Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge
58
referanseramme og ofte en annen følelse av tilhørighet til det norske samfunnet.
Men det peker også på noen viktige endringer som har funnet sted siden 1990-
tallet når det gjelder bevisstheten rundt det å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn
til offentlig deltakelse. Flere av de yngre informantene forteller
at de har blitt kontaktet direkte av journalister og redaktører og oppfordret til
å skrive kronikker, bli faste spaltister eller delta i debatter. For mange av dem
ble dette starten på et offentlig engasjement. En av de yngre informantene, en
norsk-pakistansk kvinne, forteller at hun og flere av de andre, aktive etterkommerne
har blitt «skapt» som offentlige figurer av redaktører som har vært svært
bevisste i sin satsning på å rekruttere nye stemmer:
Det har skjedd et generasjonsskifte. På 90-tallet var det omtrent bare Abid Raja, i
dag er det langt flere. Og her har NRK og Aftenposten spilt nøkkelroller i å få fram
nye stemmer […] Før måtte vi alltid være i forsvarsposisjon. Agendaen til den nye
generasjonen er at vi vil sette premissene selv, ikke sant. Det er et helt annet behov
også, fordi man føler at man er norsk. Så det er en helt klar utvikling.
Informanten viser til at innsatsen fra mediehus som NRK og Aftenposten har
vært avgjørende for situasjonen vi observerer i dag, at en hel serie av unge
mennesker med minoritetsbakgrunn deltar i den norske offentligheten. Samtidig
argumenterer hun for at den nye generasjonen har en annen posisjon enn den
foregående: Deres deltakelse i offentligheten er i all hovedsak ønsket, og de
har både et behov for – og langt på vei makt til – selv å sette agendaen for egen
deltakelse.
Rollen som representant
Rekrutteringen av nye stemmer hviler på en idé om at den offentlige samtalen
bør reflektere mangfoldet i samfunnet, altså at ulike grupper og posisjoner
bør representeres. På spørsmål om ideen om representasjon også skaper
et dilemma, ved at informantene blir tilskrevet en rolle som representant for
bestemte grupper eller synspunkter, varierer svarene. Et første eksempel er
hentet fra et intervju med høyt utdannet kvinne med bakgrunn fra Somalia som
kom til Norge som ung:
Intervjuer: Har du opplevd at mediene har plassert deg i en rolle som minoritet, at du
ikke har fått så mye spillerom til å utvide det rommet?
Informant: Jo, men jeg har vært flink til å plassere meg i den rollen selv også […] Jeg
kunne jo avvist alt som har med det somaliske å gjøre, men jeg har jo oppsøkt miljøet
og uttalt meg på eget initiativ om ting som har med islam og somaliere å gjøre. Så jeg
har vært flink til å plassere meg selv i den båsen. Av og til ville jeg gjerne ha stått litt
friere, men det har jeg også fått anledning til i stor grad.
Intervjuer: Du føler det er rom for å spille begge roller?
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt