Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet
84
innen islam. 10 Religionskritikk er således viktig fordi det er gjennom kritikk at
ulike oppfatninger kommer til syne. Samtidig er ikke dette et argument for at
muslimer må stå til rette for sin tro, og enda mindre at de må forklare at de ikke
tilhører en ekstrem posisjon.
Det er snarere slik at meningsmangfold er viktig i seg selv, og at det samtidig
viser hvorfor Huntingtons (1996) hyppig refererte essay, «Clash of civilizations»,
både er kategoriserende og essensialiserende. 11 I essayet argumenterer
Huntington for eksistensen av distinkte religiøse og kulturelle forskjeller, noe
som han hevder vil føre til ubalanse og konflikter mellom muslimer og resten av
verden. I den omfattende retorikken om «kampen mot terror», som oppsto etter
terroranslaget på World Trade Center, 11. september 2001, sluttet store deler av
de ledende politiske miljøene fra USA og dets allierte opp om en slik forståelse.
Et perspektiv som ble begrunnet med at det gir mening å dele verden inn i de
gode og de onde: «Enten er du med oss eller så er du mot oss». Og oss, det er
vesten (mot resten). Det er likevel ikke Huntingtons analyse som interesserer
her. Snarere hvordan store hendelser, som for eksempel anslaget mot World
Trade Center, kan bli tillagt en betydning som går langt ut over hendelsen i seg
selv.
Samtaledemokrati og religionskritikk
En av talspersonene for samtaledemokratiet er Jürgen Habermas, som også er
blant dagens ledende tenkere når det gjelder forholdet mellom religion og den
offentlige sfære. Blant hans bærende argumenter er oppfatningen om at dagens
sekulære samfunn fordrer gjensidig anerkjennelse av religiøse forestillinger og
politiske begrunnelser (2008). I følge Habermas er det en asymmetri mellom
religion og politikk, noe som skyldes at troende må begrunne sine standpunkter
med bruk av sekulære argumenter. Hans løsning er å skille mellom formelle
institusjoner, bestående av etablerte og styrende samfunnsinstitusjoner, og et
mer uformelt nivå. I det førstnevnte bør det sekulære språket være førende,
mens det bør være aksept for religiøse ytringer av ethvert slag på det uformelle
nivået, herunder i mediene. Med utgangspunkt i forståelsen og rollen Habermas
tillegger mediene er det følgelig svært avgjørende hvorvidt trusler om voldelige
reaksjoner på religionskritiske ytringer resulterer i en form for selvsensur i
mediehusene.
Når det gjelder islam synes det imidlertid ikke å være enighet i offentligheten
om hvorvidt det er for lite eller for mye diskusjon. Enkelte hevder at islam ikke blir
10. Også disse posisjonene kan diskuteres, ikke minst hvordan de er koblet til debatter om nasjonal sikkerhet
(Andersson m.fl. 2012: 121).
11. Huntington publiserte sine ideer først som et foredrag (1992), deretter som et essay (1993), før han skrev en
mer omfattende bok, The Clash of Civilizations and the Remaking of World Order (1996). Huntingtons tanker
har blitt brukt langt inn i ledende politiske miljøer. Men man kan også kjenne igjen retorikken i populærkulturen,
som i spillet Clash of Clans.
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt