Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

10 Varsling i arbeidslivet
214
bedriftshelsetjenesten og politikere. Disse funnene er i overenstemmelse med
tidligere resultater, der det framgår at norske arbeidstakere fortrinnsvis varsler i
linja, og i tråd med det som i loven er definert som forsvarlig varsling (Skivenes
& Trygstad, 2007, 2010, Trygstad 2010, Trygstad et al. 2014).
Som fordelingen i Figur 10-2 viser, er det flere som varsler til mer enn én
person eller aktør samtidig. 20 prosent svarer at de varslet to, mens 13 prosent
svarer tre personer eller aktører. Fem arbeidstakere har varslet fire eller flere
om det kritikkverdige forholdet. I en tidligere undersøkelse fant Trygstad (2010)
at de som varslet flere, gjorde det av to hovedgrunner. En gruppe arbeidstakere
begrunnet dette med at varslingsrutinene oppfordret dem til å varsle flere,
en annen gruppe ville forsikre seg om at varslingen nådde fram. De varslet
eksempel vis både sin næreste leder og leder over der igjen, for å bli tryggere på
at forholdet ble grepet fatt i.
Våre funn viser at av de som har vært vitne til, avdekket eller opplevd et
kritikkverdig forhold som burde vært stoppet i løpet av de siste 12 månedene,
er det en ikke ubetydelig andel – 36 prosent – som unnlater å varsle. I tidligere
undersøkelser har vi sett at den viktigste grunnen til taushet, er frykt for represalier.
Samtidig ser tilstedeværelse av varslingsrutiner ut til å øke varslingsaktiviteten.
Når vi i denne undersøkelsen spør om hva som kan øke sannsynligheten
for varsling, finner vi at følgende har betydning:
• Jo flere ansatte det er i virksomheten, jo større er sannsynligheten for å
varsle.
• Sannsynligheten for å varsle er større dersom det er varslingsrutiner på
arbeidsplassen.
Kjønn, utdanning, sektortilhørighet, lederfunksjon eller fagforeningsmedlemskap
har ingen signifikant betydning. 2
Varslingseffektivitet
Hjelper det å varsle? Miceli og medforfattere (2012) finner at kritikkverdige
forhold på en arbeidsplass virker negativt inn på arbeidstakerne som er vitne
til disse. Denne negative effekten kan begrenses eller bortfalle dersom forholdene
gripes fatt i og endres (ibid.). Spørsmålet er da om det hjelper å varsle?
Varslerne i vår undersøkelse fikk følgende svaralternativer på spørsmålet om
forholdet endret seg som følge av varslingen: «ja, det opphørte», «ja, det ble en
klar forbedring», «ja, det ble en viss forbedring», «ingen vesentlig endring», «det
ble en viss forverring», «det ble en klar forverring» og «vet ikke». På grunn av
2. Se www.statusytringsfrihet.no for logistisk regresjonsanalyse. Som det framgår av analysen, har modellen
begrenset forklaringskraft.
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt