Troms fylkeskommunes Ã¥rsrapport 2003

ÅRSRAPPORT 03

Politisk organisering 

Fylkestinget 

Næring/samferdselskomitéen 

Levekårskomitéen 

Kompetansekomitéen 

Økonomikomitéen 

Fylkestinget 

- er det øverste politiske 

organ i fylkeskommunen. 

Fylkestingsrepresentantene 

velges hvert fjerde år i forbindelse 

med kommuneog 

fylkestingsvalg. Det er 

37 representanter i Troms. 

Administrativ organisering 

Kulturetaten 

Fylkesordføreren 

- velges av fylkestinget. 

Fylkesordføreren leder 

møtene i fylkestinget. 

Fylkesordføreren er fylkeskommunens 

rettslige 

representant. 

Utdanningsetaten 

Fylkesrådet 

Regional 

utviklingsetat 

Etat for økonomi og 

administrasjon 

Komitéene 

- representantene i fylkestinget 

er delt inn i fire 

komitéer. Disse komitéene 

innstiller i alle saker til 

fylkestinget etter at sakene 

kommer fra fylkesrådet. 

Tannhelseetaten 

Fylkesrådet 

Fylkesrådet består av fem fylkesråder som er valgt av fylkestinget. Fylkesrådet 

erstatter fylkesrådmannen som øverste ansvarlige for den samlede fylkeskommunale 

administrasjon og har full instruksjonsmyndighet over hele administrasjonen. 

Fylkesrådet i Troms. Bak fra venstre: Ragnhild Movinkel 

(SP), Synnøve Søndergaard (AP), Jan Solheim (KrF), 

Paul Dahlø (AP) og Roger Ingebrigtsen (AP). 

Parlamentarisme i Troms 

I oktober 2003 vedtok fylkestinget 

at Troms fylkeskommune skal styres 

etter parlamentariske prinsipper. 

Parlamentarisme på regionalt nivå har 

sin parallell til ordningen på riksplan 

med regjering og Storting. Et flertall i 

fylkestinget velger fylkesrådet – eller 

”fylkesregjeringen” – som erstatter 

rådmannen. Fylkesrådet består av fem 

fylkesråd med hver sine arbeidsområder. 

Fylkesrådet er øverste ansvarlige 

for fylkeskommunens administrasjon, 

og forbereder og legger frem saker til 

fylkestingets komitéer. Fylkesrådet er 

også ansvarlig for å iverksette de vedtak 

fylkestinget har fattet. Fylkesrådet 

har sitt mandat fra fylkestinget, og må 

ha fylkestingets tillit. Går et flertall i 

fylkestinget inn for mistillit mot det 

sittende fylkesrådet må det kaste kortene 

og gå av. 

2

3 

Labugta 

1 

2 3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

32 

31 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

52 

53 

54 

55 

56 

51

Institusjoner som eies og drives av Troms fylkeskommune 

Tannklinikker 

1. Nordøya hovedtannklinikk Breivangv. 38, 9010 TROMSØ Tlf. 77 66 34 20 

2. Sør-Tromsøya tannklinikk Strandv. 13, 9296 TROMSØ Tlf. 77 68 38 59 

3. Tromsdalen tannklinikk Th. Widdingsv. 14, 9020 TROMSDALEN Tlf. 77 60 14 10 

4. Kroken tannklinikk B. A. Løvoldsv. 12, 9022 KROKELVDALEN Tlf. 77 60 64 80 

5. Kvaløysletta tannklinikk Slettav. 39, 9100 KVALØYSLETTA Tlf. 77 60 38 50 

6. Hansnes tannklinikk 9130 HANSNES Tlf. 77 74 85 60 

7. Vannareid tannklinikk 9166 VANNAREID Tlf. 77 74 97 72 

8. Andselv hovedtannklinikk 9325 BARDUFOSS Tlf. 77 83 32 36 

9. Olsborg tannklinikk 9321 MOEN Tlf 77 83 12 77 

10. Bardu tannklinikk 9360 BARDU Tlf. 77 18 66 90 

11. Sjøvegan tannklinikk 9350 SJØVEGAN Tlf. 77 17 14 93 

12. Storsteinnes tannklinikk 9050 STORSTEINNES Tlf. 77 72 06 22 

13. Finnsnes tannklinikk Parkv.2, 9300 FINNSNES Tlf. 77 87 02 70 

14. Sørreisa tannklinikk Skolev. 23, 9310 SØRREISA Tlf. 77 86 14 05 

15. Harstad hovedtannklinikk Postboks 64, 9481 HARSTAD Tlf. 77 01 81 00 

16. Kanebogen tannklinikk Skillev. 15, 9411 HARSTAD Tlf. 77 00 06 20 

17. Evenskjer tannklinikk Postboks 115, 9439 EVENSKJER Tlf. 77 08 56 65 

18. Ibestad tannklinikk Postboks 25, 9570 HAMNVIK Tlf. 77 09 53 70 

19. Kvæfjord tannklinikk Markv. 8, 9475 BORKENES Tlf. 77 02 29 00 

20. Gratangen tannklinikk 9470 GRATANGEN Tlf. 77 02 02 04 

21. Storslett hovedtannklinikk Sonjatun, 9151 STORSLETT Tlf. 77 77 05 00 

22. Skjervøy tannklinikk Boks 64, 9189 SKJERVØY Tlf. 77 77 75 10 

23. Lyngseidet tannklinikk 9060 LYNGSEIDET Tlf. 77 71 01 90 

24. Hatteng tannklinikk 9046 OTEREN Tlf. 77 71 46 06 

25. Burfjord tannklinikk 9161 BURFJORD Tlf. 77 76 81 44 

26. Klinikk for kjeveortopedi Parkveien 2/Postboks 164, 9305 FINNSNES Tlf. 77 84 06 16 

27. Tannhelsetjenestens kompetansesenter 

for Nord-Norge Strandv. 13, 9296 TROMSØ Tlf. 77 62 37 40 

28. Tannklinikken Åsgård sykehus 9291 TROMSØ Tlf. 77 62 78 84 

29. Tannklinikken UNN Legevakten, 9038 TROMSØ Tlf. 77 62 80 19 

30. Arnøyhamn tannklinikk 9192 ARNØYHAMN Tlf. 77 76 28 81 

31. Ambuleringsklinikk 9311 BRØSTADBOTN Tlf. 77 18 82 88 

32. Ambuleringsklinikk 9146 OLDERDALEN Tlf. 77 71 81 29 

Videregående opplæring 

33. Bardufoss videregående skole 9325 BARDUFOSS Tlf. 77 83 63 00 Elevtall: 482 www.bardufoss.vgs.no 

34. Breivang videregående skole Breivang, 9010 TROMSØ Tlf. 77 66 30 60 Elevtall: 189 www.breivang.vgs.no 

35. Breivika videregående skole Postboks 3374, 9276 TROMSØ Tlf. 77 62 16 00 Elevtall: 527 www.breivika.vgs.no 

36. Finnfjordbotn vidaregåande skole Finnfjordbotn, 9300 FINNSNES Tlf. 77 85 08 00 Elevtall: 270 www.finnfjordbotn.vgs.no 

37. Heggen videregående skole Postboks 504, 9485 HARSTAD Tlf. 77 01 83 00 Elevtall: 404 www.heggen.vgs.no 

38. Høgtun videregående skole 9321 MOEN Tlf. 77 83 03 30 Elevtall: 102 www.hogtun.vgs.no 

39. Kongsbakken videregående skole Postboks 355, 9245 TROMSØ Tlf. 77 64 73 00 Elevtall: 585 www.kongsbakken.vgs.no 

40. Kvaløya videregående skole P ostboks 4070, 9279 TROMSØ Tlf. 77 60 54 00 Elevtall: 490 www.kvaloya.vgs.no 

41. Nordreisa videregående skole 

Ráissa joatkkaskuvla Postboks 293. 9156 STORSLETT Tlf. 77 77 01 00 Elevtall: 280 www.nordreisa.vgs.no 

42. Nordkjosbotn videregående skole Ringv. 4, 9040 NORDKJOSBOTN Tlf. 77 72 27 00 Elevtall: 142 www.nordkjosbotn.vgs.no 

43. Rå videregående skole Laskenv. 3, 9475 BORKENES Tlf. 77 02 26 00 Elevtall: 245 www.kvafjord.vgs.no 

44. Senja videregående skole Postboks 27, 9382 GIBOSTAD Tlf. 77 85 28 52 Elevtall: 107 www.senja.vgs.no 

45. Sjøvegan videregående skole 9350 SJØVEGAN Tlf. 77 16 05 00 Elevtall: 263 www.sjovegan.vgs.no 

46. Skjervøy videregående skole Postboks 250, 9189 SKJERVØY Tlf. 77 77 78 00 Elevtall: 104 www.skjervoy.vgs.no 

47. Skånland videregående skole 9440 EVENSKJER Tlf. 77 08 91 00 Elevtall: 118 www.skanland.vgs.no 

48. Stangnes videregående skole Postboks 3120, 9498 HARSTAD Tlf. 77 01 91 00 Elevtall: 574 www.stangnes.vgs.no 

49. Tromsdalen videregående skole Postboks 5275, 9293TROMSØ Tlf. 77 75 25 00 Elevtall: 477 www.tromsdalen.vgs.no 

50. Tromsø maritime skole Postboks 6341, 9293 TROMSØ Tlf. 77 66 62 00 Elevtall: 226 www.tos. mar.vgs.no 

51. Sosiale Medisinske Institusjoner-skolen Postboks 77, 9038 TROMSØ Tlf. 77 62 63 51 

OPUS Troms fylkeskommunalt foretak 

52. OPUS Troms FKF, avd. Tromsø Postboks 3355, 9276 TROMSØ Tlf. 77 75 75 75 www.opus.tr.no 

53. OPUS Troms FKF, avd. Midt Troms Hersvik 7, 9300 FINNSNES Tlf. 77 85 07 50 www.opus.tr.no 

54. OPUS Troms FKF, avd. Nord-Troms Hovedvn. 2, 9151 STORSLETT Tlf. 77 76 77 05 www.opus.tr.no 

55. OPUS Troms FKF, avd. Harstad Postboks 3159, 9498 HARSTAD Tlf. 77 04 28 80 www.opus.tr.no 

Sentraladministrasjonen 

56. Troms fylkeskommune, Fylkeshuset Postboks 6600, 9296 TROMSØ Tlf. 77 78 80 00 www.tromsfylke.no 

Utgiver 

Troms fylkeskommune 

Prosjektleder 

Lisa Hoen 

Informasjonssenteret 

Redaksjonskomité 

Jarle Heitmann 

Fylkesrådet 

Maarit Markussen 

Informasjonssenteret 

Elin Nystuen 

Økonomisenteret 

Lars Børge Rognlid 

Økonomisenteret 

Renate Thomassen 


Anne-Karine Sandmo 

Kulturetaten 

Siv-Karin Atabong 


Jan Egil Vassdokken 

Regional utviklingsetat 

Carl Georg Næss 


Ian Jawahir 


Forsidefoto: 

Fra Riddu Riu-festivalen. 

Foto: Stein Berntzen. 

Grafisk design og trykk: 

Lundblad Media AS, Tromsø

Året med de store endringene i Troms 

fylkeskommune 

Tidligere fylkesrådmann Beate Stang Aas og nåværende fylkesrådsleder Paul Dahlø. Foto: Eirik Berger/Lundblad Media AS. 

2003 var et år som ga oss noen av de største endringene i 

Troms fylkeskommunes historie! 

Administrativ omorganisering 

Den nye administrative omorganiseringen ble iverksatt fra 

1. januar 2003 etter en bred og positiv prosess mellom de 

ansatte og tillitsvalgte i organisasjonen. Den tidligere administrative 

organiseringen hadde mer eller mindre eksistert siden 

1976. Prosessen bygde på viktige verdier som bl.a. helhetstenk- 

ning og tydelighet. Den nye administrative 

organisasjonen var et 

ledd i å tilrettelegge for rollen som 

regional utviklingsaktør. 

Sterkere politisk styring 

Fylkestinget vedtok den 14. oktober 

2003 å innføre en parlamentarisk 

styringsform i Troms fylkeskommune. 

Dette er den viktigste politiske 

omstillingen siden fylkeskommunene 

fikk direkte valg i 1975. 

Lokal parlamentarisme har sin parallell 

til ordningen på riksplan med 

regjering og Storting. Et flertall i fylkestinget 

velger fylkesrådet – eller 

fylkesregjeringen – som erstatter 

fylkesrådmannen. I høst gikk AP, SP, 

KrF og Kystpartiet sammen om å 

danne dette flertallet. Fylkesrådet er 

nå den øverste daglige administrative 

ledelsen i Troms fylkeskommune. 

Vi har altså gått over fra en administrativt styrt fylkeskommune 

med politisk support, til en politisk styrt fylkeskommune, med 

et solid faglig sekretariat med høy kompetanse. Vi ønsker å 

fremheve de ansatte i fylkeskommunen. Uten den brede kompetanse 

og sterke lojalitet som disse har, kan ikke fylkeskommunen 

som en politisk organisasjon få den slagkraft vi ønsker 

at den skal ha. 

forts. neste side apple 

5

forts. fra forrige side 

Vi ønsker begge å gi honnør for hvordan disse prosessene ble 

gjennomført. Uten den velvilje og profesjonalitet fylkeskommunens 

ansatte viste, ville situasjonen for fylkeskommunen 

vært annerledes og utfordringene vi står overfor tyngre. 

Mer regionalt demokrati 

I de siste ti til femten årene har vi hatt en debatt om fylkeskommunens 

rolle. Etter at staten overtok sykehusene har denne 

debatten blitt forsterket. Samtidig ser vi at det stilles spørsmålstegn 

ved den politiske legitimiteten til styrene for både helseforetakene 

og helseregionene. Fylkesrådet har programerklært 

at man vil skape landets beste region å bo, arbeide og leve i. 

Dette skal vi gjøre ved å sikre et sterkere regionalt demokrati. 

Fylkesrådet ønsker å arbeide for at mer makt skal tilbakeføres 

til landsdelen. Og vil kjempe for mer regionalt demokrati og et 

sterkere regionalt nivå. 

Bedre økonomisk handlingsrom 

Fylkestinget fikk i juni 2003 presentert et disponibelt beløp på 

over 50 millioner kroner som følge av overskudd fra 2002 og 

tidligere fondsavsetninger. Dette bidro til å kunne gjennomføre 

flere viktige politiske saker i rollen som regional utviklingsaktør 

innenfor kultur, utdanning, samferdsel og næring. Etter flere år 

med nedskjæringer som følge av store underskudd ved sykehusene, 

gav disse millionene en vitamininnsprøyting for fylkestinget 

og den nye fylkeskommunen. 

Politiske prioriteringer: 

• Utdannings- og kompetansefylket 

Fylkesrådet la i 2003 frem sine politiske prioriteringer gjennom 

sin tiltredelseserklæring, som ble lagt frem for fylkestinget 

8. desember 2003. I denne erklæringen gir man utrykk for ambisjoner 

om å gjøre Troms til det ledende utdannings- og kompetansefylket 

i Norge. Det er store utfordringer vi står overfor i 

utdanningsfylket Troms. Stigende elevtall fører til at kapasiteten 

må økes for å møte dette. Fylkesrådet skal foreta en samlet 

gjennomgang av hele sektoren, hvor man trekker inn skolens 

ansatte, elever, næringsliv og andre i dette arbeidet. Det vil legges 

fram en egen fylkestingsmelding som skal stake ut kursen 

for fremtiden. Fremtiden skal være en moderne skole som skal 

fremstå som best i Norge. 

• Samarbeid og partnerskap 

Fylkeskommunen er den viktigste utviklingsaktøren i fylket. Vi 

får og ønsker stadig større ansvar og handlingsrom. Fylkesrådet 

vil utvikle Troms fylkeskommune til å bli en sentral drivkraft i 

det regionale utviklingsarbeidet. Fylkeskommunens oppgave 

blir å drive frem gode løsninger for regionen som helhet, og 

koordinere aktiviteten, gjennom et tett partnerskap mellom 

kommuner, regionråd, private aktører og fylkeskommunen, 

men også opp mot statlige myndigheter. 

• Folkehelse, tannhelse og kultur 

Fylkeskommunen må ta et sentralt ansvar i folkehelsearbeidet, 

gjennom sin posisjon innen regional planlegging og som regional 

utvikler. Man vil arbeide for en godt utbygd tannhelsetjeneste 

finansiert av det offentlige. Fylkesrådet vil arbeide for 

et mangfold av kulturuttrykk, ved hjelp av støtteordninger som 

skal gjøre disse tilgjengelig for flest mulig mennesker. 

Avslutning 

Som årsrapporten viser har fylkeskommunen hatt en høy aktivitet 

gjennom 2003. 

Gjennom solid arbeid i hele 2003 har fylkeskommunens ansatte 

og politikere gjort grep, som gjør at vi vil kunne takle 

også framtidige utfordringer med den samme lojalitet og den 

samme innsatsvilje som tidligere. 

Beate Stang Aas 

Fylkesrådmann frem til 14.10 2003 

Paul Dahlø 

Fylkesrådsleder fra 14.10 2003 

6

Mer regionalt demokrati 

Medlemmer fra regionalutvalget på befaringstur i Brüssel. Bak fra v: Inge Takøy og Arne Eidsmo. Foran fra v: Lene 

Hansen og Tone Jensen. Foto: Oddvar Nygård, Nordlys. 

Fylkesrådet i Troms satte 

i sin tiltredelseserklæring et 

sterkt fokus på behovet for å 

føre makt og myndighet tilbake 

til landsdelen. Høsten 2003 

oppnevnte de et utvalg som skal 

se nærmere på hvordan regionen 

skal styres i fremtiden. 

Regionaliseringsutvalget er bredt 

sammensatt av representanter fra Troms, 

samt sametingspresidenten. Utvalget 

skal levere sin innstilling før sommeren 

2004, og er gitt stor frihet i å vurdere 

hvilke funksjoner et folkevalgt regionalt 

nivå bør ivareta. Viktige forutsetninger 

er at dette forvaltningsorganet skal være 

folkevalgt, ha legitimitet hos befolkningen 

og i kommunene, og at det må 

legges vekt på forholdene i den nordlige 

landsdelen. 

Fylkesrådet sier i sin tiltredelseserklæring 

at viktige beslutninger om utnyttelse 

av ressurser, tilrettelegging for næringsutvikling, 

forskning og kompetanseoppbygging 

samt beslutninger som påvirker 

lokalt og regionalt tjenestetilbud, i stadig 

økende grad fattes av sentrale myndigheter. 

For å sikre at landsdelen får utvikle 

seg på sine egne premisser er det viktig 

at virkemidler og beslutningsmyndighet 

ligger hos et regionalt, folkevalgt organ. 

Fylkesrådet vil arbeide for å få mer regionalt 

demokrati, noe som skal gi styrket 

mulighet til å styre vår egen framtid. 

s. 


Klipperiet - en av landets beste lærebedrifter 

• Sunne og grønne kantiner • Norsk tysklærer i Russland 

• Unge gründere til Skottland • Praksisstudier i 

Spania • Jente på de syv hav • Fagopplæringskontoret 

baner vei for ny høgskoleutdanning • Studieverksted • 

Fremtidens skole • Fagbrev på søppel og gjenvinning 

• Hjelpepleierutdanning på Ibestad • Kulturaktiviteter • 

Nye muligheter gjennom ”Avklaringsverksted” • Første 

fagbrev i reiseservicefaget • Barentsungdom startet 

eget råd 


Første spesialister som utdannes i Nord-Norge 

• Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord- Norge 

Kulturetaten 

s. 

Arkhangelskungdom deltok på UKM 

• Lásságámmi – Valkeapääs minne • Kulturpris for 

ungdomsstyrt radio • Kurs i antikvarisk restaurering av 

bygninger • Et aktivt Troms • Idédugnad om folkehelse 

• Unge formidler litteratur til yngre • Lederutvikling for 

biblioteksjefer • Kvæøyforbindelsen planlegges • Unikt 

kulturlandskap i Kvæfjord • Fredning av nye bygninger • 

Landsmøte på Trondenes • Konsert på Kråkeslottet • Innflytelse 

over egen hverdag • Oppvekst i litteraturen • Kulturbussen 

• Festspillkunstner • Brann på Skansen i Tromsø 

• Fylkesbiblioteket prater om bøker • Årets FYSAK 2003 • 

Kulturaktiviteter • Distriktsjordmora • Samisk samsøk 

Regional 

utviklingsetat 

Ungdomsstyrte prosjekter • Reiseliv i Troms • Bredbåndsutvikling 

• Kongen møtte kongen • Omlegging av forsvaret 

• Ny fylkesplan • Verdiskaping med mineraler • Storsatsing 

på fylkesveier • Samarbeid om fylkeskommunens 

satsningsområder • Opprusting av fylkesveger • Kampen 

om ungdommen • Samarbeidsavtalen med Sametinget • 

177 • Oljebyen Harstad • Kvinnene utvikler næringslivet • 

Kompetanseutvikling i kommunene • Ferge og hurtigbåt 

• Barentssamarbeidet • Regionalt Brüsselkontor 

Etat for økonomi 

og administrasjon 

Fylkesmagasinet er tilbake • Innkjøpssamarbeid • Vinter- 

OL til Tromsø • Åpenhet, innsyn og utvikling 

Økonomi i 2003 

s. 

9 

17 

19 

s. 

30 

s. 

40 

s. 

42 

7

Det nye fylkestinget består av 37 representanter, og av disse representantene er 24 for første gang valgt inn til fylkestinget. 

Nye folkevalgte i Troms 

Befolkningen i Troms valgte høsten 2003 et nytt fylkesting. Ved konstitueringen 

valgte fylkespolitikerne å innføre parlamentarisme som 

styringsform i Troms. 

Vedtaket ble satt i gang umiddelbart, 

og et samarbeid mellom AP, SP, KrF 

og Kystpartiet la grunnlaget for valg 

til fylkesrådet, eller fylkesregjeringen. 

Parlamentarismen krever en utstrakt 

delegering av myndighet, oppgaver og 

ansvar fra fylkestinget til fylkesrådet, som 

regjerer fylkesadministrasjonen til daglig. 

Fylkesrådet har ansvar for all utøvende 

politikk, mens fylkestinget er det øverste 

vedtaks- og klageorgan i den parlamentariske 

styringsmodellen. Med ny politisk 

organisering ble de tidligere hovedutvalgene 

avviklet, og fylkestinget organiserer 

nå sitt arbeid i komitéer. Komitéene innstiller 

i alle saker til fylkestinget etter at 

sakene kommer fra fylkesrådet. Ronald 

Rindestu (SP) startet i høst sin tredje periode 

som fylkesordfører. Fylkesordføreren 

er fylkestingets leder, og sørger for at 

de saker som behandles av fylkestinget, 

er forberedt på forsvarlig måte. 

Det nye fylkestinget har følgende 

fordeling mellom partiene: 

Arbeiderpartiet 10 mandater 

Sosialistisk Venstreparti 6 mandater 

Fremskrittspartiet 6 mandater 

Senterpartiet 5 mandater 

Høyre 4 mandater 

Kristelig Folkeparti 3 mandater 

Venstre 1 mandat 

Rød Valgallianse 1 mandat 

Kystpartiet 1 mandat 

Troms fylkesting har følgende 

komitéer: 

Nærings- og samferdselskomitéen 

Levekårskomitéen 

Kompetansekomitéen 

Økonomikomitéen 

8


Klipperiet – en av landets beste lærebedrifter 

Frisørbedriften Klipperiet AS i Tromsø er plukket 

ut av utdannings- og forskningsdepartementet som 

en av ti demonstrasjonsbedrifter for perioden 2003- 

2005. 

Ó UTDANNING 

Ansvarlig fylkesråd for etaten: Roger Ingebrigtsen (AP). 

Etatssjef: Svein Hepsøe. 

Utdanningsetaten sørger for at all ungdom i Troms får et tilbud 

om opplæring på videregående skoles nivå. 

Utdanningssektoren består av: 

• 19 videregående skoler med ca. 5500 elever pr. år og ca. 1500 

ansatte. 

• Fagopplæring i arbeidslivet med ca. 1000 lærlinger 

• Opplæring av ca. 1000 voksne pr. år. 

• Opplæring av barn og ungdom som er til behandling på 

sosiale og medisinske institusjoner. 

• Opplæring av innsatte i fengsel. 

• Pedagogisk psykologisk tjeneste i samarbeid med 

kommunen. Egen tjeneste i Tromsø. 

• Oppfølgingstjenesten, som har ansvaret for å gi tilbud til 

ungdom som ikke bruker sin rett til videregående opplæring. 

Utdanningsetaten hadde i 2003 25 ansatte og forvaltet et bruttobudsjett 

på ca. 690 mill. kroner og et nettobudsjett på ca. 653 

mill. kroner. 

Bedriftens målrettede arbeid med læringsmiljøet og evaluering 

var avgjørende for utnevnelsen. Som demonstrasjonsbedrift 

skal de bidra med sine erfaringer overfor andre lærebedrifter 

gjennom ulike arbeidsformer. Bedriften har 18 ansatte 

og sju lærlinger i damefrisørfaget. Faglig kvalitet og service er 

nøkkelord – det skal være en opplevelse å være kunde her. Som 

opplæringsbedrift legges det vekt på å gi lærlingene en følelse 

av mestring. Lærlingenes kreative og estetiske sans stimuleres 

ved besøk på kunstutstillinger og teaterforestillinger. 

Lærlinger på Klipperiet. 

9

Sunne og grønne kantiner 

Kantinene i de videregående skolene skal 

servere sunnere og grønnere mat. I høst deltok 

kantinepersonellet på kurs hvor de fikk gode idéer 

til frukt- og grønnsaksretter. 

Mange ungdommer i videregående skole bor på hybel og 

etablerer egne kostholdsvaner. Derfor har kantinene en mulighet 

til å påvirke elevene til å spise sunt og grønt. På kurset 

deltok ansatte fra åtte videregående skoler i Troms. Disse fikk 

tips om hvordan grønnsaker og frukt kan tilbys på en fristende 

måte. Og et av de viktigste rådene er rett og slett å gjøre frukt 

og grønt tilgjengelig for ungdommene i deres hverdag. Bedre 

mat i elevkantinene er et av tiltakene i ”Handlingsprogram for 

barn og unge i Troms 2002-2005”. 

NORSK TYSKLÆRER I RUSSLAND 

Tysklærer Birgit Sveen fra Nordreisa dro til Russland 

for å undervise. Hun fikk 30 undervisningstimer 

i uken, 2000 kroner i lønn, og ingen pensjonspoeng! 

Marianne Jenssen og Oddbjørg Johnsen deltok på kurset “Grønnere kantiner“ 

på Breivang videregående skole. Foto: Ole Åsheim, Nordlys. 

Nordreisa videregående skole har siden 1995 vært aktivt med i 

barentssamarbeidet. Skolen har blant annet tilbudt etterutdanningskurs 

for engelsk- og tysklærere i Russland. Kursene var så 

populære at en av lærerne, Birgit Sveen, ble ”headhuntet” til 

ordinær stilling som tysklærer ved Kola filial av Petrozavodsk 

Universitet i Apatity. Høsten 2003 flyttet hun for å undervise 

både tyskstudenter og tysklærere fra andre skoler som trenger 

etterutdanning. Mange undervisningstimer, få tekniske hjelpemidler, 

autoritært system og lav lønn er stikkord for Sveens 

arbeidssituasjon. Mye oppveies imidlertid av møtet med motiverte 

og arbeidssomme studenter! 

10

Ungt Entreprenørskap 

arrangerte den årlige fylkesmessa 

på Nerstranda senter 

i Tromsø. Ungdomsbedriften 

Deadline fikk tur både til 

Skottland og NM i Oslo etter å 

ha vunnet pris på messa. 

Ungdomsbedriften Deadline mener det å ha ungdomsbedrift er en underholdende måte å lære på. Foto: Jon Terje Eiterå, Bladet Tromsø. 

Unge gründere til Skottland 

PRAKSISSTUDIER I SPANIA 

Hjelpepleierelevene Tove Jusnes og Monika Jensen 

Lindstrøm dro til Spania for å gjennomføre en av 

praksismodulene. De to fikk et spennende og lærerikt 

opphold. 

Jusnes og Lindstrøm gikk på VK II på hjelpepleie ved Rå videregående 

skole. I fem uker hadde de praksis på et sykehjem i Alfaz 

del Pi. Her fikk de erfaringer med å sette hver enkelt pasient 

eller gjest i sentrum. Elevene oppfordrer flere til å ta deler av 

praksisstudiet i utlandet. 

Elevene i Deadline ungdomsbedrift går på Breivika videregående 

skole i Tromsø. Bedriften vant Mesterbrevnemndas 

pris for beste håndverksbedrift under Ungt Entreprenørskaps 

fylkesmesse. I Skottland fikk de engasjerte elevene møte andre 

ungdomsbedrifter, og de fikk erfare at det også der er sterkt 

fokus på å få ungdom tilbake til landsdelen etter endt utdanning. 

Fylkesmessa er en årlig begivenhet hvor alle ungdomsbedrifter 

i Troms møtes for å konkurrere på ulike områder. De 

engasjerte og kreative elevene presenterte sine produkter 

og tjenester på scene og stand. På messa deltok 36 ungdomsbedrifter 

fra Troms med 275 elever. 

11

Jente på 

de syv hav 

Siv Hege Daleng har vært lærling på skip. Som en 

av få jenter avla hun i år fagprøve som matros. 

Daleng har bak seg to år på Tromsø maritime skole og to år 

som lærling på produksjonsskip i Nordsjøen, på en av TFDS sine 

supplybåter og på Vannøy-ferga . 

- Som kvinnelig lærling i et tradisjonelt mannsyrke har jeg blitt 

tatt godt vare på, så vel menneskelig som faglig. Som jente i et 

så mannsdominert miljø må du våge å stå alene, sier Daleng. 

Fagbrevet som matros har for henne vært inngangsbilletten til 

Høgskolen i Tromsø, hvor hun er i gang med en 4-årig utdanning 

til gass- og prosessingeniør. 

Fagbrev ga Siv Hege Daleng inngangsbillett til Høgskolen i Tromsø. 

FAGOPPLÆRINGSKONTORET BANER VEI FOR NY HØGSKOLEUTDANNING 

Troms fylkeskommune er med på et nytt etter- og 

videreutdanningstilbud for ansatte som arbeider 

med lærlinger og fagopplæring. Målet er at dette 

skal bli et permanent høgskoletilbud. 

Det er de seks nordligste fylkene som har gått sammen om å 

utvikle studiet, og de ansatte er selv ”prøvekaniner” for studietilbudet. 

Det undervises i veiledning, vurdering, tilsyn, service og 

kundebehandling. Nå skal studiet danne grunnlag for et nasjonalt 

etter- og videreutdanningstilbud for faglige veiledere i lærebedrifter 

og andre som arbeider med fagopplæring. Et slikt 

tilbud kan også ha relevans for andre yrkesgrupper som driver 

med veiledning og tilsyn. 

Prosjektet startet høsten 2003 og er finansiert gjennom 

Læringssenterets kompetanseutviklingsprogram. Høgskolen i 

Tromsø, avdeling for lærerutdanning, har sammen med 

Høgskolen i Akershus ansvaret for det faglige innholdet og 

gjennomføringen. 

12

FREMTIDENS SKOLE 

Nordkjosbotn videregående 

skole går inn for å styrke elevenes 

motivasjon gjennom økt 

medbestemmelse og tettere 

oppfølging fra lærerne. Skolen 

har gjort mange endringer på 

den tradisjonelle skoledagen. 

Studieverksted 

– ny arena for læring 

Studieverksted i Tromsø. 

Glem klasserom, kateter, tavle 

og pekestokk. Glem elever som 

gjemmer seg bak ryggen til hverandre, 

og læreren som leverer sin 

daglige dose fag. I studieverkstedet 

er det elevene som er de 

aktive. 

De finner fram til aktuelt fagstoff, og 

løser oppgaver gjennom å bruke egne 

erfaringer, bøker, Internett, fagblad eller 

hva det måtte være. Veiledere er tilgjengelige 

for å hjelpe når elevene står fast, og 

for å passe på at de ikke penser inn på feil 

spor. Veilederen er også den som loser 

eleven gjennom faget fram til eksamensdagen. 

Dette er studieverksted beskrevet 

kort. Modellen ble innført i 2003 som et 

samarbeidsprosjekt mellom OPUS og 

Troms fylkeskommune. Flere videregående 

skoler er også aktive i dette arbeidet. 

Etter at voksne fikk en meget sterk rett 

til opplæring som er tilpasset deres 

livssituasjon og realkompetanse, måtte 

fylkeskommunen som ansvarlig institusjon 

tenke alternative modeller for 

opplæring av voksne. Da de fleste har 

forpliktelser både overfor jobb og familie, 

er fleksibilitet ofte det avgjørende for 

om voksne velger å gjennomføre ei lang 

utdanning. Samtidig skal det også tas 

På skolen skal undervisning og selvstendig 

arbeid sees i sammenheng. Elevene 

deles inn i arbeidsgrupper på 5 – 8 

elever med en lærer som arbeidsleder. 

Skoledagen består av en lærerstyrt undervisningsdel, 

og en mer elevstyrt studiedel 

hvor lærerne er aktive veiledere. 

Arbeidsgruppene møtes for å planlegge 

og oppsummere dagen. De har sitt eget 

grupperom, og lærerne er stasjonert ute 

i dette landskapet. Hver enkelt elev får 

delta i planleggingen gjennom å utarbeide 

sin egen to-ukers individuelle plan 

for den elevstyrte økten. 

Endringene gir skolen større mulighet 

til å tilpasse tilbud i forhold til elevenes 

interesser og ønsker. Lokalt næringsliv 

trekkes inn for å dekke områder skolen 

mangler kompetanse på. 

hensyn til de som er heltidselever, og vil 

gjøre unna studiene raskt. Det som gjør 

studieverksted interessant i forhold til 

voksenopplæring er nettopp fleksibilitet, 

ved at det er liten grad av faste timeplaner 

og at elevene selv bestemmer når 

de skal arbeide med fagstoffet. 

13

Fagbrev på søppel og gjenvinning 

Finnfjordbotn vidaregåande skole kunne i 2003 

tilby fagbrev i gjenvinningsfaget. Dette er et av de 

nyeste fagene innen videregående opplæring. 

Tilbudet gir opplæring i å planlegge og utføre innsamling 

og transport av ulike typer avfall på en økonomisk og miljømessig 

forsvarlig måte. I tråd med samfunnets miljøbevissthet 

og politiske vedtak, styres i dag avfallet mot ombruks- og gjenvinningsløsninger 

framfor de tradisjonelle deponiløsningene. 

Kunnskap om behandling og gjenvinning av avfallsmaterialer, 

og de krav samfunnet stiller til dette, står sentralt i opplæringen 

på Finnfjordbotn. Bestått fagprøve gir yrkeskompetanse med 

fagbrev og yrkestittelen gjenvinningsoperatør. Fagbrevet vil gi 

den enkelte høyere kompetanse, og gjøre dem bedre i stand til 

å stå imot konkurranse innen renovasjonsmarkedet, samtidig 

vil fagutdanningen kvalitetssikre hele produksjonslinjen. 

Kurset er det første i sitt slag i Troms og er et samarbeid 

mellom Finnfjordbotn vidaregåande skole, OPUS Nord-Troms 

og Avfallsservice A/S. 

HJELPEPLEIERUTDANNING PÅ IBESTAD 

Ibestad kommune manglet hjelpepleiere. Fylkeskommunen 

hjalp til å legge til rette for at elever 

kunne få opplæring på hjemstedet. 

Dagfinn Viken har jobbet 16 år i Avfallsservice. Nå skal han ta fagbrev i gjenvinningsfaget. 

Foto: Ola Solvang, Nordlys. 

Høsten 2003 startet hjelpepleierutdanning for voksne i de 

tidligere lokalene til Ibestad videregående skole. Utdanningen 

har hele 16 deltakere, og Stangnes videregående skole driver 

opplæringa. Ibestad kommune tok initiativ til å sette i gang 

tiltaket for å skaffe fagpersonell. 

14

Nye muligheter gjennom 

”Avklaringsverksted” 

Ikke alle ungdommer vet hva de vil med fremtiden 

sin. ”Avklaringsverksted” er et vellykket tiltak for 

 

Sosialkontoret 

Aetat 

Felles 

inntaksmøte 

ungdom som ikke benytter seg av retten til videregående 

skole. 

Avklaringsverksted 

Innhold: 

Orienteringer 

Informasjon 

Instruksjon 

Egenaktivitet 

Oppfølgingstjenesten 

Handlingsplan 

… 

… 

Skole 

Arbeid 

Kombinasjon 

Tiltaksplass 

Annen utredning 

Ungdom som har takket nei til skoleplass, har skoleavbrudd 

i løpet av skoleåret, eller som ønsker et hvileår kan bli med på 

”Avklaringsverksted”. En betingelse er at de ønsker en endring i 

sin livssituasjon. 

”Avklaringsverksted for ungdom” ble satt i gang som et forsøksprosjekt 

høsten 2001 i Tromsø for ungdommer mellom 16 og 

24 år. Erfaringene var så gode at prosjektet i 2003 gikk over til å 

bli et fast tiltak. Tiltaket går ut på at ungdom selv blir ansvarliggjort 

for sin egen framtid gjennom å utarbeide en handlingsplan. 

De lærer litt om sine egne sterke sider og om jobbsøking. 

I etterkant av kurset blir ungdommene fulgt opp med kontakt 

mot en bedrift. 

”Avklaringsverksted for ungdom” er et samarbeid mellom 

Aetat, sosialkontoret og oppfølgingstjenesten i Troms 

fylkeskommune for å forene kompetanse, og gjøre byråkratiet 

enklere for ungdommene det gjelder. 

FØRSTE FAGBREV I 

REISESERVICEFAGET 

Gøril Nordby er den første som har avlagt fagprøve 

i reiseservicefaget i Troms. Etter to år på videregående 

skole har hun vært lærling på Trafikktriangelen 

AS i Tromsø. 

Bedriften eies av TIRB, Tromsbuss og TFDS og driver ruteinformasjon 

og formidling og salg av gruppereiser innenfor kollektivtilbudet 

i fylket. 

Gøril har bare godord å si om lærebedriften. 

– Jeg valgte dette faget fordi det virket spennende å jobbe 

innenfor reiselivet, og fordi arbeidet er variert, sier Nordby. 

Jobben krever at du er utadvendt, serviceinnstilt og behersker 

fremmedspråk. Du må evne å sette deg inn i kundens ønsker, 

og kunne komme med alternative tilbud. 

– Den direkte kundekontakten er inspirerende, forteller hun. 

15

Ungdommer fra 

hele Barentsregionen 

har etablert et 

eget ungdomsråd. 

Rådet skal jobbe 

for styrking av ungdomssamarbeidet 

over grensene i 

nord. 

Ungdom fra hele Barentsregionen var samlet for å diskutere framtidig samarbeid. Foto: Laila Dalhaug. 

Barentsungdom startet eget råd 

Murmansk regionale komité for ungdomsspørsmål 

arrangerte i oktober 2003 

et seminar med ungdommer fra alle fire 

barentslandene. Hovedtema var vilkår for 

god samhandling på tvers av kulturelle 

og geografiske grenser. Budskapet fra 

seminaret var klart: Barentsungdommene 

er fremtiden i nord, samarbeidet 

over grensene må styrkes. Ungdommene 

ønsket en felles arena der de kunne 

jobbe for ivaretakelse av ungdomsperspektivet 

innenfor barentssamarbeidet. 

Resultatet fra møtet i Murmansk førte til 

at ungdom fra de fire landene møttes i 

Kirkenes i januar 2004 for å etablere et 

barentsungdomsråd. Rådet består av en 

ungdomsrepresentant fra hvert fylke i 

regionen. Troms er representert med 

Rune Skjærvik. Rådet består av til sammen 

13 ungdommer og disse skal fungere 

som koordinatorer lokalt og representere 

ungdomsorganisasjonene i sin hjemregion. 

De valgte ungdommene skal 

være en høringsinstans og et talerør mot 

regionale myndigheter innenfor saker 

som berører ungdom og deres fremtid. 

16


Første spesialister som 

utdannes i Nord-Norge 

Ó TANNHELSEETATEN 

Ansvarlig fylkesråd for etaten: Synnøve Søndergaard (AP). 

Fylkestannhelsesjef: Endre Dingsør. 

Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms er organisert i 5 

tannhelsedistrikt (Tromsø, Harstad, Midt-Troms, Nord-Troms og 

Kompetansesenteret for Nord-Norge), hver med en overtannlege 

som leder. 

Tannhelsetjenesten har tilbud til barn og ungdom opp til 20 år, 

psykisk utviklingshemmede, grupper av eldre, langtidssyke og 

uføre. I tillegg skal den offentlige tannhelsetjenesten drive forebyggende 

tiltak for hele befolkningen. 

Det er nå 24 fast betjente klinikker, 2 spesialklinikker, 2 sykehusklinikker, 

og 4 ambuleringsklinikker i tillegg til tannhelsetjenestens 

kompetansesenter for Nord-Norge som ligger i Tromsø 

by. Senteret ble etablert i 2003 og tilbyr 5 spesialisttjenester 

i tillegg til desentralisert utdanning i kjeveortopedi. Tromsø, 

Midt-Troms og Harstad tannhelsedistrikt har organisert tannlegevakt. 

Tannhelsetjenesten sysselsatte 214 årsverk i 2003, og nettobudsjettet 

var på ca. 70 mill kroner. 

Høsten 2003 startet 

to kandidater sin spesialistutdanning 

ved 

Kompetansesenteret i 

Nord-Norge. Disse skal 

være ferdig utdannede 

spesialister i kjeveortopedi 

våren 2006. 

Sigurd Hadler-Olsen er student ved OrtoPol@r. 

Foto: Hedda Høvik 

Prosjektet OrtoPol@r er 

en desentralisert, universitetsledet 

spesialistutdanning 

i kjeveortopedi. Dette er et pilotprosjekt initiert og eid av 

Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms, og den første spesialistutdanningen 

i landet hvor den kliniske undervisningen 

foregår utenfor de odontologiske fakultetene i Oslo og Bergen. 

Ved hjelp av telemedisinske løsninger følger kandidatene undervisningen 

med tilsvarende kull ved Universitetet i Oslo. Tilnærmet 

all klinisk virksomhet samt avsluttende skriftlig arbeid, foregår under 

veiledning av lokal spesialist som har deltidsstilling både ved 

Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø. Resultatet av utdanningen 

ved kompetansesenteret skal være på samme nivå som 

ved det odontologiske fakultetet, Universitetet i Oslo. 

Samarbeidspartnere er Kompetansesenteret i Nord-Norge, 

odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, medisinsk fakultet 

ved Universitetet i Tromsø og Nasjonalt senter for telemedisin. 

17

Tannhelsetjenestens kompetansesenter for 

Nord-Norge 

Det har i flere tiår vært problemer med å skaffe 

både tannleger og tannlegespesialister til landsdelen. 

Den nordnorske befolkning har derfor hatt 

betydelig lavere tilgang til spesialiserte tannhelsetjenester 

enn sentrale strøk sør i landet. 

Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms har derfor tatt ansvar 

og organisert en egen spesialisttjeneste. Dette skjedde på 

90-tallet, hovedsakelig for å samle og utvikle fagmiljøet slik at 

det skulle være attraktivt for spesialister å søke stillinger her. 

Til tross for at betydelige stipend ble tilbudt tannleger fra 

Troms som spesialiserte seg i Oslo eller Bergen, har ikke bemanningssituasjonen 

endret seg vesentlig, og ventelistene de 

siste årene har bare økt. Helsedepartementet bevilget 5 millioner 

kroner til et regionalt kompetansesenter i Tromsø i 2003, og 

rett før sommeren ble Tannhelsetjenestens kompetansesenter 

for Nord-Norge (TkNN) etablert. TkNN eies av Troms fylkeskommune, 

men har også et regionsansvar for hele landsdelen. 

Kompetansesenteret skal ha følgende hovedfunksjoner: 

• Spesialisert tannbehandling etter henvisning fra allmenntannlege 

• Veiledning og opplæring av tannleger og annet tannhelsepersonell 

i regionen 

• Spesialistutdanning 

• Forskning 

Kompetansesenteret danner en basis for det nye tannlegestudiet 

i Tromsø, og skal samlokaliseres med Institutt for klinisk 

odontologi i nytt bygg i Breivika i 2006. Senterets spesialister 

Spesialisttjenesten har endret navn til Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord- 

Norge. Mohammad El-Agroudi er spesialist i kjeveortopedi og periodonti på kompetansesenteret. 

Foto: Hedda Høvik. 

fordeler seg i dag på 5 odontologiske spesialiteter: Kjeveortopedi 

(tannregulering), periodonti (tannkjøttsykdommer), endodonti 

(rotfylling), protetikk (tannerstatning) og oral kirurgi. 

18

Kulturetaten 

Ó KULTUR 

Ansvarlig fylkesråd for etaten: Synnøve Søndergaard (AP). 

Etatssjef: Nina Chr. Badendyck. 

Kulturetaten er fagorgan for kultursaker. En vesentlig del av 

vår virksomhet er faglig veiledning til kommunene og befolkningen 

i fylket, samt ulike utviklings- og forvaltningsoppgaver 

innenfor kulturlivets mange fagfelt. Etaten forbereder saker 

for fylkesrådet, og har lovpålagt ansvar for oppgaver ihht. 

bibliotekloven, kulturminneloven og voksenopplæringsloven. 

En overordnet målsetting for fylkeskommunens kulturpolitikk 

er å bidra til å gi alle innbyggerne i Troms bedre livskvalitet 

gjennom et godt og variert kulturtilbud, mulighet for et fysisk 

aktivt liv og en stolthet over vår felles kulturarv. 

Arkhangelskungdom 

deltok på UKM 

Arbeidsfeltet strekker seg over: 

• Barne- og ungdomsarbeid 

• Fysisk aktivitet, idrettsformål og tilskudd til idrettsanlegg 

• Voksenopplæring i frivillige organisasjoner 

• Museer og kulturinstitusjoner 

• Kulturminnevern 

• Musikk inkl. Musikk i Troms 

• Aktivitets- og grunnstønad til frivillige organisasjoner 

• Fylkesbibliotek 

• Drift av Troms fylkeskultursenter 

Kulturetaten hadde i 2003 34 stillinger og forvaltet et bruttobudsjett 

på ca. 98,4 mill. kroner, og nettobudsjett på ca. 46 mill. kroner. 

Andrei Shulgin og Pavel Alekseev under åpningen av UKM 2003. Foto: Stein Wilhelmsen, Nordlys. 

Ungdommens Kulturmønstring (UKM) fikk under 

fylkesmønstringen i 2003 besøk av fem unge og 

fabelaktig dyktige musikere fra Arkhangelsk. 

Besøket kom i stand som en kulturutveksling mellom 

Arkhangelsk og Troms, slik målsettingen er i samarbeidsavtalen 

mellom fylkene. Besøket ble en svært positiv erfaring for gjestene, 

så vel som for UKM i Troms. Under fylkesmønstringen deltok 

ellers ungdom fra 20 kommuner i Troms. Genrebredden var 

også i år stor, med innslag av blant annet musikk, teater, dans, 

billedkunst og kunsthåndverk. Spesielt gledelig var det at årets 

UKM inneholdt flere filminnslag enn tidligere. 

19

Lásságámmi – 

Valkeapääs minne 

Sommeren 2003 kjøpte Troms fylkeskommune kunstnerboligen 

etter kunstneren Nils-Aslak Valkeapää, og sikret boligen 

med inventar og kunstgjenstander. Kultur- og kirkedepartementet 

har gått inn med en delfinansiering av boet. Når minnestiftelsen 

Lásságámmi er stiftet, skal boligen overdras denne og 

fylkeskommunen vil gå inn som eier i stiftelsen. 

KURS I ANTIKVARISK 

RESTAURERING AV BYGNINGER 

Også i 2003 har det 

blitt gjennomført 

kurs på Tussøy i regi 

av Fortidsminneforeningen. 

I år var et 

av temaene istandsetting 

av interiører 

- gamle maleteknikker 

og tapetsering. 

På denne delen av 

kurset deltok 8 personer. 

Kursleder var 

malerikonservator 

Arne Bakken. Troms 

fylkeskommune har 

bidratt med midler, 

og med foredrag 

om istandsetting av 

interiør og eksempler 

på arbeid som er utført i fylket. Det er også planlagt kurs i 

2004. 

Nils Aslak Valkeapääs hus vil fremover styres av en stiftelse. Foto: Nord-Troms Museum. 

KULTURPRIS TIL UNGDOMSSTYRT 

RADIO 

Troms fylkeskommunes kulturpris gikk i 2003 til Radio Harstad. 

Radio Harstad fikk prisen for sitt fremragende arbeid 

for byens ungdom og Harstad-samfunnet gjennom 18 år. 

Radioen er landets eneste ungdomsdrevne radio og har i dag 

rundt 80 medlemmer fra 9. klasse og opp til 18-19-årsalderen. 

Juryen la vekt på å gi prisen til aktive og deltakende ungdommer 

som jobber i team, og ønsket at prisen skulle inspirere til 

videre arbeid, og at flere ungdommer fra Troms vil la høre fra 

seg som aktive kulturarbeidere i årene framover. Troms fylkeskommunes 

kulturpris besto dette året av en sjekk på kr 25.000,- 

og et kunstverk av Annelise Brun fra Tromsø. 

20

Et aktivt Troms 

Sindre Austlid Robertsen - en fornøyd gutt i båt ved Sommarøy. Foto: Olav Austlid. 

Idrettsavdelingen i Troms fylkeskommune 

har i 2003 jobbet 

intenst med å utarbeide en ny 

handlingsplan for idrett og friluftsliv. 

Det skal arbeides for at alle innbyggere 

i Troms skal få muligheter 

til å drive med idrett og friluftsliv i 

nærmiljøet. 

Idrett og friluftsliv er viktige faktorer 

for befolkningens helse, velferd og trivsel. 

Fysisk aktivitet er helsefremmende og 

sykdomsforebyggende. Gjennom Handlingsplanen 

for idrett og friluftsliv i Troms 

2004 - 2007 ønsker fylkeskommunen å 

være en pådriver og regional utviklingsaktør 

for en offensiv, helhetlig politikk for 

idrett og friluftsliv. Arbeidet baseres på 

partnerskap og kompetanseheving, både 

innen offentlig sektor og frivillig organisasjonsliv. 

Planen tar også for seg 

anleggsutbygging og rehabilitering av 

anlegg og nærmiljøtiltak. Hovedmålet er 

at alle skal ha muligheter til å drive idrett 

og friluftsliv som trivselskapende, helsefremmende 

og miljøvennlig aktivitet 

både i idrettsanlegg, i nærmiljøet og i 

naturen for øvrig. 

IDÉDUGNAD OM 

FOLKEHELSE 

Troms fylkeskommune satte i fjor i 

gang arbeidet med å lage en handlingsplan 

for folkehelse i fylket. 

Interessen for folkehelsearbeidet 

gjenspeiler at beboerne i Troms 

ønsker å kjempe for et sunt, godt og 

aktivt fylke. 

Fylkeskommunen er gitt en ny rolle som 

utviklingsaktør innen folkehelsearbeidet. 

Det innebærer blant annet å 

ta lederskap, gjennom å koordinere 

folkehelsearbeidet, for å få til et bedre 

helhetsgrep på utviklingen i Troms. 

Høsten 2003 ble det ansatt prosjektleder 

i 100% stilling for å utvikle handlingsplan 

for folkehelse i Troms. Som 

første ledd i prosessen inviterte fylkeskommunen 

til idédugnad på Fylkeshuset 

i oktober. På dagen deltok inviterte 

forelesere fra fylkesmannens helseavdeling 

i Troms, Samisk helseforskning, 

Helse Nord, folkehelserådgiver i Østfold 

fylkeskommune, inviterte fra Nordland 

fylkeskommune og innleder fra Senter 

for psykisk helse Midt-Troms. Ca. 50 

representanter fra kommunene og det 

frivillige deltok. De som var tilstede 

skapte spennende debatter, og kom 

med innspill. Stort engasjement gjorde 

dagen til en inspirasjon for det videre 

arbeidet, både på regionalt og lokalt 

nivå. Handlingsplanen er under utarbeidelse, 

og skal vedtas av fylkestinget i 

september. 

21

Unge formidler litteratur til yngre 

Lesestafetten 2003 er et nasjonalt leselystprosjekt. 

Elever i videregående skole formidler litteratur til 

elever i grunnskolen. 

Lesestafetten 2003 var et vellykket pilotprosjekt som ble videreført skoleåret 2003/ 

2004. Foto: Thomas Tøllefsen 

Rundt 170 elever fra Nordreisa, Kongsbakken, Finnfjordbotn 

og Heggen videregående skoler i Troms har vært med på Lesestafetten 

2003, et nasjonalt leselystprosjekt der elever i 

videregående skole formidler litteratur de har lest, og liker, 

til elever i grunnskolen. Litteraturformidlere fra Troms fylkesbibliotek, 

i samarbeid med bibliotekarer i folkebibliotek og 

skolebibliotekene i de videregående skolene, presenterte aktuell 

barne- og ungdomslitteratur. Prosjektet ble møtt av entusiastiske 

elever som gjerne leste flere ungdomsbøker i prosjektperioden. 

Et møte med den kjente og profilerte ungdomsbokforfatteren 

Tor Fretheim sto også på Lesestafettens program. Å 

møte, snakke og diskutere med en forfatter er alltid populært, 

og elevene ga veldig positiv respons på det. Aslak Sira Myhre, 

leder for Foreningen !les siden januar 2003, kom til Troms for 

å snakke om nytelses- versus nyttelesing. Han overbeviste alle 

om at det er gøy å lese bøker! 

LEDERUTVIKLING FOR BIBLIOTEKSJEFER 

Troms fylkesbibliotek har gjennomført lederutviklingsprogram 

for biblioteksjefer i kommunene. Målet er å styrke det 

faglige nettverket, og videreutvikle bibliotekene til moderne 

institusjoner i sine lokalmiljø. 

På arbeidsplassen har biblioteksjefene få kolleger fra samme 

fagmiljø, i mange tilfeller ingen. Biblioteksjefene må derfor ut 

av kommunen for å treffe noen de kan ha faglige samtaler med. 

Folkebibliotekene er viktige kulturinstitusjoner i bygdene, og 

har ansvar for å legge til rette for informasjon, kunnskap og 

annen kulturell virksomhet for sine innbyggere. Bøker, videoer, 

DVD, lydbøker og CD er noe av det materialet som stilles gratis 

til rådighet. 13 sjefer deltok i lederutviklingsprogrammet. De 

har fått mer kunnskap om ledelse, og den faglige og sosiale 

kontakten mellom deltakerne er blitt styrket. 

KVÆØYFORBINDELSEN PLANLEGGES 

Kvæøya er svært rik på kulturminner fra jernalderen. I 

forbindelse med planlagt bruforbindelse til Hinnøya har 

Troms fylkeskommune foretatt arkeologiske befaringer. 

Kulturminner fra jernalderen på Kvæøya i Kvæfjord kommune 

innbefatter spesielt gravminner i form av gravhauger og gravrøyser. 

Tromsø Museum foretok undersøkelser og registreringer 

av kulturminner her allerede på slutten av 1800-tallet. Jordbruksaktivitet 

er trolig årsaken til at flere gravrøyser registrert 

på 1800-tallet antakelig er blitt ryddet bort. Da det fortsatt 

kan være rester etter gravene under markoverflaten her, vil 

det bli foretatt en mindre arkeologisk undersøkelse før det blir 

gitt grønt lys for anlegging av brufeste på Hunstadneset på 

Kvæøya. Det var kulturvernavdelingen i fylkeskommunen som 

utførte befaringen. 

22

Unikt kulturlandskap i Kvæfjord 

En vandring i dette landskapet langs Fotefar-stien er rik på opplevelser, og kan trygt anbefales. Foto: Olav Austlid 

Fylkeskulturetaten besøkte 

Fotefar-stien i Kvæfjord en flott 

sommerdag i juni 2003. De fikk 

oppleve dette unike kulturlandskapet 

fra sin beste side. 

Fotefar-stien går fra Skallan til Rå. Ved 

startpunktet på Skallan har kommunen 

satt opp en informasjonstavle som forteller 

om kultur- og naturstien, og landskapet 

man skal gå igjennom. Stien fører 

de besøkende gjennom et spennende 

og variert kulturlandskap som har vært i 

aktiv bruk siden steinalderen. 

På vandringen passerer man blant annet 

husmannsplasser, steingjerder, inn- og 

utmark, sommerfjøs, minefelt fra krigen, 

rydningsrøyser og gravrøyser. Landskapet 

har mange spennende spor etter 

menneskelig aktivitet gjennom lang tid, 

og det finnes gode informasjonsskilt 

underveis som forteller om landskapet 

man passerer, og ikke minst mange fine 

steder å ta seg en rast. 

Vegetasjonen i området er til dels preget 

av den harde beitinga, men ved nærmere 

ettersyn er den både artsrik og 

tettvokst. Beiting og slått i utmarka har 

også prega skogen, og har særlig bidratt 

til å holde ungskogen nede. I utmarka 

ble det fra gammelt av skåret kvist og 

lauv som ble tørket og brukt som vinterfôr. 

NYE FREDNINGER AV 

BYGNINGER 

I mars ble det varslet oppstart for tre 

fredningssaker i Karlsøy kommune: 

Gården Bratrein på Reinøy, ei gammel 

kirkestue på Karlsøy og likhuset på Karlsøy 

kirkegård. I løpet av sommeren ble 

bygningene oppmålt og dokumentert. 

23

Konsert på 

Kråkeslottet 

Musikk i Troms har oppdaget det såkalte Kråkeslottet 

på Bøvær i Berg kommune. ”Slottet” dannet 

rammen for en konsertserie på Senja. 

Professor Reidar Bertelsen forteller landsmøtedelegatene om historien til Trondenes kirke. 

Landsmøte på 

Trondenes 

Trondarnes Distriktsmuseum i Harstad var vertskap 

for flere hundre museumsfolk på Norges Museumsforbunds 

landsmøte. Dette var en fin anledning for museet 

til å presentere seg for kolleger fra hele landet. 

På landsmøtet treffes museumsfolk i faglig og sosial sammenheng. 

Noen av hovedspørsmålene for museumslandsmøtet 

i august, var hvorvidt man skal innføre gratis adgang ved 

museene eller ikke, og hvilken plass museene har i den nasjonale 

kulturpolitikken. 

Trondarnes Distriktsmuseum gjorde en svært god figur som 

vertskap, og tok blant annet landsmøtedelegatene med på en 

interessant vandring i kultur- og naturlandskapet på Trondenes. 

Det ble også arrangert ekskursjoner til flere interessante steder i 

Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten. I Troms gikk turen blant annet 

til ”Tore Hunds rike” på Bjarkøy, og til Indre Sør-Troms regionen 

med Nordnorsk Fartøyvernsenter som ekskursjonsmål. 

Knut Kirkesæther og resten av Musikk i Troms falt for Kråkeslottet og dets omgivelser. 

Denne gamle brygga, med den nordnorske kystkulturen 

sittende sterkt i veggene, ble på 70-tallet omgjort til bolig. Etter 

mange ut- og tilbygg tar ”Kråkeslottet” i dag i mot 14-15 

personer til overnatting. Musikk i Troms er en del av Troms fylkeskommune, 

og består av ni landsdelsmusikere. Med en egen 

”konsertsal” med et godt flygel, fant de fort ut at denne perlen 

kunne bli en perfekt ramme både for overnatting, prøver og 

konserter. I løpet av en vakker sensommerhelg holdt Musikk i 

Troms, i samspill med flere musikere fra Senja, konserter i Gryllefjord, 

Hamn og på selve Kråkeslottet som avslutning. Det ble 

minnerike dager, som også traff blink mediemessig. Vakre 

fjernsynsbilder fra ”Kråkeslottet” gikk landet rundt. 

24

Innflytelse over egen hverdag 

På Ungdomskonferansen i 

Troms 2003 møttes ungdommer 

og politikere. Målet var å sammen 

finne ut hvordan Troms kan bli et 

bedre fylke å bo i. 

Konferansen gikk av stabelen i november 

2003 i Tromsø. I tre dager var 80 

ungdommer fra 20 kommuner i Troms 

samlet for å arbeide for en bedre fremtid 

for ungdom i fylket. Ungdommene som 

deltok var fra elevråd på ungdoms- og 

videregående skoler, ungdomsråd og 

barne- og ungdomsorganisasjoner. Det 

er fylkestinget i Troms som har vedtatt 

at det skal arrangeres en slik årlig 

konferanse som legger til rette for ungdomsmedvirkning 

i fylket. Seks fylkestingspolitikerne 

og en fylkesråd deltok 

på konferansen, og disse fikk innspill de 

kan ta med seg videre i arbeidet sitt. 

Her er ungdommenes prioriteringer som 

ble oversendt til fylkesrådet. Områdene 

står i prioritert rekkefølge. 

• Bedre kollektivtransport 

• Gratis skolegang 

• Arbeid 

• Kvalitet i skolen 

• Rusfrie helgetilbud 

• Samarbeid i fylket 

Bli kjent-lek på ungdomskonferansen. 

OPPVEKST I LITTERATUREN 

Troms fylkesbibliotek presenterer forfattere som har 

tilknytning til Troms for unge. Tekstene som presenteres skal 

fortelle noe om oppvekstforhold. 

De tekstene som presenteres skal appellere til unge lesere, slik 

at også denne delen av litteraturen blir en naturlig del av deres 

oppvekst. I 2003 ble det trykket tre hefter i forbindelse med 

prosjekt Oppvekst i litteraturen: Bernt Lie, Cora Sandel og Ragnhild 

Nilstun. 

Bernt Lie (1868-1916) kom til Tromsø som femtenåring. I barnebøkene 

hans kan vi finne mye som minner om Tromsø, både når 

det gjelder navn, steder og måten folk snakker på. Lie er gravlagt 

på Tromsø gravlund. 

Cora Sandel (1880-1974) var i sitt tolvte år da hun flyttet til 

Tromsø. Også i hennes tekster finner vi mye som minner om 

Tromsø, enten det er snakk om isbjørner i kasser i kaiskur, 

eller besøk i butikker i Elvegaten hvor det selges porselen fra 

Arkhangelsk. 

Ragnhild Nilstun kom til Tromsø som voksen for å jobbe her. 

Hun er her fortsatt, men nå som forfatter på full tid. Også i 

hennes tekster finner vi mye Tromsø. 

25

Kulturbussen 

– ny fylkeskommunal kultursatsing 

FESTSPILLKUNSTNER 

– En dårlig nyhet er 

gjort om til en god nyhet. 

En nedlagt bokbuss er 

blitt til en kulturbuss full 

av bøker og kulturopplevelser, 

sa fylkesordfører 

Ronald Rindestu da han 

åpnet den nye fylkeskommunale 

kulturbussen 

”Bok og kultur på hjul”. 

Åpningen foregikk i Harstad 

september 2003. Kulturbussen 

har sin base på Harstad bibliotek, 

men er et samarbeidsprosjekt som 

eies og ledes av fylkesbiblioteket. Høsten 

2003 prioriterte kulturbussen litteraturformidling 

med bokbussrute, bildekunst 

og samisk litteratur og kunst. Bokbussen 

hadde til sammen 26 stoppsteder i de 

tre kommunene Harstad, Skånland og 

Gratangen, som hver ble besøkt en gang 

per måned. I samarbeid med Kvæfjord 

bibliotek arrangerte kulturbussen malekurs 

over 4 kvelder for innvandrerbarn, 

og alle kunstverkene ble stilt ut på rådhuset. 

Utstillingen ble høytidelig åpnet 

av ordføreren. 

Ved gamle Trøssemark skole i Skånland 

møtes en gruppe kvinner. Kvinnene 

Prosjektleder Ine Marit Torsvik Bertelsen og bussjåfør Edvin Langstrand 

peker stolt på kulturbussens nye logo, mens barn fra Gausvik skole lytter 

til julebudskapet fortalt av fortelleren Chris Knill. 

driver med samisk tradisjonshåndarbeid 

- duodji. I andre etasje av bygget holder 

ungdommen til, med ulike aktiviteter. Hit 

kommer kulturbussen på besøk en gang 

i måneden. Den samiske kunstneren 

Solfrid Fjellaksel Pedersen har hatt salgsutstilling 

i bussen. Fortelleren Chris Knill 

var med kulturbussen før jul og lot barn 

og voksne få oppleve julebudskapet på 

sin måte. 

Bok og kultur på hjul hadde i 2003 et 

budsjett på kr 850.000,- hvorav ABMutvkling 

gikk inn med kr 300.000,- i 

prosjektmidler. Kulturbussen er en del av 

fylkeskommunens satsing på Den kulturelle 

skolesekken i Sør-Troms. 

Thor Erdahl hadde utstilling på Festspillene i Nord- 

Norge 2003. Foto: Hilde Gaard. 

Thor Erdahl var festspillkunstner under 

Festspillene i Nord- Norge 2003. 

Utstillingen i Galleri Nord-Norge var 

et samarbeid mellom Harstad Kunstforening 

og Festspillene i Nord-Norge. 

Gjennomgangstema i de 62 maleriene 

på utstillingen var den menneskelige 

rasjonalitets begrensninger i møte med 

naturens krefter. Erdahl er oppfattet 

som en motvekt til romantiseringen og 

myteskapingen av Nord-Norge. 

26

Brann på Skansen i Tromsø 

Som bildet viser har det vært stor varme og 

røykutvikling på Skansen. Foto: Olav Austlid 

Tromsøs eldste fredete 

bygning ble sterkt 

skadet ved brann i januar. 

Bygningen var 

under oppussing, og 

gnister i forbindelse 

med gulvsliping var 

sannsynligvis den 

direkte årsaken til 

brannen. 

I andre etasje ble det 

store skader etter røyk- og 

varmeutvikling. Takket 

være rask og god innsats 

fra brannvesenet fikk første 

etasje kun mindre 

skader. Bygningen ble tørket ut og arbeidet med gjenoppbygging 

ble igangsatt i august. I all hovedsak er tømmervegger og 

konstruksjoner rengjort og gjenbrukt. I andre etasje er det 

meste av innvendige overflater fornyet. Kulturetaten i Troms 

fylkeskommune har et oppfølgingsansvar i forbindelse med 

gjenoppbyggings- og reparasjonsarbeidene. Det har vært et 

godt samarbeid med Tromsø kommune, forsikringsselskapet 

og entreprenør. 

Årets FYSAK 2003 

FYSAK Troms deler ut 

en årlig ildsjelpris kalt 

”Årets FYSAK”. I 2003 

gikk prisen til Torstein 

Lanning fra Bjarkøy. 

Fylkesbiblioteket prater om bøker 

Troms Fylkesbibliotek er svært engasjerte i arbeidet med å 

stimulere til leselyst blant fylkets unge håpefulle. Flere av 

de ansatte på fylkesbiblioteket har vært ute i felten. 

Som et ledd i Den kulturelle skolesekken har fylkesbiblioteket i 

fellesskap med Tromsø bibliotek blant annet hatt bokprat med 

åttendeklasse-elever i Tromsø. Bibliotekarer bevæpnet til tennene 

med spennende litteratur har besøkt elever ved Grønnåsen 

og Sommerlyst skole. 14 skoleklasser ble besøkt i tidsrommet 

24.november - 1.desember. Varierte bøker i alle sjangere ble 

presentert for elevene. Spennende, fantastiske, humoristiske, 

fulle av kjærlighet, sorg og lengsel. Biografier, tegneserier, billedbøker, 

fantasy, cyberpunk, science fiction, noveller og romaner. 

Årets FYSAK tildeles en person som har utmerket seg i 

det frivillige arbeidet med FYSAK lokalt. I en seremoni i 

rådhuset på Bjarkøy i januar i år, takket ordfører Jorunn 

Berg for hans arbeid, og understreket nødvendigheten 

og viktigheten av hans innsats for bedre folkehelse i 

Bjarkøy kommune. Torstein har siden oppstart av FYSAK 

Bjarkøy høsten 2001 vært en aktiv støttespiller for 

FYSAK-arbeidet. Prisen består av kr.10.000,- som skal 

brukes til videreutvikling av de tiltakene vinneren er 

involvert i eller er ansvarlig for. I tillegg får vinneren et 

litografi som en personlig påskjønnelse og minne om 

tildelingen. 

27

Kulturaktiviteter 

Den kulturelle skolesekken i Troms skal gi barn og 

unge i Troms flere og bedre kunst- og kulturopplevelser. 

Den kulturelle skolesekken i Troms ble utvidet med seks nye 

kommuner for skoleåret 2003/ 2004. Disse kommunene er nå 

med: Tromsø, Lenvik , Salangen, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, 

Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. I tillegg har Troms fylkeskommune 

startet opp prosjektet Bok og kulturbuss (se egen 

artikkel) i Sør-Troms. Troms fylkeskommune fikk for dette skoleåret 

bevilget kr 1.594.000,- fra Kultur og kirkedepartementet, i 

tillegg til at fylkeskommunen selv bidro med kr 200.000,-. 

Barneforestilling på samisk. Foto: Harry Johansen 

Muitalus unna áddjáža birra 

- Sagan om den lilla farbrorn - av Barbro Lindgren 

Sámi Teáhter fra Kiruna besøkte kommunene Kåfjord, Nordreisa 

og Lyngen med barneforestillingen om den lilla farbrorn for 

samiskspråklige. En visuell opplevelse som vakte begeistring 

for barn og voksne. 

Fra elevenes utstilling. 

Kurs i tegning og maling i Salangen 

I en uke hadde elevene i 4., 7. og 10. klasse besøk av billedkunstner 

Roanne O´Donnel og formidlingspedagog Kristin 

Risan fra Nordnorsk Kunstnersentrum, som er en av flere samarbeidsparter 

til Den kulturelle skolesekken i Troms. Kurset ble 

en reise gjennom kunsthistorien fra hulemalerier til samtidens 

kunstnere. Elevene jobbet med forskjellige teknikker og formater 

innenfor tegning og maling, ispedd litt teori, frem mot en 

felles utstilling i Kulturhuset. 

En ganske almindelig flue – Hålogaland Teater 

10. klasse fra bl.a. Gratangen, Lavangen og Salangen kommune 

fikk oppleve Ketil Høegh sin fremføring av et utsøkt knippe tekster 

fra Hamsuns litterære univers. En ”fresk” sammensetning. 

Filmhuset: Tvibit i Tromsø kommune 

Ungdomshuset: Tvibit etablerte i 2003 en egen filmavdeling 

Filmhuset: Tvibit. Året igjennom dropper ungdommer innom 

for å ferdigstille sine skoleprosjekter, dokumentarer, fiksjoner 

eller TV-serier. Filmhuset: Tvibit låner ut kamera og gir ungdom 

tips og råd for å komme i gang. I regi av Den kulturelle skolesekken 

fikk 400 10. klassinger se, forstå og skape film her i 2003. 

28

Distriktsjordmora 

Tema på Kulturminnedagen i 2003 var ”Vår medisinske 

kulturarv”. På Finnkroken bygdemuseum var 

dagen viet historien til distriktsjordmora - en svært 

sentral helsearbeider for kystbefolkningen. 

Den årlige kulturminnedagen gikk av stabelen 14. september, 

og dette var et av flere arrangementer i Troms. Dagen startet 

i kapellet i Finnkroken med over 60 personer benket rundt 

bordene. Andreas Nordvåg, primus motor ved Finnkroken 

bygdemuseum ønsket velkommen med allsang og rykende 

varm lapskaus til de fremmøtte. Etterpå gikk forsamlingen ut i 

ruskeværet og videre til bygdemuséet vel en kilometer unna. 

Der kunne man se utstillingen ”Helfrida Nordvåg – distriktsjordmor 

i Grøtsund jordmordistrikt 1917 – 1965”, og høre jordmor 

Lena Liljegrens kåseri ”Jordmorveska”. 

Helfrida Nordvåg bodde i Finnkroken, og hadde sitt virke i 

Grøtsund jordmordistrikt fra 1917 til 1965. Hun tok imot ca. 

1300 barn hvorav 13 tvillingpar. 13 barn ble født i hennes eget 

hjem, mange av dem under evakueringa høsten 1944. Jordmorskyssen 

foregikk i begynnelsen oftest med Nordlandsbåt, med 

sneseil eller ”tre sterke karer ved åran”. Det kunne være tøffe tak 

i et stort og værhardt distrikt. 

Arrangementet ble avsluttet med at hele følget vandret til jordmorhuset 

på Gammelgård. Huset står i sin opprinnelige form, og 

er med innhold et museum i seg selv. Her var det dekket til ”jordmorkaffe” 

og kaker i alle rom. Vertskapet fortalte blant annet om 

hvordan det var å vokse opp med en travel jordmormamma som 

til stadighet ble vekket om natten, og som var borte på ubestemt 

tid. Flere av deltakerne som var tatt i mot av ”gammeljordmora” 

fortalte om barndomsminner fra jordmorhuset. Det var en 

fantastisk og fortettet stemning i jordmorhuset på Gammelgård 

– og en helt spesiell opplevelse for deltakerne. 

Andreas Nordvåg forteller om sin mor ”gammeljordmor Helfrida”. Foto: Marianne L. 

Nielsen 

SAMISK SAMSØK 

Troms fylkesbibliotek har nå fått på plass en samisk oversettelse 

av søk i bibliotekenes boksamlinger. 

BIMIN er et samarbeid mellom Midt i Norden(MIN)-bibliotekene 

i Troms: Skjervøy, Bjarkøy, Karlsøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, 

Brensholmen, Ibestad samt Troms fylkesbibliotek. BIMIN 

tilbyr bibliotekstjenester for studenter og deltakere i Midt i 

Norden. Midt i Norden er et læringsnettverk som tilbyr kurs og 

utdanninger for voksne. 

Alle tjenestene i BIMIN er samlet under en portal, et eget nettsted. 

På dette nettstedet kan studenter søke etter litteratur i en 

rekke av fylkets biblioteker samtidig. Denne samsøkfunksjonen 

har nå fått en samisk oversettelse. Ellen Fredeng som er fylkeskommunens 

samiske språkkonsulent, har gjort en stor jobb 

med oversettelsen. 

29


Ó REGIONAL UTVIKLING 

Ansvarlig fylkesråd for næring: Ragnhild Movinkel (SP) 

Ansvarlig fylkesråd for miljø og samferdsel: Jan Solheim (KrF) 

Etatssjef: Stein Ovesen 

Regional utviklingsetat arbeider for å legge til rette for lokal og 

regional utvikling i Troms, i tråd med hovedmålsetningene i fylkesplanen. 

Etatens oppgaver spenner over et vidt spekter. Oppgavene 

er i hovedsak lovpålagt fylkeskommunen gjennom nasjonale lover 

og retningslinjer. Etatens viktigste oppgaveområder er: 

• Fylkesplan med delplaner 

• Regionalt utviklingsprogram (RUP) 

• Forvaltning av virkemidler til næringsutvikling innen satsingsområdene 

fysisk infrastruktur, senter/distrikt, kompetanse, regional 

utvikling, fylkeskommunalt næringsfond, fiskeflåtefondet, 

transportstøtteordning, butikkstøtte og friluftsmidler. 

• Uttalelser, veiledning og samordning etter planog bygningsloven. 

• Uttalelser/utredninger vedrørende videreutvikling av fylkets næringspolitiske 

rammevilkår mv. 

• Koordinering av arbeidet mot Landsdelsutvalget på områder som 

reiseliv, fiskeri/havbruk og industri 

• Internasjonalt samarbeid: 

- Bilaterale avtaler 

- Interreg III A Nord 

• Fylkeskommunens fag– og planorgan på samferdselssektoren 

• Tjenestekjøp, samordning og organisering av lokal/regional kollektivtrafikk 

• Skyss av skoleelever og funksjonshemmede 

• Sivil transportberedskap 

• Løyver for transport mot vederlag 

• Utbygging og drift av fylkesveier 

Regional utviklingsetat hadde i 2003 33 årsverk og forvaltet et bruttobudsjett 

på ca. 538,5 mill. kroner og et nettobudsjett på ca. 410 mill. 

kroner, inkludert statlige virkemidler. 

Ungdomsstyrte prosjekter 

Ivrige prosjektkursdeltakere fra Lakselvbukt skole. 

Ungdomskulturhuset Tvibit i Tromsø har i fire år 

lært ungdommer å sette i gang prosjekter selv. I 2003 

arrangerte de en rekke prosjektkurs for å spre sine 

erfaringer til andre kommuner. 

Tvibit har i løpet av 2003 arrangert 10 prosjektkurs for over 

100 ungdommer i kommunene Tromsø, Balsfjord og Karlsøy. 

Kursene lærer ungdom å delta i lokalsamfunnet gjennom å 

gjøre noe direkte, konkret og aktivt. Etter å ha gått på kurs har 

ungdommene satt i gang blant annet paintballklubb, medieverksted, 

legoleague-gruppe og internettcafè. Tvibitmetoden 

går ut på at ungdommer kommer med gode idéer til prosjekter 

de selv kan sette i gang. De får så veiledning i hvordan de kan 

planlegge og gjennomføre dette. ”Regionsprosjektet” er initiert 

av Regionrådet for Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. Prosjektet er 

finansiert av kommunene selv samt av Troms fylkeskommune. 

30

REISELIV I TROMS 

Troms fylkeskommune har opprettet et eget fylkesselskap 

for reiseliv. Målet er å styrke utviklingen av reiselivet i fylket, 

og få til et bedre samarbeid med Finnmark og Nordland. 

Bredbåndsutvikling 

Ordfører Hermann Kristoffersen, fylkesordfører Ronald Rindestu, universitetsdirektør 

Arne Benjaminsen, høgskoledirektør Ben Shei, informasjonssjef Tor Øydvin ved UNN 

og adm.dir. Petter Kongshaug fra UNINETT inngår samarbeid om bredbånd på Tromsøya. 

Foto: Jon Terje Eiterå 

Troms fylkeskommune arbeider aktivt med å 

bygge ut bredbåndsnettet i Troms. Både skoler, 

rådhus, offentlige institusjoner samt næringsliv 

og private husholdninger vil nyte godt av dette 

høykapasitetsnettet. 

Etter en lang prosess med å finne en god løsning for reiselivsarbeidet 

i Troms ble det våren og høsten 2003 vedtatt av planog 

næringsutvalget og fylkesutvalget at fylkeskommunen vil 

opprette et eget fylkesselskap for reiseliv. I desember 2003 ble 

Troms Reiseliv A.S. stiftet. Dette reiselivsselskapet skal arbeide 

med markedsføring, produktutvikling og vertskaps- og informasjonsoppgaver 

på vegne av Troms fylke. I tillegg blir det en 

viktig oppgave for selskapet å følge opp prosjektet ”Merkevarebygging 

for Troms” som skal gi Troms en ny profil, samt en felles 

plattform for markedsføringsarbeidet og produktutviklingen 

innad i fylket. Prosjektet skal også utarbeide en felles satsing 

for Nord-Norge sammen med Finnmark og Nordland. Plan- og 

næringsutvalget vedtok også å invitere de fire destinasjonsselskapene 

i Troms til å være med i det nye selskapet. Destinasjonsselskapene 

vil da fungere som selvstendige avdelinger i 

Tromsø, Harstad, Storslett og Finnsnes. Fusjonsforhandlinger 

med selskapene starter våren 2004. 

Høsten 2003 ble Bredbåndsfylket 

Troms AS stiftet med Troms fylkeskommune 

og alle kommunene i Troms som 

eiere. Det nyopprettede selskapet skal 

etablere et høykapasitets-stamnett i 

fylket. Dette skal dekke fylkeskommunens, 

kommunenes, næringslivets og 

husholdningers behov for transport av 

data, telefoni og andre tjenester. Stamnettet 

skal levere en forbindelse til alle 

kommuner i Troms enten det gjelder rådhus, 

skoler eller tilsvarende. I tillegg vil 

bredbåndsnettet løse kommunikasjonsbehov 

ved videregående skoler, tannklinikker 

og andre fylkeskommunale 

institusjoner. 

Bredbåndsnettet skal knytte til seg 

bedrifter, interkommunale foretak eller 

andre lokale eller landsdekkende organisasjoner, 

som i forlengelsen av stamnettet 

ønsker å etablere og drifte bredbånd 

til private husholdninger og næringsliv, 

såkalte aksessleverandører. Fylkets 

næringsliv er konkurranseutsatt, derfor er 

tilretteleggelsen av fremtidig infrastruktur 

med høy kvalitet og ytelse en forutsetning 

for å opprettholde konkurranseevnen. 

Bredbåndsfylket Troms AS vil også arbeide 

med å utvikle nye og innovative løsninger 

i samarbeid med nasjonale og 

regionale aktører. Selskapet legger vekt 

på å samarbeide tett med lokale aktører 

innen helse, telemedisin, utdanning, 

næringsliv, FoU-miljøer, og samtidig 

legge til rette for at disse kan oppnå 

gode resultater gjennom kostnadseffektiv 

bruk av stamnettet. 

31

Kongen møtte 

kongen 

Nord-Norge var godt representert på oppdrettsmessa 

Aqua Nor i Trondheim i august. Da Kong 

Harald besøkte standen Treffpunkt-Nord fikk han 

tilbud om å hilse på en annen konge i nord. 

Treffpunkt-Nord var den første standen Kong Harald besøkte 

under besøksrunden etter han hadde åpnet messa. Der ble 

han møtt av fylkesordfører Ronald Rindestu som fulgte ham 

gjennom standen. Ordfører Hermann Kristoffersen fra Tromsø 

kommune hadde lånt en kongekrabbe fra utstillingen til Havbruksstasjonen 

i Troms, og spurte om Kongen ville hilse på ham 

eller krabben. Det ble også holdt et ”torgmøte” hvor stortingsrepresentantene 

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (AP) og Ivar 

Kristiansen (H) diskuterte temaet ”Skal fremtidas oppdrettsnæring 

være basert på politisk populisme eller realpolitikk”. 

Troms og Finnmark fylkeskommuner hadde i forbindelse med 

messa gått sammen om prosjektet Treffpunkt-Nord. Dette 

skulle være et tilbud til bedrifter, organisasjoner og kommuner 

om å stille ut på en stand hvor flere aktører sto i lag. Utstillergruppen 

besto av Astafjordprosjektet, Tromsø havn, Havbruksstasjonen 

i Troms, Tromsø kommune, Barlindhaug-Norfico AS 

og Rya Produkter som samtidig hadde ansvar for serveringsopplegget. 

Plan- og næringsutvalget i Troms fylkeskommune 

hadde gitt tilskudd til Treffpunkt-Nord på oppdrettsmessa. 

Ordfører i Tromsø, Hermann Kristoffersen viser Kong Harald en annen 

konge; kongekrabben. Foto: Stian Jørgensen/JR Partner Tromsø AS 

OMLEGGING AV FORSVARET 

Forsvaret omstiller sin virksomhet. Dette får følger 

for mange kommuner. Det er derfor bevilget ekstra 

midler til omstilling i kommunene i perioden. 

Troms er ett av fylkene som får omstillingsmidler og rammen i 

2003 var 4,2 mill. kroner. Kommunene Målselv, Bardu, Sørreisa 

og Harstad deltar i programmet. Programmet ledes av en 

politisk styringsgruppe sammensatt av ordførerne i omstillingskommunene 

og er ledet av fylkeskommunen. Regional 

utviklingsetat er sekretariat, og har ansvar for saksforberedelse 

til styringsgruppen samt veiledning, oppfølging og koordinering 

av arbeidet i kommunene. Prosjekter utvikles og iverksettes 

i den enkelte kommune og i samarbeid mellom 

kommunene. I 2003 ble det satt i gang 16 nye prosjekt. 

32

Ny fylkesplan 

VERDISKAPNING MED 

MINERALER 

Troms fylkeskommune har i 2003 deltatt 

i prosjektet ”Verdiskaping Med Mineraler” 

sammen med Nordland og Nord- 

Trøndelag fylkeskommuner. Målet er å 

få i gang drift på minst en ny forekomst 

i hvert fylke. Prosjektet er en oppfølging 

av ”Det geologiske fylkesprogrammet 

for Troms 1997-2002”. Programmet 

hadde blant annet som mål å skaffe 

til veie geologiske grunnlagsdata for 

å opprettholde eksisterende mineralindustri 

og å utvikle ny industri. 

Å videreutvikle konkurransedyktige utdannings-, forsknings- og utviklingsmiljøer er et av de overordnede målene i 

fylkesplanen. Foto: © Fiskeriforskning, Tromsø 

”Kompetansesamfunnet Troms 

- Fylkesplan for 2004-2007” ble 

vedtatt av fylkestinget 11. juni 

2003. Fylkesplanen er en felles 

dagsorden og plattform for utvikling 

i Troms fylke. 

Tittelen ”Kompetansesamfunnet 

Troms” uttrykker en visjon for framtiden, 

samtidig som det er en god beskrivelse 

av fylket av i dag. Fylkeskommunen har 

utarbeidet planen i samarbeid med en 

rekke aktører som er viktige for samfunnsutviklingen 

i Troms, blant annet 

kommuner og regionråd, Sametinget, 

regionale statsetater, arbeidslivsorganisasjoner, 

FoU-miljøer med flere. 

Fylkesplanen er organisert rundt tre 

overordnete mål: 

1. Bærekraftig utvikling 

2. Regional utvikling (regionalt basert 

bosettings- og næringsutvikling) 

3. Tjenesteyting 

I planen er det satt et sterkt fokus på tre 

hovedtema som er viktige for det regionale 

utviklingsarbeidet. Fylkesplanens 

hovedtema er: 

• næringsutvikling 

• kompetanse 

• logistikk og infrastruktur 

Disse utgjør kjernekapitler i planen. 

Øvrige kapitler er: senterstrategi, bærekraftig 

utvikling, kultur og grunnleggende 

forutsetninger for offentlig sektor. 

For å nå målene er det avgjørende at det 

er et samarbeid mellom ulike aktører i 

gjennomføringen av planen, på tvers av 

sektorer og nivåer. I tillegg til at fylkesplanen 

skal legges til grunn for fylkeskommunal 

virksomhet skal den være 

retningsgivende for kommunal og statlig 

planlegging og virksomhet i fylket. 

Fylkesplanen danner et strategisk fundament 

for partnerskapsarbeid og samarbeid 

for å få til regional utvikling. I oppfølgingen 

av fylkesplanen er Regionalt 

utviklingsprogram for Troms 2004-2007 

et sentralt verktøy. 

33

Storsatsing på 

fylkesveier 

Åpning av Sørskaret-tunnelen i september 2003. Foto: Statens Vegvesen. 

”Fylkesvegplan for Troms 2004 – 2007” ble vedtatt 

av fylkestinget i juni 2003. Politikerne valgte å legge 

100 millioner ekstra i potten til investeringer på fylkesveinettet 

for perioden. 

Fylkesveiplanen legger føringer for drift av og investeringer 

i fylkesveinettet i de neste 4 årene. Et viktig grunnlag for utarbeidelsen 

av Fylkesvegplanen er de prioriteringer som fylkestinget 

har gjort i forbindelse med Nasjonal Transportplan 2006- 

2015, strategisk analyse for Troms. Disse prioriteringene innebærer 

bl.a. at det skal rettes en økt innsats mot de transportruter 

som er viktige for næringslivet og arbeid med skredsikring. 

Investeringsrammen for fylkesvegplanen er i utgangspunktet 

på 100 mill. kroner for fireårsperioden, som er fordelt med 

45 mill. kroner til opprusting av næringslivets transportruter, 

45 mill. kroner til skredsikring/framkommelighet og 10 mill. 

kroner til utbedring av tunneler og fergeleier.Ved behandlingen 

i fylkestinget ble det vedtatt å øke rammen for investeringer 

på fylkesveinettet til 200 mill. kroner i perioden 2004 – 

2007. Realisering av prosjektene i planen fordrer at pengene 

bevilges i årsbudsjettene i perioden. 

Samarbeid om fylkeskommunens 

satsingsområder 

Regionalt utviklingsprogram for Troms ligger til 

grunn for fylkeskommunens satsinger og prioriteringer 

i perioden 2004 –07. Sentrale offentlige 

og private aktører i fylket har samarbeidet om å 

utarbeide programmet. 

Regionalt utviklingsprogram for Troms 2004-07 ble vedtatt i 

fylkestinget i desember 2003. Programmet er utviklet i et bredt 

samarbeid gjennom etablering av et regionalt samarbeidsforum 

for Troms. Forumet består av 3 fylkespolitikere, lederne 

fra de fem regionrådene i Troms (kommuneordførere), Sametinget, 

LO, NHO, SND, Aetat, Statens Vegvesen, Fylkesmannen 

i Troms, representanter for fiskeflåteorganisasjonene og for 

landbruksorganisasjonene i Troms, rektorene ved høgskolene 

i Troms og Universitetet i Tromsø samt regional utviklingssjef i 

Troms fylkeskommune. Forumet ledes av en fylkespolitiker. 

Utarbeiding av et helhetlig program, hvor ulike interesser skal 

ivaretas, og mange parter skal bidra og komme fram til felles 

strategier innenfor knappe tidsfrister, er en utfordring. Forankring, 

en positiv prosess og et resultat forumet kan stille seg bak 

har vært viktig. Interessen for deltakelse i regionalt samarbeidsforum 

for Troms har vært stor. Alle parter har bidratt aktivt, og 

forumet er enig om at dette er en god måte å samarbeide på. 

Samtidig har forumet vært konstruktive i å diskutere videreutvikling 

av samarbeid i partnerskapet. 

Utviklingsprogrammet er forankret i fylkesplanens mål, tema 

og innsatsområder. Programmet inneholder mål, prioriterte 

innsatsområder, strategier og samarbeidspartnere for fire 

programsatsinger: 

• Kompetanse 

• Næringsutvikling 

• Logistikk og infrastruktur 

• Robuste regioner 

Troms fylkeskommunes planog næringsutvalg og regional 

utviklingsetat har hatt ansvaret for å få utarbeidet Regionalt 

Utviklingsprogram (RUP) for Troms 2004 – 07. 

34

Opprustning av 

fylkesveger 

I 2002 og 2003 opptok fylkeskommunen et lån på til 

sammen 80 mill. kroner for å foreta opprustning av grusveier 

og legging av fast dekke på deler av fylkesvegnettet. Av disse 

midlene ble ca. 30 mill. kroner brukt i 2003. I tillegg ble det 

i 2003 bevilget ytterligere 50 mill. kroner til legging av fast 

dekke på 4 strekninger som ikke ble fullført i fylkesvegplanen 

for 2000 – 2003. En av disse strekningene, Fv 292 Seljelvnes 

– Flatvoll, ble påbegynt i 2003 og ferdigstilles i 2004. 

Arbeid med opprusting av Sjursnesveien. Foto: Statens Vegvesen. 

KAMPEN OM UNGDOMMEN 

I Nord-Troms arbeider ungdommene sammen på 

tvers av kommunegrensene. Målet er å gi ungdommene 

positive minner fra hjemkommunen. 

I fjor var over 50 ungdommer med på forestillingen ”Grease” på 

Skjervøy, hvor det ble arbeidet med både dans, drama, film, lyd 

og lys. Arrangør var prosjektet Ungdom Nord i Troms (UNIT) - et 

samarbeidsprosjekt mellom Storfjord, Kåfjord, Lyngen, Skjervøy, 

Nordreisa og Kvænangen kommune. Troms fylkeskommune 

finansierer halvparten av prosjektet, resten betaler kommunene 

selv. 

- Ungdommene må jo bort for å ta utdanning, men kanskje 

kommer de hjem igjen dersom de har hatt en bra ungdomstid 

her, sier prosjektleder Lise Rønning. 

I 2003 arrangerte UNIT Lan-party, rusfritt 16. mai-arrangement 

i Nordreisa, hyttetur med ungdommer og ordførere i kommunene 

og kursing av ungdomsråd. 

Grusveier som har blitt rustet opp i 2003: 

Fv 10 Rødmyra – Sørli Fv 331 Storvoll – Abelmasj 

Fv 15 Dale – Alvestad Fv 352 Storslett – Saga 

Fv 51 Sjursnes – Stordalen Fv 357 Havnnes – Berglund 

Fv 52 Sjursnes – Skarmunken Fv 359 Oksfjordhamn – Storeng 

Fv 102 Flesnes – holand Fv 360 Mettevold – Øvergård 

Fv 104 Refsnes – Kjengsnes Fv 362 Undereidet – Dorras 

Fv 124 Altevik – Slagstad Fv 367 Karvik – Sekkemo 

Fv 125 Altevik – Nordsand Fv 224 Å – Røsand 

Fv 152 Laberget – Rotvik Fv 228 Rye – Svanelvmo 

Fv 155 Skårvik – Haugli Fv 231 Kampevoll – Skatvik 

Fv 173 Holt – Høgskarhus Fv 287 Indre Tennes – Skrean 

Fv 174 Tamok bru – Tverrelvmo Fv 361 Nordstraumen – Kjøllefjord 

Fv 177 Rossvoll – Møllerhaugen Fv 304 Hansnes – Grunnfjord 

Fv 211 Faksfjord – Sørfjord Fv 322 Hellarberget – Moskogaisa 

Fv 227 Laksfjord – Russevåg Fv 363 Burfjord – Laukeng 

Fv 261 Rossfjordnes – Steinheim Fv 321 Kitdal – Signalnes bru 

Fv 265 Langnes – Bjorelvnes Fv 271 Lysnes – Vangshamn 

Fv 283 Bukta – Aursfjord Fv 223 Stonglandseidet – Lekangsund 

Fv 288 Nordbyvatn – Sand Fv 166 Innset – Altevatn 

Fv 292 Seljelvnes – Flatvoll Fv 349 Laukøy 

Fv 301 Grøtnesdalen – Søreidet Fv 114 Hellaren – Åsen 

Fv 302 Hessfjord – Engvik Fv 266 Langnes – Bjorelvnes 

Legging av fastdekke i 2003: 

Fv 51 Hov – Sjursnes Fv 294 Kantornes – Balsfjord/Tromsø 

Fv 293 Flatvoll - Fornes Fv 331 Løkvoll – Dalen 

Fv 177 Rossvoll - Møllerhaugen Fv 227 Laksfjord - Russevåg 

35

I 2003 har Troms fylkeskommune 

fokusert på utvikling av 

samiske språk- og kultursentre 

i Troms. Totalt ble det bevilget 

1 million kroner i driftsstøtte til 

disse sentrene. 

Samarbeidsavtalen 

med Sametinget 

I 2002 inngikk Troms fylkeskommune 

en forpliktende samarbeidsavtale med 

Sametinget. For å følge opp avtalen har 

fylkeskommunen for første gang gitt 

driftstilskudd til Ája Samisk Senter, Várdbáiki 

samisk senter, samt samisk språksenter 

i Ullsfjord og Manndalen. Det ble 

også gitt særskilt tilskudd til Samisk hus 

på Senja på kr 130.000,-, og til Gamtofta i 

Sørreisa på kr 500.000. 

Utbygging av Ája Samisk Senter 

Sammen med Sametinget og Kåfjord 

kommune klarte fylkeskommunen endelig 

å få til enighet om finansieringen av 

delutbygging av Ája Samisk Senter. Utbyggingen 

vil omfatte lokaler til bl.a. samisk 

språksenter, Sametingets kulturminneavdeling 

og Troms fylkesbibliotek. Utbyggingen 

vil starte i 2004 og nybygget vil 

stå ferdig vinteren 2005. Delutbyggingen 

er kostnadsberegnet til 11,9 mill. kroner, 

hvorav fylkeskommunal andel er 6,9 mill. 

kroner. Fortsatt gjenstår utbyggingsbehov, 

og det er forventet at staten vil ta hovedansvaret 

for full utbygging av senteret. 

Samisk kulturkompetanse i videregående 

skole 

Troms fylkeskommune har satt i gang 

Ája Samisk Senter. Foto: Per Steinar Lyngstad. 

et pilotprosjekt som tar sikte på å styrke 

innføringen av samisk kulturkompetanse 

i de videregående skolene i Troms. Dette 

skal gjøres både som valgfag, studieretningsfag 

og gjennom integrering i 5 

ulike fag alle elever har. Prosjektet vil i 

første omgang gå frem til 2006, med utprøving 

på skolene i Nordreisa, Sjøvegan 

og Skånland. 

Planarbeid 

Sametinget har deltatt som partner i utarbeidelsen 

av Regionalt utviklingsprogram 

2004-2007. 

Samisk språkkonsulent 

Som et ledd i arbeidet med å følge opp 

samelovens språkregler, ble det i 2003 

tilsatt en egen samisk språkkonsulent i 

sentraladministrasjonen. Gjennom stillingen 

kan fylkeskommunen på en langt 

mer aktiv måte gi publikum en bedre 

service på samisk. Stillingen er plassert i 

informasjonssenteret. 

177 

I 2003 ble det inngått avtale med Finnmark 

fylkeskommune om felles ruteopplysningstjeneste 

for Troms og Finnmark. 

Ruteopplysningen 177 drives fra 

Gratangen Interkommunale Vaktsentral 

og gir ruteinformasjon per telefon 24 

timer i døgnet. Ruteinformasjonen for 

de 2 fylkene er også tilgjengelig på 

www.177troms.no 

36

Kvinnene utvikler næringslivet 

I Nordreisa er det kvinnene som etablerer nye 

bedrifter. 21 av totalt 26 nyetableringer i fjor var 

kvinneforetak. 

Troms fylkeskommune bevilget 11 mill. kr til påfyll til kommunale 

utviklingsfond i Troms i 2003. Nordreisa fikk totalt kr 

548.000,- til sitt utviklingsfond. Der er det flest kvinner som 

etablerer nye bedrifter, og dette er første året at så mange 

kvinner har søkt om støtte til nyetableringer. 

Kommunale utviklingsfond i Troms skal bidra til økt lokalt 

engasjement innenfor utvikling av samfunnsliv og næringsvirksomhet, 

og legge til rette for kompetanseheving, omstilling, 

innovasjon og nyskaping i kommunene. 

OLJEBYEN HARSTAD 

I 1980 startet letingen etter olje i nord med Harstad 

i en sentral rolle. Prosjekt ”Oljebyen Harstad” skal 

styrke og videreutvikle Harstad som nordnorsk 

oljesenter. 

Oljemiljøet i Harstad er helt avhengig av jevn petroleumsaktivitet. 

Det gjelder spesielt leteboring som er en forutsetning for å gjøre 

nye funn på nordnorsk sokkel. Derfor har mye av arbeidet i prosjektet 

vært fokusert mot økt aktivitet i nord generelt. Det vil alle 

tjene på. Harstads fremtid og utviklingsmuligheter som oljesenter 

innenfor ledelse, leting, utforskning og drift kan bare skje som et 

resultat av et nært samarbeid med resten av landsdelen. 

Samarbeid, alliansebygging og politisk forankring lokalt og regionalt 

har derfor stått sentralt. I Regionalt utviklingsprogram for 

Troms 2004-2007 har fylkestinget sluttet seg til at Harstad fortsatt 

Gullsmed Ann-Kristin Reiersen, filmskaper Kristin Nicolaysen og kafévert Lise Airin 

Skog i Nordreisa startet alle egne bedrifter i fjor. Foto: Ola Solvang, Nordlys. 

skal ha status som oljesenter i nord ved at tillagte oppgaver opprettholdes 

og videreutvikles. Om forholdet mellom Harstad og 

Tromsø heter det at et gjensidig nyttig og utviklende samarbeid 

må etableres. 

Det har også vært viktig å synliggjøre den kompetanse i og for 

landsdelen oljemiljøet i Harstad representerer. Statoil med sine 

rundt 200 ansatte i Harstad er selve motoren i dette miljøet. Det 

overordnede statlige Oljedirektoratet (OD), Norsk Hydro og det 

franske selskapet Total er også representert i Harstad. Mye arbeid 

i prosjektet har vært rettet mot sentrale beslutningsmiljøer, og 

det var et viktig gjennombrudd at Regjeringen i desember 2003 

vedtok at letevirksomheten i Barentshavet skal gjenopptas fra og 

med kommende høst. ”Oljebyen Harstad” er et prosjekt finansiert 

av Troms fylkeskommune og Harstad kommune. Det ble startet 

opp 1. mars 2002 og avsluttes etter alt å dømme til sommeren. 

37

FERGE OG HURTIGBÅT 

I 2003 ble det inngått en ny langtidsavtale med TFDS 

om kjøp av ferge og hurtigbåttjenester. Avtalen innebærer 

blant annet at to nye hurtigbåter skal settes i 

trafikk på ruta Tromsø – Finnsnes – Harstad i løpet av 

2005. Avtalen gjelder for perioden 2003 – 2007 og har 

en kostnadsramme på ca. 270 mill. kroner. 

Kompetanseutvikling 

i kommunene 

Som verktøy for arealforvaltning er det satt i gang et pilotprosjekt med skråbildefotografering 

for å avbilde kystsonen i Troms. 

Arealplanlegging handler om å avveie behov og 

interesser, og legge til rette for lokal utvikling. Nå 

gir fylkeskommunen bistand til kommunene for å 

utvikle deres kompetanse på området. 

Programmet for kompetanseutvikling i kommunene i Troms 

ble satt i gang i 2003. Bakgrunnen for programmet er areal- og 

planfaglige utfordringer i kommunene. Høsten 2003 ble det 

gjennomført to parallelle kursserier i prosessledelse og medvirkning 

i planarbeidet. Over halvparten av kommunene deltok. 

Tilbakemeldingene fra deltakerne var gode og kursserien har 

igangsatt en prosess der arealforvaltning kobles til øvrig kommunal 

planlegging og utviklingsarbeid. Gode prosesser i planarbeidet 

med avklaring av interesser, bruk og behov i forkant 

bidrar til større legitimitet lokalt, og gjør planen til et bedre 

TFDS fikk tillatelse til å kjøpe M/F ”Goalsevarre” fra Bjørklids 

Fergerederi AS. M/F ”Goalsevarre” avløste M/F ”Fløytind” i sambandet 

Hansnes – Stakkvik – Karlsøy og Fløytind erstattet M/F 

”Flatøy” i sambandet Havnnes – Rotsund – Klauvnes – Flåten. 

Denne rotasjonen av fergemateriell har ført til at de to sambandene 

har fått en vesentlig økning i kapasitet. 

I sambandet Belvik – Vengsøy er M/F ”Kjølva” byttet ut med M/F 

”Vengsøy”. M/F ”Karlsøy” trafikkerer dette sambandet inntil videre. 

M/F ”Karlsøy” inngår fortsatt som reserveferge for riksvegsambandene 

og kan derfor i perioder bli erstattet av annen ferge. 

styringsverktøy. Det vil gi raskere og enklere saksbehandling, 

og redusere omfanget av dispensasjonssaker og ressurskrevende 

enkeltsaksbehandling. 

Et sentralt mål for programmet er å styrke og øke faglig 

samarbeid mellom kommunene. Igangsatte kurstilbud skal 

følges opp, og nye tiltak utvikles. Som supplerende verktøy 

for arealforvaltningen i kystsonen har regional utviklingsetat 

i samarbeid med fylkesmannens miljøvernavdeling initiert et 

pilotprosjekt med skråbildefotografering fra fly, med mål om på 

sikt å avbilde kystsonen i hele fylket. 

Programmet er forankret i fylkesplanen og skal følge planperioden 

2004 – 07, og målet er at alle kommunene skal delta i 

løpet av planperioden. 

38

Barentssamarbeidet 

Troms fylkeskommune har et internasjonalt 

engasjement på bred basis blant annet innen næring, 

kultur, utdanning, helse og forskning. De siste ti 

årene har barentssamarbeidet vært i fokus. 

Dette samarbeidet omfatter 13 regioner, pluss urfolksrepresentant 

fra de tre landene Norge , Sverige, Finland og Russland. 

Fylkesordførerne/fylkesrådslederne i Nord-Norge representerer 

de norske regionene i regionrådet. I tillegg har Troms 

to-sidige avtaler med regionene i Nordvest-Russland . I 2003 

inngikk Troms fylkeskommune nye samarbeidsavtaler med 

republikken Karelen og Murmansk oblast. Troms er medeier i 

Barentssekretariatet i Kirkenes sammen med Finnmark og 

Nordland. Prosjektporteføljen i barentssamarbeidet er omfattende 

og inkluderer samtlige sektorer. 

Det regionale nivå i Nord-Norge er representert i interregprogrammet 

Nord, EUs grenseregionale initiativ. Programmet 

har underprogram for Nordkalott , Kolartic og Sapmi. Troms 

fylkeskommune har koordineringsansvar for norsk side i Interreg 

IIIA Nord; delprogram Nordkalotten. Prosjektporteføljen i 

Interreg spenner over et vidt register. Kommunikasjoner på 

tvers, for eksempel prosjekt flyrute Tromsø-Luleå, næringslivssamarbeid 

og samarbeid mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner. 

Nevnes må prosjektet ”Nordlige Maritime korridor” 

som er finansiert via to Interreg IIIB-program (Nordlige 

Periferi- og Nordsjø-programmene). 

Ny internasjonal avdeling 

Avdelingen ble etablert 1.januar 2003 og har som arbeidsområde 

den samlede internasjonale virksomhet på overordnet 

og koordinerende nivå. Den internasjonale kompetanse er i 

tillegg ivaretatt ved de enkelte fagetater som operative 

deltakere i prosjekter/internasjonale faglige nettverk. 

Barentsregionen består av 13 regioner i Norge, Sverige, Finland og Nordvest-Russland 

med tilsammen 6 mill. innbyggere. 

REGIONALT BRÜSSELKONTOR 

Fylkestinget har uttalt at fylkeskommunes Europakompetanse 

må styrkes. Fremover skal det satset på 

å skape nettverk og skaffe informasjon fra 

europeiske samarbeidsorganisasjoner. 

Etablering av et regionalt Brüsselkontor ble vedtatt av fylkestinget 

i juni 2003 . I fylkestingets vedtak ble følgende uttalt: ”Økt 

Europakompetanse er nødvendig for fylle rollen som regional 

utviklingsaktør på en fullstendig måte.” Det arbeides med å 

finne en felles plattform mellom Finnmark, Troms og Nordland 

for etablering av et ”Europakontor Nord-Norge” sammen med 

partnermiljøer fra de enkelte fylker. 

I tillegg ble Troms fylkeskommune i 2003 medlem i to 

europeiske samarbeidsorganisasjoner: 

• Conference of Peripheral Maritime Regions of Europe med 

150 medlemsregioner. Troms er medlem av North Sea Commission 

(Nordsjøkommisjonen). 

• Assembly of European Regions med ca. 250 medlemsregioner. 

39

Alle fylkets husstander fikk i fjor tilsendt bladet 

”Troms” - fylkeskommunens eget husstandsmagasin. 

Det ble gitt ut to utgaver i 2003. 

Ó ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 

Ansvarlig fylkesråd for etaten: Fylkesrådsleder Paul Dahlø (AP). 

Etatssjef: Beate Stang Aas. 

Økonomi- og administrasjonsetaten har ansvar for en helhetlig 

forvaltning innenfor økonomi, personal, IT, informasjon, byggog 

eiendomsforvaltning samt kontoradministrative ressurser. 

Etaten er organisert i 7 sentre/avdelinger som administrativt 

ledes av stabssjef. Sentrene representerer den nødvendige 

spisskompetanse innenfor den fylkeskommunale forvaltning. 

Blant annet ved tilrettelegging av fylkeskommunens budsjett 

og regelverket innenfor personalforvaltningen. Sentrene 

ivaretar innenfor sine fagområder etatenes og fylkesrådets 

behov for bistand og kompetanse. 

I tillegg er etaten ansvarlig for: 

• Bygningsmasse pr. 01.01.04 på til sammen 271.000 m 2 . Av 

dette er ca. 9.800 m 2 i leide lokaler. I bygningsmassen inngår 

skolebygg, tannklinikker og boliger. 

• 250 PC’er på fylkeshuset, 250 PC’er fordelt på 30 tannklinikker, 

400 PC’er fra skoleadministrasjonen, 40 servere, 300 IPtelefoner 

og videokonferanseutstyr 

Etat for økonomi og administrasjon hadde i 2003 110 årsverk 

og forvaltet et nettobudsjett på ca. 45 mill. kroner. 

Etat for økonomi og 


Fylkesmagasinet er tilbake 

”Troms” trykkes i over 60.000 

eksemplarer. Med et eget fylkesmagasin 

ønsker fylkeskommunen å gå 

aktivt ut med informasjon om det 

fylkeskommunale tjenestetilbudet 

og om det som skjer i fylkeskommunen. 

”Troms” er landets eneste 

fylkesmagasin. 

Det er meningen at ”Troms” i fremtiden skal 

gis ut 4 ganger i året. 

Innkjøpssamarbeid 

Troms fylkeskommune samarbeider med 

15 kommuner i Troms om innkjøp gjennom 

Fylkeskommunalt/Kommunalt innkjøpssamarbeid 

i Troms. Kommunene Lenvik og Balsfjord tiltrådte 

samarbeidet i 2003. 

Fylkeskommunen deltar også i innkjøpssamarbeidet ”Fylkeskommunene 

Nord” som består av fylkeskommunene Finnmark, 

Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og 

Romsdal. Totalt 100 kommuner i disse fylkene deltar i innkjøpssamarbeidet. 

Det betyr at ”Fylkeskommunene Nord” er blitt en 

av de største kundene i Norge på en rekke avtaleområder. 

40

Vinter-OL til Tromsø! 

Illustrasjon: Anniken Romuld/70 N Arkitekter AS 

Fylkesrådet støtter OL i Tromsø. OL-søknaden vil 

være en av de viktigste regionale utviklingstiltak for 

Tromsø, Troms og Nord-Norge på lenge. 

Fylkesrådet støtter det visjons- og verdigrunnlaget som 

styringsgruppa i OL -2014 har lagt til grunn i sin søknad: 

”Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettsfest, og 

gi verden et øyeblikk arktisk magi.” Visjonen målbærer verdier 

som fanger opp byens, landsdelens, kystens og landets egenart, 

og komplimenterer de olympiske prinsipper. Troms fylkeskommune 

har støttet arbeidet med OL i 2003 med et økonomisk 

tilskudd på kr 550.000,- samt ved å stille representanter i 

styringsgruppa og rådet med henholdsvis tidligere fylkesrådmann 

Beate Stang Aas og fylkesordfører Ronald Rindestu. I 

tillegg har administrasjonen stilt sin kompetanse til disposisjon 

som bidrag til den nasjonale søknaden. Den 6. januar anbefalte 

styret i Norges Idrettsforbund at Norge skulle søke vinter- OL i 

2014 og at Tromsø skulle være Norges kandidat. 

ÅPENHET, INNSYN OG UTVIKLING 

I 2003 ble det lettere for alle å holde seg orientert om 

hva som skjer på de politiske møtene i Troms fylkeskommune. 

På Internett finner du både møtekalender, 

sakspapirer og møteprotokoller. 

I tillegg ligger fylkeskommunens postjournal på våre internettsider 

www.tromsfylke.no. Via postjournalen kan publikum sende 

e-post til vårt dokumentsenter for å bestille dokumenter. Troms 

fylkeskommunes nye system, ”Jupiter innsyn”, er utviklet lokalt 

i samarbeid mellom Troms fylkeskommune og Jupiter System 

Partner i Tromsø. Det nye systemet har et stort potensiale til å 

skape åpenhet i kommunesektoren i hele landet, og flere kommuner 

og fylkeskommuner meldte sin interesse etter at Troms 

hadde tatt det i bruk. På denne måten har fylkeskommunen 

også vært med på utviklingen av lokal kompetanse og et nytt 

og spennende produkt. 

41

Økonomi i 2003 

OVERORDNET MÅL FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN 

Fylkeskommunens økonomiforvaltning skal bidra til å skape og 

bevare tillit til at fylkeskommunens virksomhet foregår på en 

korrekt og hederlig måte, og at fylkeskommunens verdier og 

ressurser forvaltes på en effektiv og betryggende måte. 

UNDERSKUDD I 2003 

Regnskapet for 2003 ble avsluttet med et underskudd i driftsregnskapet 

på 15,7 mill. kroner, mot et overskudd i 2002 på ca. 21 

mill. kroner. Underskuddet stammer i all hovedsak fra merutgifter 

innenfor barnevernet, og mindreinntekter innenfor boligdriften 

og i de frie inntektene. I henhold til regnskapsforskriftene ble 

regnskapet for 2003 brakt i balanse gjennom såkalte strykninger. 

BARNEVERNET TAKKER FOR SEG MED STORT 

UNDERSKUDD 

Staten overtok ansvaret for barnevern, familievern og rustjenesten 

f.o.m. 1. januar 2004. Regnskapstallene viser at den 

sektor 8 - bygg 

og eiendom 

3,03% 

sektor 7 - 

samferdsel 

25,87 % 

sektor 6 - plan og 

næring 

2,69% 

sektor 5 - kultur 

3,32% 

sektor 3 - helse 

og sosial 

14,01% 

sektor 0 - politikk 

og kontrollorganer 

1,48% 

Figur 1: Netto driftsutgifter i 2003– andel per sektor 

sektor 1 - 

fellesutgifter 

og 


3,22% 

sektor 2 - 

videregående 

opplæring 

46,39% 

sterke kostnadsøkningen innenfor barnevernet i 2002 fortsatte 

i 2003. Underskuddet innenfor barnevernstjenestene ble på 

totalt 16 mill. kroner i 2003. Til tross for at det ble iverksatt kostnadsdempende 

tiltak høsten 2002, ble kostnadsøkningen på 

hele 24 prosent i 2003. Dette skyldtes i hovedsak merutgifter til 

private plasseringer. 

NETTO DRIFTSUTGIFTER – ANDEL PER SEKTOR 

Etter at staten fra 2002 overtok ansvaret for sykehusene, utgjør 

nå videregående opplæring, samferdsel og tannhelse de 

største sektorene finansiert av fylkeskommunens frie inntekter 

(skatt og rammetilskudd). Sektorene kultur og plan og næring 

finansieres i stor grad av statlige overføringer utenom de frie 

inntektene. Dette fremkommer ikke av figur 1, som viser netto 

driftsutgifter i 2003 – andel per sektor. Figur 2 viser andel per 

sektor av netto driftsutgifter i 2001 før helsereformen. 

sektor 6 - plan og 

næring 

1,58 % 

sektor 5 - kultur 

1,65 % 

sektor 7 - 

samferdsel 

9 % 

sektor 8 - bygg 

og eiendom 

2,18 % 

sektor 3 - helse 

og sosial 

68,05 % 

Figur 2: Netto driftsutgifter i 2001– andel per sektor 

sektor 0 - politikk 

og kontrollorganer 

0,58% 

sektor 1 - 

fellesutgifter 

og 


1,05% 

sektor 2 - 

videregående 

opplæring 

16,26 % 

42

NEGATIVT NETTO DRIFTSRESULTAT 

Troms fylkeskommune hadde i 2003 et negativt netto driftsresultat 

på ca. 4,8 mill. kroner i motsetning til et positivt netto 

driftsresultat i 2002, jf. tabell 1 – netto driftsresultat i 2003. 

Fylkeskommunens netto driftsresultat ble dermed redusert fra 

2,7 prosent av inntektene i 2002 til minus 0,26 prosent i 2003. 

Landsgjennomsnittet for fylkeskommunene viser et positivt 

netto driftsresultat i 2003 på 1,1 prosent av inntektene. 

Netto driftsresultat viser driftsresultat etter at renter og avdrag 

er betalt, og er et uttrykk for hva fylkeskommunen sitter igjen 

med til avsetninger og investeringer. Netto driftsresultat er dermed 

en sentral størrelse når det gjelder å bedømme den ”økonomiske 

helsetilstand” eller handlefrihet til fylkeskommunen. 

Tabell 1: Netto driftsresultat 2003 - Troms fylkeskommune 

Drift 

(alle tall i 1000 kr) 

Skatter 495.908 

Rammeoverføringer 817.080 

Diverse driftsinntekter 518.505 

Sum driftsinntekter 1.831.493 

Sum driftsutgifter - 1.913.93 

Brutto driftsresultat - 82.441 

Eksterne renteinntekter/aksjeutbytte 59.767 

Eksterne finansutgifter (renter & avdrag på lån) - 57.441 

Motpost avskrivninger 75.337 

Netto driftsresultat - 4.777 

Som figur 3 viser hadde fylkeskommunene meget svake resultater 

fra 1998 til og med 2001. I 2002 ble resultatet betydelig 

styrket til 0,9 prosent av driftsinntektene og fjorårets resultat 

på 1,1 prosent indikerer en stabilisering av økonomien i fylkeskommunene. 

Utviklingen i økonomien i fylkeskommunene må 

sees i sammenheng med at staten i 2002 overtok ansvaret for 

spesialisthelsetjenesten. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I mange år har Troms fylkeskommune nedlagt mye fokus og 

energi i å håndtere økonomiske avvik, i hovedsak ved sykehusene 

og dernest innenfor barnevernet. Unntaket var i 2002 hvor 

regnskapet viste et overskudd på 21 mill. kroner, i all hovedsak 

knyttet til engangsmidler som tilfalt fylkeskommunen i forbindelse 

med det økonomiske oppgjøret etter helsereformen. 

BETYDELIGE INVESTERINGER 

Troms fylkeskommune investerte i 2003 for over 176 mill. kroner 

hovedsaklig innenfor den videregående skole og samferdselssektoren. 

Tabell 2: Nybygg/nyanlegg – Troms fylkeskommune 

Nybygg/nyanlegg 2003 

 

 

 

 

 

 

Figur 3: Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter i perioden 1998-2003 

 


Brutto investeringsutgifter 151.075 

Refusjon/tilskudd - 6.844 

Netto investeringsutgifter 144.231 

Salg av fast eiendom - 10.775 

Diverse utgifter 42.732 

43

Finansiering 


Finansieringsbehov 176.188 

Bruk av lån - 105.135 

Utlån m.v. 15.85 

Andre finanstransaksjoner - 52.572 

Endring i arbeidskapital - 34.331 

Innenfor utdanningssektoren ble det investert for ca. 26 mill. 

kroner i utbygging av nye lokaler til hotell- og næringsmiddelfag 

ved Breivika videregående skole i Tromsø. Troms fylkeskommune 

gjennomførte også betydelige investeringer vedrørende 

sammenslåing av Harstadbotn og Stangnes videregående 

skoler i Harstad, totalt 35 mill. kroner i 2003. Det ble også brukt 

5 mill. kroner ved utbyggingen av nye lokaler ved Breivang 

videregående skole i Tromsø. 

for næringsutvikling. Det ble bl.a. gitt støtte til Bredbåndsfylket 

Troms (2,6 mill. kr), Dyrøy utviklingshus (2,5 mill. kr), Kunnskapsparken 

i Harstad (2,5 mill. kr), Veksthus Sørreisa (2 mill. kr) og 

Storelvahallen (1,5 mill. kr). Prosjekter innenfor fiskeri- og havbruksnæringa 

mottok 6 mill. kroner, og i tillegg deltok fylkeskommunen 

i en aksjeemisjon i Troms Treforedling AS (2,05 mill. kr). 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Investeringsregnskapet for nybygg/nyanlegg viste at 1,1 mill. 

kroner gikk til bygging av internat ved Rå videregående skole 

i Kvæfjord, 0,5 mill. kroner ble investert i ombygging av gammel 

undervisningsfløy og vannbåren varme ved Finnfjordbotn 

vidaregåande skole. Det ble også investert 3 mill. kroner til kjøp 

av sjark ved Senja og Skjervøy videregående skoler. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innenfor samferdselssektoren ble det bl.a. foretatt opprusting 

av grusveier og legging av fast dekke på deler av fylkesvegnettet 

for ca. 25 mill. kroner, og ytterligere 17 mill. kroner til 

legging av fast dekke i henhold til fylkesveiplan 2000-2003. I 

tillegg ble det investert 0,6 mill. kroner til rassikring ved Arnøya 

og DaleAlvestad, og 3,5 mill. kroner til legging av fast dekke på 

grusvegstrekningen på Skarsfjordvegen frem til Havbruksstasjonen 

i Kårvika på Ringvassøya. 

STOR AKTIVITET OVER NÆRINGSFONDET 

Næringsfondet hadde i 2003 et totalt budsjett på 34,6 mill. kroner. 

Det ble gitt støtte til 47 prosjekter. Prosjektene har bidratt 

til kompetanseheving, nettverk/samarbeid og tilrettelegging 

Figur 4: Fondsbeholdningen i perioden 1999-2003 (mill. kr) 

GOD LIKVIDITET OGSÅ I 2003 

En vurdering av likviditetsgrad 1 og 2 (etter normer tilsvarende 

dem man bruker i privat virksomhet) indikerer at likviditeten i 

Troms fylkeskommune har vært god i hele 2003. Det har derfor 

ikke vært nødvendig å trekke på kassakreditten i 2003, som var 

satt til 100 mill. kroner. 

Ved utgangen av 2003 utgjorde den samlede fylkeskommunale 

likviditet ca. 352 mill. kroner. Av dette var ca. 166 mill. kroner 

bundet opp i fond og ca. 70 mill. kroner stod som ubrukte lånemidler. 

Disponibel likviditet pr. 31.12.03 var ca. 116 mill. kroner. 

44

Tilsvarende tall i 2002 var ca. 148 mill. kroner. Dette bekrefter 

en viss nedgang i disponibel likviditet fra år 2002 til 2003 for 

Troms fylkeskommune. 

 

 

 

 

 

 

 

REDUSERT FONDSBEHOLDNING 

Ved utgangen av 2003 utgjorde den ubundne fondsbeholdningen, 

dvs. disposisjonsfond og ubundne investeringsfond, 

jf. figur 4, ca. 76 mill. kroner. I stor grad består disse fondene 

av midler vedtatt disponert til bestemte formål, men som per 

31.12.03 ikke er utbetalt. De bundne drifts- og investeringsfondene 

utgjorde ca. 90 mill. kroner. Sum fond ved utgangen av 

årsskiftet utgjorde ca. 166 mill. kroner. 

Siden utgangen av 2002 er fondbeholdningen til Troms fylkeskommune 

redusert med ca. 41 mill. kroner, fra ca. 207 mill. kroner 

til 166 mill. kroner. Dette skyldes bl.a. at fylkeskommunen 

har håndtert en økonomisk ubalanse midlertidig gjennom 

bruk av fond. 

FYLKESKOMMUNENS FINANSFORVALTNING 

Fylkestinget i Troms vedtok i 2001 fylkeskommunens finansforvaltningsreglement. 

Overordnet mål for fylkeskommunens 

finansforvaltning er at den skal sikre en stabil finansiering av 

fylkeskommunens virksomhet til lavest mulig netto kostnad. 

Herunder skal det primære mål være å sikre at fylkeskommunen 

til enhver tid: 

• er likvid 

• er lite eksponert for risiko 

• er sikret forutsigbarhet i netto finanskostnader 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 5: Utvikling i lånegjeld i perioden 1999-2003 (mill. kr) 

 

 

ØKNING I LÅNEGJELD 

Samlet brutto lånegjeld ved utgangen av 2003 var ca. 648 mill. 

kroner. Det er en økning på 126 mill. kroner fra 2002. Lånegjelda 

er hovedsakelig fordelt på lån i statsbankene, private 

kredittforetak og finansieringsselskap, og lån i forsikring (inkl. 

pensjonskasser). 

ØKT UTBYTTE 

Troms fylkeskommune mottok utbytte i 2003 på 45 mill. kroner 

fra Troms Kraft og 1,6 mill. kroner fra Nord-Troms Kraftlag på 

bakgrunn av regnskapsåret 2002. 

Dette er midler disponert til videregående opplæring, kulturtjenester, 

samferdsel, og næringsutvikling. 

 

 

45


– regionens viktigste utviklingsaktør 

Fylkesvåpenet er uttrykk for det kommunale selvstyre, og brukes som kjennetegn for fylkeskommunens 

administrasjon. Troms våpen er en griff i gull på rød bunn. Griffen er et fabeldyr, halvt 

løve og halvt ørn. Dette ble i gamle tider brukt som merke av Bjarkøyætten, som på 1200- og 

1300-tallet var blant Norges rikeste og mektigste slekter. Baron Bjarne Erlingssøn av Bjarkøy, som 

døde i 1313, førte griff som våpen. Hans godsområder omfatter sannsynligvis store deler av det 

som i dag er Troms fylke, derfor ble hans våpen foreslått som fylkesvåpen. Griffen symboliserer 

ørnens mot og løvens styrke. 

Det er innført parlamentarisme som styringsform i Troms. Gjennom sin tiltredelseserklæring 

har fylkesrådet, eller fylkesregjeringen, programfestet at vi skal skape 

landets beste region å bo, arbeide og leve i. 

Troms fylkeskommune skal derfor jobbe for å: 

- Stoppe sentraliseringen - og føre makt og ansvar til regionen 

- Skape et regionalt folkevalgt beslutningsnivå med legitimitet hos innbyggerne og 

kommunene i regionen 

- Overføre makt fra Storting/departementer/direktorater/fylkesmann - til det 

folkevalgte regionale nivå. 

- Være nasjonalt ledende i arbeidet med fylkeskommunens framtid - og sette 

premissene for nasjonale beslutningstakere 

- Være åpen, inkluderende og samarbeidende overfor våre nabofylker i nord 

- Føre en politikk for sterke og levedyktige lokalsamfunn i en moderne og 

framtidsrettet region 

- Skape stolthet og selvtillit i den nordlige landsdel 

- Stoppe flyttestrømmene ut av landsdelen 

Se Troms fylkeskommunes nye nettsider: 

www.tromsfylke.no 

Best om tromskulturen på Internett: 

troms.kulturnett.no 

Ruteopplysning for Troms og Finnmark: 

www.177troms.no 


Romssa fylkkasuohkan 

Fylkeshuset 

Postboks 6600 

9296 Tromsø 

Tel. (+47) 77 78 80 00 

Faks (+47) 77 78 80 01 

www.tromsfylke.no 

46

Troms fylkeskommunes Ã¥rsrapport 2003

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?