Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

2 Frykten for å støte som begrensning. Hvilken betydning har sosiale normer for ytringsfriheten?
48
av ytringsfrihet for mange veies opp mot verdien av ikke å støte, såre eller trakassere
grupper eller religioner. Meningene om dette er preget av konsensus.
Et klart flertall av de spurte plasserer seg på midtstandpunktene når det gjelder
avveiningen mellom ytringsfrihet og andre hensyn.
Undersøkelsen viser at befolkningen gjør et klart skille mellom private og
offentlige arenaer, og at man tolererer mer i hjemmesfæren enn i arbeidslivet
og i ulike medier. Funnene tyder på at det legges forholdsvis strenge normative
begrensninger for ytringer i arbeidslivet, og at man ikke aksepterer mer her enn
det man gjør i mediene og i debatt i sosiale medier. Det er også interessant at
forskjellen mellom det man aksepterer i de sosiale mediene og i nyhetsmediene
er liten. Det er altså ikke slik at sosiale medier anses som en friarena der det er
fritt fram for alle slags ytringer. Snarere er viljen til normativ begrensning sterk
også her.
Når vi så snur perspektivet, og spør, ikke hva man mener er aksepterte
ytringer, men hva slags ytringer man selv kunne tenke seg å fremsette i ulike
fora, understøttes inntrykket av at vurderinger av hva som er moralsk og sosialt
akseptabelt har stor betydning for ytringsrommet. Motivet om ikke å støte noen,
og ikke å virke rasistisk, ser ut til å kunne være et potensielt hinder for mange når
det gjelder å ytre seg i ulike offentlige rom.
Funnene i undersøkelsen er i tråd med det som er funnet i andre studier.
På tvers av land tenderer man mot å anerkjenne ytringsfriheten som prinsipp
når spørsmålet stilles abstrakt, mens respondenter blir mer restriktive når de
enten blir spurt om konkrete situasjoner eller om konkrete, stridbare gruppers
rettigheter (Gibson, 2006; Hurtwitz & Mondak, 2002). Andre studier viser
også at spurte ofte sier de vil begrense ytringer som oppfattes som skadelige
eller uønskede (McLeod et al, 2001; Paek et al. 2008). I vår undersøkelse ble
respondentene minnet om mulige spenningsforhold mellom ytringsfrihet og
andre samfunnshensyn, og de uttrykker da begrenset toleranse for ytringer som
oppfattes som skadelige, slik som rasisme og ytringer som håner religioner.
Vi kjenner ikke til direkte sammenlignbare studier, og har heller ikke så langt
hatt muligheten til å studere holdninger til ytringsfrihet over tid i Norge. Derfor
er det vanskelig å avgjøre hvordan vi skal vurdere nivået av toleranse for ulike
typer ytringer – er det høyt eller lavt? Tidligere studier har vist at politisk toleranse,
det vil si hvilke demokratiske rettigheter man tilkjenner ulike sosiale og
politiske grupper, varierer sterkt mellom land, og at stabile demokratier med
lange demokratiske tradisjoner skårer høyt på slik toleranse (Davis, 1990; Peffley
et al., 2001). I Peffley et al.s studie av 17 land fra 2001 skåret for eksempel
Finland og Sverige høyt, sammen med USA og Australia (Peffley et al., 2001:
249). Det er grunn til å tro at Norge ville skåre høyt på de samme målene, ut fra
de makrofaktorene som foreligger, både når det gjelder demokratisk stabilitet og
befolkningens utdanningsnivå. Samtidig mener vi at denne studien har vist at en
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt