Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

3 <strong>Ytringsfrihet</strong> i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge 76 likevel trekke frem noen poenger som springer ut fra dette intervjumaterialet, som vi mener er sentrale. For det første at minoritetsstatus nesten alltid har betydning, i den forstand at informantene (med få unntak) rapporterer om negative opplevelser ved deltakelse i offentligheten som kan knyttes til deres etniske eller religiøse bakgrunn. Det er likevel ikke slik at opplevelsen av offentlig deltakelse er jevnt fordelt mellom informantene. Snarere er det store forskjeller i omfanget av negative erfaringer og fra hvilket hold trusler, sjikane eller trakassering kommer fra. Dette antyder både et kontinuum av minoritetsposisjoner og at reaksjonene som vekkes er tett koblet til faktorer som debatt-tema, kjønn, religiøs tilhørighet og politisk/ideologisk posisjon. Flere av informantene sammenligner dagens situasjon med 1990- og det tidlige 2000-tallets offentlige innvandrings- og integreringsdebatt. På denne tiden var det noen få, viktige stemmer som representerte kanskje særlig det muslimske miljøet i Norge utad. Uenigheten mellom ulike muslimske miljøer var derimot vanligere å ta «internt», ute av syne for medienes søkelys. Gjennom utviklingen av sosiale medier er det vanskeligere å opprettholde en praksis med én stemme utad ettersom det man sier et sted raskt fanges opp og distribueres, både mellom miljøer og ut over landegrensene. Men det er også en økende motstand i minoritetsbefolkningen selv om at noen få talspersoner skal representere hele grupper. Dette er langt fra forbeholdt den muslimske minoriteten, men nevnes også av for eksempel en av våre informanter med jødisk bakgrunn. Behovet for nye stemmer artikuleres ikke minst av den oppvoksende generasjonen av norskfødte etterkommere, som har bidratt til å løfte sentrale, kontroversielle spørsmål ut i offentligheten. Disse har blitt gitt muligheten til å delta i offentlig debatt – og grepet den. De siste fem til ti årene har det altså kommet et betydelig antall flere stemmer. Det er mer rom for å ytre seg om kontroversielle saker, også innad i en del religiøse miljøer. De fleste av våre informanter opplever at de har stor ytringsfrihet – og utviser betydelig støtte til prinsippet om at «ytringsfrihet bør finne sted», slik Grunnlovens § 100 postulerer. Samlet tegner dette et bilde av en utvidelse av det generelle ytringsrommet i Norge, noe som bidrar til å individualisere debatten og gjøre ensidige bilder av «innvandreren» eller «muslimen» vanskeligere å opprettholde. På den annen side er det ikke tvil om at etnisk og religiøs grensedragning er et kjennetegn ved minoriteters deltakelse i offentligheten. Selvregulering av egen ytringsfrihet – at man unngår bestemte temaer enten fordi redaktører og journalister ikke er interessert i at man beveger seg ut av «minoritetsbåsen», eller fordi man er redd for å støte «egne» etniske eller religiøse grupper – er et klart eksempel på en klargjøring av grenser mellom grupper som i andre sammenhenger kan fortone seg som utydelige, eller til og med fraværende. Informantenes beskrivelser av hvordan de opplevde timene etter bombene av regjeringsbygget og massakren på Utøya 22. juli 2011 er en ytterligere og Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
3 <strong>Ytringsfrihet</strong> i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge 77 kraftfull påminnelse om sårbarheten som ligger i det å tilhøre en minoritet, og at den eksterne kategoriseringen av ens identitet ligger utenfor egen kontroll. De mange positive endringstendensene vi har identifisert i dette kapittelet må derfor ikke skygge for en vedvarende oppmerksomhet på maktrelasjoner i samfunnet som bidrar til å begrense minoriteters ytringsfrihet i og tilhørighet til Norge. Referanser Aarset, M. (2006). Å skape nye handlingsrom. Konstituering av kvinnelig, norsk, muslimsk identitet. Hovedfagsoppgave ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Oslo Aarset, M. (under publisering). Hearts and roofs. Family, belonging and (un) settledness among descendants of immigrants in Norway. PhD-avhandling, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo Alba, R. (2005). Bright vs. blurred boundaries: Second-generation assimilation and exclusion in France, Germany, and the United States. Ethnic and Racial Studies, 28(1), 20-49. Allport, G. (1954). The Nature of Prejudice. Cambridge, MA: Addison-Wesley. Andersson, M. (1999). «All five fingers are not the same.» Identity work among ethnic minority youth in an urban Norwegian context. Ph. D Thesis. Department of Sociology, University of Bergen Andersson, M., Jacobsen, C., Rogstad, J. & Vestel, V. (2012). Kritiske hendelser – nye stemmer: Politisk engasjement og transnasjonal orientering i det nye Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Bangstad, S. (2013). Inclusion and exclusion in the mediated public sphere: the case of Norway and its Muslims. Social Anthropology/Anthropologie Sociale, 21(3), 356-370. Barth, F. (1969). Introduction. I F. Barth (red.), Ethnic groups and boundaries: The social organization of culture difference. Oslo: Universitetsforlaget. Bleich, E. (2011). The Freedom to Be Racist? How the United States and Europe Struggle to Preserve Freedom and Combat Racism. Oxford: Oxford University Press. Eide, E. (2010). Being Me, Being Us, Being Them: Experienced Media Actors Negotiating their Minority Backgrounds. I E. Eide & K. Nikunen (red.), Media in Motion: Cultural Complexity and Migration in the Nordic Countries. London: Ashgate. Falkenberg, V. & Nilsen, K. (2009). Lite brukt som kilder Innvandrere i norske medier: Medieskapt islamfrykt og usynlig hverdagsliv. IMDi Årsrapport 2009. Oslo: Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 35 and 36: 33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38: 2 Frykten for å støte som begrens
Page 55 and 56: 53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 77: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 81 and 82: 79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 109 and 110: 107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112: 5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 129 and 130:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212:
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214:
10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216:
10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218:
10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220:
10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222:
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224:
10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226:
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228:
10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?