Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake? 24 fått solgt runestenen til en privatsamler for kr 20.000 via nettstedet ebay.com. Politiet ville etterforske dette straffbare forholdet, og krevde i den forbindelse av retten påla redaktøren å utlevere opplysninger om «Finnerens» identitet. At kildevernet ble opprettholdt også i dette tilfellet begrunnet Høyesterett slik: Ved vurderingen av om det her skal gjøres unntak fra kildevernet, finner jeg det riktig å legge til grunn den mer langsiktige effekten av å skulle gjøre unntak – den såkalte «chilling effect» […] I det lange løp er det en risiko for at en mer utstrakt bruk av vitneplikt vil kunne medføre at viktige kilder blir borte. Etter mitt syn tilsier derfor vesentlige samfunnsinteresser at media i størst mulig utstrekning bør kunne bevare anonymitet om sine kilder. Jeg er enig med den ankende part i at det må tillegges vekt at bruken av internett har samfunnsnytte, ved at nye medieplattformer har bidratt til at andre grupper mennesker har kommet til orde enn de som er bidragsytere til papiravisenes tradisjonelle leserinnlegg. Det kan etter dette konstateres at kildevernet står meget sterkt når det gjelder spørsmålet om å pålegge en journalist å oppgi identiteten på sine anonyme kilder. Det kan – i vår sammenheng – også bemerkes at Høyesterett fremhever hvilken verdifull betydning utviklingen av digitale kommunikasjonsformer har hatt for muligheten for at flere kilder kan komme til orde i samfunnsdebatten. Dette sterke kildevernet og den tilliten som det bidrar til hos potensielle kilder, kan imidlertid raskt undergraves dersom de samme kildene mister tillit til at deres kommunikasjon med journalister, og sporene av slik kommunikasjon, ikke er tilstrekkelig beskyttet mot innsyn fra uvedkommende – herunder statens myndigheter. Som utdypet i Delutredning II, har utviklingen siden 1999 nettopp i dette perspektivet gått i negativ retning – til dels ganske dramatisk. Det skyldes blant annet den teknologiske utviklingen, som har gjort elektronisk kommunikasjon til en naturlig og i praksis nødvendig del av alles hverdag, herunder i kommunikasjon mellom pressen og dens kilder. Det er i utgangspunktet en positiv utvikling i et ytringsfrihets- og informasjonsfrihetsperspektiv. Men det øker også de teknologiske mulighetene for å overvåke, spore og kartlegge opplysninger om borgernes kommunikasjon og aktivitet. <strong>Ytringsfrihet</strong>skommisjonen viet riktignok noe oppmerksomhet til betydningen av fremveksten av elektronisk kommunikasjon for ytringsfriheten. Men kommisjonen fokuserte da først og fremst på andre sider av dette enn de økte teknologiske mulighetene for kontroll og overvåkning. Det siste ble i praksis ikke problematisert. Det er kanskje ikke så merkelig. Selv om både internett og mobiltelefoni eksisterte i 1999, har det som nevnt siden den gang skjedd en rivende utvikling både teknologisk, i omfanget av tele- og nettbaserte tjenester, og i befolkningens bruk av elektronisk kommunikasjon generelt. Samtidig var det frem til 1999 kun i svært begrenset grad at loven tillot kontroll med og overvåkning Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake? 25 av borgernes fortrolige kommunikasjon. Adgangen til å benytte telefonavlytting og annen hemmelig kommunikasjonskontroll gjaldt kun ved etterforskning av allerede begåtte forbrytelser, og da bare ved skjellig grunn til mistanke om overtredelse av straffelovens bestemmelser om krenkelser av rikets sikkerhet eller narkotikaforbrytelser. De store utvidelsene av myndighetenes fullmakter til kommunikasjons kontroll begynte først samme år, i 1999, og har senere blitt utvidet i flere omganger. I Delutredning II er nærmere detaljer om alle trinnene i denne utviklingen omhandlet. Her skal jeg kun trekke frem de mest dramatiske endringene, samt illustrere hvorfor de bidrar til å undergrave både den generelle kommunikasjonsfriheten og derigjennom særlig kildevernet og dermed også pressefriheten. 1.4.1 PSTs fullmakter Frem til 2005 var det slik at politiet, herunder Politiets sikkerhetstjeneste (PST), først kunne benytte seg av metoder som hemmelig kommunikasjonskontroll, når det var skjellig grunn til mistanke om at den som ble utsatt for dette hadde begått en straffbar handling. Man holdt seg til det tradisjonelle utgangspunktet i en demokratisk rettsstat; at slike, alvorlige tvangsinngrep i enkeltindividers sivile og politiske friheter, kun tillates når det er konkret mistanke om at vedkommende selv har brutt samfunnets normer. I 2005 vedtok imidlertid Stortinget en bestemmelse i politiloven § 17d, som ga PST anledning til å ta i bruk blant annet hemmelig kommunikasjonskontroll i rent forebyggende øyemed – altså før det en gang var begått noen straffbar handling. Grunnvilkårene fremgår av bestemmelsens første ledd: Retten kan ved kjennelse gi Politiets sikkerhetstjeneste tillatelse til som ledd i sin forebyggende virksomhet å nytte tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 200 a, 202 a, 202 c, 208 a, 210 a, 211, 212, 216 a, 216 b eller 216 m dersom det er grunn til å undersøke om noen forbereder en handling som rammes av a) straffeloven § 147 a [terror, forfatterens bemerkning], b) straffeloven §§ 90, 91 og 91 a [befatning med informasjon som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet, forfatterens bemerkning] eller c) straffeloven §§ 222, 223, 227, 229, 231 eller 233 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget, regjeringen, Høyesterett eller representanter for tilsvarende organer i andre stater. Det fremgår dessuten av resten av lovendringen at sjefen eller assisterende sjef for PST, dersom det hastet, har kompetanse til å beslutte dette uten forutgående kjennelse fra retten – såkalt hastekompetanse. Inngrepet skjer (for så vidt naturlig nok) i hemmelighet både for offentligheten og for den som rammes av det, og selv der hvor begjæringen behandles i hemmelig rettsmøte av retten i forkant, skjer det ingen reell kontradiksjon. Den Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2: Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4: Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6: Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8: Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10: Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12: Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14: Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16: Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18: Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20: 17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 25: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 35 and 36: 33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38: 2 Frykten for å støte som begrens
Page 55 and 56: 53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 77 and 78:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 79 and 80:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112:
5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212:
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214:
10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216:
10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218:
10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220:
10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222:
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224:
10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226:
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228:
10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?