Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Data og metode 242 Gjennomgang av rettsutviklingen, personvern og informasjonsfrihet 1999–2014 For å forklare den rettslige utviklingen og dagens rettstilstand knyttet til ytringsfriheten, redegjøres det for vesentlige milepæler i utviklingen de siste 20 årene. Analysen fokuserer på utviklingen av pressefrihetens rettslige grenser når det gjelder begrensinger som er begrunnet i hensynet til enkeltindividers personvern, og på utviklingen i samme periode av statlig kontroll med og overvåkning av borgernes kommunikasjon. For å kunne forklare og forstå den rettsutvikling som har skjedd i Norge de siste tiårene, inndrar analysen også forholdet mellom nasjonale og internasjonale rettsinstitusjoner slik det har artet seg i norsk sammenheng (for eksempel med hensyn til EMK – Den europeiske menneskerettskonvensjon). Gjennomgangen av rettsutviklingen er presentert i Kapittel 1 (side 17). En utdypende analyse finnes i rapporten Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake? (Wessel-Aas 2014), tilgjengelig på www.statusytringsfrihet.no. Sluttord Målet med dette prosjektet har vært å analysere status for ytringsfriheten i Norge anno 2014. Kombinasjonen av metoder i prosjektet har gjort det mulig både å tegne et bredt, deskriptivt bilde av holdninger til og erfaringer med ytringsfrihet, og å trenge dypere inn i noen opplevelser, forståelser og dynamikker – både hos enkeltindivider, blant borgere og profesjonsutøvere og innenfor medieinstitusjonene. Vi har også beskrevet noen av de sentrale endringene når det gjelder de rettslige rammene om ytringsfriheten. Ytringsfrihet er et omfattende fenomen, som både er juridisk og sosialt betinget, og som griper inn i mange ulike samfunnsområder og institusjoner. En undersøkelse som denne kan ikke dekke alle tematiske områder og perspektiver. Vårt fokus har vært bestemt av ønsket om å fokusere på noen viktige endringsprosesser, med Ytringsfrihetskommisjonens NOU fra 1999 som ansats, og av ambisjonen om å belyse de sosiale og kulturelle forutsetningene for ytringsfriheten spesielt. De metodene vi har valgt har nødvendigvis også sine begrensinger. Spørreundersøkelser er egnet til å tegne brede bilder, men det er krevende å stille spørsmål om holdninger og erfaringer innenfor dette formatet, og spørsmål etterlater ofte noe til respondentenes fortolkning. En spesiell utfordring innenfor dette prosjektet var at spørreundersøkelsene skulle dekke mange tematiske områder, noe som ga lite rom til å stille spørsmål mer situasjonsspesifikt. Samtidig mener vi at nettopp bredden av spørsmål, som fanger inn holdninger innenfor ulike kontekster og knyttet til ulike grupper, og som samtidig kobler inn Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Data og metode 243 erfaring og egen tilbøyelighet til å ytre seg, gjør det mulig å identifisere interessante sammenhenger og mekanismer når vi ser på det store bildet. Den omfattende datainnsamlingen vi her har gjennomført utgjør bare ett punkt i tid. Men tilnærmingen vi har valgt gir mulighet til å følge utviklingen på lengre sikt, ved at vi kan stille noen av de samme spørsmålene til de samme respondentene om noen år, for å se hvordan holdninger og erfaringer på ulike områder forandrer seg. Slike data bør også kombineres med kvalitative undersøkelser og, kanskje ikke minst, med studier av selve den offentlige debatten. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
- Page 193 and 194: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 195 and 196: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 197 and 198: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 199 and 200: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 201 and 202: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 203 and 204: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 205 and 206: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 207 and 208: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
- Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
- Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
- Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
- Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
- Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
- Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
- Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
- Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
- Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
- Page 229 and 230: 227 Status for ytringsfriheten i No
- Page 231 and 232: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 233 and 234: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 235 and 236: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 237 and 238: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 239 and 240: Data og metode 237 Spørreundersøk
- Page 241 and 242: Data og metode 239 at Norsk Journal
- Page 243: Data og metode 241 avisbransjen og
- Page 247 and 248: Oversikt over figurer og tabeller 2
Data og metode<br />
243<br />
erfaring og egen tilbøyelighet til å ytre seg, gjør det mulig å identifisere interessante<br />
sammenhenger og mekanismer når vi ser på det store bildet.<br />
Den omfattende datainnsamlingen vi her har gjennomført utgjør bare ett<br />
punkt i tid. Men tilnærmingen vi har valgt gir mulighet til å følge utviklingen på<br />
lengre sikt, ved at vi kan stille noen av de samme spørsmålene til de samme<br />
respondentene om noen år, for å se hvordan holdninger og erfaringer på ulike<br />
områder forandrer seg. Slike data bør også kombineres med kvalitative undersøkelser<br />
og, kanskje ikke minst, med studier av selve den offentlige debatten.<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt