Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

10 Varsling i arbeidslivet 222 varslet, tillegger varslingsbestemmelsene noe mer betydning enn de som ikke har varslet om det kritikkverdige forholdet. Dette er i og for seg oppløftende, men generelt kan tiltroen til varslerbestemmelsene betraktes som noe lunken. Det skal imidlertid legges til at andelen som har svart at de ikke vet, eller ikke har gjort seg opp noen klar formening (verken/eller) er stor, rundt 40 prosent. Dette må ses i sammenheng med at langt fra alle tillitsvalgte har erfaring med varslersaker. Det er likevel grunn til å tro at varslerbestemmelsene bare til en viss grad har betydning for hvordan det går med en arbeidstaker som varsler og saken det varsles om. En rekke andre forhold vil ha betydning. Innenfor kommunal sektor ser vi at arbeidstakere som har et godt forhold til sine tillitsvalgte, og som vurderer tillitsvalgtes stilling i forhold til sin leder som sterk, også varsler mer (Skivenes og Trygstad 2010). Dette kan tolkes som en tillit til systemet – de handler individuelt, men forutsetter at kollektivet i form av tillitsvalgte er villig til å tre støttende inn ved behov. Dette fordrer imidlertid ikke bare tilstedeværelse av tillitsvalgte på arbeidsplassen, men også at tillitsvalgte er gitt en rolle i utviklingen av varslingsrutiner og i varslingssaker. Hvis så, vil dette kunne fremme ytringsfriheten. I den forbindelse er det interessant at arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser også inkluderer tillitsvalgte og verneombudets viktige rolle; det er alltid forsvarlig å varsle til tillitsvalgte og verneombud. En tillitsvalgt kommenterer betydningen av lovbestemmelsene slik: Det ligger jo en trygghet i at du kan kjøre sak på det, gå til retten. Men vi har ikke opplevd så mye av det. Det vi har opplevd er at enkelte som har trodd at det var nok beskyttelse har brent seg. Det som hjelper er at foreninga, vernetjenesten og sånt har både en plikt og rett til å varsle. Så hvis du får det inn i sporet der du bruker foreningene, så er det en styrke. Det er derfor vi bruker så mye tid på å fortelle at vi skal bruke klubbene (Tillitsvalgt, privat sektor). Våre funn tyder på at varslingsbestemmelsene og betydningen av rutiner fordrer en kobling opp mot medvirknings- og medbestemmelsessystemet for at de skal kunne fungere til fordel for den ansatte og hennes eller hans ytringsfrihet. Er det noen sammenheng mellom varslingsbestemmelsene og ansattes opplevde ytringsfrihet? Dette er et komplisert spørsmål og vi har ikke mulighet til å besvare det ved hjelp av tilgjengelige data. I spørreundersøkelsen til tillitsvalgte har vi stilt et spørsmål som til en viss grad kan gi oss en pekepinn. Er det slik at tillitsvalgte mener varslerbestemmelsene har gitt arbeidstakere større ytringsfrihet på arbeidsplassen? Siden vi har vært opptatt av at varslingsrutiner kan, dersom de defineres i lederfora, begrense rutinenes betydning, har vi i figuren under skilt mellom de som har varslingsrutiner og de som ikke har det, for å se om de vurderer spørsmålet forskjellig. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figur 10-7 Varslerbestemmelsene har gitt arbeidstakeren større ytringsfrihet på arbeidsplassen. N=1842 Har varslingsrutiner/under utarbeidelse Har ikke/vet ikkke om det er varslingsrutiner 32 % 41 % Igjen er ikke forskjellene veldig store, men signifikante. Det er noen flere av de som har varslingsrutiner på arbeidsplassen som er helt eller delvis enig i at varsler bestemmelsen har gitt arbeidstakerne større ytringsfrihet på arbeidsplassen, sammenliknet med de som ikke har varslingsrutiner. I en gjennomgang av varslingsrutinene til 40 norske virksomheter (Trygstad et al. 2014), fant vi ingen som hadde en eksplisitt referanse til ytringsfrihet. Og sammenhengen er som omtalt over, komplisert. En tillitsvalgt ordlegger seg slik: Når du snakker om ytringsfrihet – det er jo det som er så vanskelig. Den såkalte ytringsfriheten, den er jo selvfølgelig der. Men samtidig er det et krav om lojalitet. Og hva er lojalitet – å ikke si fra, å ikke ytre seg? Er det å være lojal? Hvor stort rom er det for denne ytringsfriheten? Det vil jo være opp til arbeidsgiver. Våre medlemmer har jo i disse sakene opplevd at de har blitt kritisert for å ta opp ting. Saken blir bagatellisert og forsøkt bortforklart. når man ser på prosedyrene, som er utarbeidet på grunnlag av loven, så er jo det med utgangspunkt i at en ønsker en åpenhet. Men så er det dette med at begrepene som kanskje må prøves. Hva slags saker er det det, når er det det, hva skal til for at du blir hørt? Det går på forståelsen av begrepene (Tillitsvalgt, privat sektor). Dersom lovbestemmelser og rutiner skal ha betydning, må tillitsvalgte og verneombud bry seg også om denne delen av arbeidsmiljøloven. De må kjenne varslingsbestemmelsene og de må kreve å bli inkludert i utformingen av varslingsrutiner på arbeidsplassen. Men det er ikke nok. Den siterte tillitsvalgte peker på noe som i denne sammenheng er svært viktig. Hvis målet er å skape rom for ytringer og et klima der arbeidstakere melder ifra om kritikkverdige forhold, må arbeidstakere – uavhengig av hvilken funksjon de har – diskutere hva et kritikk verdig forhold er. Hvis vi går tilbake til Figur 10-1 på side 209, vil dette blant annet dreie seg om å klargjøre spørsmål som hva som er forskjellen på en subjektiv og en objektiv vurdering av et kritikkverdig forhold. Videre om varsler alltid må kunne belegges med faktaopplysninger, og om det er forskjell på om noe skjer ved et uhell sammenliknet med når noe ser ut til å være planlagt og er hyppig gjentakende. Og ikke minst – hva har offentlighetens interesse og hva har det ikke? Andre helt sentrale tema er hvordan rutiner skal brukes, og hvem de er utformet for. Slike diskusjoner er med på å høyne bevisstheten om håndteringen av varsler og arbeidstakere som varsler (Trygstad et al. 2014). Det vil også kunne være med på å utfordre et effektivitetsperspektiv på varsling, slik at også hensyn knyttet til velferd og demokrati får større oppmerksomhet. Det å etablere rutiner kan faktisk bidra til å gjøre det tryggere, ikke bare å varsle, men også å ytre seg. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112:
5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 173 and 174: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230: 227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232: Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 239 and 240: Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242: Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244: Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246: Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248: Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?