Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
10 Varsling i arbeidslivet<br />
216<br />
Figur 10-4 Varslingsrisiko. Reaksjoner som følge av varsling. Prosent. N=125<br />
Vet ikke<br />
Overveiende/bare negative<br />
Både positive og negative<br />
Bare/overveidende positive<br />
3 %<br />
14 %<br />
35 %<br />
48 %<br />
Svarfordelingen i figuren skiller seg noe fra hva funn i andre undersøkelser viser.<br />
Andelen som svarer at de både har fått positive og negative reaksjoner er høy.<br />
En forklaring kan være at svaralternativene i tidligere undersøkelser har vært litt<br />
annerledes. I vår undersøkelse fra 2010 (Trygstad 2010), hadde vi eksempelvis<br />
«ingen reaksjoner» som et alternativ. Om lag én av tre krysset av på dette.<br />
Dette alternativet er ikke inkludert i befolkningsundersøkelsen. Dersom vi ser<br />
på andelen som svarer at de har fått overveiende negative eller kun negative<br />
reaksjoner, er disse mer i tråd med hva vi finner i andre studier gjennomført i<br />
Norge (jf. Tabell 10-1 (side 217)).<br />
Nok en gang skal vi lete etter faktorer som kan påvirke utfallet for arbeidstakeren<br />
som varsler. Vår modell har svært begrenset forklaringskraft, men den<br />
antyder at følgende variabler reduserer sjansene for å bli straffet som følge av<br />
varsling: 4<br />
• At du har varslingsrutiner på arbeidsplassen.<br />
• At du har en ledende stilling.<br />
• At du er ansatt i privat sektor.<br />
Resultatene er i overenstemmelse med hva vi har funnet i tidligere undersøkelser<br />
(se Trygstad et al. 2014).<br />
Funn sett i sammenheng<br />
I løpet av de siste ti årene har det blitt gjennomført flere undersøkelser om<br />
varsling i Norge. Samtlige undersøkelser har vært kartlegging og analyser av<br />
selvrapportert varsling og varslingens konsekvenser. Utgangspunktet for<br />
analysene er dermed at det er arbeidstakere som selv svarer på om de har<br />
opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen eller ikke. Videre er samtlige<br />
utvalgsundersøkelser, med ulike nedslagsfelt. Noen studier har vært rettet mot<br />
norske arbeidstakere på tvers av sektorer og bransjer. Andre er konsentrert mot<br />
utvalgte sektorer eller profesjonsgrupper. Det finnes også undersøkelser hvor<br />
man har siktet seg inn på noen spesifikke funksjoner, som eksempelvis ledere,<br />
tillitsvalgte og verneombud. I Tabell 10-1 har vi gjengitt hovedpunktene i noen av<br />
disse undersøkelsene.<br />
4. Se www.statusytringsfrihet.no for lineær regresjon. Sektorvariabelen er kun signifikant på 10-prosentnivå.<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt