Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

10 Varsling i arbeidslivet
222
varslet, tillegger varslingsbestemmelsene noe mer betydning enn de som ikke
har varslet om det kritikkverdige forholdet. Dette er i og for seg oppløftende,
men generelt kan tiltroen til varslerbestemmelsene betraktes som noe lunken.
Det skal imidlertid legges til at andelen som har svart at de ikke vet, eller ikke
har gjort seg opp noen klar formening (verken/eller) er stor, rundt 40 prosent.
Dette må ses i sammenheng med at langt fra alle tillitsvalgte har erfaring med
varslersaker. Det er likevel grunn til å tro at varslerbestemmelsene bare til en
viss grad har betydning for hvordan det går med en arbeidstaker som varsler og
saken det varsles om. En rekke andre forhold vil ha betydning.
Innenfor kommunal sektor ser vi at arbeidstakere som har et godt forhold til
sine tillitsvalgte, og som vurderer tillitsvalgtes stilling i forhold til sin leder som
sterk, også varsler mer (Skivenes og Trygstad 2010). Dette kan tolkes som en
tillit til systemet – de handler individuelt, men forutsetter at kollektivet i form av
tillitsvalgte er villig til å tre støttende inn ved behov. Dette fordrer imidlertid ikke
bare tilstedeværelse av tillitsvalgte på arbeidsplassen, men også at tillitsvalgte
er gitt en rolle i utviklingen av varslingsrutiner og i varslingssaker. Hvis så, vil
dette kunne fremme ytringsfriheten. I den forbindelse er det interessant at
arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser også inkluderer tillitsvalgte og verneombudets
viktige rolle; det er alltid forsvarlig å varsle til tillitsvalgte og verneombud.
En tillitsvalgt kommenterer betydningen av lovbestemmelsene slik:
Det ligger jo en trygghet i at du kan kjøre sak på det, gå til retten. Men vi har ikke
opplevd så mye av det. Det vi har opplevd er at enkelte som har trodd at det var
nok beskyttelse har brent seg. Det som hjelper er at foreninga, vernetjenesten og
sånt har både en plikt og rett til å varsle. Så hvis du får det inn i sporet der du bruker
foreningene, så er det en styrke. Det er derfor vi bruker så mye tid på å fortelle at vi
skal bruke klubbene (Tillitsvalgt, privat sektor).
Våre funn tyder på at varslingsbestemmelsene og betydningen av rutiner fordrer
en kobling opp mot medvirknings- og medbestemmelsessystemet for at de
skal kunne fungere til fordel for den ansatte og hennes eller hans ytringsfrihet.
Er det noen sammenheng mellom varslingsbestemmelsene og ansattes opplevde
ytringsfrihet? Dette er et komplisert spørsmål og vi har ikke mulighet til å
besvare det ved hjelp av tilgjengelige data. I spørreundersøkelsen til tillitsvalgte
har vi stilt et spørsmål som til en viss grad kan gi oss en pekepinn. Er det slik at
tillitsvalgte mener varslerbestemmelsene har gitt arbeidstakere større ytringsfrihet
på arbeidsplassen? Siden vi har vært opptatt av at varslingsrutiner kan,
dersom de defineres i lederfora, begrense rutinenes betydning, har vi i figuren
under skilt mellom de som har varslingsrutiner og de som ikke har det, for å se
om de vurderer spørsmålet forskjellig.
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt