Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

2 Frykten for å støte som begrensning. Hvilken betydning har sosiale normer for ytringsfriheten?
39
man få verdien 5 i gjennomsnittskår, hvis man gjennomgående har plassert seg
nærmest ytringsfrihetsverdien – 5 × 1 = 5).
Fordelingen nærmer seg en normalfordeling med en viss overvekt i favør av
å vektlegge samfunnshensyn: de høyeste søylene finner vi mellom verdiene 27
og 33. Dette vil si at en større andel av befolkningen setter samfunnshensyn
foran ytringsfrihetshensyn, for eksempel hensynet til å verne utvalgte grupper
som barn og unge eller de som bekjenner seg til en religion. Flesteparten av
respondentene har likevel et balansert syn når det gjelder avveininger mellom
ytringsfrihets – og samfunnshensyn. Det ser vi ved at mange skårer omtrent
omkring gjennomsnittet (=25) når svarene på de ni utsagnene legges sammen.
Figur 2-1 Holdningsindeks, ytringsfrihet
100
80
Mean = 28,34
Std.Dev. = 5,431
N = 1 181,1
60
40
20
0
Ytringsfrihet
10,00 20,00 30,00 40,00
Samfunnshensyn
Vi leser to viktige innsikter ut av denne figuren. For det første anerkjenner
respondentene i undersøkelsen at avveiningen mellom ytringsfrihet og andre
samfunnshensyn kan være vanskelig, og at det kan være vanskelig å falle ned på
hvordan ulike negative utfall skal balanseres. Mange plasserer seg på midten av
skalaen. For det andre indikerer figuren stor grad av konsensus blant de spurte.
Dette er interessant med tanke på hvor stort rommet for ulike typer ytringer
oppleves å være i Norge. Hvis det er stor konsensus om at mange typer hensyn,
som for eksempel vern mot rasisme og mot hån av religion, er like viktige som
ytringsfriheten, kan dette skape normative begrensninger i forhold til hva individer
føler seg komfortable med å ytre seg om.
Påstandene ovenfor er svært generelle av karakter, og det kan innvendes at
det er vanskelig å si noe generelt om hvorvidt man mener rasistiske ytringer bør
tolereres når verken innhold eller form på ytringen, eller hvilken kontekst den
fremsettes i, er presisert. For å konkretisere noe mer, har vi spurt om toleransen
for ulike typer ytringer på arenaer med ulik grad av offentlighet.
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt