Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake? 26 hemmelige forsvareren som oppnevnes for å ivareta den utsattes interesser, får verken tilkjennegi seg for eller kommunisere med sin «klient» eller få innsyn i annet av saksdokumentene enn de deler som PST legger frem for retten. Skal man forstå konsekvensen av denne fullmakten fullt ut, må man også se på hvordan de straffbare handlingene bestemmelsen nevner er definert. Først kan vi ta straffeloven § 147a – vår sentrale terrorbestemmelse, som kom inn i loven i 2002. Den rammer den som for eksempel begår eller forsøker å begå en voldshandling med såkalt terrorforsett. Det betyr at forsettet, i tillegg til voldshandlingen, også må gå ut på for eksempel å skape «alvorlig frykt» i befolkningen. Etter lovendring i 2013 er det også blitt straffbart å forberede en slik fremtidig handling, dersom man har utviklet et forsett om det og foretatt noen ytre handlinger som kan anses å peke mot en fremtidig terrorhandling. 9 Dette innebærer at PST kan sette i verk hemmelig kommunikasjonskontroll når det er grunn til å undersøke om noen forbereder å utvikle et forsett om å begå en fremtidig terrorhandling. Det vil si før vedkommende selv nødvendigvis har tenkt tanken en gang – og for så vidt uavhengig av om personen noensinne vil tenke en slik tanke. I et notat til 22. juli-kommisjonen skrev professor Erling Johannes Husabø følgende om konsekvensene av slik kriminalisering av forberedelseshandlinger kombinert med de tilhørende overvåkningsfullmaktene: 10 Dersom ein kriminaliserer «planlegging» og/eller «førebuing» av terrorisme, gir straffe bodet si skildring av det straffbare inga sjølvstendig rettleiing for kva type handlingar som vert råka. I planlegging av ei terrorhandling kan alle slags handlingar inngå. I Breivik-saka synes det t d som om mykje av dagleglivet dei siste åra har hatt med førebuing av terroraksjonen å gjera: Innkjøp av ein gard, trening på treningssenter, reiser til utlandet, bruk av ulike medikament osv. osv. Det blir dermed fullt og heilt avhengig av kva som er det vidare forsettet med handlingane, om dei skal reknast som terrorførebuing eller ikkje. Innkjøp av eit skrujern kan i eit tilfelle vera tenkt for å reparera baderomshylla, og i eit anna tilfelle for å reparera ein bil som skal nyttast under ein terroraksjon. […] Her må vi også trekkja inn at den i praksis gjerne viktigaste effekten av ei slik kriminalisering av terrorplanlegging vil vera at det opnar for at politiet kan nytta skjulte tvangsmidlar dersom dei har mistanke om at nokon føretek slik planlegging. Den viktigaste 9. Teknisk sett er det nok at noen kjøper for eksempel en kniv, hvis tanken med innkjøpet er å bruke den til å begå et drap med terrorforsett… 10. Husabø, Erling Johannes, Grenser for kriminalisering av førebuingshandlingar og bruk av skjulte tvangsmidlar mot terrorisme i ein demokratisk rettstat (Notat: 6/12 til 22. juli-kommisjonen 8/3-2012) s 12. Notatet kan lastes ned her: http://www.regjeringen.no/smk/html/22julikommisjonen/22JULIKOMMISJONEN_NO/ CONTENT/DOWNLOAD/214/1692/VERSION/2/FILE/NOTAT_6_HUSAB______GRENSER_FOR_.PDF Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake? 27 rettstryggleiksgarantien ved bruk av tvangsmidlar, domstolskontrollen, får dessutan dårlegare kår der politiet sine fullmakter vert nytta for å førebyggja brotsverk. Vurderinga av om eit brotsverk vil koma til å bli utført er nemleg fundamentalt ulik den tradisjonelle vurderinga av om eit skadevaldande brotsverk er utført. Når straffebodet ikkje spesifiserer nærare kva handlemåtar som er straffbare, vil det avgjerande for om mistankekravet er oppfylt vera om ein mistenkjer personen for å ha eit terrorforsett. I høve til tvangsmiddelbruken gjeld ikkje noko prinsipp om at rimeleg tvil skal koma den mistenkte til gode. Endå meir på spissen kjem dette problemet ved PST sin førebyggjande tvangsmiddelbruk etter politilova § 17d. Då er det etter lova berre krav om at det er «grunn til å undersøke om noen forbereder» ei straffbar planlegging av terrorisme. Med ein kombinasjon av den førebuingskriminaliseringa som PST føreslår og den heimelen til tvangsmiddelbruk som dei alt har i § 17d vil det vera «carte blanche» for PST si overvaking av breie krinsar i det norske folket! Med tanke på kritisk journalistikk basert på kilder som ønsker å varsle om statsmyndighetenes egne lovbrudd eller andre kritikkverdige forhold, er det også interessant å se på kombinasjonen av straffeloven § 91 og politiloven § 17d. Straffeloven § 91 annet ledd setter straff for den som uberettiget setter seg eller en annen i besittelse av opplysninger som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet. Det innebærer at PST med hjemmel i politiloven § 17d kan iverksette hemmelig overvåkning allerede når det er grunn til å undersøke om noen forbereder å sette seg eller en annen i besittelse av slik informasjon. Man må huske på at i denne situasjonen og på dette stadium er det i realiteten opp til PST selv å definere om det som (forutsetningsvis) ennå ikke har skjedd, vil innebære uberettiget besittelse av informasjon som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet. Det kan like gjerne dreie seg om at en kilde er i dialog med en journalist, for å gi informasjon om PSTs eller andre statlige myndigheters egne lovbrudd – som de samme myndighetene ønsker å holde skjult. For å trekke på et eksempel fra en av Norges nære allierte; den dokumentasjonen som avdekket at amerikanske myndigheter blant annet hadde drevet med tortur i avhør av mistenkte terrorister, var informasjon som var offisielt hemmeligstemplet av hensyn til rikets sikkerhet. 1.4.2 E-tjenestens fullmakter og rolle i informasjonsutveksling For å se helheten, må vi også trekke inn både Etterretningstjenestens (E- tjenestens) fullmakter, samarbeid og informasjonsutveksling mellom E- tjenesten og PST, og mellom disse tjenestene og andre lands tilsvarende tjenester. E-tjenestens fullmakter er regulert i lov om etterretningstjenesten (E-loven) med tilhørende forskrifter. 11 Det var for så vidt et demokratisk fremskritt i seg selv at loven ble vedtatt i 1998. Før den tid var E-tjenestens virksomhet i hovedsak regulert gjennom interne instrukser i Forsvaret. 11. Forarbeider til loven: Ot.prp.nr.50 (1996–1997) og Innst.O.nr.19 (1997–1998) Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2: Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4: Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6: Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8: Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10: Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12: Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14: Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16: Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18: Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20: 17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 27: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 35 and 36: 33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38: 2 Frykten for å støte som begrens
Page 55 and 56: 53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 79 and 80:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112:
5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212:
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214:
10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216:
10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218:
10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220:
10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222:
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224:
10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226:
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228:
10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?