Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet
92
(På)virker trusler?
Hvor unik er så tematikken i denne rettssaken? I hvilken grad mottar andre
journalister trusler? Og påvirker eventuelle trusler hva mediene publiserer?
I surveyen, som er utviklet spesielt for dette prosjektet, er det blant annet
ansatte i mediene spurt om deres erfaringer. En del av spørsmålene dreier seg
eksplisitt om hvorvidt de har opplevd å motta trusler, og hvordan disse eventuelt
har virket inn på deres arbeid. Herunder inngår også spørsmål om trusler framsatt
av ulike religiøse grupper. Når spørsmålene er formulert såpass åpent vil
respondentene inkludere ulike trosretninger når de svarer, og jeg kan ikke skille
ut hvorvidt svarene er avgrenset til å gjelde ekstreme islamister. En ambisjon
med de kvali tative intervjuene var derfor å følge opp betydningen av forskjeller i
trosretninger, samt å undersøke hvor nyanserte ansatte i media er når det gjelder
ulike posisjoner innen islam.
Et første tema, som danner et empirisk utgangspunkt for videre analyse, er
mediehusenes syn på retten til å krenke, eller det man i undersøkelsen har kalt
å håne, religion. 22 I utgangspunktet er det nærliggende å anta at enhver som
arbeider i media er for publisering, og at hån mot religion ikke er noe unntak. I
Figur 4-1 har jeg tatt med andelen som er helt eller delvis enig i dette utsagnet.
Resultatene indikerer at om lag halvparten av respondentene som svarte på
undersøkelsen mener at hån mot religion bør tillates (om lag seks av ti blant
journalistene). Snus resultatet på hodet er det altså nær halvparten som av er
reserverte når det gjelder medienes rett til å håne religion.
Figur 4-1 Andel som er helt eller delvis enig i at ytringer som håner religion bør tillates.
Prosent
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0
Journalist Fotograf Illustratør/
grafiker
Vaktsjef
Redaksjonsleder
22. Vi har allerede problematisert koblingen mellom hånd/krenke og religionskritikk. Et mer metodisk spørsmål
er hvorvidt bruk av ordet «hån» i surveyen har virket inn på hva respondentene har svart. I utgangspunktet
er hån et svært negativt ladet ord. For mange vil det muligens også kunne framstå som et ord som gi
assosiasjoner til både å spotte og krenke, men også til å latterliggjøre. Det sistnevnte er viktig fordi det
neppe oppfattes som viktig, og heller ikke som konstruktivt i form av å være en dialog eller (religions-)kritikk.
Samtidig mener jeg det er relevant om man heller til de førstnevnte begrepene – spotte og krenke – som
begge deler er viktige fenomener i et åpent samfunn hvor ulike verdier står side om side.
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt