Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake?
29
dette i dagens samfunn, der de fleste bruker elektronisk kommunikasjon – teletjenester
og internett – til store deler av sin kommunikasjon med omverdenen,
på tvers av landegrenser, døgnet rundt?
Vi vet at flere allierte og naboland bedriver såkalt «signalspaning», mer eller
mindre systematisk og mer eller mindre vilkårlig, i all elektronisk kommunikasjon
som passerer vedkommende lands grenser – det regnes som «utenlandsk».
Sverige – som ca. 80 prosent av norsk kommunikasjon som foregår med utlandet
må passere gjennom – gjør det, i henhold til lovgivning som først ble innført i 2009
og som siden har blitt utvidet. 14 Og vi vet jo nå at både USA og Storbritannia gjør
det til gangs. Vi vet også at alle landene betrakter «utlendingers» kommunikasjon
som fritt vilt, og at informasjon som samles inn om «utlendinger» utveksles
ganske fritt mellom de samarbeidende landenes tjenester. Det er selve etterretningsmarkedets
«handelsvare» – som vi også har sett at vår egen lovgivning
om E-tjenesten og PST uttrykkelig erkjenner.
Dette betyr altså at det ene lands e-tjeneste ganske fritt kan overvåke
nabolands borgeres kommunikasjon og omvendt, for så å foreta en gjensidig
utveksling av innsamlet informasjon. Satt i system, innebærer dette at våre
lands myndigheter i realiteten kan bedrive en tilnærmet total overvåkning av
vår elektroniske kommunikasjon, på en måte som omgår de skrankene som
nasjonal lovgivning setter for direkte overvåkning av egne borgere. Dette er for
eksempel noe som synes å ha vært langt utviklet i samarbeidet mellom Norges
nære allierte, USA og Storbritannia. 15
1.4.3 EOS-utvalget – reelt bolverk mot misbruk av fullmakter?
Som en «kompensasjon» for mangelen på vanlige rettssikkerhetsgarantier samt
demokratisk kontroll med og offentlig innsyn i de hemmelige tjenestenes virksomhet,
opprettet Stortinget i 2006 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåknings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget), med mandat gitt i lov om
kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-loven) med
forskrifter. 16 I EOS-loven § 2 er formålet med kontrollen beskrevet slik:
1) å klarlegge om og forebygge at det øves urett mot noen, herunder påse at det ikke
nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene, og at
tjenestene respekterer menneskerettighetene,
2) å påse at virksomheten ikke utilbørlig skader samfunnslivet,
14. Se Wessel-Aas, Jon, «Krenker svensk overvåkningslov norske borgeres menneskerettigheter?», Kritisk
Juss nr 1 2009 s 65. Se også Klamberg, Mark, «FRA and the European Convention on Human Rights – A
Paradigm Shift in Swedish Electronic Surveillance Law», inntatt i Shartum, Dag Wiese (red.), Overvåkning i
en rettsstat (Oslo 2010)
15. Se blant annet oppslag i The Guardian 21/6-2013: http://www.theguardian.com/uk/2013/jun/21/
gchq-cables-secret-world-communications-nsa
16. Se nærmere om EOS-utvalget og dets historikk og virksomhet på utvalgets egne nettsider: http://eosutvalget.no/norsk/
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt