Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
10 Varsling i arbeidslivet 218 at de benyttede definisjonene på kritikkverdige forhold og varsling er relativt like. Når det gjelder varslingseffektiviteten, ser vi også at resultatene fra Befolkningsundersøkelsen ligger nær opp til de to nevnte. Når vi ser på andelen av arbeidstakere som har blitt sanksjonert som følge av sin varsling, varierer den med lavest andel på 10 til høyest på 18 prosent. Dersom vi kun ser på variasjonene i breddestudiene får vi et intervall på mellom 12 prosent (lavest) og 18 prosent (høyest). Funnene som er gjengitt i tabellen tyder ikke på at andelen varslere som sanksjoneres går vesentlig ned i norsk arbeidsliv. Dette til tross, vi ser også at majoriteten av de som varsler svarer at de ville varslet igjen. Utvider varslingsretten ytringsfriheten? Vi har så langt brukt tid på varslingsprosessen. Det andre spørsmålet vi skal diskutere er sammenhengen mellom retten til å varsle og ytringsfrihet. Hvor går grensene mellom ytringsfrihet og lojalitet? Og hvordan passer «varsleren» inn i dette bildet? Som vi refererte til tidligere, står det i forarbeidene til ny § 100 i Grunnloven at kravet til lojalitet må vike dersom varsling er nødvendig for å stoppe en virksomhet som er innblandet i «korrupt, ulovlig, umoralsk eller annen skadelig aktivitet» (Stortingsmelding nr. 26 (2003–2004), s. 101). Forholdet mellom «ytring» og «lojalitet» var en del av diskusjonen i forbindelse med innføringen av varslerbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Behovet for varsling henger blant annet sammen med hva slags ytringsklima det er på en arbeidsplass. Ytringsklima kan defineres som mulighetene for å kunne si fra om bekymringer til ledere og kolleger uten å bli sanksjonert (Skivenes & Trygstad 2012). I praksis kan det være vanskelig å vite hva som er forskjellen på å «melde ifra», «ytre seg» og «å varsle». Ett eksempel er historien om noen leger som opplevde at de måtte gå på akkord med profesjonsstandarder og sendte bekymringsmelding til politikerne. 5 Er dette varsling eller ytring? Sivilombudsmannen har uttalt følgende om forholdet mellom ytring og varsling: Det vil ofte foreligge en uklar grense mellom hva som kan karakteriseres som varsling og andre ytringer med kritisk innhold, og Grunnloven skiller ikke mellom disse ulike formene for ytringer (19. april 2013 (sak 2012/1031)). Selv om en arbeidstaker ikke kan defineres som varsler i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser, vil hun eller han like fullt kunne være beskyttet av ytringsvernet som ligger i Grunnloven. Forholdet mellom de to lovverkene kan framstilles som i Figur 10-5: 5. Ti profilerte leger hevdet i en artikkel i «Tidsskrift for Den norske legeforening» at det norske helsevesenet er i ferd med å forfalle (NRK, 14.03.2013). Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figur 10-5 Fra ytring til varsling Varsler eksternt Varsler internt Enighet/ konsensus Diskusjon/ innvendinger Sier ifra Arbeidsmiljøloven Grunnlovens § 100 I figuren har vi synliggjort ulike faser der ytring kan bevege seg over mot varsling internt og eksternt. Diskusjoner og innsigelser hører med til normalaktiviteten på mange norske arbeidsplasser. Det samme gjelder det å si i fra. Hvis det ikke har hjulpet å si ifra, kan neste steget være å varsle internt til en som kan gjøre noe med det. Hvis det fortsatt ikke skjer noe, kan man forsøke å varsle andre internt – eller man kan ta steget fullt ut og varsle eksternt. Som påpekt over, har ytringsretten til arbeidstakere en sterk lovmessig beskyttelse (se også Kapittel 9). Dette gjelder uavhengig av om det er snakk om varsling eller ikke. Når det blir snakk om varsling, har arbeidstakerne en dobbelt beskyttelse i arbeidsmiljølovens varslerbestemmelser. Olsen (2014) påpeker i den forbindelse at varslerbestemmelsene gir arbeidstakers rett til å kritisere arbeidsgiver på en «forsvarlig måte». Bestemmelsene understreker dermed det klare utgangspunktet for ansattes ytringsfrihet (ibid. s. 253). Forsvarlighetskravet innebærer at arbeidstaker har tatt tilbørlig hensyn til arbeidsgivers virksomhet og dennes legitime interesser når det varsles. Som vi har sett viser våre analyser av befolkningsundersøkelsen (Staksrud et al. 2014) og tidligere undersøkelser som Fafo har gjennomført, at varslingsrutiner har en positiv innvirkning på varslingsprosessen. Vi har også sett at innslaget av varslingsrutiner er økende. I en undersøkelse fra 2010 framgår det også at 68 prosent av arbeidstakerne som jobbet i en virksomhet med varslingsrutiner, svarte at tillitsvalgte eller andre representanter for de ansatte hadde vært med på utformingen av disse. 14 prosent svarte at rutinene var utformet av eksterne konsulenter eller advokater (Trygstad 2010:46). Den samme undersøkelsen viste at det var vanligere å involvere tillitsvalgte og ansatte i dette arbeidet i offentlig enn i privat sektor. Det tilsvarende fant vi i 2013 (Trygstad et al. 2014). Det er ikke urimelig å anta at det kan være en sammenheng mellom hvordan rutinene utformes og hvilket varslingsperspektiv (velferd, effektivitet, demokrati) som anlegges på den ene siden, og hvem som har vært delaktig i utformingen av Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
- Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
- Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 173 and 174: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 175 and 176: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 177 and 178: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 179 and 180: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 181 and 182: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 183 and 184: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 185 and 186: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 189 and 190: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 191 and 192: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 193 and 194: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 195 and 196: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 197 and 198: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 199 and 200: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 201 and 202: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 203 and 204: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 205 and 206: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 207 and 208: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
- Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
- Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
- Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
- Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
- Page 219: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
- Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
- Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
- Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
- Page 229 and 230: 227 Status for ytringsfriheten i No
- Page 231 and 232: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 233 and 234: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 235 and 236: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 237 and 238: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 239 and 240: Data og metode 237 Spørreundersøk
- Page 241 and 242: Data og metode 239 at Norsk Journal
- Page 243 and 244: Data og metode 241 avisbransjen og
- Page 245 and 246: Data og metode 243 erfaring og egen
- Page 247 and 248: Oversikt over figurer og tabeller 2
10 Varsling i arbeidslivet<br />
218<br />
at de benyttede definisjonene på kritikkverdige forhold og varsling er relativt like.<br />
Når det gjelder varslingseffektiviteten, ser vi også at resultatene fra Befolkningsundersøkelsen<br />
ligger nær opp til de to nevnte. Når vi ser på andelen av arbeidstakere<br />
som har blitt sanksjonert som følge av sin varsling, varierer den med<br />
lavest andel på 10 til høyest på 18 prosent. Dersom vi kun ser på variasjonene<br />
i breddestudiene får vi et intervall på mellom 12 prosent (lavest) og 18 prosent<br />
(høyest). Funnene som er gjengitt i tabellen tyder ikke på at andelen varslere<br />
som sanksjoneres går vesentlig ned i norsk arbeidsliv. Dette til tross, vi ser også<br />
at majoriteten av de som varsler svarer at de ville varslet igjen.<br />
Utvider varslingsretten ytringsfriheten?<br />
Vi har så langt brukt tid på varslingsprosessen. Det andre spørsmålet vi skal<br />
diskutere er sammenhengen mellom retten til å varsle og ytringsfrihet. Hvor går<br />
grensene mellom ytringsfrihet og lojalitet? Og hvordan passer «varsleren» inn<br />
i dette bildet? Som vi refererte til tidligere, står det i forarbeidene til ny § 100<br />
i Grunnloven at kravet til lojalitet må vike dersom varsling er nødvendig for å<br />
stoppe en virksomhet som er innblandet i «korrupt, ulovlig, umoralsk eller annen<br />
skadelig aktivitet» (Stortingsmelding nr. 26 (2003–2004), s. 101). Forholdet<br />
mellom «ytring» og «lojalitet» var en del av diskusjonen i forbindelse med innføringen<br />
av varslerbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.<br />
Behovet for varsling henger blant annet sammen med hva slags ytringsklima<br />
det er på en arbeidsplass. Ytringsklima kan defineres som mulighetene for å<br />
kunne si fra om bekymringer til ledere og kolleger uten å bli sanksjonert (Skivenes<br />
& Trygstad 2012). I praksis kan det være vanskelig å vite hva som er forskjellen<br />
på å «melde ifra», «ytre seg» og «å varsle». Ett eksempel er historien om noen<br />
leger som opplevde at de måtte gå på akkord med profesjonsstandarder og<br />
sendte bekymringsmelding til politikerne. 5 Er dette varsling eller ytring? Sivilombudsmannen<br />
har uttalt følgende om forholdet mellom ytring og varsling:<br />
Det vil ofte foreligge en uklar grense mellom hva som kan karakteriseres som varsling<br />
og andre ytringer med kritisk innhold, og Grunnloven skiller ikke mellom disse ulike<br />
formene for ytringer (19. april 2013 (sak 2012/1031)).<br />
Selv om en arbeidstaker ikke kan defineres som varsler i tråd med arbeidsmiljølovens<br />
bestemmelser, vil hun eller han like fullt kunne være beskyttet av<br />
ytringsvernet som ligger i Grunnloven. Forholdet mellom de to lovverkene kan<br />
framstilles som i Figur 10-5:<br />
5. Ti profilerte leger hevdet i en artikkel i «Tidsskrift for Den norske legeforening» at det norske helsevesenet er<br />
i ferd med å forfalle (NRK, 14.03.2013).<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Change language