Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge
65
Dette aktualiserer en interessant diskusjon om rommet for religiøs argumentasjon
i det offentlige rom. Lenge var det antatt at religiøse argumenterer gradvis
ville fordufte fra offentlig debatt i liberale demokratier, ettersom moderniseringsprosesser
var antatt å bære med seg en uunngåelig sekularisering. I dag har
imidlertid religion igjen inntatt en sentral plass i offentligheten, blant annet som
en følge av at samfunnet har blitt mer og mer flerreligiøst, og religiøse argumenter
er på visse premisser til og med anerkjent som legitime av en sentral
offentlighets- og demokratiteoretiker som Jürgen Habermas (2006). Hvordan
opplever våre informanter rommet for religiøs argumentasjon i offentlige debatter
i Norge? Slipper man til i den redigerte offentligheten med religiøse argumenter,
og oppfattes slike argumenter som legitime av meningsmotstandere?
Én av de to etnisk norske, kristenkonservative informantene i dette utvalget
mener at rommet for religiøs argumentasjon i Norge er forholdsvis stort:
Jeg opplever ikke at det er vanskelig å få ting på trykk, der begrunnelsen er religiøs
inn mot moralfilosofiske eller etiske spørsmål. Det er ingen sensur i media på det.
Mediene er interessert i velbegrunnede ytringer, uansett hvordan det ser ut, bare
det er klart og konsist. Så det rommet vil jeg si er ganske åpent. Mye mer enn for
ti-femten år siden. Der har det skjedd mye. Aftenposten har nok… Åmås var nok
toneangivende der, åpnet opp for Usman Rana. Bare det at han vant den kronikkonkurransen
om sekulær aggressivitet, det åpnet opp for religion på en ny måte, og det
vet jeg også var en kampsak for Åmås, ikke personlig, men for samfunnsdebatten.
Verden er multireligiøs, Norge er også det, vi må få fram alle stemmene. Så jeg vil si
at rommet er stort.
Denne informanten forteller altså at han aldri har opplevd vanskeligheter med å
komme til orde, selv når argumentasjonen er forankret i en religiøs overbevisning.
Han legger samtidig til at det på dette området har skjedd en endring de
siste årene, og at rommet for religiøs argumentasjon er større i dag enn for bare
få år siden.
Andre opplever imidlertid dette rommet som vesentlig mindre. En av informantene
med jødisk bakgrunn gir for eksempel uttrykk for fortvilelse over at
debatten om omskjæring av guttebarn, som raste vinteren 2013/14, nærmest
tvang debattantene til å begrunne denne praksisen medisinsk, mens skikken er
religiøst fundert:
I det øyeblikket vi begynner å snakke om det religiøse aspektet, så blir det vanskelig.
Da blir det kjempevanskelig, for da kommer argumentene om barns rettigheter, at vi
begår menneskerettighetsbrudd, barns ukrenkelige rettigheter. Og dette er en retorikk
det er umulig å finne en dialog rundt, for da brukes det forskjellige utgangspunkt.
Til syvende og sist handler dette om religionsfrihet […] Det er vanskelig for mange å
sette seg inn i hva religion egentlig er, å forstå hvorfor du skal gjøre noe fordi Gud har
sagt at du skal gjøre det, liksom.
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt