Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet 84 innen islam. 10 Religionskritikk er således viktig fordi det er gjennom kritikk at ulike oppfatninger kommer til syne. Samtidig er ikke dette et argument for at muslimer må stå til rette for sin tro, og enda mindre at de må forklare at de ikke tilhører en ekstrem posisjon. Det er snarere slik at meningsmangfold er viktig i seg selv, og at det samtidig viser hvorfor Huntingtons (1996) hyppig refererte essay, «Clash of civilizations», både er kategoriserende og essensialiserende. 11 I essayet argumenterer Huntington for eksistensen av distinkte religiøse og kulturelle forskjeller, noe som han hevder vil føre til ubalanse og konflikter mellom muslimer og resten av verden. I den omfattende retorikken om «kampen mot terror», som oppsto etter terroranslaget på World Trade Center, 11. september 2001, sluttet store deler av de ledende politiske miljøene fra USA og dets allierte opp om en slik forståelse. Et perspektiv som ble begrunnet med at det gir mening å dele verden inn i de gode og de onde: «Enten er du med oss eller så er du mot oss». Og oss, det er vesten (mot resten). Det er likevel ikke Huntingtons analyse som interesserer her. Snarere hvordan store hendelser, som for eksempel anslaget mot World Trade Center, kan bli tillagt en betydning som går langt ut over hendelsen i seg selv. Samtaledemokrati og religionskritikk En av talspersonene for samtaledemokratiet er Jürgen Habermas, som også er blant dagens ledende tenkere når det gjelder forholdet mellom religion og den offentlige sfære. Blant hans bærende argumenter er oppfatningen om at dagens sekulære samfunn fordrer gjensidig anerkjennelse av religiøse forestillinger og politiske begrunnelser (2008). I følge Habermas er det en asymmetri mellom religion og politikk, noe som skyldes at troende må begrunne sine standpunkter med bruk av sekulære argumenter. Hans løsning er å skille mellom formelle institusjoner, bestående av etablerte og styrende samfunnsinstitusjoner, og et mer uformelt nivå. I det førstnevnte bør det sekulære språket være førende, mens det bør være aksept for religiøse ytringer av ethvert slag på det uformelle nivået, herunder i mediene. Med utgangspunkt i forståelsen og rollen Habermas tillegger mediene er det følgelig svært avgjørende hvorvidt trusler om voldelige reaksjoner på religionskritiske ytringer resulterer i en form for selvsensur i mediehusene. Når det gjelder islam synes det imidlertid ikke å være enighet i offentligheten om hvorvidt det er for lite eller for mye diskusjon. Enkelte hevder at islam ikke blir 10. Også disse posisjonene kan diskuteres, ikke minst hvordan de er koblet til debatter om nasjonal sikkerhet (Andersson m.fl. 2012: 121). 11. Huntington publiserte sine ideer først som et foredrag (1992), deretter som et essay (1993), før han skrev en mer omfattende bok, The Clash of Civilizations and the Remaking of World Order (1996). Huntingtons tanker har blitt brukt langt inn i ledende politiske miljøer. Men man kan også kjenne igjen retorikken i populærkulturen, som i spillet Clash of Clans. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet 85 kritisert nok, og at Vesten driver selvsensur i godhetens navn. Herunder at vi ikke tør ikke ta debatten. Representanter for dette synet er blant annet nettforumet www.document.no og organisasjonen Human right service (HRS). Men også det motsatte syn har sine talspersoner. De hevder gjerne at muslimer urettmessig blir kritisert og utsatt for hatprat 12 , som kan kategoriseres som rasisme og/eller islamofobi. Det er nærliggende å se dette som motsetninger, men det kan også argumenteres for at begge perspektivene kan være gyldige på samme tid, og at de endog kan forsterke hverandre. Mye av debatten med og om etniske og religiøse minoriteter dreier seg imidlertid ikke direkte om religion. Dette kan illustreres med de såkalte dialogmøtene, som en periode ble arrangert på Litteraturhuset i Oslo i regi av Abid Raja og Minotenk. Det første møtet ble arrangert i 2009, etter at det hadde blitt gjennomført flere såkalte Gazademonstrasjoner. Det som i utgangspunkt var ment som fredelige markeringer hadde utviklet seg til gatekamper i sentrum, noe som fik visepolitimester i Oslo, Roger Andresen, til å «oppfordre alle de gode kreftene til å stå sammen og jobbe for å forhindre flere voldelige opptøyer». 13 Tittelen på møtet var «Derfor kastet jeg stein». Flere sto fram. Deriblant en ung gutt med innvandrerbakgrunn som fortalte om egen steinkasting, som han hevdet var et resultat av utenforskap og at ingen noen gang hadde hørte på ham. Men, fortalte han, etter å ha kastet stein fikk jeg mikrofonene opp i ansiktet. Plutselig ville media høre. Med andre ord, steinkasting viste seg å være en effektiv metode i samtaledemokratiet. Kritiske hendelser og grensedragninger mellom ytringsfrihet og religionsfrihet I valg av tilnærming er jeg inspirert av perspektivet i Andersson m.fl. (2012), hvor analysene gjøres med utgangspunkt i betydningen av det forfatterne refererer til som «kritiske hendelser». Et begrep som er inspirert av arbeider av blant andre Das (1995), Søkefeld (2006), som brukte begrepet for å betone at visse begivenheter tillegges en kollektiv mening i form av å bli gjort til en felles referanseramme i samfunnsformasjonen. I dette kapitlet er kritiske hendelser relevante ut fra en antakelse om at de virker formende inn på grensedragninger mellom ytringsfrihet og religionsfrihet. Når det er sagt, skal det også påpekes at det selvsagt er vanskelig å måle empirisk om det faktisk er et «før» og et «etter» en konkret hendelse. Det er likevel flere markante eksempler på at hendelser ett sted i verden får store konsekvenser for praksiser i andre deler av verden. Ta sikkerhetsrutinene på flyplasser, som ble endret som følge av anslaget 11. september 2001. At tenkesett forandres som følge av blant annet de nevnte anslagene, er også en måte å 12. Les mer om hatprat i Nilsen (2014) 13. http://db.no/2009/01/17/nyheter/demonstrasjoner/abid_raja/4414631/?www=1 Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36: 33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38: 2 Frykten for å støte som begrens
Page 55 and 56: 53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 81 and 82: 79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 109 and 110: 107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112: 5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 129 and 130: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 137 and 138:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212:
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214:
10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216:
10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218:
10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220:
10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222:
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224:
10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226:
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228:
10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?