Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

2 Frykten for å støte som begrensning. Hvilken betydning har sosiale normer for ytringsfriheten? 38 ta stilling til 9 påstander hvor de kunne velge mellom 5 svaralternativer (fra helt enig til helt uenig): • Rasistiske ytringer bør tolereres • Ytringer som håner religion bør være tillatt • <strong>Ytringsfrihet</strong>en bør kunne begrenses for å sikre at folk ikke blir trakassert eller mobbet • Pressens kildevern bør være absolutt, selv når saken handler om nasjonens sikkerhet • Staten bør kunne sensurere kunstnere som mottar offentlig økonomisk støtte • Ansatte ved universiteter og høgskoler bør stå helt fritt til å ytre seg • Når pressen ønsker innsyn i offentlige dokumenter, må personvernet veie tyngre enn hensynet til offentligheten • Beskyttelse av svake grupper slik som barn og unge er viktigere enn ytringsfriheten • Virksomheter bør kunne begrense ytringsfriheten til ansatte for å sikre omdømmet sitt Påstandene fanger opp noen av de sentrale dimensjonene og spenningslinjene knyttet til ytringsfriheten, og tar for seg noen av de strukturene som tenkes å ivareta den, slik som pressen, universitetene og kunstnerne. I tråd med noen sentrale bidrag innenfor den internasjonale forskningen om politisk toleranse, stilte vi ikke spørsmål om ytringsfriheten som abstrakt størrelse, men satte den i sammenheng med andre prinsipper (McLeod mfl., 2001; Paek mfl. 2008; Peffley mfl., 2001). I rapporten «Status for ytringsfriheten i Norge: Holdninger og erfaringer i befolkningen», viste vi at hensynet til å beskytte ulike grupper mot rasisme, hån og trakassering sto sterkt i befolkningen når det skulle veies normativt mot ytringsfriheten (Staksrud mfl., 2014, kapittel 2). Her skal vi gjøre en mer helhetlig analyse, der vi ser på avveiningene mellom ytringsfrihet og andre hensyn under ett. Ved å summere alle svar på de ni påstandene har vi konstruert en ytringsfrihetsindeks, som måler hvor mye respondenten vektlegger hensyn til ytringsfrihet på tvers av påstandene. Vektleggingen av andre hensyn fremfor ytringsfrihet øker med indeksen (lav skår indikerer vektlegging av ytringsfrihet, mens en høy skår indikerer vektlegging av samfunnshensyn). Figuren under viser frekvensfordelingen av indeksen i befolkningen. Hver søyle viser hvor mange i utvalget som har fått hver enkelt gjennomsnittskår på indeksen (For eksempel vil Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
2 Frykten for å støte som begrensning. Hvilken betydning har sosiale normer for ytringsfriheten? 39 man få verdien 5 i gjennomsnittskår, hvis man gjennomgående har plassert seg nærmest ytringsfrihetsverdien – 5 × 1 = 5). Fordelingen nærmer seg en normalfordeling med en viss overvekt i favør av å vektlegge samfunnshensyn: de høyeste søylene finner vi mellom verdiene 27 og 33. Dette vil si at en større andel av befolkningen setter samfunnshensyn foran ytringsfrihetshensyn, for eksempel hensynet til å verne utvalgte grupper som barn og unge eller de som bekjenner seg til en religion. Flesteparten av respondentene har likevel et balansert syn når det gjelder avveininger mellom ytringsfrihets – og samfunnshensyn. Det ser vi ved at mange skårer omtrent omkring gjennomsnittet (=25) når svarene på de ni utsagnene legges sammen. Figur 2-1 Holdningsindeks, ytringsfrihet 100 80 Mean = 28,34 Std.Dev. = 5,431 N = 1 181,1 60 40 20 0 <strong>Ytringsfrihet</strong> 10,00 20,00 30,00 40,00 Samfunnshensyn Vi leser to viktige innsikter ut av denne figuren. For det første anerkjenner respondentene i undersøkelsen at avveiningen mellom ytringsfrihet og andre samfunnshensyn kan være vanskelig, og at det kan være vanskelig å falle ned på hvordan ulike negative utfall skal balanseres. Mange plasserer seg på midten av skalaen. For det andre indikerer figuren stor grad av konsensus blant de spurte. Dette er interessant med tanke på hvor stort rommet for ulike typer ytringer oppleves å være i Norge. Hvis det er stor konsensus om at mange typer hensyn, som for eksempel vern mot rasisme og mot hån av religion, er like viktige som ytringsfriheten, kan dette skape normative begrensninger i forhold til hva individer føler seg komfortable med å ytre seg om. Påstandene ovenfor er svært generelle av karakter, og det kan innvendes at det er vanskelig å si noe generelt om hvorvidt man mener rasistiske ytringer bør tolereres når verken innhold eller form på ytringen, eller hvilken kontekst den fremsettes i, er presisert. For å konkretisere noe mer, har vi spurt om toleransen for ulike typer ytringer på arenaer med ulik grad av offentlighet. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2: Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4: Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6: Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8: Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10: Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12: Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14: Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16: Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18: Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20: 17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 35 and 36: 33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38: 2 Frykten for å støte som begrens
Page 39: 2 Frykten for å støte som begrens
Page 55 and 56: 53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 81 and 82: 79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 91 and 92:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112:
5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212:
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214:
10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216:
10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218:
10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220:
10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222:
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224:
10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226:
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228:
10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?