Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

Data og metode 238 ytringsfrihet på mange måter settes på spissen i et flerkulturelt samfunn, var det viktig for oss å innlemme hele den norske befolkningen i denne undersøkelsen, og ikke slå oss til ro med at en stor og voksende gruppe ikke er representert. Også minoritetsundersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup. Et utvalg på 4995 personer ble trukket fra Folkeregisteret etter informasjon om mors, fars og eget fødeland, samt innvandringsdato til Norge. Et kriterium var at de skulle ha minst 5 års botid i Norge. Blant disse gjennomførte 719 undersøkelsen, det vil si en svarprosent på 15 prosent. I utvalget er personer fra Estland (30 prosent), Latvia (27 prosent), Russland (24 prosent), Litauen (22 prosent), Polen (21 prosent) og Iran (20 prosent) overrepresentert. Respondenter fra India (6 prosent), Somalia og Eritrea (begge 7 prosent), Vietnam (8 prosent) og Pakistan (9 prosent)er underrepresentert. Det er også en overrepresentasjon av kvinner, førstegenerasjons innvandrere og personer med høyere utdanning. Det ble konstruert vekter som kompenserte for skjevhet i landbakgrunn og kjønn. Med den lave svarprosenten er minoritetsundersøkelsen altså ikke representativ for befolkningen av «ikke-vestlige» innvandrere og etterkommere i Norge. Snarere må dette betraktes som et «eliteutvalg» innenfor denne gruppen; en relativt høyt utdannet gruppe med gode språkferdigheter. Dette innebærer at vi må ta sterke forbehold i de analysene vi gjør. Samtidig mener vi minoritetsundersøkelsen er et viktig bidrag til å kartlegge ytringsfrihetens vilkår i Norge. Vi har benyttet oss av minoritetsundersøkelsen i kapittel 3 om ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge, samt i kapittel 8 om ytringsfrihet og sosiale medier. Journalist- og kulturarbeiderundersøkelsen Målgruppen for undersøkelsen er journalister, forfattere og billedkunstnere. Hovedmålet med spørreundersøkelsene er å undersøke hvordan tre sentrale profesjonsgrupper opplever vilkårene for ytringsfrihet. I tillegg til spørsmål som var spesifikt knyttet til hver av de tre gruppenes erfaringer i yrkeslivet, stilte vi de samme spørsmålene som til befolknings- og minoritetsutvalget når det gjaldt ytringsfriheten veid opp mot andre hensyn. Dermed er det mulig å sammenligne likheter og forskjeller i holdninger til ytringsfriheten blant profesjonene og i befolkningen for øvrig. Utvalget består av medlemmer av Norsk journalistlag (NJ), Den norske forfatter forening (DnF) og Norske billedkunstnere (NBK). Komplette medlemslister ble levert av de tre foreningene, og samtlige medlemmer som ikke hadde reservert seg på forhånd ble invitert til deltakelse. Feltarbeidet ble gjennomført i februar 2014. Totalt ble undersøkelsen åpnet av 3016 respondenter, hvorav 2463 besvarte nok spørsmål til at de ble inkludert i endelig datafil. Undersøkelsen ble besvart av 21,7 prosent av journalistene, 41 prosent av forfatterne og 35,2 prosent av billedkunstnerne. Når det gjelder journalistene, er det viktig å bemerke Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Data og metode 239 at Norsk Journalistlags lister favner en del medlemmer som ikke arbeider aktivt innenfor mediene, og som dermed ikke nødvendigvis fant undersøkelsen relevant. Av de totalt 1613 respondentene oppga 1466 at de jobbet hovedsakelig som avisjournalister. De øvrige respondentene oppga at de arbeidet som vaktsjef (11 prosent), redigerer/desk (5 prosent) og fotograf (5 prosent). 48 prosent av respondentene oppga å ha jobbet som journalister mer enn 15 år, mens 8 prosent hadde jobbet som journalist i mindre enn 5 år. Journalistundersøkelsen er benyttet i kapittel 5 om journalistikkens omstilling. Kulturarbeidersurveyen er analysert i kapittel 6 om ytringsfriheten slik norske kunstnere vurderer den. Mer informasjon om de kvantitative undersøkelsene og spørreskjemaene som ble benyttet finnes på vår nettside www.statusytringsfrihet.no. Kvalitative studier Innenfor rammen av prosjektet er det blitt gjennomført 3 kvalitative intervjustudier; et elitestudium av etniske og religiøse minoriteter som er aktive i offentlig debatt, samt to mediestudier. Det ene av disse mediestudiene fokuserte på omstillingen i mediehusene i lys av digitalisering, samt på nettdebatt som kanal for publikumsdeltagelse. Det andre studiet fokuserte spesifikt på håndteringen av religion og religionskritikk i avismediene. Her redegjør vi for de tre studiene og de metodene de har brukt. Studie av etniske og religiøse minoriteters erfaring med ytringsfrihet i Norge Vi har gjennomført dybdeintervjuer med 17 profilerte, aktive meningsytrere med etnisk eller religiøs minoritetsbakgrunn i Norge. Det ble gjort et strategisk utvalg der det viktigste kriteriet var at alle informantene var eller hadde vært aktive deltakere på den offentlige arenaen i Norge. Vi søkte bevisst variasjon når det gjelder informantenes bakgrunn. De har bakgrunn fra en rekke ulike land, og har både muslimsk, hinduistisk, sikhistisk, jødisk, kristen og sekulær/ateistisk bakgrunn. Om lag halvparten er selv innvandrere og halvparten personer født i Norge, og de er av begge kjønn (7 kvinner og 10 menn). I tillegg representerer de ulike politiske og ideologiske posisjoner, og de er høyst uenige i kontroversielle verdispørsmål knyttet til for eksempel homofili, kjønnslikestilling og synet på religiøse hodeplagg. En del av informantene er aktive i politikken eller organisasjonslivet, mens andre er skribenter og debattanter uten formelle verv. Intervjuene varte fra 1,5 til 2,5 timer og tok for seg sentrale spørsmål når det gjelder betingelsene for deltagelse, erfaringene med deltagelse og konsekvensene av deltagelse. Blant spørsmålene vi stilte var om informantene mente at de har tilgang til offentligheten på linje med majoritetsbefolkningen, og i så fall – på hvilke premisser. Vi spurte også om de opplevde de at de kunne ytre seg som Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112:
5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 189 and 190: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230: 227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232: Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 239: Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 243 and 244: Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246: Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248: Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?