Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge
62
hvis det er antikrig du vil snakke om, da er det liksom, nei… Det er ikke like velkomment
[…]
Intervjuer: Har du opplevd at redaktører ber deg om å skrive noe annet enn det du har
skrevet, at kan du ikke heller…?
Informant: Ja, ja, ja. Jeg hadde for eksempel skrevet en tekst etter 22. juli, som var
veldig kritisk til hvordan både akademia og mediene bruker islamisme på en måte
som i seg selv gir negative assosiasjoner til religionen islam… Men det ble avslag
i alle aviser. En debattredaktør ba meg i stedet å skrive om det å komme fra en
ressurssterk familie til å havne langt ned på den sosiale rangstigen i Norge da. Det
ville de høre om, men det ville ikke jeg skrive om, av hensyn til familien da […] Du
er på en måte interessant bare så lenge du er en kritiker av eget miljø. En marionett,
en minoritet som sier det som passer. Hvis du har selvstendige meninger så er det
liksom sånn, nei, da er det ikke like stort rom lenger da.
Dette er et sterkt vitnesbyrd om hvordan mediene setter premisser for hva slags
rolle personer med minoritetsbakgrunn kan ta i det offentlige rommet, og har tidligere
blitt løftet fram som en særlig problemstilling for muslimer i norske media
(se f.eks. Bangstad 2013). Flere av informantene vi har snakket med rapporterer
om lignende erfaringer.
Likevel er det ikke entydig hvilken rolle informantene tar eller blir tilskrevet.
For å undersøke premissene for deltakelse nærmere var vi i intervjuene også
opptatt av om det var temaer som informantene helst unngår, altså om de utøver
en form for regulering av egen ytringsfrihet, og hvorfor de i så fall velger å gjøre
dette. På direkte spørsmål om det er bestemte temaer hun unngår, svarer en av
informantene, en kvinne med bakgrunn fra Somalia som har hatt mesteparten av
oppveksten sin i Norge, følgende:
Informant: Ja, jeg har jo blant annet ikke skrevet noe om homofilispørsmålet […] Jeg
vet ikke om det er et bevisst valg, men det kan hende at det er så kontroversielt at
jeg som muslim uttaler meg om det, at jeg kanskje holder meg unna det. At jeg kan
få litt flere reaksjoner enn jeg kan tåle, spesielt fra mine egne da, fra den somaliske
gruppen.
Intervjuer: Du har tidligere i intervjuet sagt at et fellestrekk ved det du har engasjert
deg i er generaliseringer i integrasjonsdebatten… da bruker du jo din stemme til å gå
i rette med forestillinger i majoritetssamfunnet på en måte. Ville det å problematisere
kontroverser innad i det muslimske miljøet vært en annen rolle å ta?
Informant: Ja, det kan man si. At jeg først og fremst ville nyansere et skjevt bilde av
muslimer og somaliere, men at jeg ikke helt har turt å ta debatten innad.
Denne informanten sier at hun har brukt sin offentlige posisjon til å kritisere
fordommer mot muslimer i majoritetssamfunnet, men ikke har turt å ta opp
problemer i «eget miljø» – knyttet til for eksempel negative holdninger til
homofili. Samtidig har hun hatt få negative tilbakemeldinger fra representanter
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt