Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Status for ytringsfriheten i Norge: Våre konklusjoner
229
«marked av frie ideer» som gjør det mulig å konfrontere ulike synspunkter og
slik prøve dem ut (Mill, 2010); 2) en begrensning av hatefulle ytringer vil kunne
undergrave legitimiteten til antidiskrimineringslovgivningen ved at den fratar
folk muligheten til å opponere mot denne typen lovgivning (Dworkin, 1996); 3)
begrensning av hatefulle ytringer (og nesten alle begrensninger av ytringsfriheten)
vil true individets etiske autonomi – det vil si dets evne til å tenke og
agere på en selvstendig måte (Baker, 1989).
Den andre normative posisjonen – «balance of harms»- tilnærmingen
– oppfatter ytringsfriheten som verdifull og som et prinsipp som har krav på
beskyttelse, men den godtar noen begrensninger i tilfeller der kostnadene for
samfunnet (eller for individer eller grupper) oppfattes som større enn kostnadene
som følger av ytringsfrihetens begrensning. I de fleste demokratiske land er
ytringer som oppfordrer til vold og barnepornografi forbudt. Andre samfunnshensyn,
og særlig reguleringen av hatefulle ytringer, er gjenstand for kontroverser.
En mulig begrunnelse for å begrense hatefulle ytringer er at slike ytringer
utgjør et angrep på verdigheten til de som rammes, på deres grunnleggende
sosiale status og deres anerkjennelse som likestilte personer som er berettiget
til menneske rettigheter og konstitusjonelle rettigheter (Waldron, 2012).
Betraktet fra et liberalt perspektiv vil nordmenns holdninger til ytringsfrihet
kunne oppfattes som problematiske for individets frihet, mens sett fra en
«balance of harms»-tilnærming vil de samme holdningene kunne tolkes som
et uttrykk for befolkningens oppslutning til balansen mellom ulike hensyn som
er iverksatt i Norge gjennom lovgivningens sosiale sanksjoner. Samtidig kan vi
ikke utelukke at nordmenns holdninger til ytringsfrihet er preget av medienes
fremstilling av offentlighetens kultur, og særlig av den digitale offentligheten hvor
personlige angrep og trakassering, krenking av individer og grupper på grunn av
etnisitet, religion og kjønn er fremstilt som vanlige og problematiske. Gjennom
våre data har vi ikke hatt mulighet til å teste denne hypotesen, og vi kan dermed
ikke utelukke den. Med andre ord kan den medierte oppfattelsen av at mange i
den digitale offentligheten utsettes for nedsettende ytringer øke befolkningens
tilbøyelighet til å beskytte disse individene og gruppene, på bekostning av
ytringsfrihet som prinsipp.
Digital demokratisering
Digitalisering er et begrep som dekker flere fenomener som forekommer samtidig
og som bygger på mulighetene som er åpnet seg som en følge av at alle
typer informasjon kan digitaliseres, det vil si reduseres til binære koder. Internett,
smarttelefoner, datalagrings- og databehandlingsteknologier, omtalt som Big
data-teknologier, bidrar alle til en stadig økende digitalisering av alle samfunnssfærer.
Offentligheten har gjennomgått store endringer som resultat av digital
innovasjon, slik som digitale aviser og deres kommentarfelter, blogger, sosiale
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt