Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

Status for ytringsfriheten i Norge: Våre konklusjoner 230 medier og e-bøker. Digitaliseringen har også bidratt til å redusere kostnadene ved å produsere og distribuere informasjon kraftig. Dette innebærer at mange fler kan publisere tekster, filmer, videoer og musikk. Digitaliseringen innebærer også en sammenkobling av alle med tilgang til internett i en tett koblet «liten verden». Gjennom internett og sosiale medier foregår alle former for kommunikasjon (en-til-en, en-til-flere, flere-til-flere) på en desentralisert måte gjennom digitale nettverk. Denne utviklingen fører for det første til en endring i forholdet mellom borgerne og massemediene. Tilgangen til offentligheten har blitt demokratisert som en følge av både nye teknologiske løsninger og redusert portvaktmakt. Den tradisjonelle portvaktmakten som ble utøvet av redaktører i de ulike massemedier er blitt svekket ved at mange medieuttrykk ikke blir redigert eller redigeres i etterkant (kommentarfelter, blogger, sosiale medier). Digitaliseringen fører dessuten til mediekonvergens – det vil si at ulike medieplattformer (TV, trykkpresse, radio, video) blir digitalisert og vanskelige å skille fra hverandre når alle plattformer tilbyr alle former for innhold. Forbrukerens betalingsvilje for informasjon har blitt mindre med tilgjengeligheten av gratis informasjon på internett, samtidig som de tradisjonelle reklameinntektene har blitt redusert på grunn av konkurranse fra de nye digitale aktørene (som Facebook og Google). Dette har skapt et press på mediehusene og har bidratt til en omstrukturering av den økonomiske modellen de er tuftet på. Analysen vår viser et tvetydig bilde av hvordan den digitale utviklingen oppfattes og håndteres i mediene. Det er ingen tvil om at særlig pressen for øyeblikket står overfor store økonomiske utfordringer, og at den tradisjonelle journalistikken er under press. Som ledd i dette blir journalistenes rolle i offentligheten utfordret. Men samtidig har vi vist at det blant sjefredaktører og journalister er ulike syn på i hvilken grad og på hvilke måter digitaliseringen innvirker på avisbransjen og på journalistikken. Mens noen uttrykker bekymring på kvalitetsjournalistikkens vegne, vektlegger andre at de oppfatter journalistikken som bedre enn tidligere. Når det gjelder nettdebattene, som er den delen av mediehusenes produkt som i størst grad åpner for brukerdeltagelse, er et overordnet inntrykk at mediehusene satser offensivt på dette, og at de ser klare potensialer til å styrke egen samfunnsrolle gjennom å slippe til brukernes aktivitet. Samtidig er det ingen tvil om at nettdebattene stiller mediene overfor utfordringer når det gjelder balansegangen mellom kontroll og frihet. Digitaliseringen fører for det andre til at det oppstår en stor og mangfoldig offentlighet utenfor rammen av massemediene. Potensialet for demokratisering av offentligheten bestemmes av mange ulike forhold, vi har her vektlagt både de teknologiske og de kulturelle. Den potensielle synligheten til informasjon som blir lagt ut og delt, søkbarheten og muligheten for vid spredning, kan skape en forsiktighet hos individene om hva de ytrer seg om. At informasjon formidles Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Status for ytringsfriheten i Norge: Våre konklusjoner 231 gjennom ulike typer nettverk, kan også potensielt skape prosesser der man blir spesielt opptatt av normative føringer og hva andre mener om en sak. Digitale nettverk kjennetegnes av en informasjonsformidlingsprosess kjent som «informasjonskaskader», et sosialt fenomen som inntreffer når individer tar beslutninger på en sekvensiell måte, og er i stand til å observere andres beslutninger for å dra slutninger fra disse beslutningene, noe som fører til imitasjon av det andre gjør. Informasjonskaskader muliggjør desentralisert og rask mobilisering for politiske og samfunnsnyttige formål gjennom sosiale medier, men de kan også ta form av mobbekaskader hvor et individ eller gruppe er gjenstand for et desentralisert, men koordinert angrep i sosiale medier, eller hvor falske rykter spres om en person eller gruppe. Denne typen fenomen medfører økt risiko og større kostnader for de som engasjerer seg i det offentlige rommet, særlig hvis de forfekter kontroversielle eller atypiske meninger. Rapportens analyser viser at både selvpålagt taushet og frykt for å bli utsatt for ubehagelige kommentarer, kan føre til at individer lar være å bruke muligheten til å ytre seg gjennom sosiale medier. Mange er opptatt av ikke å støte og såre andre i offentlig debatt, og vil være villige til å holde meningene sine tilbake for å unngå dette. Analysen viser også at ubehagelige og usaklige kommentarer, samt trusler, forekommer, og at slike ubehagelige opplevelser rammer skjevt og har ulik virkning blant ulike grupper. Slike prosesser er uheldige for ytringsfriheten i en kontekst hvor identitetsbaserte krav har tatt en mer sentral plass i offentligheten, som ledd i utviklingen mot et mer flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Kampen for anerkjennelse I løpet av få tiår har det norske samfunnet blitt forvandlet fra å være relativt homogent kulturelt og religiøst sett, til å bli et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Denne utviklingen gjenspeiles i den offentlige debatten som preges av et mangfold av identitetsbaserte konfliktfylte fronter, hvor individer og grupper kjemper for anerkjennelsen av en identitet og utfordrer sosiale koder og tolkningsrammer. Dette aktualiserer det hegelianske begrepet «anerkjennelse» (Hegel 1977), som grunnlag for å forstå dynamikken som karakteriserer slike identitetsbaserte konflikter (Taylor, 1992; Honneth, 1995; Frazer, 1995; Fraser & Honneth, 2003). Kampen for anerkjennelse kan da tolkes som et resultat av modernitetens indre konfliktfulle logikker – mellom (universelle) demokratiske idealer som fremmer likhet (like rettigheter, likeverd) og det (partikulære) autentisitetsidealet som legger vekt på anerkjennelsen av den særskilte identiteten (Taylor, 1992). Alle anerkjennelseskamper innebærer en dialektikk mellom det universelle og det partikulære i den forstand at individer eller grupper søker anerkjennelse av partikulære kjennetegn ved å kreve rettigheter som mobiliserer universelle prinsipper. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112:
5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230: 227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231: Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 235 and 236: Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 237 and 238: Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 239 and 240: Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242: Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244: Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246: Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248: Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?