Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

227
Status for ytringsfriheten i Norge: Våre
konklusjoner
Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Terje Rasmussen
Ytringsfrihetens prinsipper er for det meste av juridisk art. Rettens viktigste hensikt
på dette området er å beskytte individet mot statens inngripen, det vil si mot
statens evne til å ta i bruk maktmidler for å sensurere uønskede meninger. Men
et velfungerende demokrati har, i tillegg til en grunnlovfestet juridisk beskyttelse
av ytringsfriheten, en ytringsfrihetskultur som fremmer den enkeltes selvstendige
meningsdannelse og som gir rom for et mangfold av ytringer. Å vurdere
den reelle ytringsfriheten til borgerne i et samfunn handler dermed om mer enn
ytringsfrihetens juridiske prinsipper og håndhevelse.
I denne rapporten har vi undersøkt ulike sider ved den norske ytrings kulturen.
Som understreket innledningsvis, har vi valgt å fokusere på deler av den ytringskulturen
som er mest berørt av samfunnsendringer knyttet til kulturell og religiøs
pluralisme, digitalisering og inntog av globale kulturelle trender. I rapporten har vi
presentert analyser basert på et bredt datagrunnlag, både surveyundersøkelser
av befolkningen, kunstnere, forfattere og journalister, samt målrettede kvalitative
intervjuer av debattanter med minoritetsbakgrunn, journalister og redaktører i
flere mediehus. Vi har også analysert den rettslige utviklingen på to juridiske
felter som er av stor betydning for ytringsfriheten; den publisistiske friheten og
informasjonsfriheten.
Datagrunnlaget fanger opp holdninger, erfaringer og praksis i befolkningen i
bred forstand, og i utvalgte målgrupper og profesjoner som innehar roller som
ytringsfrihetens forvaltere. I dette prosjektet har vi ikke foretatt innholdsanalyser
av debatter og medieproduksjon, slik at våre data gjenspeiler målgruppenes
subjektive oppfattelse av ytringsfriheten. Forskningen vi har gjennomført kaster
også lys over de mer strukturelle problemstillingene som kan ha betydning for
ytringsfriheten, som for eksempel digitaliseringens effekter på mediehus og
journalistikk, men da bare på en indirekte måte fra og fra et individperspektiv.
Likevel utgjør denne rapporten det første forsøket på å anvende samfunnsvitenskapelige
metoder til å gjøre opp status for ytringsfrihetens vilkår i Norge.
Resultatene i rapporten tegner et paradoksalt bilde av ytringsfrihetens kår i
Norge. På den ene siden er vi vitne til en demokratisering av mulighetene for
deltakelse i den offentlige debatten, hvor ytringsfrihet ikke bare er et sett av
rettigheter og et potensiale, men noe som blir virkeliggjort og erfart av flere
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt