Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge
56
kjønn eller seksualitet, enn om det retter seg mot saksinnholdet i en kronikk,
hvor inderlig ment dens budskap enn er. Dette understreker den avgjørende
forskjellen på aspekter ved menneskers identitet som i stor grad er selvvalgt
(som politisk syn, valg av yrke, etc.) og aspekter som ikke behøver å være viktige
for den enkeltes identitet, men som ikke desto mindre er knyttet til grunnleggende,
sosiale differensieringsformer – som kjønn og etnisk bakgrunn (Prieur
2004: 172). Gjentatte tilskrivelser av stereotype, negative egenskaper basert på
ytre kjennetegn er i praksis en trussel mot ytringsfriheten dersom det fører til at
menneskene som rammes trekker seg tilbake fra, eller unngår å oppsøke, det
offentlige rommet.
Disse ulike aspektene ved ytringsfrihet ble operasjonalisert ved en serie
spørsmål som ble stilt i samtlige intervjuer. Samtidig forfulgte vi nye temaer
dersom informantene selv brakte slike på banen, eller samtalen på andre vis
innbød til det. På denne måten er intervjuene sammenlignbare, samtidig som
informantene hadde muligheten til å komme med personlige erfaringer eller på
andre vis sette sitt preg på intervjusituasjonen.
Fremstillingen av intervjumaterialet i dette kapittelet er ordnet tematisk.
Vi begynner med en kort oversikt over forskningen på hvordan innvandrere
tradisjonelt har blitt fremstilt i norske medier før vi relaterer dette til hvordan
informantene i denne studien opplever tilgang til offentligheten og premisser
for deltakelse. Deretter diskuterer vi ytringsfrihetens omkostninger, både med
hensyn til informantenes erfaringer med negative tilbakemeldinger, hets og
trusler, og hva slike erfaringer gjør med deres holdninger til ytringsfrihet generelt.
Til slutt reflekterer vi rundt hvilke endringsprosesser som har funnet sted i norsk
offentlighet over tid og hvilket mulighetsrom minoriteter har til å sette sin egen
agenda og velge sin egen rolle i det offentlige ordskiftet i Norge i dag.
Minoriteter i media
De tradisjonelle medienes representasjon av innvandrere har lenge vært et
omdiskutert tema i Norge (se f.eks. Falkenberg & Nilsen 2009; Gullestad 2002;
Strand, Milde & Nilsen 2011). En typisk kritikk har dreid seg om at individers
etniske minoritetsbakgrunn av mediene fremheves i saker med negativt fortegn,
for eksempel de som omhandler kriminalitet, mens innvandrerbakgrunn sjeldnere
trekkes frem i saker med positivt fortegn – for eksempel om prestasjoner i
utdanningssystemet eller i sportens verden (IMDi 2009).
Diskusjonen om medierepresentasjon er særlig viktig når den omhandler
situasjonen for etterkommere av innvandrere. Mette Andersson og kolleger
(2012: 12-13) oppsummerer tidligere studier av identitetsdannelse blant minoritetsungdom
som «en kamp mot medieformidlede stereotypier om innvandrere
og etniske minoriteter som fundamentalt forskjellige fra den etniske majoriteten».
Slike stereotypier kan formidles på flere måter. For det første ved at
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt