Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

2 Frykten for å støte som begrensning. Hvilken betydning har sosiale normer for ytringsfriheten? 40 Ytringsnormer i det offentlige og det private rommet Internasjonal forskning om ytringsfrihet viser generelt at borgere i større grad støtter ytringsfriheten som abstrakt konsept enn når man konkretiserer i form av bestemte handlinger, grupper eller arenaer (Hurwitz og Mondak, 2002; Lambe, 2002). Fritt Ords ytringsbarometer, som ble gjennomført våren 2013, understøttet hypotesen om at også den norske befolkningen vil gi sterkere støtte til ytringsfrihet som abstrakt konsept enn når den konkretiseres. Den viste for eksempel at mens 74 prosent mente det var viktig å ivareta ytringsfriheten selv om noen ytringer kunne oppleves som krenkende, mente bare 32 prosent at personer med fordommer mot ulike raser og etniske grupper burde få holde offentlige møter og demonstrasjoner (Fritt Ord, 2013) I vår undersøkelse ønsket vi å se nærmere på variasjoner mellom ulike offentlige og private arenaer, og toleranse for ytringer knyttet til ulike grupper. Tidligere forskning indikerer, ikke overraskende, at toleransen for negative ytringer er høyere i den private sfæren enn i det offentlige rommet. En interessant og viktig utvikling de siste årene er imidlertid at det offentlige rommet har endret seg. Digitaliseringen har åpnet nye offentlige ytringsarenaer, som for eksempel nettavisenes kommentarfelt og sosiale medier. En antagelse som ofte fremmes er at den normative kontrollen er svakere på disse digitale arenaene – med andre ord at flere typer ytringer aksepteres her enn i de redigerte mediene og i det sosiale livet ellers. Tabell 2-1 Aksept for ulike typer ytringer på ulike arenaer Nedsettende ytringer om religion Nedsettende ytringer om innvandrere Nedsettende ytringer om kristne Nedsettende ytringer om muslimer Nedsettende ytringer om homofile Nedsettende ytringer om politikere Blant nærmeste På arbeidsplassen I nyhetsmediene I nettavisenes kommentarfelt I sosiale medier I kunsten Ingen av arenaene 45,8 15,9 17,4 16,3 17,1 19,2 46,1 36,9 11,2 13 10,9 11,4 10,7 55 40,4 15,7 18,6 15,9 16,5 17,4 52 32,2 9,9 10,9 10,3 9,3 9,4 60,6 22,8 6,7 7,7 7,3 7,7 8,5 70,9 55,1 33,5 31,6 25,1 26 22,3 31,3 Svar på spørsmålet: På hvilke arenaer mener du ulike typer nedsettende ytringer bør aksepteres? (q_6) Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
2 Frykten for å støte som begrensning. Hvilken betydning har sosiale normer for ytringsfriheten? 41 Tabell 2-1 viser hvor stor prosent som mener at ulike typer ytringer er akseptable på ulike arenaer. Ikke uventet viser det store bildet at det er større rom for nedsettende ytringer på hjemmearenaen enn i ulike offentlige sammenhenger. Dette gjelder uansett hvilke grupper vi snakker om. Avstanden mellom den private og ulike offentlige arenaer varierer mellom 15 og 30 prosent av befolkningen avhengig av påstand. I utgangspunktet gir det god mening at respondentene opplever den private sfæren som et rom der det er akseptabelt å ytre mer kontroversielle meninger. Samtidig indikerer tallene at det er begrenset rom for ytringer som kan oppfattes som nedsettende overfor ulike grupper både på private og offentlige arenaer i Norge. For fire av de gruppene vi har nevnt; innvandrere, kristne, muslimer og homofile, mener mer enn 50 prosent at slike ytringer ikke er akseptable på noen arenaer. Nedsettende ytringer om politikere oppfattes som mer akseptable på alle arenaer. Svarene må tolkes i lys av den formuleringen vi har valgt. «Ned settende ytringer om.» er et svakere uttrykk enn for eksempel «hånende» eller «støtende». Men samtidig kan dette oppfattes som ytringer som ikke har noe konstruktivt, kritisk innhold, og som dermed ikke gir et bidrag til samfunnsdebatten. Hadde vi valgt begrepet «kritisk», kan vi anta at den generelle aksepten for ytringene ville vært høyere. Når vi sammenligner de ulike typene ytringer på tvers av kolonner, ser vi at aksepten er lavest for nedsettende ytringer om homofile, og høyest for ned settende ytringer om politikere. Vi noterer oss også forskjellen mellom å spørre om religion generelt, og å spørre om personer som tilhører en religion, muslimer eller kristne. Nedsettende ytringer om religion tolereres i større grad enn ytringer om individene som tilhører en religion. Et interessant funn er at det er mindre aksept for nedsettende ytringer om muslimer enn om kristne, uansett hvilken arena det dreier seg om. Dette reiser interessante spørsmål om hvordan islam forstås i det offentlige ordskiftet, og om hvordan karikaturstriden har påvirket befolkningens oppfatning om rommet for islamkritikk. Både den offentlige debatten knyttet til karikaturstriden, og oppfordringen om å vise ytringsansvar 5 som ble fremmet i etterkant av 22. juli, kan tenkes å ha påvirket befolkningen i dette spørsmålet. Hvis vi ser bort fra det klare skillet mellom den private arenaen og andre arenaer, er det mest slående trekket i Tabell 2-1 at respondentene gjør liten forskjell mellom de ulike offentlige arenaene. Noen fravær av forskjeller er spesielt interessante å merke seg. For det første fremstår arbeidsplassen som en arena der befolkningen oppfatter at nedsettende ytringer bør begrenses i like stor grad som i det allmenne offentlige ordskiftet. Tendensen til å ville begrense slike ytringer på arbeidsplassen er minst like stor som i sosiale medier eller i nyhetsmediene. 5. Se for eksempel Bangstad, Vetlesen osv. for en presentasjon av dette argumentet Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2: Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4: Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6: Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8: Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10: Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12: Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14: Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16: Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18: Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20: 17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 35 and 36: 33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38: 2 Frykten for å støte som begrens
Page 41: 2 Frykten for å støte som begrens
Page 55 and 56: 53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 81 and 82: 79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 93 and 94:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112:
5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212:
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214:
10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216:
10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218:
10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220:
10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222:
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224:
10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226:
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228:
10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?