Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

2 Frykten for å støte som begrensning. Hvilken betydning har sosiale normer for ytringsfriheten?
45
kunne risikere å såre folk de bryr seg om, henholdsvis 3,4 og 3,7 prosent. Disse
to utsagnene handler direkte om å ramme enkeltpersoner, og svarene er derfor
kanskje ikke så overraskende. Mer interessant er det at bare 5,1 prosent sier at
de ville uttrykke meningen sin selv om de kunne bli oppfattet som rasistiske på
åpne internettsider, og at bare 8,3 prosent ville si sin mening selv om de kunne
risikere at meningen virker støtende på personer eller grupper. Dette er lave
tall, som indikerer at respondentene sterkt forholder seg til en norm om ikke å
virke støtende. Dette svarer godt til det bildet vi tegnet ovenfor av befolkningens
avveining mellom ytringsfrihet og rasisme.
Tabell 2-2 viser også at noen fler ville si sin mening på tross av en risiko
for å bli latterliggjort (11,4), dumme seg ut (14,5), eller for å bli oppfattet som
annerledes (17,4). Men selv i dette siste spørsmålet, svarer altså færre enn én
av fem at de ville uttrykt meninger som var viktige for dem på internett. Noen
flere sier at de ville uttrykt seg i sosiale medier, selv om de kunne bli oppfattet
som annerledes.
Vi merker oss også at risikoen for negative reaksjoner fra overordnede,
samt risikoen for overvåkning ser ut til å være potensielt sterke grunner til å
avholde seg fra å ytre seg. Disse to typene risiko er kanskje mer hypotetiske
enn de andre i og med at de forutsetter at bestemte reaksjoner eller bestemte
former for overvåkning finner sted. Likevel gir det en interessant indikasjon om
at overordnedes holdninger til ansattes ytringsfrihet kan ha stor betydning for
om disse vil ønske å ytre sin mening offentlig. 7 Resultatene antyder også at en
«nedkjølingseffekt» som følge av utvidet overvåkning av borgere er et realistisk
scenario. Det vil si at borgerne vil kunne bli mer forsiktige med å ytre seg, av
frykt for overvåkning og kontroll.
Er noen grupper spesielt tilbøyelige til å begrense sine menings ytringer?
Forskningen om selvsensur, eller selvbegrensning som vi har kalt det her, har
vist at den har både sosiale og psykologiske årsaker (Filak, Reynardi og Maksl,
2009; Hayes, Glynn og Shanahan, 2005). Det betyr at det å holde meningene
sine tilbake både kan henge sammen med personlighetstrekk, med bestemte
bakgrunnskjennetegn, slik som kjønn, alder eller utdanning, og med selve samtalekonteksten.
Gjennom en multinominal regresjonsanalyse av tabell 4 kan vi
undersøke hvilke psykologiske faktorer og sosiale faktorer som er forbundet
med ulike sosiale reaksjonstyper på ulike arenaer 8 .
Den psykologiske dimensjonen, det vil si i hvor stor grad en person har
en tilbøyelighet til ikke å utrykke sine meninger, kan måles gjennom et
7. Se Sissel Trygstads Kapittel 9 (side 184) i denne rapporten for en omfattende diskusjon av ytringsfrihet i
arbeidslivet.
8. Denne, og andre bakgrunnsanalyser finnes på www.statusytringsfrihet.no
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt