Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge
59
Informant: Absolutt, det føler jeg. Men det er noe med forventningene da, at det var
en forventning om at jeg skulle skrive om minoritetsspørsmål. Det var det nok.
Denne informanten er tydelig på at mediene har forventet at hun skal konsentrere
seg om spørsmål som har med minoriteter å gjøre. I andre deler av intervjuet
forteller hun at hun har opplevd mindre interesse for det hun kan som
fagperson. Hun påpeker imidlertid at dette er en rolle hun har tatt frivillig, og at
representantposisjonen derfor har oppstått i samspill mellom egne ønsker og
medienes forventinger.
Det neste eksemplet er hentet fra et intervju med en høyt utdannet mann
med pakistansk bakgrunn født og oppvokst i Norge. Han har opplevd en endring
over tid, fra å representere det norsk-pakistanske eller norsk-muslimske miljøet
i Norge, til gradvis å innta en mer individuell posisjon:
Intervjuer: Når du skriver, føler du at du kun representerer deg selv eller representerer
du også noe mer enn deg selv, noe større?
Informant: Det der har vært litt i endring. Før hadde det jeg skrev med minoriteter å
gjøre, men dette har jeg bevisst valgt å bevege meg bort fra. Jeg vil ikke se på meg
selv som en minoritet. Hvorfor skal jeg være en minoritet? Jeg er født og oppvokst i
Norge og ser på meg selv som norsk og at jeg tilhører majoriteten. Og så pleier folk å
si til meg, åh, du er jo så flink, du må være et forbilde for minoriteten. Hvorfor kan jeg
ikke være et forbilde for majoriteten da?
Informanten setter her ord på ubehaget ved å skulle representere et miljø han i
liten grad identifiserer seg med, og at dette ikke nødvendigvis er noe man kan
velge fritt selv. Samtidig opplever han at de norske «mainstream-mediene» i
stigende grad er åpne for minoritetsstemmer som ikke skriver om minoritetsrelaterte
saker. På direkte spørsmål om han har anledning til selv å velge sine
temaer, svarer han:
Informant: Ja, det føler jeg, jeg skriver stort sett om saker som ikke har noe med
minoriteter å gjøre. Og jeg synes det er helt uvurderlig med tanke på integrering,
at vi får sett mennesker med et minoritetsutseende snakke om ting som ikke har
noe å gjøre med minoriteter. At du for eksempel har en norsk-somalisk kvinne som
snakker om finanskrisen på tv, eller en norsk-kinesisk lege som snakker om brystkreftscreening
for kvinner. Det er det som er… da har vi kommet dit vi skal med tanke på
integrering, da.
Intervjuer: En del av de andre vi har snakket med har likevel nevnt at det kan være
vanskelig å slippe unna den rollen, at mediene er mer interessert i å snakke om… at
uansett hva man selv vil, blir man lest inn i en minoritetsrolle, at man blir påtvunget
rollen som representant da…
Informant: Ja, jeg har vært der jeg og, og har sagt nei til en del ting også. Mediene vil
jo gjerne bruke deg som en minoritet. Men jeg føler at jeg har kommet et skritt videre.
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt