Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
2 Frykten for å støte som begrensning. Hvilken betydning har sosiale normer for ytringsfriheten? 44 Tabell 2-2 Vilje til å uttrykke sin mening på ulike arenaer i lys av sosial risiko Blant nærmeste familie og venner På arbeidsplassen På åpent tilgjengelig nettside I sosiale medier Ingen av disse arenaene Støtende meninger 55,5 15,1 8,3 8,7 30,9 Meningen kan såre folk du bryr deg om 28,3 7,4 3,7 3,6 57,4 Risiko for å bli oppfattet som uhøflig 46,7 23 14,3 15,4 32,6 Risikere negativ reaksjon fra overordnede 31,4 23,6 5,6 5,3 34,3 Risiko for overvåkning 25,7 15,6 15,6 15,1 41,7 Risiko for å dumme seg ut 60,4 33 14,5 19 19 Risiko for å bli oppfattet som annerledes 44,1 33,5 17,4 21,6 20,8 Risiko for å bli oppfattet som rasistisk 26,9 8,5 5,1 4,5 51 Risiko for latterliggjøring 46,7 22,3 11,4 13,9 30,5 Risiko for oppleve trakassering/ 22,9 13,2 9,2 9,2 47,8 mobbing Risiko for å bli oppfattet som mobber 10,8 4,7 3,4 2,6 64,2 Svar på spørsmålet: På hvilke arenaer vil du ha sagt din mening selv om: (q_15) Tabell 2-2 viser hvor mange prosent som ville uttrykt meningen sin på ulike arenaer, på tross av ulike former for risiko. Med unntak av i den siste kolonnen, som viser andelen som ikke ville sagt meningen sin på noen av disse arenaene, er det altså slik at jo høyere tall, jo høyere andel ville uttrykt meningen sin. Vi ser at det er et klart skille mellom den private sfære – hva man er villig til å uttrykke blant nærmeste familie og venner – og mer offentlige arenaer som arbeidsplassen, åpne nettsider eller sosiale medier. 60 prosent sier for eksempel at de ville si sin mening selv om de sto i fare for å dumme seg ut når de er blant nærmeste familie og venner, mens 33 prosent sier det samme om arbeidsplassen og 14,5 prosent på åpent tilgjengelige nettsider. Når det gjelder hva slags risiko som i størst grad forhindrer respondentene i å si sin mening i det offentlige, synes det som om begrunnelser knyttet til å såre eller støte andre er de viktigste. Hvis vi ser på andelen som sier de ville si sin mening på en åpent tilgjengelig nettside, er det klart færrest som sier at de ville ytret meningen sin dersom de kunne bli oppfattet som mobbere eller Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
2 Frykten for å støte som begrensning. Hvilken betydning har sosiale normer for ytringsfriheten? 45 kunne risikere å såre folk de bryr seg om, henholdsvis 3,4 og 3,7 prosent. Disse to utsagnene handler direkte om å ramme enkeltpersoner, og svarene er derfor kanskje ikke så overraskende. Mer interessant er det at bare 5,1 prosent sier at de ville uttrykke meningen sin selv om de kunne bli oppfattet som rasistiske på åpne internettsider, og at bare 8,3 prosent ville si sin mening selv om de kunne risikere at meningen virker støtende på personer eller grupper. Dette er lave tall, som indikerer at respondentene sterkt forholder seg til en norm om ikke å virke støtende. Dette svarer godt til det bildet vi tegnet ovenfor av befolkningens avveining mellom ytringsfrihet og rasisme. Tabell 2-2 viser også at noen fler ville si sin mening på tross av en risiko for å bli latterliggjort (11,4), dumme seg ut (14,5), eller for å bli oppfattet som annerledes (17,4). Men selv i dette siste spørsmålet, svarer altså færre enn én av fem at de ville uttrykt meninger som var viktige for dem på internett. Noen flere sier at de ville uttrykt seg i sosiale medier, selv om de kunne bli oppfattet som annerledes. Vi merker oss også at risikoen for negative reaksjoner fra overordnede, samt risikoen for overvåkning ser ut til å være potensielt sterke grunner til å avholde seg fra å ytre seg. Disse to typene risiko er kanskje mer hypotetiske enn de andre i og med at de forutsetter at bestemte reaksjoner eller bestemte former for overvåkning finner sted. Likevel gir det en interessant indikasjon om at overordnedes holdninger til ansattes ytringsfrihet kan ha stor betydning for om disse vil ønske å ytre sin mening offentlig. 7 Resultatene antyder også at en «nedkjølingseffekt» som følge av utvidet overvåkning av borgere er et realistisk scenario. Det vil si at borgerne vil kunne bli mer forsiktige med å ytre seg, av frykt for overvåkning og kontroll. Er noen grupper spesielt tilbøyelige til å begrense sine menings ytringer? Forskningen om selvsensur, eller selvbegrensning som vi har kalt det her, har vist at den har både sosiale og psykologiske årsaker (Filak, Reynardi og Maksl, 2009; Hayes, Glynn og Shanahan, 2005). Det betyr at det å holde meningene sine tilbake både kan henge sammen med personlighetstrekk, med bestemte bakgrunnskjennetegn, slik som kjønn, alder eller utdanning, og med selve samtalekonteksten. Gjennom en multinominal regresjonsanalyse av tabell 4 kan vi undersøke hvilke psykologiske faktorer og sosiale faktorer som er forbundet med ulike sosiale reaksjonstyper på ulike arenaer 8 . Den psykologiske dimensjonen, det vil si i hvor stor grad en person har en tilbøyelighet til ikke å utrykke sine meninger, kan måles gjennom et 7. Se Sissel Trygstads Kapittel 9 (side 184) i denne rapporten for en omfattende diskusjon av ytringsfrihet i arbeidslivet. 8. Denne, og andre bakgrunnsanalyser finnes på www.statusytringsfrihet.no Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
- Page 1 and 2: Status for ytringsfriheten i Norge
- Page 3 and 4: Status for ytringsfriheten i Norge
- Page 5 and 6: Summary 3 acceptable in the private
- Page 7 and 8: Summary 5 been positive for the fre
- Page 9 and 10: Summary 7 Within working life some
- Page 11 and 12: Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
- Page 13 and 14: Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
- Page 15 and 16: Innledning 13 et hovedtema i diskus
- Page 17 and 18: Innledning 15 I lys av disse trekke
- Page 19 and 20: 17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
- Page 21 and 22: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 23 and 24: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 25 and 26: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 27 and 28: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 29 and 30: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 31 and 32: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 33 and 34: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 35 and 36: 33 Kapittel 2: Frykten for å støt
- Page 37 and 38: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 39 and 40: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 41 and 42: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 43 and 44: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 45: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 49 and 50: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 51 and 52: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 53 and 54: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 55 and 56: 53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
- Page 57 and 58: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 59 and 60: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 61 and 62: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 63 and 64: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 65 and 66: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 67 and 68: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 69 and 70: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 71 and 72: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 73 and 74: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 75 and 76: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 77 and 78: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 79 and 80: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 81 and 82: 79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
- Page 83 and 84: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 85 and 86: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 87 and 88: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 89 and 90: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 91 and 92: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 93 and 94: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
- Page 95 and 96: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
2 Frykten for å støte som begrensning. Hvilken betydning har sosiale normer for ytringsfriheten?<br />
44<br />
Tabell 2-2 Vilje til å uttrykke sin mening på ulike arenaer i lys av sosial risiko<br />
Blant<br />
nærmeste<br />
familie og<br />
venner<br />
På arbeidsplassen<br />
På åpent<br />
tilgjengelig<br />
nettside<br />
I sosiale<br />
medier<br />
Ingen<br />
av disse<br />
arenaene<br />
Støtende meninger 55,5 15,1 8,3 8,7 30,9<br />
Meningen kan såre<br />
folk du bryr deg om<br />
28,3 7,4 3,7 3,6 57,4<br />
Risiko for å bli oppfattet<br />
som uhøflig<br />
46,7 23 14,3 15,4 32,6<br />
Risikere negativ reaksjon<br />
fra overordnede<br />
31,4 23,6 5,6 5,3 34,3<br />
Risiko for overvåkning<br />
25,7 15,6 15,6 15,1 41,7<br />
Risiko for å dumme<br />
seg ut<br />
60,4 33 14,5 19 19<br />
Risiko for å bli oppfattet<br />
som annerledes<br />
44,1 33,5 17,4 21,6 20,8<br />
Risiko for å bli oppfattet<br />
som rasistisk<br />
26,9 8,5 5,1 4,5 51<br />
Risiko for latterliggjøring<br />
46,7 22,3 11,4 13,9 30,5<br />
Risiko for oppleve<br />
trakassering/<br />
22,9 13,2 9,2 9,2 47,8<br />
mobbing<br />
Risiko for å bli oppfattet<br />
som mobber<br />
10,8 4,7 3,4 2,6 64,2<br />
Svar på spørsmålet: På hvilke arenaer vil du ha sagt din mening selv om: (q_15)<br />
Tabell 2-2 viser hvor mange prosent som ville uttrykt meningen sin på ulike arenaer,<br />
på tross av ulike former for risiko. Med unntak av i den siste kolonnen, som<br />
viser andelen som ikke ville sagt meningen sin på noen av disse arenaene, er det<br />
altså slik at jo høyere tall, jo høyere andel ville uttrykt meningen sin.<br />
Vi ser at det er et klart skille mellom den private sfære – hva man er villig til<br />
å uttrykke blant nærmeste familie og venner – og mer offentlige arenaer som<br />
arbeidsplassen, åpne nettsider eller sosiale medier. 60 prosent sier for eksempel<br />
at de ville si sin mening selv om de sto i fare for å dumme seg ut når de er<br />
blant nærmeste familie og venner, mens 33 prosent sier det samme om arbeidsplassen<br />
og 14,5 prosent på åpent tilgjengelige nettsider.<br />
Når det gjelder hva slags risiko som i størst grad forhindrer respondentene<br />
i å si sin mening i det offentlige, synes det som om begrunnelser knyttet til å<br />
såre eller støte andre er de viktigste. Hvis vi ser på andelen som sier de ville<br />
si sin mening på en åpent tilgjengelig nettside, er det klart færrest som sier at<br />
de ville ytret meningen sin dersom de kunne bli oppfattet som mobbere eller<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Change language