Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge
70
Posisjonene informantene inntar i den offentlige debatten ser i stor grad ut til å
definere hvor motstanden kommer fra: Flere av de «interne kritikerne» rapporterer
om påfallende inklusjon i det norske majoritetssamfunnet, men de møter
derimot sterk motstand fra ekstreme muslimske miljøer og enkelte forskere og
politikere på venstresiden. Flere av de som er opptatt av å refse diskriminerende
og rasistiske holdninger i majoritetssamfunnet rapporterer motsatt om mye
støtte fra personer i minoritetsmiljøene, men har ofte hatt ubehagelige møter
med høyreekstreme grupper. Atter andre har en mellomposisjon i samfunnsdebatten,
og disse har ofte ikke opplevd veldig negative forhold overhodet.
Kvinne og minoritet – en dobbel byrde?
Mens erfaringene med deltakelse i offentlig debatt dermed medieres utfra posisjonen
man inntar i debatten, har en viktig diskusjon også dreid seg om forholdet
mellom kjønn og minoritetsstatus. En av informantene, en ung, muslimsk
kvinne som har vært en sterk forsvarer av retten til å bære hijab, svarer følgende
på spørsmål om hun opplever at det først og fremst er som kvinne eller muslim
hun møter motstand:
Jeg har forsøkt å systematisere det, og sammenligne med mannlige muslimer og
hvite kvinner. Og det er helt klart en kvinnefaktor, det ser man gjennom de seksualiserte
trusselformuleringene, men det er også en muslimfaktor. Altså, jeg er både en
fødemaskin som truer landet med muslimske barn, men så er jeg også en hore, ikke
sant. Jeg angripes både fordi jeg er kvinne og fordi jeg er muslim, og jeg føler at det
skaper en dobbelt belastning. Men det viktigste er nok muslimfaktoren, det er knyttet
til det største fiendebildet i nyere tid. Mye dekkes over som kritikk, men kritikk er noe
annet enn sjikane. Det er likevel veldig vanskelig å kjempe imot det, for da fremstilles
du som en som ikke tåler kritikk.
I følge denne informanten er det altså kombinasjonen av å være kvinne og
muslim som til sammen utgjør sprengstoffet. En annen av informantene, en
muslimsk kvinne som har vært opptatt av å problematisere holdninger til innvandring
i majoritetsbefolkningen, har gjort seg lignende erfaringer, selv om hun
også har fått en del positive tilbakemeldinger:
Intervjuer: Vil du si at du generelt har ganske positive erfaringer med egen deltakelse
i offentligheten de siste årene, eller er det mer negativt?
Informant: Det er litt blandet. Jeg har fått mye positive tilbakemeldinger opp gjennom,
men jeg har også fått en del negative tilbakemeldinger, hets og den slags. Jeg har
aldri hatt behov for å anmelde, det har ikke vært trusler og sånt, men det har vært en
del veldig ubehagelig kommentarer som går på min person, hvem er hun som mener
det og det, ikke sant.
Intervjuer: Dette med personangrep… føler du at dette handler om at du er kvinne, at
du er muslim, eller blandes alt dette sammen?
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt