Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

2 Frykten for å støte som begrensning. Hvilken betydning har sosiale normer for ytringsfriheten?
34
det første vil vi undersøke hvilken støtte ytringsfriheten får når den veies opp
mot andre hensyn, som for eksempel hensynet til personvernet eller faren for å
støte religiøse eller svake grupper. Dette kan gi oss en pekepinn på den verdien
som tillegges frie og kontroversielle ytringer i offentlig debatt i Norge, og dermed
også hvilke sosiale begrensninger det ligger på slike ytringer. For det andre vil
vi undersøke mer presist toleransen for ulike typer ytringer i befolkningen, i den
private- og i ulike deler av den offentlige sfæren. Til slutt skal vi grave i ulike
grunner til at folk velger å avholde seg fra å ytre sin mening. Skjer slik selvbegrensning
ut fra en verdi om ikke å støte eller såre andre, eller ut fra en frykt for
latterliggjøring og isolasjon? For å kunne veie betydningen av slik selvbegrensning
for ytringsfriheten, må vi også vite noe om hva som motiverer den.
Ut fra et sosiologisk perspektiv er ikke ytringsfrihet bare et produkt av en
idealistisk søken etter sannhet, et utfall av måten «markedet for idéer» fungerer
på, eller spørsmål om hva som faller innenfor og utenfor lovens grenser. Sosiale,
økonomiske og politiske systemer omgir og preger kommunikasjon i offentligheten.
For eksempel vil politiske veivalg når det gjelder samfunnssikkerhet og
rett til offentlig innsyn ha sterke konsekvenser når det gjelder ytringsfriheten (cf.
Wessel-Aas, 2011). På samme måte regulerer bedrifter arbeidstageres uformelle
og formelle rett til å ytre seg, ut fra økonomiske hensyn og hensyn til omdømme
(se denne rapporten kapittel 9). Men selv om maktforhold og markedsrelasjoner
utvilsomt påvirker ytringsfriheten sterkt, finnes det i tillegg mer kulturelle og
uformelle sosiale mekanismer, knyttet til delte verdier og ritualer. Det er dette
som er vårt fokus her.
Sosiale normer og selvbegrensning
Felles normer, oppfatningene og holdninger i en bestemt samfunnskultur skaper
solidaritet, integrasjon, identitet og tilhørighet. Men samtidig kan disse felles
normene og holdningene bidra til å undertrykke den frie ytring, fordi hver enkelt
risikerer å bli ekskludert av fellesskapet ved å utfordre det som er alminnelig
akseptert. Dette kan skape en «stillhetsspiral» (spiral of silence). Teorien om
stillhetsspiralen, slik den ble utformet av Noelle-Neumann (1974), tar som
utgangspunkt at individer konstant forholder seg til andres mening og at de
justerer atferd og egne meninger til det som oppfattes som flertallets mening
(i en gruppe eller på en arena). Ut fra dette teoretiske perspektivet oppstår en
stillhetsspiral når individene ikke tør å avvike fra flertallets holdning og uttale
upopulære meninger. Grunnen er frykt for isolasjon, og risiko for å bli ekskludert
fra de felleskapene en tilhører.
Resultatet av denne sosiale prosessen er at mindretallets meninger, hva
enten det dreier seg om avvikende politiske syn eller verdier, blir enda mer
marginaliserte enn de var i utgangspunktet, fordi de som tilhører et mindretall
blir mindre innstilt på å ytre seg i offentligheten. Dette bidrar til å svekke
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt