjølt i bekken vest for
Romedalsvegen. Budeier var Gunvor Nilsrud (1948-49), Hjørdis Bråten (1952), Edle
Haugsmoen (1953) og Dagmar Vik (1954). Øststua sætret til 1954. Monsstua fram til
1959/60. Det ble dyrket korn på Monstuvangen fram til 1980-tallet.
Plassvangen lå trolig der rasteplassen er i dag. Dette var sæter for husmennene til Haug og
Linder.
15

Tilstand: Øststu-vangen blir slått inn til husa. Noe er også nyryddet. Monsstu-vangen ble
plantet til på 1990-tallet.
33. Holtsætra
Arealet tilhører Anders Holth (29/16)
Bygninger: Størhus, stabbur (mjølkebu) gamle og velholdte. Ny skåle.
Sætra ble brukt av Ner-Holt (Hansstua) og dessuten Inngjerdingen, Huken og muligens Moen.
Vangene ble slått sammen på slutten av 1800-tallet (drifta opphørt på de andre vangene). En
del gamle hus ble da revet og erstattet av nye. Det har dessuten stått gamle høybuer på vangen
som ble revet i 1936. Et fjøs ble revet på 1980-tallet. Dette ble solgt og befinner seg i dag ved
Skjerdingen Høyfjellshotell. Er i bruk som stall.
Alf Sæther (1910-1989) var den siste sveiseren. Hadde med seg søsteren Ragnhild (1902-
1990). Sæterdrifta ble lagt ned 1948-49.
Tilstand: Sætervangen er gjengrodd med naturskog. Noe er nyryddet.
34. Skinnarbu
Arealet tilhører Arne Stenberg (29/5)
Bygninger: Størhus og fjøs i god stand.
Den var tilholdssted for flyktninger under 2. verdenskrig. Sæterdrifta
trolig avsluttet ca 1900.
Tilstand: Preg av sætervang.
35. Nysætra (Øvre Holt)
Arealet tilhører Per Thomas Nyhuus (29/1)
Landskapselementer: Nedrast størhus (), Har også fungert som stall. Lemkoie, forfalt.
Rydningsrøyser og hustufter.
Sætra ble brukt av Øvre Holt. Ukjent når drifta ble lagt ned.
På Skinnarmyra, rett sør for Nysætra, var det flyslipp under 2. verdenskrig.
Tilstand: Fullstendig gjengrodd, men det er tydelig å se hvor grensene til sætervangen har
gått.
36. Lindersætra
Arealet tilhører Erik M. Haug (27/14)
Landskapselementer: Ingen registrerte.
16

Sætra ble brukt av Linder etter at sæterdrifta på Gamlevangen opphørte. Dette skjedde trolig
ca 1880.
Tilstand: Skog.
37. Eriksætra
Arealet tilhører Ellen-Karine Aarvig Hauge (29/53)
Bygninger: Størhus, stort og nyrestaurert, uthus. Høystandard fritidshus. Inngjerdet hage/tun.
Sætra ble brukt av Øvre Holt til ca 1948. Ida Amundsen og Trygve Malerud var budeie og
sveiser til ca 1948.
Eriksætra har vært fast bebodd i perioder.
Tilstand: Sætervangen er hage og tun.
38. Gammelvangen
Arealet tilhører Erik M. Haug (25/29)
Ingen registrerte landskapselementer.
Ingen opplysninger om når det har vært drift der.
Tilstand: Skog.
39. Fjellsætra
Arealet tilhører Hans Petter Skinstad (40/1)
Sætra lå 400-500 meter ova Tostensbråten.
Landskapselementer: Det skal være tufter etter størhus og fjøs på sætervangen.
Var sæter for Søstua og Nordstua Fjell. Sætra var i bruk til vel 1900. Natalie fra Ner-Fjell lå
der og Arne Løfsgaard var der og fridde. Det gikk gutu gjennom Tonerroa som munnet ut
nedenfor Kjølbråten.
Tilstand: Skog.
40. Svarttjennsætra
Arealet tilhører Ola Thesen (41/1)
Landskapselementer: Skogshusvær brant ca 2000 etter lynnedslag. Ellers tufter etter hustomt
(størhus) på sørsida.
Sætra ble brukt av Mellom-Fjell. Fra omkring 1860 ble den bebodd husmannsplass. Fra 1907
bodde det ingen der. Stuehuset ble flyttet til Mobråten i Knapper. Et skogshusvær for
Mellom-Fjell ble oppført seinere som brant ned ca 2000.
17

Tilstand: Fortsatt preg av sætervang på noe av arealet.
41. Gammalsætra (Fjell)
Arealet tilhører Ola Thesen (41/1,5)
Landskapselementer: Hustomter og røyser.
Dette var den eldste sætra til Øver-Fjell, som lå 1,5 times gange litt nord-vest for garden. Etter
hvert ble garden delt; Fjell nordre, Øver-Fjell og Fjellstad. Sætra ble brukt av alle tre gardene
(tre fjøs, ett størhus) fram til omkring 1870. Da bygde de tre gardene hver si nye sæter.
Årsaken var visstnok at Gammalsætra lå høgt, og dyra hadde lett for å legge seg langt nede.
Tilstand: Skog.
42. Kroktjennsætra
Arealet tilhører Ola Thesen (41/1)
Landskapselementer: Mur, trolig mur i størhuset. Muligens ei synlig klopp i myra nede ved
Kroktjennet. Røys.
Sæter til Mellom-Fjell. Sætervangen var 20 daa, var inngjerdet og gikk helt ned til
Kroktjennet. Sæterdrifta ble trolig avsluttet mellom 1850-1880. Noe av husa stod att i 1890-
åra fortalte Nils Johnsrud.
Tilstand: Skog (mye ungskog).
43. Gørtjennsætra
Arealet tilhører Ove Nygaard (42/7)
Landskapselementer: Hustufter.
Sætra ble etablert ca 1870 av Fjellstad etter at Gammalsætra ble nedlagt. Den lå 5 min sørover
fra Gammalsætra og var i bruk til ca 1920. Det var oppdyrket 30 daa jord der som ble slått
med slåmaskin. Denne teigen lå sør for husa. Sætra hadde størhus, fjøs, kalvhus og stor låve,
samt en ualminnelig fin do. Låven ble solgt til nedriving, størhuset råtnet ned, men en del av
huset, trolig mjølkebua, stod i 1937.
Tilstand: Skog.
44. Jomfrusætra
Arealet tilhører Erik Fjeld Rasmussen (42/5)
Landskapselementer: Hustufter etter størhus, låve, fjøs og do.
18

Sætra ble bygd av Øver-Fjell, gammalsætra ble nedlagt. Det gamle størhuset brant litt før 1.
verdenskrig. Et nytt ble satt opp men er nå revet. Sætra ble brukt til 1947, da Ole P Myrer og
Marius Ringkilen lå her. Fra Skulstad ble sætra brukt til ca 1944. Doen var fire stolper og et
nevertak. Sætervangen var pløyd. Tegning finnes hos Ola Kolstad.
Tilstand: Skog, men med grasslette midt på.
45. Gardsætra/Kolstadsætra
Arealet tilhører Ola Kolstad (42/1)
Bygninger: Størhus, egentlig koie (1943), fjøs, skåle og do. Tette tak og bra stand (fjøset noen
dårlige stokker). Tømmerbygning under oppføring.
Sætra ble bygd av Nordre Fjell, da Gammalsætra ble nedlagt. Sæterdrifta ble lagt ned ca 1900.
Fjøset ble flyttet til Øiset, siden flyttet tilbake og om gjort til koie.
Tilstand: Sætervangen har en god del ungskog, men har fortsatt preg av sætervang.
46. Skyrudsætra/Nybyggersætra
Arealet tihører Hans Gustav Henriksen (46/1)
Landskapselementer: Steinrøyser på et hogstfelt.
Sætra ble brukt av Køyen, Skyrud, og Finnbråten. Ikke sæterdrift etter 1910.
Tilstand: Skog.
47. Bergesætra
Arealet tilhører Hans Gustav Henriksen (46/1)
Landskapselementer: Steinrøyser og muligens ei hustuft. Koie og stall som aldri har vært
sæterhus.
Sætra ble brukt av Mellomberget, Ner-Myrer, Sjåoppiberget og Nordre Ringkilen. Sæterdrifta
ble avsluttet like før 1940. Mellomberget hadde retten til å bruke sætra så lenge de hadde bruk
for den.
Tilstand: Skog.
48. Skirshaugsætra
I Skirshaugen er det opprinnelig to sætrer: Øversætra og Nersætra.
Arealet i Øversætra tilhører Hans Gustav Henriksen (46/1).
Arealet i Nersætra tilhører Kjell Ola Bakke (44/1)
Ingen registrerte landskapselementer i Øversætra.
19

Bygninger i Nersætra: Størhus (gml , påbygd ca 1930), løe (slutten av 1700), do, God stand.
(Fjøstomt).
Øversætra ble brukt av Mesundstad. Sæterdrifta her ble avsluttet ca 1930. Trolig brukte
Nordre Morterud den tidligere, men de ga seg tidlig med sæterdrift.
Nersætra ble brukt av Søstua Morterud. De ga seg med sæterdrift i 1954, men det ble gjort
slåttonn på vangen til 1963.
Tilstand: Øversætra: Gjengroinga har kommet langt.
Nersætra: Slått rundt husa. Vangen er inngjerdet og holdes rein for skog. I god hevd.
49. Knappersætra
Arealet tilhører Tove Enerhaugen (47/3)
Landskapselementer: Husa er borte. Størhuset ble flyttet til Momyrene som hytte, løa til
Fallet.
Knappersætra ble brukt av Søstua Knapper til 1943. Tidligere hadde både Søstua og Nordstua
Knapper, Vangen av Stormoen og Mellomberget skal ha sætret der. Sætervangen gikk ned i
Knappersætertjennet. Løa lå nederst på vangen.
Tilstand: Skog.
50. Holtslåtten/Høltisætra
Arealet tilhører Frank Holtet (46/45)
Bygninger: Størhus og fjøs fra ca 1930. God stand.
Høltisætra ble brukt som utslått til Holtet i Knapper. I ca 1930 ble det bygd størhus.
Sæterdrifta ble nedlagt ca 1966. De siste åra sætret de helt til fôret var oppbrukt, vanligvis til
uti oktober. Husa er satt opp av sidebord fra Rasen-saga.
Tilstand: Sætevangen er åpen. Det blir beitet på vangen.
51. Holsætra
Arealet tilhører Hans Gustav Henriksen (46/1). Kåre Aamodt har hytte her.
Landskapselementer: Hustomter etter fjøs og størhus. Hytte.
Sætra ble brukt av Bakken, Oppi og Jonsrud i Knapper. Ingen husker at Holen har sætret der,
sjøl om navnet tilsier det. Sæterdrifta ble nedlagt ca 1930.
Tilstand: Sætervangen er åpen, hyttetomt.
20

52. Dalsæterdammen
Arealet tihører Hans Gustav Henriksen (46/1)
Landskapselementer: Alt fra sætra er borte. Den nye vegen går trolig over vangen.
Tømmerfløterkoie.
Sætra ble brukt av Dalen (av Stormoen). Ingen husker at sætra har vært i bruk. Det ble
imidlertid dyrket havre der ca 1900.
Tilstand: Det som ikke ligger under vegen er skog.
53. Grytsætra
Arealet tilhører Bjørn Trygve Bryhn (48/65, 99), Inger Maren Gjerlaug (48/64), Astrid
Mølster (48/61), Oddvar Dahl (48/97), Kjell Martin Lund (48/63), Lars Bryhni (48/62), Hans
Ola Hørsand Oustad (48/60), O. H. Dahl (48/98), samt Grytsætersameiet (48/59).
Bygninger i stand: 6 størhus, 1 stort fjøs som er felleseie (1934), 1 løe (gml), 1 stall (gml),
samt 9 andre bygninger. Flere av husa stod opprinnelig i Gjelbekksætra.
I sætergrenda Grytsætra var opprinnelig gardene Fjæstad, Bryni og Reinsvoll. Det har trolig
vært sæterdrift der siden 1600-tallet. Etter utskiftinga fra Stormo og Tannes i 1942, flyttet
også Lund, Galgum og Ljøstad sætrene sine hit. Lund brukte sætra lengst, til i 1949. De andre
gardene ga seg med sæterdrift tidligere.
Tilstand: Sætervangen er stor og åpen. Den er inngjerdet og beites jevnlig. I god hevd.
54. Gjelbekksætra
Arealet tilhører Hans Gustav Henriksen (46/1)
Landskapselementer: 3 hustufter (størhus og fjøs), ile som er fylt igjen, sæterveg som kommer
over vangen fra Grytsætra.
Sætra ble tatt i bruk ca 1600 og har alltid blitt brukt av garder i Romedal og Stange; Lund,
Galgum og Ljøstad. Lund og Galgum hadde hver sin vang i sætergrenda på 15-20 daa hver.
Ljøstad sluttet med sæterdrift tidlig. I 1942 sæterretten utskiftet og sætra ble flyttet til
Grytsætra. Flyttingen pågikk over en tiårsperiode. Flere av bygningene på Grytsætervangen
har tidligere stått i Gjelbekksætra.
Tilstand: Sætervangen er delvis plantet igjen og delvis tilvokst med naturskog. Hustuftene og
ila sees tydelig mellom buskeleggene.
55. Nysætra (Tannes)
Arealet tilhører Hans Gustav Henriksen (46/1).
Bygninger i stand: Størhus(koie) m/ skåle, 2 løer, 1 skåle.
Landskapselementer: Grunnmur fra nedbrent størhus, tomt etter nedrevet låve, steingard.
21

Sætra ble brukt av Søndre og Nordre Mobråten, Ringkilen, Skulstad og Tannes. Årstad av N.
Berg lå her til 1970.
Tilstand: Vangene rundt husa er fortsatt ganske åpen, med urter og gras. Deler av sætervangen
er i dag skog.
56. Rotsætra
Arealet tilhører Oddbjørg Skjønhaug (49/79), Egil og Ragnhild Mangnes (49/27) og Lars
Kvernstuen (49/15).
Bygninger i stand: 2 gamle størhus, 1 nytt (bygd ca 2000 etter at det gamle brant) , 2 fjøs og
3 løer. Alle i god stand.
De 3 sætrene som danner ei lita sætergrend ble brukt av Kvernstua, Mangnes og Bergstua.
Sætringa tok slutt ca 1945.
Tilstand: Mye av vangen er inngjerdet og blir holdt åpen.
57. Paradissætra
Arealet tilhører Arnstein Nordli (49/28), Magnus Nordli (49/45), Finn Nordli (49/44) og
Ragnhild og Egil Mangnes (49/62).
Bygninger i stand: 4 størhus, 3 fjøs, 1 løe og 1 bu, alle i god stand.
Andre landskapselementer: 2 iler, hustuft og ruin av ei løe.
Sætra ble brukt av Bjørnstad fram til ca 1900. Gamlestua Nordli, Nystua Nordli og Millom
dreiv med sæterdrift i sætergrenda fra til ca 1945.
Tilstand: Det har vokst opp mye stor skog på vangen, men det er fremdeles preg av
sætervang. Mye god bygningsmasse. En del av vangen er skog.
58. Hølsætra
Arealet tilhører Trond Bjørnstad (49/49), Else Marie Grønnerud (49/37), Jon Halvor Eriksen
(49/360), Stina Mathilde Sørli (49/41), Bjørn Haugen (49/19) og Per O Nordli (49/18)
Bygninger i stand: 3 størhus, ei bu, 2 fjøs, alle i god stand.
Landskapselementer: Steinmur, hustufter.
Sætra ble brukt av Nordlilykkja, Nord-Sørli, Sø-Sørli, Smedheim og Nord-Bjørnstad. I alt var
det 6 vanger i sætergrenda. Nordlilykkja brukte sætra til ca 1957.
Tilstand: Deler av sætra er svært godt tatt vare på og vangen blir slått hvert år (Nordlilykkja).
Andre deler av arealet gror igjen.
22

59. Puttsætra
Arealet tilhører Simen Bråten (49/105), Anna og Olav Køien (49/121), Trond A.
Helgedagsrud (49/210) og Elin Køien Hansen (49/(106)
Bygninger i stand: Størhus, fjøs og do, i god stand (tilhører 49/121).
Sætra ble brukt av Bråten (Garli), Lia, Fosserud, og Øvre Vestby. Anne Garli lå der til ca
1950.
Tilstand: Fortsatt mulig å se preg av sætervang på deler av arealet, mens resten er fullstendig
gjengrodd.
60. Bjønnstampen
Arealet tilhører Solveig Lund (49/269)
Bygninger i stand: Størhus, fjøs, løe, do alt i god stand.
Bjønnstampen ble brukt som sæter av Knut Lund fram til 1964.
Tilstand: Deler av sætervangen er gjerdet inn med netting, og er åpen, mens andre deler av
vangen er gjengrodd.
61. Stømnersætra
Arealet i nedre sætra tilhører: Ole Edvard Sørli (49/23) og Eli Blom (49/125).
Arealet i øvre sætra tilhører: Ove Engen d.b. (49/175), Ivar Bergseteren (49/324), Asbjørg
Bergseteren (49/43), Oddbjørg Skjønhaug (49/42), Inga Marie Disenbroen (49/232), Gunnar
Hansen (49/261), Dan Ståle Østli (49/368), Eva Lovise Østby (49/353), Marianne Mangnes
Aas (49/173) og Morten Skålhegg (49/350).
Bygninger i stand:
Nedre sætra: 2 størhus, Løe, fjøs, alt i brukbar stand.
Øvre sætra: 6 størhus (ett svært gammelt), 2 fjøs og 3 andre bygninger. Alle i god stand.
Andre landskapselementer: Rydningsrøyser, inngjerdete vanger. Netting.
Sætergrenda Stømnersætra hørte opprinnelig til Stømner i Solør. Fra tidlig på 1800-talet eide
og brukte Seim på Oppstadbakken sætra. Den skal ha fulgt med ei jente fra Stømner i Hof
som brudegave da hun giftet seg til Seim. Hans L. Mangnes kjøpte Stømnersætra av Ole Moss
på Seim i 1900. På 1900-tallet ble sætra brukt av Bergstuen, Sagbråten fram til 1969 på den
nedre sætra. Engen, Bergstuen, Mangnes, Bakken og Bergseteren holdt til i den øvre sætra.
Engen sætret her fram til midten av 1980-tallet. Det var sæterdrift her ett år i 1992.
Tilstand: På den øvre vangen er mye av sætervangen er fremdeles dominert av gras og urter.
På den nedre sætervangen har gjengroinga kommet langt.
23

62. Korbølsætra
Arealet tilhører: Ole Arne Holth (49/117), Hans Erik Skogvang (49/35), Torbjørn Grinden
(49/162), Søren Berger Rønning (49/32), Tone Ødegård (49/13), Dagfinn Ødegård (49/2),
Helge Bergsødegård (49/207), Trond Amund Helgedagsrud (49/243), Ola Johan Korbøl
(49/56) og Tom Vestby (49/4).
Bygninger i stand: 8 størhus (ett ca 1800, resten nyere), 4 hytter (mange ”nye”), 5 fjøs (de
fleste laftet og gamle), 2 løer, 4 andre hus.
Andre landskapselementer; Ruiner av sæterhus av forkjellige slag. Rydningsrøyser og
skigarder.
Korbølsætra hørte opprinnelig til Korbøl i Hof. Den ble kjøpt av Nordre Berg i Knapper.
Korbølsætra er den største sætergrenda i Odalen. Bergsødegården, Ødegård, Gran
(Helgedagsrud), Berg, Bergli, Slettvold, Mangnesholen og Vestby har sætret her. Helge
Bergsødegård hadde noen mjølkekuer i sætra si sommeren 2005. Ellers var det sæterdrift så
seint som i 1993. Slettvold la ned drifta seint på 1970-tallet.
Tilstand: Korbølsætra har nesten preg av ”hytteby” med mange bygninger av ulik alder og
byggestil spredt omkring på vangen. Noen av vangene er inngjerdet er holdt godt i hevd,
mens andre gror igjen.
63. Aurtjennsætra
Arealet tilhører Olaug Vivi Holth Mundal (50/9) og Håvard Holth Mundal (50/18)
Bygninger i stand: Størhus (hytte) (1900), God stand.
Andre landskapselementer; ruin av størhus og fjøs.
Aurtjennsætra var opprinnelig sæter til Hof i Solør. Ble kjøpt opp av Øvre Sand ca 1920. De
brukte den som hytte og litt til hamn. Slettvoll leide sætra etter krigen og drev den fram til ca
1950.
Tilstand: En del av arealet bærer fortsatt preg av sætervang. Andre deler av vangen er
fullstendig gjengrodd.
64. Rudsætra
Arealet tilhører Arild Kristiansen (50/13), Aage Ruud (50/8), Leif Oddbjørn Rudsjordet
(50/17), Ove Ragnar Rudsjordet (50/96), Susan Ruud Gulbrandsen (50/11), Reidar Svendsen
(50/22), Aase Forsberg (50/37), Marit Ruud (50/4), Finn Nor (50/41), Asbjørn Aamodt
(50/38) og Kristine Nor d.b. (50/29,35)
Bygninger: 3 størhus i god stand, 2 hytter, 2 fjøs, 3 løer i god stand.
Landskapselementer: Tufter etter 2 størhus.
24

Rudsætra hørte opprinnelig til Solør. Ble sæter til Rud, Rudsjordet og Dammen som hadde
hver sine størhus og fjøs i sætergrenda. Ragnhild Rudsjordet lå her lengst, trolig til ca 1960. I
Nystua Rud lå de til ca 1955. De reiste ofte 6. juni til sætra. Anne Rudsjordet døde i 1931 i
Rudsætra og ble fraktet ned til bygda med hest.
Tilstand: Mye av vangen blir beitet jevnlig og er gjerdet inn. Noe gror igjen.
65. Garviksætra
Arealet tilhører Simen Haagenrud (52/25).
Bygninger i stand: Hytte (ny), stall, var tidligere løe ved Lutnestørhuset (1900).
Andre landskapselementer; hustomt etter Lutnestørhuset (brant ca 2000). Hustufter og
rydningsrøyser. Spor etter jernutvinning fra tidligere tider.
Garviksætra var ei sætergrend for husmannsplasser som hørte til Garvik, bl.a. Nord-Dammen,
Bråten og Lutne. Ukjent når Garvik sjøl har brukt sætra. Alle vangene gikk tilbake til
Garvikskogen da sæterdrifta opphørte.
Det lå folk i Garvik-sætra før krigen i husa som Nord-Dammen brukte (pers med. Gunnar
Bakkeli) Tømmerhoggere var innom her og kjøpte mjølk. Husa som Nord-Dammen brukte
ble kjørt ned etter krigen og satt opp som hytte i Breiviken. Den nye hytta i Garviksætra står
på fjøstomta på Bråtå-vangen.
Tilstand: En del av sætervangen er fortsatt åpen, men ble plantet til på 1950-60-tallet. Noe av
vangen er ryddet de seinere åra i forbindelse med hyttebygging etter år 2000. En bilveg går
tvers over vangen.
66. Odals-Østmosætra
Arealet tilhører Thor Helge Andersen (51/21), Aase Mina Haugen (51/22), Sigrid Ødegård
(51/2), Åge Kirkemo (51/10), Gunnar Grinna (51/17), Ragnhild Vang (51/95), Knut Harald
Jensen (51/5), Kjell Bekken (51/42) og Ida Østmobekken og Christian Nyborg (51/31).
Bygninger i stand: Størhus (1900), fjøs, ny skåle. Alt i god stand. Gml størhus (1800) har tett
tak. Har blitt flyttet opp på vangen i seinere år. Stod lenger ned før.
Andre landskapselementer: Hustufter og rydningsrøyser. Norda eks. bygninger lå husa til
Brustad.
Odals-Østmosætra var ei sætergrend med mange vanger. Foruten Østmoen hadde i hvert fall
Bertebekken, Nilsrud, Torgersbekken, Storbekken, Søstua- og Nordstua-Bekken, Bakkeli og
Brustad sætervanger her.
Sætra ble sist brukt av Bakkeli fram til 1959.
Den nedre sætra (huset som er flyttet opp) ble brukt av Bertebekken til utpå 50-tallet.
25

Tilstand: På vangen rundt husa som er gjerdet inn med netting, er det mest gras og urter. Den
blir slått og holdt åpen. Grov skog på utsida av denne vangen. Nyhogd på nedsida. På mange
av vangene er grov tømmerskog.
67. Bakkesætra
Arealet tilhører Marita Bothner (54/32) og Knut Ola B. Storbråten (54/9).
Bygninger i stand: Størhus (1800) og stall (1800), begge i god stand.
Andre landskapselementer: Ile, sammenrast fjøs øverst på vangen, rydningsrøyser,
skigardsrester. Var inntil ca 15 år siden gjerdet med bord og netting.
Bakkesetra var sæter til Storbråten i Austvatn. Vangen ble delt i to i 1827 ved deling av
Storbråten. Det er ikke kjent med sæterdrift på den nedre vangen, men det finnes hustufter og
rydningsrøyser.
Den ble sist brukt av Mellom-Sannerud fram til ca 1950. Øststua Storbråten hadde ungdyr der
fram til ca 1990. Austvatn Vel bruker nå sætra som hytte. Ikke bilveg. Den gamle sætervegen
til Skålbergsætra går over vangen.
Tilstand: Mye av vangen er åpen dominert av gras og urter. Det gror til langs kantene, men
Austvatn Vel har planer om å rydde den (2005).
68. Skålbergsætra
Skålbergsætra består av to sætrer:
Arealet i den nordre sætra, Rønningsætra, tilhører Øystein Lerdalen (54/5) og Marianne og
Anders R. Kumlin (54/56). Arealet ved den søndre sætra tilhører Reidun Elise Sørkedalen
Nielsen (54/12,33), Jane Høiby d.b. (54/10) og Hans Georg Mårud (54/13).
Mellom sætrene ligger Midtvangen som tilhører Erling Hagen (54/103). Her finnes også en
vang uten påført g og b nr. Rett nord for den søndre sætra ligger Kælvvangen som ikke har
påført g og bnr (gammel tvist). Sannerudsvangen skal ha ligget et sted mellom sætrene.
Bygninger i stand:
Rønningsætra: Størhus (1800), fjøs (ca 1900) og løe (1800). Koie m/uthus (ca 1940, ligger
rett ved sætra). Alle hus i god stand.
Den søndre sætra: Størhus (ca 1870) og fjøs (ca 1870). Har tette tak.
Andre landskapselementer:
Midtvangen; hustufter etter størhus og mjølkebu.
Kælvvangen: to nedraste fjøs og rydningsrøyser. Ile i utkanten av vangen, kalt sukkerhølet.
Ved den søndre sætra: rester av to fjøs og to løer. Skigardsrester. Sætervegen kommer inn på
vangen nedenfra. Bilveg fram til begge sætervangene.
Skålbergsætra er ei sætergrend med 2 sætrer. Rønningsætra var i drift fram til ca 1957. Dette
var sæter til Rønningen i Austvatn. Ingeborg Lerdalen lå der til ca 1950. Siden lå Petrine
Dammen der på slutten. Den søndre sætra var i drift fram til ca 1961. Dette var sæter til
Sørkedalen (Søstua og Nordstua) og Dånåsen. Her lå Amalie Sørkedalen, Marie Høiby og
26

Marie Solvang de siste åra. Else Iler fra Dånåsen var den siste budeia. De dyrket poteter i
Rønningsætra på 1930-tallet. Det var ingen vanlig do, men en stokk som de satt på. Det kom
”vanlig” utedo til setra på 1930-tallet. Sannerudsvangen lå mellom sætrene.
Tilstand: Rønningsætra: Sætervangen er bevokst med en del granskog, men bærer fortsatt
preg av sætervang. Den søndre sætra har noen områder med gras og urter på sætervangen
men skogen har tatt tilbake mye. Midtvangen og Kælvvangen er fullstendig gjengrodd.
69. Solungs-Østmosætra
Arealet tilhører Harald Moen (54/3), Jane Høiby d.b. (54/27) og Ola Kristiansen (54/21).
Bygninger i stand: Størhus (ca 1910) m/ uthus. 3 koier m/uthus er ikke en del av den gamle
sætra, men ligger i utkanten av vangen.
Andre landskapselementer: Rester av størhus, 2 fjøs og løe (visstnok gml. størhus). Noen
rydningsrøyser spredt rundt på vangen, ile med sementringer.
Dokumentasjon på at sætra var i bruk på 1600-tallet. Den tilhørte da garden Østmo i Hof i
Solør. Sætra har flere vanger. Løkken sætret der fram til første verdenskrig. Bakken har den
øvre vangen, Veststua hadde sæterrett og Utgarden av Austvatn har også brukt sætra. (Utgardvangen
tilhører i dag Nordstua Sørkedalen). Nordli brukte sæterretten til Veststua (kalt
Nordli-størhuset). Perstuen i Gardvik lå her som de siste i størhuset til Bakken. Oddveig
Bakkeli lå her til i 1953 i det nedre størhuset (Nordli-Størhuset) som er borte i dag.
Sætervangen var inngjerdet og ble havnet til utpå 1960-tallet.
Tilstand: Sætervangen er ikke gjerdet inn i dag. Det meste av vangen er i relativt god hevd.
Den blir beitet av sau og ku om sommeren. En del har grodd igjen, mens en annen del er
plantet igjen de siste 20 åra. Noe av dette er ryddet fram igjen i 2005. En skogsbilveg går i
nedkant av vangen og delvis over hustomta til Nordli-størhuset.
70. Nordgardsætra
Arealet tilhører Theodor Johannes Thoresen (54/25), Geir Arne Amundsen (54/19) og Jørgine
Flåseth (ikke eget gnr/bnr)
Bygninger: 3 størhus, 2 løer, 1 fjøs, alle gamle, i god stand.
Andre landskapselementer: 1 løe, forfallen, 1 nedrast fjøs.
Nordgardsætra ble opprinnelig brukt av Nordgarden i Grue, derav navnet. Den ble solgt fra
Austvatn i 1878 til brukerne av sætra i Solør. Flåset, Skyrud og Thoresen i Grue brukte sætra
fram til etter krigen. ”Odølingsvangen” deler sætervangen i to.
Tilstand: Sætervangen holdes til dels åpen av beitedyr, mens skogen kommer inn fra kantene.
71. Hundbysætra
Arealet tilhører Godtfred Nygårdseter (54/8).
27

Bygninger i stand: Koie og stall (1920). Begge i god stand.
Andre landskapselementer: Den gamle sætra lå et annet sted i nærheten. Tufter ikke funnet.
Sæter som ble brukt av Hundby i Grue/Hof. Ikke sæterdrift på lenge. Har blitt brukt som koie.
Tilstand: Naturskog.
72. Nersætra
Nersætra er ei sætergrend med tre sætrer:
Arealet i Rustadsætra tilhører Borregaard Skoger (55/2), i Teppsætra (Bergestadsætra)
Godtfred Nygårdseter (54/8), i Trøsisætra Marita Bothner (54/32) og Georg Mårud (54/13)
Bygninger i stand:
Rustadsætra: Størhus (ca 1850), uthus m/do, stall (ca 1960), fjøs (1800). Alle i god stand.
Teppsætra; Størhus, ombygd til hytte (ca 1900), fjøs og løe (ca 1900). Alle i god stand
Trøsisætra: Størhus (1800), fjøs (1900), løe (1800). Alle i god stand.
Andre landskapselementer: Fjøstomt ved Rustadsætra. Rydningsrøyser.
Sætergrend med tre sætrer til Rustad, Teppa (Bergestad) og Trøsi, seinere Øststua Storbråten.
Trøsisætra ble brukt av Trøsi fram til ca 1900, da den ble solgt til Øststua Storbråten og
Steinerud. Den var tidligere eid av Leirdalen. Plassætra lå tidligere litt vest for Rustadsætra og
var sæter for plassene Trøbråten, Trøhaugen og Høiby.
I Rustadsætra lå Inge og Reinhardt Storbråten i Veststua Storbråten til 1961. De sætret
sammen med Rustad til ca 1950. De hadde hvert sitt fjøs. I Trøsisætra lå Alma og Brede
Larsen for Øststua Storbråten til ca 1960. I Teppsætra har det ikke vært sæterdrift på lenge. Ei
historie sier at Knut Storbråten og Ole Steinerud vant Trøsisætra i kortspill.
Tilstand: Sætervangen ved Rustadsætra er i god hevd og blir slått/beitet jevnlig. Ikke bilveg.
Sætervangen ved Teppsætra er skogvokst, men åpnet rundt størhuset/hytta.
Sætervangen ved Trøsisætra er gjerdet inn med netting og er i relativt god hevd. Bilveg fram
til vangen.
73. Nysætra (Søndre Berg)
Arealet tilhører Borregard Skoger (55/2)
Bygninger i stand: Størhus (ca 1800) tett tak, koie (ca 1920) god stand, fjøs m/do (ca 1900)
tett tak men forfallent.
Andre landskapselementer: nedraste hus; 2 løer, fjøs. Rydningsrøyser.
Sætra ble brukt av Petra og Ole Rompås i Solør fram til ca 1955. Nysætra har alltid blitt brukt
av folk fra Grue.
Tilstand: En del trær og busker på vangen, men fortsatt mye urter og gras. Deler av vangen er
gjengrodd. Ingen bilveg til sætra. Den gamle sætervegen går over vangen.
28

74. Sillerudsætra
Arealet tilhører Borregaard Skoger (55/2)
Landskapselementer: Rydningsrøyser, trolig hustuft etter størhuset øverst på vangen.
Sætra ble trolig brukt av Sillerud i Grue. Man kunne se fra Nordgardsætra til Sillerudsætra i
”gamle dager”. Ligger om lag 1 km sør for Nordgardsætra. Ingen husker sætring her.
Tilstand: Arealet der sætra har ligget er avskoget ca 2000. Vangen beites av dyr på
utmarksbeite.
75. Abborsætra
Arealet tilhører Borregaard Skoger (55/2)
Bygninger i stand: Størhus (ca 1920), løe (ca 1870), fjøs (ca 1900, todelt). Alle i god stand.
Andre landskapselementer: Synlige rester av hustufter øst for sætervangen. Sætra lå tidligere
her.
Var opprinnelig sæter til Søndre Berg. Ble solgt til Kiær, siden Borregaard Skoger. Ble brukt
av Kjølstad og Årstad på Oppstadbakken til 1927-1928. Dyra ble rodd over sjøen, eller leid
rundt (om Glomsåsholtet, Bekken til Kuggerud, ofte overnattet de på Kuggerud). Tjernsli har
brukt sætra til slått.
Tilstand: Sætervangen mellom husa er gjerdet inn med netting. Den blir slått hvert år.
76. Bergsætra
Arealet tilhører Borregaard Skoger (55/2).
Bygninger i stand: Størhus (ca 1900), løe ombygd til hytte (ca 1870), fjøs (1800), koie (ca
1900). Alle i god stand. Fjøset litt dårlig.
Var opprinnelig sæter til Søndre Berg. Ble solgt til Kiær, siden Borregaard Skoger. Høiby og
Utgarden brukte sætra fram til ca 1950.
Tilstand: Sætervangen mellom husa er fortsatt åpen og har grasevegetasjon. Bak størhuset er
det gjengrodd. Bilvegen går helt inn på vangen.
77. Husmannsætra (Søndre Berg)
Arealet tihører Borregaard Skoger (55/2).
Bygninger i stand: Størhus (ca 1900), fjøs (gammalt).
Andre landskapselementer. Ikke registrert
29

Var sæter for husmannsplasser under Søndre Berg. Den ble brukt av plassene Enerhaugen,
Pilterud, Steinerud, Nord-Hagen, Husi og Bergsmoen. Sætra tilhører nå Borregaard Skoger.
Nordheim lå her på slutten fram til ca 1960.
Tilstand: Sætervangen rundt husa blir holdt i hevd.
78. Kuggerudsætra.
Arealet tilhører Arne Løfsgaard på Kuggerud (56/1).
Bygninger i stand: Koie (ca 1950), stall, tidligere størhus (1800). God stand.
Andre landskapselementer: Ikke registrert. Fjøset er borte.
Enkeltsæter til Kuggerud. Ble brukt fram til ca 1915. Marie Lund lå her da.
Tilstand: Det meste av vangen er grøftet og tilplantet. Mye grov skog. Det er ryddet foran
husa.
79. Øvre Grasberget
Arealet tilhører Borregaard Skoger (55/2)
Landskapselementer: Rester etter størhus, løe, bu og fjøs. Røyser.
Var opprinnelig boplass. Ble brukt som sæter for Søndre Berg. Da Kiær (seinere Borregaard)
kjøpte skogen, beholdt Berg sæterretten så lenge skigarden ble holdt i hevd. Målfrid og Klaus
Østvik lå der sommeren 1946. Midtun brukte den i 1947. Ikke sæterdrift siden.
Tilstand: Alle husa har rast sammen. Vangen er fortsatt synlig, men gjengroinga har kommet
langt.
Sør-Odal
1. Børstadsætra
Arealet tilhører Ulf Omar Gjersøyen (2/5)
Landskapselementer: Svakt synlige rester etter grunnmur, 3 rydningsrøyser.
Sætra ble brukt av Børstad. Den ble muligens tatt i bruk litt før 1800 og drifta ble avsluttet ca
1890. Den lå høgt i terrenget, om lag 300 moh ovafor Bjørndalen i Knutsrudgrenda.
Tilstand: Skog.
2. Fuluvangen
Arealet tilhører Jens Christian Delphin (3/18) (Fulu sæterskog)
30

Landskapselementer: 2 hustufter (hvorav en med synlig grue), rydningsrøyser.
Sætra ble tatt i bruk på 1600-tallet og var i drift til ca 1905. Sætra ble brukt av to bruk på
Store Fulu, Fulubygningen, Fulubråten, Fululykkja og Fuluhaugen. De hadde hvert sitt fjøs og
det var to størhus på vangen. Knutsrud hadde ikke eget fjøs men leide seg inn. Sætra lå en
snau km nord for Storbørja, nord for skogsbilvegen.
Tilstand: Skog.
3. Mellandsvangen/Mellandsætra
Arealet tilhører Jens Christian Delphin (3/18) (Fulu sæterskog)
Landskapselementer: Hustufter etter størhus (rester av grua) bygd i 1856 og fjøs
(tømmerrester), rydningsrøyser.
Sætra ble anlagt ca 1700 og ble brukt av Melland (3/14,15) fram til litt før 1905. Trolig har
Stor-Fulu brukt sætra i eldre tid. Den lå en snau km vest-sørvest for Fuluvangen.
Tilstand: Gammal skog.
4. Grimslandsætra
Arealet tilhører Odals Værk AS (6/1)
Landskapselementer: Ingen registrerte
Det antas å være den gamle garden Grimsland som opprinnelig brukte sætra og dermed også
har gitt navn til den. Fra slutten av 1700-tallet tilhørte Grimsland Odals Værk. Odals Værk
hadde et stort hestebeite her. Man antar at sætra har vært i drift fra ca 1700 til ca 1900.
Sætervangen har vært stor, det antydes fra 50-200 daa. Sætra lå rett øst for Kuserud, på
østsida av Storbekken til Valsjøen nord for Grimslandsætermyra.
Tilstand: Man kan ane at det har vært sætervang. Plantet skog.
5. Rudsætra
Arealet tilhører Odals Værk AS (6/1)
Landskapselementer: Ingen synlige.
Sætra ble brukt av Rud under gnr 6. Det antas at sæterdrifta startet opp ca 1700 og ble lagt
ned ca 1890.
Tilstand: Skogbotnen bærer preg av sætervang.
6. Valstadsætra
Arealet tilhører Odals Værk (6/1)
31

Landskapselementer: 3 hustufter, fra størhus, skogshusvær og stall.
Sætra ble brukt av Valstad u gnr 6. Det antas å ha vært sæterdrift der fra 1600-tallet til først på
1800-tallet. Da ble plassen bebodd.
Tilstand: Skog
7. Kjølstadsætra
Arealet tilhører Borregaard Skoger AS (28/5)
Landskapselementer: Hustufter etter størhus, rydningsrøys. Husrester var synlige i 1840-åra.
Sætra ble brukt av Vestre Kjølstad (Gammelstuen) i Oppstad fra 1600-tallet fram til ca 1800.
De leide siden Bergsætra og Abborsætra i Nord-Odal. Størhuset lå i sørkanten av vangen. En
liten forhøyning nord på sætervangen kalles ”Finngrava”. Her skal det ligge begravd en finne
som var kremmer og ble overfalt og drept her.
Tilstand: Fortsatt mulig å se preg av sætervang i skogen.
8. Brattfallsætra
Arealet tilhører Borregaard Skoger AS (28/17)
Landskapselementer: Hustuft
Sætra ble tatt i bruk på slutten av 1700-tallet og drifta ble avsluttet ca 1940. Den ble brukt av
Slåstadbråten og Blådammen. Kvislavangen og Sjøli brukte den på slutten. Susanna Vangen
og Olaug Hammer var de siste budeiene. Det stod hus i Brattfallsætra fram til ca 1940. Det
var et størhus, fjøs og vedskjul. Sætervangen var ikke stor, men det var beite ved åbredden og
på myrene.
Tilstand: Skog
9. Sundbysætra, gamle
Arealet tilhører Odals Værk AS (6/1)
Landskapselementer: Svakt synlige hustufter.
Dette var den gamle sætra som Sundby brukte fra ca 1700 og trolig fram til ca 1800.
Tilstand: Skog.
10. Granbergsætra, gamle
Arealet tilhører Odals Værk (6/1)
Landskapselementer: Rester etter to grunnmurer.
32

Sætra var i drift i 1723. Leikvang, Leikvangødegården, Åsuum, Engebråten, Sundby, Duåsen
og Åbuset har brukt sætra. Lite tyder på at Odals Værk sjøl har brukt den. Sætra var i drift til
ca 1890-1900. Det er nevnt at det skal ha vært 6-7 fjøs i sætra. Den nåværende
Granbergsvillaen har aldri vært sæter.
Tilstand: Skog, tilvokst hogstflate.
11. Nysætra (Taugl)
Arealet tilhører Øyvind Taugl (9/1) og Odals Værk (6/1)
Landskapselementer: 3 hustufter etter størhus og andre bygninger, samt 2 rydningsrøyser.
Sætra ble trolig tatt i bruk ca 1750. Opprinnelig er det Taugl som har sætret her. Siden kom
Sundby og flere andre garder. Sætra bestod av to sammenhengende vanger. Det var ei tid 6
fjøs, størhus og flere mjølkebuer på vangene. Et langt fjøs, kalt Lukmofjøset, ble satt opp ca
1910. Det finnes ikke rester av dette i dag. Gardene som har brukt sætra er Taugl, Sundby,
Leikvang, Lia, Ødegården, Døli og Åsum i Vinger. Taugl sluttet å sætra på slutten av 1800-
tallet. Sæterdrifta i Nysætra tok slutt ca 1920-30.
Tilstand: Skog.
12. Taulsætra
Arealet tilhører Øivind Taugl (9/1)
Bygninger: Koie/Størhus, koie, begge i god stand. Stall til nedfalls. Det gamle størhuset stod
sannsynligvis der den nyeste koia står i dag og fjøset der den gamle koia står.
Sætra ble brukt av Taul fra ca 1750 til ca 1850.
Tilstand: Skog
13. Vestbyvangene-Bergervangene
Arealet tilhører: Arne Vangen (11/3), Raymond Berger (11/1), Amund & Gunnar Vestby
(10/1,4), Anne Lise Lysen (11/2).
Bygninger: Ingen gamle sæterhus. På en del av sætra, den seinere bebodde Vestbyvangen, er
det bygninger fra ca 1900. Disse er oppført etter at plassen ble bebodd.
Landskapselementer: Svakt synlige rester av ei rydningsrøys, spor etter kølmile.
I dette området, i østhellinga av Døliberget nord for Tjaberg, hadde gardene øvre og nedre
Vestby, samt nordre og søndre Berger sæter. Det er 5 ulike vanger i det som var ei
sætergrend:
Gammelvangen var den eldste sætra til Vestby-gardene. Den var trolig i bruk fra begynnelsen
av 1700-talet og vangen ble slått til ca 1880-85.
33

Vestbyvangen u. Vestby var opprinnelig sæter fra ca 1700 og ble husmannsplass ca 1820 og
sjøleid i 1868. Mye tyder på at det var sæterdrift fram til ca 1890, parallelt med at folk bodde
her.
Vestbyvangen u. Berger lå inntil den andre Vestbyvangen. Her var det drift fra ca 1700 fram
til ca 1890.
Sjønnesvangen ble brukt av Nordre Berger og var i bruk fra ca 1800. Drifta ble avsluttet før
1900.
Kareliusvangen ble brukt av Søndre Berger. Sjønnesvangen og Kareliusvangen var på ca 20
daa.
I matrikkel for Berger framgår det at Berger har sæter i 1723, og at det høstes høy i sætra i
1866.
Tilstand: Vestbyvangen (u. Vestby) er delvis gjengrodd og delvis oppdyrket. Resten av arealet
er skog.
14. Tonersætra
Arealet tilhører Audun Sjøvik (25/15) og Karsten Toner (32/5).
Landskapselementer: Hustuft.
Sætra ble tatt i bruk på 1600-tallet. Den var sæter til Toner og ble brukt fram til siste halvdel
av 1800-tallet. Sætervangen har vært på 25 daa. I følge gamle kart har det stått 5 hus her, 4
samlet i sør og 1 hus lenger nord.
Tilstand: Tilplantet etter flatehogst i 1998.
15. Jerstadsætra og Osvangen
Arealet tilhører Edvard Overåsberget (25/21)
Bygninger på Osvangen: Våningshus, låve, redskapshus i mindre god forfatning
Landskapselementer på Osvangen: Rydningsrøyser og litt steingard.
Bygninger i Jerstadsætra: Tømmerløe med dårlig tak og uthus til nedfalls.
Landsksapselementer i Jerstadsætra: Ile, steingard, lita hule.
Begge sætervangene har fremdeles stående skigard og steingard.
Jerstadsætra og Ossætra ligger rett ved siden av hverandre. Navnene blir ofte blir ofte brukt
feilaktig om hverandre.
Jerstadsætra ble opprinnelig brukt av Jerstad, trolig fra ca 1800. Steinerud og Spigsetflaen i
Ullern skal ha brukt sætra og Storbekken (u. Melgarden) sætret her så seint som i 1895. Fra
1871 blir Jerstadsætra omtalt som ”plass” og det var derfor fast beboelse der parallelt med
sætringa. Ossætra var opprinnelig brukt av Austre Os, muligens fra 1700 tallet. På kart fra
1805 er begge sætrene merket av på kart, da under navnet Ellingsrudsæter. Dette viser at
Ellingsrud på den tida også brukte sætra. Også Snekkermoen (fram til 1880), Ågotsrud,
34

Tangen, Krybelsrud og Slobrua har brukt sætra. Torkilsrud i Overårberget brukte sætra fram
til 1910. Sætrene ble trolig brukt sammen.
Den siste fastboende Halvor og kom fra Torkildsrud i Overåsberget (fra samme sted som også
brukte plassen som sæter). Han kjøpte stedet i 1933 etter å ha bodd der fra slutten av 1800-
tallet. Han hadde familie og braut opp mye jord og gravde diker. Mot slutten bodde Halvor
her aleine fram til ca 1950. På slutten av levetida var han her bare om sommeren. Husa
Halvor bodde i blir ofte kalt Jerstadsætra, men står egentlig på den delen av sætra som heter
Ossætra.
Tilstand:
Det meste av sætervangen på begge sætrene er fortsatt åpen, deler av den har fin blomstereng.
16. Nordre Øfstgardsæter
Arealet tilhører Finn Amblie (26/2)
Landskapselementer: Hustuft, ile, rydningsrøyser og steingjerde.
Stedet ble ryddet som husmannsplass i 1830-åra. Etter at husmannsplassen ble nedlagt ca
1890, ble arealet brukt som hamn av Øfstgarden fram til ca 1905. Skogsbilveg går over
sætervangen. Mulig at hustuftene etter uthusa gikk med i vegbygginga.
Tilstand: Skog. En skogsbilveg går over vangen.
17. Øfstgardsætra, søndre
Arealet tilhører Finn Amblie (26/45) og Sør-Odal Kommune (26/9)
Landskapselementer: 3 hustufter (1 tydelig og hel m/ kjellarhøl), rydningsrøyser og steingard.
Sætra ble brukt av Øfstgarden og er nevnt i Matrikkelen i 1723. Fra 1840-åra bodde det
husmenn her, men sætringa fortsatte fram til ca 1860. Husmannsplassen ble nedlagt mellom
1900 og 1910. Størhuset ble brukt som feriehus ei tid. Nå er alle hus borte og en veg er bygd
tvers over vangen.
Tilstand: Skog, plantet.
18. Plassætra
Arealet tilhører Ole Herud (27/1)
Landskapselementer: Ingen synlige.
Sætra ble brukt av Melgarden og plassen Mellom. Det antas å ha vært sæterdrift der fra ca
1700 til ca 1850.
Tilstand: Skog. Deler av vangen ligger under skogsbilvegen.
35

19. Toerkoia
Arealet tilhører Sør-Odal Kommune (28/6)
Bygninger: Koie og uthus som var tidligere størhus. God stand. Ile.
Sætra ble brukt av Knut Kvisla fra 1936/37 til 1949. Anne Kvisla var budeie. Det var en liten
sætervang rundt koia.
Tilstand: Fortsatt preg av sætervang på noe av arealet, delvis totalt gjengrodd.
20. Hokjølsætra
Arealet tilhører Inger Lise Fleischer (28/7,8)
Landskapselementer: Hustufter etter størhus og fjøs, rydningsrøyser og ile.
Sætra antas å være anlagt ca 1800. Den ble brukt av Blådamviken, Steinhaugen og Langbakk.
Den har også vært brukt av Korsmo, Hamar og Slåstadbråten. På slutten ble den brukt av
Kvisla. Olaug Hammer og Hulda Kvisla lå i setra fra 1918. Da var det nytt størhus her. I 1935
ble sætra bortleid til Kvisla. Kari Langbakk lå i sætra i 1937-1939. Valborg og Else Johnsrud
lå der et par –tre år etter krigen. Sæterdrifta opphørte ca 1946.
Tilstand. Skog med flere store rogner.
21. Rognhaugsætra
Arealet tilhører Hans Marius Trøseid (28/10)
Bygninger: Størhus, god stand.
Landskapselementer: Tufter etter fjøs og løe.
Sætra ble brukt av Blådammen, Slåstadbråten, Kvisla og Hammer. Østre Glomsås var her før
1856. Kari og Anders Blådammen var de siste som brukte sætra og lå her med kuer fra Nedre
Slåstadbråten og Blådammen fram til 1949.
Tilstand: Skog
22. Trondsætra/ Einsætra
Arealet tilhører Karsten Thoner (28/12), Eva Melgård (27/15) og Trond Erling Haugen
(27/14).
Bygninger: Ny tømmerhytte på Slåstads del av vangen.
Landskapselementer: Ruin av størhus, hustufter etter 2 fjøs, skigardsrester.
Øyen (Ein) på Oppstad brukte sætra allerede på 1500-tallet. Fra 1600-tallet tok Trond på
Slåstad i bruk sætra og seinere også Nordre Melgarden og Rønningen. På slutten av 1800-
36

tallet og noe utover 1900-tallet var det disse tre gardene som brukte sætra. De hadde felles
størhus men hvert sitt fjøs. Det skal visstnok ha vært opp til 7 fjøs der i en periode. Sæterdrifta
ble lagt ned i 1948. Rønningen var den siste av gardene som lå der.
Tilstand: En del av vangen er fortsatt åpen, men noe har grodd igjen.
23. Kolltjernsætra
Arealet tilhører Erik Hagen (32/1)
Landskapselementer: Hustuft og kolmiletomter.
Sætra ble brukt av Melgarden fra før 1723 fram til ca 1850. Vangen ble brukt til hamn fram til
1889.
Tilstand: Skog.
24. Nordsetsætra
Arealet tilhører Erik Hagen (32/1)
Landskapselementer: 4 hustufter (2 godt synlige), jordhuk (nedrast), utekjeller (ruin),
rydningsrøyser, steingard.
Sætra er nevnt på 1600-tallet og ble brukt av Øvre Nordset. Også Berger og Østre Os har
brukt sætra. Et kart fra 1883 viser en sætervang på 72 daa delt opp i 2 store sætervanger, 1 litt
mindre og 2 små. En av dem er kalt Moavangen. Fra 1865 og en periode framover bodde det
husmenn her. En av dem bodde med familien sin i ei jordhuk, derav navnet Edvard Huken.
Det ble sætret samtidig. Sæterdrifta tok slutt i 1905. Marte Langbakk var den siste budeia.
Tilstand: Skog.
25. Viksæter
Arealet tihører Johan Schjervheim (39/1)
Landskapselementer: 2 hustufter etter sæterhus og fjøs, tomt etter jordkjeller, ile.
Sætra lå vest for sørenden av Storsjøen, nord for Svarttjernet. Sætra ble ryddet på slutten av
1600-tallet og ble brukt av Vestre Os. Den er nevnt i 1672 og i 1694. Fra ca 1730 ble sætra
fast boplass. (Sø-Vika og Osvika)
Tilstand: Krattskog og store bjørker.
26. Gamlevangen-Osvangen-Igletjernet
Arealet tilhører Johan Schervheim (39/1,8,9)
Landskapselementer: Antydning til hustuft og rydningsrøyser.
37

Opprinnelig boplass fra 1719 til 1748, kalt Igletjernet. Seinere ble plassen brukt som sæter en
periode fra 1750 til 1780 av Vestre Os. Den fikk da navnet Vangen eller Osvangen og seinere
Gamlevangen. Etter sæterdrifta ble avsluttet var plassen bebodd en tid.
Tilstand: Noe preg av sætervang, men mye lauvskog.
27. Bjørkerudsætra
Arealet tilhører Anne Katrin Øktner (42/5)
Landskapselementer: Rydningsrøyser.
Sætra lå på nordsida av Lissethøgda. Sætra ble ryddet ca 1680. Den ble brukt av Bjørkerud.
Sæterdrifta ble trolig avsluttet ca 1850.
Tilstand: Grov skog som ble hogd i 2006.
28. Sætergrenda vest for Mangsethøgda
Arealet tilhører Henning Mangset (46/1), Anders J. Moss (46/14), Olaf Lilleseth (46/18, 24),
Wenche Irene Fossum (46/29) og Ole Moen (49/1)
Bygninger: Tømmerhytte og uthus (46/18,24).
Landskapselementer: 5 hustufter, flere steingjerder, flere rydningsrøyser, 1 brønn.
På vestsida av Mangsethøgda var det ei rekke med sætrer og sætervanger. Ikke alle har hatt
bygninger. De ulike sætrene/vangene var; Mangsetsætra og Mangsetvangen/Remusrud var
sæter og sætervang til Mangset fra ca 1700 til ca 1850 da den ble bebodd. Mangsetvangen
ble bebodd fra ca 1850 av en Remus, derav navnet. Mangsethagavangen var i drift på 1800-
tallet og ble brukt av Mangsethagen, ingen hus. Kvernhaugvangen var sætervang til
Kvernhaugen på 1800-tallet, ingen hus. Østjordvangen var sætervang til Østjordet midt på
1800-tallet, ingen hus. Moavangen/Mangsetmovangen var sætervang til Mangsetmoen fra
1700-tallet til midt på 1800-tallet, ingen hus. Movangen var sæter for Moen fra før 1700. I
matrikkelen i 1723 er det nevnt at Moen har både sæter og sætervang. Det skal ha vært både
størhus og en stor låve på vangen. Sætervangen var 125 daa. Sæterdrifta ble lagt ned ca 1900.
Mangbakkvangen var opprinnelig sæter for Moen fra slutten av 1600-tallet, men ble ca 1715
tatt over av Mangbakken. Lita hustuft. Drifta ble lagt ned ca 1850. Mangsethøgda/Bråten var
opprinnelig sæter for Einerud fra ca 1700. I 1874 blir sætra kalt Einerudbråten. Fra 1872 ble
sætra bebodd som husmannsplass. Plassen ble fraflyttet i 1969. Hustufter.
Tilstand: Mangsetsætra er nylig avskoget. Noe åpent terreng igjen på Mangsethøgda/Bråten.
Ellers er alle vangene tilgrodd med skog.
29. Krakerudvangen / Krakerudsætra
Arealet tilhører Ole Sverre Larsen (50/1)
Landskapselementer: Hustufter etter størhus og fjøs.
38

Det er usikkert når sætra ble anlagt. Den ble brukt av Krakerud. Fra ca 1780 var det
husmannsplass. Den var bebodd fram til 1939. Gulbrand Hansen, som hadde vært husmann
og bodd her fram til 1939, mistet livet her da han i 1943 skulle en tur inn i huset og loftet datt
ned over han.
Tilstand: Skog.
30. Bjørtjernsbråten
Arealet tilhører Espen Venstad (51/6)
Landskapselementer: Hustufter og ile.
Sætra var i bruk fra ca 1850 og ble brukt av Fresvoll. Fra 1865 til ca 1890 bodde det husmenn
her. Huset ble flyttet til Ner-Nerli og brant ned i 1945.
Tilstand: Skog/hogstflate.
31. Fresvollsætra
Arealet tilhører Kjell Rognhaug (51/7), Eva Synnøve Fritsvollhaugen (51/2), Ella Harriet
Dammen (51/16) og Espen Venstad (51/6)
Landskapselementer: Hustufter, mange rydningsrøyser, lang steingard i vinkel på over 60 m.
Fresvollsætra bestod av flere vanger; sjølve Fresvollsætra, Haugervangen, Høybyvangen samt
en vang til uten eget navn. Opprinnelig var dette ei sæter som hørte til Fresvoll. Fra 1731 ble
den delt opp i flere vanger. Sjølve Fresvollsætra ble da brukt av flere underbruk av Fresvoll,
Haugervangen ble brukt av Fritsvollhaugen, og Høybyvangen ble brukt av Høyby (nåværende
navn er Linnes). På en skogteig ved sætra (51/6), er det tydelige tegn på drift. Denne vangen
har ikke noe eget navn.
Sæterdrifta tok trolig til på 1700-tallet og ble drevet fram til slutten av 1800-tallet.
Tilstand: Arealet er i dag skog, men på sjølve Fresvollsætra er det noen åpne flekker.
32. Øvre Fresvollia
Arealet tilhører Åse Lilleset (51/9).
Landskapselementer: Hustomt, 2 rydningsrøyser.
Fresvollia ble trolig brukt som sæter av Fresvoll fra ca 1700 fram til ca 1860, da plassen ble
bebodd som husmannsplass fram til ca 1910. Den var trolig en del av Fresvollsætra.
Tilstand: Skog, tilplantet etter tømmerdrift ca 1990.
33. Huvenesvangen / Raustadsætra
Arealet tilhører Anne Grete Mo (51/10)
39

Bygninger: Størhus, do, begge i dårlig forfatning.
Sætra ble tatt i bruk ca 1700 og har vært brukt av Kvisler, Raustad, Skårer og Linnes. Emma
Linnes var den siste budeia og lå her fra 1932 til 1936.
Tilstand: Skog.
34. Syversvangen / Høybyvangen
Arealet tilhører Odd Arne Klokkerhaug (51/15)
Landskapselementer: Hustufter.
Dette var den gamle sætra til Fresvoll, og er nevnt i Matrikkelen i 1723. Seinere ble sætra
brukt av Nordre og Søndre Høyby fram til ca 1880-1885. Det bodde folk i Syversvangen fra
ca 1882-1883.
Tilstand: Området ble avskoget for noen år siden.
35. Jelsnesengene sæter
Arealet tilhører Hans Olaf Gjelsnes (52/1) og Olav Gjelsnes (52/3)
Landskapselementer: 2 rydningsrøyser.
Jelsnesengene var felles sæter for to bruk Jelsnes. De hadde felles størhus, løe og fjøs. Det ble
bygd nytt størhus ca 1890. Dette brant ned like etterpå da budeia var ute etter krøttera. Det
gamle størhuset hadde jordtak og en gråsteinsmuring oppetter veggen som ildsted. Man antar
at sætringa tok til på 1700-tallet og den varte til ca 1890.
Tilstand: Skog, til dels nyplantet etter hogging ca 1995.
36. Fresvoll eng
Arealet tilhører Espen Venstad (51/6,13), Kjell Rognahug (51/7), Nils Årstad (51/1,4,12),
Kjellvar Moss (51/21,26), Odd Arne Klokkerhaug (51/15,19,20) og Hans Olaf Gjelsnes (52/2)
Landskapselementer: Ile (51/7).
Fra Jelsnesengene sæter retning nordover og nedover mot Engemyra, er det et
sammenhengende område, fordelt på 6 teiger, som tidligere ble brukt til slått. Det er ikke
nevnt annen bebyggelse på disse enn en jordhuk på den nederste vangen, som ble ødelagt da
skogsbilvegen ble bygd. Man antar at vangene var i bruk fra ca 1700 til ca 1900.
Tilstand: skog, nyplantet etter tømmerdrift ca 1995. Ikke mulig å finne rester etter drift.
40

37. Hauggardssætra/Hauggardsvangen
Arealet tilhører Olav Gjelsnes (52/3), Fylkesmannen i Hedmark (48/1) og Guri Nyjordet
Fredstad (48/19)
Bygninger: Hytte, restaurert husmannsstue.
Landskapselementer: Steingard, tydelig mot sør, og rester rundt ”hyttevangen” samt nordsørgående
ca 100 m øst for hytta, noe nedrast.
Den nåværende Hauggardsvangen er en hytteeiendom på 4-5 daa. Fra gammelt av var sætra
større, og bestod trolig av tre vanger. 2 vanger hørte til Hauggard (48/1) og en til 48/7. Til
sammen var vangene på ca 25-30 daa. En del av sætra ble bebodd som husmannsplass til
Mellomstuen Jelsnes fra ca 1880. Dette utgjør dagens hytteeiendom. Tidligere var det et
størhus og et stort fjøs med delevegg på Hauggardssætra. Arne Hauggard var med og kjørte
høy fra sætervangen ca 1935. Sæterdrifta tok trolig til ca 1700 og ble avsluttet ca 1900.
Vangen ble slått fram til ca 1935.
Tilstand: Noe åpent rundt hytta, ellers plantet skog.
38. Oppistuvangen
Arealet tilhører Trond Aarstad (52/5)
Landskapselementer: Ingen synlige.
Sætra ble brukt av Mellomstun og Oppistun Jelsnes fra ca 1800 fram til ca 1900 og trolig også
av Hauggard.
Tilstand: Skog, tilplantet etter tømmerhogst i 2005.
39. Jelsnesvangen/Jelsnessætra
Arealet tilhører Hans Olaf Gjelsnes (52/10)
Bygninger: Hytte, uthus. I bra stand.
Landskapselementer: Steingard, delvis stående, rydningsrøyser.
Sætra ble brukt av 2 Jelsnes-bruk og er nevnt i Matrikkelen i 1819. Fra ca 1865 var det
husmenn her. Ukjent når plassen ble fraflyttet. Sætra er i dag utskilt som hytte.
Tilstand: Nyhogd i 2005.
40. Nyvangen (Fresvoll)
Arealet tilhører Nils Aarstad (51/4)
Landskapselementer: Hustuft m/ kjellarhøl, steinrøyser.
41

Sætra ble brukt av 3 bruk av Fresvoll. Den var i bruk i 1856. Fra ca 1870 bodde var husmenn
her. Plassen ble fraflyttet ca 1900.
Tilstand: Hogstflate fra 2002.
41. Dingsrudvangen
Arealet tilhører Thomas Stang (53/2)
Landskapselementer: Rydningsrøyser.
Sætra ble trolig brukt av Dingsrud i Aurskog. Det er usikkert når sæterdrifta har pågått.
Tilstand: Skog.
42. Presterudsætra
Arealet tilhører Thomas Stang (53/2)
Bygninger: Våningshus (ca 100 år) på tomt etter tidl. størhus.
Landskapselementer: Hustuft etter fjøs, låve og stall, rydningsrøyser.
Sætra ble tatt i bruk ca 1733 og var sæter for Presterud i Nes. Fra ca 1755 ble sætra bebodd
som husmannsplass, da under navnet Finnholtsætra. Plassen var bebodd til 1934.
Tilstand: En del av vangen er holdt i hevd, den største delen er i dag skog.
43. Mjøgsjøvangen
Arealet tilhører Thomas Stang (53/2)
Bygninger: Hytte (trolig modernisert størhus), stall/fjøs. Bygninger i god stand.
Landskapselementer: Mur, rydningsrøyser.
Sætra ble tatt i bruk ca 1700 og drifta opphørte ca 1900. Den ble brukt av Skårer, Skøyen og
Mangset.
Tilstand: Mye urter og gras på en del av arealet. Resten gror igjen.
44. Hærnesvangen
Arealet tilhører Thomas Stang (53/2).
Landskapselementer: Hustuft og rydningsrøyser.
Sætra ble brukt av Øvre Hærnes. Den er trolig tatt i bruk fra tidlig på 1700-tallet og ble
nedlagt ca 1870. Seinere bodde ”nissen” i Hærnesvangen fram til ca 1900. Han var liten og
hadde hvitt skjegg og var båtmann på Høljeren.
42

Tilstand: Skog.
45. Skårillvangen
Arealet tilhører Thomas Stang (53/2)
Landskapselementer: Rydningsrøyser.
Sætra ble trolig tatt i bruk ca 1700 og ble brukt av Strøm, Skårer og seinere Lilleset.
Sognepresten på Strøm fant det etter hvert tungvint å ha sæter så langt unna garden og sluttet
derfor å bruke sætra i 1834. Lilleset leide sætra seinere. Sæterdrifta ble avsluttet litt før 1900.
I 1902 var sætervangen ryddig og fin, men hadde ingen hus. Sætervangen var den gang på
mellom 50 og 100 daa.
Tilstand: Skog.
46. Torgersætra
Arealet tilhører Thomas Stang (53/2)
Landskapselementer: Rydningsrøyser, steingard (rester), ile.
Skårer eide skogen der sætra lå og trolig var det de som brukte sætra. Skårer hadde sæter til
bortleie i 1723 og hadde sæterhamn i 1819. Dette kan ha vært Torgersætra. Torgersætra var
bebodd en periode omkring 1870-75. Sæterdrifta ble lagt ned ca 1900.
Tilstand: Skog.
47. Skårersætra/Skåråvangen
Arealet tilhører Ole Fredrik Dulsrud (54/1)
Landskapselementer: Ile. Ellers ingen synlige.
Skårersætra ble brukt av Skårer som den eldste av tre sætrer (3 sætrer tilhørte garden iflg
matrikkel i 1723 og 1819). Den lå ganske nær garden. Sætringa tok til ca 1700 og ble lagt ned
ca 1850.
Tilstand: Skog, plantet.
48. Flinterudvangen
Arealet tilhører Karl Holm (54/4,5,9,17)
Landskapselementer: Svakt synlige hustufter.
Sætra ble brukt av Flinterud, opprinnelig husmannsplass under Kollsrud, seinere eget bruk.
Gammelt kart fra 1830 viser to sætervanger med bygninger. Man antar at sætra var i bruk fra
ca 1800 til ca 1900.
43

Tilstand: Skog
49. Hærnessætra
Arealet tilhører Ole Fredrik Dulsrud ((55/10)
Landskapselementer: 2 hustufter, steingjerde, rydningsrøyser.
Hærnessætra ble brukt av Ytre Hærnes/Klokkestuen (57/5), Ytre Hærnes (57/7) og
husmannsplassen Fredrikstad. Sætervangen består av 3 vanger hvorav den ene bærer navnet
Klokkerstuvangen. Sætra er nevnt i 1719 og er kanskje enda eldre. Det heter at sæterdrifta ble
lagt ned i 1870, men det er også nevnt at drifta varte til ca 1900.
Tilstand: Skog.
50. Bergersætra, øvre- og nedre
Arealet tilhører Gulbrand Thoner (øvre) (56/12), og Bjarne Grue (nedre) (55/36)
Landskapselementer: Øvre. Hustuft, rydningsrøys. Nedre: Hustufter etter koie og stall, bygd
på tuft etter størhus.
Det var opprinnelig to Bergervanger i sætra som hørte til Østre og Vestre Berger. Sætra er
trolig fra ca 1700 og har også vært brukt av Ytre Hærnes. Sæterdrifta ble lagt ned ca 1840. I
Nedre Bergersætra ble det bygd stall og koie i 1920. Disse ble brent vinteren 1944/45 av
tyskerne som trodde det var tilholdssted for Milorg. Nedre Bergersætra var bebodd ei tid etter
1920.
Tilstand: Skog. Litt åpent i nordvest.
51. Låksåvangen
Arealet tilhører Thomas Stang (58/12)
Landskapselementer: To hustufter.
Sætra skal være brukt av gard i Aurskog, men det er usikkert hvilken gard det er snakk om og
når sætringa har pågått.
Tilstand: En skogsbilveg går over sætervangen. Det er litt åpent areal på begge sider av
vegen.
52. Branerudvangen /-sætra
Arealet tilhører Delphin AL (58/13,26)
Landskapselementer: Ingen synlige.
Sætra ble brukt fra Branerud under Melland fra ca 1800 til ca 1900.
44

Tilstand: Skog.
53. Søndre Krogsrudvangen/-sætra
Arealet tilhører Karl Holm (59/4,5,9,17)
Landskapselementer: Hustuft, rydningsrøys.
Sætra ble brukt av Kroksrud og var i drift fra ca 1720. Sætra var i drift til ca 1860.
Tilstand: Skog.
54. Nordre Kroksrudvangen
Arealet tilhører Karl Holm (59/4,5,9,17)
Landskapselementer: Synlige rester er ikke observert. Mulige rester er fjernet i forbindelse
med bygging av skogsbilveg.
Sætra ble brukt av Kroksrud fra ca 1700. Sæterdrifta opphørte trolig ca 1850.
Tilstand: Skog.
55. Strømsvangen
Arealet tilhører Anders Strøm (55/21)
Landskapselementer: Grunnmur i betong etter hytte som ble satt opp i 1942. Denne ble tatt
ned i 1960 og flyttet til Vestfold. Det har også stått en stall her. Ingen sæterhus står her i dag.
Strømsvangen ble ryddet på begynnelsen av 1800-tallet av sogneprest Rynning og ble brukt
av Prestgarden på Strøm fram til litt etter 1900.
Tilstand: Skog.
56. Samarivangen/Prestsætra
Arealet tilhører Thomas Stang (58/12)
Landskapselementer: Rydningsrøyser.
Samarivangen og Prestsætra er trolig samme sætra. Den ble brukt av Strøm prestegård, derav
navnet Samarivangen (Samarie = prestekjole). Strøm prestegård hadde flere sætrer på 1700 og
1800 tallet. Denne lå lengst fra garden. Tidsrommet det ble sætret her, er ikke kjent.
Tilstand: Skog.
45

57. Nysætra
Arealet tilhører Jens Christian Delphin (58/13)
Landskapselementer: 3 hustufter, ile. Størhuset ble flyttet ca 1960 men ble aldri satt opp igjen.
Ei stor selje på sætervangen vitner om sæterdrift.
Sætra ble brukt av Gulli, Huvenes og Magnusplassen og Åsum (de to siste i Vinger). Det er
ukjent i hvilket tidsrom det ble sætret. En rettssak, referert i Glåmdalen på 1950-tallet slår fast
at de hadde bruksrett og ikke eiendomsrett.
Tilstand: Arealet er tilplantet. Noe er nyryddet.
58. Bråtåsætra
Arealet tilhører Karl Holm (59/4,5,9,15)
Bygninger: Koie og stall, gamle og i dårlig forfatning.
Sætra ble trolig brukt av Strøm som leide den tidlig på 1700-tallet. Kroksrud, Sander,
Krogsrudbråten og Krogsrudholen har også brukt sætra. Fra 1840 var Bråtasætra
husmannsplass. Sæterdrifta ble drevet parallelt med fast beboelse fram til ca 1900. Sander og
seinere Krogsrudbråten og Krogsrudholen brukte sætra denne perioden. Det gikk ungdyr der
fram til 1917. Da ble også husmannsplassen fraflyttet. Seinere har sætra blitt brukt som koie
og jaktvilla.
Tilstand: Skog, tilplantet hogstflate.
59. Vålberget/Villberget sæter
Arealet tilhører Frank Enger (60/2)
Landskapselementer: Ikke funnet noe. Vil bli undersøkt nærmere.
Det skal ha vært to vanger på denne sætra. Både Sander og Kollsrud skal ha brukt den, i
tillegg til Børstad. Sætra ble tatt i bruk på 1600-tallet (skriftlige kilder) og drifta ble trolig
avsluttet ca 1800.
Tilstand: Skog.
60. Kollsrudsætra/Gammelsætra
Arealet tilhører hans Kristian Kollsrud (60/6)
Landskapselementer: Ikke funnet noe. Vil bli undersøkt nærmere.
Sætra ble brukt av Kollsrud, før de overtok Villberget sæter midt på 1700-tallet. Ut fra dette
kan man anta at sætra var i bruk fra ca 1650 fram til 1750. I 1684 finnes det skriftlige kilder
på at det var folk i sætra (rettssak ang skogbrann).
Tilstand: Skog.
46

61. Olsrudvangen
Arealet tilhører Tormod Åsum (61/4)
Landskapselementer: Ikke observert.
Olsrudvangen ble brukt av Olsrud og sætra var i drift fra ca 1740 til ca 1830.
Tilstand: Skog.
62. Sætergrenda ved Høljeren:
Arealet tilhører Ole Gunnar Strumse (61/5), Tormod Åsum (61/4), Bjørn Zarbell (61/25-
61/3), Leif Håvard Haugen (61/18) og Odd Stomperudhaugen (61/19)
Bygninger: Se ”Tilstand og bygninger”
Landskapselementer: 2 hustufter og rydningsrøyser.
Høljørvangen/Høljulvangen/Stomperudsætra var sæter for Stomperud og Steinerud fra før
1700 fram til ca 1900. Det ble hamnet her fram til ca 1940. Fra 1850/60 og noen år framover
var sætra bebodd av husmenn. Mekkelstuvangen ble brukt av Mekkelstuen Stomperud. Sætra
ble anlagt ca 1780 og drifta opphørte før 1900. Stomperudhaugen sæter var sæter for
Stomperudhaugen fra ca 1820 fram til drifta opphørte før 1900.
Tilstand og bygninger: På den gamle sætervangen på
Høljørvangen/Høljulvangen/Stomperudsætra er det fortsatt mulig å se preget av sætervang.
Det er bygget 5 hytter i området. Disse ligger delvis på gamle hustufter. På Mekkelstuvangen
er det ei eldre hytte som står på gammel størhustomt. Det er fortsatt mulig å se preget av
sætervang. Stomperudhaugen sæter er gjengrodd. På vangen står ei falleferdig hytte.
63. Kollsrudsætra
Arealet tilhører Ole Gunnar Strumse (61/5)
Landskapselementer: 2 små mosegrodde rydningsrøyser, flat flekk på bakken, kan være
hustomt.
Sætra var i bruk av Kollsrud i 1677 og ble nedlagt ca 1830. Det blir fortalt at det var husrester
her på 1960-tallet da skogen ble tynnet.
Tilstand: Skog.
64. Kamphaugsætra
Arealet tilhører Ole Gunnar Strumse (61/33)
Landskapselementer: Hustuft.
47

Sætra ble brukt av Kollsrud fra førsten av 1700-tallet. Siden ble husmannsplassen Mjølnhaug
solgt fra Kollsrud og Kamphaugsætra fulgte med. Sæterdrifta ble lagt ned i 1896. Det er nevnt
at sætra var bebodd etter at sætringa tok slutt. Ei peisestue på Mjølnhaug skal være et
sæterhus fra Kamphaugsætra.
Tilstand: Skog.
65. Galterudsætra
Det er foreløpig ikke kjent hvor sætra har ligget.
Landskapselementer: Ikke funnet noe. Vil bli undersøkt nærmere.
Sætra skal ha vært brukt av Galterud, og muligens Isakrud og Harstad. Kilder fra 1688
forteller at det har vært en brann på sætra. Dessuten viser matrikkelen i 1723 at Galterud
hadde sæterslått i Galterudsætra. Man antar at sætra har vært i bruk fra ca 1650 fram til ca
1800.
Tilstand: Skog
66. Isakrudsætra
Arealet tilhører Leif Arne Rognhaug (63/19)
Landskapselementer: Grunnmurrester.
Sætra ble brukt av Isakrud. Den er nevnt i matrikkel i 1723 og 1819 og på et kart fra 1890-
tallet.
Tilstand: Skog.
67. Hamnbergsætra
Arealet tilhører Tove Elisabeth Kristiansen (63/23)
Landskapselementer: 2 svakt synlige hustufter, 9 rydningsrøyser.
Sætra har vært brukt av Galterud. Når sætra har vært i bruk er noe usikkert, trolig fra litt etter
1700 til midten av 1800-tallet.
Tilstand: Skog.
68. Ånerudvanga / Ånerudsætrene
Arealet tilhører Åge Ånerud (65/2), Rune Karlsen (65/3), Arne Birger Ånerud (65/4,5), Trond
Ole Sander og Eva Norheim Sander (65/6), Stian Heimtun (65/7), Kjell Lunder (65/11), Arne
Rud (65/16), Jens Erik Vikerhagen (65/1)
Bygninger: Størhus, fjøs, skåle.
48

Landskapselementer: Svak ruin, preg av sætervang.
Sætergrenda består av til sammen 6 vanger. Klaustuvangen/Harstadvangen/Ånerudsætra ble
tatt i bruk på 1700-tallet og lagt ned ca 1900. I 1928 ble den tatt i bruk igjen og ble brukt til
1940. Gamle tømmerbygninger på vangen ble restaurert og tatt i bruk igjen i 1928.
Taktekking ble gjort med rughalm. Budeia bodde på sætra hele året. Bygningene er i god
stand i dag. Vangen er nylig avskoget og skal ryddes. Kvennstuvangen var sæter for
Ånerudkvennstun fra ca 1750. Sæterdrifta ble avsluttet før 1900. Det har trolig stått hus her.
Nordgardsvangen ble brukt av Nordgarden Ånerud fra 1750. Avsluttet før 1900. Ingen rester
etter hus. Nystuvangen/Vesle-Ånerudvangen ble brukt av Vesle Ånerud fra ca 1750-1850 og
av Nystun Ånerud fra ca 1850 til drift opphørte før 1900. Ingen rester etter hus. Perstuvangen
var muligens brukt av Nordgarden Ånerud (ingen sikre oppl). Drift fra ca 1750 som opphørte
før 1900. Ingen rester etter hus. Gudbrandstuvangen ble brukt av Store Ånerud fra ca 1750 til
drifta opphørte før 1900. Ingen rester etter hus.
Tilstand: Klaustuvangen/Harstadvangen/Ånerudsætra er nyryddet, ellers er alle de andre
vangene tilgrodd med skog.
69. Josefbergsætra
Arealet tihører Galterud idrettsforening (65/78) og Tove Elisabeth Kristiansen (65/37, 51)
Bygninger (søndre): Tømmerhytte, OK stand, fjøs/stall, falleferdig.
Landskapselementer: 5 hustufter, 2 steingarder (12 m og 100 m), 8 rydningsrøyser
Sætra ble opprinnelig brukt av Vesle-Ånerud fra ca 1750. I 1863 ble sætra solgt og fikk fast
bosetting. Plassen ble seinere delt i en nordre og søndre del. Den søndre Josefbergsætra eies i
dag av Galterud Idrettsforening som har ei hytte på vangen.
Tilstand: Sætra består av en stor, åpen vang med spredte treklynger og en del som er skog.
70. Høgdasætra
Arealet tilhører Anders Johan Moss (67/1)
Landskapselementer: Hustuft, rydningsrøyser.
Inge sikre opplysninger om hvem som har brukt sætra, men det kan være Auktner og Haukset.
Sætra har trolig vært i bruk fra ca 1700 fram til ca 1850. Den finnes på kart fra 1805.
Tilstand: Sætra er gjengrodd med skog, delvis tilplantet.
71. Lurholsætra / Lurhølvangen
Arealet tilhører Halvard Veflen (67/2)
Landskapselementer: Hustuft.
49

Sætra ble ryddet på slutten av 1700-tallet og var sæter for Lilleset og trolig også for Stumoen
(noe seinere). Sæterdrifta ble lagt ned på slutten av 1800-tallet.
Tilstand: Skog. Arealet er flatt og fint.
72. Husmannssætra
Arealet tilhører Olaug Indgjerd (67/4)
Landskapselementer: Ingen synlige, bortsett fra flatt areal som tydeligvis har blitt brukt til
slått.
Sætra er avmerket på kart fra 1805. Den har trolig vært brukt av husmenn under Lisset. Man
antar at den var i drift fra ca 1750 til utpå 1800-tallet.
Tilstand: Skog.
73. Nedre Lissetsætra / Hagensætra
Arealet tilhører Halvard Veflen (67/9)
Landskapselementer: Rester av tømmerhus og 3 falleferdige uthus.
Dette var opprinnelig en del av Fjøslisætra. Under delinga av Lisset midt på 1800-tallet ble
også sætra delt i to; Øversætra og Nersætra. Det var sæterdrift her fra før 1658. Bl.a. Lilleset
brukte den til sæter til ca 1855. Deretter har den vært bebodd i perioder.
Tilstand: Fortsatt ganske åpent.
74. Øvre Lissetsætra / Fjøslisætra
Arealet tilhører Ole Anders Rustad (67/14)
Bygninger: Våningshus, stabbur, låve og fjøs. Trolig fra tida etter det var sæterdrift.
Landskapselementer: Rydningsrøyser.
Fjøsli var en gammal, ubebodd gard i tida etter svartedauden. Denne ble sæter for Lilleset,
derav navnet Lissetsætra. Sætra er nevnt i 1658. Lilleset hadde sæter her til ca 1850-60. Sætra
ble også brukt av andre garder, bl.a. Vesle Ullern. Under delinga av Lisset midt på 1800-tallet
ble også sætra delt i to; Øversætra og Nersætra. Øvre Lissetsætra ble utskilt som eget bruk i
1854, som også markerer slutten på sæterdrifta. I dag er sætra fortsatt bebodd og består av 40
daa jord og 100 daa skog. I området rundt sætra ligger det 5 gamle, fraflyttede bosteder.
Tilstand:
Jorda i Lissetsætra er i bruk.
75. Norddisisætra
Arealet tilhører Thomas Dysterud (68/1) og Kari Hilde Holth (68/2)
50

Bygninger: Størhus/koie (200 år), stall/fjøs, hytte (50 år). Bygninger i OK stand.
Landskapselementer: Rydningsrøyser
Sætra er nevnt i matrikkel fra 1723. Sætra ble brukt av Norddisen som opprinnelig var ett
bruk. Garden ble solgt på auksjon, og seinere solgt og delt i to bruk (bnr 1 og 2) til to brukere
som fram til 1928 hadde sætra sammen. Da ble sameiet oppløst og sætra ble lagt inn under
bnr 2. Sæterdrifta ble lagt ned i 1910.
Tilstand: Fortsatt mulig å se preg av sætervang.
76. Meldisisætra
Arealet tilhører Fredrik Pedersen (69/1), Erik Mobrenna (69/6), Åsmund Fr. Lilleset og Finn
Lilleset (69/33), Per Chr Oustad (69/35
Landskapselementer: hustufter etter løe, fjøs og størhus, rydningsrøyser og steingjerde.
Sætra ble brukt av garden Meldisen. Garden ble delt i to og hadde hver sin vang. Sætringa tok
til ca 1700 og sies å ha tatt slutt ca 1860. Det ble trolig høstet høy her etter dette.
Tilstand: En skogsbilveg går over nordre del av vangen. Mye av sætervangen er i dag
hytteområde. Med unntak av området rundt hyttene er arealet i dag skog.
77. Ullarsætra / Ullernvangen
Arealet tilhører Lars Ullern (70/2)
Bygninger: Hytte, Moelven-brakke. Ingen spor etter sæterhus.
Sø-Disen brukte sætra fra ca 1700. Den var i drift til ca 1890. Også Ullern har brukt sætra.
Tilstand: Skog.
78. Disisætra
Arealet tilhører Berit og Helge Nordquist (70/3)
Bygninger: Reisverksbygning med fjøs og oppholdsrom, i dårlig forfatning.
Disisætra ble anlagt ca 1700 og ble brukt av Sø-Disi. Sæterdrifta ble nedlagt ca 1880.
Tilstand: Deler av sætervangen er fortsatt ganske åpen, mens resten gror igjen.
79. Mjøgsjøsætra / Kolsetsætra
Arealet tilhører Narve og Anne Bärnholt og Kjell Ottar Opsahl (70/28)
Bygninger: Koie, uthus.
51

Landskapselementer: Hustufter etter størhus og fjøs, rydningsrøys.
Sætra var i bruk i 1723 og ble da brukt av Sø-Disen, Skarnes og Sandnes. Mangsethagen skal
også ha leid sætra. I 1859 ble sætra skylddelt fra Sø-Disen til landhandler Kolseth. Fra 1870
til ca 1880-1890 ble Kolsetsætra (som den da ble kalt) leid av Mangset. I 1870 var det
skogbrann i området som ga veldig god hamn i åra som fulgte. Bente Mangset fortalte i 1946
at hun lå i sætra ca 1880. Da var det størhus og to fjøs der. Ei koie står der i dag.
Tilstand: Skog.
80. Vesle-Røyser / Skøyensætra
Arealet tilhører Sigvardt Pran (71/1)
Landskapselementer: Svakt synlig hustuft, rydningsrøyser.
Vesle-Røyser var underbruk av Skøyen etter svartedauden. Fra 1600-tallet hadde Skøyen
sæter her, kjent som Skøyensætra fram til ca 1860-70. Sætra var i sin tid stor, ca 100 daa. I
nærheten av sætra hadde Skøyen også en husmannsplass.
Tilstand: På deler av arealet er det mulig å se preg av sætervang. Resten er å betrakte som
skog.
81. Nysætra
Arealet tilhører Lars Kjuus (71/2)
Landskapselementer: Hustuft etter størhus.
Sætra var i drift fra ca 1700 og ble brukt av gardene Trondbøl og Damlia som hadde sæterrett
her. Lukmoen leide sætra. Sætra var i bruk til litt etter 1900. Eli Dammen lå her på slutten. I
1916 var det fortsatt mjølkekjøreler i mjølkebua.
Tilstand: Skog.
82. Stimannsberget
Arealet tilhører Lars Kjuus (71/271)
Bygninger: Hus, låve, fjøs, uthus.
Landskapselementer: Hustufter etter sommerfjøs og stabbur, rydningsrøyser.
Stimannsberget var sæter for Skøyen fra slutten av 1700-tallet til ca 1850. Deretter ble sætra
bebodd som husmannsplass fram til 1956.
Tilstand: Arealet ved husa er ganske åpent, for øvrig er sætervangen gjenvokst med skog.
52

83. Masterud
Arealet tilhører Torstein Gjersøyen (72/2)
Bygninger: Koie, stall, skåle ca 70 år, OK stand.
Landskapselementer: Hustufter etter fjøs, annet uthus og utekjeller, rydningsrøyser.
Masterud var sæter for Gjersøyen fra ca 1830 samtidig som det bodde husmenn her. I 1865
var det to husmannsplasser her. Sætringa i Masterud holdt på fram til ca 1880-90.
Husmannsplassen ble fraflyttet ca 1920.
Tilstand: Vangen rundt husa blir slått, ellers skog.
84. Gjersøysætra
Arealet tilhører Torstein Gjersøyen (72/2)
Bygninger: Skogshusvær (ca 100 år), stall/fjøs (ca 100 år). Bygninger i ganske bra stand.
Landskapselementer: Rydningsrøyser og ile nord for sætra. Ikke mulig å finne rester etter det
gamle størhuset.
Sætra ble tatt i bruk ca 1650 og ble brukt av Gjersøyen og Funni (i Nes). Sæterdrifta opphørte
ca 1888.
Tilstand: Fortsatt mulig å se preg av sætervang.
85. Amundvangen-Meilivangen
Arealet tilhører Helga Rørholt Moe (72/96)
Landskapselementer: To hustufter, godt synlige rydningsrøyser.
Sætra ble brukt av Gjersøyen fra begynnelsen av 1800-tallet fram til ca 1885-90.
Amundvangen er mest kjent som navn. Flere av brukerne på Gjersøyen har hatt navnet
Amund.
Tilstand: Skog.
86. Råskjell
Arealet tilhører Bente Aasnes (73/2)
Bygninger (Mårudvangen): Hytte på gammel tuft etter størhus, OK stand.
Landskapselementer (Råskjølsætra): Hustufter etter låve og låvebru, rydningsrøyser.
Råkjølsætra ble brukt av Øvre Sæter fra midten av 1600-talletog fram til ca 1880. På slutten
var det visstnok noen som leide den. Et jaktselskap brukte sætra fram til 1875. Fra ca 1870 ble
sætra husmannsplass. Skogbrannvakta i Garsjøberget bodde der til litt etter 1950.
53

Mårudvangen/Råskjellvangen ligger like nord for Råskjellsætra og var sæter for Mårud fra
litt etter 1700. De lå i sætra med geiter og leide fjøs på nabosætra som de betalte med geitost.
Sætringa tok slutt ca 1850.
Tilstand: Noe av arealet bærer fortsatt preg av sætervang. Resten er skog.
87. Prestbråtåsætra/Prestbråtån
Arealet tilhører Thomas Stang (73/5,11,12)
Landskapselementer: Hustufter etter størhus (med rester av ovn midt i) og uthus,
rydningsrøys.
Sætra ble brukt av østre Spikset, Sæter England og Øvre Sæter. Sæterdrifta ble trolig startet
av Østre Spikset rundt 1800 og fra ca 1840 de andre gardene fram til ca 1885. Mari
Kvernfossen var siste budeie. Størhuset hadde jordgolv og to små glas.
Tilstand: Noe av arealet har fortsatt preg av sætervang, Resten (nederst) gror igjen.
88. Klommasætrene
Klommasætrene består av Store og Vesle Klommasæter
Arealet tilhører Thomas Stang (75/5,11,13 og 74/1,3)
Landskapselementer: Ingen synlige.
Klommasætrene ble brukt av garden Nedre Sæter (Søstun) og trolig Sæter England. Når
sæterdrifta tok til er ikke kjent, heller ikke når drifta ble lagt ned.
Tilstand: Skog. En skogsbilveg er anlagt midt over sætervangen på Store Klommasæter.
89. Gammelsætra
Gammelsætra består av en østre og en vestre del
Arealet tilhører Thomas Stang (73/11,12,20,31)
Bygninger (like øst for sætervangene): Koie i god stand, stall/skåle i dårlig stand. Ikke brukt
til sætring.
Landskapselementer (Østre del): Rydningsrøyser, hustuft, ile.
Sætra lå innenfor Lønndalshøgda ved Flinkop. Sætra ble anlagt og brukt av Sætergardene. Et
gammelt kart viser 2 sætervanger inntil hverandre; den østre ganske stor, den vestre om lag
halvparten av den andre. Hvilken av Sætergardene som har brukt hvilken vang er uklart.
Sætra ble anlagt på slutten av 1600-tallet og lagt ned på slutten av 1800-tallet.
Tilstand: Skog, til dels plantet.
54

90. Gamlevangen / Gammelvangen (mellom Flaen og Brenna)
Arealet tilhører Thomas Stang (73/11)
Landskapselementer: Rydningsrøyser.
I følge opplysninger innhentet av Magne Aurom skal Ole Sæther (f 1869) ha fortalt at
Nordstun og Søstun Nedre Sæter brukte Gamlevangen. Det skal ha vært et størhus og
mjølkebu med to rom. Fjøset hadde også to rom. Trolig var det to vanger. Søstun Nedre
Sæter brukte sætra til bortimot 1900. Nordstun sluttet tidligere.
Tilstand: Skog.
91. Vålhaugsætra
Arealet tilhører Thomas Stang (73/11,12)
Landskapselementer: Rydningsrøyser.
Sætra lå i Mårud skog og ble brukt av Kjensli, husmannsplass u. Sæter. Den ble trolig tatt i
bruk litt før 1800 og lagt ned ca 1880.
Tilstand: Skog.
92. Spiksetsætra / Leirhuluvangen
Arealet tilhører Astrid Rørholt (81/3)
Landskapselementer: Ingen synlige.
Sætra ble anlagt ca 1700 og var en tid bebodd. En husmann druknet i Dysttjernet ved sætra i
1711. Som sæter ble den brukt av Vestre Spikset og kanskje Østre Spikset. Når sæterdrifta ble
lagt ned er ikke kjent.
Tilstand: Skog.
93. Børjesætra
Arealet tihører Lars Bredesen Vestby (89/1).
Landskapselementer: Hustufter antakelig ødelagt ved bygging av traktorveg. Ile. Ei mjølkebu
skal ha stått ved bekken.
Sætra ble brukt av Borgen. Det er nevnt i 1723 at Borgen hadde sæter med sætervoll. Lå vel 2
km vest for Borgen. Sætra ble tatt i bruk ca 1700 og lagt ned ca 1830.
Tilstand: Man kan se på skogbotn og terrenget at det har vært sætervang der. Skog.
55

94. Vestbysætra
Arealet tilhører Aksel Engebråten (89/2), Thorsten Korsmo (89/3) og Lars Bredesen Vestby
(89/1)
Bygninger: Koie i brukbar stand. Mulig at denne står på tomt etter et sæterhus.
Landskapselementer: 2 hustufter, hvorav ei er mer synlig enn den andre. I 1890 stod det 1
størhus, 3 buer, 4 fjøs og 2 løer på sætra. Ile.
Sætra antas å ha blitt etablert litt før 1700 og var sæter for Vestby. Etter hvert som garden ble
delt opp, fikk alle 4 bruka sæter her; Vestby Nordstuen, Midststuen, Søstuen og Norderud, i
tillegg til husmannsplassene som lå under Vestby. Sæterdrifta opphørte ca 1900.
Tilstand: Hogstflate, tilplantet.
95. Moasætra
Arealet tilhører Thorsten Korsmo (89/3)
Landskapselementer: Ingen registrerte , men skogbotnen og terrenget tilsier at det har vært
sætervang her. 1 attgrodd ile.
En regner med at Moasætra er fra 1700-tallet. Den ble brukt av Vestbymoen, som var
husmannsplass under Vestby. Sæterdrifta ble trolig avsluttet ca 1850.
Tilstand: Skog.
96. Hornessætra
Arealet tilhører Thorsten Korsmo (89/8)
Landskapselementer: Ingen synlige.
Hornessætra ble brukt av Hornes og Børgen (leid). Det er ikke kjent når sæteringa tok til, men
den ble lagt ned før 1909. Ei ku ble slått i hjel av bjønn i Hornessætra i 1850-åra.
Tilstand: Skog.
97. Branvollsætra
Arealet tilhører Svein Messelt (90/3)
Landskapselementer: 2 hustufter.
Sæterdrifta startet på 1700-tallet. Plassen Brandvoll under Finnberget brukte sætra som lå i
sæterskogen til Ringnes og S. Skjulstad. Sæterdrifta ble lagt ned før 1914.
Tilstand: Skog.
56

98. Lurhølvangen
Arealet tilhører Rønnaug Reierstad (90/39)
Landskapselementer: Hustufter etter størhus og fjøs (rester av grua i størhuset).
Sætra ble trolig tatt i bruk ca 1700 og var i drift fram til ca 1850. Den ble brukt av Nord-
Skjulstad, Sø-Skjulstad og Ringnes.
Tilstand: Skog.
99. Skjulstadsætra
Arealet tilhører Svein Messelt (91/3)
Landskapselementer: 3 svakt synlige hustufter.
Sætra ble tatt i bruk ca 1650 og var sæter for Nord-Skjulstad. Gamle papirer viser at dette var
ei god sæter med flere vanger. Skogarealet og dermed også sætervangene ble solgt fra garden
på 1800-tallet. Sæterdrifta opphørte ca 1910. I 1975 ble det opplyst at det ikke fantes hus
igjen i sætra.
Tilstand: Søndre del er skog. Nordre del er hogstflate og nylig tilplantet.
100. Hagasætra
Arealet tilhører Karen Eriksen (92/31)
Landskapselementer: 2 hustufter (størhus og fjøs).
Sæterdrifta startet på slutten 1700-tallet. Aulihagen brukte sætra fram til ca 1900.
Tilstand: Delvis skog.
101. Gurikollsætra
Arealet tilhører Astrid Otten (92/79)
Landskapselementer: Svak jordforhøyning ca 3x 4 m, med lita avlang grop i midten, i tillegg
til ei kølmiletomt.
Sætra ble brukt av Søndre Auli fra ca 1600 og fram til ca 1700.
Tilstand: Skog.
102. Nysætra
Arealet tilhører Bjørg Tjernsli (93/2) (Trosviken)
Landskapselementer: 3 hustufter, 7 rydningsrøyser.
57

Sætra ble tatt i bruk på 1700 eller 1800-tallet og ble brukt av Trosviken, Søndre Auli og
muligens en gard til. Det skal ha vært 3 vanger på til sammen 30 daa. Sæterdrifta ble nedlagt i
1923.
Tilstand: På noe av arealet er det fortsatt grasbakke mellom buskene, ellers skog.
103. Blenkjopp
Arealet tilhører Erling Trondbøl (93/5), og Arne Vidar Gjersås (92/2).
Bygninger: Koie (1952) god stand, stall (60-70 år) OK stand. Eiere: Erling Trondbøl 1/2 del,
Arne Vidar Gjersås ¼ del, Hans Christoffersen ¼ del.
Landskapselementer: Hustufter og rydningsrøyser.
Blenkjopp /Blinkopp var sæter for Nordre og Søndre Auli fra 1600-tallet. Finnberget, Gjersås
og Farset hadde også sætervanger her fra litt før 1700 (delvis med og uten bebyggelse). I
sætergrenda hadde også Jordfetdalen og Leirud hver sin vang. Hunstad og Bollerud i Nes
leide hamn på sætervangen til Auli. Kun Finnbergsvangen og Gjeråsvangen er det mulig å
finne rester etter sæterdrift på i dag (ligger vest for koia). Det er usikkert om den nåværende
koia står på tomta etter størhuset til Auli. Arealet rundt koia er lite egnet til sætervang.
Sæterdrifta opphørte ca 1880/90.
Tilstand: Skog, plantefelt.
104. Nord-Aulivangen
Arealet tilhører Hans Christoffersen (93/6)
Landskapselementer: Rydningsrøys eller hustuft (steinsamling i nærmest en 4-kant).
Nord-Auli brukte denne sætra, som ligger 600 m sør for Aulisætra, fra ca 1790 til ca 1830.
Tilstand: Skog (nyhogd og tilplantet).
105. Aulisætra
Arealet tilhører Finn Brynjulfsrud (93/9,14,79), Oddvar Farsethås (92/8), Bjørn Aas (92/12),
Øyvind Heimdal (93/3) og Håvard Brynjulfsrud (93/78)
Bygninger: Våningshus, låve, fjøs, skåle i varierende alder og tilstand på den delen av sætra
som ble bebodd (Aulisætra). På de andre sætervangene er det ingen hus.
Landskapselementer: Hustufter etter flere størhus og fjøs, mange rydningsrøyser.
Aulisætra ble trolig tatt i bruk på 1600-tallet av Nord-Auli. Fra ca 1790 ble sætra bebodd.
Nord-Auli tok da i bruk Nord-Aulivangen litt sør for den gamle sætra. Rundt Aulisætra vokste
det etter hvert fram ei sætergrend med flere vanger.
58

Leirudsvangen ble brukt av Leirud og Nordre Jersås fra ca 1790. Fra 1860 var det fastboende
her fram til ca 1920 da den ble fraflyttet men brukt som sæter fram til ca 1935. Huset ble
flyttet til Vik i Sand.
Åsavangene (øvre og nedre) ble brukt av Farsetåsen trolig fra begynnelsen av 1800-tallet.
Garden ble delt i to i 1832. Da ble også sætervangen delt i en øvre og en nedre del.
Sæterdrifta opphørte ca 1840.
Lykkjervangen ble brukt av Løkker fra ca begynnelsen av 1700-tallet som en del av sjølve
Aulisætra. Løkker var fram til 1851 en del av Nord-Auli. Sætra var i bruk i 1866.
Brynjulsrudvangen ble brukt av Brynjulsrud, trolig fra begynnelsen av 1700-tallet. Sæterdrifta
ble nedlagt midt på 1800-tallet.
Suterudsvangen ligger i Nord-Odal. Se registrering for Nord-Odal (nr 1).
Tilstand:
På den delen av sætra som ble bebodd og bebygd (Aulisætra) er det fremdeles åpent mellom
husa. Resten er plantet igjen. De øvrige sætervangene er å betrakte som skog.
Sætrer i Sør-Odal som ikke er funnet:
Navn Ca beliggenhet Andre opplysninger
Parykken Sør for Nysætra Brukt av Åbuset. I Odals Værk skog
Sagmosætra Kollsrudmyra
Nybyggervangen Hvitvatn
Kan være brukt fra Eidskog eller Aurskog
Skrokkelivangen Nygård i Finnholt Bebodd fra 1750-1780. Seinere var det sæter ei tid
Bakkesætra/ Rett opp for
Brukt av Akselbakken u Øvre Sæter på 1800-tallet
-vangen
Væterudsætra
Prestbråtån
I nærheten av
Aulisætra
Brukt av Væterud. Nedlagt ca 1830
Bebodde småbruk/gårder i Sør-Odal som tidligere har vært sætrer (uten spor av
sæterdrift)
Navn Brukt av hvem Ca tidsrom for sæterdrift
Sæter Sæter til Fulu og vesle Fulu 900-1025
Slåstadsætra Slåstad 1820-1833
Gammelvangen Slåstad Før 1589
Bjørnstad Melgarden
Nordsetvangen Nedre Nordset
Kvisla (Gjestsætra) Nedre Øyen, Årstad, Kjølstad 1600-tallet
Øktner Strøm prestegård Før 1800
Gjersøysætra/Gjersøybråten Gjersøyen Nedlagt 1883
Gjersøyvangen Gjersøyen, østre Spigset Før 1800
59

Staksrudvangen Staksrud 1780-1850
Dysterud Skøyen Ei tid etter 1350
60

Kartreferanser og tilstand: Sætrer i Nord-Odal
Nr Navn Nord Øst Tilstandskategori
1 Dalsætra/Suterudsvangen 6688200 640800 C
2 Raudåssætra 6689000 640200 B/C
3 Grenisætra 6689500 638500 C/D
4 Mellomsætra 6690100 639100 C/D
5 Kroksrudsætra 6690800 641000 C
6 Svarverudsætra 6691500 639500 D
7 Songnessætra 6691400 639900 C
8 Rabbsætra/Geitrabben 6691200 636500 B
9 Bjelkersætra 6691300 638000 D
10 Illgosætra 6693300 639900 C/D
11 Ekornholsætra 6692600 637700 B
12 Viksætra 6694300 636900 C
13 Sandsætra 6695700 636700 A/B/C/D
14 Galterudsætra 6695500 634700 C/E
15 Mørktjennsætra 6695300 635500 C
16 Rudsætra 6695000 633300 D/E
17 Bjørnstadsætra 6698000 634400 A/C
18 Gammelsætra 6697200 633300 B/C
19 Nysætra 6700300 631400 B/C
20 Tempelsætra 6699200 631800 B/E
21 Slåmotsætra 6702600 632800 D
22 Føskersætra 6700400 633500 C/E/F
23 Sundsætra 6698400 632800 A/B
24 Botshaugsætra 6698200 632200 B/C
25 Lisætra 6703300 631500 B
26 Rovelstadsætra 6704700 631000 D
27 Nysætra 6707600 629500 C
28 Plassætra 6704500 631500 C
29 Sætervangene ved Trautgruva 6707300 635000 D/E
30 Brontjennsætra 6708800 635800 D/E
31 Gamlevangen 6709800 636400 D
32 Vatningssætra 6709500 637600 A/E/F
33 Holtsætra 6706100 639800 D/F
34 Skinnarbu 6709400 637900 C
35 Nysætra 6709200 639300 D
36 Lindersætra 6708200 637200 D
37 Eriksætra 6708800 637800 A ()
38 Gammelvangen 6706100 634600 D
39 Fjellsætra 6705000 640600 D
40 Svarttjennsætra 6706800 641400 C/D
41 Gammalsætra 6708000 641200 D
42 Kroktjennsætra 6710700 639900 D
43 Gørtjennsætra 6707500 641200 D
44 Jomfrusætra 6709500 640700 C/D
45 Gardsætra/Kolstadsætra 6709000 640500 C
46 Skyrudsætra/Nybyggersætra 6712600 640600 D
47 Bergesætra 6713500 644200 D
48 Skirshaugsætra 6710600 642200 A/B/C
49 Knappersætra 6708300 641700 D
61

50 Holtslåtten/Høltisætra 6711000 643700 A/B
51 Holsætra 6711600 643700 A/B
52 Dalsætra 6710700 643300 D
53 Grytsætra 6716500 640500 A/F
54 Gjelbekksætra 6717000 642500 D/E
55 Nysætra 6715500 644300 B/D
56 Rotsætra 6712300 644700 B
57 Paradissætra 6713600 645700 B/C/D
58 Hølsætra 6714900 646600 C/D
59 Puttsætra 6713000 647100 C/D
60 Bjønnstampen 6714600 644300 B/D
61 Stømnersætra 6712500 647500 B/C
62 Korbølsætra 6709700 649400 B/C
63 Aurtjennsætra 6710000 650500 C/D
64 Rudsætra 6706500 649500 A/B/C
65 Garviksætra 6706000 650800 C/D/E/F
66 Odals-Østmosætra 6705500 649300 B/C/D
67 Bakkesætra 6701500 649700 B/C
68 Skålbergsætra 6703200 650300 C/D
69 Solungs-Østmosætra 6707100 652300 A/B/E
70 Nordgardsætra 6704900 653200 A/B/C
71 Hundbysætra 6704500 651500 D
72 Nersætra 6702900 651700 A/B/C
73 Nysætra 6702400 655700 B/C
74 Sillerudsætra 6703600 653500 D
75 Abborsætra 6698700 653900 A/B
76 Bergsetra 6700000 652800 B/C
77 Husmannsætra 6699700 651200 B
78 Kuggerudsætra 6696500 653500 D/F
79 Øvre Grasberget 6699500 654800 C
62

Kartreferanser og tilstand: Sætrer i Sør-Odal
Nr Navn Nord Øst Tilstandskategori
1 Børstadsætra 6680409 659274 D
2 Fuluvangen 6668100 660550 D
3 Mellandsvangen 6668080 660240 D
4 Grimslandsætra 6685483 660654 D/E
5 Rudsætra 6684026 661450 D/E
6 Valstadsætra 6686188 658628 D
7 Kjølstadsætra 6693600 652200 C/D
8 Brattfallsætra 6695134 653750 D
9 Sundbysætra, gamle 6687131 659722 D
10 Granbergsætra, gamle 6688523 658385 D
11 Nysætra (Taugl), sørsida av traktorveg 6688870 656880 D
11 Nysætra (Taugl), nordsida av traktorveg 6688962 656911 D
12 Taulsætra 6686706 656816 D
Vestbyvangene - Bergervangene
13 Gammelvangen 6685270 656780 D
13 Vestbyvangen u. Berger 6685250 656870 D
13 Sjønnesvangen 6685450 656570 D
13 Kareliusvangen 6685600 656670 D
13 Vestbyvangen u Vestby 6685200 656960 D
14 Tonersætra 6689559 655696 D/E
15 Jerstadsætra 6693190 655952 A/B
15 Osvangen 6693150 656015 A/B
16 Nordre Øfstgardsæter 6689300 654550 D
17 Øfstgardsæter, søndre 6688900 654690 D/E
18 Plassætra 6690367 654256 D
19 Toerkoia 6694460 653860 C/D
20 Hokjølsætra 6693880 654940 D
21 Rognhaugsætra 6693890 654080 D
22 Trondsætra / Einsætra 6691132 654144 B/C
23 Kolltjernsætra 6690600 655250 D
24 Nordsetsætra 6688200 655400 D
25 Viksæter 6687400 649700 D
26 Gamlevangen, Osvangen, Igletjernet 6685660 649800 C/D
27 Bjørkerudsætra 6679452 650305 D
Sætergrenda vest for Mangsethøgda
28 Mangsetmovangen 6677780 651200 C/D
28 Østjordvangen 6677800 651300 C/D
28 Kvernhaugvangen 6677960 651270 C/D
28 Mangsethagavangen 6678080 651200 C/D
28 Mangsetvangen - Mangsetsætra 6678032 651250 C/D
28 Mangsetvangen - Remusrud 6677906 651248 C/D
28 Mangsethøgda - Bråtan 6678935 650870 C/D
28 Movangen 6677732 651440 C/D
28 Mangbakkvangen 6677658 651421 C/D
29 Krakerudvangen 6677540 652860 D
30 Bjørtjernsbråten 6676100 651840 D
31 Fresvollsætra 6675877 652229 C/D
32 Øvre Fresvollia 6675708 652245 E
33 Huvenesvangen 6675080 653470 D
34 Syversvangen 6675899 652432 D
63

35 Jelsnesengene sæter 6677500 652610 D/E
36 Fresvoll eng 6677650 652650 D/E
37 Hauggardssætra 6676550 652260 D/E
38 Oppistuvangen 6676780 652350 E
39 Jelsnessætra 6676900 652250 D
40 Nyvangen 6675200 652500 D
41 Dingsrudvangen 6660620 655930 D/E
42 Presterudsætra 6663230 655701 A/D
43 Mjøgsjøvangen 6672680 652780 B/C
44 Hærnesvangen 6668951 656830 D
45 Skårvillvangen 6669700 654800 D
46 Torgersætra 6672700 653500 D
47 Skårersætra/Skåråvangen 6676850 653974 E
48 Flinterudvangen 6673240 656010 D
49 Hærnessætra 6672797 655080 D
50 Bergersætra, øvre 6673814 654204 D
50 Bergersætra, nedre 6673647 654238 D
51 Låksåvangen 6664116 658529 C/D
52 Branerudvangen/ -sætra 6668039 660313 D
53 Søndre Kroksrudvangen 6672119 655459 D
54 Nordre Kroksrudvangen 6673200 655650 D
55 Strømsvangen 6672200 654500 D
56 Samarivangen 6665211 658244 D
57 Nysætra 6666050 660880 E
58 Bråtasætra 6670927 655567 D/E
59 Vålberget/Villberget sæter 6673900 656000 D
60 Kollsrudsætra/Gammelsætra 6674800 656300 D
61 Olsrudvangen 6673405 657000 D
Sætergrenda ved Høljeren
62 Høljørvangen, Stomperudsætra 6671700 657080 C
62 Mekkelstuvangen 6671800 657050 C
62 Stomperudhaugen sæter 6671950 657250 C
63 Kollsrudsætra 6673994 657073 D
64 Kamphaugsætra 6672198 656152 D
65 Galterudsætra D
66 Isakrudsætra 6673491 658354 D
67 Hamnbergsætra 6670885 657801 D
Ånerudvanga/Ånerudsætrene
68 Gudbrandstuvangen 6671700 659660 D
68 Perstuvangen 6671661 659465 D
68 Klasstuvangen, Harstadvangen 6671796 659305 F
68 Kvernstuvangen 6671797 659387 D
68 Nordgardsvangen 6671817 659409 D
68 Nystuvangen, Vesle-Ånerudvangen 6671750 659422 D
69 Josefbergsætra, gamle 6670289 658863 B/C/D
69 Josefbergsætra, nå skihytte 6670233 658832 B/C/D
70 Høgdasætra 6679182 650363 D/E
71 Lurholsætra/Lurhølvangen 6679105 649650 D
72 Husmannssætra 6678750 650680 D
73 Nedre Lissetsætra/Hagensætra 6677950 650500 B
74 Øvre Lissetsætra/Fjøslisætra 6678165 650440 A
75 Norddisisætra 6673950 650950 C
64

76 Meldisisætra 6676051 650466 D
77 Ullarsætra / Ullernvangen 6673900 650700 D
78 Disisætra 6673650 652005 B/C
79 Mjøgsjøsætra 6671929 652330 D
80 Vesle-Røyser/Skøyensætra 6672613 648008 C/D
81 Nysætra 6669655 653295 D
82 Stimannsberget 6670655 651717 C/D
83 Masterud 6674008 649466 A/D
84 Gjersøysætra 6671800 651378 C
85 Amundvangen - Meilivangen 6671443 651644 D
86 Råskjell- Roschils- Roskjølsætra 6667120 651972 C/D
86 Råskjellvangen - Maarudvangen 6667166 652025 C/D
87 Prestbråtåsætra 6669235 651544 C/D
88 Store Klomma 6669578 647495 D
88 Vesle Klomma 6669949 647557 D
89 Gammelsætra, østre del 6668548 649612 D/E
89 Gammelsætra, vestre del 6668505 649503 D/E
90 Gamlevangen / Gammelvangen 6666600 652580 D
91 Vålhaugsætra 6667465 649112 D
92 Spiksetsætra, Leirhuluvangen 6683354 643830 D
93 Børjesætra 6685212 644050 D
94 Vestbysætra 6685494 644190 D/E
95 Moasætra 6685005 644334 D
96 Hornessætra 6685641 642996 D
97 Branvollsætra 6686490 641658 D
98 Lurhølvangen 6686080 641375 D
99 Skjulstadsætra 6686835 643004 D/E
100 Hagasætra 6686266 641218 D
101 Gurikollsætra 6687987 643296 D
102 Nysætra 6686703 641317 C/D
103 Blenkjopp 6686950 639950 D
103 Finnbergsvangen - Blenkjopp 6687114 639861 D
103 Jersåsvangen - Blenkjopp 6687146 639800 D
104 Nord-Aulivangen 6688177 642353 D/E
Aulisætra
105 Aulisætra 6688773 642254 C/D/E
105 Leirudvangen 6688743 642512 D/E
105 Brynjulsrudvangen 6688552 642544 D/E
105 Åsavangen, øvre 6688904 642252 D/E
105 Åsavangen, nedre 6688979 642288 D/E
105 Lykkjervangen 6688848 642228 D/E
65

Registeringsskjema
Grunndata:
Navn på sætra:
Eier
gnr/bnr
Nord-Odal
Sør-Odal
Kartreferanse
Sæteranlegget:
Enkeltsæter
Del av sætergrend
Gjerder:
Har sætervangen fortsatt stående gjerde
Hva slags gjerdemateriale er sist brukt
Liste over landskapselementer: (bygninger, hustufter, ile etc.) Hvis plassmangel,
bruk baksida
Type element Ca alder Tilstand
66

Historikk: (svares på dersom man har opplysninger
Når ble sætra tatt i bruk
Når ble sæterdrifta avsluttet
Hvem har brukt sætra
Har sætra vært/ er bodd
Sætervangen: (i tvilstilfeller kan det settes flere kryss)
A) Sætervangen er lite/ikke preget av gjengroing. Den blir slått eller beitet jevnlig
B) Sætervangen har en del trær og busker, men fortsatt mest urter og gras
C) Det er fortsatt mulig å se preget av sætervang, men gjengroinga har kommet langt
D) Sætervangen er fullstendig gjengrodd (naturskog).
Vanskelig/umulig å skille arealet fra vanlig skog.
E) Sætervangen er plantet igjen
F) Sætervangen er nyryddet
dato og sign:
Egne kommentarer, spesielle forhold noteres bak på arket.
67