Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge
60
Informanten beskriver her behovet for og muligheten til å skape seg en rolle som
individ – uavhengig av etnisk bakgrunn – i det offentlige rommet. Både evnen til
å overskride rollen han er forventet å ta som ung muslim i offentligheten, men
også vanskelighetene med å endre denne rollen, illustrerer tydelig det Aarset
(2006) tidligere har beskrevet som norske muslimers ønske om å skape et handlingsrom
innenfor foreliggende maktstrukturer i samfunnet (se også Jacobsen
2002). Utviklingen av identitet skjer i samspillet mellom egne valg og ønsker
på den ene siden, og den eksterne kategoriseringen av dem som en muslimsk
minoritet som de opplever gjennom mediedebatter, på den andre.
Imidlertid er ikke ønsket om å skape seg et handlingsrom noe som bare
gjelder muslimer i Norge, men i stor grad et kjennetegn ved det å tilhøre en
minoritet i seg selv. En av informantene med jødisk bakgrunn, en ung mann uten
formelle verv i de jødiske menighetene, beskriver for eksempel et behov for å
representere en annen stemme en de mest kjente talspersonene:
Jeg kjenner meg ikke helt igjen i alle de uttalelsene som kommer fra enkelte i det
jødiske miljøet i Norge. Så jeg ønsker å vise fram at vi er nordmenn – ganske vanlige
folk, ikke sant – og at vi deltar og har en sterk identitet knyttet til det norske.
Sitatet illustrerer hvordan unge personer med religiøs minoritetsbakgrunn
bevisst bruker sin stemme til å utvide bildet av hva det å være minoritet i Norge
handler om, og dermed representere eget miljø på en ny og annerledes måte.
Spørsmålet om representativitet settes likevel på spissen i politikken. At
innvandrere som har verv i politiske organisasjoner lenge har måttet representere
«eget miljø», samtidig som mediene har ønsket at de skal uttale seg om
innvandringsspørsmål, har vært dokumentert tidligere (se f.eks. Rogstad 2007).
Blant informantene i vårt utvalg inngår to yngre politikere med ikke-muslimsk
minoritetsbakgrunn. En av dem forteller at partiet hun tilhører bruker henne og
andre med minoritetsbakgrunn aktivt for å mobilisere «deres» miljøer:
Når du er brun og i politikken, så liker partiet å gi deg oppgaver som gjør at du kan
appellere til innvandrerkvinner.
Den andre av to de unge politikerne kommer direkte inn på utfordringer knyttet til
representasjon og hvilke saker hun uttaler seg om, i denne passasjen i intervjuet:
Informant: Jeg er for eksempel veldig interessert i innvandrings- integrerings- og asylpolitikk,
men… Jeg prøver alltid å tenke at jeg ikke må uttale meg for mye om disse
områdene fordi jeg ikke vil at det skal bli sånn at jeg bare kan uttale meg om dette.
Det er lett å bli plassert i den båsen da, fordi jeg ser sånn ut, enn hvis jeg hadde vært
helt hvit.
Intervjuer: Ser du at andre settes i den båsen?
Informant: Ja, jeg har jo sett det på andre politikere med minoritetsbakgrunn. Noen av
dem… altså, jeg betviler ikke deres kvalifikasjoner eller evner, men når de blir spurt så
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt