Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

2 Frykten for å støte som begrensning. Hvilken betydning har sosiale normer for ytringsfriheten?
36
villige til å si sin mening om noe som var viktig for dem, gitt ulike forhold, for
eksempel faren for å såre andre eller selv å bli latterliggjort 4 .
Spørsmålssettet om viljen til selv å ytre seg er tatt direkte fra studier om
tilbøyelighet til selvsensur (Hayes, Glynn, og Shanahan; 2005), men videreutviklet
ved at vi spesifiserer arena for ytringer. Holdningsspørsmålene inneholder
et spørsmålssett der ytringsfrihet veies opp mot andre samfunnshensyn, slik
som vern mot rasisme, respekt for religion eller samfunnssikkerhet. Utgangspunktet
for dette spørsmålet er en tilnærming innenfor ytringsfrihetslitteraturen
som vektlegger «balance of harms»-prinsippet – balansering av hensyn. Et
hovedpoeng innenfor denne litteraturen er at ytringsfrihet som gode alltid vil
måtte veies opp mot ulempene det kan medføre for individer, grupper eller for
samfunnet (Waldron, 2012). De andre to spørsmålssettene er utformet ut fra
funn i litteraturen som viser at toleransen for ulike typer ytringer varierer mellom
ulike kontekster – det er forskjell på familiesfæren, arbeidslivet og offentlig
debatt. Internasjonal forskning viser også at det er forskjell mellom hvilket vern
befolkninger vil tilkjenne ulike grupper, for eksempel ulike religioner, etnisiteter
eller politiske grupperinger (Smolla, 1972).
Å stille spørsmål om holdninger i et spørreskjema er alltid vanskelig Det
dreier seg om ganske abstrakte begreper og forhold, og vi kan ikke vite nøyaktig
hvilke forutsetninger respondentene legger til grunn når de svarer (Tourangeau
og Galessic; 2013). I undersøkelsen har vi understreket at respondenten skal
svare ut fra det han eller hun mener er rett, ikke ut fra hva som er lovlig per i
dag. Vi har altså forsøkt å understreke at vi vil at respondenten skal gjøre en
moralsk, ikke en juridisk vurdering. Påstandene respondentene skulle ta stilling
til varierer i styrke, for eksempel har vi både stilt spørsmål om «nedlatende»
og «hånende» ytringer om innvandrere kan tolereres. De fleste av utsagnene
handler om ytringer som per i dag er lovlige, men noen handler også om ytringer
som kan rammes av loven, for eksempel hatefulle ytringer. Vi har også variert
mellom å stille det mer generelle spørsmålet om hån av religion og det mer
konkrete spørsmålet om nedsettende ytringer om muslimer og kristne som
gruppe. Gjennom å knytte utsagn til arenaen det ytres i, mener vi også at vi gjør
spørsmålet mer konkret å ta stilling til.
I og med abstraksjonsnivået mener vi likevel at holdningsdelen av undersøkelsen
er mest egnet til å si noe om overordnede tendenser. Det er mindre
interessant hvor stor andel av befolkningen som gir støtte til enkeltutsagnet
om at rasistiske ytringer bør tolereres, enn hvilket mønster som fremkommer
når respondentene tar stilling til et sett av ulike utsagn og arenaer. I analysen
har vi undersøkt befolkningens holdninger på tvers av utsagn, sett på grad av
konsensus og spredning, samt om noen grupper – basert på alder, kjønn, utdanning
og politisk ståsted – skiller seg mer ut enn andre. Når vi så holder dette
4. Hele spørreskjemaet finnes på www.statusytringsfrihet.no. Spørsmålene som er brukt er q6, q8, q9 og q15.
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt