Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet
80
kommer det at diskusjoner om religionskritikk og ytringsfrihet gjerne er hendelsesdrevne.
Det innebærer at det offentlige ordskiftet på dette området drives
fram av episoder som er av et omfang gir dem betydning ut over seg selv. Man
kan si at de blir transformert fra å være enkeltstående saker til å bli kollektive
referanser. Eksempler kan være fatwaen mot Salman Rushdie, som ble utstedt
etter at han publiserte boka Sataniske vers i 1989. Daværende øverste leder i
Iran, ayatollah Khomeini utstedte en drapsoppfordring mor Rushdie, i form av
en fatwa. 3 I Norge fikk saken særlig mye oppmerksomhet i 1993 da Rushdies
norske forlegger, William Nygaard, ble forsøkt drept utenfor sitt hjem.
At enkeltpersoner og grupper i visse tilfeller lar handling følge trusler, så
man også da den nederlandske filmskaperen, Theo van Gogh, ble drept i 2004.
Han er mest kjent for sin film Submission, som provoserte mange muslimer da
den kom. van Gogh ble skutt på åpen gate, hvorpå han fikk strupen kuttet over
og et brev festet til kroppen ved hjelp av flere kniver. I brevet ble det framsatt
trusler mot den somalisk-nederlandske politikeren, Ayhan Hirsi Ali, samt vestlige
regjeringer og jøder. Forbipasserende fortalte senere at de hadde sagt til
drapsmannen at han ikke kunne gjøre dette, hvorpå han hadde svart: «Jo da, det
kan jeg. Nå vet du hva som venter dere!» 4
En tredje hendelse er hentet fra Jyllands-Posten, som publiserte 12 karikaturtegninger
av profeten Muhammed i 2005. Senere ble disse karikaturtegningene
også publisert i Norge. Her til lands var det særlig den til da lite kjente ukeavisen,
Magazinet med redaktør Vebjørn Selbekk, som fikk mye oppmerksomhet da de
offentliggjorde tegningene. Som følge av publiseringene ble først den danske og
deretter den norske ambassaden i Damaskus angrepet og brent. Og i 2010 ble
den mest profilerte av karikaturtegnerne, Kurt Westergaard, forsøk drept i sitt
hjem. Da Dagbladet i 2010 publiserte nye karikaturer, denne gang blant annet av
gris med Muhammeds navn, ble det tatt initiativ til en serie demonstrasjoner. I
en appell sa Mohyldeen Mohammad det som har gitt tittel på dette kapitlet:
Når vil norske myndigheter og deres medier forstå alvoret i dette her? Kanskje ikke før
det er for sent. Kanskje ikke før vi får et 11. september på norsk jord. Dette er ingen
trussel, det er en advarsel. 5
Felles for de tre hendelsene er at ytringsfriheten ble forsøkt innskrenket med
begrunnelse i fortolkninger av religion. Sterkere formulert kan det hevdes at
dette er hendelser som har til felles at de har rokket ved oppfatninger om vilkårene
for å samtale om religiøse emner i den offentlige sfære i vestlige sekulære
samfunn. Kraften ligger i at hendelsene demonstrerer at trusler tidvis følges opp
3. Den såkalte fatwaen vil nok mange omtale som en type kvasifatwa fordi den strengt talt ikke oppfyller de
formelle kravene til en fatwa.
4. Aftenposten (28. januar 2005) http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article957650.ece?rfid=bm#.
U6GQ4WeKBGE
5. Se Andersson m.fl. (2012:248).
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt