Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge
61
er det alltid noe med innvandring da, selv om de kan være opptatt av hele andre ting,
sitter i andre komiteer og sånn. Men dette handler jo ikke bare om folk med en annen
etnisk bakgrunn, det kan handle om homofile og lesbiske eller folk med psykiske
lidelser. Det er lett å plassere folk i båser, fordi det er lett å identifisere dem med det.
Intervjuer: Har du opplevd at mediene, redaktører og journalister, har forsøkt å sette
deg i bås? At du blir ringt opp for å snakke om integrasjons- og innvandringsspørsmål,
selv om det ikke er det du er mest opptatt av?
Informant: Det var mye mer sånn i starten, men jeg var veldig opptatt av å si at jeg
ikke hadde noen verv eller noe som gjør at jeg kan uttale meg om den saken. Og da
har jeg henvist til helt hvite personer også.
Sitatene viser tydelig hvordan politikere med minoritetsbakgrunn aktivt må forholde
seg til egen bakgrunn i møte med journalister og egne partifeller. I det
siste eksemplet beskriver informanten hvordan politikere med innvandrerbakgrunn
har blitt «fanget» i en situasjon der de bare får anledning til å uttale seg om
innvandringsrelaterte spørsmål, og at hun selv har en klar strategi for hvordan
hun skal unngå en lignende situasjon. Konsekvensen blir imidlertid at hun i stor
grad unngår saker om denne tematikken, selv om innvandring og integrasjon er
politikkområder hun er interessert i.
Selvregulering av ytringsfriheten
Diskusjonen om representativitet er knyttet til hvilken rolle det er mulig å innta
i det offentlige rommet, og om man kan uttale seg som enkeltindivid eller
oppfattes som talsperson for en større gruppe. En relatert, men litt annen problemstilling
er om mediene kun er interessert i at minoriteter skal skrive om
bestemte temaer – typisk spørsmål som har å gjøre med religion, integrasjon
eller innvandring – og om det er bestemte temaer man av strategiske eller andre
hensyn unngår.
En av informantene, en ung kvinne med muslimsk bakgrunn som kom til
Norge som barn, opplever for eksempel at det er langt lettere å komme på trykk
dersom man bekrefter majoritetens fordommer og inntar rollen som en «intern
kritiker» av eget miljø:
Informant: Det skal liksom være litt wow-faktor da. En innertier er hvis du for eksempel
er en ung kvinne og vil fortelle om hvor patriarkalsk samfunnet i et moderland er da
– da er det vær så god!
Intervjuer: Da er det god stemning?
Informant: Ja. Jeg føler at hvis du er en minoritet som bare bekrefter det majoriteten
ville at du skulle si, men ikke kan si selv, da er det veldig enkelt. Men hvis du har
temaer som… jeg kommer for eksempel fra et område hvor det har vært mye krig. Og
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt