Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake?
27
rettstryggleiksgarantien ved bruk av tvangsmidlar, domstolskontrollen, får dessutan
dårlegare kår der politiet sine fullmakter vert nytta for å førebyggja brotsverk. Vurderinga
av om eit brotsverk vil koma til å bli utført er nemleg fundamentalt ulik den
tradisjonelle vurderinga av om eit skadevaldande brotsverk er utført. Når straffebodet
ikkje spesifiserer nærare kva handlemåtar som er straffbare, vil det avgjerande for om
mistankekravet er oppfylt vera om ein mistenkjer personen for å ha eit terrorforsett. I
høve til tvangsmiddelbruken gjeld ikkje noko prinsipp om at rimeleg tvil skal koma den
mistenkte til gode. Endå meir på spissen kjem dette problemet ved PST sin førebyggjande
tvangsmiddelbruk etter politilova § 17d. Då er det etter lova berre krav om at
det er «grunn til å undersøke om noen forbereder» ei straffbar planlegging av terrorisme.
Med ein kombinasjon av den førebuingskriminaliseringa som PST føreslår og
den heimelen til tvangsmiddelbruk som dei alt har i § 17d vil det vera «carte blanche»
for PST si overvaking av breie krinsar i det norske folket!
Med tanke på kritisk journalistikk basert på kilder som ønsker å varsle om statsmyndighetenes
egne lovbrudd eller andre kritikkverdige forhold, er det også
interessant å se på kombinasjonen av straffeloven § 91 og politiloven § 17d.
Straffeloven § 91 annet ledd setter straff for den som uberettiget setter seg
eller en annen i besittelse av opplysninger som bør holdes hemmelig av hensyn
til rikets sikkerhet. Det innebærer at PST med hjemmel i politiloven § 17d kan
iverksette hemmelig overvåkning allerede når det er grunn til å undersøke om
noen forbereder å sette seg eller en annen i besittelse av slik informasjon. Man
må huske på at i denne situasjonen og på dette stadium er det i realiteten opp
til PST selv å definere om det som (forutsetningsvis) ennå ikke har skjedd, vil
innebære uberettiget besittelse av informasjon som bør holdes hemmelig av
hensyn til rikets sikkerhet. Det kan like gjerne dreie seg om at en kilde er i dialog
med en journalist, for å gi informasjon om PSTs eller andre statlige myndigheters
egne lovbrudd – som de samme myndighetene ønsker å holde skjult. For
å trekke på et eksempel fra en av Norges nære allierte; den dokumentasjonen
som avdekket at amerikanske myndigheter blant annet hadde drevet med tortur
i avhør av mistenkte terrorister, var informasjon som var offisielt hemmeligstemplet
av hensyn til rikets sikkerhet.
1.4.2 E-tjenestens fullmakter og rolle i informasjonsutveksling
For å se helheten, må vi også trekke inn både Etterretningstjenestens
(E- tjenestens) fullmakter, samarbeid og informasjonsutveksling mellom
E- tjenesten og PST, og mellom disse tjenestene og andre lands tilsvarende
tjenester. E-tjenestens fullmakter er regulert i lov om etterretningstjenesten
(E-loven) med tilhørende forskrifter. 11 Det var for så vidt et demokratisk fremskritt
i seg selv at loven ble vedtatt i 1998. Før den tid var E-tjenestens virksomhet i
hovedsak regulert gjennom interne instrukser i Forsvaret.
11. Forarbeider til loven: Ot.prp.nr.50 (1996–1997) og Innst.O.nr.19 (1997–1998)
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt