Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Status for ytringsfriheten i Norge: Våre konklusjoner 228 enn det som var tilfellet i tidligere tider. Omtrent halvparten av befolkningen sier at de ytrer seg gjennom sosiale medier, og avisenes redaktører og debattredaktører påpeker også det demokratiske potensialet som ligger i at avisene må åpne seg opp for publikums meninger. På den andre siden fører ulike sosiale mekanismer og samfunnstrender til en relativ innskrenkning av ytringsrommet, både når det gjelder meningsmangfold og mulighet for produktiv meningsbryting. I rapporten har vi sett at lojalitet overfor arbeidsgiver og hensynet til virksomheters omdømme og økonomi ser ut til å begrense arbeidstageres opplevelse av ytringsfrihet om forhold på arbeidsplassen, og spesielt i offentlig sektor. Når det gjelder ytringer gjennom sosiale medier generelt, har vi pekt på at mekanismer som selvbegrensning, basert på frykt for å støte andre eller selv å bli latterliggjort, samt ubehagelige erfaringer kan begrense ytringsfriheten. Disse begrensningene springer ut av individers opplevelser og vurderinger av den digitale offentlighetens kultur, og gjør seg i større grad gjeldende når deltakelsen i offentligheten nå er åpen for alle. Demokratiseringen av offentligheten (i kvantitative termer) skjer altså sam tidig som offentlighetens kvalitet blir utfordret. Denne parallelle og paradoksale utviklingen er delvis et resultat av offentlighetens demokratisering gjennom digitaliseringen, og delvis av selvstendige samfunnsendringer som påvirker offentligheten. Vi skal først se nærmere på konsekvensene av digitaliseringen og deretter berøre to typer eksterne forklaringsfaktorer; bevegelsen mot et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn der kampen for anerkjennelse blir viktigere, samt endringer i arbeidslivet knyttet til økt fokus på omdømme. Ytringsfrihet som verdi Ytringsfrihet som verdi ser ut til å være godt forankret i befolkningens kulturelle bevissthet. Slik vi viste i kapittel 2 finnes det samtidig få radikale liberale, som setter ytringsfrihet foran alle andre hensyn når det gjelder ytringsfrihet i Norge. Ulike samfunnshensyn er minst like viktige som ytringsfriheten for de fleste av oss når vi blir bedt om å vurdere det normativt, og ikke juridisk. For mange veier disse hensynene tyngre enn friheten til å ytre seg. Hvorvidt befolkningens holdninger med hensyn til ytringsfriheten oppfattes som problematiske vil avhenge av hvilket normativt perspektiv på ytringsfrihet og offentlighet man inntar. Skjematisk kan man skjelne mellom to sentrale normative posisjoner med hensyn til hvorvidt ytringsfriheten bør begrenses, særlig for å unngå hatefulle ytringer. Den første normative posisjonen – den liberale posisjonen – argumenterer for at ytringsfriheten ikke skal begrenses i noen særlig grad, på tross av hatefulle ytringer, dvs. ytringer som uttrykker dyp forakt, hat og hets mot medlemmer av minoritetsgrupper i samfunnet. Ulike grunner eller prinsipper har vært fremmet for å begrunne denne posisjonen: 1) ytringer bør være frie fordi den eneste (og den beste) måten å oppnå sannhet og kunnskap på er å ha et Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Status for ytringsfriheten i Norge: Våre konklusjoner 229 «marked av frie ideer» som gjør det mulig å konfrontere ulike synspunkter og slik prøve dem ut (Mill, 2010); 2) en begrensning av hatefulle ytringer vil kunne undergrave legitimiteten til antidiskrimineringslovgivningen ved at den fratar folk muligheten til å opponere mot denne typen lovgivning (Dworkin, 1996); 3) begrensning av hatefulle ytringer (og nesten alle begrensninger av ytringsfriheten) vil true individets etiske autonomi – det vil si dets evne til å tenke og agere på en selvstendig måte (Baker, 1989). Den andre normative posisjonen – «balance of harms»- tilnærmingen – oppfatter ytringsfriheten som verdifull og som et prinsipp som har krav på beskyttelse, men den godtar noen begrensninger i tilfeller der kostnadene for samfunnet (eller for individer eller grupper) oppfattes som større enn kostnadene som følger av ytringsfrihetens begrensning. I de fleste demokratiske land er ytringer som oppfordrer til vold og barnepornografi forbudt. Andre samfunnshensyn, og særlig reguleringen av hatefulle ytringer, er gjenstand for kontroverser. En mulig begrunnelse for å begrense hatefulle ytringer er at slike ytringer utgjør et angrep på verdigheten til de som rammes, på deres grunnleggende sosiale status og deres anerkjennelse som likestilte personer som er berettiget til menneske rettigheter og konstitusjonelle rettigheter (Waldron, 2012). Betraktet fra et liberalt perspektiv vil nordmenns holdninger til ytringsfrihet kunne oppfattes som problematiske for individets frihet, mens sett fra en «balance of harms»-tilnærming vil de samme holdningene kunne tolkes som et uttrykk for befolkningens oppslutning til balansen mellom ulike hensyn som er iverksatt i Norge gjennom lovgivningens sosiale sanksjoner. Samtidig kan vi ikke utelukke at nordmenns holdninger til ytringsfrihet er preget av medienes fremstilling av offentlighetens kultur, og særlig av den digitale offentligheten hvor personlige angrep og trakassering, krenking av individer og grupper på grunn av etnisitet, religion og kjønn er fremstilt som vanlige og problematiske. Gjennom våre data har vi ikke hatt mulighet til å teste denne hypotesen, og vi kan dermed ikke utelukke den. Med andre ord kan den medierte oppfattelsen av at mange i den digitale offentligheten utsettes for nedsettende ytringer øke befolkningens tilbøyelighet til å beskytte disse individene og gruppene, på bekostning av ytringsfrihet som prinsipp. Digital demokratisering Digitalisering er et begrep som dekker flere fenomener som forekommer samtidig og som bygger på mulighetene som er åpnet seg som en følge av at alle typer informasjon kan digitaliseres, det vil si reduseres til binære koder. Internett, smarttelefoner, datalagrings- og databehandlingsteknologier, omtalt som Big data-teknologier, bidrar alle til en stadig økende digitalisering av alle samfunnssfærer. Offentligheten har gjennomgått store endringer som resultat av digital innovasjon, slik som digitale aviser og deres kommentarfelter, blogger, sosiale Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
- Page 179 and 180: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 181 and 182: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 183 and 184: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 185 and 186: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 189 and 190: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 191 and 192: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 193 and 194: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 195 and 196: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 197 and 198: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 199 and 200: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 201 and 202: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 203 and 204: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 205 and 206: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 207 and 208: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
- Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
- Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
- Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
- Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
- Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
- Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
- Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
- Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
- Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
- Page 229: 227 Status for ytringsfriheten i No
- Page 233 and 234: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 235 and 236: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 237 and 238: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 239 and 240: Data og metode 237 Spørreundersøk
- Page 241 and 242: Data og metode 239 at Norsk Journal
- Page 243 and 244: Data og metode 241 avisbransjen og
- Page 245 and 246: Data og metode 243 erfaring og egen
- Page 247 and 248: Oversikt over figurer og tabeller 2
Status for ytringsfriheten i Norge: Våre konklusjoner<br />
229<br />
«marked av frie ideer» som gjør det mulig å konfrontere ulike synspunkter og<br />
slik prøve dem ut (Mill, 2010); 2) en begrensning av hatefulle ytringer vil kunne<br />
undergrave legitimiteten til antidiskrimineringslovgivningen ved at den fratar<br />
folk muligheten til å opponere mot denne typen lovgivning (Dworkin, 1996); 3)<br />
begrensning av hatefulle ytringer (og nesten alle begrensninger av ytringsfriheten)<br />
vil true individets etiske autonomi – det vil si dets evne til å tenke og<br />
agere på en selvstendig måte (Baker, 1989).<br />
Den andre normative posisjonen – «balance of harms»- tilnærmingen<br />
– oppfatter ytringsfriheten som verdifull og som et prinsipp som har krav på<br />
beskyttelse, men den godtar noen begrensninger i tilfeller der kostnadene for<br />
samfunnet (eller for individer eller grupper) oppfattes som større enn kostnadene<br />
som følger av ytringsfrihetens begrensning. I de fleste demokratiske land er<br />
ytringer som oppfordrer til vold og barnepornografi forbudt. Andre samfunnshensyn,<br />
og særlig reguleringen av hatefulle ytringer, er gjenstand for kontroverser.<br />
En mulig begrunnelse for å begrense hatefulle ytringer er at slike ytringer<br />
utgjør et angrep på verdigheten til de som rammes, på deres grunnleggende<br />
sosiale status og deres anerkjennelse som likestilte personer som er berettiget<br />
til menneske rettigheter og konstitusjonelle rettigheter (Waldron, 2012).<br />
Betraktet fra et liberalt perspektiv vil nordmenns holdninger til ytringsfrihet<br />
kunne oppfattes som problematiske for individets frihet, mens sett fra en<br />
«balance of harms»-tilnærming vil de samme holdningene kunne tolkes som<br />
et uttrykk for befolkningens oppslutning til balansen mellom ulike hensyn som<br />
er iverksatt i Norge gjennom lovgivningens sosiale sanksjoner. Samtidig kan vi<br />
ikke utelukke at nordmenns holdninger til ytringsfrihet er preget av medienes<br />
fremstilling av offentlighetens kultur, og særlig av den digitale offentligheten hvor<br />
personlige angrep og trakassering, krenking av individer og grupper på grunn av<br />
etnisitet, religion og kjønn er fremstilt som vanlige og problematiske. Gjennom<br />
våre data har vi ikke hatt mulighet til å teste denne hypotesen, og vi kan dermed<br />
ikke utelukke den. Med andre ord kan den medierte oppfattelsen av at mange i<br />
den digitale offentligheten utsettes for nedsettende ytringer øke befolkningens<br />
tilbøyelighet til å beskytte disse individene og gruppene, på bekostning av<br />
ytringsfrihet som prinsipp.<br />
Digital demokratisering<br />
Digitalisering er et begrep som dekker flere fenomener som forekommer samtidig<br />
og som bygger på mulighetene som er åpnet seg som en følge av at alle<br />
typer informasjon kan digitaliseres, det vil si reduseres til binære koder. Internett,<br />
smarttelefoner, datalagrings- og databehandlingsteknologier, omtalt som Big<br />
data-teknologier, bidrar alle til en stadig økende digitalisering av alle samfunnssfærer.<br />
Offentligheten har gjennomgått store endringer som resultat av digital<br />
innovasjon, slik som digitale aviser og deres kommentarfelter, blogger, sosiale<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt