En kunstodyssÃ© - Forsiden - Foreningen Norden

magasinet 

NORDENNr. 3 – 2009 

TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR 

• Nordens kongress 1954 

• Voksenåsen 

Michael Elmgreen & Ingar Dragset: 

En kunstodyssé 

Peer for alle! 

www.norden.no 03/2009 

Nordisk gjestebud på Hurtigruten 1

LEDER 

FORENINGEN NORDEN har mange ulike oppgaver 

og ambisjoner i en stadig mer foranderlig 

verden. Gjennom en mangfoldig virksomhet 

har vi også forskjellige identiteter. 

Vi er en folkebevegelse. Hvor både medlemmer, 

lokallag og distrikter abeider med å spre kunnskap 

om Norden og formidler møter mellom 

mennesker. 

Vi er en interesseorganisasjon. Hvilket innebærer 

at vi driver frem nordiske spørsmål i samfunnsdebatten 

og utfordrer politikere og andre 

makthavere. Den nordiske språkforståelsen 

er et eksempel på dette; fokus på grensehindringer 

et annet. 

Vi er en kunnskapsorganisasjon. Gjennom oss 

søker man informasjon om Norden og nordiske 

forhold. Vi bidrar til å opprette og vedlikeholde 

kontakter og samarbeid. Vi gir av vår kunnskap 

og erfaring i seminarer, debatter og media. 

Vi er også en serviceorganisasjon. Vi formidler 

undervisningsmateriell til skoler, legger tilrette 

for utvekslinger mellom ungdom og lærere og 

informerer om nordiske forhold via internett og 

gjennom ulike trykksaker. 

Én organisasjon – flere identiteter. Dette gjør oss 

kanskje utydelige. Hvem er vi og hvordan blir vi 

oppfattet? Blant folk flest, opinionsdannere og 

andre makthavere kjenner mange til Foreningen 

Norden, men de færreste har kunnskapen 

om hvem vi er og hva vi gjør? Og til sist – hvordan 

ønsker vi å fremstå? Hvordan vil vi bli oppfattet? 

Jeg mener dette er viktige spørsmål som vi må 

ta stilling til, når vi nå runder 90 år og går inn i 

fremtiden. Ikke minst i en åpnere verden med 

stadig større konkurranse og krav til synlighet. 

Det er mange med oss der ute som kniver om 

oppmerksomhet og gjennomslag. 

Imens kan vi synke ned i lenestolen og kose 

oss med litt nordisk påfyll fra kulturens verden. 

For eksempel Elmgreen og Dragset, som er 

mennene bak den dristige installasjonen på 

magasinets forside. Peer for alle; skuespillet 

på Gålå der det skjer mirakler. Bli med en tur 

til Tallin, eller – som et spesialtilbud til alle 

medlemmene – bli med oss på Gjestebud på 

Hurtigruten. 

GOD LESNING. 

PER RITZLER 

Generalsekretær 

NESTE NUMMER: 

Norden nr. 4/2009 

kommer ut i begynnelsen 

av desember. 

Frist for innlevering 

av materiell er 30. 

oktober 2009. 

PÅ FORSIDEN: 

Michael Elmgreen og 

Ingar Dragset: “Short- 

Cut” Les intervjuet 

på side 10-13 

UTGIVER: 

Foreningen Norden 

Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo 

Telefon: (+47) 22 51 67 60 

Telefax: (+47) 22 51 67 61 

E-post: foreningen@norden.no 

Nett: www.norden.no 

ISSN: 

1890-2103 

OPPLAG: 

5500 

ANSVARLIG UTGIVER: 

Per Ritzler 

E-post: per@norden.no 

REDAKTØR: 

Kathrine H. Eriksen 

E-post: kathrine@norden.no 

DESIGN/LAYOUT: 

Kathrine H. Eriksen 

TRYKK: 

EcoPrint 

INNLEGG: 

Innlegg sendes på e-post eller 

til Foreningen Norden per post. 

Redaksjonen tar ikke ansvar 

for materiell som ikke er bestilt. 

Innsendte artikler blir ikke 

returnert dersom det ikke blir 

bedt om det. Redaksjonen forbeholder 

seg retten til å redigere 

artikler og til å bruke disse 

på Foreningen Nordens internettsider: 

www.norden.no 

ABONNEMENT: 

Dette får du gjennom et 

medlemskap i Foreningen 

Norden. Meld deg inn på våre 

nettsider: www.norden.no eller 

benytt innmeldingsblanketten 

bak i bladet. Du kan også melde 

deg inn ved å sende en e-post 

til foreningen@norden.no 

Redaksjonen ble avsluttet 

21. september 2009. 

2 

03/2009 www.norden.no

INNHOLD 

8 

10 

16 

28 

2 

Leder 

22-23 

Esrum kloster 

3 

Innhold 

24-25 

En stille revolusjon 

4-5 

FN 90 år: Nordens kongress 1954 

26-27 

Fantastisk nordisk litteratur 

6-7 

8-9 

10-13 

14-15 

16-19 

20-21 

FN 90 år: Voksenåsen 

Nordisk gjestebud på Hurtigruten 

Portrett: Elmgreen & Dragset 

Norden + Estland = Sant 

Peer for alle 

Et lite stykke Skandinavia 

28-29 

30-32 

33 

34 

35 

36 

Fångernas kör 

Nytt fra våre lokallag 

Medlemsinfo/innmelding 

Nordens medlemsshop 

Nordisk bibliotekuke 

Et dypdykk i Nordens arkiv 

www.norden.no 03/2009 3

Kong Haakon ankommer til åpningen av 

Foreningen Nordens kongress i Universitetets 

aula i Oslo 1954. Her ledsages han av formannen 

i hovedstyret, regjeringsadvokat Henning Bødker 

og generalsekretær Henry N. Bache. 

Nordens kongress 

Foreningen Norden har siden 1919 organisert mennesker i hele Norden som ønsker mer nordisk 

samarbeid – innen samfunnets alle områder. På ulikt vis har organisasjonen uttrykt denne viljen 

til å utvikle og sette fart på det nordiske fellesskapet, og til å styrke samfølelsen mellom Nordens 

folk. TEKST: ESPEN STEDJE 

4 



Foreningen Norden fyller 90 år i år. Det er medlemmer, partnere, positive politikere og ildsjeler som gjør 

foreningen til det den er. Det er prosjekter, ideer, mot, fantasi og samarbeid som setter nordiske spor 

og driver utviklingen videre. Som inspirasjon for både foreningen og det fortsatt nordiske, grenseløse 

samarbeidet skriver vi i magasinet i løpet av hele jubileumsåret om mennesker, hendelser og annet som 

har og har hatt betydning for Foreningen Norden. 

I 1954 samlet foreningene Norden 600 

medlemmer fra samtlige nordiske land 

i Oslo til “Nordens Kongress”. Her skulle man 

diskutere de nordiske språks plass i skolen, 

pressens dekning av nordiske nyheter, – ja alt 

fra økonomisk samarbeid til teatersamarbeid 

skulle drøftes. 

VED ÅPNINGEN 1. juli vaiet de nordiske flagg på 

Universitetsplassen i Oslo. Aulaen var dekorert 

i nordiske farger og med den norske Foreningen 

Nordens merke: De seks forente hjerter. 

“Alle” var til stede: Kong Haakon VII, stortingspresident 

Einar Gerhardsen, statsminister 

Oscar Torp, utenriksminister Halvard 

Lange, Danmarks statsminister Hans Hedetoft, 

representanter fra de nordiske ambassader og 

legasjoner – og selvfølgelig de 600 delegatene 

fra foreningene Nordens lokallag. 

SKUESPILLERINNEN Gerda Ring leste diktet 

“Svanerne fra Norden” og dermed kunne debatten 

om Norden begynne: 

“De fleste som er med i foreningene Norden 

er vel mer eller mindre Norden-entusiaster”, 

sa stortingspresident Einar Gerhardsen, og 

fortsatte: “Det vil si at de er utålmodige, de vil 

ikke gjerne la seg stanse av betenkeligheter og 

innvendinger, men ønsker å få opp farten i alt 

nordisk samarbeid. Det er umerket at noen på 

den måten stadig presser på for å nå positive 

resultater. Det er nok av dem som bremser.” 

DANMARKS STATSMINISTER, Hans Hedetoft, slo et 

slag for den nordiske språkforståelsen og ville 

gjerne videreføre arbeidet med å harmonisere 

de nordiske språkene: “Det indbyrdes kendskab 

til vore sprog vokser. Fra dansk side har 

vi ydet vort bidrag dertil ved at indføre den 

nordiske andvendelse af små og store forbogstaver 

og den nordiske form for å. Mon tiden 

ikke også nu er inde til, at vi kaster vor gamle 

tællemåde på den gensidige sprogforståelses 

alter og ligesom Norge for 3 år siden går over 

til det nordiske titalssystem?” 

VICESKOLEINSPEKTØR Christian Hansen fra Helsingør 

kunne følge opp med en god idé om 

hvordan man kunne styrke språkforståelsen 

blant unge: “Vi har den nordiske lejrskole i 

Danmark, men kun en eneste findes der, og 

den er i Nordsjælland – i Hillerød. Her har vi 

sommeren igennem norske og svenske – ja, 

også finske og islandske har vi haft – skoleklasser 

i 8 – 10 dage sammen med en dansk 

klasse (...) Bliver det gennemført Norden over, 

så vi år efter år kan få mange danske, norske og 

svenske, finske og islandske børn på lejrskole 

i fremmed nordisk land sammen med klasser 

fra det land, de besøker, så vil der være gjort 

et meget stort skridt frem mod dette, at Nordens 

folk kan forstå hinandens sprog, og så vil 

der være lagt et grundlag for nordisk forståelse 

hos den ungdom, der skal bære fremtidens 

nordiske samarbejde.” 

NORDENS KONGRESS var tidens måte å uttrykke 

den nordiske viljen på. Dette bidro til å sette 

fart på samarbeidet. Nordisk Råd hadde holdt 

Nordens Kongress ble godt dokumentert i boken med 

samme navn. Det var forfatternes håp “at de mange og rike 

impulser som kongressen ga, vil[le] bli fruktbringende for 

det nordiske samarbeidet fremover”. 

sin første sesjon året før, og på kongressens 

andre dag trådte det felles nordiske arbeidsmarkedet 

i kraft. 

MANGE AV ideene som kom frem på kongressen 

diskuteres fortsatt, og Foreningen Norden organiserer 

fremdeles folk som vil sette fart på 

det nordiske samarbeidet. 



Den brede utsikten ned mot byen, 

Oslofjorden og horisonten hvor 

man med nogenlunde fantasi kan 

ane broderlandet i vest, skjenker ro 

og innbyr til stille ettertanke med 

underarmene lent mot terassens 

rekkverk og blikket i det fjerne. 

Sveriges beste utsikt 

Voksenåsen skinner i hvitt og kobber øverst på Holmenkollen. Med storslått utsikt over hovedstaden 

og en glitrende Oslofjord på den ene siden, og inn mot skog og mark på den andre. Men 

begynnelse på historien om Norges nasjonalgave til Sverige står i skarp kontrast til det kulturelle 

kraftsenteret på kollen med Sveriges beste utsikt. TEKST: PER RITZLER 

En gammel lastebil svinger svaiende 

opp på tynne hjul foran den svenske 

Margaretakirken i Oslo. Det er en grå og gusten 

oktoberdag i krigens år 1944. Lastebilen er lastet 

med melkeflasker. “Svenska Norgehjälpens 

bespisningar” står det skrevet på papirlappen 

som plomberer flaskeåpningen. To og to bærer 

man de tunge kannene inn i kirken. En ny last 

“svenskesuppe” er kommet. 

DET VAR SLIK den begynte, historien om nasjonalgaven 

Voksenåsen. Med svenskesuppen. En porsjon 

om dagen for et hundretalls Oslobarn; etter 

hvert over hele landet. I 1944 ble over én million 

suppeporsjoner delt ut på over 1000 steder i Norge. 

MEN DEN svenske Norgeshjelpen besto av mer 

enn bare suppe. Det var matleveranser til sykehus 

og alderdomshjem, klær og sko, opphold 

for kvinner og barn på landet eller i Sverige og 

flere former for bidrag. 

Fra den Svenska Norgehjälpen ble dannet 

høsten 1942 til 31. Mai 1946 ga aksjonen drøye 

72 millioner kroner i kontanter, og gaver tilsvarende 

seks millioner kroner. Sveriges hjelp til 

Norge under andre verdenskrig var som kjent 

også Folke Bernadottes hvite busser, politiutdanningsleiren 

i Sverige samt “Svenskehusene” 

i brente norske byer som noen eksempler. 

I tillegg kommer alle enkeltmenneskers små og 

store og mange ganger modige innsatser. 

PÅ VOKSENKOLLEN utenfor Oslo den 2. Oktober 

1960 “lyste solen på höstfägerna och de nordiska 

flaggorna slog i blåsten” (Ingrid Segerstedt 

Wiberg), når Norge overleverte nasjonalgaven 

6 



Karl Einar Ellingsen har i løpet av sine 13 år som direktør 

utviklet Voksenåsen også i en mer internasjonal retning. 

til det svenske folk. 30.000 kvadratmeter prima 

skogsmark på grensen til nordmarka, 500 meter 

over havet, og med et hus i hvit mur, brunt 

tre og gullglinsende kobber. 

UNDER ARKITEKTKONKURRANSEN noen år tidligere 

var juryens favoritt et nasjonalromantisk bidrag 

med allmueaktige bygninger omkring et prektigt 

tun, vel egnet for friluftsliv og folkedans. 

Men et alternativt bidrag som vokste seg stadig 

sterkere for så å gå seirende ut av konkurransen, 

kom fra to ukjente, nyutdannede arkitekter fra 

Trondheim; Hans Kjell Larsen og Terje Thorstensen. 

Deres forslag var en meget moderne utformet 

bygning som passet godt inn i terrenget. 

UNDER DEN HØYTIDELIGE seremonien på Voksenkollen 

i oktober 1960, tok statsminister Einar 

Gerhardsen til orde: “Vi ville at det skulle være 

et levende minnesmerke, og det er vårt håp 

at dette huset til alle tider, sommer og vinter, 

skal være fylt av svenske venner på besøk i 

Norge. Og vi vil selv gjerne få komme hit og 

være sammen med dere” sa Gerhardsen. Hans 

svenske kollega, Tage Erlander, karakteriserte 

Voksenåsen som et “åndelig kraftsentrum” 

og mente at “Här kommer unga människors 

intresse för Norge och norsk kultur att väckas 

och stimuleras. Härifrån kommer fördjupad 

kännedom och vidgad förståelse mellan Norges 

och Sveriges folk att strömma ut...” 

REGJERINGSSJEFENES ORD eier i høyeste grad sin 

gyldighet også nå, 50 år etterpå. 

– Ja, vi fungerer som en møteplass mellom 

Sverige og Norge men også i forhold til andre 

land, forteller Karl Einar Ellingsen, som har 

vært Voksenåsens direktør de siste tretten årene. 

– For 50 år siden var perspektivet Sverige- 

Norge langt og viktig, forteller han. Det er det 

fortsatt, men i dag med åpne landegrenser og en 

annen tilnærming til internasjonale spørsmål er 

det viktig at Voksenåsen også forholder seg til 

andre nordiske land og til resten av verden. 

VOKSENÅSEN EIES av den svenske stat via Kulturdepartementet, 

men får også bidrag av den 

norske stat via kulturdepartementet og UD. 

Ellers skaper Voksenåsen sine egne verdier 

gjennom den kommersielle driften av hotell, 

restaurant og seminarer. 

Ikke uten grunn kalles Voksenåsen for et 

Kultur- og konferansesenter, og kulturen sitter 

i veggene. Bokstavelig talt gjennom vernissager 

og nordisk samtidskunst, men også i møbler, 

stoffer, valg av materiell og arkitekturen, som 

formidler en skandinavisk stil og stemning, 

både i uttrykk og lys. 

KULTUREN KOMMER også til uttrykk i mange av 

de seminarer og foredrag som forekommer i 

Voksenåsens ambisiøse programvirksomhet, 

der også områder som næringsliv, politikk og 

utdanning samler engasjerte svensker og nordmenn 

og andre. 

– Spesielt de unge er en viktig målgruppe, 

forteller Karl Einar Ellingsen; ikke minst 

gjennom stipendiatvirksomheten, som også 

stimulerer til nordisk språkforståelse. 

Nordnorske Ellingsen med bakgrunn fra 

Svenske rikskonserter og Norsk musikkråd 

legger listen høyt: 

– Når vi lager vårt program er det viktig for 

oss ikke å være repeterende, sier han. Vi vil ligge 

i front, gjerne ta noen grep som forandrer noe. 

DIREKTØR ELLINGSEN forteller oss dette under en 

liten pause i den tre dager lange konferansen om 

Ny Nordisk Kunst i begrepet kulturelt mangfold, 

som møter politikken, med åpningsforedraget 

“Hvem snakker på vegne av hvem”? Viktig, 

aktuelt og kanskje grensesprengende. Eller 

et typisk Voksenåsenseminar, for å si det sånn. 

Mer info: 

www.voksenaasen.no 


KONGEKRABBENES KLØR OG KJØTT: En verdsatt og naturlig del i et Nordisk Gjestebud basert på havets lekkerheter. Hva passer vel bedre enn akkurat et gjestebud basert på sjømat når man 

samtidig passerer Norges spisskammer i Nordishavet. Bli med og del krabbeklør og kunnskap, vennskap, kjennskap og opplevelser med andre nordenvenner på Nordisk gjestebud, på 

Hurtigruten i mars 2010. 

Nordisk Gjestebud 

23. mars 2010 arrangerer Foreningen Norden Nordisk Gjestebud på Hurtigrutens MS Midnatsol. 

Foreningen kan med dette tilby et eksklusivt og subsidiert program til sine medlemmer på 

”Verdens Vakreste Sjøreise”. TEKST: PER RITZLER 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre innleder 

programmet i Bergen med foredrag 

om Nordområdene. På vegen nordover 

avløser foredragsholdere og temaer hverandre. 

Polfareren, arktiskjenneren og trebarnsmoren 

Cecilia Hed Malmström deler sine erfaringer, 

Ruth Hemstad fra universitetet i Oslo forteller 

om spennende øyeblikk i vår nordiske historie 

og Solveig Bergman fra ministerrådets 

kjønnforskningsinstitutt i Oslo om likestilling 

som et bærende element i den nordiske samfunnsmodellen. 

Programmet er stadig under 

utarbeidelse og oppdateres kontinuerlig. 

Siste kvelden før ankomst til Kirkenes holder 

vi et stort Nordisk Gjestebud med de beste 

råvarer fra Norges spisskammer, Nordishavet 

og Barentshavet. 

HELSINGFORSAVTALEN 

Nordisk Gjestebud den 23. mars er som 

kjent en fin, gammel tradisjon i Foreningene 

8 


MAT I NORDEN 

Medlemstilbud: 

Nordisk Gjestebud om bord på 

Hurtigruten M/S Midnatsol fra Bergen til 

Kirkenes, 18. – 24. Mars, 2010. 

Programmet inkluderer fullpensjon og 

lugar om bord fra Bergen til Kirkenes 

Innleder: 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre 

VARDØ 20. APRIL 1963: “Natt og dag trafikkerer hurtigrutene vår viktigste og vanskeligste hovedvei fra nord til sør.” Her hurtigruta 

Håkon Jarl. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / SCANPIX 

Norden og markerer undertegnelsen av 

Helsingforsavtalen den 23. mars 1962. Avtalen 

ligger til grunn for det offisielle nordiske samarbeid 

og tar for seg områder som kultur, økonomi 

og sosial sektor. 

HURTIGRUTEN 

Hurtigruten kan sies å være noe av det ”norskeste” 

vi har. Den har gått fra å være en risikofylt 

ferd med dampskip for 116 år siden til en turistattraksjon 

av dimensjoner og en av Norges 

sterkeste merkevarer internasjonalt. 

Det var behovet for en trygg og regelmessig 

transport av post og varer som førte 

til at Kaptein Richard With og Vesteraalens 

Dampskibselskap i 1893 startet ukentlige avganger 

fra Trondheim til Hammerfest om 

sommeren, og fra Trondheim til Tromsø om 

vinteren. Norskekystens mange bosetninger 

ble nå knyttet tettere sammen og postgangen 

fra Trondheim til Hammerfest krympet ned 

fra fem måneder til få dager. Derav navnet 

Hurtigruten og landets hovedferdselsåre, 

Norges Riksveg 1. 

TURISMEN 

Selv om Hurtigrutens opprinnelig hovedmål var 

å frakte gods og lokalbefolkning langs kysten, 

har den med sin storslagne seilingsrute vært et 

ettertraktet reisemål blant turister fra nær og 

fjern siden sin spede begynnelse. Dette medførte 

f.eks. en økning i passasjerantallet på ca. 6000 

passasjerer til ca. 70.000 passasjerer bare i 1916. 

”VERDENS VAKRESTE SJØREISE” 

Det australske reisebokforlaget Lonely Planet 

kåret Hurtigruten til verdens beste båtreise, 

og plasserte seilingen på ”The Blue 

List 2006/2007”; en liste over verdens beste 

reisemål og opplevelser. 

I dag inngår 11 skip i ruten som anløper 

34 havner hver dag i løpet av hele året. Fra 

dampskipet Vesteraalen som la ut fra kai ved 

Brattrøra i Trondheim søndag den 2. juli 1893 

kl 08.30, og frem til dagens MS Midnatsol, MS 

Trollfjord, MS Nordlys og de andre, har totalt 

70 skip tjenestegjort på Hurtigruten i det 

som nå internasjonalt går for å være ”Verdens 

vakreste sjøreise”. 

Foredrag og kulturinnslag under seilasen 

på nordiske tema som: 

• Det nordiske kulturfellesskapet 

• Den nordiske samfunnsmodell i en globalisert 

verden 

• Nordisk gjestebud 

Drikkevarer og utflukter er ikke 

inkludert i prisen. 

PRIS: 

Fra 9.500 kr helpensjon for Foreningen 

Nordens medlemmer 

(Ca 12.000 kr ordinær pris) 

Reise til avreisehavn og fra ankomsthavn. 

arrangerer og bekoster de reisende selv. 

Foreningen Norden i samarbeid med 

Hurtigruten og Anne Aamodt AS 

PÅMELDING: 

post@anne-aamodt.com 

tlf +47 952 71 102 

MELD DEG PÅ SNAREST! 


FOTO: LARS ELTON/SCANPIX 

Kunstnerduoen Ingar Dragset (t.v) og Michael 

Elmgreen foran kunstverket “a dead collector”. 

Verket var en del av den nordiske paviljongen 

under Venezia Biennalen i år.. 

10 


KUNST I NORDEN 

FOTO: MICHAEL GOTTSCHALK/SCANPIX 

HOMOKYSS I BERLIN: Elmgreen og Dragset vant konkurransen om å lage den tyske stats offisielle minnesmerke over alle de homofile som ble henrettet av nazistene under andre verdenskrig. 

Monumentet står i Berlin og har vært gjenstand for begeistring, heftig diskusjon og hærverk. 

En kunstodyssé 

Michael Elmgreen og Ingar Dragset har laget en Prada-butikk i Texas som du aldri kommer inn i. 

De har latt en campingvogn ”krasje” i et mosaikkgulv i Milano og skapt rabalder med homofile 

kyss i et krigsmonument i Berlin . Nå er den dansk-norske kunstnerduoen blant de meste toneangivende 

samtidskunstnerne i Europa. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE 

Da en stor veneziansk utstilling åpnet 

i sommer, kunne publikum – og blant 

dem dronning Sonja – besøke de to boligene til 

Mr B og Family A. Her fant de lik i bassenget, 

ødelagt porselen, hypermoderne design, fiktive 

eiendomsmeglere og nakne loverboys. 

Konseptet het ”The Collectors” og kuratorene 

bak paviljongene er Michael Elmgreen og 

Ingar Dragset. Da de fikk ansvaret for den 

nordiske og den danske paviljongen, gjorde de 

dem om til en melodramatisk fiksjon og skapte 

to hus med egne historier. 

“Elmgreen & Dragset har med sitt strenge, 

dikatoriske kuratorgrep skapt Veneziabiennalens 

kanskje aller morsomste og frodigste 

paviljong” skrev Eivind Røssaak på kunstkritikk.no. 

Igjen hadde den dansk-norske kunstkombinasjonen 

blitt lagt godt merke til. 

+ 



– Elmgreen og Dragset er drivkrefter og inspiratorer. 

De har skapt en helt spesiell skulpturell 

uttrykksform som andre helt klart lar seg 

påvirke av, understreker Wallner. 

PRISBELØNT STUPEBRETT 

Ingar Dragset fra Trondheim og Michael 

Elmgreen fra København har arbeidet sammen 

siden 1995. Dragset hadde jobbet med teater 

og Elmgreen med bildekunst. I intervjuer har 

de fortalt om en trang start som kunstnere med 

lite penger og store planer. I 1997 plasserte de et 

stupebrett ved vinduet, vendt ut av bygningen, 

på et kunstmuseum i Danmark. Stupebrettet 

vakte stor oppsikt og er senere blitt kåret til et 

av samtidskunstens ti mesterverk. 12 år etter 

utstillingen med stupebrettet har kunstnerne 

vært utstilt i en rekke store gallerier og deltatt 

ved kunstmønstringer verden over. 

Tenk deg en Prada-butikk langs en øde vei 

midt i ørkenen i Texas, USA. En butikk med 

sko plukket ut av motehusets toppsjef og med 

lys som slås på og av hver dag, men med dører 

som aldri åpnes. ”Prada, Marfa” er et av duoens 

mest kjente internasjonale verk, men de har 

vakt oppsikt og anerkjennelse med en rekke 

andre arbeider også. Som da de ble invitert til 

Tate Modern i London i 2004 og laget en kopi 

av en døende spurv fanget mellom to vindusglass. 

Eller da de installerte en Fiat Uno og en 

campingvogn slik at det ser ut som de bryter 

ut av mosaikken i Milanos flotte arkadegate, 

Galleria Vittorio Emanuele. Innstallasjonen 

heter “Short cut” og har også vært utstilt blant 

annet i Chicago. 

FOTO: CAMERA PRESS 

EN DØENDE SPURV: Fanget mellom to glassflater slåss en stakkars spurv for livet. Spurven er heldigvis mekanisk og er en del av 

en installasjon som er ment å vekke til live følelser i et ellers urbant og arkitektonisk, monotont miljø. 

UTFORDRER NORMALITETSBEGREPET 

“Elmgreen og Dragset har bestrebet seg på 

å vise hvordan fastlagte normer og begreper 

styrer vår oppfattelse av virkeligheten. Som 

kunstnere og homofile slår de ned på de ubevisste 

forestillingene hvorfor, når og hvordan 

en person eller gjenstand faller utenfor vårt 

normalitetsbegrep”, skriver det danske kunstmuseet 

Arken på hjemmesidene sine. Duoen 

arbeider i mange forskjellige uttrykksformer, 

fra skulpturer til teater. De blander kunst, 

arkitetektur og design, og vender opp ned på 

det vi forventer å se. På den måten utfordres 

våre forestillinger om det normale. 

– I Venezia greide Elmgreen og Dragset 

det kunststykket å presentere både sine egne 

arbeider og arbeidene til en rekke andre skandinaviske 

kunstnere i et helhetlig og overordnet 

prosjekt. Imponerende, mener gallerieier 

Nicolai Wallner som har kjent kunstnerduoen 

i mange år. 

Han er ikke i tvil om de har fått en svært 

markant rolle både i skandinavisk og europeisk 

samtidskunst. 

I ”Powerless structures” – en serie de startet 

med tidlig i samarbeidet og som fortsatt pågår 

viser de blant annet en rekke “maktesløse” 

stukturer. For hva skjer når for eksempel to 

sekketraller blir koblet til hverandre front mot 

12 



“PRADA, MARFA”: Langs en øde landevei i Texas står en pradabutikk du aldri kan komme inn i. Prada, Marfa er et av Elmgreen og Dragsets mest kjente verk og har høstet stor internasjonal 

anerkjennelse. 

front? Jo, de mister all praktisk funksjon og blir 

en humoristisk skulptur i stedet. 

– Elmgreen og Dragset jobber hele tiden 

fram kunsten i fellesskap, og det gir arbeidet 

deres en helt spesiell dynamikk. Hver især 

bringer de inn noe spennende, og så utvikles 

det i et kreativt samspill der de både inspirerer 

hverandre og bryner seg på hverandre. Det er 

mye poesi og estetikk i det de presenterer, men 

også mye humor, en sterk historie og gjerne 

også et politisk budskap, forteller gallerieier 

Wallner. 

BUSH-KRITIKK OG HOMOKYSS 

Da Elmgreen og Dragset deltok på den Bushkritiske 

utstilling “Extraordinary Rendition” 

i Madrid i fjor, satte de spørsmålstegn ved 

ytringsfrihet og privatlivets fred gjennom verket 

“Phone home”. Innstallasjonen besto av 

seks telefonkiosker, og publikum kunne ringe 

gratis til hvem de ville. Samtalene ble imidlertid 

tatt opp på tape og alle hadde mulighet til å 

lytte på dem i etterkant. 

I 2006 vant duoen konkurransen om å lage 

den tyske stats offisielle minnesmerke over alle 

homofile som ble forfulgt og drept av nazister 

under andre verdenskrig. Monumentet står i 

Tiergarten, mellom Potsdamer-Platz og Brandenburger 

Tor, og ble avduket I 2008. Da hadde 

det allerede skapt mye rabalder. Elmgreen og 

Dragset laget monumentet som en betongblokk 

med et vindu der det vises kortfilm av 

to menn i et endeløst kyss. Straks detaljene 

om monumentet ble kjent, startet en høylytt 

diskusjon om hvorvidt lesbiske ble diskriminert 

i minnesmerket. Kunstnerne løste konflikten 

med å love at kortfilmen skulle skiftes ut 

annethvert år og lages av forskjellige filmkunstnere 

hver gang. 

– Alle gode kunstnere skaper noe som gir 

rom for refleksjoner. Elmgreen og Dragset gir 

oss mulighet til å se virkeligheten på en annen 

måte. Som personer er de åpne og kritiske – og 

svært hyggelige å samarbeide med, sier Nicolai 

Wallner. 


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN 

Norden+Estland=sant 

Som kjærlighet: Den første gjør en betatt. Siden dabber den av. Hverdagen fungerer bra, men så 

dukker andre muligheter opp. Og kanskje vil man prøve seg på noe annet? 

TEKST OG FOTO: PER RITZLER 

14 



På den brosteinslagte Lai 29 

ligger Nordisk Ministerråds 

informasjonskontor i Tallin. 

Gjennom tidene har gamlebyen 

blitt angrepet, plyndret, rasert 

og bombet, men går på tross av 

dette for det å være en av de best 

bevarte gamlebyene i Europa. I 

1999 ble Tallins gamleby tatt opp 

på UNESCOs verdensarvliste. 

Det er en vennskapelig og tillitsfull gest hos en som vil bli kjent med noen. Kulturrådgiver Eha Vain på ministerrådets informasjonskontor 

i Tallin forklarer betydningen av de åpne hendene i kunstneren Tiiu Kirsipuus skulptur. 

Kulturrådgiver Eha Vain ved Nordisk 

ministerråds informasjonskontor i 

Tallin karakteriserer Estlands forhold til 

Norden i metaforens språkdrakt. 

– Det er ikke sånn at utroskap er neste 

skritt, forklarer hun, men den første intense 

kjærligheten har nok lagt seg. Interessen for 

Norden var stor rett etter selvstendigheten i 

1991. Da kom det et sug etter nordiske kontakter 

og kultur, etter språket og historien, forteller 

Eha Vain. 

– Men da Estland ble med i EU i 2004 

skjedde det imidlertid en dreining av interessen, 

eller kjærligheten, om en så vil, som 

vendte seg mot sør og sørvest, forteller Vain. 

OMDØMMEBYGGING 

Uansett – Estlendere oppfatter seg i alminnelighet 

som nordboere og interessen for Norden 

og nordiske forhold er på oppsving igjen ifølge 

informasjonskontoret; estlenderne søker 

i stadig større grad kontakter, samarbeidspartnere 

og inspirasjon fra Norden. Informasjonskontoret 

karakteriserer seg selv som et partnerskapskontor, 

og arbeider i år med kreative 

industrier, ”branding” av Norden,samt miljøog 

energispørsmål. Dette er temaer kontoret 

fortsetter med også i 2010. 

Informasjonskontoret samarbeider også 

med Europakommisjonens og EU-parlamentets 

kontor i Estland rundt blant annet 

Östersjöstrategien. Samarbeidet med de 

nordiske ambassadene blir stadig mer intenst, 

og kontorets mobilitetsprogram omfatter 

utover kultur også næringsliv og tjenestemannsutveksling. 

NGO 

– Vi fordeler også penger til prosjekter og 

NGO´er ute i landet som arbeider med 

sosiale temaer som HIV og trafficking, forteller 

Eha Vain. Vi hadde et medieseminar i sommer 

om nye og gamle medier som samlet deltakere 

fra flere av de store nordiske mediehusene, og 

nå står biblioteksuken for døren, og denne er 

svært populær i Estland. 

SPRÅKTØRKE I TALLIN 

Syv ansatte på informasjonskontoret i Tallin og 

én ansatt på ministerrådets filial i Tartu sørger 

for å eksponere og koordinere det nordiske 

samarbeid og Nordens omdømme i Estland. 

Interessen for nordiske språk er forholdsvis 

stor blant republikkens 1,3 millioner innbyggere, 

men grunnet dårlig økonomi har 

undervisningen av nordiske språk på universitetet 

i Tallin blitt lagt ned. Universitetet 

i Tartu er nå den eneste store institusjonen i 

Estland som fortsatt tilbyr undervisning i nordiske 

språk. 

NORDISK STORBAND 

Eha Vain har vært trofast mot kontoret helt 

siden åpningsåret 1991, og mener kontoret har 

en bra status i Estland. Hun tror og håper på 

fortsatt virksomhet i mange år fremover. Det 

er viktig, sier hun, og denne gangen med en 

musikalsk metafor om det nordiske samhold: 

– Jeg føler at vi er som et storband, der Estland 

kan være kontrabassen. Det kan hende ingen 

merker det om den ikke er med på scenen 

når vi spiller vårt musikalske stykke. Men det 

føles. 


Henrik Ibsens Peer Gynt ved Gålåvannet i 

Gudbrandsdalens fjellverden har blitt litt av 

en institusjon i de 20 år stykket er blitt spilt 

der. Men i det skuespillerne hadde gjort 

seg ferdig med sommerens forstillinger og 

publikum hadde gitt seg i veg fra utendørsscenen 

ved strandkanten, skjedde det noe. 

De kom tilbake; Peer Gynt og Mor Aase, 

Solveig og knappestøperen, troll, nisser og 

haugfolk. Alle var de der. Fra forskjellige land. 

Og funksjonshemmede. Peer for alle. 

16 


Peer for alle! 

Av alle sommerens mulige og umulige festivaler spørs det om ikke ”Peer for alle” ved Gålåvannet 

i Gudbrandsdalen var en av de viktigste. Der skjedde det nemlig mirakler. TEKST OG FOTO: PER RITZLER 


TEATER I NORDEN 

Heidi fra Norge har rollen som lensmannen. ”Jeg er ikke farlig”, fortalte hun. Og det ser hun jo heller ikke ut til å være. I avvente på entré morer Heidi seg stort med spillet. 

Det begynte med et møte på Gålå Handel. 

En svenske støvlet inn og ble glad i 

kassadamen. Derpå gikk han vel inn og ut av 

butikken et titalls ganger per dag for hver gang 

å erklære sin begeistring. Men kassadamen 

visste hvor landet lå, og ønsket sin svenske 

beundrer og 300 andre funksjonshemmede 

velkommen til Gålå. 

EN SUR OG KALD VIND fra fjellmassene i nord 

driver inn over Gålåvannet og tar nakketak 

på dvergbjørkene. Dagen før generalprøven 

er kommet. Første prøve med fullt kostyme. 

Spenning og nervøsitet ligger som et tykt pledd 

over skuespillene bak utendørsscenen. 

Det svirrer av nordiske språk og av russisk og 

engelsk. Tiden har kommet og ett års forberedelser 

skal bli teater. Henrik Ibsens Peer Gynt 

delt i 17 forskjellige deler i 8 forskjellige land. 

Trent og øvd på blant 400 funksjonshemmede, 

hjelpere og ledsagere i løpet av året. Et utall forskjellige 

Solveig, Mor Åse og Peer Gynt´er. Nå 

skal alt føres sammen. Peer for alle. 

EN NORDISK TEATERFESTIVAL i 2003 i Järna, 

sør for Stockholm, startet det hele, forteller 

Katharina Karlsson, som har vært med fra 

begynnelsen. 

– Etter ytterligere to festivaler i Järna 2005 

og 2007 mente vi det så var på tide for Norge å 

ta over stafettpinnen, forteller hun. 

Slik ble det, og sammen med Peer Gynt AS 

og flere nordiske teatergrupper med utviklingshemmede 

som en viktig del av teatervirksomheten, 

arrangerer nå Nordisk forbund for 

helsepedagogikk og sosialterapi festivalen for 

fjerde gang. 

KNAPT ER ORDET SOSIALTERAPI uttalt, før det skjer 

et mirakel. Med den danske jenta med Downs 

syndrom som stille og konsentrert har vasket 

bordene i løpet av vår samtale. 

18 


TEATER I NORDEN 

Bente og Randi spiller skumle troll og brukte en fersk sølepytt utenfor skuespillerhytten som sminke. ”Det 

klør” sa Randi. Men effekten er upåklagelig. 

Nora fra Norge bedriver intense manusstudier i kulissene bare minuttene før 

entré. ”Jeg spiller Ingrid” forteller Nora. En av flere Ingrid i dette spillet. 

– Hun vred vannet ut av filla, roper en av de 

andre jentene med kjøkkentjeneste. 

– Hun vred vannet ut av filla og det har hun 

aldri gjort før, forteller jenta triumferende. 

Hovedpersonen selv tar oppstandelsen med 

knusende ro og vasker videre. 

– Sånn er det her, sier Katharina Karlsson. 

Det skjer mirakler av og til. 

Katharina forteller om verdien for de deltakende 

funksjonshemmede av å utvikles og 

av å mestre det å bli sett. I en verden som til 

hverdags er temmelig begrenset, men der 

teateret, selvutfoldelsen og oppmerksomheten 

bidrar til å utvide verden. 

– Du skal se første gangen noen av dem 

kommer inn på scenen, sier Katharina. 

OG JEG SER. På scenen i blåsten ved Gålåvannet. 

Et ensemble underjordiske vesener 

uten et snev av koordinasjon eller harmoni i 

koreografien. Men med en intensitet og styrke 

i fremføringen som kunne felle selveste Dovre. 

Eller Nora fra Norge som, gjemt i halmballene 

på scenen straks før entré, tar en siste sjekk i 

manus som hun har gjort den siste timen nå. 

Eller de russiske jentene i fargeglade klær i et 

laftet skur som med hodene sammen ler seg 

andpustne og får også meg til å le selv om jeg 

ikke forstår et eneste ord russisk. 

”HVA ER DET Å VÆRE SEG SELV I GRUNNEN”, spør 

Peer Gynt. Det er også det de medreisende 

klovnene Zoldo og Deliz spør hver morgen, for 

å løfte frem deltakerne; få dem til å tenke, og 

tørre å være seg selv på sine måter. 

– Men det er ikke så lett alltid, forteller 

Katharina Karlsson. Vi har for eksempel flere 

autister med oss og rutiner og forutsigbarhet 

er noen av forutsetningene for deres hverdag. 

Men på en teaterfestival som denne er forutsigbarhet 

en mangelvare, forteller hun. Derfor 

krever det mye av både deltakere og ledsagere 

når det gjelder fleksibilitet, toleranse og ikke 

minst humor. Men det er det vi vokser på. Alle. 

Det er det vi får igjen, konstaterer Katharina 

Karlsson, med et skrått blikk mot vår danske 

venninne før å se om hun kanskje vrir vannet 

ut av fillen enda en gang. 

SÅ ER DET PÅ TIDE Å TA FARVEL. Etter en uke. En av 

de kvinnelige deltakerne sier ”ha det” til kassadamen 

på Gålå handel. Hun har hatt det helt 

topp her i Gålå og i teaterensemblet, forteller 

hun. 

– Så bra, sier kassadamen. Og hvem spilte 

du? 

– Mor Åse. Som død, forteller skuespillerinnen 

med lysende øyne og et bredt smil. 

Linker: 

www.nfls.se 

www.socialt-alkonstverk.nu 


NORDEN I VERDEN 

Ved den skandinaviske barnehagen i San Francisco snakker alle barna minst et skandinavisk språk og forstår uten problemer alle tre. 

Et lite stykke Skandinavia 

San Francisco: hjemsted for Golden Gate broen, enorme Redwood trær og en gryende generasjon 

med norsktalende barn? Selv om nordmenn har flyttet til California i flere hundre år, så er det 

først nylig at de har hatt et sted som kan hjelpe dem med å videreføre den norske kulturarven til 

barna sine. Den Skandinaviske Skolen i San Francisco er full av nordmenn, dansker og svensker 

som ønsker å bringe en bit av hjemlandet tilbake i livene sine. 

TEKST: REBECCA AHLFELDT OG TONJE VETLESETER 

20 


NORDEN I VERDEN 

Som i Skandinavia er det heller ikke i San Francisco noe som heter dårlig vær. Barna leker ute i 

både sol og regn. 

Norske, svenske og danske høytider feires på tradisjonelt vis med lek og moro. Her fra årets 

17 mai-feiring. 

Ved den skandianviske barnehagen i San Francisco oppfordres barna til å utfolde seg og ha det 

moro med farger og maling. 

En besøkende som går gjennom den røde 

porten inn til den Skandinaviske skolen 

kommer til en annen verden. Lærere og elever 

snakker alle sine hjemlands språk i et kor av 

dansk, norsk og svensk. Utrolig nok, så fungerer 

det, og barna snakker ett eller ofte flere skandinaviske 

språk, og forstår alle tre. Programmets 

suksess ligger både i innsatsen til lærerne, og i 

foreldrenes sterke ønske om å bygge et skandinavisk 

språksamfunn i San Francisco. 

SKOLEN BLE FØRST startet i 2002 som en ukentlig 

lekegruppe ved den norske Sjømansskirken, 

og vokste raskt til en fulltids barnehage, samt 

babygrupper, skolefritidsordning for eldre barn, 

og språkklasser for voksne. En viktig del av skolens 

misjon er å videreføre det å vokse opp som en 

skandinaver til den neste generasjonen med barn. 

Dette kan innebære ting som mange skandinaver 

tar for gitt. I motsetning til mange barnehager 

her, så leker barna ute hver dag, i sol og i 

regn – i importerte regnklær selvfølgelig. Barnehagen 

har puterom, varm lunsj hver dag, og 

gymnastikk som er sjeldne ideer i en typisk San 

Francisco barnehage. Barna leser skandinaviske 

bøker, synger sanger, feirer høytider og nasjonaldager 

på samme måte som i de skandinaviske 

landene. 

ET STERKT SKANDINAVISK samfunn kommer voksne 

til gode også. Mange av studentene i språkundervisningen 

har familieforbindelser til Norge. Med 

et sterkt nettverk kan studenten trene språkkunnskapene 

sine på “native speakers”. For skandinavere 

som bor i San Francisco er et lett å føle 

seg overveldet over ansvaret med å videreføre alle 

språk- og kulturtradisjoner til barna sine alene. 

Skolen gir familiene en sterk følelse av å tilhøre 

et større samfunn, som ved den årlige julefesten, 

eller tilbud som barneteater i helgene. 

FAMILIENE VED DEN Skandinaviske skolen får med 

seg det beste fra to verdener. De nyter spennende 

og vakre San Francisco, men kan også se barne 

sine vokse opp i det avslappede, barneorienterte 

miljøet i barnehagen. 

Mer info: 

www.scandinavianschool.org 



22 



Klosterbutiken säljer läckra 

ekoprodukter, bland annat 

syltade pumpor 

Ekologiskt 

klosterliv 

En bit norr om Köpenhamn ligger Esrum Kloster, grundlagt av 

biskop Eskild år 1151. I dag är klostret en kulturinstitution, som 

berättar om munkarnas tro och driver deras odlingar vidare i 

ekologisk anda. TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK. 

Cisterciensmunkarna spred sig på 

1100-tallet över hela Europa, ända upp 

till Danmark. Deras mest inflytelserika abbot 

var Bernhard av Clairvaux. Esrum Kloster blev 

ordnens nordligste utpost och ett viktigt maktcentrum. 

När det var som rikast ägde klostret 

en tredjedel av all jord i Nordsjälland. 

MUNKARNA FÖRDE med sig ny teknologi från 

Europa till Esrum. De var avancerade 

ingenjörer, och vattnet utnyttjades till sista 

droppen. I kvarnen maldes mjöl, munkarna 

odlade spannmål, höll kor, får och höns. De 

hade fiskodlingar, stor köksträdgård och äppelplantage. 

Skinn garvades och ull tovades. 

EPOKEN SLUTADE i och med reformationen. 

Munkarna flyttade ut, och kung Valdemar 

Atterdag övertog byggnaderna och ägorna. 

guidad svampjakt. Riddarshower, rundturer 

och ölsmakning står också på årsprogrammet. 

KLOSTRET HAR en egen ekologisk gårdsbutik, 

som saluför otaliga delikatesser, alla framställda 

efter gamla recept och utan tillsättningsstoffer. 

Berömt är inte minst det 

mörka Esrum Klosterøl. Också klosterhoung, 

vin, medeltidssenap, speltbröd och hemgjort 

örtsalt finns på hyllorna. 

KÄLLAREN INNEHÅLLER en restaurang, där man 

kan avnjuta medeltida gästabud. I kvarngården 

ligger ett café. Andlig föda bjuds det på i rikt 

mått, med föredrags- och konsertverksamhet. 

Esrum Kloster & Møllegård är en pärla, 

som ännu inte är särskilt känd utanför Danmarks 

gränser. Men stället är definitivt värt ett 

besök. 

DET GAMLA klostret står kvar än i dag. Det 

innehåller många spår efter cistercienserna, 

både manuskript och figurer från altartavlan. År 

1997 öppnades Esrum Kloster för omvärlden, 

efter en omfattande restaurering. Ambitionen 

var att skapa ett upplevelsescentrum för hela 

Nordsjälland, med kultur, aktiviteter och 

naturupplevelser. 

I DAG ÄGS klostret och kvarngården av en fond, 

stiftad år 1999. Klostret har fortfarande en 

stor trädgård, och på skördemarknaden i 

september kan man köpa många läckerheter 

från klostrets egen produktion. I oktober är det 

Mera info: 

Är man inte i bil tar man s-tåget till 

Hillerød, och fortsätter med buss 305 

eller 306. 

Adressen är Klostergade 11, Esrum. 

Kolla hemsidan: 

www.esrum.dk 

för öppettider och arrangemang. 



MODER JORD: Bygg er det eneste kornslaget som kan dyrkes på Island. 

En stille revolusjon 

Bankene kollapset, valutaen krakket og regjeringen gikk av. Island sliter fortsatt med den 

økonomiske krisen, noe som har fått mange til å tenke nye tanker – også rundt mat, økologi og 

sjølberging. TEKST: MARTE ROSTVÅG ULLTVEIT-MOE. FOTO: HEIDI HATTESTEIN. 

– Det er et voldsomt oppsving i interessen 

for å bake brød. Min nærbutikk 

har flere ganger nesten gått tom for mel, og forlaget 

vil trykke opp nytt opplag av bakeboka jeg 

har skrevet, sier Frida Sophia Bödvarsdottir. 

På Island pleide befolkningen å være først 

ute med siste mote. Økonomien gikk så det 

suste, og svært mange familier hadde til sammen 

tre fulle jobber for å henge med i dansen. 

Slik er det ikke lenger. 

HANDLELISTER OG KJØTTSUPPE 

– Nå bruker mange flere mennesker handleliste 

når de er i butikken, sier Bödvarsdottir. 

Hun er heimkunnskapslærer på en barneskole, 

og holder matlagingskurs på kveldsskolen 

i Kopavogur. Dermed har hun utsikt fra 

orkesterplass til sine landsmenns endrede syn 

på mat og matlaging. 

– Det er blitt populært å servere kjøttsuppe. 

Folk har begynt å oppdage hvor mye god mat 

24 



men det har konkurrentene våre. Økologiske 

brød har relativt sett blitt billigere det siste året. 

MEST MULIG BYGGMEL 

Brödhusid er selvsagt også rammet av at alle 

importvarer har blitt dyrere. Det eneste kornslaget 

som går an å dyrke på Island er bygg. 

–Vi bruker mest mulig islandsk bygg i 

brødene våre, forteller Sigfus. Han bruker også 

islandslav og lokalproduserte gulrøtter i brøddeigen. 

De økte prisene på importert mel fører til at 

familiebedriften tjener mindre penger, men det 

tar de med godt humør. 

– Her skal vi utvide! sier Sigfus og peker på 

nabolokalet. Det er vanskeligere å få banklån, 

men vennene våre hjelper til med å pusse opp. 

Vi skal etablere økologisk kafé! 

KJØPER ISLANDSK: Kundene som ser etter lokalprodusert økomat hos Ari Hultquist i økobutiken Yggdrasill kan fylle kurven 

med brød,grønnsaker, ferske urter, poteter, yoghurt, is, sukkertøy og tørket islandslav. 

DYRKER SELV 

– Det er viktig å så tynt, sier Johanna Magnusdottir. 

Åtte mennesker lener seg fram for å se 

bedre. Vi er på økologisk grønnsaksdyrkekurs 

i Mosfellsdal, og kurskveld nummer to er en 

praktisk leksjon som foregår utendørs. De islandske 

vikinghønsene tasser rundt beina våre, 

kveldssola varmer, og settingen er snarere idyllisk 

enn revolusjonær. Likevel fornemmer vi 

et historisk sus i lufta. Hvor mange av disse 

menneskene hadde for ett år siden tenkt at de 

skulle lære seg å dyrke sin egen salat? 

– Jeg har aldri trodd at jeg kunne dyrke noe 

som helst, sier kursdeltaker Sigurborg Hannesdottir. 

Men jeg håper jeg kan lære det! Jeg vil 

gjerne leve mer bærekraftig, sier hun, og konsentrerer 

seg om å følge med på instruksene fra 

kurslederen. 

man kan lage av de billigere kjøttstykkene som 

bein og innmat, sier hun. 

Arbeidsledigheten er på vei oppover, samtidig 

som svært mange ansatte både i offentlig 

og privat sektor har måttet gå ned i lønn. Alle 

importerte varer har blitt betydelig dyrere, og 

renta har gått opp. 

– Speltmel har blitt 40 % dyrere siden i høst, 

forteller Bödvarsdottir. Det er synd for dem 

som ikke tåler hvete. 

KJØP ISLANDSKE VARER 

– Importerte varer ble 40-50 % dyrere da den 

islandske kronen kollapset i fjor høst, bekrefter 

Ari Hultquist. 

Han er butikksjef på Yggdrasill, Reykjaviks 

eldste økobutikk, som minner sterkt om 

velkjente Helios. Her er både antroposofiinspirerete 

slagord og miljøvennlig solkrem 

– De islandske økovarene har stort sett ikke 

gått opp i pris. Det er større interesse for å 

kjøpe islandsk mat nå, forteller Hultquist. Folk 

har fått øynene opp for betydningen av lokal 

matproduksjon. 

BRÅSTOPP FOR KJEKS 

Han beretter videre at utvalget av økomat har 

blitt noe smalere. 

– Spesielle varer som granateplejuice og 

rare ristyper får jeg ikke tak i lenger, importørene 

tør ikke ta det inn. Men sjokoladen 

går bra, så noe trøst bevilger folk seg heldigvis 

fortsatt, sier Hultquist og smiler. 

Smiler gjør også bakerne Sigfus og 

Gudmundur Gudfinnsson på Brödhusid, 

Reykjaviks eneste økobakeri. 

– Vi selger like mye brød som før krisa, sier 

Sigfus. Vi har nemlig ikke økt brødprisene, 

FAMILIE, VENNER OG GOD MAT 

– Alle vil spare penger, sier kokebokforfatteren 

Frida Sophia Bödvarsdottir. Hun serverer islandsk 

økobrød med lokalprodusert byggmel, 

og filosoferer over hvorvidt klasseforskjellene 

når det gjelder mat vil øke. 

– De som er bevisste og har høy utdannelse 

har begynt å lage hjemmelaget leverpostei og 

blodpudding. De som ikke er så bevisste når 

det gjelder mat, spiser kanskje mer billig loff 

med syltetøy? Jeg håper myndighetene kan 

være med å motvirke økende klasseforskjeller 

i kostholdet, sier Bödvarsdottir. Til høsten skal 

hun sette opp kurs i billig kvalitetsmat. 

– Mange islendinger har begynt å tenke at 

lykken i livet kanskje ikke er en ny sofa eller 

en ferie i utlandet, sier Bödvarsdottir. I stedet 

bruker de mer tid på det som er viktig: Venner, 

familie og god mat. 


LITTERATUR I NORDEN 

Den danske forfatteren Josefine 

Ottesen dro vikingesverdet. 

Det fantastiske i den 

nordiske fortellingen 

Første uka i august møttes 40 morsmålslærere fra hele Norden til Nordspråks årlige sommerkurs. 

Temaet for årets kurs var “Det fantastiske i den nordiske fortellingen”. Hva var da mer naturlig enn 

å legge kurset til Helgelandskysten, der de fantastiske trollfjellene danner rammen? 

TEKST OG FOTO: BERIT OKSFJELLELV 

Ivar Roger Hanssen, daglig leder ved 

Petter Dass-museet, innledet med å fortelle 

deltakerne sagnet om trollfjellene og andre 

fantastiske fortellinger med rot i geografien 

på Helgelandskysten. Han viste gamle kart 

med den utopiske øya Sandflæsa inntegnet og 

ga de tilreisende lærerne et bilde av en nordnorsk 

fortellerkultur med sans for fantasi og 

fantastiske elementer. Det fantastiske var fellesnevneren 

for alle foredragene som ble holdt i 

Brønnøysund. 

FANTASI I KLASSEROMMET 

Stipendiat ved NTNU, Gerd Karin Omdal, ga 

tilhørerne en teoretisk ballast for å arbeide med 

fantastisk litteratur i klasserommet. Hennes historiske 

gjennomgang viste at ”fantasy” ikke er 

noen ny sjanger. Hun fortalte om fantastiske 

dyr som sjøormer og draugen, som får en viktig 

posisjon i 1890-tallslitteraturen her til lands, 

med Jonas Lie som en av representantene for 

forfattere med sans for det fantastiske element. 

I høst gir Omdal ut boken Grenseerfaringer – 

fantastisk litteratur i Norge og omegn. 

FANTASTISK LITTERATUR I NORDEN 

Tre forfattere fra henholdsvis Danmark, 

26 


LITTERATUR I NORDEN 

Lærerne koser seg foran Petter 

Dass-museet, tegnet av arkitektkontoret 

Snøhetta. 

Færøyene og Sverige var også hyret inn for å 

snakke om fantastisk litteratur og demonstrerte 

at fantasien ikke er unik for området 

kurset ble holdt i. 

Josefine Ottesen, Sólrún Michelsen og Niklas 

Janz skriver alle fantastiske romaner med unge 

hovedpersoner. I forbindelse med Krigerentrilogien 

har den prisbelønte danske forfatteren 

Josefine Ottesen satt seg inn i forskjellene 

mellom to krigeridealer – berserkene 

fra vikingtida her i Norden og samuraiene i 

Japan. Det vil nok bli flere skoleklasser rundt 

omkring i Norden som kommer til å lese 

Ottesens bøker om Krigeren dette skoleåret. 

Langt fredeligere var den færøyske forfatterens 

foredrag. Sólrún Michelsen ga publikum 

innblikk i en fortellertradisjon og forfatterforhold 

som ikke er så godt kjent i de andre 

nordiske landene. Hovedårsaken til det er at 

forlagene i de andre landene ikke prioriterer 

å oversette færøysk litteratur til andre skandinaviske 

språk. Derfor er de 58.000 innbyggerne 

på Færøyene nesten alene om å kjenne til Kol 

og Aris bestrebelser i de fantastiske fortellingene 

Hin útvaldi og Geislasteinar. 

Niklas Janz er en spennende svensk forfatter 

som ga ut sin debutbok i fjor: Tornrummets 

hemlighet, som har fått gode kritikker 

i Sverige. Janz skriver på oppfølgeren nå, og 

det er nok mange unge lesere som er spente 

på hvordan det kommer til å gå med Mirjam 

og Milan og deres reise mellom drøm og 

virkelighet. Janz, som er biolog av yrke, innledet 

med å fortelle om hvordan menneskene 

har hatt en trang til å lage fortellinger, helt 

fra “tegneseriene” i form av 70.000 år gamle 

helleristninger. Han gikk deretter over til å fortelle 

om hvordan boka hans ble til; etter å ha 

laget muntlige fortellinger for sønnen i 12 år, 

tok den siste fortellingen et halvt år å berette. 

Da innså Janz at den neste fortellingen måtte 

han skrive ned, og resultatet ble Tornrummets 

hemlighet. 

NORDISK ERFARINGSUTVEKSLING 

Finlandssvenske Anu-Katja Nurmi underviser 

i modersmål ved Katedralskolan i Åbo, og det 

er første gangen hun deltar på Nordspråks 

sommerkurs. 

– Jeg liker godt samhørigheten mellom de 

forskjellige nordiske deltakerne, og finner det 

interessant å kunne diskutere ulike tema med 

de andre nordboerne, sier hun. 

Og det er nettopp dette samarbeidet og 

samhørighetsfølelsen som er en av målsettingene 

bak kursene til Nordspråk. 

Nordspråks ekskursjoner gir også en ramme 

for uformelle samtaler og erfaringsutvekslinger. 

En av disse turene gikk til Alstahaug. Dette var 

gården den norske barokkdikteren Petter Dass 

bodde på. Her står fremdeles middelalderkirken 

han var prest i, og for noen år siden åpnet Petter 

Dass-museet, et arkitektonisk praktverk tegnet 

av det velrenommerte arkitektfirmaet Snøhetta. 

Det siste punktet på programmet sto stipendiat 

ved Høgskolen i Nesna, Hallvard Kjelen, 

for. Han delte didaktiske tips og ideer til hvordan 

men kan bruke den fantastiske litteraturen 

i morsmålsundervisninga. Så forlot deltakerne 

det nydelige sommerværet på Helgeland og 

reiste heim til sine respektive skoler full av inspirasjon 

til både litteraturundervisninga og 

hvordan de skal lære elevene om den nordiske 

dimensjonen. 

Sagnet om 

trollfjellene 

Dette skjedde da fjellene i Nordland 

ennå var i live. Vågakallen satt vest i Lofoten 

og savnet ei kjerring. Langt sør så 

han Lekamøya som badet i fjorden og 

var så ven, men hun var slett ikke interessert 

i å svare på Vågakallens tilnærmelser. 

En natt hadde De syv søstre stukket av 

fra faren, Suliskongen, og hadde det 

moro i fjæra. Lekamøya var på Tjøtta og 

holdt baking da hun plutselig så De syv 

søstre komme springende sørover med 

Vågakallen i hælene. Han var på vei for 

å kapre Lekamøya. Da Lekamøya oppdaget 

dette kastet hun fra seg spøa, 

kjevlet og bakstefjøla og la på sprang 

mot Leka. Så tok Hestmannen fram ei pil, 

spente buestrengen og skjøt den. Dette 

så Skarvågsgubben. Han kastet hatten 

sin i mellom, og den landet i havet sør 

for Helgelandsflæsa med et hull tvers 

gjennom. 

Akkurat i det dette skjedde rant sola, og 

da hendte det som ofte skjer med troll; 

de ble til stein! Og nå ligger de langs 

Nordlandskysten som fjell; Vågakallen, 

Lekamøya, De syv søstre, Hestmannen 

og Torghatten. 

Hva er Nordspråk? 

• et nettverk for lærere som underviser i 

et nordisk språk som morsmål 

• arbeider for et felles nordisk kultur- og 

språkfellesskap 

• har arrangert kurs i over 30 år 

Mer informasjon på 

www.nordsprak.dk 



Fångarnas kör har 18 medlemmar, med tillsammans 291 års fängelse att avsona. Repertoaren består främst av gospel och sånger som körmedlemmarna själva skrivit. 

FOTO: WWW.FANGEKORET.DK 

Fångarnas kör 

Det började för fjorton år sedan med en energisk organist i fängelsekyrkan. Nu är kören efterfrågad 

i hela landet och bokad fram till år 2012. TEKST: GUNILLA HEICK 

Att körsång ger livsglädje och gott humör 

är ett känt faktum. Att körsång till och 

med kan vara något som hindrar kriminella 

från att begå flera brott är danska Fangekoret 

ett levande bevis på. 

KYRKOKÖREN i Vridsløselille statsfængsel i 

Albertslund nära Köpenhamn startades av 

organisten Louise Adrian. I ur och skur har 

hon flera gånger i veckan cyklat de tretton 

kilometrarna från hemmet på Vesterbro till 

Albertslund, för att öva psalmer och gospelsång 

med fångarna. De första åren framträdde 

kören enbart på fängelsets egna gudstjänster. 

Men ett tillfälligt möte med socialpedagog 

och diakon Anders Chr. Enevoldsen gjorde att 

saker och ting började hända. Enevoldsen hade 

skrivit en sång om världen sedd från ett liv i 

skuggan, som han bad Louise Adrian tonsätta. 

Då det var gjort tog hon den med till fångarna, 

som blev begeistrade. 

SNART BÖRJADE flera medlemmar av Fangekoret 

skapa egna sångtexter, Louise Adrian komponerade 

musiken, och småningom uppstod 

tanken på en cd. Kända sångare lovade ställa 

gratis upp som solister, skådespelaren Lone 

28 



Utan Louise Adrian vore det ingen kör, säger fångarna. 

Organisten och fembarnsmamman cyklar flera gånger i 

veckan från hemmet i Köpenhamn till fängelset i Albertslund. 

Hertz blev körens beskyddare, och ansökningarna 

om bidrag till en skiva gav stor respons. 

Då 100 000 danska kronor var insamlade 

var tiden för inspelning inne. Fångarna var 

eniga om att inkomsterna från skivan skulle gå 

till ett gott ändamål. De valde föreningen Børns 

Vilkår, närmare bestämt Børnetelefonen, dit 

barn med problem kan ringa och få hjälp. Flera 

tusen danska barn använder sig årligen av den 

möjligheten. 

PROCESSEN FRAM till skivutgivningen var dock 

långtifrån lätt. Just då var det av andra orsaker 

många oroligheter i fängelset. 

– Det var den mest dramatiska perioden 

under mina år som organist i Vridsløselille, 

med fångflykt, slagsmål, isolation av alla insatta, 

fruktan för fånguppror, bortkomna nycklar 

och skärpta säkerhetsregler, berättar Louise 

Adrian. Men samtidigt gav fängelsepersonalen 

en otrolig uppbackning till kören. 

ÅR 2004 utkom ”Forbryderalbummet”. Skivan 

gjorde stor succé. Alla ville höra Fangekoret, 

också live. De av fångarna som fick röra sig 

ute började uppträda i kyrkor runt omkring 

i Danmark, med Louise Adrian vid pianot. 

Frigivna fångar och de som flyttats till andra, 

öppnare fängelser, fortsatte att sjunga tillsammans 

med kören. 

FOTO: GUNILLA HEICK 

(över) Antalet sångare som uppträder varierar, beroende på permissioner. Ofta fortsätter frigivna fångar att sjunga i kören - de 

säger att det hjälper dem att inte begå ny kriminalitet. (under) Fangekorets första cd, “Forbryderalbummet”, utkom år 2004. 

Den 28 november 2009 släpps skiva nummer 2, “Fangenumre 

FOTO: WWW.FANGEKORET.DK 

I VRIDSLØSELILLE statsfængsel sitter de hårt 

kriminellt belastade. Men flera av dem berättar 

hur mycket kören betyder för dem. Deras 

självförtroende stiger, de upplever respekt och 

erkänsla från samhället utanför murarna. 

ÅR 2008 fick Louise Adrian ett stort musikpris 

för sin insats som eldsjäl för fångkören. En lång 

rad tidigare och nuvarande fängelsekunder, 

samt präster och musiker, hade inställt henne 

till priset. En tidigare fånge skrev: ”Hon allena 

har tack vare att hon brinner för fångkören 

avhållit mig från att begå ny kriminalitet. Det 

är något som Direktoratet for Kriminalforsorgen 

inte lyckats med på åtta år. Jag fruktar 

den dag då jag inte längre kan vara medlem av 

kören”. 


NYTT FRA VÅRE LOKALLAG 

Nordiske Øyeblikk 

TEKST: FRODE BIRKELAND 

ETTER GOD RESPONS i Vestfossen og Ullern 

i vår, skal sang- og teaterforestillingen 

til så forskjellige steder som Mariehamn, 

Harstad og eventuelt Sortland 

i begynnelsen av oktober, i samarbeid 

med Föreningen Norden på Åland og 

Foreningen Norden Harstad. 

Den internordiske profilen beholder vi 

fortsatt, med pianist Marina Galiakhmetova, 

skuespiller Cecilia Zwick Nash 

og sørlandssanger og sjarmør Eivind 

Bøksle (også kjent fra NRK P2) i variert og 

anslående repertoar. På Åland suppleres 

vi av Mette Heikkinen fra Helsingfors, 

hun har sunget med oss tidligere. 

Anna og Idar dansa folkeviseleikar i fine bunader til ære for vertskapet i Nurmes. 

Nordisk treff i Nurmes 

TEKST: ELI BJØRDAL. FOTO: LARS PETTER ØYE 

I tillegg til hovedforestillingene planlegges 

formiddagsprogram i sosiale 

miljøer. 

Gammelt og nytt, klassisk og modernepå 

våre egne språk! 

FORENINGEN NORDEN i Ørsta og Volda, Nurmes og 

Lieksa, Laholm og Mø har nordisk treff kvart tredje 

år. Sommaren 2009 var det foreiniga i Nurmes 

og Lieksa som var vertskap frå 2. til 4. juli. 

Ørsta og Volda kombinerte treffet med ein 

tur gjennom Noreg, Sverige og Finland. Køyreturen 

gjennom Sverige, der vi passerte Astrid 

Lindgren sitt land, gjekk radig, for same dag 

skulle vi ta båten frå Stockholm til Åbo. 

Båtturen gjekk i kveldssol ut gjennom den 

svenske skjergarden. Etter Åbo var fyrste stopp 

i Visavuori. Der besøkte vi galleria der skulpturane 

til Emil Wickstrøm var og Kari Suomalainen 

sine satireteikningar hang. Om kvelden kom vi 

fram til Nurmes, til Hyvärilä, der vi fekk ein varm 

velkomst av vertane. 

Neste dag køyrde vi sørover til Koli nasjonalpark. 

Det var omvisning i det naturhistoriske 

museet, og mange tok turen opp på det 347 m 

høge fjellet, Koli. 

Om kvelden var det festmiddag i Bombahuset. 

Det var ei triveleg stund der vertsskapet 

fekk takk for invitasjonen og ros for det fine 

opplegget som dei hadde stelt til for oss. Det 

var takk både frå danskane og nordmennene. 

Nokre frå lokallaget i Ørsta og Volda dansa 

folkeviseleikar. I dei fine bunadene, var det eit 

flott programinnslag. Formannen, Kai Raaberg, 

heldt sin tale på finsk - noko som både overraska, 

rørte og gledde mange. 

Dagen etter var det avskil, og tre kjekke 

dagar og eit vellukka Norden-treff var over. Vi 

sette kursen sørover og fyrste stopp var ved 

den store trekyrkja i Kerimäki som har plass til 

3.000 menneske. Eit kor hadde øving der, så det 

var ei oppleving å sitje der og nyte den flotte 

songen. 

Siste overnattinga i Finland var i det gamle 

og ærverdige Punkaharju Valtionhotelli. 

Ein kjende seg sett tilbake i tid under opphaldet 

der. Neste dag gjekk turen vidare sørover 

til Helsinki der vi hadde omvisning. Vi fekk 

sjå dei mest kjende turistattraksjonane m.a. 

Domkyrkja, ”Tempelplatsens kyrka” og Sibelius-parken. 

Her òg hadde vi ein engasjert og 

kunnskapsrik guide så vi fekk ei grei innføring 

om hovudstaden. Frå Helsinki tok vi båt til 

Stockholm der det var ny omvisning. 

Turen gjekk så vestover langs Mälaren, gjennom 

Sverige og Noreg til Elverum der vi hadde 

siste overnatting. Resten av turen gjekk på 

kjende vegar, og vi kom heim med mange fine 

inntrykk og opplevingar. 

Nordendagene 

TEKST: LARA PASOVIC 

FREDAG 7. AUGUST ble Nordendagene 

offisielt åpnet i Gunnar Sønstebys park 

i Rjukan. Tilstede var blant annet 27 

ungdommer fra Norge, Sverige og Finland. 

– Jeg er spesielt glad for å se all denne 

ungdommen. De ser trøtte ut og det 

er bra! Det betyr antakeligvis at de har 

hatt en fin opplevelse på Skinnarbu, sa 

ordfører Erik Haatvedt da han ønsket velkommen 

til Rjukan. 

At ungdommene hadde hatt det gøy, 

kunne Markus Andersen bekrefte: 

– Programmet er bra. Vi skal ha lunsj 

på Vemork, så skal vi på Rjukanbadet, og 

etter det skal vi på “Ammonia”. Til slutt blir 

det klubben eller noe sånt, forteller han. 

Teksten er sakset fra Rjukan Arbeiderblad 

30 



Ungdomsutsendinger som deltok under det nordiske 

vennskapsbystevnet i borgå 14. – 16. august.. 

Nordisk vennskapsbystevne 

i Borgå 

TEKST: PER IDAR MORKEN. 

FOTO: TORE GULBRAAR 

Middagstid for de nordiske ungdommene som deltok på NOVU i Ålesund. 

NOVU 2009 i Ålesund 

TEKST OG FOTO: HALLGEIR LIED 

NOVU ER EN CA 60 år gammel årlig tradisjon der 

de fem nordiske vennskapsbyene Akureyri, 

Västerås, Lahti, Randers og Ålesund samler 

ungdommer, politikere og tjenestemenn (og 

-kvinner) til fellesskap i en av byene. Byene er 

vertskap hver sommer etter tur, og i år var det 

Ålesund sin tur til å være vertskap. 

NOVU er et sammensatt arrangement der 

hver av byene stiller med inntil 20 ungdommer 

i alderen 16 til 20 år, og rundt fem politikere 

eller kommuneansatte. I tillegg kan den lokale 

Foreningen Norden involveres i arrangementet. 

Foreningen Norden i Ålesund inviterte to utsendinger 

fra styrene i søsterforeningene i hver 

av Ålesunds fire nordiske vennskapsbyer. Totalt 

var det 87 ungdommer, 24 politikere/tjenestemenn 

og 13 fra Foreningen Norden som var 

deltakere i år. 

Hver av disse tre gruppene hadde eget program 

der en vesentlig del var felles. 

Uka startet søndag 2. august med «Get 

together» grillfest på Atlanterhavsparken, og 

avsluttet fredag 7. august på Ytste Skotet der 

alle deltakergruppene var med. 

Foreningen Nordens åtte gjester bodde 

privat hos medlemmer i Ålesund lokalforening. 

Tirsdag besøkte vi Jugendstilsenteret før en 

byvandring sammen med politikerne. Tidlig 

på kvelden møttes Nordenforeningene på 

Ålesund Kunstskole for utveksling av info og 

erfaringer. 

Hele uka viste naturen seg fra sin beste side 

med lune sommertemperaturer, oppholdsvær 

og mye solskinn. Og neste sommer blir det 

mulighet for gjensyn når Lahti er vertsby for 

NOVU 2010. 

Foreningen Norden i Norge bidro med reisestøtte 

sammen med Ålesund Kommune, 

noe som gjorde det mulig for de islandske 

ungdommene å få delta. 

I PERIODEN 14. – 16. august ble det 

avholdt nordisk vennskapsbystevne i 

Borgå med utsendinger fra vennskapsbyene 

Borgå, Dalvik, Hamar, Lund og 

Viborg. Det var kommunale utsendinger, 

Norden-medlemmer og ungdomsrepresentanter 

fra ungdomsråd/ungdommens 

kommunestyrer. 

Sammen med sine lokale verter hadde 

utsendingene en trivelig helg i Borgå, 

både med faglig utbytte, kulturelleopplevelser 

og sosialt samvær. 

Et viktig element under dette vennskapsbystevne 

var den høytidelige signeringen 

av et dokument som skal være 

rettesnor for vennskapsbysamarbeidet i 

årene fremover. 

Dokumentet har tittelen “En lärande nordisk 

gemenskap – Ett flærende nordisk 

fællesskab” Strategi for det nordiske vänortsarbetet 

Borgå-Dalvik-Hamar-Lund 

og Viborg. 

Utsendingene fra Dalvik har forøvrig 

invitert til nordisk vennskapsbystevne i 

Dalvik 2011. 



Nittedøler 

på sommerleir 

TEKST: THORVALD MOI. 

ETTER SEKS foreldrefrie dager i Hillerød 

kom 12 glade, men slitne ungdommer 

tilbake fra en vellykket sommerleir. Delegasjonen 

fra Nittedal utgjorde forøvrig 

en tredjedel av hele resefølget fra Norge. 

Rektor ved den nordiske folkehøgskolen i Kungälv, Nils Zanders holdt et spennende foredrag. 

Nordens eldste 

vennskapsbykjede fyller 70 år 

TEKST OG FOTO: THOR ØVRUM 

DET BEGYNTE MED Uddevalla og Thisted i juni 

1939, siden har Skien, Loima og Mosfellsbær 

kommet med. 

Gjensynsgleden var stor da representanter for 

de ulike byene møttes i Uddevalla 11. og 12. juni 

i år. Det var representanter for politikerne, for 

kommuneadministrasjonene og selvfølgelig fra 

Foreningen Norden. Vi er gode, gamle venner 

som setter pris på at noen nye er kommet til! 

Torsdag kveld var det tur med ”ångbåt” i 

den vakre skjærgården ved byen. Fredag en 

interessant tur til byens severdigheter. Den ble 

avsluttet med et møte i Bohusläns museum. 

Her holdt tidligere rektor ved Nordiska folkhögskolan 

i Kungälv, den meget engasjerende Nils 

Zanders, foredrag om verdien av det nordiske 

samarbeidet i fortid og fremtid. Mange 

sentrale spørsmål ble tatt opp: Hva vil vi med 

vennskapbysamarbeidet? Hvordan bevare og 

utvikle nordisk språkforståelse? Hva med de 

nordiske land i Baltikum? Hvordan få med de 

yngre? Hva med Norden i EU? Kan vi opprettholde 

det gamle ideal at vi skal bo hjemme hos 

hverandre under utvekslinger? 

Representanter for de ulike byene kom så 

med sine hilsninger og roste fellesskapet: et 

samhold som har vart så lenge, det har kraft til 

å vokse inn i fremtiden. 

Om kvelden var det festmiddag på tradisjonsrike 

Bohusgården, en gang i Foreningen 

Nordens eie! 

Det var bare ett skår i gleden: våre venner på 

Island fant ikke å kunne delta denne gangen! Vi 

savnet dem! 

Foreningen Nordens Landsmøte 2010 

FORENINGEN NORDENS LANDSMØTE finner sted 5. og 6. juni 2010 i tromsø. 

Landsmøtet holdes på Radisson SAS hotell i Sjøgata 7. 

Sett av datoen allerede nå! 

– Med andre ord, nok en rekorddeltagelse 

fra Nittedal opplyser en stolt Nordenlagskasserer 

Helge Mikkelsen. 

– Det er viktig å styrke de unges nordiske 

identitet og øke deres kunnskap om 

nabolandenes språk, kultur og geografi. 

Særlig i vår tid, da barn etterhvert orienterer 

seg mot fjernere reisemål. For stadig 

flere nye nittedøler fra krigsherjede 

land er det nok rart å kunne krysse landegrenser 

uten å møte dramatiske hindringer, 

mener Mikkelsen. 

Av de 12 ungdommene fra Nittedal, 

kommer én opprinnelig fra Burma, én fra 

Irak og to fra Palestina. 

Ungdommene hadde litt av hvert på 

programmet, men av høydepunktene 

kan nevnes kanalbåttur i København og 

en hel dag på tivoli. Været var på topp 

hele uken og alle synes det var spennende 

å møte jevnaldrende fra hele 

Norden. 

Nytt distriktslag 

i Telemark 

TEKST: THOR ØVRUM 

Foreningen Norden, Bamble, hadde kalt 

sammen til møte i brev datert 27.04.09 

Møtested var Rådhusstua i Skien 

FØLGENDE STYRE BLE VALGT: 

Thor Øvrum, leder og sekretær. 

Tom Hafredal, nestleder 

Einfrid Halvorsen, styremedlem og 

kasserer. 

Ingeborg Botnen, styremedlem 

Gro Lyngmo, styremedlem. 

32 


Vinn en tur med 

Hurtigruten! 

Meld deg inn i Foreningen Norden før årsskiftet 

og bli med i trekningen om to billetter til Nordisk Gjestebud. 

Foreningen Norden holder gjestebud på Hurtigrutens 

M/S Midnatsol fra18. til 24. mars 2010. 

Foreningen Norden er en nordisk kulturbærer og 

pådriver for nordisk samarbeid. Målet er å styrke den 

nordiske samfølelsen gjennom å formidle kunnskap 

om nordisk kultur, språk, historie og samfunnsforhold, 

samt formidle nordiske opplevelser. 

Klipp av og send inn. Porto er betalt. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: Sted: 

Bostedskommune: 

E-post: 

Telefon: 

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling. 

Et medlemskap gir deg 

Et flott og informativt 

medlemsmagasin 4 ganger 

i året 

Mulighet til aktivt å støtte og 

utvikle det nordiske samarbeidet 

og kulturfellesskapet 

Medlemskap i et lokallag 

Nyhetsbrev 

Tilbud om kurs, konferanser 

og andre medlemstilbud 

VELG MEDLEMSKAPSTYPE: 

Hovedmedlem (kr. 300,–) 

Familiemedlemskap (kr. 400,–) 

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–) 

Pensjonister (kr. 200,–) 

Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle 

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år). 

Fødselsdato: 

Signatur: 

Skoler, kommuner og organisasjoner kan 

også bli medlemmer av Foreningen Norden 

Meld deg gjerne inn på 

www.norden.no 

JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD 

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST. 


MEDLEMSSHOP OG INNMELDING 

Antall: 

NORDENKRUSET 

Pris: 97,– 

Kruset er levert av Porsgrunds 

Porselænsfabrikk og har påtrykket 

alle de nordiske flaggene 

samt Foreningen Nordens logo. 

Kruset er 9 cm høyt. 

Antall: 

MANSJETTKNAPPER 

Pris pr. par: 210,– 

Laget i stål og utformet som 

Nordenlogoen. 

Leveres i gaveeske. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: 

Sted: 

Antall: 

NORDENPIN 

Pris: 45,– 

Ca. 1 cm i diameter. 

Antall: 

SERVIETTER 

Pris: 49,– 

Servietter med de nordiske 

flagg. 

20 stk. i pakken. 

Fødselsdato: 

Telefonnr.: 

E-post: 

Antall: 

NORDENKLISTREMERKER 

Pris: GRATIS 

Antall: 

FANE 

Pris: 950,– 

Fane i tekstil med Nordenlogoen. 

Str.: b150 x h108 cm. 

Signatur: 

SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalléen 24, NO-0275 Oslo. 

NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen. 

FORENINGEN NORDEN 

Svarsending 2001 

0091 Oslo 

34 



Ettersendes ikke, men returneres 

til avsenderen med opplysninger 

om den nye adressen: 

B-post Abonnement 

NORDEN 

FORENINGEN NORDEN 

HARBITZALLÉEN 24 

NO-0275 OSLO 

ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV 

I dette nummeret av Magasinet 

Norden kan du lese om Norges 

nasjonalgave til Sverige, Voksenåsen. 

Norges nasjonalgave til Sverige 

Den høytidelige overrekkelse fant sted 9. Mai. 

Når man leser om Voksenåsen inne 

i magasinet og om Voksenåsen her 

på baksiden av magasinet, begynner 

man kanskje å lure. Var det i Mai 1955 

eller i Oktober 1960 som nasjonalgaven 

ble overrekket? Faktisk ved 

begge anledninger. I 1955 gjennom 

gavebrevet i Oslo rådhus, og 1960 da 

selve huset oppe på Voksenkollen sto 

klart etter tre års byggetid. 

Slik så det ut da Nordens Nytt skrev 

om Voksenåsen i 1955: 

SOM ET LEDD i festlighetene i anledning av 10- 

års minnet for frigjøringen ble mandag 9. Mai 

under en høytidelighet i Oslo rådhus den 

norske nasjonalgaven til Sverige overrakt 

Sveriges statsminister. Gaven består av en tomt 

på Voksenåsen på mellom 30-40 mål, som den 

norske stat har skjenket. Det skal her som takk 

for Sveriges hjelp under krigen reises et sted for 

svensk-norsk samarbeid. 

Etter en velkomsthilsen av varaordfører Rolf 

Stranger, gjorde ordfører Brynjulf Bull rede 

for nasjonalgaven og overlot gavebrevet til 

statsminister Tage Erlander. 

Gavebreveet er et vakkert dokument, innbundet 

i et bind av blått og hvitt, og med 

Fra høytideligheten i Rådhuset. Statsminister Erlander, som nettopp har mottatt gavebrevet på tomten, takker statsminister 

Gerhardsen. 

det norske riksvåpen i rødt og gull. Brevet er 

underskrevet av statsminister Einar Gerhardsen, 

utenriksminister Halvard Lange, statsrådene 

Birger Bergersen og Nils Handal, Oslos ordfører 

Brynjulf Bull, direktør Aage Biering og ekspedisjonssjef 

Einar Boyesen. 

TEKSTEN I BREVET ER DENNE: 

Norges folk samler seg i dag – 9. Mai 1955 – om 

å gi det synlige uttrykk for sin takk til Sveriges 

folk for hjelpen i krigens onde år og i gjenreisningsårene 

som fulgte. På Voksenkollen, i en 

høyde av 500 meter over havet, skal det svenske 

flagg vaie ved siden av det norske over 30 000 

kvadratmeter land. Her reiser vi et hus for våre 

granner. 

36

En kunstodyssÃ© - Forsiden - Foreningen Norden

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?