Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

236
Appendiks
Data og metode
Analysene i rapporten bygger på ulike metoder, både surveydata, kvalitative
intervjuer, observasjon og tekstanalyse. Disse forskjellige metodiske tilnærmingene
har vært nødvendige for å svare på prosjektets problemstillinger. Målet har
vært å samlet sett vurdere status for ytringsfriheten i Norge anno 2014, fokusert
på fire overordnede endringsprosesser – et mer flerkulturelt og flerreligiøst
samfunn, digitalisering, endringer i myndigheters potensiale for overvåkning og
kontroll, samt kulturelle endringer i arbeidslivet.
Begrepet «ytring» forstås i denne sammenhengen som en handling som
sikter mot å formidle en idé eller holdning gjennom kommunikasjonsmidler
som kan være verbale eller ikke-verbale, muntlige eller skriftlige, publiserte
eller upubliserte. Med begrepet «ytringsfrihet» menes et bredt spektrum av
prinsipper som garanterer frihet til å tro, til å utrykke seg og til å publisere. I
prosjektet har vi særlig vært opptatt av de sosiale og kulturelle forutsetningene
for utøvelsen av ytringsfrihet på ulike samfunnsområder. Et mål har derfor vært
å kartlegge hvilke typer ytringer som blir betraktet som sosialt akseptable (og
hvilke som ikke blir det), i hvilken grad samfunnshensynet veier tyngre enn
beskyttelsen av ytringsfriheten når de to hensynene blir satt opp mot hverandre,
samt befolkningens holdninger til ulike medier, ytringspraksiser, og erfaringer i
ulike medier og i arbeidslivet.
Det har ikke tidligere vært gjennomført en lignende empirisk gjennomgang
av spørsmål om ytringsfrihet i Norge, og vi mangler derfor en målestokk for
mange av de forholdene vi måler. Basert på internasjonal forskning og på den
kunnskapen vi besitter om ulike samfunnsfelter, har vi likevel forsøkt å lage et
undersøkelsesopplegg som kan fange noen av sammenhengene og de sosiale
mekanismene som betinger ytringsfriheten i Norge. Gjennom spørreundersøkelser
belyser vi kvantitative sammenhenger. I tillegg har vi gjort flere kvalitative
undersøkelser, for eksempel om hvordan eliterepresentanter for etniske
og religiøse minoriteter erfarer deltagelsen i offentlig debatt, samt om hvordan
mediehusene ser på konsekvensene av digitalisering og omstrukturering. Disse
studiene gjør det mulig å gå dypere inn i sammenhenger og dynamikker, og
skape en forståelse av pågående endringsprosesser knyttet til ytringsfriheten i
Norge.
Nedenfor redegjør vi først for settet av spørreundersøkelser, deretter for de
ulike kvalitative undersøkelsene. Mer informasjon om spørreundersøkelsene,
blant annet selve spørreskjemaene, finnes på statusytringsfrihet.no.
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt