Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge 72 deltakelse i offentlig debatt nødvendigvis har noen omkostninger, og at negative tilbakemeldinger er en del av spillereglene – eller i alle fall noe man må forvente. Andre er opptatt av at det må være mulig å problematisere for eksempel enkelte avisers valg om å trykke karikaturer av profeten Muhammed, eller Fritt Ords beslutning om å tildele bokstøtte til Peder Nøstvold Jensen (alias Fjordmann), uten å beskyldes for å ønske sensur. En informant med muslimsk bakgrunn som har vært aktiv i debatter om islam og muslimer i Norge i en årrekke, poengterer dette direkte i en del av intervjuet som handler om Muhammed-karikaturene: Enhver kritikk av trykking blir tolket som ensbetydende med sensur, men kritikken handler jo om å bruke ytringsfriheten til å vise sin uenighet – ikke for å tale sensurens sak. Ytringsfrihet er blitt noe man liksom er for eller imot. I likhet med mange av de andre oppfordrer denne informanten til en form for moderasjon i det offentlige rommet, men han er opptatt av at dette er en oppfordring om å vise større hensyn og at det ikke skal forveksles med sensur eller et angrep på ytringsfriheten. Den påfallende oppslutningen om ytringsfriheten som prinsipp blant informantene betyr imidlertid ikke at negative erfaringer ikke kan forhindre eller begrense fremtidig deltakelse. Blant informantene har enkelte trukket seg fra offentligheten i perioder. En del tenker seg nøye om før de ytrer seg, og noen unngår kontroversielle temaer helt og holdent. I organisasjonsmiljøet er det også enkelte som mener at for krass kritikk av norske myndigheter kan svekke muligheten for offentlig støtte. En av informantene som har et politisk verv forteller at hun har opplevd konkrete trusler. På spørsmål om hun har vurdert å trekke seg tilbake, svarer hun: Altså, man blir jo sliten. Men når man er i politikken har man et helt annet apparat rundt seg enn hvis man bare er med i en frivillig organisasjon, eller er helt alene. Men det er virkelig noe man må venne seg til, dessverre. Man må lage egne forhåndsregler for å skjerme deg selv. Men i perioder hvor det er mye, når det er voldsomt, så må jeg ta en pause en stund da, til det roer seg litt, før jeg mener noe igjen. Sitatet ligner beskrivelser vi finner i flere av intervjuene. Det er derfor liten tvil om at mange av dem vi har intervjuet har svært negative opplevelser med deltakelse i den offentlige debatten i Norge, selv om vi finner få spor etter en generell tilbaketrekking fra offentligheten. I tillegg er det mange som primært har positive opplevelser, eller som vektlegger negative erfaringer i mindre grad. På direkte spørsmål om informantene opplever at klimaet for ytringer i norsk offentlighet generelt gjør at personer med minoritetsbakgrunn kvier seg for å delta av frykt for negative reaksjoner, er svarene derfor todelt: Noen mener at dette definitivt er tilfellet, mens andre mener at rommet for ytringer er veldig stort i Norge. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge 73 Etnisk grensedragning og endring over tid I denne studien har vi vært opptatt av hvordan aktive meningsytrere med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn har opplevd sin deltakelse i det offentlige ordskiftet i Norge. Vi har vært interessert i hvilke konkrete erfaringer de som minoriteter har gjort seg, men samtidig vært åpne for at minoritetsbakgrunn ikke nødvendigvis har betydning for disse erfaringene. Vi har også ønsket å spore endringstendenser, dels ved å intervjue mennesker av ulike generasjoner og med ulike bakgrunner, dels ved å spørre informantene om de opplever at den norske offentligheten har endret seg over tid. Hvordan man enn velger å gripe an en undersøkelse av denne typen, vil studier blant etniske og religiøse minoriteter, og spørsmål knyttet til identitet, tilhørighet, rasisme og diskriminering, ofte si noe om grenser eller grensedragning mellom ulike grupper. Det er derfor viktig å være klar over at slike grenser ikke er statiske. I følge den norske sosialantropologen Fredrik Barth (1969) skapes etnisk identitet av samspillet mellom selvidentifikasjon som en etnisk gruppe og tilskrivelsen av egenskaper fra andre utenfor gruppen. Etnisitet eller etniske grupper er dermed ikke noe som er gitt en gang for alle, men noe som skapes gjennom grensedragning internt og eksternt, og som forandres over tid. Dette er samtidig ikke en prosess som er særegen for etniske grupper, men tvert om et kjennetegn ved enhver identitetsdannelse og i særdeleshet en identitet som minoritet. Den amerikanske sosiologen Richard Alba har i flere arbeider vært opptatt av potensialet for at etniske og religiøse grenser endres. Med særlig henblikk på etterkommere av innvandrere i Europa har han lansert distinksjonen mellom klare og utydelige etniske grenser (bright vs. blurred boundaries) (Alba 2005). Når etniske grenser er klare innebærer det at hvem som tilhører majoriteten og hvem som er minoriteter, er lite oppe til diskusjon. Et eksempel på en slik grense kan være forskjeller i formell status (som statsborgerskap), et annet store forskjeller i språkbeherskelse. Utydelige grenser peker derimot på en situasjon der grensen mellom grupper er tvetydig og ambivalent, som typisk er tilfellet for etterkommere av innvandrere, som er født og oppvokst i et europeisk land, men har foreldre med bakgrunn andre steder. Fordi etterkommerne behersker majoritetsspråket og gjerne har tilegnet seg de kulturelle kodene som dominerer i et land gjennom skolegang og allmenn sosialisering, vil de være «innenfor» majoritetssamfunnet på en måte som foreldregenerasjonen ofte ikke oppnår. På den annen side vil de kunne være interesserte i å opprettholde båndene til egen etniske eller religiøse gruppe gjennom for eksempel tospråklighet og bevaring av kulturelle tradisjoner, og dermed identifisere seg med en etnisk eller religiøs minoritetsgruppe. Og selv om de skulle ønske å oppnå fullt medlemskap i majoritetssamfunnet, kan ekskludering på grunnlag av for eksempel hudfarge likevel bidra til å opprettholde Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
- Page 23 and 24: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 25 and 26: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 27 and 28: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 29 and 30: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 31 and 32: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 33 and 34: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 35 and 36: 33 Kapittel 2: Frykten for å støt
- Page 37 and 38: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 39 and 40: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 41 and 42: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 43 and 44: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 45 and 46: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 47 and 48: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 49 and 50: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 51 and 52: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 53 and 54: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 55 and 56: 53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
- Page 57 and 58: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 59 and 60: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 61 and 62: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 63 and 64: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 65 and 66: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 67 and 68: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 69 and 70: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 71 and 72: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 73: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 77 and 78: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 79 and 80: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 81 and 82: 79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
- Page 83 and 84: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 85 and 86: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 87 and 88: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 89 and 90: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 91 and 92: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 93 and 94: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 95 and 96: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 97 and 98: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 99 and 100: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 101 and 102: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 103 and 104: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 105 and 106: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 107 and 108: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 109 and 110: 107 Kapittel 5: Journalistikk i en
- Page 111 and 112: 5 Journalistikk i en digital tidsal
- Page 113 and 114: 5 Journalistikk i en digital tidsal
- Page 115 and 116: 5 Journalistikk i en digital tidsal
- Page 117 and 118: 5 Journalistikk i en digital tidsal
- Page 119 and 120: 5 Journalistikk i en digital tidsal
- Page 121 and 122: 5 Journalistikk i en digital tidsal
- Page 123 and 124: 5 Journalistikk i en digital tidsal
3 <strong>Ytringsfrihet</strong> i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge<br />
72<br />
deltakelse i offentlig debatt nødvendigvis har noen omkostninger, og at negative<br />
tilbakemeldinger er en del av spillereglene – eller i alle fall noe man må forvente.<br />
Andre er opptatt av at det må være mulig å problematisere for eksempel enkelte<br />
avisers valg om å trykke karikaturer av profeten Muhammed, eller Fritt Ords<br />
beslutning om å tildele bokstøtte til Peder Nøstvold Jensen (alias Fjordmann),<br />
uten å beskyldes for å ønske sensur. En informant med muslimsk bakgrunn som<br />
har vært aktiv i debatter om islam og muslimer i Norge i en årrekke, poengterer<br />
dette direkte i en del av intervjuet som handler om Muhammed-karikaturene:<br />
Enhver kritikk av trykking blir tolket som ensbetydende med sensur, men kritikken<br />
handler jo om å bruke ytringsfriheten til å vise sin uenighet – ikke for å tale sensurens<br />
sak. <strong>Ytringsfrihet</strong> er blitt noe man liksom er for eller imot.<br />
I likhet med mange av de andre oppfordrer denne informanten til en form for<br />
moderasjon i det offentlige rommet, men han er opptatt av at dette er en oppfordring<br />
om å vise større hensyn og at det ikke skal forveksles med sensur eller<br />
et angrep på ytringsfriheten.<br />
Den påfallende oppslutningen om ytringsfriheten som prinsipp blant informantene<br />
betyr imidlertid ikke at negative erfaringer ikke kan forhindre eller<br />
begrense fremtidig deltakelse. Blant informantene har enkelte trukket seg fra<br />
offentligheten i perioder. En del tenker seg nøye om før de ytrer seg, og noen<br />
unngår kontroversielle temaer helt og holdent. I organisasjonsmiljøet er det også<br />
enkelte som mener at for krass kritikk av norske myndigheter kan svekke muligheten<br />
for offentlig støtte. En av informantene som har et politisk verv forteller at<br />
hun har opplevd konkrete trusler. På spørsmål om hun har vurdert å trekke seg<br />
tilbake, svarer hun:<br />
Altså, man blir jo sliten. Men når man er i politikken har man et helt annet apparat<br />
rundt seg enn hvis man bare er med i en frivillig organisasjon, eller er helt alene. Men<br />
det er virkelig noe man må venne seg til, dessverre. Man må lage egne forhåndsregler<br />
for å skjerme deg selv. Men i perioder hvor det er mye, når det er voldsomt, så må jeg<br />
ta en pause en stund da, til det roer seg litt, før jeg mener noe igjen.<br />
Sitatet ligner beskrivelser vi finner i flere av intervjuene. Det er derfor liten tvil om<br />
at mange av dem vi har intervjuet har svært negative opplevelser med deltakelse<br />
i den offentlige debatten i Norge, selv om vi finner få spor etter en generell<br />
tilbaketrekking fra offentligheten. I tillegg er det mange som primært har positive<br />
opplevelser, eller som vektlegger negative erfaringer i mindre grad. På direkte<br />
spørsmål om informantene opplever at klimaet for ytringer i norsk offentlighet<br />
generelt gjør at personer med minoritetsbakgrunn kvier seg for å delta av frykt<br />
for negative reaksjoner, er svarene derfor todelt: Noen mener at dette definitivt<br />
er tilfellet, mens andre mener at rommet for ytringer er veldig stort i Norge.<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt