Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge
66
Den andre av de to kristenkonservative informantene, en mann med lang fartstid
som debattant i norsk offentlighet, forteller at det kan være forholdsvis enkelt å
komme på trykk med meningene sine, men at det er krevende å komme til orde
på egne premisser:
Det å komme på trykk på en forholdsvis nyansert måte, det er kjempevanskelig. Å
komme på trykk som klovn, det trenger ikke å være så vanskelig. Og man kan være
en forholdsvis velformulert klovn. Men der synes jeg mediene sliter med seg selv
også. Noen ganger virker det som de vil ha deg inn i en slags klovnerolle eller inn i en
reaksjonær rolle. Se, dette finnes fortsatt!
Denne informanten forteller at en del temaer med religiøst tilsnitt er svært vanskelig
å diskutere i den norske offentligheten. Blant de vanskeligste temaene
er kvinnelige prester, homofili og kjønnsnøytral ekteskapslov, samt evolusjonslæren.
Om det siste sier han:
Om man ikke tror på den hele og fulle evolusjonslæren så er man enten wicked, altså
ond, eller dum. Og det er klart, det er belastende. Og jeg kjenner at jeg av og til blir
feig der.
I homofilispørsmålet mener han at det i offentligheten bedrives hitling, altså at
debatten blir parkert fordi synspunkter på betente samfunnsspørsmål kobles til
sterkt støtende og illegitime holdninger og derfor kan avfeies uten diskusjon:
I homofilispørsmålet skal du ikke gå inn i den offentlige debatten særlig lenge før du
får beskjed om at dine holdninger fører til selvmord […] I homofilidebatten kommer
det raskt hitling, som gjør at det har blitt mer og mer vanlig å koble et nei til homofilt
samliv til rasisme. Man skal ikke forskjellsbehandle ut fra kjønn, etnisitet, religion eller
seksualitet. Det er like alvorlig å forskjellsbehandle utfra rase som utfra seksualitet; du
gjør det siste, altså er du rasist.
På spørsmål om informanten opplever at den norske, offentlige debatten har
åpnet seg eller snarere blitt snevret inn over de siste 15-20 årene, svarer han:
Informant: Det er ganske komplekst å svare på. På den ene siden tror jeg det er mer
religiøs åpenhet generelt. Snåsamannen, engleskolen, uforpliktende religiøsitet og
åndelige verdier. Jeg tror at det er en større åndelighet i dag. Men jeg tror nok at organisert
kristendom, og særlig organisert muslimsk aktivitet, møtes med en stor mistro
generelt. Og jeg tror dette er knyttet til homofilispørsmålet også. Der har det skjedd
en polarisering der en del, særlig mange på venstresiden, ikke har respekt for at noen
kan tenke annerledes om homofilisaken. Det blir det samme som med rasisme.
Intervjuer: Tenker du at dette snevrer inn ytringsfriheten?
Informant: Ja, det tror jeg. Men hva er egentlig ytringsfrihet? Og kan man si at den er
innskrenket hvis det ikke fører til noen sanksjoner? Hva må sanksjonene være for at
man skal kunne snakke om en innskrenkning? Dette er jo vanskelige spørsmål, men
jeg vil tenke at når folk utsettes for hitling, så vil det i praksis føre til selvsensur. Og
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt