Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge
67
det mest negative med dette er at det kan gå på bekostning av enhetssamfunnet.
Jeg tenker at hvis jeg hadde blitt utsatt for enda mer, så ville jeg kanskje lett enda
grundigere etter en friskole for barna mine. Og jeg tenker at det er dette som skjer i
en del muslimske miljøer også. Veien inn i samfunnet kan bli lenger.
Intervjuer: Tror du mange konservative kristne velger ikke å delta i offentligheten som
en følge av de grunnene du snakker om her?
Informant: Det er jo en vekst i antall friskoler og jeg tror det henger sammen med
belastningen av å være en verdikonservativ kristen i Norge. Og at det fører til framveksten
av parallellsamfunn.
Hvorvidt den norske offentligheten har et rom for religiøs argumentasjon er
altså ikke et avklart spørsmål. Noen av informantene opplever offentligheten
som åpen, andre som snever og lukket – særlig når argumentene enten dreier
seg om å kritisere verdiliberale synspunkter og praksiser eller forsvare religiøse
tradisjoner. Det er også interessant å merke seg at negative erfaringer knyttet
til religiøs argumentasjon deles av flere informanter, uavhengig av om de har
muslimsk, jødisk eller kristen bakgrunn. Det siste sitatet over peker dessuten på
en meget sentral problemstilling, nemlig hvilke omkostninger bruken av ytringsfrihet
har for minoriteter i Norge, samt hva slags konsekvenser disse omkostningene
kan få på lengre sikt.
Ytringsfrihetens omkostninger
Utstrakt selvregulering av ytringsfrihet, og problemene som gjerne oppstår når
religiøse argumenter fremstilles i debatter, tyder på at enkelte temaer er for
sensitive til å tas opp i det offentlige rommet i Norge. De siste årene har det da
også vært mye oppmerksomhet rundt omkostningene ved å delta i det offentlige
ordskiftet, både for kvinner og for personer med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn.
Hva slags erfaringer har informantene i denne studien med deltakelse i
den norske offentligheten?
Når det gjelder egenopplevde erfaringer rapporterer flere av informantene
om alvorlige angrep på ytringsfriheten. To av informantene har opplevd konkrete
trusler og vært utsatt for fysisk vold på gaten. Mange har opplevd å få ubehagelige
og nedsettende kommentarer på telefon, sms eller sosiale medier. Én
informant forteller at han har mottatt ekskrementer i posten, i etterkant av en
offentlig debatt. Flere av personene vi har snakket med har valgt å anmelde
forholdene, for å synliggjøre at hatkriminalitet er noe som finner sted.
Dette er opplevelser som støtter opp under bildet av den norske offentligheten
som en tøff arena for kvinner og personer med minoritetsbakgrunn, og som må
tas på det største alvor. Samtidig er bildet sprikende. Noen av informantene har
ikke opplevd noe negativt overhodet og undrer seg over fokuset på det tøffe
debattklimaet i Norge, som de selv ikke har sett noe til. En av informantene, en
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt