Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake? 22 karakter, derunder om beskyldningen klassifiseres som ‘value judgment’ eller ‘factual statement’, om den retter seg mot offentlig person eller privatperson, samt graden av aktsomhet, derunder om og eventuelt i hvilken utstrekning media på publiseringstidspunktet hadde holdepunkter i faktum for at påstanden var sann. Generelt vil ytringen ha et sterkt vern dersom den gjelder forhold av allmenn interesse, verdivurderinger, videreformidling, offentlig person, og det foreligger sterke holdepunkter for at påstanden var sann. Motsatt: Gjelder saken beskjeden allmenn interesse, faktapåstander, egen fremsettelse, privatperson, og det foreligger svake holdepunkter for at påstanden var sann, har ytringen et mindre sterkt vern. 6 Det hører med til utviklingen at Stortinget i forbindelse med vedtagelse av ny straffelov (av 2005, som – visstnok på grunn av utdaterte datasystemer hos politiet – ennå ikke har blitt satt i kraft), avkriminaliserte omdømmekrenkelser og vedtok en ny bestemmelse i skadeerstatningsloven, som regulerer erstatningsansvar for rettstridige omdømmekrenkelser. I den sammenheng er vilkårene for ansvar formulert for å samsvare med ovennevnte rettstilstand. Den nye bestemmelsen, skadeerstatningsloven § 3-6a lyder som følger: Den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme, skal yte erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten ut fra den utviste skyld og forholdene ellers finner rimelig. Han kan også pålegges å betale slik erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art som retten finner rimelig. Dersom den krenkede døde mindre enn 15 år før krenkelsen etter første ledd fant sted, kan krav om oppreisning settes frem av hans nærmeste. En ærekrenkende ytring medfører ikke ansvar etter første ledd dersom den anses berettiget etter en avveining av de hensyn som begrunner ytringsfrihet. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag, på ytringens grad av krenkelse, og om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse, om allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem, og om ytreren har vært i aktsom god tro med hensyn til de momenter som kan gjøre ytringen berettiget. Selv om endringen i rettstilstanden, med hensyn til utvidelse av pressefriheten, har vært mest markant på injurierettens område, innebar den generelle inkorporeringen av EMK i norsk lov og av EMDs metode i norsk rettspraksis også at utviklingen har preget måten som saker om forholdet mellom pressefrihet og privatlivets fred løses på. Også der har den bredere interesseavveiningen mellom hensynet til henholdsvis pressefriheten og personvernet, blitt avgjørende for den rettslige vurderingen i konkrete saker. 7 6. Rt 2003 s 928 avsnitt 44, gjentatt sist i Rt 2014 s 152. 7. Se høyesterettsavgjørelsene inntatt i henholdsvis Rt 2007 s 687 («Big Brother»), Rt 2008 s 489 («Plata»), Rt 2008 s 1089 («Bryllupsfoto») og Rt 2009 s 265 («Memo»). Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake? 23 1.4 Overvåkning/kommunikasjonskontroll og pressefrihet Som nevnt i pkt 1.2 ovenfor, hjelper det lite med vid publisistisk frihet, dersom man ikke har noe substansielt å meddele. Det vil si dersom man for eksempel ikke får innsyn i hva som foregår i den offentlige forvaltningen, eller hvis informasjon som potensielle kilder besitter om ukjente, kritikkverdige forhold ikke når frem til pressen fordi kildene frykter negative konsekvenser for seg selv om de varsler pressen, eller at lovet anonymitet (kildevern) ikke vil gi dem reell beskyttelse. En konsekvens av den utviklingen som er omtalt i pkt 1.3 ovenfor – med hensyn til EMKs betydning i norsk rett – er blant annet at pressens kildevern er blitt styrket gjennom rettspraksis, påvirket av praksis fra EMD. Den adgang en journalist har til å nekte å forklare seg om identiteten til sine kilder har lenge stått som hovedregelen i norsk rett (gjennom bestemmelser om dette både i straffeprosessloven § 125 for straffesaker og i tvisteloven § 22-11 for sivile søksmål). Begge disse bestemmelsene inneholder imidlertid unntak som åpner for at domstolene kan pålegge en journalist å forklare seg om en kildes identitet, dersom en interesseavveining mellom hensynet til vedkommende saks opplysning og hensynet til ytringsfriheten tilsier det. Reelt sett er det imidlertid i dag lite rom for unntak. I en av de nyeste avgjørelsene fra Høyesterett om kildevernet, viste Høyesterett til at det etter rettspraksis, ikke minst fra EMD, fremgikk at kildevernet nyter sterk beskyttelse, og at dette gjelder også der hvor kilden selv har begått straffbare handlinger. Det ble også vist til at i saker hvor kilden har vært opphav til informasjon som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, er kildevernet «langt på vei absolutt». 8 I den angjeldende saken opprettholdt Høyesterett kildevernet til tross for at vedkommende kilde ikke selv hadde bidratt med slik informasjon. Det dreide seg om en anonym bruker (som kalte seg «Finneren»), som skrev i kommentarfeltet under en redaksjonell artikkel på en nettavis. Artikkelen handlet om folk i England som ved hjelp av metalldetektor fant verdifulle, kulturhistoriske «skatter» nedgravd i jorden. Artikkelen omhandlet særlig om og i tilfelle hvordan folk kunne gjøre det samme i Norge. Blant annet gjennomgikk artikkelen den norske kulturminnelovens regler om funn som man er pliktig til å levere inn til det offentlige mot finnerlønn. I artikkelen oppfordret redaksjonen leserne til å debattere temaet i kommentarfeltet under artikkelen. «Finneren» la inn kommentarer om at han selv hadde en runesten som han hadde funnet, stående i garasjen, og at det ikke kunne falle ham inn å levere den inn i bytte mot «knapper og glansbilder», slik loven krevde. Tvert om kunngjorde han at han ville selge den, hvis noen ville betale rett pris. Av en senere kommentar gikk det frem at han hadde 8. Rt 2010 s 1381 Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2: Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4: Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6: Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8: Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10: Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12: Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14: Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16: Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18: Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20: 17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 35 and 36: 33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38: 2 Frykten for å støte som begrens
Page 55 and 56: 53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 75 and 76:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112:
5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212:
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214:
10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216:
10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218:
10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220:
10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222:
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224:
10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226:
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228:
10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?